Innovasjonssenter på Campus Ås utarbeidelse av forretningsplan. Dokumenter: a) Saksframlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innovasjonssenter på Campus Ås utarbeidelse av forretningsplan. Dokumenter: a) Saksframlegg"

Transkript

1 US-SAK NR: 41/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: FORSKNINGSDIREKTØR RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): SENIORRÅDGIVER COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 10/172 Innovasjonssenter på Campus Ås utarbeidelse av forretningsplan Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Sammen for den kunnskapsbaserte bioøkonomien, Nytt innovasjonssenter på Campus Ås, Utredning for landbruks- og matdepartementet, Januar Forslag til vedtak: 1. Universitetsstyret mener et Innovasjonssenter på Campus ÅS er et riktig virkemiddel for å styrke UMBs bidrag til innovasjon og næringsutvikling. 2. Universitetsstyret ber administrasjonen bidra i utarbeiding av forretningsplan med et anbefalt driftskonsept for et felles innovasjonssenter for Campus-instituttene og UMB. Ås, 23. mars 2011 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

2 SAKSFRAMLEGG US-SAK 41/ a) Saksfremlegg Bioforsk og Skog og landskap har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet har gjennomført et forprosjekt Nytt innovasjonssenter på Ås. UMB har bidratt i forprosjektarbeidet med prosjektleder og med faglige innspill. LMD har nå tatt initiativ til å utarbeide en forretningsplan for et Innovasjonssenter, inklusiv samarbeid om forskningsinfrastruktur, i et mulig Innovasjonsbygg. Innovasjonsselskapets rolle, eier- og driftsform skal beskrives i forretningsplanen. UMB er invitert med i dette arbeidet. Bygget er tenkt reist i regi av SIVA. Bakgrunn NLH og senere UMB har hatt en vesentlig betydning for nasjonal og internasjonal næringsutvikling gjennom sine kunnskapsbidrag til landbruksnæringen, og til bedrifter som har hatt sitt kunnskapsgrunnlag innenfor UMBs fagområder. UMB får posistiv omtale blant annet om sin evne til samarbeid med næringsliv og forvaltning i Er norske universiteter gode nok? (Forskningsbarometeret 2011, Kunnskapsdepartementet 17. mars 2011). UMB har i løpet av de siste to åra markert seg i fht utvikling av entreprenørskap, og UMB har flere spennende kommersialiseringsprosjekter på gang. Vi erkjenner at dette er et arbeidsfelt hvor det er behov for å samle kreftene for Campus Ås for å kunne utnytte potensialene på en enda bedre måte. Samfunnet har i det siste tiåret rettet både forventninger og tiltak inn mot å stimulere til sterkere verdiskapning fra investeringene i offentlige kunnskapsinstitusjoner. Innovasjonstiltak knyttet til FoU institusjoner (Forskningsparker, TTO-er, inkubatorvirksomhet og entreprenørskapsordninger) har sammen med bedriftsrettede tiltak gjennom Innovasjon Norge og bedriftenes økte mulighet til å utgiftsføre forskningskostnader (Skattefunnordningen, Forskningsrådet) vært bærebjelker i offentlig satsning på innovasjon. Gjennom Selskapet for industrivekst (SIVA) har staten også lagt til rette for rask utvikling av ny bygningsmessig infrastruktur til både offentlig og privat innovasjonsvirksomhet. SIVA er et statlig selskap for utvikling av infrastruktur for kunnskapsbedrifter. SIVA er eier av Sagabygget på Campus Ås, og har lenge gitt uttrykk for at UMB og Campus har et større nasjonalt potensial for å bidra til innovasjon i norsk næringsliv og forvaltning enn det man har maktet å få ut i de siste årene. Bioparken på Ås fant ikke en egnet forretningsmodell for sin virksomhet, og eierne fant det hensiktsmessig med en styrt avvikling i For samarbeider Campus Ås, NVH og Veterinærinstituttet med Campus Kjeller for kommersialisering av forskningsbaserte forretningsideer. SIVA har de seneste år investert aktivt i ny bygningsmessig infrastruktur knyttet til landets UHinstitusjoner. De avslutter nå et større nybygg (9 000 m2) ved Høgskolen i Vestfold, og har akkurat åpnet tredje byggetrinn i Tromsø, hvor SIVA til sammen eier ca m2. Her bidrar SIVA nå i en storsatsning (250 mill) innenfor marin bioteknologi. Innenfor UMBs fagområder har SIVA også investert i Biohuset på Hamar, der konkurrerende og samarbeidende fagmiljøer er bygd opp i løpet av 2000-tallet. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

3 SAKSFRAMLEGG US-SAK 41/ SIVA har deltatt i utredningsarbeidet knyttet til innovasjonssenter på Campus Ås, og har gjennom arbeidet signalisert et tydelig engasjement for å bidra som byggherre og eier av et innovasjonsbygg tilpasset de innovasjonsmulighetene det samlede Ås-miljøet kan danne. SIVA ser et nytt innovasjonsmiljø, bygd etter andre prinsipper enn Bioparken, som en naturlig videreføring av sitt engasjement på Campus. Arbeidet med planer om felles innovasjonsløsninger på Campus Ås startet høsten 2009 som et samarbeid mellom Campus-instituttene, UMB, SIVA og Akershus Fylkeskommune, hvor det gjennom en kort utredning ble konstatert at det var grunnlag for et felles engasjement på området. Spørsmålet om et innovasjonssenter ble videreført ved at Landbruks- og matdepartementet (LMD) ga Bioforsk og Skog og landskap i oppdrag i mai 2010 å gjennomføre et forprosjekt for å vurdere muligheten for etableringen av et innovasjonssenter på Campus Ås. LMD ønsker å bidra til økt forskningsbasert innovasjon og verdiskaping fra Campus Ås. Man anser bl.a. at framtidige verdiskaping må erstatte avtakende verdiskaping i petroleumsvirksomheten, og dette i stor grad må komme fra utvikling av et kunnskapsbasert næringsliv. LMD legger i likhet med EU vekt på at verdiskaping i økende grad må baseres på fornybare biologiske ressurser og biovitenskapelig kompetanse. Begrepet Knowledgebased Bioeconomy er lansert av EU som en ramme for slike initiativer. I planen for forprosjektet sies det bl.a. Det er en særlig utfordring for kunnskapsmiljøene på Campus Ås og deres regionale enheter å styrke samspillet med næringslivet og gi økt moment til en slik framtidig verdiskaping. For å yte optimale bidrag i denne utviklingen, må Campus Ås gjennomføre krevende omstillings- og utviklingsprosesser, som leder til mer synlige bidrag til forskningsbaserte innovasjons- og verdiskapingsprosesser. Campus Ås møter i dag klare forventninger fra næringslivet om å fremstå som en mer tydelig og koordinert partner. Utfordringen har stått på dagsorden i lengre tid, men institusjonene har likevel i begrenset grad funnet gode løsninger på utfordringen. En annen viktig bakgrunn for et innovasjonssenter lokalisert i et eget innovasjonsbygg er at Bioforsk og Skog og landskap ser muligheten for samlokalisering av ansatte i felles bygg inne på Campus Ås. I føringene for forprosjektet ble det likevel lagt vekt på at forprosjektet skulle vurdere visjon, mål og innhold i en fornyet innovasjonsaktivitet på Campus, uten nødvendigvis å ta utgangspunkt i nybygget infrastruktur. For UMB kan det være aktuelt å benytte lokalene til undervisningslokaler for flere av UMBs institutter i tillegg til felles innovasjonsaktiviteter, laboratorier og samlokalisering med interkommunale og regionale innovasjonsaktører. Organisering av forprosjektet Oppdraget ble gitt av LMD i tildelingsbrev av til Bioforsk og Skog og landskap med frist 15. januar 2011, og med en klar forutsetning om at det skulle gjennomføres i samarbeid med aktuelle aktører på Campus Ås. UMB deltok som likeverdig partner i UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

4 SAKSFRAMLEGG US-SAK 41/ forprosjektet. NOFIMA og Veterinærinstituttet deltok ikke i utredningen, men forprosjektet hadde kontakt med de andre aktørene både på Campus Ås (Nofima) og på Adamstua (NVH og VI). Forprosjektet hadde en styringsgruppe bestående av Arne Bardalen (leder, adm.dir Skog og Landskap), Harald Lossius (adm.dir. Bioforsk), Ragnhild Solheim (forskningsdirektør, UMB), Jon Johansen (innovasjonsdirektør SIVA) og Øystein Lunde (områdeleder Akershus Fylkeskommune). Arbeidsgruppen ble ledet av Knut Hove, med deltagelse fra Bioforsk (Olav Arne Bævre, forskningssjef), Norsk institutt for Skog og Landskap (Bjørn Langerud, seniorrådgiver) og UMB (Colin Murphy, seniorrådgiver, UMB). Forprosjektet Utredningen fikk som oppdrag å drøfte forutsetningene for å øke Campus Ås sitt bidrag til innovasjon og verdiskaping. Et viktig element i utredningen var å utvikle en felles visjon for Campus Ås som aktør i det norske innovasjonssystemet. Foruten en felles visjon skulle utredningen også besvare hvilke funksjoner senteret skal ha, fysiske rammer for senteret, organisering og bemanning av senteret, eierstruktur, driftsmodell, lokalisering, arealbehov, samfunnseffekter og en rekke spørsmål knyttet til finansiering, risiko og andre økonomiske forhold. Utredningen har skissert et sett av overordnede løsningsmodeller for mange av disse problemstillingene. LMD ønsket også at utredningen skulle ses i sammenheng med gjennomgangen av Landbruks- og matdepartementets instituttsektor. Det er på nåværende tidspunkt ikke avklart hva denne gjennomgangen vil lede til av relevante vurderinger og anbefalinger, men utfallet kan ha betydning for hvilke funksjoner som bør inn i Innovasjonssenteret. Forprosjektrapporten ble sendt til LMD innen fristen 15. januar. Rapporten er vedlagt. Rapporten hadde følgende konklusjoner: Innovasjonssenter Innovasjonssenteret bør inneholde bedrifts- og samfunnskontakt og andre utadvendte aktiviteter som vil romme deler av UMBs aktiviteter i dag (bl a Næringslivskontoret, SEVU, relevante utdanninger), og nye aktiviteter som aktualiseres i regi av hele det nye universitetet. Forprosjektrapporten peker også på mulighetene for samlokalisering med offentlige innovasjonsaktører, samt lokaler for bedrifter i oppstartsfase. Kunnskapshuber der forskere, bedrifter og studenter samles rundt felles infrastruktur FoU-aktivitet med kommersielt potensial av felles interesse for forskere og kunnskapsintensive bedrifter. Forprosjektet skisserer noen aktuelle områder, og peker på at det er essensielt at områdene som velges kan ha kommersielt potensial. Kontorlokaler Samlokalisering av Bioforsk og Skog og landskap (totalt for ca 350 medarbeidere) Behandling av rapporten på UMB Bioforsk og Skog og landskap inviterte 5. januar ledelsene ved Nofima, NVH, VI og UMB sammen med SIVA og Akershus Fylkeskommune for å få innspill og synspunkter på et UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

