Sammen for den kunnskapsbaserte bioøkonomien. Nytt innovasjonssenter på Campus Ås. Utredning for landbruks- og matdepartementet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammen for den kunnskapsbaserte bioøkonomien. Nytt innovasjonssenter på Campus Ås. Utredning for landbruks- og matdepartementet"

Transkript

1 Sammen for den kunnskapsbaserte bioøkonomien Nytt innovasjonssenter på Campus Ås Utredning for landbruks- og matdepartementet Januar 2011

2 2

3 Innhold Forord Sammendrag 1. Bakgrunn for arbeidet med et senter for innovasjon på Campus Ås Innovasjonssenteret Generelt om innovasjon Status for innovasjon i Norge Norge sammenlignet med resten av Europa Europeiske føringer i innovasjonspolitikken Forskningsbasert innovasjon i Norge Politiske føringer i Norge Universiteter og forskningsinstitutter som kilder til innovasjon og verdiskaping Nærings- og forvaltningssamarbeid Intervjuer med bedrifter og andre aktører Ressurser på hos Bioforsk, UMB og Norsk institutt for skog og landskap Visjon og mål for innovasjonsarbeidet på Campus Ås Innovasjonssenterets visjon Innovasjonssenterets mål Innovasjonssenterets funksjoner Innovasjonssenterets rolle Senterets funksjoner Møteplasser Forskningsstøtte Kommersialisering Entreprenørskap Utdanningsvirksomhet på innovasjonsområdet Kunnskapshuber Organisering og eierskap Modell 1 samarbeidsmodellen Modell 2 aksjeselskapsmodellen Styringsgruppens vurdering av modellen Finansiering av innovasjonsarbeid og husleie i nybygg Deltagerinstitusjonenes behov for nye lokaler Dagens arealer Fremtidige arealbehov (5 10 års horisont) Hensiktsmessig fordeling av arealer og funksjoner mellom innovasjonssenteret og deltagerne Oppstartsmodell for innovasjonssenteret Bakgrunn Senterledelse Resepsjonstjenester Bemanning bidrag fra partene Behov for ekstra årsverk Vedlegg. 50 3

4 Forord Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap har som del av sitt statsoppdrag i 2010 utredet arbeidsformer for å øke resultatene fra arbeidet med innovasjon i egne institusjoner og i samspill med øvrige aktører på Campus Ås, herunder et konsept for bygging av et innovasjonsbygg. Utredningen er gjennomført som et prosjekt med en styringsgruppe bestående av Arne Bardalen (leder), Ragnhild Solheim (UMB), Harald Lossius (Bioforsk), Jan Johansen (SIVA) og Øystein Lunde (Akershus Fylkeskommune). Knut Hove har vært prosjektleder, med Colin Murphy (UMB), Bjørn Langerud (Skog og landskap) og Olav Arne Bævre (Bioforsk) som arbeidsgruppe. Arkitektfirma ØKAW har bistått prosjektet med uttegning av en modell for fysisk realisering av et slikt innovasjonsbygg. Arbeidsgruppa har høsten 2010 vært i kontakt med en rekke offentlige og private aktører som på ulike måter i dag har kontakt med, eller kan tenkes å benytte fagmiljøet på Campus Ås som en innovasjonspartner. Utredningen foreslår at FoU-institusjonene på dagens Campus Ås, i tett samarbeid med de nye partnerne som flytter inn på Campus fra Adamsstua i 2018, utvikler et innovasjonsbyggfellesskap som et av redskapene for å svare på samfunnets krav til økt verdiskapning fra offentlige FoUinvesteringer. Styringsgruppa ser fram til et videre samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, som oppdragsgiver, øvrige involverte departementer og interessenter fra næringsliv og regionale myndigheter om et videre arbeid for å realisere et innovasjonsbygg på Campus Ås. 15. januar 2011 Arne Bardalen Styringsgruppeleder 4

5 Executive summary Utredningen om Nytt innovasjonssenter på Ås er bestilt av LMD som et oppdrag til Skog og landskap og Bioforsk. Styringsgruppa anbefaler at institusjonene møter de økte krav på innovasjonsområdet ved å: 1. Opprette et felles innovasjonssenter med ansvar for institusjonsovergripende arbeid med entreprenørskap, kommersialiseringstjenester og næringslivssamarbeid 2. Opprette forskningsgrupper med deltakelse fra institutter, universitet og kunnskapsbedrifter, og med master og PhD studenter som viktig element. Gruppene samlokaliseres rundt kostbar infrastruktur i Kunnskapshuber. 3. Realisere et nytt innovasjonsbygg (10000 m2) på campus som gir rom for innovasjonssenter, kunnskapshuber og kontorer. Nybygget inkluderer lokaler til Skog og landskap (4000 m2) og Bioforsk (1500 m2). Innovasjonsbygget gis en utforming som signaliserer nyskapende samhandling, og ferdigstilles før arbeidet med å bygge nye veterinærfasiliteter starter. Sammendrag Innovasjon på Campus Ås og i det veterinære miljøet I mer enn 150 år har Ås vært et nasjonalt senter for utvikling og formidling av kunnskap knyttet til landbruk, mat og bioproduksjon. Sammen har de veterinære miljøene på Adamstua og de biovitenskaplige miljøene på Ås hatt ansvaret for profesjons- og doktorgradsutdanningene på disse fagområdene, og løpende utviklet den kunnskapsplattformen som norsk matproduksjon og norsk landbruk hviler på. I de siste 50 år har fagmiljøet tatt opp en rekke nye arbeidsområder, og innehar i dag sentral kompetanse for utvikling av norsk og internasjonalt næringsliv knyttet til blant annet oppdrett av akvatiske organismer, miljø- og energiteknologi, klima og globale utviklingsspørsmål, og spørsmål knyttet til planlegging av samfunnskritisk infrastruktur. Gjennom en bedre koordinering av de faglige og menneskelige ressursene på det nye Campus Ås ønsker det samlede miljøet å fremstå som løsningsorientert på områder der samfunnsutfordringene er store, både nasjonalt og globalt. Kunnskapen som norsk landbruksforskning har utviklet er tradisjonelt kommet bønder og skogbrukere til del gjennom offentlig-privat samarbeid der samvirkebedriftene har vært en viktig aktør for å realisere verdiskapningen. Både det norske og det internasjonale samfunnet forventer i dag også innovasjonsmodeller der private aktører og privat kapital tar en større del av risikoen, og engasjerer seg mer direkte i innovasjon og verdiskapning. Utfordringene knyttet til klima og matsikkerhet fram til 2050 gir norsk forskning og norsk næringsliv muligheter til å delta i den globale kunnskapsbaserte bioøkonomien. Et vellykket engasjement for norsk næringsliv på denne konkurransearenaen fordrer tilgang på dyktige og velskolerte medarbeidere, og krever høy internasjonal kompetanse hos forskere og høyere utdanningsinstitusjoner. Styringsgruppa mener at et innovasjonsmiljø med tett integrert samarbeid mellom universitet, forskningsinstitutter, studenter og næringsliv er et nødvendig redskap for å oppnå større avkastning av de totale samfunnsinvesteringene på Ås. Det nye Campus Ås vil etter samlokaliseringen med Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet i 2018 ha mer enn 5000 bachelor- og masterstudenter og over 500 PhD 5

