116. årgang. Tidsskrift for. Jordmødre. nr Lønnsomt medlemskap

Transkript

1 116. årgang Tidsskrift for Jordmødre nr Lønnsomt medlemskap

2 NYHET Nå kan du bestille Möller s Tran til din helsestasjon på Anna Oppedal Tokheim, Möller s ernæringsfysiolog Hvorfor er Möller s Tran viktig for barn og gravide? Under svangerskapet og i barndommen skal barnets kropp og hjerne utvikle seg og vokse. Da er riktig næring ekstra viktig. Möller s Tran inneholder en unik kombinasjon av naturlige næringsstoffer som er viktige for fosterets og barnets helse. Gi daglig tilskudd av vitamin D fra re ukers alder ved å gi tran - Helsedirektoratet 5b-09 OPTIMAL UTVIKLING AV HJERNEN Möller s Tran er rik på den spesielle omega- 3-fettsyren DHA, som er nødvendig for å bygge cellene i hjernen. Forskning viser at mors inntak av DHA er viktig for optimal utvikling av hjerne-, nerve- og synsfunksjon hos fosteret og hos spedbarnet i ammeperioden. Det er viktig at barnet fortsetter å få tilført DHA for hjernens og synets videre utvikling og vedlikehold. En skje Möller s Tran (5ml) gir 1,2 gram omega-3, hvorav hele 0,6 gram DHA. UTVIKLING AV ET STERKT SKJELETT Möller s Tran er en god kilde til vitamin D. Vitamin D er viktig for opptak av kalsium i kroppen, og dermed avgjørende for optimal utvikling av skjelettet til fosteret og barnet. Her i Norge, hvor vi har lite sol, viser det seg at mange får for lite vitamin D. En skje Möller s Tran gir 10 mikrogram vitamin D som er den anbefalte daglige dosen til små barn, gravide og ammende kvinner. TRYGT KVALITETSPRODUKT Möller s Tran er et naturprodukt laget av norsk arktisk fisk fra Lofoten og Vesterålen. På vei fra fisk til flaske gjennomgår Möller s Tran strenge kvalitetskontroller i alle produksjonstrinn for å sikre et produkt av høyeste kvalitet. Lær mer om hvordan Möller s Tran lages på mollers.no? VIL DU VITE MER? grønt nr:

3 Lønnsomt fellesskap Side 5 Lønnsforhandlinger er ingen dans på roser, men gir resultater, skriver Marit Heiberg, leder i Dnj. 6 NYTT : Jordmordagene Side 6 To dager med kompetanseutveksling, nettverksbygging og hyggelig fellesskap lokket mange til Oslo i september. Besøksrestriksjonens bieffekt Side 12 Det at søsken, besteforeldre og venner ikke fikk besøke mor og nyfødt sist høst og vinter var ikke så ille likevel AKTUELL FORSKNING Side 14 Få med deg siste nytt om blant annet svangerskapskvalme, hyperintensive komplikasjoner og en sammenligning av varighet/ komplikasjoner ved indusert versus spontan fødselsstart. Cochrane Library Side 16 Flere spontane fødsler, mer tilfredse mødre og færre medisinske intervensjoner er noen effekter av alternativ fødselsomsorg. TEMA: Et oppgjør på det jevne Side 18 Hvordan gikk det med likelønnen, egentlig? Les oppsummeringen av årets lønnsoppgjør. Evaluerte lønnsoppgjøret Side 20 Få med deg erfaringer og tips fra de tillitsvalgtes evalueringskonferanse. 23 Liten dialog i Vestre Viken Side 22 Tillitsvalgt Inger Johnsen møtte en arbeidsgiver som ikke ville diskutere innspill. Dermed ble det brudd. Gøy med forhandlinger Side 23 Kommunejordmor Hilde Bangstad synes det er gøy å forhandle og deler sine knep med oss. Gode argumenter Side 24 De hadde gode kort på hånden i år, kommunejordmødrene i Oppland og Hedmark. Les rådene deres. 25 Fylkesvise forhandlingskurs Side 25 Tidsskriftet var med da kommunejordmødrene i Oppland og Hedmark ble kurset i lokale lønnsforhandlinger. Arbeidsskade til besvær Side 26 En dansk jordmorvikar brakk armen på jobb i Norge, men vikarbyrået anerkjente det ikke som arbeidsskade. God lesing Med vennlig hilsen Eddy Grønset Redaktør Historisk tilbakeblikk: Side 31 Vi henter frem artikler fra Tidsskriftet for jordmødres 115-årige historie. UTGIVER Den norske jordmorforening LEDER Marit Heiberg SEKRETARIAT Tollbugt. 35, 0157 Oslo TELEFON TELEFAKS BANKGIRO Redaksjonsråd Bippi Trovik Ellen Nesje Lena Henriksen Kathrine Kanebog Thorsen Elisabeth Grimsrud Veronica Gran Helene Jovall Dahl REDAKTØR Eddy Grønset TELEFON E-POST eddyg@online.no OPPLAG NEDKOMMER med 9 nummer i året ÅRSABONNEMENT 400 kroner ANNONSEANSVARLIG MediaFokus AS v/dagfrid Hammersvik Telefon: / E-post: dhamme@online.no GRAFISK DESIGN Anna Granqvist TRYKK Kampen Grafisk

4 L.NO Keep smiling! Uten parfyme Uten parabener Uten fargestoffer Nyhet! Sart barnehud fortjener den beste omsorg og pleie. Med Bepanthen salve forebygger og pleier du tørr hud og røde barnerumper. Bepanthen inneholder et virksomt stoff som omdannes til vitamin B5 i huden og er viktig for oppbyggingen av det ytterste hudlaget. Salven danner en beskyttende hinne uten å tette porene slik at huden får puste. Bepanthen salve er helt uten parfyme og fargestoffer og inneholder ingen parabener eller andre konserveringsmidler. Les mer på bepanthen.no Dokumentert effekt Bepanthen kjøpes i apotek

5 leder Det skal lønne seg å være medlem i Dnj Vårens vakreste eventyr er de blitt kalt, lønnsforhandlingene. Søvnløse netter, utallige utregninger, beinharde forhandlinger og stor innsats fra våre tillitsvalgte må til. Lønnsforhandlinger er ingen dans på roser, men det gir resultater. Dnj har valgt en forhandlingsmodell hvor all lønn forhandles lokalt. Lønnsforhandlingene skjer nærmest mulig den enkelte jordmors arbeidsplass. I praksis vil det si at det forhandles lønn i hver enkelt kommune for kommunejordmødrene, og ved hvert enkelt helseforetak for jordmødre ansatt i fødeinstitusjonene. I tillegg har vi statlig ansatte jordmødre. Løsningen vi har per i dag for våre statlig ansatte jordmødre, fungerer ikke optimalt. Det vil vi gjøre noe med. Løsningen vi har i kommune og helseforetak fungerer bedre. Men lønnsforhandlingene går ikke av seg selv. Våre tillitsvalgte gjør en kjempejobb. Det kreves både klokskap og mot for å stå i den konflikt som lønnsforhandlinger kan utvikle seg til. Dnj legger stor vekt på opplæring av våre tillitsvalgte. En opplæring som skal og må bli enda bedre. Det arbeidet er allerede startet. I tillegg kreves det god støtte fra Dnj`s sekretariat og politiske ledelse både før, under og etter lønnsforhandlingene. Men det virker dessverre ikke alltid som om arbeidsgiverorganisasjonenes representanter ute er like godt forberedt. Mange av våre tillitsvalgte melder om dårlige prosesser og dårlig forberedte arbeidsgiverrepresentanter som prinsipielt er i mot lokale forhandlinger som modell. Det er et problem som vi vil ta opp med arbeidsgiverorganisasjonene når vi sammen skal evaluere årets oppgjør. Akademikerne er en arbeidstakerorganisasjon for langtidsutdannede. Dnj har samarbeidsavtale med Akademikerne i kommunal sektor. SAN er en forhandlingssammenslutning av akademikerorganisasjoner i Spekterområdet, det vil si helseforetakene. Dnj er en del av SAN. Jordmødre har lang utdanning, bred kompetanse og stort ansvar. Det skal lønne seg. Det er helt bevisst at vi velger å samarbeide med andre langtidsutdannede grupper som har et felles syn på tariffpolitikk. Gjennomgangen av årets hovedoppgjør i helseforetakene viser at det samlet lønner seg å forhandle lønn lokalt. Hvor det lønner seg mest, varierer fra år til år. Men gjennomsnittslønnen til jordmødre organisert i Dnj ligger over jordmødre organisert i NSF. I kommunene foregår forhandlingene for fullt fremdeles, men tidligere års erfaringer viser at det er våre medlemmer som kommer best ut av forhandlingene. Det er vi veldig fornøyde med. Men vi kan bli enda bedre. Gode resultater er alfa og omega for at vi fortsatt kan stå for en lokal modell. Lønn er viktig for våre medlemmer. Vi lever tross alt ikke av fine ord og gode intensjoner. Det skal lønne seg å være medlem av Dnj. Marit Heiberg 5