5 SAKSFRAMLEGG US-SAK 41/ innovasjonssenter på Campus Ås. Forskningsinstituttenes og UMBs ledere ga støtte til behovet for tettere samarbeid om forskningsinfrastruktur og at dette kan være en viktig nøkkel for økt forskningskvalitet, som vil bidra til å styrke Campus Ås forskningsmessige og næringsmessige rolle. Det var noe uenighet om behovet for felles innovasjonsfremmende funksjoner. Akershus fylkeskommune og SIVA oppfordret Åsmiljøene til å markere seg mer innen innovasjon, og ga klart uttrykk for at de var opptatt av å bidra til å styrke innovasjonsmiljøet på Ås. Forprosjektgruppa innhentet synspunkter og kommentarer til et eventuelt innovasjonssenter på Campus Ås fra Forskningsnemnda som behandlet (66/2010) et tidlig utkast av rapporten. Forskningsnemnda fattet følgende vedtak: 1. FoN ser Innovasjonssenter på Campus Ås som en stor mulighet, og mye faglig aktivitet kan gå inn i et slikt senter, men kost-nytte må vurderes. 2. FoN anbefaler at forvaltning vektlegges sterkere i utredningen om senteret. Universitetsstyret ble kort orientert om arbeidet i referatsak 20/2011. Det er imidlertid behov for å bekrefte hvilken rolle og hvilke funksjoner innovasjonssenteret skal ha for UMB. Et innovasjonssenter på Ås bør samle hele eller hoveddelene av innovasjonsaktivitetene til alle institusjonene på Campus Ås, og bli et bidrag til økt næringslivskontakt og næringslivsnytte for hele campus. Rapporten legger vekt på at bygget bør være synlig og ha en utforming som uttrykker innovasjon og kreativ virksomhet. Det bør være et signalbygg som er utadvendt og innbydende for både studenter, ansatte på Campus og besøkende. Dette er foreslått løst gjennom et sirkelformet bygg i tre etasjer hvor kontorer, laboratorier mv. plasseres i en ytre ring, men hvor den indre delen er et åpent konsentrisk rom som gir luft og overlys til bygget. Bygget består av store ytre glassflater og som også gir bygget mye lys og til dels gjennomsiktighet. Bygget bør ligge sentralt og ha en fleksibilitet som gjør at man kan gjøre endringer, men hvor man også har mulighet for ekspansjon hvis dette blir nødvendig. Plasseringen på campus bør være slik at det blir en sentral møteplass. Arkitektene (ØKAW arkitekter) har foreslått ulike alternativer, men har falt ned på en plassering som kan fungere som et knutepunkt mellom sentralområdet (Universitetstunet), Øst-området (Sørhellina og IMT-kvartalet) og Nord-området med bl.a. SKP. En plassering som kan bidra til å trekke Østområdet tettere sammen med de sentrale delene av campus og de nye byggene som skal opp bak Urbygningen. Bygget vil, ved en slik løsning, ligge inntil Kirkeveien nord for Fellesbygget på oversiden av Høgskoleveien. Bygget vil være synlig fra Meierikrysset og Drøbakveien. Ved en slik plassering vil bygget også bidra til å skape mer likevekt på campus i forhold til nybygget for veterinærene. SIVA kan, dersom innovasjonssenteret realiseres i nye lokaler, produsere et innflyttingsklart innovasjonsbygg i løpet av 2 år etter beslutning om bygging. En viktig forutsetning for å realisere bygget er at bygget skal huse et innovasjonssenter og at bygget blir et signalbygg for innovasjon. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

6 SAKSFRAMLEGG US-SAK 41/ Videre arbeid med utredning av beslutningsgrunnlag for et innovasjonssenter og et innovasjonsbygg på Campus Ås. LMD har behandlet forprosjektrapporten og ber nå SIVA om å utarbeide en forretningsplan for et Innovasjonssenter. Forretningsplanen skal blant annet beskrive driftsmodell, eierstruktur, funksjoner og forankring hos sentrale parter som Bioforsk, Skog og landskap og UMB. Forretningsplanen skal være ferdig innen 31. august På bakgrunn av en slik plan vil styrene ved Campus-instituttene, UMB, og fellesstyret i den grad dette er relevant, bli forelagt et beslutningsgrunnlag for realisering av et innovasjonssenter og et innovasjonsbygg på Campus i sitt møte i september 2011 Hvilken nytte vil et innovasjonssenter og et innovasjonsbygg ha for UMBs kjerneaktiviteter? Våre argumenter for å se på muligheten for etablering av et Innovasjonssenter er som følger: Infrastruktur Det ligger store muligheter i å styrke og utvikle samarbeidet med forskningsinstituttene Bioforsk, Skog og Landskap, Nofima og Veterinærinstituttet. Prosjektsamarbeidet på prosjektsiden er utstrakt, og Matalliansen har realisert en del av UMBs ambisjoner på matområdet. En gjennomgang av FoU-prosjekter på Bioforsk viser at svært mange fagmiljøer og forskere fra UMB er med i flertallet av de større forskningsprosjektene som Bioforsk har ansvar for. Noe av det samme bildet har man ved Skog- og landskap, ved Nofima og delvis også ved NVH og VI. Landbruks- og landbruksrelatert forskning er ikke et høyt prioritert område i Norges forskningsråd. Konkurransen fra flere universiteter, flere høyskoler med forskningsambisjoner blir mer omfattende. For å være konkurransedyktig i forhold til andre større miljøer bør Campus Ås stå sammen innenfor våre kjerneområder der vi er nasjonalt ledende. Et sentralt element i utredningen av et innovasjonssenter er etableringen av 2 3 kunnskapshuber (forskningsinfrastruktur på avgrenset tema og arbeidsplasser for vitenskapelig ansatte). Kunnskapshubene er bygget opp omkring både tungt vitenskaplige utstyr og annen infrastruktur knyttet til forsøk eller uttesting som er nødvendig for å utføre forskning innen for eksempel genetikk, kartfag eller miljøteknologi. I kunnskapshubene vil forskere fra flere fagmiljøer fra både UMB og forskninginstituttene finne sammen i et større og tyngre forskningsmessig felleskap. Forskere vil fremdeles ha sine morinstitusjoner som arbeidsgivere, men vil være lokalisert sammen i store forskergrupper knyttet opp til utstyret i senteret. Innovasjonssenterets kunnskapshuber vil være forskernes arbeidssted. Gjennom en slik samlokalisering vil man kunne bygge opp større og mer robuste forskergrupper som kan møte konkurransen fra andre fagmiljøer i Norge og i utlandet. Kunnskapshubbene vil bringe forskere fra UMB og forskningsinstituttene sammen i et større felleskap som gir mulighet for å utnytte den samlede kompetansen særskilt på UMB, NVH og Bioforsk og Skog og landskap på en langt bedre måte. Samlokalisere av innovasjon, kommersialiserings- og entreprenrøskapsaktiviteter på Campus UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