6 studenter. Det samlede miljøet med 1200 forskere og totalt 2500 ansatte må etter styringsgruppas mening sammen med studentene spille en tydeligere rolle som innovativ samarbeidspartner for næringsliv og forvaltning enn i dag, og forventes å engasjere seg på langt bredere områder enn tidligere. Systematiske undersøkelser av universiteter og forskningsinstitutters bidrag til innovasjon i nærings- og samfunnsliv viser at resultater skapes i samspill mellom enkeltpersoner, fagmiljøer, infrastruktur og dedikerte støttefunksjoner. Gode resultater er avhengig av samvirke mellom mange forskjellige aktører og krever at en rekke funksjoner er på plass. I tillegg til akademias åpne formidling gjennom publikasjoner, konferanser og workshops, kommersialiserer vellykkede miljøer FoU gjennom salg av patenter og lisensavtaler, og bidrar til fornyelse av næringslivet gjennom etablering av oppstartselskaper, inkubatortjenester og andre støttefunksjoner. Brukerstyrte forskningsprosjekter og oppdrag med utgangspunkt i bedriftens behov, og tilgjengeliggjøring av nyutviklet teknologi, instrumentering eller prototyper er også viktige redskaper. Kompleksiteten i virkemidlene krever at miljøet verdsetter entreprenørskap og gründeraktiviteter, i tillegg til at det arbeides bevisst med utvikling av innovasjonskultur hos forskere, studenter og administrasjon. Styringsgruppa mener at Campus Ås vil oppnå bedre resultater ved en reorganisering av sin samlede ressursbruk på innovasjons- og kommersialiseringsområdet med utgangspunkt i vellykkede internasjonale og norske innovasjonsmiljøer. Et særlig viktig bidrag til innovasjon fra UoH-sektoren er høyt kvalifiserte kandidater, som gjennom studiet får eksponering for bedriftenes eller forvaltningens kunnskapsbehov gjennom masteroppgaver eller i forskningsarbeid som del av PhD-utdanningen. På dette utdanningsnivået gir også veiledere ved forskningsinstituttene viktige bidrag. Styringsgruppa konstaterer, i likhet med den nylig avsluttede evalueringen av landbruksforskningsinstituttene, at forskningsressursene på dagens Campus Ås ikke ses tilstrekkelig i sammenheng. Styringsgruppa mener at et viktig ledd i en strategi for å øke dagens innovasjonsaktivitet er å samle forskere som arbeider med korresponderende oppgaver i instituttsektor og universitet i felles, slagkraftige forskergrupper med eller flere personer. En slik gruppedannelse er imidlertid ikke tilstrekkelig i seg selv. Det må i tillegg utvikles organisasjonsformer og fysiske miljøer som i langt større grad enn i dag gir mulighet for tett og forpliktende samarbeid med et kunnskapsintensivt næringsliv. Støttefunksjoner for innovasjon og forskning er i dag duplisert i varierende grad hos Campus-institusjonene. Styringsgruppa mener at en sammenslåing av likeartede funksjoner på tvers av institusjonsgrensene vil skape mer profesjonaliserte og kompetente ressurser for hele campus. Enhver samlokalisering av forskere og administrative funksjoner må allerede i tidlig planleggingsfase ha prinsipiell tilslutning fra styrer og ledelse ved forskningsinstituttene på campus, og i fellesstyret for NVH og UMB, som gjennom det strategiske mandatet for det nye universitetet arbeider for den vedtatte samorganiseringen av UMB og NVH. Som et første skritt har ledelsen på alle institusjonene møtt styringsgruppa til en innledende diskusjon om disse samarbeidsspørsmålene, mens Fellesstyrets leder har blitt informert i eget møte. Forpliktende tilslutning til deltagelse i et innovasjonssenter kan først forventes på avklart et senere stadium, og må framkomme som en del av LMDs videre behandling. Komiteen for gjennomgang av forskningsinstituttene under Landbruks- og matdepartementet foreslo i sin tilråing til departementet i desember 2010 å lage en enhet med felles ledelse mellom det nye universitetet og forskningsinstituttene på Ås, for å gi muligheter til å skape sterkere, mer internasjonaliserte og innovative forskningsmiljøer. Det er ennå uavklart hvordan departementet 6

7 vil følge opp disse anbefalingene. Det er styringsgruppas oppfatning at forslaget om å utvikle et felles innovasjonssenter for Campus Ås lokalisert i et tilpasset innovasjonsbygg, er et relevant svar på noen av disse utfordringene. Innovasjonssenter og Innovasjonsbygg på Campus Ås Utredningen konkluderer med at innovasjonsarbeidet på Campus Ås bør samles i aktiviteter med større felles faglig kompetanse enn noen av aktørene selv er i stand til å bygge opp. Uansett hvilken struktur som blir valgt for samarbeidet mellom universitet og institutter, konstaterer styringsgruppa at en felles satsing på profesjonalisert innovasjons- og kommersialiseringsarbeid på campus er nødvendig. Ved å lage et felles innovasjonssenter med ulike funksjoner kan campus raskt virkeliggjøre en slik satsning. Med den arealknappheten som eksisterer på campus i dag, vil et nytt innovasjonsbygg være et nødvendig redskap for å legge til rette for økt innovasjonssamspill mellom bedrifter, forvaltning, forskere og studenter, og dermed for en sterkere norsk deltagelse i den kunnskapsbaserte bioøkonomien. Styringsgruppa på denne bakgrunn derfor laget en skisse til et innovasjonsbygg som skal nyttes av bedrifter, forvaltningen, instituttene på campus og universitetet, på områder der en gjennom bygningsmessige løsninger og institusjonsovergripende organisering forbedrer forholdene for felles verdiskapningsaktiviteter. Innovasjonsbygget, med forutsetninger som legges til grunn i rapporten, planlegges med en ramme på ca m2, inkludert lokaler for Norsk institutt for skog og landskap og for deler av Bioforsk. Bygget bør etter styringsgruppas mening planlegges så raskt som mulig, med tanke på ferdigstillelse i god tid før flyttingen av veterinærmiljøene i Med to års byggetid og en effektiv planleggingsprosess som koordineres tett med planleggingen av det nye Campus Ås, kan bygget stå ferdig til innflytting seinest i Innovasjonsbygget må gis en utforming som signaliserer nyskapende samhandling mellom bedrifter, studenter og forskere, og kommunisere både med akademia og med omverdenen. Bygget må for å fungere etter hensikten gis en plassering som sikrer synlighet og tilgjengelighet. Det må i tillegg foreligge muligheter for ytterligere utbygging. Gjennom samarbeid med ØKAW arkitekter er det foretatt en forstudie som søker å svare på utfordringer knyttet både til form og plassering. I rapporten diskuteres fem plasseringsalternativer som søker å understøtte det innovative miljøet innovasjonssenteret har som mål å fremme. Styringsgruppa vil anbefale at det arbeides videre med alternativ 2, som gir en god plassering i forhold til veterinærmiljøenes nybygg og det planlagte hjertebygget, og med alternativ 3, som gir god nærhet til det ytre veinettet, stor synlighet, og vil styrke den østre delen av campus. Alternativ 3 kan realisere en uutnyttet tomt, mens alternativ 2 på en positiv måte vil involvere dagens Sagabygg og deler av jordfagsbygningen, dersom dette arealet ikke benyttes til nybygg for VI og det nye universitetet. Funksjoner i et nytt innovasjonsbygg: Innovasjonsbygget planlegges med tre hovedfunksjoner: Innovasjonssenter Bedrifts og samfunnskontakt og andre utadvendte aktiviteter Kunnskapshuber FoU-aktivitet med kommersielt potensial av felles interesse for forskere og kunnskapsintensive bedrifter Kontorlokaler 7

8 Arealestimatene for kunnskapshubene og kontorlokalene er usikre, og påvirker hverandre gjensidig. Siden to av de tre foreslåtte hubene involverer ansatte fra Bioforsk og Skog- og landskap, som kan tenkes å være lokalisert enten i hub eller i kontorområdet, vil det være nødvendig med mer detaljert gjennomgang dersom tanken om dannelse av huber får gjennomslag hos institusjonsledelsene og i fagmiljøene. A: Arealer for innovasjonssenter (1500 m2) og funksjoner for ekstern kontakt (500 m2) Innovasjonssenteret dimensjoneres for ca 50 personer og har følgende funksjoner: Felles næringslivskontor med TTO/KA, felles forskningsstøtte med internasjonaliseringsansvar for campus, etter- og videreutdanningsavdeling, utdanningspersonale og studenter i entreprenørskap og innovasjon. Bedriftshotell, inkubator for gründer- og studentvirksomhet. Kantine og møteplassfunksjoner. Undervisnings- og grupperom, herunder Auditorium for ca 150 personer. B: Kunnskaps-huber der forskere, bedrifter og studenter samles rundt felles infrastruktur (2500 m2). I kunnskapshubene foreslår styringsgruppa at Campus Ås samlokaliserer kostbar, felles forskningsinfrastruktur og teknologi som benyttes av både av forskere ansatt på universitetet og i forskningsinstituttene. Infrastrukturen gjøres tilgjengelig for kunnskapsintensive bedrifter. Hubene foreslås bygd med tett integrering mellom forskningsinstrumenter, forskerkontorer, bedriftskontorer og studentarbeidsplasser. Hubarealet i innovasjonsbygget må være fleksibelt, og egnet til å kunne fange opp endringer i instrumentering over tid. Utredningen har identifisert en rekke infrastrukturtunge forskningsområder der det er overlappende eller beslektet aktivitet på NVH, UMB, VI og på Campus-instituttene. Noen av disse områdene kan realiseres som campusovergripende kunnskapshuber gjennom innplassering i innovasjonssenteret, mens andre etter styringsgruppas mening bør etableres som fellesaktiviteter i eksisterende og nye bygninger på campus. De tre foreslåtte hubene i innovasjonsbygget skaper gjennom frigjøring av lokaler muligheter for dannelsen andre tilsvarende strukturer i eksiterende bygningsmasse. Det er i denne sammenheng også viktig å peke på at et prinsippvedtak om å etablere felles kunnskapshuber som et organiserende element vil øke mulighetene for faglig integrering og innovasjonsutbytte, uavhengig av strukturelle organisasjonsendringer i toppnivået på campus. Følgende områder er identifisert som kandidater til huber: Imagesenter med høyoppløselig elektronmikroskopi, biospektroskopi og bildebehandling. Genomikk og fenotyping rettet mot norsk bioproduksjon Forskning på fornybar energi, herunder bioenergi og treteknologi Geografiske informasjonssystemer og stedfestet informasjon Matforskning og pilotanlegg for matproduksjon Proteomikk og annen fenotypingsteknologi Bioklima Mikrobiologi og biofilm Miljøteknologi og vann- og jordanalyse Akvatisk bioproduksjon (mat og andre verdifulle produkter) Styringsgruppa anbefaler at det arbeides med å innpasse kunnskaps-huber i et nytt innovasjonsbygg som et første skritt for å skape institusjonsovergripende forskergrupper samlokalisert med interesserte bedrifter. Kunnskapshuber for genteknologisk forskning og analyse (1300 m2), miljøteknologi (600 m2), og geografiske informasjonssystemer (600 m2) er 8

9 mulige kandidater. Arealene må innpasses i en helhet, der samtlige funksjoner i bygget vurderes. Dette krever videre utredning. C: Kontorlokaler til samlokalisering av Norsk institutt for skog og landskap og innpassing av ansatte i Bioforsk fra Sagabygget (5500 m2) Skog og Landskap ønsker å samlokalisere de rundt 200 medarbeiderne som er på Ås. I tillegg til kontorarbeidsplasser disponerer instituttet i dag 1500 m2 laboratorier, og 200 m2 verksteder. Deler av laboratoriearealene skal inngå i de tre hubene som er foreslått, sammen med arealer for erstatning av Bioforsk sine laboratoriearealer i Sagabygget (350 m2). Bioforsk ønsker å plassere ca 120 medarbeidere i innovasjonsbygget. Eierskap og drift av innovasjonsbygg Et innovasjonsbygg foreslås realisert gjennom investeringsmidler fra SIVA, som vil stå som eier alene, gjerne sammen med andre som har kapitalbidrag. SIVA er i dag medfinansiør av innovasjonsbygg og kommersialiseringslokaliteter ved de fleste norske universiteter og statlige høyskoler, og har vesentlig større utleiearealer ved øvrige universiteter enn på campus. Når innovasjonsbygget er reist, er det naturlig å danne et selskap, Innovasjon Eiendom AS, som står for utleie, drift og vedlikehold av bygget. Rapporten drøfter to modeller for innovasjonssenteret, aksjeselskap og samarbeidsavtale. Styringsgruppa anbefaler initielt bruk av samarbeidsavtalemodellen. Innovasjonssenterets og kunnskapshubenes husleie dekkes av brukerne (Universitetet, instituttene og tilknyttede bedrifter) etter langsiktige og bindende avtaler. Kunnskapshubenes instrumenter finansieres gjennom nasjonale infrastrukturmidler og bevilgninger over institusjonenes budsjetter. Det utvikles transparente økonomisystemer for deling av utgifter og inntekter. Forutsatt at eierne av campus gir innovasjonsarbeidet gode rammevilkår, og samarbeidet mellom bedrifter, forskere og studenter gir forventede bidrag til den globale bioøkonomien, kan det bli behov for å øke arealene til fellesaktiviteter. Ved lokalisering av innovasjonsbygget må det derfor sikres utvidelsesmuligheter, enten i eksisterende bygg eller ved tilgjengelig tomteareal. 9

10 1. Bakgrunn for arbeid med et innovasjonssenter på Campus Ås Et innovativt og kunnskapsbasert næringsliv er myndighetenes fremste redskap for å sikre høy verdiskapning. Dette er særlig aktuelt i en periode hvor utvinning og salg av fossilt karbon fases gradvis ut av norsk økonomi. Skiftende regjeringer har lagt vekt på innovasjonsutfordringen gjennom fremlagte statsbudsjetter, lovendringer, og gjennom innretningen av det norske virkemiddelapparatet på 2000-tallet. Universitetene fikk eierrettigheter til arbeidstakeroppfinnelser og pålegg om å innrette aktivitet mot næringslivet. Innovasjon Norge ble opprettet, en egen divisjon for innovasjon ble dannet innenfor Norges forskningsråd, og direkte skattemessige insentiver (Skattefunn) ble innført. Internasjonale rangeringer av innovasjonskraft på nasjonsnivå plasserer likevel fortsatt Norge forholdsvis langt ned på listen sammenlignet med våre naboland og land med tilsvarende velferdsnivå. Behovet for at kunnskapsinstitusjonene tar et større ansvar for å bidra til økt innovasjon og verdiskapning i samfunnet understrekes både i de internasjonale rangeringene, og av norske myndigheter. Konkret har Kunnskapsdepartementet pålagt høyere utdanningsinstitusjoner å legge entreprenørskap inn i alle studieprogrammer innen 2012, og innovasjons- og kommersialiseringsparametere er tatt i bruk i resultatstyringen både i institutt- og i UH-sektoren. Samtidig arbeider Landbruks- og matdepartementet nå med en stortingsmelding der behovet for utvikling og innovasjon innen de arealbaserte næringene vil få en tydelig plass. Ledelsen ved institusjonene i Ås vil bidra sterkere til innovasjonsutfordringene og mer direkte til den forskningsbaserte verdiskapningen enn vi hittil har lykkes med. Der forventes at forsterket engasjement på disse områdene også vil ha direkte nytteverdi for de andre primæroppgavene instituttene, UMB og NVH har. Campus Ås er allerede i dag en stor forskningsklynge etter norske forhold, og vil når dannelsen av det nye universitetet er en realitet, og Veterinærinstituttet har flyttet til Ås, være en av de største i Norge. Basert på planer vil det nye Campus Ås etter samlokaliseringen med Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet i 2018 ha rundt 5000 studenter, 500 PhD-studenter, 1200 forskere og totalt 2500 ansatte. Hovedvekten av utdanningen ved det nye universitetet blir rettet mot master og PhD-nivået, med de muligheter dette utdanningsnivået har for næringslivskontakt. Det må tas nye grep for at forskningsinstituttene og det nye universitetet på Campus Ås skal lykkes med å øke sitt innovasjonsbidrag til norsk samfunns- og arbeidsliv. Samarbeid på forskernivå mellom institusjonene fungerer ofte godt, men det har tatt lenger tid å få ledelsen ved institusjonene samstemt. Styringsgruppa mener at kultur for innovasjon og entreprenørskap må utvikles av institusjonene i fellesskap. Det må legges fysisk til rette for økt kontakt og samarbeid på tvers av institusjonene, og ut mot næringsliv og offentlig forvaltning. Styringsgruppa mener det er en viktig forutsetning for å få en felles innovasjonskultur at man samlokaliserer de som i dag på en eller annen måte arbeider med innovasjon, kommersialisering, næringslivssamarbeid, entreprenørskap og etter- og videreutdanning på instituttene, på UMB, og så raskt som mulig på det nye fusjonerte universitetet. På denne måten dannes et miljø med kritisk størrelse, egnet til å ta fatt på arbeidet med utvikle og styrke samarbeid med næringsliv og offentlig forvaltning. Utviklingen av kultur og bevissthet om innovasjon er også avhengig at ledelsen gjennom et profesjonalisert støtteapparat for forskerne skaper nødvendig rom for samhandling med næringsliv og offentlige myndigheter. Et felles innovasjonssenter er, etter styringsgruppas 10

11 oppfatning, svaret på en slik utfordring samtidig som det representerer en historisk mulighet for å utvikle Campus Ås som et kraftfullt nasjonalt og internasjonalt innovasjonsmiljø. 2. Innovasjonssenteret 2.1 Generelt om innovasjon Selv om innovasjon nå nærmest er blitt allemannseie finnes det ikke noen felles godtatt definisjon av hva innovasjon er. Det er til og med vanskelig å definere innovasjon eller innovasjonsstudier som en egen akademisk fagretning til tross for en stor økning i publikasjoner på området siden begynnelsen av 1990-tallet. Ordet innovasjon kommer fra det latinske verbet innovare, sammensatt av in = inn i og novare = lage nytt (fra novus = ny). Det finnes mange ulike definisjoner av innovasjon, muligens flere hundre. St.meld. nr. 20 ( ) Vilje til forskning gir følgende definisjon av innovasjon: Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste, ny produksjonsprosess, ny anvendelse eller ny organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk. Innovasjon bygger på ny kunnskap og nye kombinasjoner av kjent kunnskap. Kunnskap og læring utgjør således kjernen i innovasjonsprosesser. Kunnskapen bygger på ulike kilder, og bygges på ulike måter. Kunnskapen bearbeides og settes sammen på nye måter før noe nytt introduseres på markedet. Ny kunnskap kan genereres fra praktisk erfaring, systematisk forskning og utvikling eller en kombinasjon av de to. Innovasjon skjer ofte i et samspill mellom ulike aktører der både samarbeid og konkurranse kan virke stimulerende. Innovasjon foregår også ofte i skjæringsfeltet mellom bransjer eller mellom fagområder. Innovasjon kan forekomme i form av radikale innovasjoner, der nye produkter og tjenester og/eller prosesser introduseres, eller i form av gradvise (inkrementelle) innovasjoner som forbedrer eksisterende produkter, prosesser, tjenester eller systemer. Begge typer innovasjon er nødvendig for å få til en tilstrekkelig utvikling og omstilling i næringslivet og offentlig sektor. Det er vanlig å beskrive innovasjon som nye produkter eller forbedringer i produksjonsprosesser, men i nyere litteratur innbefatter innovasjon et mye bredere sett av aktiviteter eller resultater. Dette kan bl.a. omfatte organisatoriske endringer og utvikling av nye markeder. Prosjektgruppa støtter seg på en slik vid definisjon av innovasjon i det videre arbeidet. Åpen Innovasjon Åpen innovasjon som begrep har sitt opphav i Henry Chesbroughs bok Open Innovation: The new imperative for creating and profiting from technology (1993). I dette ligger at bedrifter åpner opp for at langt flere ideer, konsepter og teknologier tilflyter bedriften utenfra. Men også at ideer utviklet i egen bedrift i større grad deles med aktører utenfor bedriften. Ideer fra leverandører, kunder, partnere, FoU-institusjoner, oppstartsbedrifter, gründere mv. blir gjort tilgjengelige og vurdert. Den nasjonale og internasjonale trenden er at næringslivet og bedriftene ønsker å utvikle mer åpne innovasjonsprosesser, og i større grad dra nytte av fag- og kunnskapsmiljøer utenfor bedriften. Innovasjonssenteret vil legge til rette for åpenhet om ideer og muligheter i sin innovasjonstilnærming. 11

12 Tjenesteinnovasjon Tjenesteinnovasjoner representerer et område som norske myndigheter legger økende vekt på (jf. St.meld. nr. 27. Et nyskapende og bærekraftig Norge). Forskere på BI mener at det må satses på tjenesteinnovasjon dersom Norge skal hevde seg som kunnskapsnasjon. Tjenesteinnovasjon knyttes ofte til innovasjoner i tjenestenæringene, men er også knyttet til vareproduserende virksomhet. gjennom tilleggsytelser til produktet, som for eksempel bilforsikring, og vedlikeholdstjenester. Innovasjon i offentlig forvaltning og politikk Både Campus Ås og Adamstuemiljøene har tradisjon for samarbeid med statlige etater og forvaltningsorganer. Gjennom studentprosjekter, FoU- og rene oppdragsprosjekter har vi bidratt til løsninger eller utvikling av policyer som har vært nytenkende og nyskapende. Dette gjelder alt fra politikkutforming til utvikling av byer, tettsteders og kommuners infrastruktur, grøntarealer, landsskapsdesign, retningslinjer for forvaltning av naturressurser, landbruk-, skog- og miljøforvaltning. Selv om man tradisjonelt ikke tenker på dette som innovasjoner i en fysisk kontekst, så hører det med til bildet, og vil bli viktigere i fremtiden. Sosialt entreprenørskap Sosialt entreprenørskap har i de seinere åra vokst fram som et ikke ubetydelig samfunnsområde der målet er å løse et sosialt problem eller gi samfunnsmessig verdiskaping innenfor områder som miljø, utdanning, helse, menneskerettigheter og økonomisk utvikling. Sosialt entreprenørskap bør kunne inngå som en del av konseptet til senteret, og ha en særskilt tilknytning til entreprenørskap blant studenter. Kompetansemeglere Et viktig element i åpne innovasjonssystemer er verdien av personer som kan agere som Kirsten giftekniv ("go-betweens", "intermediaries") som kan koble teknologi, ideer, konsepter fra FoUmiljøer til næringsliv, eller fra en bedrift til den neste. Slike koblingsaktører eller kompetansemeglere spiller en særlig viktig rolle for innovasjonsprosesser i kunnskapssamfunnet. Innovasjonskategorier Innovasjon er knyttet ideer, oppfinnelser og ny kunnskap, men også til rekombinasjon av eksisterende kunnskap. En vanlig inndeling er: Produktinnovasjoner: Nye produkter, varer og tjenester. Prosessinnovasjoner: Hvordan vare- og tjenesteproduksjonen forbedres gjennom teknologiske og organisatoriske nyvinninger. En kategorisering etter type fremskritt er også vanlig: Inkrementelle innovasjoner: Små eller gradvise endringer av produkter og prosesser Radikale innovasjoner: Nyskapning som frembringer totalt nye produkter kan i visse tilfeller revolusjonere en hel industri. 2.2 Status for innovasjon i Norge Norge sammenlignet med resten av Europa European Innovation Scorecard EU gjennomfører hvert år en årlig måling av innovasjon i de 27 medlemslandene i EU pluss Norge, Island, Sveits, Tyrkia, Serbia og Kroatia basert. Den nasjonale målingen av innovasjon er basert på 25 indikatorer. 12

13 Figur 1. European Innovation Scorecard 2009, Kilde: Pro Inno Europe Paper No. 15, European Union Norge befinner seg midt på treet og under gjennomsnittet for EUs medlemsland i kompaniskap med Portugal og Spania. European Innovation Scoreboard (EIS) deler land inn i fire kategorier, Innovation leaders, Innovation followers, Moderate Innovators og Catching-up countries. Norge tilhører kategorien Moderate Innovators som står i kontrast til våre nordiske naboer. Sverige, Danmark og Finland utgjør sammen med Tyskland, Sveits og Storbritannia de europeiske innovasjonslederne. Norge scorer bra på menneskelige ressurser (kandidater innen realfag og teknologi, andel med høyere utdanning, tilgang til bredbånd mv.) og på offentlig støtte til FoU, men lavt på næringslivets investering i FoU. Norge scorer også lavt samlet sett på innovasjon og entreprenørskap som innbefatter andelen av innovasjonskostnader i bedriften, egenutført innovasjon, samarbeid mellom SMBer om innovasjon og såkornfinansiering. I EUs målinger av et lands innovasjonsevne legges det stor vekt på forskning, høyteknologi og produkter. Norge scorer samlet sett lavt på disse indikatorene. Et annet forhold som gjør at Norge kommer dårlig ut er at næringsstrukturen i større grad enn land som vi kan sammenligne oss med er dominert av salg råvarer. Råvarer bidrar til å gjøre Norge rikt, men med lav målbar innovasjonsgrad bidrar råvareeksporterende næringer til å gi Norge en lav plassering på nasjonale innovasjonsundersøkelser. FoU-institusjonenes rolle for innovasjon i bedrifter er vist i Fig. 2. Norske universiteter ligger noe etter land som Tyskland og Sverige, men foran Storbritannia, Nederland og Italia. Norsk instituttsektor sammen med Estland på topp i Europa med hensyn viktighet for innovasjon i næringslivet. Frankrike, hvor universitetene har er svært liten rolle, utgjør et særtilfelle. Undersøkelsene indikerer at Norge har et uutnyttet potensial og bør som helhet få mer innovasjon ut av offentlig finansiert FoU. Norsk næringsliv har også mer å hente samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner og instituttsektoren. Se St.meld.nr. 27, Et nyskapende og bærekraftig Norge. 13

14 Figur 2. Relativ betydning av UoH- og instituttsektorens for innovasjon i bedrifter. Kilde:Innovation in Europe. Results for the EU, Iceland and Norway, European Commission, Europeiske føringer i innovasjonspolitikken EU la nylig fram Europe 2020 Innovation Union som er en av flaggskipene i EUs innovasjonsstrategi. Fokus er bl.a. rettet mot samarbeid over landgrensene på områder som klimaforandringer, energi og matvaresikkerhet, helse og aldring. EU vil gjennom offentlige grep fjerne flaskehalser som gjør at nye ideer ikke når ut i markedet. Oppnåelse av målet om 3 % av BNP i EU investert i FoU innen 2020 er et viktig element i satsingen. Tiltakene omfatter europeiske innovasjonspartnerskap som skal mobilisere nasjonale og regionale deltakere fra offentlig og privat sektor for å løse større samfunnsmessige utfordringer. Man vil i 2011 på en forsøksbasis starte et innovasjonspartnerskap knyttet til aktiv og sunn aldring. Tiltenkte nye partnerskap vil være innenfor områder som energi, "intelligente" byer og mobilitet, effektiv bruk av vann og bærekraftig og produktivt landbruk. EU søker å bedre tilgangen til risikovillig kapital for oppstartselskaper, intensivere eksisterende forskningsinitiativer, herunder 8. rammeprogram som skal støtte opp om satsingen Europe Man vil opprette et europeisk designråd og et europeisk designmerke og foreslår at landene øremerker bevilgninger til innkjøp av innovative produkter og tjenester. EU-kommisjonen planlegger også forslag om et europeisk marked for patenter og lisenser. EU har et sett med initiativer og ordninger rettet mot innovasjon (se Enterprise and Industry). Sammen med disse initiativene er reformering og styrking av undervisningssystemet på alle nivåer sentralt. Utdanning, kompetanse og fasiliteter ses på som særdeles viktig pilarer i innovasjonsarbeidet. Det blir vektlagt å få mer innovasjon ut av forskningen bl.a. gjennom bedre samarbeid mellom forskning og næringsliv. Samordning av nasjonal forskning og den forskning EU finansierer skal bli enklere, og nasjonale grenser skal ikke skape hindringer for utviklingen. 14

15 Næringslivet skal trekkes tettere inn i forskningen. Blant de foreslåtte tiltak er også utvikling av samarbeidet mot verdenen utenfor EU, og rekruttering av høykompetente personer utenfra EU Forskningsbasert innovasjon i Norge Norges forskningsråd har siden 1995 hatt et eget program for å støtte forskningsbaserte kommersialisering i FoU-miljøene (FORNY). Et program som både Bioparken og de enkelte institusjonene på Ås og Adamstua har fått støtte fra. I 2009 ble det gjennomført en evaluering av programmet. I oppsummeringen av evalueringen av FORNY-programmet sies det bl.a. at the overall results of FORNY are not very impressive. This is not least the case when considering that the programme has spent around 1 billion NOK alone, and that it has established very ambitious goals related to national value creation. Evalueringen viser at det hvert år registreres et stort antall ideer fra universiteter, høgskoler og forskingsinstitutter som imidlertid resulterer i et forholdsvis lite antall gjennomførte kommersialiseringer (ca 10:1). Få vekstbedrifter er skapt. Tabell 2 viser nåverdien av porteføljen av oppstartselskaper, antall salg av andeler i oppstartselskaper (exits) og den totale verdien av disse salgene. Siden 2001 er det blitt etablert 147 oppstartselskaper (spin-offs). Totalt har kommersialiseringsaktørene (KAene) mottatt 102 mill kr gjennom exits. Flere har ikke mottatt inntekter fra exits overhode. Inntektene er skjevt fordelt. Forskningsparken i Oslo (20 mill. kr) og Sinvent (50 mill. kr) står til sammen for 70 mill. kr. Det er ingen indikasjon på at lisensavtalene har vært svært verdifulle. De totale lisensinntektene for alle norske KAer beløp seg i 2008 til 15,2 mill. kr. To institusjoner stod for brorparten av dette med til sammen kr 13 mill. kr. (Medinnova og Sinvent). Tabell 2. Foretak, verdi og exits. Kilde: Evaluering av FORNY-programmet, NIFU STEP, 2009 TTO Firms 2008 Estimated value (mill NOK) No of exits since 2001 Total value of exits since 2001 (mill NOK) Campus Kjeller 20 11,6 0 0 The Innovation Centre at Aas 10 0,0 8 4 Oslo Innovation Centre 13 0, *) Birkeland Innovation 13 2,1 0 0 Medinnova 4 20,0 2 n.a. Simula 3 2,4 0 0 Coventure/STS 13 5,5 2 0 Prekubator 14 0,0 2 4 Bergen Technology Transfer 5 0,2 0 0 LEN 11 4,5 3 2 NTNU Tech Trans 16 2, Sinvent 10 17, Norinnova 14 39, TTO Nord 1 0, , *) Net profit from exits since

16 Hovedkonklusjonen fra evalueringen var at FORNY programmet hadde ledet fram til få vekstbedrifter, få store bedrifter, ikke svært mange bedriftsetableringer, svake utviklingsforløp, et TTO-system som virker fragmentert og en selvtilfredshet hos TTOene som ikke står i forhold til hva man har maktet å få til samt svak integrasjon med øvrig forskningsaktivitet. En konklusjon fra evalueringen er at man har en stor utfordring i å mobilisere og skape en kultur for entreprenørskap blant vitenskaplige ansatte på universiteter, høgskoler og institutter. Det ble identifisert behov for å bygge entreprenørskapskultur blant forskere så vel som blant studenter. Dette er viktige erfaringer som må vektlegges ved etableringen av et innovasjonssenter på campus Norske politiske føringer Myndighetenes satsing på innovasjon er nedfelt i Soria Moria II, i St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge, I St. meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning, og i en rekke andre stortingsmeldinger. Regjeringen har store ambisjoner med nærings- og innovasjonspolitikken. Den sittende regjeringen vil føre en nærings- og innovasjonspolitikk som gir høy verdiskaping for næringslivet i hele landet (ref. NHDs nettside). I Soria Moria II (7 oktober 2009) slås det fast at; Regjeringen vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv. Strategiske nasjonale satsinger skal bidra til å gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland og skape arbeidsplasser i hele landet. Vi vil satse videre på de områdene der vi har spesielle forutsetninger for å være gode, som energi og miljø, reiseliv, marin- og maritim sektor, blant annet gjennom satsing på forskning og utvikling. I regjeringens næringspolitikk er bl.a. følgende områder prioritert Styrke arbeidet med kommersialisering av forskningsresultater Legge til rette for utvikling og bruk av norsk miljøteknologi Legge til rette for entreprenørskap og på etablering av nye små og mellomstore bedrifter. Videreutvikle den nasjonale reiselivsstrategien bygget på nærhet til natur og norsk kultur som ivaretar satsingen på grønt reiseliv og reiselivsnæringen som distriktsnæring Regjeringen påpeker at landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Norsk landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri, åpne kulturlandskap og biologisk mangfold (jf. Soria Moria II). St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge (5. desember 2008, Stoltenberg II) gir retningslinjer for innovasjonspolitikken i Norge. Regjeringens visjon for innovasjonspolitikken er et nyskapende og bærekraftig Norge med skapende mennesker som bruker sin kompetanse, skapende virksomheter (offentlige og private) som utvikler lønnsomme innovasjoner. Skapende samfunn er samfunn som verdsetter nysgjerrighet, kunnskapstørst og skapertrang. 16

17 Regjeringen vil Legge til rette for innovasjon i små og mellomstore bedrifter Fremme en kultur for entreprenørskap Satse på medarbeiderne gjennom medarbeiderdrevet innovasjon Styrke innovasjonsevnen i offentlig sektor Styrke forskningen i næringslivet Legge til rette for kommersialisering av gode forretningsideer Satse på miljøvennlige innovasjoner Sørge for at verdiene som skapes får god beskyttelse Styrke virkemidlene for innovasjon Fremme design som innovasjonsverktøy Legge til rette for tjenesteinnovasjoner Utvikle innovasjonspolitikken videre Landbruks- og matdepartementet I Landbruks- og matdepartementets Strategi for forskning og forskningsbasert innovasjon har FoUs bidrag til videreutvikling av norsk landbruks en sentral plass. Enten dette foregår gjennom kunnskapsoverføring til næringen, forskningsbasert FoU og kommersialisering av forskningsresultater for å løse utfordringer næringen står overfor. Strategien understreker at kunnskapselementet utgjør en stadig økende andel av grunnlaget for å styrke konkurransekraften i landbruks- og matsektoren. Effekten av økt samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsaktører i landbruks- og matnæringen vil både styrke næringens muligheter i markedet og møte mange utfordringene i en sektor med mange og små foretak (jf. strategien). Det sies videre at; LMDs forskningspolitikk skal stimulere til økt kunnskapsoverføring mellom forskningsmiljøene, næringen og de enkelte foretak. Det forventes også at forskningen og forskningsmiljøene i landbruks- og matsektoren aktivt søker å bidra til innovasjon i næringen. Strategien legger også vekt på at kommersialisering av resultater fra forskningsmiljøene er viktig både i et sektor- og et bedriftsøkonomisk perspektiv. Departementet vil; bidra til at instituttsektoren på landbruks- og matområdet i økende grad prioriterer innovasjon og kommersialisering av forskningsresultater og legger vekt på dette i oppfølgingen av instituttene. Som en sentral del av innovasjonspolitikken vil departementet arbeide videre med utfordringer knyttet til eierskap og IPR (immaterielle rettigheter) fra resultater og funn fra forskning. Den nylig gjennomførte evalueringen av LMDs forskningsinstitutter konstaterer at instituttsektoren i Norge er fragmentert med risiko for utilstrekkelig samarbeid på tvers, en ineffektiv utnyttelse av ressurser og manglende kritisk masse innen forskningskompetanse, administrasjon og forskningsinfrastruktur. Forbedring av disse forhold krever sterk styring og ledelse, involvering av ulike kulturer og klare krav til strategier, mål og insentiver. Styringsgruppa mener klart at et det forslåtte innovasjonssenteret, med samarbeid om innovasjon og kommersialisering på Campus Ås, vil være viktig bidrag for bedre utnyttelse av de samlede ressurser som samfunnet investerer. Forslagene i rapporten vil etter styringsgruppas mening være et konkret tiltak for oppfølging av instituttevalueringens anbefalinger. Dersom det oppnås tilslutning til prinsippene for satsing på innovasjon slik det er foreslått i rapporten, kan 17

18 opprettelse av et felles innovasjonssenter være et viktig tiltak for å følge opp intensjonene i instituttevalueringen. Kunnskapsdepartementet Lov om Universitet- og høgskoler kan sies å definere universitetenes og UMBs samfunnsoppdrag på et overordnet nivå. Loven er blitt endret flere ganger i de siste årene som bl.a. har resultert i en tydeliggjøring av hva samfunnet oppfatter som universitetenes oppgaver. I kapittel 1 og 3 står det følgende 1-1. Lovens formål Denne lov har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler; c) formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv Institusjonenes virksomhet Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: d) bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. e) bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. I utlandet, men også i Norge er det vanlig å omtale dette som universitetenes tredje samfunnsansvar (ved siden av forskning og utdanning) eller som formidlingsansvaret. I 2009 vedtok Kunnskapsdepartementet et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning som beskriver hvilket læringsutbytte kandidatene skal ha ved endt utdanning spesifisert etter kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Høyere utdanning skal gi kompetanse i innovasjon og nyskaping. Innen 2012 skal kvalifikasjonsrammeverket være implementert. Det innebærer konkret at alle studenter på universiteter og høgskoler har et kurstilbud innen entreprenørskap innen Kunnskapsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har gått sammen om en felles handlingsplan: Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning Planen har i alt 13 tiltak hvorav følgende tiltak har relevans for opprettelse av et innovasjonssenter: Utvikle flere utdanningstilbud i entreprenørskap og innovasjon i UoH-sektoren Utvikle nye utdanningstilbud om immaterielle rettigheter Gi etterutdanning i entreprenørskap for lærere Se på rapporteringsindikatorer for entreprenørskap og innovasjon i UoH-sektoren Arrangere konferanser og bidra til etablering av møteplasser om entreprenørskap i utdanningen Flere av tiltakene kan ha direkte relevans for etablering av et innovasjonssenter avhengig av om man også ønsker å legge entreprenørskapsaktiviteter til senteret. 18

19 Fiskeri og kystdepartementet (FKD) Fiskeri- og kystdepartementets hovedmål (2007 til 2011) er nedfelt i strategien Verdier fra havet Norges framtid hvor et av målene er: Norge skal ha en internasjonalt ledende posisjon innen marin forskning og innovasjon. FKD mener at Norge har gode forutsetninger for å bli verdens fremste sjømatnasjon (St.prop ). Godt forvaltede fiskebestander, kalde og rene farvann gir høy råvarekvalitet både for vill fisk og oppdrettede arter. Internasjonalt ledende marine forsknings- og teknologimiljøer og dyktige næringsutøvere vil kunne utvikle norsk sjømatnæring videre. Norge har imidlertid også utfordringer. En av disse er høye lønnskostnader. Norge må bruke andre konkurransefortrinn enn pris i forhold til sjømat. En ny analyse av innovasjonsevnen i sjømatnæringa viser at norske sjømatbedrifter er flinke til å ta i bruk ny teknologi, men har mye å ta igjen når det gjelder utvikling av nye produkter. For å øke verdiskapingen trenger bedriftene mer kompetanse om produktutvikling og markedsføring. Forskning knyttet til produksjon av sjømat omfatter forskning langs hele verdikjeden fra fjord til bord. Forskningen skal legge til rette for økt verdiskaping gjennom utvikling og innovasjon Universiteter og forskningsinstitutter som kilder til innovasjon og verdiskaping Forskningens positive effekter på innovasjon i næringslivet er godt kjent og dokumentert både i Norge og internasjonalt. Campus Ås, NVH og Veterinærinstituttet har mange historiske eksempler på dette. Noen er gitt som tekstbokser i denne rapporten. Satsingen på kunnskaps- og teknologioverføring fra universiteter og forskningsinstitusjoner er følgelig blitt en prioritert oppgave ikke bare i Norge, men i mange europeiske land. I Storbritannia gir man for eksempel et eget tilskudd til universitetenes grunnbudsjetter basert på deres evne til å overføre kunnskap til nærings- og samfunnsliv ( technology and knowledge transfer ). Tilskuddet kommer i tillegg til bidrag til forskning og utdanning. Det har samtidig i de siste årene vært en sterk vekst i forskning som søker å forstå hvordan universitetssektoren og instituttsektoren bidrar til innovasjon i næringslivet og i forvaltningen. Mens man før trodde at det i første rekke var den banebrytende grunnforskningen som ga det sterkeste innovasjonsbidraget er man i dag langt mer oppmerksom på at UoH-sektoren og instituttsektoren bidrar til innovasjon på mange ulike måter. Innovasjonsbidraget preges av å være mangesidig og med ulike aktører involvert. I Norge og i utlandet har det vært en fokusering på kommersialisering av FoU fra UoH og - instituttsektoren, snarere enn det bidraget institusjonene totalt sett gir i form av verdiskaping til bedriften og til samfunnet. Forenklet kan en si at UoH- og forskningsinstitusjonenes bidrar til innovasjon og verdiskaping på følgende måter: Resultater fra FoU Ny kunnskap som gjøres tilgjengelig gjennom publikasjoner (vitenskaplige artikler, doktorgradsarbeider eller på annen måte) har vist seg å være en viktig kilde til innovasjon. Særlig i store bedrifter som har en FoU- eller innovasjonsavdeling. Nyutviklet teknologi, instrumentering og prototyper hører også med. Forskning som gir opphav i oppfinnelser som beskyttes og selges eller overføres til bedrifter for kommersiell utnyttelse eller som danner grunnlag for et oppstartsselskap, er en tradisjonell form for innovasjonsbidrag fra forskning til næringsliv. Innovasjonsbidraget kan også bestå i forskningsoppdrag der næringsliv eller forvaltningen er med 19

20 å definerer problemstillinger det skal forskes på. Men det kan også omfatte rene konsulentoppdrag der forskeren ikke skal utføre forskning, men hvor vedkommende benytter sin erfaring og kompetanse innenfor et felt for å utrede eller løse et særskilt problem eller ufordring for bedriften. En ikke ubetydelig del av UMB, Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap sin virksomhet er knyttet til slike eksterne oppdrag for en offentlig sektor som ønsker et kunnskapsbasert grunnlag for sin forvaltningspolitikk. Resultater fra forskningen formidles også til nærings- og samfunnsliv gjennom konferanser, workshops og seminarer som ikke bare retter seg mot forskersamfunnet, men samfunnet i sin alminnelighet. Utdanning UoH-sektorens oppgave er å utdanne høyt kvalifisert arbeidskraft for nærings- og samfunnsliv. Ungdommer som ikke bare sitter inne med oppdatert kunnskap innenfor de fagene de har studert, men også evnen til å analysere og løse komplekse problemer samt være nytenkende og frambringe nye ideer som kan være verdifulle for bedriften og forvaltningen. Muligheten til å rekruttere høyt kvalifisert oppfattes som noe av det mest verdifulle innovasjonsbidraget UoHsektoren gir til næringslivet. Bedrifter og forvatningen er ikke bare i behov av å rekruttere høyt kvalifisert arbeidskraft, men er også i behov av å etter- og videreutdanne egne ansatte slik at de besitter den best mulige kompetansen for å utføre sine arbeidsoppgaver. Etter- og videreutdanningstilbudet i UoH-sektoren utgjør slik sett også en viktig kilde til verdiskaping i bedriften eller forvaltningsinstitusjonen gjennom bedre rustede og mer faglig motiverte medarbeidere. Entreprenørskap Kvalifisert arbeidskraft er kanskje UoH-sektorens viktigste innovasjonsbidrag til næringslivet. Bidraget får utvilsomt en enda større betydning dersom alle studenter (inkludert doktorgradsstudenter) gjennom sitt utdanningsløp har fått en grunnleggende innføring i entreprenørskap, innovasjon, kommersialisering, produktutvikling og IPR. Noe myndighetene har tatt konsekvensen av gjennom Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen. Minst like viktig er evnen til å bygge og utvikle en innovasjons- og entreprenørskapskultur innad i universitets- og instituttsektoren slik at de ansatte får et positivt forhold til nyskaping. Uformelle kontakter Det har vært sagt at universitetenes og instituttenes viktigste bidrag til innovasjon i nærings- og samfunnsliv er uformelle kontakter. Særlig verdifull er direkte og personlige kontakt mellom forskere og ansatte i næringsliv og forvaltning. Gjennom personlige kontakter kan bedriften få innblikk i forskingsfronten og bidrag til å løse problemstillinger og utfordringer. Et viktig element i innovasjonssenterets arbeid er å utvikle uformelle kontakter og møteplasser. Sammenfatning - Internasjonale rangeringer av innovasjonskraft plasserer Norge forholdsvis langt ned på listen sammenlignet med våre naboland og land med tilsvarende velferdsnivå - Behovet for at kunnskapsinstitusjonene tar et større ansvar for å bidra til økt innovasjon og verdiskapning i samfunnet understrekes både av de internasjonale rangeringene, og av norske myndigheter - Myndighetenes satsing på innovasjon er nedfelt i en rekke meldinger til Stortinget og strategiske satsinger i flere departementer. Landbruks- og matdepartementet arbeider bl.a. med en stortingsmelding der behovet for utvikling og innovasjon innen de arealbaserte næringene vil få en tydelig plass - Innovasjons- og kommersialiseringsparametere er tatt i bruk i resultatstyringen både i institutt- og i UH-sektoren - Alle politiske føringer tilsier at Campus Ås, NVH og VI må øke sitt innovasjonsutbytte 20

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap

Kommersialisering, næringslivssamarbeid og entreprenørskap 1302 1901 FON-SAK NR: 59/2010 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA Sak 59/2010 Kommersialisering, næringslivssamarbeid

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBUs strategiske bidrag til innovasjon og verdiskaping 2014 2018 Visjon NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag

Detaljer

Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet

Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet Kommersialisering av forskningsresultater Oppfølging av FORNY programmet Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge Torsdag 24. september 2009 Odd M Reitevold spesialrådgiver Forskningsrådets hovedroller

Detaljer

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken

Innovasjoner og patentering. Trond Storebakken Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter

Detaljer

Innovasjonssenter på Campus Ås utarbeidelse av forretningsplan. Dokumenter: a) Saksframlegg

Innovasjonssenter på Campus Ås utarbeidelse av forretningsplan. Dokumenter: a) Saksframlegg US-SAK NR: 41/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: FORSKNINGSDIREKTØR RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): SENIORRÅDGIVER COLIN MURPHY ARKIVSAK NR:

Detaljer

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør

Innovasjonssenter på Campus Ås. Ragnhild Solheim Forskningsdirektør Innovasjonssenter på Campus Ås Ragnhild Solheim Forskningsdirektør HVORDAN ØKE INNOVASJONSKRAFTEN FRA CAMPUS ÅS? 2 3 INNOVASJONSSENTER PÅ CAMPUS ÅS 2009: Styrt avvikling av Bioparken 2009 2010: SIVA mente

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og nyskapingsfond første drøfting

Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og nyskapingsfond første drøfting US 29/2016 Innovasjonssenter CAMPUS ÅS AS og nyskapingsfond første drøfting Universitetsledelsen Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør v forskningsdirektør Ragnhild Solheim Saksbehandler(e): Silje K.

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

Strategi 2014 2020 DnU

Strategi 2014 2020 DnU Utkast 29.5.2012 Strategi 2014 2020 DnU Visjon: Kunnskap for livet Det nye Universitetet har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler vår ambisjon om å bidra til å sikre livsgrunnlaget for

Detaljer

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategidokument 2014 2018 for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fastsatt av fellestyret 5.3.2013 i sak FS-19/2013. Et nytt universitet med lang historie Regjeringen fremmet 11. januar 2008

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier Siri Brorstad Borlaug NIFU 29.05.2015 Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier NIFUs Årskonferanse 2015, Sesjon 1 Publisering 10% mest siterte ERC Patenter Bedriftsetablering

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet

S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Interimsstyret for samorganisering og samlokalisering av NVH og UMB S 40/09 Visjon for Det nye universitetet Å utarbeide en visjon for Det nye universitetet er en oppgave som vil kreve både tid og involvering.

Detaljer

Forskningsbasert nyskapning ved NVH

Forskningsbasert nyskapning ved NVH Forskningsbasert nyskapning ved NVH 1. Introduksjon: Forskning som utføres ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter vil være et av de bærende elementene for velstandssamfunnet vårt fremover.

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Forskerforbundets innovasjonspolitikk. Notat vedtatt av Hovedstyret 23.02.12

Forskerforbundets innovasjonspolitikk. Notat vedtatt av Hovedstyret 23.02.12 Forskerforbundets innovasjonspolitikk Notat vedtatt av Hovedstyret 23.02.12 Skriftserien nr 5/2012 1. INNLEDNING Betydningen av innovasjon for å sikre fremtidig verdiskaping og utvikling av velferdssamfunnet

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap

Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap Fellesstyret for Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap c/o Norges veterinærhøgskole Postboks 8146 Dep. 0033 Oslo Høringsinstanser ifølge liste Vår ref: 2012/25 Oslo, 5. november

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Blå leverandørindustri framtidens virkemidler for koordinert FoU innen marin-, maritim- og offshore næringene - oppdrag fra NHD, FKD, OED akvarena årsmøte, Hell, 14. mars 2014 Christina Abildgaard Dr.

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER?

FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? FORSKNING, INNOVASJON OG VERDISKAPING HVILKE AMBISJONER? KARL-CHRISTIAN AGERUP PRESENTASJON TIL PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN MARS 2015 MITT UTGANGSPUNKT Offentlig finansiert forskning og utvikling (F&U) skal

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Hvordan forbli en konkurransedyktig region?

Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Hvordan forbli en konkurransedyktig region? Ragnar Tveterås Norrøna konferansen, Vitenfabrikken, 20.05.2014 Sentrale spørsmål Hva er konkurranseevne? Hvilke faktorer påvirker konkurranseevnen? Hvem påvirker

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing?

FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing? FoU for innovasjon i offentlig sektor en ny satsing? Hva er innovasjon i offentlig sektor 10. Februar 2005 Agenda 9:00 9:20 9:50 10:10 10:40 Knudsen: Innledning om behov og muligheter Røste og Godø: Om

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Nærings- og handelsdepartementets arbeid med immaterielle rettigheter - en statusoppdatering Norsk Biotekforum Møteplass IPR 4.

Nærings- og handelsdepartementets arbeid med immaterielle rettigheter - en statusoppdatering Norsk Biotekforum Møteplass IPR 4. Nærings- og handelsdepartementets arbeid med immaterielle rettigheter - en statusoppdatering Norsk Biotekforum Møteplass IPR 4.oktober 2011 v/cathrine Fahre Holt, seniorrådgiver i forsknings- og innovasjonsavdelingen

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

FoU-strategi for Telemark 2013-2016

FoU-strategi for Telemark 2013-2016 FoU-strategi for Telemark 2013-2016 Forskningsarbeid blir stadig viktigere for ressursforvaltning, verdiskaping og samfunnsutvikling i fylket vårt. Derfor er det viktig at vi oppdaterer eksisterende kunnskap

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24.

HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. HelseOmsorg 21 Effektiv ressursbruk Helseøkonomisk fagdag 2013 Fremtidens Helse- og omsorgstjeneste - Effektiv ressursbruk 24. september 2013 John-Arne Røttingen Leder for Strategigruppa for HO21 HelseOmsorg21

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.

Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01. Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring

Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring Norsk biotekforum Møteplass IPR 10.mars 2011 Cathrine Fahre Holt, Nærings- og handelsdepartementet Bakgrunn

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Innspill fra NMBU til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Innspill fra NMBU til regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Marius Seljedal, prosjektleder Forskningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO 15. oktober 2013 langtidsplan@kd.dep.no Vår ref.: 13/24 Innspill fra NMBU til regjeringens langtidsplan

Detaljer

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet?

Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Hvorfor og hvordan skal vi samarbeide med arbeidslivet? Eksempler på hvordan vi jobber på utdanningsområdet Erfaring med næringslivsringer og andre møteplasser Problemløsning og kunnskapsutvikling med

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer