Årsrapport 2015 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek

Transkript

1 Årsrapport 2015 Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek Innhald Årsrapport Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek... 1 Del I Melding frå leiaren... 2 Del II Introduksjon av hovudtala til verksemda... 3 NLBs visjon... 3 NLBs styre... 4 NLBs organisasjonskart... 5 Del III Aktivitetar gjennom året og årsresultat... 6 Samla vurdering av resultat, måloppnåing og ressursbruk i Resultat og måloppnåing Resultatmål 1: Utlån og formidling Resultatmål 2: Produksjon Resultatmål 3: Studentteneste Resultatmål 4: Samarbeid, koordinering og pådrivaransvar Resultatmål 5: Utvikling Ressursbruk Redusere og fjerne «tidstjuvar» Likestilling Miljøarbeid Del IV Styring og kontroll i verksemda Overordna vurderingar Del V Vurdering av framtidsutsiktene Del VI Årsrekneskapen Kommentarar frå leiinga til årsrekneskapen Prinsippnote til årsrekneskapen Oppstilling av artsrapporteringen for Postadresse Postboks 2764 Solli N-0204 OSLO Besøksadresse Observatoriegata 1 B Oslo E-post/Internett post@nlb.no Telefon Administrasjon Utlån/formidling Org. nr

2 Del I Melding frå leiaren NLB har laga ein strategiplan som gjeld for perioden Vi har dermed bak oss det første året i den nye planperioden. NLBs visjon er «Eit samfunn der utgivingar er tilgjengelege for menneske som på grunn av ei funksjonsnedsetjing har vanskar med å lese trykt tekst». Arbeidet med å realisere visjonen er i full gang. NLB har lenge vore oppteken av at det er viktig å nå ut til fleire i målgruppa. Vi må få fleire til å vite om tilbodet, og vi må gjere det attraktivt slik at fleire vil bruke oss. Rett til å leseaksjonen har halde fram i 2015, og vi er glade for å sjå at det strøymer til enda fleire nye lånarar. Vi har i dag passert lånarar totalt. Utlånet held òg fram med å vekse, NLB har no mange år bak seg med ein gledeleg utlånsvekst. Løyvingane til NLB utviklar seg ikkje i takt med veksten i talet på lånarar og veksten i utlånet. Vi satsar vidare på meir sjølvbetening via Internett. I 2015 har vi prioritert å utvikle nye nettsider. Når dei nye nettsidene står ferdige i 2016, vil det utgjere eit viktig verktøy for å sikre meir og betre nettbasert formidling, og det vil gjere det lettare for dei som er interesserte i å bli lånarar i NLB. At det skal vere mogleg med for digital distribusjon, er ein viktig del av det internettbaserte tilbodet vårt. I 2015 arbeidde vi enno med å gjere løysinga stabil og bra slik at fleire kan føretrekkje denne framfor CD-lån. Talet på innlesne folkebibliotektitlar var lågare enn planlagt i Noko av det kan kompenserast ved å auke tilgangen frå andre kjelder, men vi har i 2015 òg arbeidd mykje for å sikre at vi sjølve skal ha ein kapasitet som kan gi riktig vekst i samlinga. Bygginga av åtte nye studio som erstattar seks gamle, og tilpassingar internt i organisasjonen står sentralt i dette. Også i 2015 har NLB vore involvert i saker i rettssystemet. Eit søksmål mot NLB for å få kjend ei oppseiing ugyldig førte ikkje fram i Borgarting lagmannsrett i I 2015 blei saka anka til Høgsterett, som valde å ikkje behandle ho. Saka blei etter det forsøkt oppteken igjen i Gulating lagmannsrett utan resultat. Ei sak om tilknytingsforholda til innlesarar blei i 2015 avgjord av Borgarting lagmannsrett i favør av staten. Ein av innlesarane anka saka inn for Høgsterett, som ikkje tok saka opp til behandling. Begge desse dommane som gir NLB medhald, er derfor rettskraftige. I ei ny sak i 2015 bad åtte personar som blant anna hadde tilretteleggingsoppgåver knytte til punktskrift, om dom for å skulle forståast som tilsette i den perioden dei hadde oppgåver for NLB. Oslo tingrett avviste at dei var å sjå på som tilsette, og tilkjende staten sakskostnader. Dommen er ikkje anka innan fristen og er dermed rettskraftig. Det betyr at rettssakene knytte til verksemda i NLB er avslutta. Vi håper vi no har sett slutten på ein lang periode der dette har kravd mykje tid og energi frå delar av verksemda. Oslo, 6. mai 2015 Øyvind Engh direktør 2

3 Del II Introduksjon av hovudtala til verksemda Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) er eit statleg forvaltningsorgan som ligg under Kulturdepartementet. NLB produserer og låner ut lydbøker og bøker i punktskrift til menneske med synshemming, dysleksi eller andre funksjonsnedsetjingar som gjer at dei har vanskar med å lese trykt tekst. NLB medverkar til at ei stor gruppe av Noregs innbyggjarar blir meir likestilte i samfunnet. Frå 2003 har NLB administrert og utført utskriftsteneste for døvblinde. NLBs visjon «Eit samfunn der utgivingar er tilgjengelege for menneske som på grunn av ei funksjonsnedsetjing har vanskar med å lese trykt tekst.» Strategiplan for NLB Strategiplanen omtaler dei viktigaste satsingsområda for NLB i : Fleire menneske som har vanskar med å lese trykt tekst, skal få kunnskap om NLB, og fleire skal velje å bli lånarar. Menneske som har vanskar med å lese trykt tekst, kan ha stor nytte av digitaliseringa i bokbransjen dersom utgivarane legg til rette for det. NLB vil medverke til ei slik utvikling gjennom å arbeide aktivt som pådrivar overfor utgivarar. NLBs lånarar skal kunne låne i format og på måtar som er tilpassa behova deira NLB må tilpasse tilbodet i takt med teknologiutviklinga og ha kunnskap om brukarbehova. Lånarar skal få tilgang til ei stadig større samling prega av kvalitet, allsidigheit og aktualitet. Lånarane skal oppleve ei litteraturformidling og ei betening dei er tilfredse med. Hovudmål for NLB er gitte i tildelingsbrevet frå Kulturdepartementet Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek skal produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur og studielitteratur i lyd- og blindeskrift. NLB er lokalisert i Oslo og organisert i fem avdelingar. Verksemda har tilsette fordelte på 50 årsverk. 3

4 NLBs styre Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek har eit styre oppnemnt av Kulturdepartementet. Styret har ein leiar og sju medlemmer, av desse er tre oppnemnde etter forslag frå Norges Blindeforbund og ein oppnemnd etter forslag frå dei tilsette i NLB. Desse fire har personlege vararepresentantar, mens medlemmene oppnemnde av departementet har tre vararepresentantar som ikkje er personlege. Det sitjande styret er oppnemnt for perioden Medlemmer oppnemnde av departementet: Leiar: Trygve G. Nordby Nestleiar: Tone Moseid Helena Kettner Rudberg Eirik Newth Medlemmer oppnemnde etter forslag frå Norges Blindeforbund: Gunnar Haugsveen Ida Martine Nilsen Terje Andre Olsen Medlem oppnemnd etter forslag frå dei tilsette i NLB: Merete Carlsen Vararepresentantar oppnemnde av departementet: Vara 1 Svein Arne Solbakk Vara 2 Toril Laberg Vara 3 Hege Finnset Eidseter Vararepresentantar oppnemnde etter forslag frå Norges Blindeforbund: Liv Therese Larsen Kari Wiik Vararepresentant oppnemnd etter forslag frå dei tilsette i NLB: Ingvild Aanensen Margareta Forrestad trekte seg frå styret i Terje Andre Olsen, personleg vararepresentant for Forrestad, møter ut inneverande styreperiode. Frå andre halvåret 2012 har Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge, delteke som observatør på styremøta. Marianne Kufaas Sæterhaug er vararepresentant. Styret har i 2015 halde fire møte og behandla 53 saker. Kvart styremøte har faste saker, som rekneskap, utlåns- og produksjonsstatistikk og utviklingsprosjekt. I tillegg har styret i 2015 behandla saker som blant andre budsjett, verksemdsplanar og årsrapport. Styret vedtok i 2015 strategiplanen for NLB Funksjonsperioden for styret er som nemnt over På grunn av ein prosess i Kulturdepartementet for å avklare bruken av styre i underliggjande verksemder kom ikkje arbeidet med oppnemninga i gang før seint i Nytt styre blir oppnemnt i 2016, styret som blei oppnemnt i 2012, sit fram til det nye er oppnemnt. 4

5 NLBs organisasjonskart Organisasjonskartet blei endra i 2014 fordi vi utvida frå fire til fem avdelingar. Leiinga består no av direktør: Øyvind Engh seksjonssjef Administrasjonsavdelinga: Kjell Egeland seksjonssjef Utlåns-/formidlingsavdelinga: Kari Kummeneje seksjonssjef Innlesingsavdelinga: Knut Michael Nygaard seksjonssjef Utviklingsavdelinga: Arne Kyrkjebø seksjonssjef Informasjonsavdelinga: Liv Torild Ellefsen Volumtal Tabell 1 Utvalde volumtal. Volumtal Samla utlån i NLB Utlån av lydbøker folkebiblioteklitteratur Utlån av punktskriftbøker Folkebiblioteklitteratur samla tilvekst, bøker og tidsskrift Folkebiblioteklitteratur eigne innlesingar, bøker og tidsskrift Utlån av studielitteratur Lånarar i NLB totalt Talet på nye lånarar Folkebiblioteklitteratur punktskriftproduksjon Folkebiblioteklitteratur punktskriftproduksjon tidsskrift og hefte til punktklubbar Studielitteratur samla tilvekst, lydbøker Studielitteratur eigne produksjonar, lydbøker

6 Nøkkeltal Tabell 2 Nøkkeltal frå årsrekneskapen. Nøkkeltal frå årsrekneskapen Tal på årsverk 49 49, Tal på tilsette Samla tildeling post ' Driftsutgifter ' Lønnsdelen av samla tildeling 60 % 56 % 53 % 59 % Lønnsutgifter per årsverk ' Rekneskapen til NLB blir ført etter kontantprinsippet. Del III Aktivitetar gjennom året og årsresultat Samla vurdering av resultat, måloppnåing og ressursbruk i 2015 Samfunnsoppdraget til NLB er å yte bibliotektenester til menneske med synshemming, dysleksi eller andre funksjonsnedsetjingar som gjer at dei har vanskar med å lese trykt tekst. NLB skal produsere og låne ut lydbøker og bøker i punktskrift. Produksjon og utlån omfattar allmenn litteratur for barn, ungdom og vaksne i tillegg til studielitteratur for studentar ved universitet, høgskolar og fagskolar. Samlinga inneheld skjønnlitteratur, sakprosa, aviser og tidsskrift. Utlånet av lydbøker, av både folkebibliotek- og studielitteratur, held fram med å stige i 2015 òg. Frå 2013 til 2015 hadde NLB ein utlånsauke på heile 30 prosent. I 2015 auka samla utlån med 15 prosent samanlikna med i Delen strøyming og nedlasting er stigande og utgjorde i 2014 totalt 21 prosent av lydbokutlånet. Det er eit mål at ein større part av lånarane skal bruke den sjølvbetente utlånsløysinga vår og digitale distribusjonsmåtar. NLB har lånarar i alle aldrar, med ulik teknologikompetanse. For å sikre at alle målgruppene får eit godt bibliotektilbod, held vi fram med ei førstelinjeteneste som gjer det enkelt for lånarane våre å kontakte oss på telefon eller e-post. Vi har i 2015 ikkje berre halde på den store rekrutteringsveksten frå 2014, men i tillegg auka talet på nye innmeldingar med ytterlegare 12 prosent. I 2014 hadde vi ein vekst i talet på nye lånarar på heile 51 prosent. Som i 2014 er auken i talet på nye lånarar størst innan lånargruppene som da dei melde seg inn, dokumenterte andre funksjonsnedsetjingar enn synshemming. 44 prosent av alle nye lånarar i 2015 har dysleksi eller andre lesevanskar, og 42 prosent av alle nyinnmelde lånarar er barn og unge i alderen 0 16 år. Rekrutteringa av studentlånarar auka med 41 prosent samanlikna med i Lånarsamansetjinga hos NLB endrar seg. I 2012 var 50 prosent av det totale talet på lånarar menneske med synshemming, mens delen lånarar med andre funksjonsnedsetjingar utgjorde 38 prosent. I 2015 var 39 prosent av lånarane registrerte 6

7 med synshemming og 49 prosent med andre funksjonsnedsetjingar. I 2012 var 44 prosent av NLBs lånarar under 50 år, i 2015 var delen lånarar under 50 år auka til 53 prosent. Den store lånarveksten dei to seinaste åra er eit resultat av at vi har gjennomført målretta informasjonskampanjar adressert til PP-tenesta, grunnskolen og den vidaregåande skolen og til biblioteka, tilretteleggingstenestene og andre innan universitets- og høgskolesystemet. Vi har òg gjennomført ein digital kampanje på Facebook retta mot studentar i målgruppa vår. I tillegg er vi i gang med informasjonstiltak for å nå betre ut med informasjon om NLB til menneske med synshemming. Kampanjearbeidet er ein del av Rett til å lese-aksjonen NLB lanserte i På grunn av feil i produksjonsrapporteringa vår blei det i årsrapporten for 2014 gitt opp feil tal for innlesing av folkebiblioteklitteratur. Nokre innlesne titlar innkjøpte frå RNIB er komne med i rapporten over NLBs eigne innlesingar. Vi har i 2014 lese inn 39 færre titlar enn tidlegare rapportert. Produksjonsveksten frå 2013 til 2014 blir såleis redusert frå 67 prosent til 45 prosent. I 2015 har vi ein nedgang i innlesen folkebiblioteklitteratur på 63 titlar, eller 13 prosent, samanlikna med dei korrigerte innlesingstala for Den høge produksjonsveksten frå 2013 til 2014 må sjåast i lys av at innlesarane i 2013 gjennomførte ein boikott som gav redusert innlesingskapasitet. Vi har produsert fleire bøker i punktskrift i I tillegg til auka punktskriftproduksjon har vi vidareført ordninga med punktskriftklubbar. Klubbane er blitt godt tekne imot og er eit viktig tiltak for å stimulere til meir lesing av litteratur i punktskrift. Det er eit mål for NLB å gi barn og unge med synshemming, dysleksi eller andre funksjonsnedsetjingar som gjer at dei har vanskar med å lese trykt tekst, tilgang til dei same bøkene som andre barn les og snakkar om. Vi skal ha eit godt tilbod av både lyd- og punktskriftbøker for målgruppa. Vi har i 2014 vidareført «Punktklubben», eit lesestimuleringstiltak for blinde barn i grunnskolealder. Her produserer vi taktile bilete, eller følebilete, følgde av tekstar i punktskrift tilpassa dei ulike aldersgruppene. Prosjektet er blitt til i samarbeid med Norges Blindeforbund og støtta av midlar frå ExtraStiftelsen. I 2015 har NLB vidareført og styrkt samarbeidet med andre produsentar om produksjonsog distribusjonsløysingar, både nasjonalt og internasjonalt. Vi har i 2015 inngått distribusjonssamarbeid med KABB (Kristent arbeid blant blinde og svaksynte). Arbeidet med nye nettsider for NLB er komme langt i Nettsidene skal medverke til å styrkje litteraturformidlinga og til at fleire tek i bruk dei sjølvbetente utlåns- og distribusjonsløysingane våre. Dei nye nettsidene vil òg gjere det enklare å melde seg inn hos NLB. NLB meiner ressursbruken har vore effektiv i 2014, både ut frå kva vi har brukt ressursar på, og ut frå korleis ressursane er brukte. 7

8 Resultat og måloppnåing 2015 Under følgjer ei oversikt over måla og resultatmåla slik dei er formulerte i tildelingsbrevet for Mål Bevilgningen til språk-, litteratur- og bibliotekformål bygger opp under departementets overordnede mål om å samle inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv; gi tilgang til kultur av høy kvalitet og sørge for at norsk er et velfungerende og fullverdig språk. Kulturdepartementet legger følgende til grunn for bevilgningen i 2015: Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek skal produsere og låne ut folkebiblioteklitteratur og studielitteratur i lyd- og blindeskrift. Resultatmål 1 - Utlån og formidling: NLB skal låne ut, formidle og informere om tilrettelagt litteratur. NLB skal arbeide aktivt for å få nye lånere. Sentrale styringsparametere: utlån av folkebiblioteklitteratur og studielitteratur antall lånere formidlings- og informasjonsvirksomhet Resultatmål 2 - Produksjon: NLB skal opprettholde et høyt, effektivt produksjonsnivå med riktig kvalitet, basert på oppdatert teknologi. Sentrale styringsparametere: bestand av folkebiblioteklitteratur og studielitteratur fordelt på lydbokformat og punktskrift produksjon og innkjøp av folkebiblioteklitteratur produksjon av studielitteratur Resultatmål 3 - Studenttjeneste NLB skal være en kompetanseressurs og samarbeidspartner for syns- og lesehemmede studenter, brukerorganisasjoner og offentlige virksomheter som bibliotek og undervisningsinstitusjoner. Sentrale styringsparametere: endring i tjenestetilbudet brukertilfredshet Resultatmål 4 - Samarbeid og koordinering og pådriveransvar: NLB har ansvar for å fremme samarbeid og koordinering av miljø som arbeider med tilrettelagt litteratur. NLB skal være en pådriver slik at produksjon og publisering gjennom allmenne kanaler også gir bedretilgjengelighet for NLBs målgrupper. Gjennom internasjonalt samarbeid skal NLB også være pådriver og kvalitetssikrer for å sikre et optimalt tilbud til sine målgrupper. 8

9 Sentrale styringsparametere: samarbeidsprosjekter internasjonale aktiviteter Resultatmål 5 Utvikling: NLB skal være aktiv i utvikling av tjenester og bruk av ny teknologi for å bedre tilbudet til sine målgrupper. Sentrale resultatindikatorer: utviklingstiltak knyttet til produksjon, distribusjon og formidling endringer i tilbud og tjenester 9

10 Resultatmål 1: Utlån og formidling NLB har dei seinaste åra hatt ein stor vekst i utlånet av lydbøker. I 2015 auka utlånet av folkebiblioteklitteratur i lydbokformat med 15 prosent og studielitteratur med 13 prosent samanlikna med utlånstala for lydbøker i Etter ein nedgang i utlånet av bøker i punktskrift dei tre seinaste åra steig dette utlånet i Det er verdt å merke seg at utlånstala for bøker i punktskrift blir påverka av bokklubbordningane for punktskriftlånarane. Utlånet via klubbane kjem i tillegg til den ordinære utlånsstatistikken i tabell 1.1. I 2015 voks talet på nye lånarar med 12 prosent samanlikna med rekrutteringstala for Det totale talet på innmeldingar var på Rekrutteringa av nye studentlånarar auka med 41 prosent samanlikna med i prosent av det totale utlånet av lydbøker hos NLB blei i 2015 strøymd eller lasta ned. Utlån Tabell 1.1 Utlån. Folkebibliotek- og studielitteratur Endring % Samla utlån i NLB Folkebiblioteklitteratur Lydbøker Strøyming Nedlasting Punktskriftbøker Studielitteratur Lydbøker Strøyming Nedlasting E-bøker/punktskrift ,65 Notar Samla utlån av folkebibliotek- og studielitteratur NLBs totale utlån av folkebibliotek- og studielitteratur var i 2015 på eksemplar, noko som gir ein samla utlånsauke på 15 prosent samanlikna med tilsvarande tal for

11 Utlån av folkebiblioteklitteratur lyd- og punktskrift Utlånet av folkebiblioteklitteratur i lydbokformat auka med eksemplar, eller 16 prosent, samanlikna med utlånstala for Utlånet av bøker i punktskrift voks med 5 prosent i 2015 samanlikna med i I tillegg til det ordinære tilbodet av bøker i punktskrift har vi dei seinaste årene tilbydd lånarane våre medlemskap i punktskriftklubbar. Vi har tre ulike klubbar for barn og fem for vaksne. Til alle klubbane produserer vi eigne hefte som blir sende ut kvar månad. I 2015 hadde punktklubbane til saman 140 medlemmer. 56 lånarar abonnerte på hefte for barn og unge og 84 på hefte for vaksne lånarar. Talet på medlemmer i punktklubbane har lege jamt på rundt 150 lånarar dei seinaste åra. I 2015 sende vi ut totalt punktklubb-hefte. I 2014 blei det sendt ut slike hefte. Punktskrifthefta vi produserer og sender ut til medlemmene i punktklubbane, kan medverke til at etterspurnaden etter dei andre punktskriftproduksjonane våre minkar. Utsendingane av hefta til klubbane er ikkje med i utlånsstatistikken vist i tabell 1.1 Utlån. Utlån av studielitteratur Det totale utlånet av studielitteratur auka i 2015 med 13 prosent samanlikna med tala for Dersom vi samanliknar utlånstala for 2015 med tala for 2013, ser vi ein auke på heile 33 prosent i løpet av denne treårsperioden. Strøyming og nedlasting I 2015 lånte vi ut totalt eksemplar folkebibliotek- og studielitteratur i lydbokformat. 21 prosent av alle utlånte lydbøker i 2015 blei strøymd eller lasta ned. Til samanlikning utgjorde delen strøyming og nedlasting 17 prosent av det totale lydbokutlånet i 2014 og 13 prosent i Utlånet av studielitteratur i lydbokformat var i 2015 på eksemplar. Totalt 41 prosent av dette utlånet blei strøymd eller lasta ned. 11 prosent av utlånet blei strøymd og 30 prosent lasta ned. Delen strøyming og nedlasting utgjorde i 2014 totalt 39 prosent av samla utlån av studielitteratur i lydbokformat. I 2013 var denne delen 35 prosent. I 2015 blei 20 prosent av det totale utlånet av folkebiblioteklitteratur i lydbokformat strøymd eller lasta ned. Fordelinga var 2 prosent strøyming og 18 prosent nedlasting. I 2014 blei totalt 16 prosent av utlånet av lydbøker i kategorien folkebiblioteklitteratur strøymd eller lasta ned. I 2013 var denne delen 12 prosent. Lydhør Distribusjon av lydbøker til appen Lydhør går via NLBs Daisy Online Delivery system (DOD). Også andre internettbaserte avspelarar kan koplast opp mot DOD-tenesta for ei direkte overføring av lydbøker til denne typen spelarar. Vi har målingar som viser kor mange lånarar som har brukt DOD-tenesta for å høyre på lydbøker. I 2015 brukte av NLBs lånarar DOD-tenesta. Dei aller fleste, sannsynlegvis meir enn 95 prosent av desse, brukte Lydhør. I 2014 var det tilsvarande talet for bruken av DOD-tenesta lånarar. Også i 2014 kopla dei aller fleste seg til DOD-tenesta via Lydhør. 11

12 av NLBs lånarar bruker biblioteket aktivt og har lånt minst ei bok i løpet av det seinaste året. 36 prosent av alle aktive lånarar har brukt DOD-tenesta til å høyre på lydbøker. Av dei lånarane som brukte DOD-tenesta i 2015, var 10 prosent aktive kvar månad gjennom heile året. Eit stort fleirtal av dei som bruker DOD-tenesta, bruker Lydhør på iphone. I brukarundersøkinga NLB gjennomførte i 2012, svarte 62 prosent av lånarane som blei intervjua, at dei høyrer på lydbøker frå NLB dagleg. Det er førebels slik at ein stor part av dei som høyrer mest på lydbøker, vel å få bøkene på CD. Fjernlån Tabell 1.2 Fjernlån. Folkebibliotek og studentteneste Endring Folkebibliotek Studenttenesta % På grunn av ressurssituasjonen hadde vi i ein lengre periode i 2014 ein stans i fjernlånsbestillingane av folkebiblioteklitteratur. Ordninga blei innført igjen i løpet av året, men med ei grense for kor mange titlar som kunne bestillast til kvar enkelt lånar. I 2015 auka fjernlånet av folkebiblioteklitteratur med 60 prosent samanlikna med i Nedgangen i fjernlånet av studielitteratur må sjåast i samanheng med at vi kan tilby lånarane våre lydbøker gjennom det internasjonale samarbeidet med TIGAR/ABC. Sjå òg tabell 2.9 Studielitteratur. Samla tilvekst. 12

13 Lånarar Tabell 1.3 Talet på lånarar totalt. Fordeling lånegrunnlag og alder Endring Talet på lånarar totalt Synshemming % Andre funksjonsnedsetjingar inkl. dysleksi Lånarar med dysleksi Institusjonar, skolar o.a Alderssamansetjing 0 16 år år år år år I 2015 registrerte vi totalt nye lånarar, ein auke på 12 prosent samanlikna med innmeldingstala for Nettoauken i det totale talet på lånarar var i 2015 på 16 prosent samanlikna med tilsvarande tal for At vi har satsa meir på informasjonstiltak retta mot barn og unge med dysleksi og andre lesevanskar og tiltak retta mot studentar i målgruppa, har medverka til at veksten er størst innan desse lånargruppene. Som ei følgje av det endrar no lånarsamansetjinga seg hos NLB. I 2015 var 39 prosent av lånarane våre menneske med synshemming. 49 prosent av lånarane var registrerte med andre funksjonsnedsetjingar enn synshemming som lånegrunnlag. I 2012, året før vi lanserte Rett til å lese-aksjonen, var 50 prosent av lånarane registrerte med synshemming, mens 38 prosent hadde andre funksjonsnedsetjingar. Delen lånarar i alderen 0 16 år har auka frå 10 prosent i 2012 til 18 prosent i I 2012 var 44 prosent av NLBs lånarar under 50 år. I 2015 var delen lånarar under 50 år auka til 53 prosent. NLB har no lånarar over 70 år. Dei utgjer 25 prosent av det totale talet på lånarar. I 2012 var 31 prosent av lånarane våre over 70 år. 13

14 Tabell 1.4 Talet på nye lånarar. Fordeling lånegrunnlag og alder Endring Talet på innmeldingar Lånarar med synshemming Lånarar med andre funksjonsnedsetjingar inkl. dysleksi Lånarar med dysleksi Institusjonar, skolar o.a Framleis lånarvekst 0 16 år år år år år Studentlånarar I 2015 har vi halde på den store rekrutteringsveksten frå 2014 og i tillegg auka talet på innmeldingar med ytterlegare 12 prosent. I 2014 auka talet på nye lånarar hos NLB med 51 prosent samanlikna med i Som i 2014 er rekrutteringa av nye lånarar i 2015 òg størst innan gruppa som hos NLB blir omtalt som menneske med andre funksjonsnedsetjingar enn synshemming personar, eller 69 prosent, av alle nye lånarar har dokumentert andre funksjonsnedsetjingar ved innmelding. I 2015 registrerte vi nye lånarar med dysleksi eller andre lesevanskar. Det svarer til 44 prosent av det totale talet på nye lånarar i Samanlikna med tala for 2014 auka rekrutteringa av menneske med dysleksi/lesevanskar med 33 prosent i Tabell 1.4 viser at vi i 2015 registrerte 932 nye lånarar med synshemming. Det er ein auke på 48 personar, eller 5 prosent, samanlikna med tala for Menneske med synshemming utgjorde i 2015 totalt 24 prosent av alle innmeldingar. I 2014 auka rekrutteringa av lånarar i aldersgruppa 0 16 år med 150 prosent samanlikna med i I 2015 voks framleis talet på unge lånarar mykje. Vi registrerte lånarar i alderen 0 16 år, noko som gir ein auke på 14 prosent samanlikna med i I 2015 rekrutterte vi 669 nye studentlånarar. Det svarer til ein auke på 41 prosent samanlikna med innmeldingstala for Auken i talet på studentlånarar medverka til ein vekst på 38 prosent innan aldersgruppa år. % 14

15 Den omtalte lånarveksten er eit resultat av at vi dei to seinaste åra har gjennomført informasjonskampanjar adressert til PP-tenesta, grunnskolen og den vidaregåande skolen og til biblioteka, tilretteleggingstenestene og andre innan universitets- og høgskolesystemet. I 2015 sette vi i gang tiltak for å nå betre ut med informasjon om NLB til menneske med synshemming. Vi skal i 2016 halde fram med informasjonssatsingane for å gjere tilbodet frå NLB betre kjent blant målgruppene våre. NLBs informasjonskampanjar er ein del av Rett til å lese-aksjonen som blei lansert i Resultatmål 2: Produksjon Den samla tilveksten av folkebibliotek- og studielitteratur blei i 2015 redusert med 2 prosent samanlikna med tilsvarande tal for NLBs eiga innlesing av folkebiblioteklitteratur blei i 2015 redusert med 13 prosent. Vi las inn 15 prosent færre titlar frå studielitteratur. Gjennom det internasjonale TIGAR/ABC-samarbeidet har vi i 2015 lasta ned 50 studiebøker. 75 prosent av all eigenprodusert studielitteratur blei laga med talesyntese. Samla punktskriftproduksjon auka med 9 prosent samanlikna med i NLB produserer punktskrift ferdig til trykking. Norges Blindeforbunds trykkeri trykkjer og sender ut punktskriftbøker i papirformat. Bestand Tabell 2.1 Bestand. Folkebiblioteklitteratur Endring Lydbøker Vaksen ,2 Barn Punktskriftbøker Vaksen Barn % Samla bestand folkebibliotek Storleiken på boksamlinga blir påverka av både produksjonstal og kassering i samband med at samlinga blir vedlikehalden. NLBs samla bestand av folkebiblioteklitteratur auka i 2015 med til saman 3 prosent samanlikna med tilsvarande tal for Lydboksamlinga voks med 2 prosent og punktskriftsamlinga med 6 prosent samanlikna med 2014-tala. 15

16 Tabell 2.2 Bestand. Studielitteratur Endring Lydbøker E-bøker/punktskrift Samla bestand studielitteratur Den totale bestanden av studielitteratur auka i 2015 med 304 titlar. Samanlikna med tala for 2014 gir det ein auke på 7 prosent i % Tabell 2.3 Bestand. Notar Endring Notar Tilvekst av folkebibliotek- og studielitteratur Tabell 2.4 Samla tilvekst. Folkebibliotek- og studielitteratur Endring Samla tilvekst lyd- og punktskriftbøker ,4 Tilvekst lydproduksjonar Lydbøker og tidsskrift innlesne og talesyntese, eigenproduserte Lydbøker innkjøpte Lydbøker TIGAR/ABC Samla prod. punktskriftbøker Samla prod. e-bøker Samla prod. notar Tal på aviser med dagleg utgiving Som følgje av feil i produksjonsrapporteringssystemet vårt blei det i årsrapporten for 2014 rapportert feil produksjonstal for innlesen folkebiblioteklitteratur. Vi rapporterte at NLB las inn totalt 512 titlar folkebiblioteklitteratur i Det korrekte produksjonstalet for innlesen % 16

17 folkebiblioteklitteratur i 2014 er 473 titlar, 39 færre titlar enn tidlegare gitt opp. Vi produserte 19 færre titlar for vaksne og 20 færre titlar for barn. Samla tilvekst av lyd- og punktskriftbøker blei redusert frå til I tabell 2.4 er produksjonstala for 2014 korrigerte. 2 Inkludert innkjøpte titlar frå RNIB, Storbritannia. 300 titlar i 2013, 249 i 2014 og 243 i Frå og med 2015 inngår titlar lasta ned og innlemma i basen vår via det internasjonale TIGAR/ABC-samarbeidet i oversikta over samla tilvekst. 50 titlar blei lasta ned i Sju titlar blei lasta ned i 2013, og fire titlar i 2014 er ikkje tekne med i tabellen. Sjå òg tabell 2.9 Studielitteratur. Samla tilvekst. 4 Inkludert tidsskrift og hefte til punktklubbar. Sjå òg tabell 2.8 Samla punktskriftproduksjon. Samla tilvekst av folkebibliotek- og studielitteratur var i 2015 på titlar, ein auke på ni titlar samanlikna med produksjonstala for I 2015 kjøpte vi inn 382 titlar, ein auke på tolv titlar samanlikna med i Vi har i 2015 lasta ned 50 titlar studielitteratur frå TIGAR/ABC. Omfanget av eigenproduserte lydbøker, innlesne og bøker produserte med talesyntese, minka i 2015 med 112 titlar. Det gir ein nedgang på 10 prosent samanlikna med i Talet omfattar alle eigenproduserte lydbøker og tidsskrift, både folkebibliotek- og studielitteratur. I 2015 las vi inn totalt 410 lydbøker i kategorien folkebiblioteklitteratur. Det gir ein nedgang på 63 titlar, eller 13 prosent, samanlikna med tala for har vore prega av endra rammevilkår. Blant anna har kommersielle lydbokprodusentar i aukande grad etterspurt innlesarar. Dette er truleg ei av årsakene til at fleire eksterne innlesarar har teke på seg færre oppdrag enn tidlegare. I tillegg har lydbokproduksjonen i ein periode på slutten av året blitt påverka av redusert studiokapasitet som følgje av arbeidet med nye og oppgraderte studio. Gjennom året har vi arbeidd kontinuerleg med å sikre eit høgt tal på innlesne bøker trass i faktorane over. Tilgangen til studielitteratur gjennom det internasjonale samarbeidet TIGAR/ABC medverkar til å redusere NLBs eigen produksjon av studielitteratur. I 2015 lasta vi ned 50 lydbøker frå denne bokbasen, som er gjord tilgjengeleg for dei samarbeidande biblioteka. Bøkene er innlemma i samlinga vår og tilgjengelege for alle lånarane våre. Avtalen om å utveksle lydbøker gir god ressursutnytting for biblioteka og kortar ned leveringstida for studentane. Produksjonen av bøker i punktskrift auka i 2015 med 9 prosent samanlikna med i Produksjonen av bøker i punktskrift er i stor grad styrt av etterspurnaden frå lånarane våre. Punktskriftproduksjonen vår er dimensjonert for produksjonsvekst dersom etterspurnaden aukar. 17

18 Produksjon av folkebiblioteklitteratur Tabell 2.5 Folkebibliotek. Samla tilvekst lydproduksjonar. Bøker og tidsskrift Endring Samla tilvekst bøker og tidsskrift Innlesingar Lydbøker Tidsskrift Talesynteseproduksjonar Lydbøker Tidsskrift Innkjøpte titlar Som følgje av feil i produksjonsrapporteringssystemet vårt blei det i årsrapporten for 2014 rapportert feil produksjonstal for innlesen folkebiblioteklitteratur. Vi rapporterte at NLB las inn totalt 512 titlar folkebiblioteklitteratur i Det korrekte produksjonstalet for innlesen folkebiblioteklitteratur i 2014 er 473 titlar, 39 færre titlar enn tidlegare gitt opp. Vi produserte 19 færre titlar for vaksne og 20 færre titlar for barn. Samla tilvekst av folkebiblioteklitteratur, lydproduksjonar, blei redusert frå titlar til titlar. I tabell 2.5 er produksjonstala for 2014 korrigerte. 2 Talet på eksemplar ved dagleg utgiving av aviser er ikkje teke med. Vi rapporterer i staden talet på avistitlar. Sjå tabell 2.6 Aviser. 3 Inkludert innkjøpte titlar frå RNIB, Storbritannia. 300 titlar i 2013, 249 i 2014 og 243 i % Samla tilvekst av folkebiblioteklitteratur i lydbokformat var i 2015 på 994 titlar, noko som gir ein nedgang på 4 prosent samanlikna med tilveksttala for I 2015 las vi inn totalt 410 lydbøker i kategorien folkebiblioteklitteratur. Det gir eit fall på 63 titlar, eller 13 prosent, samanlikna med innlesingstala for Talet på lydbøker produserte med talesyntese auka med 15 titlar, eller 8 prosent, i Tabell 2.6 Folkebibliotek. Aviser Endring Tal på aviser gitte ut dagleg Vi produserer dagleg Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen i lydformat. 18

19 Tabell 2.7 Folkebibliotek. Lydproduksjonar. Fordeling barn/ungdom og vaksne Endring Samla tilvekst bøker og tidsskrift Innlesne produksjonar Vaksen Barn og ungdom Talesynteseproduksjonar Vaksen Barn og ungdom Innkjøpte titlar Vaksen Barn og ungdom % 1 Som følgje av feil i produksjonsrapporteringssystemet vårt blei det i årsrapporten for 2014 rapportert feil produksjonstal for innlesen folkebiblioteklitteratur. Vi rapporterte at NLB las inn totalt 512 titlar folkebiblioteklitteratur i Det korrekte produksjonstalet for innlesen folkebiblioteklitteratur i 2014 er 473 titlar, 39 færre titlar enn tidlegare gitt opp. Vi produserte 19 færre titlar for vaksne og 20 færre titlar for barn. Samla tilvekst av folkebiblioteklitteratur, lydproduksjonar, blei redusert frå titlar til titlar. Produksjonstala i tabell 2.7 er korrigerte. I 2015 las vi inn totalt 410 titlar i kategorien folkebiblioteklitteratur, noko som betyr at produksjonen har gått ned med 13 prosent samanlikna med tala for Sjå òg kommentarar under tabell 2.5. Innlesinga av lydbøker for vaksne blei redusert med 11 prosent, mens vi produserte 17 prosent færre lydbøker for barn og unge. Folkebiblioteklitteratur produsert med talesyntese auka med 5 prosent i

20 Tabell 2.8 Folkebibliotek. Samla punktskriftproduksjon og fordeling barn/ungdom og vaksne Endring Samla punktskriftproduksjon Samla produksjon av bøker i punktskrift Vaksen Barn og ungdom Samla produksjon tidsskrift* og hefte til punktklubbar Vaksen Barn og ungdom % I 2015 auka vi samla produksjon av bøker, tidsskrift og hefte til punktklubbar med 45 titlar, eller 9 prosent, samanlikna med tilsvarande tal for Samla produksjon av bøker i punktskrift steig med 61 titlar, eller 15 prosent, samanlikna med tilsvarande tal for Delen punktskriftbøker for vaksne gjekk opp med 52 prosent, mens det blei produsert 30 prosent færre bøker for barn og unge samanlikna med i Produksjonen av tidsskrift og hefte til punktklubbar gjekk ned med 14 prosent samanlikna med i Nedgangen i denne typen produksjonar var på 3 prosent for titlar produserte for vaksne og 10 prosent for barn. NLB har fem punktklubbar for vaksne og tre klubbar for barn. Totalt 140 av lånarane våre er medlemmer i klubbane og abonnerer på månadlege utgivingar av punktskrifthefte produserte særskilt for kvar enkelt klubb. Tilbodet av punktskriftklubbar blir tilpassa behovet til og etterspurnaden frå lånarane våre og resten av punktskriftproduksjonen vår. 20

21 Produksjon av studielitteratur Tabell 2.9 Studielitteratur. Samla tilvekst Endring Studielitteratur samla tilvekst Produksjon lydbøker Innlesne lydbøker Lydbøker talesyntese E-bøker/punktskrift Lydbøker TIGAR/ABC Innlesne lydbøker Lydbøker talesyntese % 1 Frå og med 2015 inngår titlar lasta ned og innlemma i bokbasen vår via det internasjonale TIGAR/ABC-samarbeidet i oversikta over samla tilvekst av studielitteratur. 50 titlar blei lasta ned i Sju titlar lasta ned i 2013 og fire titlar i 2014 er ikkje tekne med i tabellen. 2 Titlar lasta ned og gjorde tilgjengelege gjennom det internasjonale TIGAR/ABC-samarbeidet. I 2015 produserte vi totalt 373 titlar frå studielitteratur i lydbokformat, noko som gir ein nedgang på 15 prosent samanlikna med produksjonstala for Produksjonen av innlesen studielitteratur blei redusert med 26 prosent. Vi produserte 277 studiebøker med talesyntese. Det er ein reduksjon på 30 titlar, eller 10 prosent, samanlikna med i NLBs produksjon av studielitteratur er styrt av kva studentane som har produksjonsrett hos oss, bestiller. Vi hadde i 2015 full måloppnåing for levering av studielitteratur. NLB deltek i det internasjonale samarbeidet mellom bibliotek og rettshavarar, kalla Accessible Books Consortium (ABC). Frå 2014 har TIGAR inngått som ein del av ABC. Som tabell 2.9 viser, gir samarbeidet no resultat til stor nytte for studentlånarane våre. I 2015 har vi lasta ned og innlemma 50 lydboktitlar i samlinga vår. Gjennom ABCsamarbeidet kan vi tilby studentane våre å levere dei studielitteratur raskt, og vi unngår at titlar blir dobbeltproduserte. Nedlastingar frå ABC har minka behovet for eigenproduksjonar av studielitteratur bestilt i I 2015 blei 74 prosent av all eigenprodusert studielitteratur i lydbokformat produsert med talesyntese. I 2014 var delen talesynteseproduksjonar 70 prosent, og i 2013 var han på 78 prosent. 21

22 Notar Tabell 2.10 Notar. Produksjon Endring Punktskriftnotar Resultatmål 3: Studentteneste Produksjonsomfang og leveringstid Samla tilvekst av studielitteratur, inkludert titlar lasta ned gjennom TIGAR/ABCsamarbeidet, blei i 2015 redusert med 2 prosent samanlikna med i I 2015 produserte vi 64 færre studiebøker enn i Det gir ein samla nedgang på 15 prosent for eigenprodusert studielitteratur. Innlesne titlar blei reduserte med 34 prosent og talesynteseproduksjonar med 30 prosent. NLB har i 2015 full måloppnåing når det gjeld produksjon av studielitteratur på bestilling frå studentar med produksjonsrett. I 2015 lasta vi ned 50 studiebøker frå TIGAR/ABC-basen. Bøkene er innlemma i samlinga til NLB og gjorde tilgjengelege for alle lånarane våre. Frå 2015 er desse bøkene med i oversikta over samla tilvekst av studielitteratur. Tilgangen til bøker frå TIGAR/ABC-basen gir rask leveringstid og god ressursutnytting ved at dei samarbeidande biblioteka kan unngå å produsere dobbelt. 74 prosent av all eigenprodusert studielitteratur i lydbokformat i 2015 blei produsert med talesyntese. I 2014 produserte vi 70 prosent av studielitteraturen med talesyntese. Bruk av talesyntese kortar vesentleg ned på produksjonstida for kvar bok, noko som betyr mykje for kvaliteten på tilbodet til studentane. Lydbøker med talesyntese er fulltekstbøker som i tillegg til innlesen tekst òg inneheld den trykte teksten. Tekst og tale er synkroniserte slik at lånarane kan følgje teksten samtidig med opplesinga. Dette er eit godt tilbod for studentar med dysleksi eller andre lesevanskar. Fleire og fleire studentar med produksjonsrett har dei seinaste åra ønskt å få studielitteraturen levert som e-bøker, ei tekstfil som kan lesast med leselist for punktskrift eller med opplesingsprogram. Produksjonen av e-bøker har stige frå 77 titlar i 2012 til 156 titlar i Til liks med talesynteseproduksjonar har e-bøker òg kort leveringstid. I tillegg til pensumlitteratur for studentar med produksjonsrett har vi i 2015 òg produsert nokre titlar for å halde tilbodet av studielitteratur aktuelt og oppdatert. Det dreier seg om nødvendig og etterspurd støttelitteratur, nye utgåver av tidlegare produserte titlar og litteratur frå fag og emne som mange spør etter. Produksjonsrett og lånarsamansetjing Ut frå oppdraget NLB har, er det berre studentar med synshemming som har rett til å få produsert studielitteratur hos oss. Studentar med dysleksi eller andre lesevanskar har ikkje produksjonsrett, men alle NLBs lånarar kan låne studiebøkene som finst i samlinga vår. Studenttenesta tilbyr òg ekstra hjelp og oppfølging til studentar utan produksjonsrett dersom dei ønskjer det. Vi oppfordrar alle studentar til å sende inn pensumlistene sine slik at 22

23 studenttenesta i tillegg til å verifisere titlar frå vår eiga samling òg kan bestille studiebøker frå andre bokbasar. I 2015 registrerte vi 669 nye studentlånarar. Det er ein auke på 223 personar, eller 41 prosent, samanlikna med i Auken er eit resultat av målretta kampanjar andre halvåret Under aksjonskonseptet Rett til å lese gjennomførte vi to ulike kampanjar for å spreie informasjon om NLBs tilbod til studentar i målgruppa vår. Den første var retta mot universitets- og høgskolebiblioteka, tilretteleggingstenestene og andre innan UH-sektoren. Den andre kampanjen blei gjennomført som ein digital kampanje på Facebook og vende seg direkte til studentar i målgruppa. Vi held fram med informasjonstiltaka for å rekruttere fleire studentlånarar i Vi har inga oversikt over kor stor del av dei registrerte studentlånarane som til kvar tid er aktive studentar, men i 2015 var det totalt 784 av studentlånarane som tok imot tilbodet frå studenttenesta om å få personleg oppfølging. 70 av studentane, eller 9 prosent, var lånarar med produksjonsrett. I løpet av dei ti seinaste åra har det lågaste talet på studentar med produksjonsrett vore 65 studentar, og det høgaste har vore 83. Ei stor gruppe studentar søkjer sjølv etter bøker i samlinga til NLB og administrerer utlånet sitt sjølv. I denne gruppa finn vi òg personar som kan ha blitt lånarar som barn eller ungdom, og som etter kvart låner studielitteratur utan at vi har fått beskjed om at dei har begynt å studere. Det er derfor vanskeleg å seie eksakt kor mange studentar NLB betener. Auka utlån Utlånet av studielitteratur auka i 2015 med 13 prosent samanlikna med utlånstala for Talet på utlånte eksemplar har stige frå eksemplar i 2013 til eksemplar i Det gir ein samla utlånsauke på 32 prosent dei seinaste tre åra. Til grunn for denne utlånsauken ligg utvidinga av samlinga og veksten i talet på lånarar, både folkebibliotek- og studentlånarar, som har skjedd dei seinaste åra. Strøyming og nedlasting utgjorde i 2015 til saman 41 prosent av all utlånt studielitteratur i lydbokformat. Utlånet via strøyming eller nedlasting auka frå 35 prosent i 2013 til 39 prosent i Delen strøyming og nedlasting var i 2015 dobbelt så høg for studielitteratur som for folkebiblioteklitteratur. 20 prosent av utlånt folkebiblioteklitteratur i lydbokformat blei strøymd eller lasta ned. Resultatmål 4: Samarbeid, koordinering og pådrivaransvar NLB samarbeider på omfattande vis med andre produsentar av tilrettelagd litteratur, både nasjonalt og internasjonalt. Innanlands samarbeider vi om produksjonsspørsmål med blant andre Statped søraust, Norges Blindeforbund og med kommersielle aktørar innan digitalisering og lydproduksjon. Det er etablert eit tett samarbeid med NLBs søsterbibliotek i dei andre nordiske landa. Internasjonalt deltek vi aktivt i DAISY Consortium (DC) og gjennom to ulike Standing Committees i International Federation of Library Organizations (IFLA). 23

24 Samarbeidsprosjekt Forum for studielitteratur I samarbeid med Universell tok NLB i 2015 initiativ til å opprette Forum for studielitteratur. I tillegg til NLB og Universell er universitets- og høgskolesektoren òg representert i forumet. Universell arbeider på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet som nasjonal pådrivareining for universell utforming, inkluderande læringsmiljø og læringsmiljøutvalet (LMU) for utdanningsinstitusjonane i høgare utdanning. Forum for studielitteratur har som formål å arbeide for at studentar med ulike lesevanskar har god tilgang til universelt utforma og tilrettelagt studiemateriell. Distribusjonssamarbeid NLB har i 2015 inngått eit distribusjonssamarbeid med bibliotektilbodet til KABB (Kristent arbeid blant blinde og svaksynte). KABBs bibliotektilbod får finansiering frå Kulturdepartementet. Utlånet av lydbøker frå KABB, til KABBs eigne lånarar, skjer no via distribusjonsløysinga til NLB. Samarbeidet omfattar både CD-utlån og digitale utlånsordningar, strøyming og nedlasting. KABBs lånarar har tilgang til lydbok-appen Lydhør. Distribusjonssamarbeidet har vore i drift frå våren 2015, og KABB rapporterer no om auka utlånstal. Lånarar hos KABB og NLB kan enkelt få tilgang til bøker frå samlingane til begge biblioteka. Dette distribusjonssamarbeidet har kravd at det blei gjort omfattande endringar i NLBs biblioteksystem Bibliofil. Vi held no på med ei undersøking der målet er å få til eit samarbeid med Norges Blindeforbund om distribusjon av lydavisene dei gir ut. Ein avtale om distribusjonssamarbeid mellom NLB og Statped, som produserer tilrettelagd litteratur for elevar i grunnskolen, har òg vore drøfta. NLB tok i 2006 initiativ til å etablere norsk DAISY-konsortium (NDK). NDK har slutta seg til det internasjonale DAISY Consortium (DC) og består av Universell, Statped søraust, Norges Blindeforbund, KABB og NLB. NLB leier arbeidet i NDK. Spørsmål knytte til samarbeid om distribusjons- og produksjonstekniske val har stått sentralt i konsortiet. Distribusjonssamarbeidet med KABB og planane om eit samarbeid med Norges Blindeforbund og Statped spring ut av arbeidet i NDK. Nasjonalbiblioteket NLBs digitale masterarkiv blir lagra i avdelinga til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. Det sikrar at NLBs produksjonar er tilgjengelege uansett kva filformat som blir tekne i bruk i framtida. Utlånet av lydbøkene, inkludert brenninga av ny DAISY-CD for kvart nye utlån, skjer hos NLB. NLBs samling av punktskriftbøker produserte før 2010 utgjer eit stort volum, og vi utnyttar den store lagringskapasiteten til NB Mo i Ranas ved at bøkene blir oppbevarte der. Dette betyr svært mykje for NLB og er eit godt eksempel på samarbeid for å utnytte statlege ressursar best mogleg. Den nasjonale bibliotekstrategien peiker på fleire område der samarbeid mellom NB og NLB kan gi gode resultat. 24

25 Internasjonale aktivitetar DAISY Consortium (DC) Å delta i DAISY Consortium (DC) er avgjerande for store delar av utviklingsarbeidet NLB gjer. NLB er representert i styret for DC. Leiar for Utviklingsavdelinga, Arne Kyrkjebø, er med i DCs management team og har vervet treasurer. I tillegg har NLB hatt ei viktig rolle i arbeidsgruppa som utvikla eit online grensesnitt (GUI) for DAISY Pipeline, hovudproduksjonsverktøyet for lydbøker med talesyntese. NLB har ei sentral rolle i utviklinga av DAISY Pipeline 2. Utviklingsavdelinga er med i dette utviklingsprosjektet med ein 60 prosent stillingsdel. DAISY Pipeline 2 er basert på open kjeldekode, og det gjer det mogleg å auke automatiseringa i produksjonen av tilrettelagt materiell. Ei vidareutvikling av produksjonsverktøy med betra kjerne tilpassa at behova endrar seg, vil gjere det mogleg for NLB å tilby produkt i dei formata lånarane spør etter. IFLA The International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA). NLB er medlem av Standing Committee i to av IFLAs seksjonar, Libraries Serving Persons with Print Disabilities og Library Services to People with Special Needs. Begge seksjonane har som hovudoppgåve å arbeide for at alle menneske, uansett funksjonsevne og levekår, får tilgang til dei same bibliotektenestene som andre. TIGAR og ABC Frå 2012 har NLB delteke i det internasjonale samarbeidet mellom bibliotek og rettshavarar kalla Trusted Intermediary Global Accessible Resources (TIGAR). TIGAR inngår no i det internasjonale konsortiet Accessible Books Consortium (ABC), som blei etablert sommaren 2014 og blir leidd av World Intellectual Property Organization (WIPO). ABC har som formål å auke talet på tilgjengelege bøker for menneske med synshemming og andre som har vanskar med å lese trykt tekst. ABC gjer det enklare for institusjonane som deltek i samarbeidet, å søkje internasjonalt i ulike basar etter bøker i tilgjengelege format. Bøkene kan utvekslast over landegrensene. I dag inneheld basen til ABC meir enn titlar, både skjønnlitteratur og sakprosa, på 55 ulike språk. NLB deltek i ABC-samarbeidet saman med ti andre institusjonar som har gjort bøkene sine tilgjengelege for søk og utveksling. Denne tilgangen til titlar frå ABC kan spare inn kostnader for NLB og korte ned på leveringstida for studielitteratur. Det er særleg aktuelt for oss å innlemme bøker gjorde tilgjengelege frå MTM, søsterbiblioteket vårt i Sverige, i boksamlinga vår. ABC-samarbeidet er viktig i vente på at vi ser dei konkrete resultata av WIPO-traktaten som blei forhandla fram i Noreg underteikna traktaten i Av dei 80 landa som har underteikna WIPO-traktaten, er det hittil 14 av landa som har ratifisert traktaten. I Noreg blir det arbeidd med å gjere dei nødvendige endringane i lovgivinga for å kunne ratifisere. Bookshare NLB har ein avtale med det amerikanske, nettbaserte biblioteket Bookshare, som i likskap med NLB arbeider for å gi alle lik tilgang til litteratur og informasjon. Bookshare har i underkant av e-bøker i det digitale biblioteket sitt. Om lag av titlane er tilgjengelege for dei av NLBs lånarar som har registrert seg hos Bookshare. 25