7 SAKSFRAMLEGG US-SAK 41/ Den internasjonale og nasjonale utviklingen ser ut å gå i sterkere retning av at man må dokumentere og vise til de samfunnsmessige effektene av universitetenes virke (Fagerbergutvalget, tellekanter, mer næringsrettet forskningspolitikk mv). Det vil være en fordel om UMB tar et større og bedre grep om det man kan kalle det tredje samfunnsansvaret, og at UMB kan komme i forkant i forhold til hva en del av de andre universitetene gjør på dette feltet i Norge. UMB har en stolt historie å vise til her. En verdi for samfunns- og næringsliv som må videreutvikles og utdypes. Mange av de som arbeider med hva man kan kalle UMBs tredje samfunnsoppdrag (FoU-formidling, innovasjon, kommersialisering, entreprenørskap) er i dag lokalisert under forskjellige enheter og på ulike institutter. Vi tror at en samlokalisering av kommersialiserings-, innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter i et felles senter kan være et steg i riktig retning. En samlokalisering vil kunne skape synergier ikke bare mellom personer som arbeider med likartede oppgaver, utvikle et felles miljø, men også bidra til å bryte ned noen barrierer mellom UMB og instituttsektoren. Effekter av samspill mellom senteret og studenter, senteret og forskere, studenter og forskere og næringsliv En viktig erfaring fra nyere tids innovasjonsforskning er at de store teknologiske gjennombruddene sjelden kommer gjennom en persons brilliante ide ( eureka ), men gjennom mange personers gjensidige påvirkning, kontakt og samarbeid. Innovasjon ligner slik sett på gjennombrudd i forskningen, hvor de banebrytende resultatene bygger på mange forgjengeres forskning. Innovasjon består ofte i mange enkeltpersoners bidrag fram mot nye produkter, nye løsninger eller nye tjenester. Flere av de mest suksessrike selskapene i verden bygger sin innovasjonsfilosofi på improvisasjon og samspill mellom mange mennesker med ulik fagbakgrunn og erfaringer. Det amerikanske selskapet IDEO har for eksempel bidratt med mer enn 3000 nye produkter i over 40 ulike industribransjer fra tannpasta tuber, tannbørster, PC mus, sykkelhjelmer, telefoner, møbler, fiskeutstyr og solbriller. IDEO benytter bl.a.mange forskjellige team som arbeider med det samme prosjektet for å få fram ulike aspekter ved et produkt, en ny prosess eller en tjeneste. Vi tror at et mangesidig samspill og fysisk samlokalisering mellom studenter, forskere og næringsliv vil bidra til større kreativitet og bedre utnyttelse ideer fra fag- og forskermiljøer som kan gi opphav til innovasjoner i næringsliv og offentlig forvaltning. Entreprenørskap og innovasjon Norge er regnet som en av de beste nasjonene i verden når det gjelder kunnskap om og innsikt i entreprenørskap blant barn og ungdom i barneskolen, i ungdomsskolen og i videregående skole. Dette er i stor grad takket være virksomheten til Ungt Entreprenørskap, men også lærere med kompetanse som underviser på dette feltet. Kunnskapsdepartementet og to andre departementer har gjennom Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningene fra grunnskole til høyere utdanning signalisert et mål om at alle norske studenter skal få tilbud om entreprenørskapskurs innen utgangen av Johan H. Andresen, som er styreleder for Ungt Entreprenørskap for Oslo og Akershus, har utfordret UMB på å bygge en kultur og et støtteapparat blant studenter på UMB som er like vellykket som det man finner i skoleverket. UMB ville bli unikt i Norge hvis man maktet å få dette til. Senteret kan være en viktig brikke i å realisere en slik visjon. Senteret skal være det sentrale støtteapparatet for entreprenørskap og innovasjon ved bl.a. å yte støtte og service til gründere i UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

8 SAKSFRAMLEGG US-SAK 41/ regionen, bygge en entreprenørskapskultur internt, og bidra til å utvikle studenters og ansattes kunnskap og ferdigheter knyttet til innovasjon, bedriftsetablering og forretningsutvikling. Entreprenørskap omfatter i denne sammenhengen ikke bare å bidra ved etablering av bedrifter, men også at studenter, ansatte og personer i regionen kan tilegne seg kunnskap og utvikle ferdigheter for innovasjon og kreativitet. Til dette hører også studenters evne og vilje til å ta initiativ, ta risiko, oppøve selvtillit og samarbeidsevne og sosiale ferdigheter. Senteret er også tenkt å ha som mål å bygge opp et støtteapparat for entreprenørskap på tvers av institutter og institusjoner som bl.a. skal utvikle og gjennomføre ulike typer arrangementer for studenter som for eksempel gründercamp samt etablere et studentveksthus der studentene kan arbeide med sine egne forretningsideer og få profesjonell hjelp til det. UMB har i dag en egen entreprenørskapsutdanning ved institutt for økonomi og ressursforvaltning. Studiet markedsføres som master i entreprenørskap og innovasjon under Handelshøgskolen ved UMB. Det kan være hensiktsmessig at de mest sentrale fagpersonene som har ansvar for utdanningen etablerer seg i innovasjonssenteret og at selve mastergradsprogrammet gjennomføres i senterets lokaler, for å utnytte kontaktflatene mot bedriftene der. En slik lokalisering gir nærhet til oppstartsbedrifter, kommersialiseringsapparat, bedriftsrådgivere og kompetansemeglere mv. Mange synergier kan utløses på denne måten. Kommersialisering - EN kontakt til Ås-miljøet for (eksterne) kommersialiseringsaktører (med kontor på Ås) og investorer I rapporten går man inn for at innovasjonssenteret skal inneholde et teknologioverføringskontor (Technology Transfer Office TTO) for eierinstitusjonene med særskilt kompetanse på life science og (miljø)teknologi. Enheten og de som arbeider der skal håndtere alle oppfinnelser og kommersielt verdifulle resultater fra institusjonene. Foruten personer med erfaring med kommersialisering av FoU, bør enheten bestå av personer som har kompetanse på forretningsutvikling og immaterialrettslig beskyttelse (patentrådgiver). UMB er i likhet med flere av de andre institusjonene oppsatt på at eierskap til oppfinnelser og andre verdifulle arbeidsresultater skal være hos institusjonen og ikke overføres til et eksternt selskap. UMB er også interessert i å opprettholde en førstelinjetjeneste på kommersialisering ut mot forskerne. Målsettingen er bl.a at Næringslivskontorets ansatte på UMB (TTO UMB) skal lokaliseres til senteret. Til dette hører medarbeidere med kompetanse innenfor avtale- og kontraktsrett og immaterielle rettigheter (patenter, varemerke, designgodkjenning). Ingen av institusjonene besitter i dag fullverdig kompetanse for å gjennomføre et kommersialiseringsløp fram mot etablering av et selskap. UMB, campusinstitusjonene og institusjonene på Adamstua har i dag en felles rammeavtale med Campus Kjeller AS som kommersialiseringsaktør. Avtalen utløper i Uansett, valg av framtidig kommersialiseringsaktør, enten dette blir Campus Kjeller eller en annen aktør, vil denne ha en sentral plass i senteret. Det er også viktig at senteret har en inkubator for oppstartsbedrifter. Inkubatoren skal sørge for at bedrifter får de beste betingelser for verdiutvikling i oppstartsfasen. Oppstartselskapene kan ha utspring fra forskning eller teknologi som er utviklet ved eierinstitusjonene. Inkubatoren er ment å kunne finansieres gjennom SIVAs inkubatorprogram som tilbyr noe basisfinansiering. Det vesentlige er at eksterne aktører (bedrifter, investorer mv.) vil ha et kontaktpunkt for kommersialisering av FoU på Campus Ås. Næringslivssamarbeid UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

9 SAKSFRAMLEGG US-SAK 41/ UMBs samarbeid med næringslivet er i dag mangesidig. UMB ligger kanskje på Norgestoppen sammen med NTNU når det gjelder samarbeid med næringslivet. En stor del av våre eksterne inntekter kommer fra næringsliv og offentlig forvaltning. Skal UMB opprettholde sitt volum på finansiering fra næringsliv og offentlig forvaltning bør det arbeides systematisk med å forbedre tjenestene, synligheten og tilbudene utover den innsatsen det enkelte institutt har i dag. Målet er at en del av senteret skal arbeide med dette for UMB og de andre eierinstitusjonene. Det blir en viktig oppgave ved utformingen av senteret å designe innovative møteplasser, enten det dreier seg om faglige møteplasser internt (fagseminarer, workshops mv.) eller faglige møteplasser mellom eksterne FoU-aktører, næringsliv og offentlig forvaltning, gjerne med en global agenda for øyet. I praksis representerer dette et kontinum fra enkle møter til større temakonferanser. Man skal også fungere som matchmaker ( giftekniv ) mellom eierinstitusjonene og bedrifter og offentlige etater. Personer i senteret bør ha som dedikert oppgave å oppsøke bedrifter, identifisere, skape og utvikle slike koblinger. En annen oppgave er å bidra i utvikling av nye og eksisterende nettverk mellom forskere og bedrifter som et virkemiddel for å bryte ned barrierer mot næringslivet og bringe kunnskap og kompetanse fra FoU-miljøene inn i bedriften og motsatt vei. Senteret er også tiltenkt å tilby kontorplass (bedriftshotell) for nye bedrifter som ønsker å lokalisere seg i nærheten av fagmiljøene på Ås. Dette gjelder både etablerte bedrifter som ønsker å innplassere grupper av ansatte i nærhet til forskermiljøene, og gründere som trenger begrenset kontor- eller laboratorieplass. Follorådet (fellesorgan for ordførerne i alle Follokommunene) har lenge hatt forventninger til at Campus Ås kan spille en større og mer aktivt rolle i næringsutvikling lokalt. Strategisk næringsplan for Follo (SNP) har iverksatt flere enkeltprosjekter for å få dette til. Follorådet har uttrykt seg positivt til etablering av et innovasjonssenter og ser en mulighet for at senteret kan gi rom for lokale næringslivssatsinger. Utdanningsrettede oppgaver Vi tror det også kan være formålstjenlig å vurdere muligheten for å legge Karrieresenteret og Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) til innovasjonsbygget. Først og fremst fordi dette er to enheter som også arbeider i skjæringsfeltet mellom næringsliv/offentlig forvaltning og UMB og vil ha utbytte av tett kontakt med andre enheter og aktiviteter som vil foregå i senteret. Karriereveiledning og aktiviteter knyttet til fremtidig karriere for studentene har fått stadig mer aktualitet, og er et viktig tjenestetilbud overfor studentene. SEVU koordinerer utvikling, markedsføring og gjennomføring av kurs og kompetanseprogrammer på universitetets fagområder. SEVU har kompetanse på kursdesign, teknisk arrangement av kurs og konferanser, og kompetanseformidling til næringsliv og offentlige etater. Vi mener at SEVU-aktiviteter ved universitetet hører naturlig hjemme i et innovasjonssenter. Konferansearealer - også til bruk for ordinær undervisning Framtidsrettet og realistisk = Ås For å fungere som møteplass må innovasjonssenteret ha moderne konferanse- og møtefasiliteter (små og store rom). Konferansefasilitetene bør kunne huse opp til 150 deltakere, og ha en moderne og god kantine med trivelige spiseplasser. Konferansefasilitetene bør også kunne benyttes for undervisning for å møte økning i studentkullene framover. For større arrangementer må campus ta i bruk andre lokaler, som de store auditoriene i Bioteknologibygningen og Auditorium Maximum. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

10 SAKSFRAMLEGG US-SAK 41/ Universitetssdirektørens vurdering I UMBs Strategiske Plan ( ) har universitetet tatt mål av seg til å gjøre UMB til en attraktiv partner for næringsliv, forvaltning og samfunnet. Universitetet skal dessuten: - styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv regionalt, nasjonalt og internasjonalt, - bidra aktivt til innovasjon og kommersialisering og øke profesjonaliteten i samarbeid med næringsliv og forvaltning Universitetsdirektøren mener at et felles innovasjonssenter for Campus Ås kan være et tiltak som bidrar til å nå de målene som er gitt for dette området i planen. Universitetsdirektøren tror samlet sett at et Innovasjonssenter kan bidra til å løse mange av UMBs utfordringer på dette feltet. Det er viktig i denne fasen å avklare hvilke ressurser aktiviteten krever, hvordan den skal finansieres, og om partene er villig til å bevilge de midlene (husleie, forskningsutstyr, aksjekapital) som kreves for å etablere og drifte et slikt senter. Universitetsdirektøren ser en forretningsplan for senteret som et nødvendig redskap for å gi Universitetsstyret grunnlag for treffe beslutninger vedrørende UMBs deltagelse i et innovasjonssenter på Campus. En samlokalisering av kommersialiserings-, innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter i et felles senter kan etter Universitetsdirektørens vurdering bidra til å realisere UMBs strategi. Samtidig vil en samlokalisering skape synergier mellom personer som arbeider med likartede oppgaver på tvers av institusjonene, utvikle felles campusmiljøer, og bidra til å bryte ned barrierer mellom UMB og instituttsektoren. Samlokalisering i et nytt bygg vil samtidig frigjøre kontorplasser og andre arealer ved at personer flytter over fra UMB og derigjennom kan møte noe av UMBs arealbehov. Universitetsdirektøren finner at mange av forslagene til funksjoner i senteret virker naturlige og fornuftige. Universitetsdirektøren finner at et innovasjonssenter vil løse mange av UMBs utfordringer og utløse nye muligheter for samarbeid med partnerne på Campus Ås og VI. Universitetsdirektøren mener at UMB ikke kan stå utenfor den sterke offentlige satsing på utbygging av innovasjonsinstrumenter som nå foregår ved en rekke andre universiteter og institutter i Norge. Universitetsdirektøren vil derfor anbefale styret at UMB deltar i den planlagte utarbeidelsen av en plan for et innovasjonssenter på Campus Ås, sammen med de relevante instituttene. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

11 Vedlegg 1 US-sak 41/ Sammen for den kunnskapsbaserte bioøkonomien Nytt innovasjonssenter på Campus Ås Utredning for landbruks- og matdepartementet Januar 2011

12 Vedlegg 1 US-sak 41/ Innhold Forord Sammendrag 1. Bakgrunn for arbeidet med et senter for innovasjon på Campus Ås Innovasjonssenteret Generelt om innovasjon Status for innovasjon i Norge Norge sammenlignet med resten av Europa Europeiske føringer i innovasjonspolitikken Forskningsbasert innovasjon i Norge Politiske føringer i Norge Universiteter og forskningsinstitutter som kilder til innovasjon og verdiskaping Nærings- og forvaltningssamarbeid Intervjuer med bedrifter og andre aktører Ressurser på hos Bioforsk, UMB og Norsk institutt for skog og landskap Visjon og mål for innovasjonsarbeidet på Campus Ås Innovasjonssenterets visjon Innovasjonssenterets mål Innovasjonssenterets funksjoner Innovasjonssenterets rolle Senterets funksjoner Møteplasser Forskningsstøtte Kommersialisering Entreprenørskap Utdanningsvirksomhet på innovasjonsområdet Kunnskapshuber Organisering og eierskap Modell 1 samarbeidsmodellen Modell 2 aksjeselskapsmodellen Styringsgruppens vurdering av modellen Finansiering av innovasjonsarbeid og husleie i nybygg Deltagerinstitusjonenes behov for nye lokaler Dagens arealer Fremtidige arealbehov (5 10 års horisont) Hensiktsmessig fordeling av arealer og funksjoner mellom innovasjonssenteret og deltagerne Oppstartsmodell for innovasjonssenteret Bakgrunn Senterledelse Resepsjonstjenester Bemanning bidrag fra partene Behov for ekstra årsverk Vedlegg. 50

13 Vedlegg 1 US-sak 41/ Forord Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap har som del av sitt statsoppdrag i 2010 utredet arbeidsformer for å øke resultatene fra arbeidet med innovasjon i egne institusjoner og i samspill med øvrige aktører på Campus Ås, herunder et konsept for bygging av et innovasjonsbygg. Utredningen er gjennomført som et prosjekt med en styringsgruppe bestående av Arne Bardalen (leder), Ragnhild Solheim (UMB), Harald Lossius (Bioforsk), Jan Johansen (SIVA) og Øystein Lunde (Akershus Fylkeskommune). Knut Hove har vært prosjektleder, med Colin Murphy (UMB), Bjørn Langerud (Skog og landskap) og Olav Arne Bævre (Bioforsk) som arbeidsgruppe. Arkitektfirma ØKAW har bistått prosjektet med uttegning av en modell for fysisk realisering av et slikt innovasjonsbygg. Arbeidsgruppa har høsten 2010 vært i kontakt med en rekke offentlige og private aktører som på ulike måter i dag har kontakt med, eller kan tenkes å benytte fagmiljøet på Campus Ås som en innovasjonspartner. Utredningen foreslår at FoU-institusjonene på dagens Campus Ås, i tett samarbeid med de nye partnerne som flytter inn på Campus fra Adamsstua i 2018, utvikler et innovasjonsbyggfellesskap som et av redskapene for å svare på samfunnets krav til økt verdiskapning fra offentlige FoUinvesteringer. Styringsgruppa ser fram til et videre samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, som oppdragsgiver, øvrige involverte departementer og interessenter fra næringsliv og regionale myndigheter om et videre arbeid for å realisere et innovasjonsbygg på Campus Ås. 15. januar 2011 Arne Bardalen Styringsgruppeleder

14 Vedlegg 1 US-sak 41/ Executive summary Utredningen om Nytt innovasjonssenter på Ås er bestilt av LMD som et oppdrag til Skog og landskap og Bioforsk. Styringsgruppa anbefaler at institusjonene møter de økte krav på innovasjonsområdet ved å: 1. Opprette et felles innovasjonssenter med ansvar for institusjonsovergripende arbeid med entreprenørskap, kommersialiseringstjenester og næringslivssamarbeid 2. Opprette forskningsgrupper med deltakelse fra institutter, universitet og kunnskapsbedrifter, og med master og PhD studenter som viktig element. Gruppene samlokaliseres rundt kostbar infrastruktur i Kunnskapshuber. 3. Realisere et nytt innovasjonsbygg (10000 m2) på campus som gir rom for innovasjonssenter, kunnskapshuber og kontorer. Nybygget inkluderer lokaler til Skog og landskap (4000 m2) og Bioforsk (1500 m2). Innovasjonsbygget gis en utforming som signaliserer nyskapende samhandling, og ferdigstilles før arbeidet med å bygge nye veterinærfasiliteter starter. Sammendrag Innovasjon på Campus Ås og i det veterinære miljøet I mer enn 150 år har Ås vært et nasjonalt senter for utvikling og formidling av kunnskap knyttet til landbruk, mat og bioproduksjon. Sammen har de veterinære miljøene på Adamstua og de biovitenskaplige miljøene på Ås hatt ansvaret for profesjons- og doktorgradsutdanningene på disse fagområdene, og løpende utviklet den kunnskapsplattformen som norsk matproduksjon og norsk landbruk hviler på. I de siste 50 år har fagmiljøet tatt opp en rekke nye arbeidsområder, og innehar i dag sentral kompetanse for utvikling av norsk og internasjonalt næringsliv knyttet til blant annet oppdrett av akvatiske organismer, miljø- og energiteknologi, klima og globale utviklingsspørsmål, og spørsmål knyttet til planlegging av samfunnskritisk infrastruktur. Gjennom en bedre koordinering av de faglige og menneskelige ressursene på det nye Campus Ås ønsker det samlede miljøet å fremstå som løsningsorientert på områder der samfunnsutfordringene er store, både nasjonalt og globalt. Kunnskapen som norsk landbruksforskning har utviklet er tradisjonelt kommet bønder og skogbrukere til del gjennom offentlig-privat samarbeid der samvirkebedriftene har vært en viktig aktør for å realisere verdiskapningen. Både det norske og det internasjonale samfunnet forventer i dag også innovasjonsmodeller der private aktører og privat kapital tar en større del av risikoen, og engasjerer seg mer direkte i innovasjon og verdiskapning. Utfordringene knyttet til klima og matsikkerhet fram til 2050 gir norsk forskning og norsk næringsliv muligheter til å delta i den globale kunnskapsbaserte bioøkonomien. Et vellykket engasjement for norsk næringsliv på denne konkurransearenaen fordrer tilgang på dyktige og velskolerte medarbeidere, og krever høy internasjonal kompetanse hos forskere og høyere utdanningsinstitusjoner. Styringsgruppa mener at et innovasjonsmiljø med tett integrert samarbeid mellom universitet, forskningsinstitutter, studenter og næringsliv er et nødvendig redskap for å oppnå større avkastning av de totale samfunnsinvesteringene på Ås. Det nye Campus Ås vil etter samlokaliseringen med Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet i 2018 ha mer enn 5000 bachelor- og masterstudenter og over 500 PhD