6 Å være tjukk og gravid er ikke sunt for verken mor eller barn. Det bør kvinner som vil ha barn ta inn over seg, mener professor i fødselshjelp, Tore Henriksen, aktuell med boka «I mors mage». Ifølge Henriksen er mellom 10 og 20 % av de gravide for tjukke. (TV2) Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) er svært kritisk til modellen som Vestre Viken drives etter. Han karakteriserer klinikkmodellen som en bastard. (Laagendalsposten.no) Når man har sex og om man får orgasme avgjør kjønnet på barnet, ifølge den amerikanske legen Shettles metode. Han hevder at prosent av dem som forsøker å få jentebaby, og prosent av dem som vil ha gutt, vil lykkes med hans metode. (Klikk.no) Fullt hus på Jordmordagene Fullt auditorium når Mirjam Lukasse og flere andre foreleste under Jordmordagene Bilde Eddy Grønset Det vi gjør, og ikke gjør, får betydning Tekst og bilde: Anna K. Langhammer Lotta Selin, jordmor ved fødeavdeliongen i Trollhättan, Sverige, fortalte om bruk og misbruk av Oxytocin under Jordmordagene. Det finnes ingen konsensus når det kommer til dosering, tid for behandling og overvåking av Oxytocin, sa Selin, som har vært med på å utføre en retrospektiv gjennomgang av 1263 fødsler fra kvinneklinikken i Nord Älvsborgs Länssjukhus (NÄL) i Trollhättan. Hun viste til et høyt forbruk av Oxytocin i dagens fødselsomsorg, og at mange førstegangsfødene hos NÄL fikk forlenget fødselsforløp til tross for stimulering med Oxytocin. Keisersnitt var også vanlig i denne gruppen. Det er et paradoks, sa hun. For lite, for tidlig, for sent Studien viste også stor variasjon i administrasjon av hormonet. Omtrent halvparten av kvinnene som fikk Oxytocin fikk lavere dosering enn det som anbefales. Det bidro til lenger fødselsforløp sammenlignet med kvinner som fikk høyere doser. Hormonet blir gitt på en ustrukturert måte, noe som kan skyldes en uklar definisjon på når riesvakhet inntreffer. Det fører til både for tidlig og for sen administrering, og at enkelte utsettes for unødvendig behandling. Både det vi gjør, og ikke gjør, får betydning. Resultatene fra studien har jordmødrene på NÄL utnyttet for bedre bedømning og oppfølging av pasientene. Gjennomgang av journaler og mer strukturert evaluering gjør at det blir færre tilfeller av unødvendig intervensjon og etterkonstruksjoner, forteller hun. Nå tør vi å vente der man kan vise til normal progresjon. 6

7 Siden 2007 har prosjektet Jordmor Hjem gitt tilbud om veiledning hjemme den første uken etter fødsel, men til nå har de måttet avvise rundt 500 kvinner. Den norske jordmorforening i Hordaland er nå i dialog med Bergen kommune (Bergen P5) Arvelighet og etnisk opprinnelse kan ha betydning når kvinner rammes av ekstrem kvalme under svangerskapet, viser doktorgradsstudien til Åse Vikarnes, ved avdeling for arv og miljø på Folkehelseinstituttet. (Sykepleien) For Helgeland kan forslag til nye kvalitetskrav for fødeinstitusjoner bety at rundt 20 prosent av fødslene må sendes ut av regionen fordi Helgelandssykehuset mangler barneavdeling. (Ranablad.no) Jordmordagene 2010 ble arrangert 16. og 17. september i et av auditoriene til Høyskolen i Oslo. Interessen for arrangementet var svært stor og det var ikke plass til mer enn 200 deltakere på hver av de to dagene. På de neste sidene gir vi en smakebit fra noen av foredragene. Ønsker du å se presentasjonene kan du gjøre det ved å logge deg inn på min side på www. jordmorforeningen.no. Lotta Selin, jordmor ved fødeavdeliongen i Trollhättan, fortalte om bruk og misbruk av Oxytocin under Jordmordagene. Nanna Voldner, jordmor med PhD, ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet har forsket på svangerskapsdiabetes. Svangerskapsdiabetes Tekst og bilde: Anna K. Langhammer Det at mor øker i vekt og pådrar seg livsstilsykdommer får konsekvenser for barnet. Fosterlivet har stor betydning for helsen senere i livet, og vår livsstil preger våre barns fremtidige helse. Det kan få store konsekvenser, sa Nanna Voldner, jordmor med PhD, ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, i sitt foredrag under Jordmordagene. Påvirker barnets kropp I Norge øker overvekten blant kvinner i fertil alder, i likhet med andre vestlige land. Dermed øker også forekomsten av livsstilsykdommer som diabetes. Dersom mor har diabetes under svangerskapet er det stor sannsynlighet for at barnet blir større, og det påvirker hvordan fett og muskelmasse fordeles i barnets kropp. Det blir også flere misdannelser, særlig hvis mor har diabetes før graviditeten. Dette er alvorlige konsekvenser, som vi må ta på alvor, sa Voldner. Hun la til at det er for få studier på når barnet er mest utsatt for skade, og at vi foreløpig generelt vet for lite. Forebyggende tiltak mot overvekt og diabetes hos mor er derfor viktige. Vi må tørre å ta det opp og undersøke kvinnene i risikosonen så tidlig som mulig, gjerne før de blir gravide, sier hun, og legger til at overvektige kvinner ikke trenger å legge på seg under svangerskapet. De skal ikke slanke seg, men legge om kostholdet og være aktive, sier Voldner. Men det er vanskelig å legge om livsstil. Vi må tenke på hvordan vi skal få til en konstruktiv dialog rundt dette. Tidsskrift for jordmødre nr

8 Barselomsorgen for nybakte mødre og barna deres i Rogaland er ikke trygg nok. Det viser en rapport fra Helsetilsynet. (NRK Rogaland) I slutten på september ble det klart at faggruppa i Helse Førde vil fjerne fødetilbudet i Lærdal og på Nordfjordeid. (NRK Sogn & Fjordane) Forslag til nasjonal retningslinje for gravide i LAR og oppfølging av familiene inntil barnet når skolealder sendes nå ut på høring, med frist (Helsedirektoratet) Overgrep i barndom Kvinner som har vært utsatt for et overgrep i barndommen har økt antall svangerskapsplager, en liten økt risiko for keisersnitt og de har økt risiko for fødselsangst både i første og senere svangerskap. Det viser forskningsresultater som Mirjam Lukasse la frem på Jordmordagene. Tekst: eddy grønset Jordmor har en viktig oppgave med å bidra til at disse kvinnene føler økt kontroll under svangerskapet og fødselen. Vi må passe oss slik at vi ikke skaper en ny overgrepssituasjon ved å si at jeg bare må gjøre denne og denne undersøkelsen. Gi kvinnen kontroll. Bank på døren før du går inn, forklar prosedyrer, ønsk spørsmål velkomne, be om lov før du gjør noe, sjekk om hun aksepterer Verdens berøring og hold viktigste kvinnen fokusert og til stede i fødselsopplevelsen, råder Lukasse. Europeisk studie Det som startet som en norsk studie ble til slutt til en europeisk studie for Lukasse som til daglig er fagutviklingsjordmor ved Rikshospitalet og dr.grads-stipendial ved UiT. Hun forteller at såvel seksuelle, fysiske og emosjonelle overgrep samt forsømmelse har vært definert som overgrep i hennes forskningsarbeid. Målet har vært å se hvor mange gravide kvinner som har vært utsatt for overgrep i sin barndom og om det er en sammenheng mellom overgrep i barndom og fødselsvekt. Det ble en europeisk studie. Det vi ser er at overgrep i barndom er vanlig. Nesten 20 prosent Kort liggetid på barsel Jeg skjønner at mange kan være bekymret for kort liggetid på barsel, men greier ikke å hisse meg opp over et timetall. Vi må imidlertid gå kritisk gjennom hva vi bruker den tiden vi har på barsel til, sa rådgiver ved Nasjonalt kompetansesenter for amming, Tine Greve, i sitt innlegg på Jordmordagene. tekst og bilde: eddy grønset Jeg er utdannet i Danmark, og der er liggetid på barsel to timer. Da jeg kom til Norge og så at damer lå opp til fem dager på barsel var det en stor omveltning. I Danmark kom imidlertid alltid jordmor de hadde møtt i svangerskapet på hjemmebesøk, sa hun. Hun påpekte at det rundt om i Norge nå skjer en tvungen nedkorting av liggetiden. Mange steder er man nede på to til tre døgn. Dette er noe som er besluttet ovenfra som et sparetiltak. Det er ikke noe personalet har vært med på å bestemme ut i fra en faglig vurdering. Samtidig har ikke helsestasjonene blitt informert om at sykehuset i deres nærområde har endret praksis. Det er ikke liggetiden som er det viktige, men hva vi fyller tiden hvor kvinnen er i barsel med. Det er fint å bruke en fem dagers barseltid med å ta opp problemer etter hvert som de oppstår. Men hva gjør vi når kvinnen drar hjem før. Veldig mange har dratt hjem når de første problemene oppstår. Det er ofte etter to til tre dager melkeproduksjonen kommer skikkelig i gang. Da får hun spreng og greier ikke å amme. Hva om hun var godt informert om dette før hun dro hjem, mener Greve og påpekte også at det er en myte at det finnes såkalte luksussykehus i distriktene med 400 fødsler i året hvor kvinnene kan ligge så lenge de vil. Liggetiden er like kort der. 8

9 Helsedirektoratet har systematisert tilgjengelige data om allmennlegetjenesten i norske kommuner ( Data fra allmennlegetjenesten ), som blant annet viser at 82 prosent av de som kontakter fastlegen gjør det mellom en og ti ganger på et år. (Helsedirektoratet) En undersøkelse fra Helsedirektoratet viser at to av tre gravide ikke får informasjon om konsekvensene av alkoholbruk i svangerskapet av lege eller jordmor. (Aftenposten) Det er et tankekors at vi leger må bruke mye tid og ressurser til å berolige pasienter som har fått redusert opplevelse av helse - på grunn av en ukritisk flom av informasjon, skriver fastlege og universitetslektor Kari Løvendahl Mogstad i et debattinnlegg. (Dagens Medisin) har opplevd en form for misbruk i barndommen. Som oftest er det en blanding av overgrep. En stor gruppe har vært utsatt for både emosjonelle, fysiske og seksuelle overgrep. 31 prosent rapporterte at de hadde vært utsatt for mer enn to overgrep. 33 prosent av de som opplevde overgrep i barndom hadde også opplevd overgrep i voksen alder, forteller hun. Flere fysiske plager Følgene av overgrepene hos gravide kvinner viser seg ved at de oftere enn andre gravide får flere fysiske plager utenom svangerskapet. Kvalme, oppkast, leggkramper, ryggsmerter, kynnere, fødselsangst, kløe, hodepine, bekkenløsning, treg mage, halsbrann, urininkontinens, tretthet, utflod og soppinfeksjon i skjede og ødem er eksempler på dette. Kvinner som rapporterte overgrep i barndom var yngre, hadde lavere utdannelse og færre var i arbeid og levde sammen med partner. Forekomst av svangerskapsplager var høyere blant de som rapporterte overgrep. De har dobbelt så stor risiko som andre for å oppleve mer enn syv svangerskapsplager. Forskningsmaterialet viser også at det er signifikant flere induksjoner og EDA blant kvinner med overgrep i barndom. Det er imidlertid ingen forskjell for langsom fremgang, truende fosterasfyksi og spontan vaginal fødsel, forteller Mirjam Lukasse. Førstegangsfødende med overgrep i barndom har dobbelt så stor risiko for å oppleve fødselsangst. Hos flergangsfødende var tidligere fødsler den viktigste faktor i forhold til fødselsangst. Vær forberedt, les fagstoff. Lytt til kvinner som har opplevd overgrep, men ha en rolig og empatisk reaksjon. Dokumenter kun etter samtykke. Tilby hjelp og henvisning, var Mirjam Lukasse sitt råd til sine jordmorkolleger på Jordmordagene. Vi må se på mulighetene. Greve mener at barselavdelingene må omorganisere måten de praktiserer barselomsorgen i avdelingene. Tenk dere et puslespill. Alle bitene markerer hva dere gjør på barsel, og størrelsen forteller hvor mye tid den enkelte oppgave tar. Brikkene ligger innenfor rammen fem dager. Kast så denne rammen og hent en ny ramme som det står to dager på. Hva gjør du så med brikkene? Er det noen brikker du må ta vekk og er det noen du må gjøre mindre? Kanskje er det også noen som kan gjøres større. Bruk dette som en gruppeoppgave i avdelingen, rådet Greve. Samarbeid med helsesøstrene Tine Greve mener også at det må tas en diskusjon på helsestasjonene om hvem som skal ta seg av kvinnene i den første barseltiden. I mange tilfeller er det riktig at det er helsesøster, men det må ses i sammenheng med forkortet barseltid. Er helsesøster i stand til å ta seg av en kvinne fire dager etter fødsel. Det er ikke på dette området helsesøster har sin utdannelse. Kanskje bør det lages en avtale på helsestasjonene om at jordmor tar det første hjemmebesøket, og at helsesøster tar sitt første til ordinær tid etter ti dager. Det må samarbeid til, mener hun. Tine Greve, jordmor, IBCLC, rådgiver Nasjonalt kompetansesenter for amming, holdt to innlegg på Jordmordagene. I tillegg til å gjennomgå behovet for å redefinere den tradisjonelle barselomsorgen så hun også på hva som er nytt på ammefronten. Hennes og flere andre innlegg kan du finne ved å gå inn på Tidsskrift for jordmødre nr

10 Fødselslegen ved Kongsberg sykehus, som har vært involvert i flere tilsynssaker, mister retten til å ha vaktberedskap ved fødeavdelinger. (NRK Buskerud) Siden 1990 er mødredødeligheten på verdensbasis redusert med 34 prosent. Det er langt igjen til tusenårsmålet om tre fjerdedeler innen (Aftenposten) Den 15. september åpnet landets største helsestasjon i Stavanger storsenter (Arkaden). Jordmortjenesten og Sentrum helsestasjon har flyttet inn i de 1300 kvadratmeter store lokalene. (Stavanger Aftenblad) Ta tak i forventningspresset Tine Greve mener også at det snakkes for lite om forventningene til det å være mamma. Vi snakker om ammeproblemer, men det er helheten som ofte er utfordringen. Vi må ha mye mer fokus på forventningene til foreldrerollen. Det er slitsomt å få en baby. Vi må ha mer fokus på det å lære seg å lese barnet. Det er ikke ammingen som er det slitsomme. Det er alle hybelkaninene som vokser til hybelløver. Samtidig skal vi være klar over at det er store individuelle forskjeller i utfordringene mødrene møter. Jeg vet at mange jordmødre kan irritere seg over at mor leser Facebook mens hun ammer og at TVen står på. Vi må bare ta det inn over oss at vi lever i en annen medieverden og innstille oss på at slik er det. Vi må definere informasjonsbolker som mor skal ha vært gjennom før hun reiser hjem. Vi må starte med å kartlegge hva det er hun trenger informasjon om. Altså innkomstsamtale informasjon etter behov utreisesamtale. De må få en systematisert utreisepakke tilpasset den enkelte kvinne, oppfordrer Tine Greve. gir kunnskapsdeling 49 jordmødre er nå knyttet sammen i et nettverk for jordmødre som arbeider med tilrettelegging for å sikre at gravide arbeidstakere kan stå lengre i jobb og unngå sykemelding. Tekst: eddy grønset Initiativtaker til nettverket er bedriftsjordmor og HMS-Rådgiver Kathrine Kanebog Thorsen i Sør- Troms HMS-Tjeneste i Harstad, og Lillian Øyen i Tromsø. Thorsen har tidligere stått bak et pilotprosjekt som dokumenterte at hvis jordmor fulgte opp gravide arbeidstakere så sto disse kvinnene 13,6 uker lengre i jobb enn hva tilfellet var uten denne oppfølgingen. Enkel tilpasning av arbeidsplassen, justering av arbeidsmål og god dialog mellom arbeidsgiver, den Endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven Fra 1. juli 2010 er det gjort endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven Endringene sikrer bedre vilkår for pårørende. Tekst: advokatfullmektig Ellen Ekre Engh i Dnj Nå har man rett til pleiepenger i 60 dager når man skal ta seg av en pårørende i livets sluttfase. Før hadde man bare rett til 20 slike dager, og dette gjorde det vanskelig for mange pårørende å vite når man skulle ta ut disse dagene. Dette medfører bedre muligheter for å kombinere arbeid med pleie- og omsorgsoppgaver. Pleien må foregå i hjemmet den pleietrengende kan altså ikke være i institusjon. Det er ikke et vilkår at en person tar ut alle de 60 dagene, og flere pårørende kan dermed dele dagene mellom seg. Dagene må heller ikke tas i sammenheng hvis man ikke ønsker det. Når man som arbeidstaker er hjemme for å pleie nære pårørende i livets sluttfase, har man rett på ytelse fra det offentlige som om man selv hadde vært syk. For å få slik inntektskompensasjon må legen fylle ut en attest med informasjon om den som skal pleie. Det må også fremgå at det dreier seg om terminalpleie og hva slags diagnose den syke har. Dette sendes så til NAV. En utvidelse av retten til pleiepenger for pleie av nære pårørende i livets sluttfase vil ikke medføre at flere faller inn under ordningen, men de det gjelder vil kunne ta ut inntil tre ganger så mange dager. Det er også inntatt en ny bestemmelse i andre ledd om at man har rett til permisjon i inntil 10 dager i året for å kunne yte pleie og omsorg for nære familiemedlemmer over 18 år. Her er det imidlertid 10

11 Stjørdal kommune, sammen med Tydal, Selbu og Meråker er igang med et prosjekt for å styrke forebyggende helsearbeid. Det er arbeidet mot gravide, barn og unge som styrkes. (Stjørdal kommune) Gravide som får problemer med urinlekkasje under svangerskapet reduserer risikoen for at plagene skal vedvare med 2,1 prosent for hver kilo de går ned etter fødselen, sier lege og stipendiat Stian Wesnes til forskning.no. Jordmødre gruer seg til å gå på jobb på sykehuset i Stavanger. En jordmor har ansvaret for 30 kvinner og 30 barn på barselhotellet ved Stavanger universitetssjukehus. De har ikke alltid tid til å spise eller til å gå på do, sier hovedtillitsvalgt Merete Arnøy. (NRK Rogaland) gravide og jordmor som tredjepart, gir resultater. Vi har blitt flere og flere jordmødre som jobber på denne måten, og nå støtter vi hverandre gjennom nettverket, forteller Thorsen. Det er primært epost de bruker som kommunikasjonskanal. Vi sender e-postene til alle i nettverket. På den måten har alle mulighet til å delta i diskusjoner og få de gode rådene vi deler med hverandre. Vi er også blitt enige om at vi skal være rause med hverandre og dele både når det gjelder erfaringer eller verktøy og helt konkrete dokumenter og lignende. Er noe allerede funnet opp og fungerer trenger man jo ikke å finne opp kruttet på nytt. I tillegg til at det er nyttig for den enkelte å få del i andres erfaringer, tenker jeg at det er viktig at vi som jordmødre som jobber med dette, står sammen, sier hun. Kjempenyttig Det er kjempenyttig å få drøftet konkrete problemstillinger anonymt, man kan lett gå seg litt fast i en måte å gjøre det på. Da er det godt med andre innfallsvinkler og gjerne litt uenighet, slik at man får tenkt seg om en gang til, sier Elisabeth Sæther i Ålesund. Nettverket er nyttig og samlende for oss som faggruppe i dette viktige arbeidet som skal gi trygghet, økt trivsel og nærvær for gravide arbeidstakere. Vi må også få frem at vårt veilednings-bidrag er nyttig og tryggende for lederne når de skal iverksette tiltak og følge opp arbeidstakeren, sier Birte G. Hellen, jordmor ved Arbeidsmiljøavdelingen i Bergen kommune. Nettverket er et synlig bevis på at problemstillingen gravide og arbeid nå endelig er blitt tatt tak i, ikke bare fra den enkelte kommunejordmor sin side, men også fra høyere hold. Det er flott og nyttig å kunne skrive en mail om noe en lurer på, bekymrer seg for, vil lære mer om og så får man på et blunk svar fra mange engasjerte jordmødre som jobber med det samme, understreker Lita Tobiassen.Ønsker du å delta i nettverket kan du kontakte Kathrine Kanebog Thorsen på: Kathrine@hms-tjeneste.no. tale om permisjon uten lønn/kompensasjon. Folketrygdloven 9-11 har fått et nytt fjerde ledd som innbærer at foreldre som i minst tre år har mottatt pleiepenger og/eller forhøyet hjelpestønad, gis rett til ytelsen i inntil tre måneder etter at behovet for tilsyn og pleie har opphørt fordi barnet dør. Det er imidlertid viktig å være klar over at tariffavtalene kan gi bedre rettigheter enn det som følger av lovverket. Endring av regler for midlertidig ansettelse Arbeidsmiljøloven 14-9 har blitt endret fra 1.juli Det er nå innført en plikt for arbeidsgiver til å drøfte bruken av midlertidige stillinger med de tillitsvalgte. Utstrakt bruk av midlertidige stillinger er et problem for mange av våre medlemsgrupper, og Dnj er glad for denne endringen. Drøftingene skal avholdes årlig. Det er viktig å være klar over at dette kun er en drøftingsplikt, og at partene ikke trenger å bli enige. Lovgiver ønsker gjennom denne endringen å øke arbeidsgivers bevissthet knyttet til vilkår og lovlighet når det gjelder midlertidige ansettelser. Videre er det klargjort i aml. 14-9, femte ledd siste punktum, at det ikke skal gjøres fradrag for rettmessig fravær ved beregning av ansettelsestid etter fireårsregelen. Fireårsregelen innbærer at midlertidig ansatte etter fire år er å anse som fast ansatte. Vilkår for fedrekvote Det er ikke lenger et vilkår for uttak av fedrekvote at barnets mor har jobbet minst 50 prosent i opptjeningstiden. Tidsskrift for jordmødre nr

12 I Horten er det hvert år unge jenter som blir mødre. Trenden er økende. I fjor fikk 1480 jenter mellom 15 og 19 år barn i Norge. Det er 350 flere enn for fem år siden, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. (Gjengangeren) Det mobiliseres til kamp i Arendal for å redde sykehuset. I oktober blir det folkemøte i Arendal sentrum. Striden rundt Sørlandet sykehus Arendal fortsetter. (NRK Sørlandet) I Øvre Eiker får de nyfødte hjemmestrikkede sokker på første hjembesøk fra helsestasjonen. Det er de fire sanitetsforeningene Bakke, Fiskum, Hokksund og Vestfossen som står bak strikkeprosjektet, og leverer sokker til helsestasjonen. (Eiker avis) Besøksrestriksjonens bieffekt Tekst: Anna K. Langhammer Da frykten for svineinfluensaen herjet som verst sist høst og vinter ble det innført besøksrestriksjoner på fødeavdelingene. Det fikk en litt uventet bieffekt. Fra høsten 2009 ble det innførst besøksrestriksjoner for å redusere smitterisikoen i forbindelse med svineinfluensaen. Ektefelle, partner eller en annen ledsager fikk besøke kvinnene på føde- og barselenheter, barselhotell, fødepoliklinikker eller barselpoliklinikker. Annet besøk fikk vente. Et ord som «restriksjon» skaper sjelden hyggelige assosiasjoner. Likevel, det var ikke så leit med mindre besøk midt i pandemi-hysteriet. Etter en ringerunde til noen av fødeavdelingene rundt omkring i landet forteller de fleste at det ga en litt uventet, men hyggelig, bieffekt. Mer ut av hver time Det er mye man skal igjennom på den korte tiden mødrene er på avdelingen, og ofte er det mange distraksjoner, sier Trude Knag Johannesen, konstituert klinikkoverjordmor ved Haukeland sykehus i Bergen. Mange mødre er så opptatt; på Facebook, Twitter, mobilen, og får masse besøk. Det blir lett stor trafikk. Samtidig er det så mye som skal inn, om amming og det å bli trygg på babyen, sier hun. Flere mødre på fødeavdelingen på Haukeland sa det var deilig og avslappende med ro. Og for oss som jobbet var det også fredeligere. Vi kunne ha full fokus på å være der for kvinnene, sier hun. Vigdis Myhren, avdelingsjordmor ved fødeavdeling vest på St. Olavs hospital i Trondheim, forteller at mange brukere syntes det var fint å slippe og si nei til besøk selv. Mange trenger at vi tar den beslutningen. Som ansatte slapp vi også å føle at vi «trengte oss på». Mer ro, mindre vekttap På Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) så man også positive tendenser på vektkurven. Vi har ikke gått grundig igjennom barnekurvene ennå, men har merket at det var lite vekttap. Sannsynligvis som følge av mer ro på ammingen. Vi ønsker å gå mer grundig igjennom det og sammenligne mot andre år. Jobbtilfredsstillelsen var også større. Vi fikk fulgt opp i henhold til faglig standard slik vi ønsker, forteller Lise Tomassen, avdelingsjordmor på fødeavdelingen ved UNN. En annen uventet tilbakemelding kom fra fedrene, forteller Trude Hartmann Bjørndalen, assisterende seksjonsleder fødsler ved Rikshospitalet. De fikk være mer tilstede for mor og baby, og måtte ikke konkurrere med venner og besteforeldre om tiden. Permanent løsning Det var litt sårt at søsken og besteforeldre ikke fikk komme, og det var enkelte som ikke var så begeistret for besøksrestriksjonene. Men det ble utvilsomt mer arbeidsro og tid til pleie på fødeavdelingene rundt omkring i landet. Flere har derfor benyttet sjansen til å innføre en varig ordning. Hos Rikshospitalet får partner og søsken komme, men det er siesta mellom kl Annet besøk må møte kvinnene i eksempelvis kafeen på sykehuset, dersom mor ønsker. Vi hadde såpass mye besøk før, og besøkstidene ble ikke overholdt. Det var som å være på Karl Johan. Nå er det en helt annen ro, og de nybakte foreldrene får mer kontakt med hverandre, sier Hartmann Bjørndalen, og legger til: Det har vært en veldig gledelig utvikling, og vi er glade for den bieffekten. Det skulle vært gjort for lenge siden. 12

13

14 aktuell forskning Sammenlikning av fødselens andre stadium ved induserte og spontane fødsler Formålet med denne studien har vært å sammenlikne varigheten og eventuelle komplikasjoner hos kvinner hvis fødsel er blitt indusert, med kvinner som har hatt en spontan fødselsstart. Metode: Dette er en retrospektiv kohort studie. Forskerne har sett på data fra en institusjon, og de er hentet fra institusjonenes elektroniske obstetriske journal. Foruten opplysninger om fødselen har de registrert en rekke demografiske data. Lengden på andre stadium ble regnet fra den første vaginalundersøkelsen som bekreftet full cervix dilasjon, frem til fødsel. I denne studien ble et forlenget andre stadium definert til en varighet over 180 minutter. De har sett på kvinner som har kommet til full åpning i fødselen, født etter uke 37 og med ett barn i magen. Tid og sted: Tidsrammen data er hentet fra er mellom januar 2001 til juni Studien er gjennomført i USA. Resultat: Totalt møtte kvinner inklusjonskriteriene. Etter eksklusjon ble inkludert i analysen. Av disse kvinnene ble 21,3 prosent indusert mens 78,7 prosent gikk spontant i fødsel. Etter å ha justert for konfundere som alder, BMI, EDA, gestasjonsalder, jordmoromsorg og oppfølging fra helsesenter, fant forskerne ingen forskjell i lengden på andre stadium. De fant heller ingen forskjell i risiko for å få et forlenget andre stadium når en fødsel er indusert. Den forskjellen som fantes gjaldt en større risiko for komplikasjoner Å forstå hyperemesis gravidarum Dette er en kvalitativ studie som har sett på svangerskapskvalme. Hovedmålet med studien har vært å beskrive hyperemesis sett fra kvinnenes perspektiv. Forskerne har også sett hvilke aspekter som fremmer og hemmer omsorg for disse kvinnene sett fra helsearbeiderens side. Metode: Et kvalitativt studiedesign er benyttet. Forfatterne har hatt semistrukturerte individuelle intervju med kvinnene. De har også hatt fokusgruppediskusjoner med personell på en gynekologisk avdeling hvor kvinner med svangerskapskvalme blir innlagt. Atten kvinner har blitt intervjuet, åtte av disse to eller flere ganger. Til sammen syv fokusgruppediskusjoner ble gjennomført med personellet ved avdelingen. Tid og sted: Data innsamlingen har foregått mellom august 2005 og januar 2007 ved et sykehus i nord-vest England. Resultat: Data er analysert ved hjelp en tematisk analyse. Forskerne har identifisert kategorier, og siden identifisert et overordnet tema for hver av gruppene. De har også identifisert assosierte tema. For kvinnene var hovedtema: effekten og byrden av symptomene. Assosiert tema var: å takle byrden og å føle seg upopulær blant sykehuspersonellet. Hovedtema for de sistnevnte var: verdien eller ikke verdien av at kvinner med svangerskapskvalme innlegges i sykehus. Assosierte tema var: skepsis til symptomene, de psykiske og sosiale aspektene ved sykdommen og Fysisk aktivitet og hypertensive komplikasjoner i graviditeten Hyperteinsive komplikasjoner under svangerskapet er vanlig hos gravide. I USA opplever ca åtte prosent av de gravide en form for hypertensiv komplikasjon. Forfatterne av denne artikkelen har undersøkt sammenhengen mellom fysisk aktivitet og problemer med høyt blodtrykk. I dette inngår pre-eklamesi, eklampsi, svangerskaps hypertensjon og kronisk hypertensjon. Metode: Populasjonsbasert tverrsnittsundersøkelse. Dataene er hentet fra en pågående spørreundersøkelse i USA. Denne brukes til utarbeidelse og evaluering av program for å bedre mor og barns helse. Fødselsdata er brukt for å diagnostisere hypertensive komplikasjoner og koblet sammen med svarene fra spørreundersøkelsen. I den siste analysen ble kvinner inkludert. Tid og sted: Nord Karolina, USA fra Resultat: Av alle kvinnene fra studiepopulasjonen rapporterte 59,4 prosent om aktivitet minst en gang per uke før graviditet. 40,7 prosent rapporterte om det samme under graviditet. Hypertensive komplikasjoner ble diagnostisert for 7,4 prosent av populasjonen. Det var ingen sterk assosiasjon mellom fysisk aktivitet før graviditet og hypertensive komplikasjoner i svangerskapet. Funnene fra undersøkelsen antyder at 14

15 i form av post partum blødning (4,2 prosent hos de som ble indusert, mot 2,0 prosent ved spontan fødselsstart), og en større sjanse for keisersnitt hos induksjonsgruppen 10,9 prosent mot 7,2 prosent). Dette gjaldt for førstegangsfødende. Konklusjon: Forfatterne av denne artikkelen har konkludert med at fra da kvinner når full åpning i fødsel, er det ikke noen forskjell i fødselens fremgang hos de som er indusert kontra de kvinnene som går spontant i fødsel. Førstegangsfødende som er igangsatt, kan ha en større risiko før en postpartum blødning og et akutt keisersnitt. Kilde: Janakiraman, V., Ecker, J., and Kaimal, A., Comparing the Second Stage in Induced and Spontaneous Labor. Obstetrics & Gynecology Vol. 116, no. 3, September 2010 dårlig behandling i primærhelsetjenesten. Konklusjon: Forfatterne konkluder med at studien gir et innblikk i hvor stressende og invalidiserende hyperemesis er, og hvor mye helsearbeidernes holdninger og støtte, eller mangel på sådan, påvirker kvinnenes opplevelse av sin tilstand. De mener det kan virke som kvinnene faller mellom to stoler da verken primærhelsetjenesten eller sykehuset vil ta noe ansvar for kvinnene. Kvinnene følte de kastet bort helsepersonellets tid, eller at de egentlig var noen andre sitt ansvar når de var innlagt. Kilde: Powet, Z. Thomson, AM., Waterman, H., Understanding the stigma of hyperemesis gravidarum. Qualitative Findings from an Action Research Study. Birth 37:3 September 2010 kvinner som var fysisk aktive under svangerskapet hadde en lavere odds for hypertensive komplikasjoner avhengig av dose aktivitet. De fant en beskyttende effekt i det å være fysisk aktiv både før og under svangerskapet. Denne forskjellen var signifikant. Konklusjon: Forskerne konkluderer med at fysisk aktivitet, særlig under svangerskapet ser ut til å redusere risikoen for hypertensive svangerskapskomplikasjoner. Kilde: Martin, C., Brunner Huber, l,. Physical Activity and Hypertensive Complications During Pregnancy: Findings from 2004 to 2006 North Carolina Pregnancy Risk Assessment Monitoring System. Birth 37:3 September 2010 Nytt prosjekt med data fra den norske mor og barn- undersøkelsen: Forskere fra folkehelseinstituttet ønsker å koble data fra den norske mor og barn- undersøkelsen med Reseptregisteret for å kartlegge medisinbruken hos gravide. I tillegg til dette ønsker de å kartlegge medisinbruk hos spedbarn/barn, sammenheng mellom forskrivning av medikamenter og forskjellige svangerskapsutfall og også sammenhengen mellom medikamentbruk hos gravide og barnas helse og utvikling. (fhi.no) Yngre kvinner har lite sexlyst: I en norsk studie publisert i Scandinavian Journal of Public Health har forskerne funnet ut at norske kvinner under 30 har en overraskende lav sexlyst. Studien har sett på nordmenns seksuelle problemer, og den hevder at kvinners problemer med redusert seksuell lyst, tørrhet i skjeden og smerter i kjønnsorganet, er så utbredt at det faktisk er en del av et folkehelseproblem. Forskerne mener en av årsakene til denne manglende lysten kan være dagens livsstil. Det stilles mange krav til unge kvinner, blant annet at man skal ha et aktivt og variert sexliv, i tillegg til utdanning, karriere, selvrealisering og samboerskap/familie. Summen av kravene blir for høye. (Dagens medisin ) Fokus på sex hjelper kvinner: Kvinnene i den overnevnte studien kan muligens ha nytte av denne studien som er publisert i Journal of Sexual Medicine. Her hevder forskerne at bare det å sette fokus på sex i forhold til kvinner med lystproblemer, kan ha like god effekt som terapi eller medikamenter. Studien har sett på om medikamenter kan hjelpe for kvinner med seksuelle problemer. Av 200 deltagere fikk 50 stykker placebo tabletter. I tillegg fikk de også tilbud om å snakke med en fagperson om problemene. Forskerne bak studien hevder at selv mindre tiltak kan ha positiv effekt hos mange kvinner med seksuell dysfunksjon. (forskning.no) Økt kreftrisiko ved tilskudd av folsyre? Kunnskapssenteret skal avklare om tilskudd av folsyre gir en økt kreftrisiko. Bakgrunnen for dette er to norske studier som har vist en større forekomst av kreft hos pasienter som har fått forlsyre. Folsyre brukes blant annet for å forebygge alvorlig medfødte misdannelser, og det er anbefalt til gravide. Forskere ved kunnskapssenteret skal gjøre en systematisk oversikt som er planlagt ferdig vinteren (kunnskapssenteret.no) aktuell forskning er redigert av jordmor Lena Henriksen AKTUELL FORSKNING 15

16 aktuell forskning Effekt av alternativ fødselsomsorg sammenlignet med tradisjonell fødselsomsorg Fødselsomsorg i sykehus med alternative omgivelser øker sannsynligheten for spontane fødsler, reduserer medisinske intervensjoner og øker mors tilfredshet sammenlignet med den tradisjonelle fødselsomsorgen i sykehus. Slik konkluderer Cochranesamarbeidet etter å ha gått systematisk gjennom relevant forskningslitteratur. Omtale av Cochrane oversikt Formidlet av Elisabeth Jeppesen, forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Fødeavdelinger I de rike deler av verden er det vanlig at kvinner føder ved spesialiserte fødeavdelinger knyttet til sykehus. I Norge blir gravide uten komplikasjoner rutinemessig forløst av jordmødre, fortrinnsvis ved egne fødeavdelinger eller fødestuer. I mange land er det imidlertid obstetrikere som tar hånd om så å si alle fødsler. Rutinemessige medisinske intervensjoner har økt jevnt og antall keisersnitt har økt i den vestlige verden, også her i Norge. Dette har medført at mange stiller spørsmål om nytte, sikkerhet og risiko for friske kvinner som skal føde. Den arkitektoniske utformingen av fødestuene er på mange måter likt et ordinært pasientrom. Sykehussengen er et sentralt trekk ved rommet, medisinskteknisk utstyr som for eksempel oksygen, sug og intravenøs utstyr er vanligvis sentralt plassert. Som en motsetning til denne teknologiske tilnærmingen til fødsel, har det vært en jevn økning og interesse for miljøet omkring den fødende, og siden 1970-tallet har mange fødeavdelinger laget egne enheter med et miljø som skal være mer lik som hjemme. Alternative omgivelser Felles for det som omtales som alternative omgivelsene er at de deler en grunntanke om å fremme en naturlig fødsel og de fraviker fra vanlige fødestuer. Filosofien og grunntanken er blant annet å minimalisere all form for medisinske intervensjoner og gi den fødende frihet og kontroll over egen fødsel. I de inkluderte studiene i denne oversikten varierer det de kaller for alternative omgivelser i sykehusene både i utforming og organisering av personale. I noen studier var de alternative omgivelsene utformet med Les hele artikkelen i Cochrane Library: articles/cd000012/pdf_fs.html vekt på at den fødende skal føle at hun er i naturlige omgivelser med natur på veggene, musikk og et miljø som skal stimulere den fødende. Andre var med en såkalt Snoezelen rom som tar utgangspunkt i å stimulere sansene til den fødende som for eksempel ved å bruke spesielle lys og aromaterapi. Nyere studier har evaluert effekten på fødsel og nedkomst ved fødselsomsorg i alternative omgivelser og sammenlignet dette med fødselsomsorg og nedkomst i et mer tradisjonelt medisinsk miljø. Vi har tatt utgangspunkt i fem utfallsmål fra den systematiske oversikten: - Bruk av smertestillende - Epidural - Keisersnitt - Spontan vaginal fødsel - Maternell mortalitet og alvorlig sykdom hos mor - Mors tilfredshet Har fødselsomsorg og nedkomst i alternative omgivelser betydning for mor og barn? Resultater fra den systematiske oversikten viste at: - Fødselsomsorg i alternative omgivelser fører til redusert bruk av smertestillende sammenlignet med tradisjonelle omgivelser. - Fødselsomsorg i alternative omgivelser fører til redusert bruk av epidural sammenlignet med tradisjonelle omgivelser. - Det er trolig liten eller ingen forskjell mellom gruppene i antall keisersnitt. - Fødselsomsorg i alternative omgivelser øker sannsynligheten for spontane vaginale fødsler sammenlignet med de som føder i tradisjonelle omgivelser. - Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom gruppene når det gjelder risiko for alvorlig sykdom og død hos mor (samlet sett). - Kvinner som føder i alternative omgivelser er trolig mer fornøyde sammenlignet med de som føder i tradisjonelle omgivelser. 16

17 Hva er denne informasjonen basert på? Forskere i Cochrane-samarbeidet har laget en ny oppsummering av studier som har undersøkt om fødselsomsorg i alternative omgivelser i sykehus har betydning for mor og barn. Forskerne gjorde et systematisk søk gjennom the Cochrane Pregnancy and Childbirth Group s Trial register (mai 2010). De fant ni randomisert kontrollerte studier (inkludert kluster randomiserte studier) med til sammen fødende kvinner som de inkluderte i oppsummeringen. Deltakerne i studiene var fødende kvinner med lav risiko for komplikasjoner. Studiene var gjennomført i vest Europa (inkludert Danmark), Canada og Australia. Studiene sammenlignet kvinner som føder i såkalte alternative omgivelser i sykehus med kvinner som føder i tradisjonelle medisinske omgivelser i sykehus. Denne Cochrane-oversikten konkluderer med at fødsel og nedkomst i alternative omgivelser øker sannsynligheten for spontane fødsler, reduserer medisinske intervensjoner og øker mors tilfredshet sammenlignet med den tradisjonelle fødselsomsorgen i sykehus. Det er imidlertid vanskelig å gi konkret informasjon om hva som ga effekt da både utforming og organisering var ulike i de inkluderte studiene. Majorstuaklinikken Avdeling Oslo og Bergen Jordmor Majorstuaklinikken, avdeling Oslo og Bergen, søker jordmor med videreutdanning i ultralyd til svangerskapskontroll. Deltid. Spørsmål angående stillingen kan rettes til sekretær James Ekgren, tlf , e-post: jje@majorstuaklinikken.no Søknad sendes til: jje@majorstuaklinikken.no Søknadsfrist: Majorstuaklinikken er et privateid helseforetak med hovedvekt på svangerskapsomsorg og gynekologi. Klinikken har avdelinger i Oslo og Bergen. Jobbnorge.no Resultat-tabell Utfall Antall kvinner (antall studier) Konvensjonell Alternativ Kvalitet på dokumentasjonen Bruk av smertestillende 3510 kvinner (5) 105 per per 1000 (106 to 142) Høy Epidural 9820 kvinner (7) 191 per per 1000 (143 to 170) Høy Keisersnitt kvinner (8) 94 per per 1000 (73 to 95) Høy Spontan vaginal fødsel kvinner (8) 94 per per 1000 (143 to 170) Høy Alvorlig sykdom og død hos mor 6334 kvinner (4) 1 per per 1000 (0 to 5) Lav Tilfredshet (positive views) 1207 kvinner (2) 444 per per 1000 Mid. Tallene i parentes viser en spennvidde for tiltakets effekt. Det er 95 % sannsynlig at effekten ligger et sted innenfor denne spennvidden. Kvalitet på dokumentasjonen: Høy kvalitet: Det er usannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Middels kvalitet: Det er sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Videre forskning kan også endre estimatet. Lav kvalitet: Det er svært sannsynlig at videre forskning vil påvirke vår tillit til effektestimatet. Videre forskning vil sannsynligvis endre estimatet. Svært lav kvalitet: Effektestimatet er svært usikkert. Kilde: Hodnett ED, Downe S, Walsh D, Weston J. Alternative versus conventional institutional settings for birth. Cochrane Database of Systematic Reviews 2010, Issue 9. 17

18 Et oppgjør på det jevne Gjennomsnittslønnen for en jordmor i kommunesektoren er kroner og i helseforetakene kroner. Det tilsvarer en økning på henholdsvis 4,4 prosent og 5,18 prosent eller kroner og kroner i forhold til tidligere år. tekst: eddy grønset illustrasjon: anna granqvist Asker & Bærum Rikshospitalet Ullevål Ahus Innlandet Østfold Finnmark UNN Nordland Helgeland Nord Trøndelag St. Olav Nordmøre Sunnmøre Førde Bergen Fonna Stavanger Sørlandet Telemark Vestfold Kongsberg Ringerike Buskerud Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Rogaland Sogn og Fjordane Sør- Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Gjengivelse av de to lønnstabellene som viser gjennomsnittslønnen i de ulike fylkene for henholdsvis foretak og kommuner 18

19 Siden 2004 har årslønnen for jordmødre i helseforetakene økt med over kroner. Kommune-oppgjøret er ikke ferdig for i år ennå, og tallene for dette oppgjøret er derfor basert på resultater som er innrapportert for Oppgjøret i helseforetakene er nå så godt som over, og her er tallene helt ferske. Dnjs mål om at ingen jordmødre skal tjene mindre enn kroner målt i 2009-kroner er fortsatt et stykke unna etter at årets lønnsoppgjør er i ferd med å bli ferdiggjort. Justert for inflasjon vil dette målet tilsvare en årslønn i 2010 på kroner. Tallene for kommunesektoren er gjennomsnittstall uten hensyn til ansiennitet. Når det gjelder oppgjøret for helseforetakene er tallene det er referert til her og som vises i tabellene er lønn for jordmødre med ti års ansiennitet. Flere steder er det gjort en betydelig forhandlingsinnsats for å løfte årslønnen til nyutdannede jordmødre opp mot minstelønnsmålet, men per i dag er det ingen helseforetak som har greid dette. Gjennomsnittlig resultat for Dnj viser at våre medlemmer tjener bedre enn de som er organisert i NSF. I helseforetakene lå vår gjennomsnittslønn kroner over gjennomsnittslønnen til NSFjordmødrene, sier Dnj-s forhandlingssjef Johan Haugen. Store forskjeller Den gjennomsnittlige lønnsøkningen i helseforetakene var i fjor kroner. Da er det ikke tatt med individuelle jursteringer. Samtidig viser resultatene at det er store forskjeller fra landsdel til landsdel. Finnmark og Sørlandet hadde størst økning med henholdsvis og i økt årslønn. Østfold med kroner og Førde med kroner fikk den laveste økningen, men det vi ser er at disse også var de stedene hvor vi hadde med oss størst overheng fra i fjor. Det viser hvor viktig det er å få dratt tidspunkt som lønnsøkningen skal gjelde fra så tidlig som mulig på året. Resultatene viser også at det er relativt små variasjoner innen helseregionene hvis man ser bort fra Helse Sør- Øst hvor lønnsspennet er fra til kroner. I Helse Nord er laveste årslønn , mens høyeste er I Midt er spennet minst med en variasjon mellom og og i Vest spenner det fra til kroner. Også i kommunesektoren er det store variasjoner. Laveste registrerte årslønn for en kommunejordmor i 2009 var kroner, mens den best lønnede hadde kroner. Flere brudd I helseforetakene var det i år tre foretak som gikk til brudd i forhandlingene, og totalt var det fem foretak som fikk fysisk bistand fra Dnj sentralt i forhandlingene. I kommuneoppgjøret var det i 2009 elleve brudd. Det er en del flere enn hva vi har hatt tidligere, og noen av bruddene ble også tatt for å markere at jordmødre faktisk har rett til å forhandle lokalt etter hovedtariffavtalen kapittel 5. Ved nemndsbehandlinger av bruddene i kommunalsektor har sektretariatet representert Dnj. Ikke noen likelønnsprofil Det var mye snakk om at dette skulle være et likelønnsoppgjør, men jeg kan ikke se så mange spor av det. Det ble et ganske ordinært oppgjør. Litt tidlig å gi en endelig konklusjon på kommunene, men vi ser at det er blitt et greit oppgjør. Skal vi sammenligne oss med resten av verden kom vi greit ut. Utfordringen er fortsatt at lønnsnivået generelt sett ligger lavt. Neste år frykter jeg at det vil bli en trang ramme og kanskje enda mindre penger til fordeling enn hva tilfellet har vært de siste årene. Det vil være en utfordring innenfor neste års rammer å få til de store løftene, sier Johan Hougen. Han ser samtidig at Dnj har en del utfordringer med forhandlingsmodellen. I både kommunesektoren og foretakssektoren ser vi en tendens til at det sentrale oppgjøret begrenser rammen for det lokale oppgjøret. Det krever mye av våre lokale tillitsvalgte med de lokale løsningene vi har valgt, men samtidig viser lønnstallene at Dnjs medlemmer kommer bedre ut av denne modellen. Våre tillitsvalgte oppnår bedre resultater enn de som forhandler sentralt og som vi blir sammenligner med. Det at det er forskjell på det vi oppnår i de ulike foretakene er en indikasjon på dette. Dersom de lokale variasjonene hadde vært mindre ville det kanskje vært fornuftig å forhandle sentralt, men slik jeg ser det er vi best tjent med vår desentrale modell. Dersom vi skal legge oss på en sentral modell, må dette behandles på politisk nivå. sier Johan Hougen. Oslo kommune er eget tariffområde og Dnj har rundt 30 medlemmer i de forskjellige bydelene. Etter det sentrale oppgjøret, men før det lokale, er gjennomsnittslønnen for Dnj medlemmer i Oslo kommune på kr. Tema:lønnsoppgjør 19

20 Lene Alfstad Haugen og Tone Engen Tilbake til årsplan i Bergen tekst og bilde: eddy grønset I Helse Bergen brukte de tillitsvalgte og arbeidsgiver lønnsoppgjøret til å lage en rammeavtale som gjør det mulig å få tilbake kalenderplan på Kvinneklinikken. Samtidig fikk de løftet minimumslønnen for de med bla. åtte års ansiennitet til kroner. Evaluerte lønnsoppgjøret Vi må være bedre forberedt, og vi trenger mer hjelp. Det var hovedtilbakemeldingen fra Dnjs tillitsvalgte i helseforetakene da de ble samlet til evalueringskonferanse i bakkant av lønnsoppgjøret på Gardermoen i slutten av september. tekst og bilde: eddy grønset Flere av de tillitsvalgte fortalte om stor arbeidsbelastning, ofte i egen fritid, mens forhandlingene foregikk. Enkelte skottet også til andre organisasjoner som fikk frikjøpt sine tillitsvalgte til dette arbeidet. Synspunktene var også klare på at de behøvde mer hjelp fra Dnjs sekretariat til så vel forhandlingene som egen forberedelse. Det er skremmende å ta på seg et tillitsverv når vi vet at vi skal komme til et lønnsoppgjør og så må vi sitte og regne. Skolering i forhold til hvordan vi skal regne på ulike tilbud og konsekvenser er viktig, var et av synspunktene som kom frem. Konferansen var på mange måter et svar på dette, og i tillegg til evaluering var det også satt av en hel dag til trening på konflikthåndtering. Prosess hele året Det konferansen viste var at det er store forskjeller mellom de ulike foretakene i hvordan lønnsforhandlingene gjennomføres. Den største forskjellen er gjerne knyttet til hvordan samarbeidet med arbeidsgiver fungerer. En av hovedlærdommene er at lønnsforhandlinger ikke starter i mai, men at de er en prosess som må foregå hele året. Ikke minst er dette viktig for samarbeidet med arbeidsgiveren. Vi ser også at de steder hvor tillitsvalgte har frikjøpt tid så får de mye bedre tid. Vi bør kreve dette overfor Spekter. Veldig mange av våre tillitsvalgte bruker fritid til dette. Slik bør det ikke være, og spesielt galt blir dette hvis andre fagforeninger får denne støtten fra arbeidsgiver. At vi er en mindre fagforening er ikke noe argument i denne sammenheng. Vi har tariffestet forhandlingsrett og skal derfor ikke behandles ulikt i forhold til andre organisasjoner, sier Dnjs leder Marit Heiberg. Sentralstyremedlem Unn Dahlberg, som også deltok på konferansen, påpekte at det også er mulig å samarbeide med arbeidsgiver på rene forhandlingstekniske områder. I år så greide vi i Helse Midt å få regnearket som arbeidsgiver brukte utlevert til oss før forhandlingene 20