15 Vedlegg 1 US-sak 41/ studenter. Det samlede miljøet med 1200 forskere og totalt 2500 ansatte må etter styringsgruppas mening sammen med studentene spille en tydeligere rolle som innovativ samarbeidspartner for næringsliv og forvaltning enn i dag, og forventes å engasjere seg på langt bredere områder enn tidligere. Systematiske undersøkelser av universiteter og forskningsinstitutters bidrag til innovasjon i nærings- og samfunnsliv viser at resultater skapes i samspill mellom enkeltpersoner, fagmiljøer, infrastruktur og dedikerte støttefunksjoner. Gode resultater er avhengig av samvirke mellom mange forskjellige aktører og krever at en rekke funksjoner er på plass. I tillegg til akademias åpne formidling gjennom publikasjoner, konferanser og workshops, kommersialiserer vellykkede miljøer FoU gjennom salg av patenter og lisensavtaler, og bidrar til fornyelse av næringslivet gjennom etablering av oppstartselskaper, inkubatortjenester og andre støttefunksjoner. Brukerstyrte forskningsprosjekter og oppdrag med utgangspunkt i bedriftens behov, og tilgjengeliggjøring av nyutviklet teknologi, instrumentering eller prototyper er også viktige redskaper. Kompleksiteten i virkemidlene krever at miljøet verdsetter entreprenørskap og gründeraktiviteter, i tillegg til at det arbeides bevisst med utvikling av innovasjonskultur hos forskere, studenter og administrasjon. Styringsgruppa mener at Campus Ås vil oppnå bedre resultater ved en reorganisering av sin samlede ressursbruk på innovasjons- og kommersialiseringsområdet med utgangspunkt i vellykkede internasjonale og norske innovasjonsmiljøer. Et særlig viktig bidrag til innovasjon fra UoH-sektoren er høyt kvalifiserte kandidater, som gjennom studiet får eksponering for bedriftenes eller forvaltningens kunnskapsbehov gjennom masteroppgaver eller i forskningsarbeid som del av PhD-utdanningen. På dette utdanningsnivået gir også veiledere ved forskningsinstituttene viktige bidrag. Styringsgruppa konstaterer, i likhet med den nylig avsluttede evalueringen av landbruksforskningsinstituttene, at forskningsressursene på dagens Campus Ås ikke ses tilstrekkelig i sammenheng. Styringsgruppa mener at et viktig ledd i en strategi for å øke dagens innovasjonsaktivitet er å samle forskere som arbeider med korresponderende oppgaver i instituttsektor og universitet i felles, slagkraftige forskergrupper med eller flere personer. En slik gruppedannelse er imidlertid ikke tilstrekkelig i seg selv. Det må i tillegg utvikles organisasjonsformer og fysiske miljøer som i langt større grad enn i dag gir mulighet for tett og forpliktende samarbeid med et kunnskapsintensivt næringsliv. Støttefunksjoner for innovasjon og forskning er i dag duplisert i varierende grad hos Campus-institusjonene. Styringsgruppa mener at en sammenslåing av likeartede funksjoner på tvers av institusjonsgrensene vil skape mer profesjonaliserte og kompetente ressurser for hele campus. Enhver samlokalisering av forskere og administrative funksjoner må allerede i tidlig planleggingsfase ha prinsipiell tilslutning fra styrer og ledelse ved forskningsinstituttene på campus, og i fellesstyret for NVH og UMB, som gjennom det strategiske mandatet for det nye universitetet arbeider for den vedtatte samorganiseringen av UMB og NVH. Som et første skritt har ledelsen på alle institusjonene møtt styringsgruppa til en innledende diskusjon om disse samarbeidsspørsmålene, mens Fellesstyrets leder har blitt informert i eget møte. Forpliktende tilslutning til deltagelse i et innovasjonssenter kan først forventes på avklart et senere stadium, og må framkomme som en del av LMDs videre behandling. Komiteen for gjennomgang av forskningsinstituttene under Landbruks- og matdepartementet foreslo i sin tilråing til departementet i desember 2010 å lage en enhet med felles ledelse mellom det nye universitetet og forskningsinstituttene på Ås, for å gi muligheter til å skape sterkere, mer internasjonaliserte og innovative forskningsmiljøer. Det er ennå uavklart hvordan departementet

16 Vedlegg 1 US-sak 41/ vil følge opp disse anbefalingene. Det er styringsgruppas oppfatning at forslaget om å utvikle et felles innovasjonssenter for Campus Ås lokalisert i et tilpasset innovasjonsbygg, er et relevant svar på noen av disse utfordringene. Innovasjonssenter og Innovasjonsbygg på Campus Ås Utredningen konkluderer med at innovasjonsarbeidet på Campus Ås bør samles i aktiviteter med større felles faglig kompetanse enn noen av aktørene selv er i stand til å bygge opp. Uansett hvilken struktur som blir valgt for samarbeidet mellom universitet og institutter, konstaterer styringsgruppa at en felles satsing på profesjonalisert innovasjons- og kommersialiseringsarbeid på campus er nødvendig. Ved å lage et felles innovasjonssenter med ulike funksjoner kan campus raskt virkeliggjøre en slik satsning. Med den arealknappheten som eksisterer på campus i dag, vil et nytt innovasjonsbygg være et nødvendig redskap for å legge til rette for økt innovasjonssamspill mellom bedrifter, forvaltning, forskere og studenter, og dermed for en sterkere norsk deltagelse i den kunnskapsbaserte bioøkonomien. Styringsgruppa på denne bakgrunn derfor laget en skisse til et innovasjonsbygg som skal nyttes av bedrifter, forvaltningen, instituttene på campus og universitetet, på områder der en gjennom bygningsmessige løsninger og institusjonsovergripende organisering forbedrer forholdene for felles verdiskapningsaktiviteter. Innovasjonsbygget, med forutsetninger som legges til grunn i rapporten, planlegges med en ramme på ca m2, inkludert lokaler for Norsk institutt for skog og landskap og for deler av Bioforsk. Bygget bør etter styringsgruppas mening planlegges så raskt som mulig, med tanke på ferdigstillelse i god tid før flyttingen av veterinærmiljøene i Med to års byggetid og en effektiv planleggingsprosess som koordineres tett med planleggingen av det nye Campus Ås, kan bygget stå ferdig til innflytting seinest i Innovasjonsbygget må gis en utforming som signaliserer nyskapende samhandling mellom bedrifter, studenter og forskere, og kommunisere både med akademia og med omverdenen. Bygget må for å fungere etter hensikten gis en plassering som sikrer synlighet og tilgjengelighet. Det må i tillegg foreligge muligheter for ytterligere utbygging. Gjennom samarbeid med ØKAW arkitekter er det foretatt en forstudie som søker å svare på utfordringer knyttet både til form og plassering. I rapporten diskuteres fem plasseringsalternativer som søker å understøtte det innovative miljøet innovasjonssenteret har som mål å fremme. Styringsgruppa vil anbefale at det arbeides videre med alternativ 2, som gir en god plassering i forhold til veterinærmiljøenes nybygg og det planlagte hjertebygget, og med alternativ 3, som gir god nærhet til det ytre veinettet, stor synlighet, og vil styrke den østre delen av campus. Alternativ 3 kan realisere en uutnyttet tomt, mens alternativ 2 på en positiv måte vil involvere dagens Sagabygg og deler av jordfagsbygningen, dersom dette arealet ikke benyttes til nybygg for VI og det nye universitetet. Funksjoner i et nytt innovasjonsbygg: Innovasjonsbygget planlegges med tre hovedfunksjoner: Innovasjonssenter Bedrifts og samfunnskontakt og andre utadvendte aktiviteter Kunnskapshuber FoU-aktivitet med kommersielt potensial av felles interesse for forskere og kunnskapsintensive bedrifter Kontorlokaler

17 Vedlegg 1 US-sak 41/ Arealestimatene for kunnskapshubene og kontorlokalene er usikre, og påvirker hverandre gjensidig. Siden to av de tre foreslåtte hubene involverer ansatte fra Bioforsk og Skog- og landskap, som kan tenkes å være lokalisert enten i hub eller i kontorområdet, vil det være nødvendig med mer detaljert gjennomgang dersom tanken om dannelse av huber får gjennomslag hos institusjonsledelsene og i fagmiljøene. A: Arealer for innovasjonssenter (1500 m2) og funksjoner for ekstern kontakt (500 m2) Innovasjonssenteret dimensjoneres for ca 50 personer og har følgende funksjoner: Felles næringslivskontor med TTO/KA, felles forskningsstøtte med internasjonaliseringsansvar for campus, etter- og videreutdanningsavdeling, utdanningspersonale og studenter i entreprenørskap og innovasjon. Bedriftshotell, inkubator for gründer- og studentvirksomhet. Kantine og møteplassfunksjoner. Undervisnings- og grupperom, herunder Auditorium for ca 150 personer. B: Kunnskaps-huber der forskere, bedrifter og studenter samles rundt felles infrastruktur (2500 m2). I kunnskapshubene foreslår styringsgruppa at Campus Ås samlokaliserer kostbar, felles forskningsinfrastruktur og teknologi som benyttes av både av forskere ansatt på universitetet og i forskningsinstituttene. Infrastrukturen gjøres tilgjengelig for kunnskapsintensive bedrifter. Hubene foreslås bygd med tett integrering mellom forskningsinstrumenter, forskerkontorer, bedriftskontorer og studentarbeidsplasser. Hubarealet i innovasjonsbygget må være fleksibelt, og egnet til å kunne fange opp endringer i instrumentering over tid. Utredningen har identifisert en rekke infrastrukturtunge forskningsområder der det er overlappende eller beslektet aktivitet på NVH, UMB, VI og på Campus-instituttene. Noen av disse områdene kan realiseres som campusovergripende kunnskapshuber gjennom innplassering i innovasjonssenteret, mens andre etter styringsgruppas mening bør etableres som fellesaktiviteter i eksisterende og nye bygninger på campus. De tre foreslåtte hubene i innovasjonsbygget skaper gjennom frigjøring av lokaler muligheter for dannelsen andre tilsvarende strukturer i eksiterende bygningsmasse. Det er i denne sammenheng også viktig å peke på at et prinsippvedtak om å etablere felles kunnskapshuber som et organiserende element vil øke mulighetene for faglig integrering og innovasjonsutbytte, uavhengig av strukturelle organisasjonsendringer i toppnivået på campus. Følgende områder er identifisert som kandidater til huber: Imagesenter med høyoppløselig elektronmikroskopi, biospektroskopi og bildebehandling. Genomikk og fenotyping rettet mot norsk bioproduksjon Forskning på fornybar energi, herunder bioenergi og treteknologi Geografiske informasjonssystemer og stedfestet informasjon Matforskning og pilotanlegg for matproduksjon Proteomikk og annen fenotypingsteknologi Bioklima Mikrobiologi og biofilm Miljøteknologi og vann- og jordanalyse Akvatisk bioproduksjon (mat og andre verdifulle produkter) Styringsgruppa anbefaler at det arbeides med å innpasse kunnskaps-huber i et nytt innovasjonsbygg som et første skritt for å skape institusjonsovergripende forskergrupper samlokalisert med interesserte bedrifter. Kunnskapshuber for genteknologisk forskning og analyse (1300 m2), miljøteknologi (600 m2), og geografiske informasjonssystemer (600 m2) er

18 Vedlegg 1 US-sak 41/ mulige kandidater. Arealene må innpasses i en helhet, der samtlige funksjoner i bygget vurderes. Dette krever videre utredning. C: Kontorlokaler til samlokalisering av Norsk institutt for skog og landskap og innpassing av ansatte i Bioforsk fra Sagabygget (5500 m2) Skog og Landskap ønsker å samlokalisere de rundt 200 medarbeiderne som er på Ås. I tillegg til kontorarbeidsplasser disponerer instituttet i dag 1500 m2 laboratorier, og 200 m2 verksteder. Deler av laboratoriearealene skal inngå i de tre hubene som er foreslått, sammen med arealer for erstatning av Bioforsk sine laboratoriearealer i Sagabygget (350 m2). Bioforsk ønsker å plassere ca 120 medarbeidere i innovasjonsbygget. Eierskap og drift av innovasjonsbygg Et innovasjonsbygg foreslås realisert gjennom investeringsmidler fra SIVA, som vil stå som eier alene, gjerne sammen med andre som har kapitalbidrag. SIVA er i dag medfinansiør av innovasjonsbygg og kommersialiseringslokaliteter ved de fleste norske universiteter og statlige høyskoler, og har vesentlig større utleiearealer ved øvrige universiteter enn på campus. Når innovasjonsbygget er reist, er det naturlig å danne et selskap, Innovasjon Eiendom AS, som står for utleie, drift og vedlikehold av bygget. Rapporten drøfter to modeller for innovasjonssenteret, aksjeselskap og samarbeidsavtale. Styringsgruppa anbefaler initielt bruk av samarbeidsavtalemodellen. Innovasjonssenterets og kunnskapshubenes husleie dekkes av brukerne (Universitetet, instituttene og tilknyttede bedrifter) etter langsiktige og bindende avtaler. Kunnskapshubenes instrumenter finansieres gjennom nasjonale infrastrukturmidler og bevilgninger over institusjonenes budsjetter. Det utvikles transparente økonomisystemer for deling av utgifter og inntekter. Forutsatt at eierne av campus gir innovasjonsarbeidet gode rammevilkår, og samarbeidet mellom bedrifter, forskere og studenter gir forventede bidrag til den globale bioøkonomien, kan det bli behov for å øke arealene til fellesaktiviteter. Ved lokalisering av innovasjonsbygget må det derfor sikres utvidelsesmuligheter, enten i eksisterende bygg eller ved tilgjengelig tomteareal.

19 Vedlegg 1 US-sak 41/ Bakgrunn for arbeid med et innovasjonssenter på Campus Ås Et innovativt og kunnskapsbasert næringsliv er myndighetenes fremste redskap for å sikre høy verdiskapning. Dette er særlig aktuelt i en periode hvor utvinning og salg av fossilt karbon fases gradvis ut av norsk økonomi. Skiftende regjeringer har lagt vekt på innovasjonsutfordringen gjennom fremlagte statsbudsjetter, lovendringer, og gjennom innretningen av det norske virkemiddelapparatet på 2000-tallet. Universitetene fikk eierrettigheter til arbeidstakeroppfinnelser og pålegg om å innrette aktivitet mot næringslivet. Innovasjon Norge ble opprettet, en egen divisjon for innovasjon ble dannet innenfor Norges forskningsråd, og direkte skattemessige insentiver (Skattefunn) ble innført. Internasjonale rangeringer av innovasjonskraft på nasjonsnivå plasserer likevel fortsatt Norge forholdsvis langt ned på listen sammenlignet med våre naboland og land med tilsvarende velferdsnivå. Behovet for at kunnskapsinstitusjonene tar et større ansvar for å bidra til økt innovasjon og verdiskapning i samfunnet understrekes både i de internasjonale rangeringene, og av norske myndigheter. Konkret har Kunnskapsdepartementet pålagt høyere utdanningsinstitusjoner å legge entreprenørskap inn i alle studieprogrammer innen 2012, og innovasjons- og kommersialiseringsparametere er tatt i bruk i resultatstyringen både i institutt- og i UH-sektoren. Samtidig arbeider Landbruks- og matdepartementet nå med en stortingsmelding der behovet for utvikling og innovasjon innen de arealbaserte næringene vil få en tydelig plass. Ledelsen ved institusjonene i Ås vil bidra sterkere til innovasjonsutfordringene og mer direkte til den forskningsbaserte verdiskapningen enn vi hittil har lykkes med. Der forventes at forsterket engasjement på disse områdene også vil ha direkte nytteverdi for de andre primæroppgavene instituttene, UMB og NVH har. Campus Ås er allerede i dag en stor forskningsklynge etter norske forhold, og vil når dannelsen av det nye universitetet er en realitet, og Veterinærinstituttet har flyttet til Ås, være en av de største i Norge. Basert på planer vil det nye Campus Ås etter samlokaliseringen med Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet i 2018 ha rundt 5000 studenter, 500 PhD-studenter, 1200 forskere og totalt 2500 ansatte. Hovedvekten av utdanningen ved det nye universitetet blir rettet mot master og PhD-nivået, med de muligheter dette utdanningsnivået har for næringslivskontakt. Det må tas nye grep for at forskningsinstituttene og det nye universitetet på Campus Ås skal lykkes med å øke sitt innovasjonsbidrag til norsk samfunns- og arbeidsliv. Samarbeid på forskernivå mellom institusjonene fungerer ofte godt, men det har tatt lenger tid å få ledelsen ved institusjonene samstemt. Styringsgruppa mener at kultur for innovasjon og entreprenørskap må utvikles av institusjonene i fellesskap. Det må legges fysisk til rette for økt kontakt og samarbeid på tvers av institusjonene, og ut mot næringsliv og offentlig forvaltning. Styringsgruppa mener det er en viktig forutsetning for å få en felles innovasjonskultur at man samlokaliserer de som i dag på en eller annen måte arbeider med innovasjon, kommersialisering, næringslivssamarbeid, entreprenørskap og etter- og videreutdanning på instituttene, på UMB, og så raskt som mulig på det nye fusjonerte universitetet. På denne måten dannes et miljø med kritisk størrelse, egnet til å ta fatt på arbeidet med utvikle og styrke samarbeid med næringsliv og offentlig forvaltning. Utviklingen av kultur og bevissthet om innovasjon er også avhengig at ledelsen gjennom et profesjonalisert støtteapparat for forskerne skaper nødvendig rom for samhandling med næringsliv og offentlige myndigheter. Et felles innovasjonssenter er, etter styringsgruppas

20 Vedlegg 1 US-sak 41/ oppfatning, svaret på en slik utfordring samtidig som det representerer en historisk mulighet for å utvikle Campus Ås som et kraftfullt nasjonalt og internasjonalt innovasjonsmiljø. 2. Innovasjonssenteret 2.1 Generelt om innovasjon Selv om innovasjon nå nærmest er blitt allemannseie finnes det ikke noen felles godtatt definisjon av hva innovasjon er. Det er til og med vanskelig å definere innovasjon eller innovasjonsstudier som en egen akademisk fagretning til tross for en stor økning i publikasjoner på området siden begynnelsen av 1990-tallet. Ordet innovasjon kommer fra det latinske verbet innovare, sammensatt av in = inn i og novare = lage nytt (fra novus = ny). Det finnes mange ulike definisjoner av innovasjon, muligens flere hundre. St.meld. nr. 20 ( ) Vilje til forskning gir følgende definisjon av innovasjon: Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste, ny produksjonsprosess, ny anvendelse eller ny organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk. Innovasjon bygger på ny kunnskap og nye kombinasjoner av kjent kunnskap. Kunnskap og læring utgjør således kjernen i innovasjonsprosesser. Kunnskapen bygger på ulike kilder, og bygges på ulike måter. Kunnskapen bearbeides og settes sammen på nye måter før noe nytt introduseres på markedet. Ny kunnskap kan genereres fra praktisk erfaring, systematisk forskning og utvikling eller en kombinasjon av de to. Innovasjon skjer ofte i et samspill mellom ulike aktører der både samarbeid og konkurranse kan virke stimulerende. Innovasjon foregår også ofte i skjæringsfeltet mellom bransjer eller mellom fagområder. Innovasjon kan forekomme i form av radikale innovasjoner, der nye produkter og tjenester og/eller prosesser introduseres, eller i form av gradvise (inkrementelle) innovasjoner som forbedrer eksisterende produkter, prosesser, tjenester eller systemer. Begge typer innovasjon er nødvendig for å få til en tilstrekkelig utvikling og omstilling i næringslivet og offentlig sektor. Det er vanlig å beskrive innovasjon som nye produkter eller forbedringer i produksjonsprosesser, men i nyere litteratur innbefatter innovasjon et mye bredere sett av aktiviteter eller resultater. Dette kan bl.a. omfatte organisatoriske endringer og utvikling av nye markeder. Styringsgruppa støtter seg på en slik vid definisjon av innovasjon i det videre arbeidet. Åpen Innovasjon Åpen innovasjon som begrep har sitt opphav i Henry Chesbroughs bok Open Innovation: The new imperative for creating and profiting from technology (1993). I dette ligger at bedrifter åpner opp for at langt flere ideer, konsepter og teknologier tilflyter bedriften utenfra. Men også at ideer utviklet i egen bedrift i større grad deles med aktører utenfor bedriften. Ideer fra leverandører, kunder, partnere, FoU-institusjoner, oppstartsbedrifter, gründere mv. blir gjort tilgjengelige og vurdert. Den nasjonale og internasjonale trenden er at næringslivet og bedriftene ønsker å utvikle mer åpne innovasjonsprosesser, og i større grad dra nytte av fag- og kunnskapsmiljøer utenfor bedriften. Innovasjonssenteret vil legge til rette for åpenhet om ideer og muligheter i sin innovasjonstilnærming.

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør Innovasjonssenter på Campus Ås Ragnhild Solheim Forskningsdirektør HVORDAN ØKE INNOVASJONSKRAFTEN FRA CAMPUS ÅS? 2 3 INNOVASJONSSENTER PÅ CAMPUS ÅS 2009: Styrt avvikling av Bioparken 2009 2010: SIVA mente

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Visjon NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag

Detaljer

Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og nyskapingsfond første drøfting

Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og nyskapingsfond første drøfting US 29/2016 Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og nyskapingsfond første drøfting Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v forskningsdirektør Ragnhild Solheim Saksbehandler(e): Silje K.

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Sstrategiske valg for NMBUs bidrg til innovasjon og verdiskaping NMBU første versjon med spor endringer

Sstrategiske valg for NMBUs bidrg til innovasjon og verdiskaping NMBU første versjon med spor endringer Vedlegg 1 Forslag til Sstrategiske valg for NMBUs bidrg til innovasjon og verdiskaping NMBU 2014-2018 første versjon med spor endringer Formatert: Skrift: 14 pkt Visjon NMBU ønsker å synes på den internasjonale

Detaljer

Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/

Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/ Ås kommune Samarbeidsavtale om næringsutvikling i Follo Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 14/03661-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 05.11.2014 Kommunestyret Rådmannens innstilling:

Detaljer

Eksternfinansiert husleiebasert utbygging. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg - ingen

Eksternfinansiert husleiebasert utbygging. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg - ingen US-SAK NR: 190/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: 10/1840 Eksternfinansiert husleiebasert utbygging Dokumenter: a) Saksframlegg

Detaljer

UTKAST STRATEGI NMBU

UTKAST STRATEGI NMBU UTKAST 14.08.2012 STRATEGI NMBU 2014 2020 1 Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets overordnede

Detaljer

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US US-SAK NR:143A/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 2012/2054 Evaluering av Aquaculture Protein

Detaljer

Strategi NMBU

Strategi NMBU Utkast 21.09.2012 Sluttversjon fra arbeidsgruppen nedsatt av fellestyret 31.1.2012. Strategi 2014 2020 NMBU Visjon: Kunnskap for livet NMBU har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets

Detaljer

Forskningsutvalget. 15. September 2016

Forskningsutvalget. 15. September 2016 Forskningsutvalget 15. September 2016 2 Bidra til å sikre framtidens livsgrunnlag NMBUs innovasjonsstrategi 2014-2018 1. NMBU skal sørge for at ny kunnskap og forskningsbaserte ideer med et kommersielt

Detaljer

Sammen for den kunnskapsbaserte bioøkonomien. Nytt innovasjonssenter på Campus Ås. Utredning for landbruks- og matdepartementet

Sammen for den kunnskapsbaserte bioøkonomien. Nytt innovasjonssenter på Campus Ås. Utredning for landbruks- og matdepartementet Sammen for den kunnskapsbaserte bioøkonomien Nytt innovasjonssenter på Campus Ås Utredning for landbruks- og matdepartementet Januar 2011 2 Innhold Forord Sammendrag 1. Bakgrunn for arbeidet med et senter

Detaljer

Visjoner Vårt felles nye universitet på Ås. Allmøte UMB 18/ KNUT HOVE REKTOR UMB

Visjoner Vårt felles nye universitet på Ås. Allmøte UMB 18/ KNUT HOVE REKTOR UMB Visjoner Vårt felles nye universitet på Ås Allmøte UMB 18/3 2009 KNUT HOVE REKTOR UMB Stortingsvedtaket: enestående strategisk vindu Etableringen av et nytt universitet for Life Sciences innebærer muligheter

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

S A M A R B E I D S P L A T T F O R M

S A M A R B E I D S P L A T T F O R M S A M A R B E I D S P L A T T F O R M mellom Akershus fylkeskommune, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Ås kommune og Follorådet som skal etablere et forpliktende samarbeid om næringsutvikling

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 98/17 28.09.2017 Dato: 15.09.2017 Arkivsaksnr: 2015/11293 Utviklingsavtale 2018 - Utkast Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Nominasjon av eksterne medlemmer til fellesstyret for NVH og UMB

Nominasjon av eksterne medlemmer til fellesstyret for NVH og UMB US-SAK NR: 8/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: SIRI MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): PAUL STRAY ARKIVSAK NR: 2204/1169 Nominasjon av eksterne

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Å utarbeide en visjon for Det nye universitetet er en oppgave som vil kreve både tid og involvering.

Detaljer

Tidspunkt for samorganiseringen mellom NVH og UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak:

Tidspunkt for samorganiseringen mellom NVH og UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak: US-SAK NR: 24 /2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØREN ARKIVSAK NR: 2010/30-12 Tidspunkt for samorganiseringen mellom NVH og

Detaljer

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: D-sak 1 Møtenr.: 8/2015 Møtedato: 8. desember 2015 Notatdato: 23. november

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

MÅL, FORVENTNINGER OG FREMTIDSVYER

MÅL, FORVENTNINGER OG FREMTIDSVYER MÅL, FORVENTNINGER OG FREMTIDSVYER Oppstartsmøte Sentral brukergruppe 3. mars 2009 KNUT HOVE REKTOR UMB Stortingsvedtaket: enestående strategisk vindu Etableringen av et nytt universitet for Life Sciences

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Utlysningstekst for stillingen som universitetsdirektør

Utlysningstekst for stillingen som universitetsdirektør 1302 1901 US-SAK NR: 5/2010 SAKSANSVARLIG: ELIZABETH DE JONG SAKSBEHANDLER: CHRISTIAN ELIND ARKIVSAK NR 2010/9106 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP REKTOR Utlysningstekst for stillingen som universitetsdirektør

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering»

«Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» «Fra forskning til innovasjon og kommersialisering» FME - kontaktmøte 28. oktober 2014 Odd M Reitevold, spesialrådgiver Odd M Reitevold Odd M Reitevold 5 FME er en konsentrert og langsiktig satsing

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren LILLEHAMMER KUNNSKAPSPARK AS - GARANTI Vedlegg: 1. Referat fra eiermøte 2. Avtale om nytt selskap 3. Protokoll fra

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

FON-SAK NR: 66/2010. Innovasjonssenter på Campus Ås. Dokument: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Ideskisse Innovasjonssenter på Campus Ås

FON-SAK NR: 66/2010. Innovasjonssenter på Campus Ås. Dokument: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Ideskisse Innovasjonssenter på Campus Ås FON-SAK NR: 66/2010 SAKSANSVARLEG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLAR: COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA Sak 66/2010 Innovasjonssenter på Campus Ås Dokument:

Detaljer

Overordnet plan for finansiering av NMBUs vedlikeholdsetterslep

Overordnet plan for finansiering av NMBUs vedlikeholdsetterslep US-SAK NR: 70/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: 2013/ Overordnet plan for finansiering

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe

Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe 25.05.12 MBa Finansieringssystem for det nye universitetet mandat for ekspertgruppe I Bakgrunn for arbeidet med budsjettmodell for det nye universitetet Det vises til FS sak 30/12 Fellesstyrets reviderte

Detaljer

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2015-2020 Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er disse identifisert som: 1. Befolkningens

Detaljer

Forskningspolitikk for en bærekraftig bioøkonomi. Hurtigruteseminar 28. november 2011 Svein Knutsen

Forskningspolitikk for en bærekraftig bioøkonomi. Hurtigruteseminar 28. november 2011 Svein Knutsen Forskningspolitikk for en bærekraftig bioøkonomi Hurtigruteseminar 28. november 2011 Svein Knutsen Fra olje- og gassøkonomi til bioøkonomi LMD legger til grunn EUs definisjon av bioøkonomi: Bærekraftig

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

Strategi 2014 2020 DnU

Strategi 2014 2020 DnU Utkast 29.5.2012 Strategi 2014 2020 DnU Visjon: Kunnskap for livet Det nye Universitetet har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler vår ambisjon om å bidra til å sikre livsgrunnlaget for

Detaljer

Strategiske valg innovasjon NMBU Ragnhild Solheim 12. juni 2014

Strategiske valg innovasjon NMBU Ragnhild Solheim 12. juni 2014 Strategiske valg innovasjon NMBU 2014-2018 Ragnhild Solheim 12. juni 2014 Forslag til strategiske valg innovasjon NMBU 2014-2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Innhold Bakgrunn Prosess

Detaljer

FORNY StudENT. Odd M Reitevold, spesialrådgiver Norges forskningsråd

FORNY StudENT. Odd M Reitevold, spesialrådgiver Norges forskningsråd FORNY StudENT Odd M Reitevold, spesialrådgiver Norges forskningsråd FORNY StudENT Støtte for Masterstudenter/-kandidater med en god ide som de ønsker å gjøre business ut av Inntil 1 mill kr pr. prosjekt

Detaljer

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet

NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,

Detaljer

Muligheter i Horisont 2020

Muligheter i Horisont 2020 Muligheter i Horisont 2020 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Horisont 2020 Samfunnsutfordringene Helse, demografi og velvære Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk

Detaljer

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Trond Knudsen Divisjon for Innovasjon Oslo, 9. mars 2004 Puls-programmet 1 Dagsorden Det nye Forskningsrådet Utfordringer for FoU for innovasjon

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

Strategi og strukturprosessen videre

Strategi og strukturprosessen videre SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Strategi og strukturprosessen videre Anita Eriksen Universitetsledelsens kommentarer I denne styresaken får styret en oversikt over det arbeidet som er startet opp rundt

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren

Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Diskusjonssak Møtesaksnr.: D-sak 4 Møtenr.: 3/2016 Møtedato: 3. mai 2016 Notatdato: 18. april 2016

Detaljer

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring Høgskolen i Sørøst-Norge Samfunnsforankring 2017-2021 A Ringerike Rauland Notodden Kongsberg Drammen Bø Vestfold Porsgrunn B HSN strategi for regional forankring Den norske regjeringens ambisjon om at

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 64/13 Teknologisenter for Petroleumsindustrien ephortesak: 2013/2716 Saksansvarlig: Rolf Ljøner Ringdahl, ressursdirektør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap

Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap c/o Norges veterinærhøgskole Postboks 8146 Dep. 0033 Oslo Høringsinstanser ifølge liste Vår ref: 2012/25 Oslo, 5. november

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak

Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak US-SAK NR:7 /2010 SAKSANSVARLIG: ELIZABETH DE JONG SAKSBEHANDLER: LISBETH ANDREASSEN ARKIVSAK NR 2004/2051 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØR Fremgangsmåte for arbeidet med nominasjon

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken

Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION Informasjonsmøte om kapasitetsløft 23.05.2017 Anne Solheim og Marte-Eline Stryken Agenda Hva er FORREGION 50 skisser til Kapasitetsløft Utlysning av Kapasitetsløft

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av fellestyret 5.3.2013 i sak FS-19/2013. Et nytt universitet med lang historie Regjeringen fremmet 11. januar 2008

Detaljer

Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013

Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013 Innspill på organisasjonsmodeller Fra arbeidsgruppe FoU-administrasjon 5. april 2013 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

28/2011 Forskningsformidlingsprisen ved UMB

28/2011 Forskningsformidlingsprisen ved UMB US-SAK NR: 28/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: 2011/288 28/2011 Forskningsformidlingsprisen

Detaljer

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014

Strategi SAMVIT. Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 Strategi SAMVIT Fakultet for samfunnsvitenskap 25. September 2014 US møte 25. september 2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 SAMVITs faglige profil utvikling forvaltning mennesker organis

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 115/15 26.11.2015 Dato: 13.11.2015 Arkivsaksnr: 2014/1649 Strategi 2016-2022, arbeid med oppfølging Henvisning til bakgrunnsdokumenter

Detaljer

US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme

US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø, Paul Stray Arkiv nr: 16/04737 Forslag til vedtak: Det framlagte forslag

Detaljer

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Strategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak

Strategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: Cj Sak nr.: 20V2. Møte: 29.11.12 Strategi for samarbeid med arbeidslivet prioritering av tiltak Det vises til sak 17/12, der det ble lagt

Detaljer

Jordforskbygningen og Jordmottaket vurdering av kjøp

Jordforskbygningen og Jordmottaket vurdering av kjøp US-SAK NR: 57/2013 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN SAKSBEHANDLER(E): TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: 2013/904 Jordforskbygningen og Jordmottaket

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

FUNDRAISING VED UMB RAPPORT FRA MULIGHETSSTUDIE (BRAKELEYRAPPORTEN), 1. gangs behandling.

FUNDRAISING VED UMB RAPPORT FRA MULIGHETSSTUDIE (BRAKELEYRAPPORTEN), 1. gangs behandling. US-SAK NR: 24/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: TONJE GRAVE SAKSBEHANDLER: TONJE GRAVE ARKIVSAK NR: 09/218 FUNDRAISING VED UMB RAPPORT FRA MULIGHETSSTUDIE

Detaljer

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier Siri Brorstad Borlaug NIFU 29.05.2015 Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier NIFUs Årskonferanse 2015, Sesjon 1 Publisering 10% mest siterte ERC Patenter Bedriftsetablering

Detaljer

FS-25/10 Første utkast til styringsdokument for fellesstyret

FS-25/10 Første utkast til styringsdokument for fellesstyret FS-25/10 Første utkast til styringsdokument for fellesstyret Vedlagt følger et første utkast til styringsdokument for fellesstyret. Utkastet skal gi en pekepinn på hvordan dette dokumentet kan utformes.

Detaljer

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling Seminar i Oslo 21.06.07 Ole-Gunnar Søgnen dekan NIFU STEP-rapport: Sprik mellom statlige mål og reell samhandling

Detaljer

Kommersialisering fra marin bioprospektering

Kommersialisering fra marin bioprospektering Kommersialisering fra marin bioprospektering Oppstartmøte 5. februar 2010 Odd M Reitevold Norges forskningsråd Regjeringen vil legge til rette for ny og bærekraftig verdiskaping Ambisjonen er å utløse

Detaljer

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA

Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Søkere og deltakere Kan et forskningsmiljø søke på vegne av en gruppe bedrifter? Hvor mange bedrifter bør være med i et prosjekt? Må vi samarbeide med

Detaljer

94/2011 Implementering av TVERRforsk-ordningen ved UMB

94/2011 Implementering av TVERRforsk-ordningen ved UMB US-SAK NR: 94/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: 2011/913 94/2011 Implementering av TVERRforsk-ordningen

Detaljer

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi 2024 Høringsutkast Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 1. Visjon... 3 2. Verdier... 4 3. Formål og profil... 5 4. Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6 5. Dimensjon 2 - Tverrfaglig

Detaljer

Institusjonene i en ny konkurransesituasjon Horisont 2020 som verktøy. Gardermoen Yngve Foss

Institusjonene i en ny konkurransesituasjon Horisont 2020 som verktøy. Gardermoen Yngve Foss Institusjonene i en ny konkurransesituasjon Horisont 2020 som verktøy Gardermoen 29.04.14 Yngve Foss Europa i global konkurranse Krisen: Europa og dens regioner møter nye utfordringer for å komme ut av

Detaljer

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg a. Notat fra instituttleder ved IØR om Handelshøyskolen ved UMB Formalisering av navnet US-SAK NR: 59/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: ASS UNIVERSITETSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR:2009/13 Endelig fastsetting

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

Forskningsstøtte ved et forskningsinstitutt og hvordan støtte opp om verdiskaping av forskningsresultater

Forskningsstøtte ved et forskningsinstitutt og hvordan støtte opp om verdiskaping av forskningsresultater Forskningsstøtte ved et forskningsinstitutt og hvordan støtte opp om verdiskaping av forskningsresultater Arne Flåøyen, avdelingsdirektør Veterinærinstituttet Forskningsinstitutt med basisbevilgning fra

Detaljer

Rektor vil forespørre to av styrets medlemmer til å holde forberedte innlegg. Det settes av 1 time til evalueringen.

Rektor vil forespørre to av styrets medlemmer til å holde forberedte innlegg. Det settes av 1 time til evalueringen. US-SAK NR: 92/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: ASS UNIVERSITETSDIREKTØR SAKSBEHANDLER(E): PAUL STRAY JAN OLAV AASBØ ARKIVSAK NR:10/1095 Styrets

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer