HELSE, SOSIAL OG OMSORGSPLAN - PSYKISK HELSE OG RUS

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomitè helse, sosial og omsorg Fra : Helse og sosialdirektøren Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/ G00 DRAMMEN HELSE, SOSIAL OG OMSORGSPLAN - PSYKISK HELSE OG RUS Bakgrunn Arbeidet med temaplan for helse, sosial og omsorg pågår. I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Det er en ambisjon at kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning, med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging, slik at helhetlig pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå (BEON). Rett tjeneste til rett tid. Samhandlingsreformen er en retningsreform og innebærer økt satsning på forebyggende tjenester, folkehelsearbeid og gradvis overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Samhandlingsreformen innebærer et utvidet ansvar for kommunene for folkehelse og større vekt på forebyggende helsearbeid. Kommunens plikt til å drive forebyggende arbeid er forankret både i helse- og omsorgsloven og i folkehelseloven. Hensikt Hensikten med dette notatet er å gi bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg et grunnlag for å drøfte strategier for å dreie tjenestetilbudet i forebyggende retning med hovedfokus på tjenestetilbudet til innbyggere med utfordringer innen psykisk helse og rus. Å dreie tjenestetilbudet i forbyggende retning innebærer både å forebygge at sykdom oppstår, hindre eller utsette følger av sykdom og bidra til at innbyggere med kroniske lidelser mestrer hverdagen best mulig.

2 Samhandlingsreformen Hva innebærer samhandlingsreformen i et forebyggende perspektiv? Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Tjenestene organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv Tjenestene og tjenestenivåene samarbeider for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester Målet er å fremme uavhengighet selvstendighet for den enkelte styrke evnen til å mestre eget liv Samhandlingsreformen sett i forhold til Drammen kommunes verdigrunnlag innen områdene helse, sosial og omsorg Drammen kommunes bystrategi har følgende hovedmål: Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der den enkelte opplever mestring og kan leve og bo selvstendig. (Bystrategien helse og omsorg) Drammen er en trygg og helsefremmende by der den enkelte kan klare seg selv. (Bystrategien sosiale tjenester) Status og utviklingstrekk i Drammen kommune innen psykisk helse og rus Bystrategien har som langsiktig mål at folkehelsen i Drammen skal være på nivå med, eller over, sammenlignbare byer. Folkehelseprofil 2014 viser at andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere i Drammen enn i landet som helhet. Nasjonale kartlegginger viser at utfordrningene knytter seg særlig til psykiske lidelser som angst og depresjon. De viser også at det er høy forekomst av rusmiddelproblemer blant personer med psykiske lidelser, og mange med rusmiddelproblemer har i tillegg en psykisk lidelse. Folkehelseinstituttet peker på fem viktige årsaker til psykiske helseproblemer som kan påvirkes; tilgangen til alkohol, mobbing og sosial isolasjon, utestenging fra arbeidslivet, depresjon hos mødre og økonomiske forskjeller. Omfanget av rusutfordringene i Drammen ser ut til å være omtrent konstante, samtidig som det preges av nye trender når det gjelder type rusmidler. Når det gjelder alkohol, ser det ut til å være en relativ økning av alkoholkonsumet blant eldre og også en økning i alkoholrelaterte

3 sosiale og helsemessige problemer i denne gruppen. Kartleggingsverktøyet BrukerPlan brukes for å få bedre oversikt over brukeres situasjon og kartlegge deres behov. Drammen kommune driver på mange områder et kvalitativt godt rusarbeid, hvor særlig forebyggende arbeid med ungdom, oppsøkende arbeid og lavterskeltilbudet til rusavhengige med store omsorgsbehov er vurdert og dokumentert som godt. Eksempler på dette er målrettet arbeid med rusavhengige gravide, oppsøkende ungdomsarbeid, tverretatlig lavterskeltilbud til unge på Ungdomstorget og gode helsetjenester for langvarige rusavhengige via Feltsykepleien. Disse tilbudene når mennesker som står i fare for å få, eller har en stor tjeneste behov, og som i liten grad oppsøker eller oppsøkes av tjenesteapparatet. De møter brukerne der de er, og når de er der. Tilbudet utgjør en viktig del av kommunens helhetlige tjenestetilbud, og kan også ses på som et helsefremmende tiltak for å yte akutt helsehjelp, forebygge innleggelser og hindre negativ utvikling av den generelle helsetilstanden Psykiatrireformen har i stor grad handlet om boliger. En utfordring innenfor psykiatrifeltet er å få mer kunnskap om hva som påvirker psykisk helse, hvordan man kan leve best mulig med psykisk sykdom og hvordan tilrettelegge best mulig tilbud for den enkelte. I Drammen ytes tjenester fra virksomhet psykisk helse etter enkeltvedtak og tilbudet er især rettet mot grupper med alvorlige og langvarige problemer / lidelser i form av individuelle tiltak. Det kan se ut som det er et potensial innen tidlig intervensjon og lavterskeltilbud. Planlagt utvidet bruk av ett av dagsentrene med brukerstyrt aktivitet er et eksempel på dette. Ungdomstorget er et ferskt eksempel på et lavterskeltilbud hvor ulike aktører samarbeider og fremstår som et samordnet tilbud til ungdom. Samhandlingsreformen fører til økt oppfølging av pasienter som tidligere ble fulgt opp av spesialisthelsetjenesten og et tettere samarbeid med hjemmebaserte tjenester. Dette vil kreve mer av fastlegene fremover. Fastlegen er en del av det kommunale helsetjenestetilbudet. En god fastlegetjeneste er grunnmuren i helsetjenesten i Norge. På landsbasis besøker befolkningen fastlegen sin gjennomsnittlig 2,6 ganger per år. Legenes arbeid inkluderer både forebyggende, miljørettede og rent kurative oppgaver. Fastlegens oppgaver overfor sine pasienter omfatter alle allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus. Dette innebærer at fastlegen har et ansvar for et helhetlig perspektiv, som gjelder utredning, behandling og oppfølging av sine pasienters psykiske vansker og lidelser og/eller rusmiddelproblemer på lik linje med somatisk sykdom, og skal henvise sine pasienter til spesialisthelsetjenesten og til andre kommunale helse- og omsorgstjenester ved behov. Da flere av brukerne har samtidige psykiske helse- og rusmiddelproblemer vil lokalt psykisk helse- og rusarbeid stå overfor mange av de samme utfordringene. Dette gjør det hensiktsmessig å se psykisk helse og rus i sammenheng. Dette er to felt med hver sine fagtradisjoner, virkemidler og egenart, men som vil profitere på å dele mer kunnskap og å arbeide mer sammen og benytte metoder og tilnærmingsmåter som bygger på en del like prinsipper.

4 Strategier for å dreie tilbudet i forebyggende retning Forebygge framfor bare å reparere Legge til rette for at innbyggerne kan ta gode valg gjennom aktivt informasjonsarbeid. Gjennomføre informasjonskampanjer og arrangement i tilknytning til Verdensdagen for psykisk helse (10.oktober) og Verdens aktivitetsdag (10.5) Den internasjonale Overdosedagen (31. august) hvert år i planperioden. Folkehelsekoordinator samordner arrangement, hvor alle relevante virksomheter bidrar. Benytte kommunens nettsider og sosiale medier til informasjon og helseopplysning. Informere om selvhjelpstilbud med utgangspunkt i internettprogrammer. Ha lett tilgjengelige tjenester. Tidlig innsats framfor sen innsats God kartlegging som grunnlag for intervensjon. Med BrukerPlan kartlegges omfanget og karakteren av rusmiddelmisbruk blant brukerne av kommunens helse-, omsorgs- og velferdstjenester. Rusavhengiges psykiske helse er blant de områdene som kartlegges. BrukerPlan planlegges også å videreutvikles til å kunne kartlegge forekomst av psykiske plager. Ambulante og aktivt oppsøkende tjenester. Et variert utvalg av lavterskeltilbud før behov for omfattende og sammensatte tjenester oppstår. Eksempler er o Kurs i mestring av depresjon (KiD) er rettet mot mennesker som sliter med lett til moderat depresjon. o Kurs i mestring av belastning (KiB) er utarbeidet for personer som har behov for og ønsker å bedre sin evne til å mestre belastninger knyttet til arbeidsliv og privatliv. KiB er basert på kognitiv atferdsteori og stressteori, og bygger på metodene fra Kurs i mestring av depresjon (KiD). KIB kurs styrke lavterskeltilbud til personer som strever med ulike utfordringer knyttet til psykisk helse. o Frisklivsresept markedsføres i større grad som tidlig intervensjon i forhold til lettere psykiske lidelser o Ungdomstorget, som er et tilgjengelig og tverrfaglig lavterskeltilbud til unge mellom 13 og 25 år Lavterskeltilbud kan omfatte både forebygging, tidlig intervensjon, behandling og skadereduksjon. Lavterskeltilbud kjennetegnes ved

5 Gir direkte hjelp uten henvisning, venting eller lang saksbehandlingstid Kan oppsøkes av brukere uten betalingsevne Er tilgjengelig for alle Kan tilby tidlige og adekvate tiltak Kan være "los" videre i systemet for brukere, pårørende, familier, nettverk og lokalmiljø Inneholder personell med kompetanse til å oppfylle tjenestens formål Har åpningstid tilpasset målgrupper og formål Har høy grad av brukerinvolvering og aksept for brukerens ønsker/behov Fremstår som et synlig, tydelig, hensiktsmessig og tillitsvekkende sted for innbyggerne Lærings og mestringsaktiviteter kjennetegnes blant annet ved Fokus på mestring av hverdagsutfordringer, mer enn diagnose. Tidsavgrensede tilbud og kurs: et trinn i trappen på vei mot økt mestring Fagpersoner fra HSO områdets virksomheter deltar som kursledere Tilbudene er lett tilgjengelig - ikke vedtak Brukere og brukerorganisasjoner er med i utvikling av tilbudene o Likemannsgrupper o Selvhjelpsgrupper er brukerbaserte støttende fellesskap som kan bidra til mestring i hverdagen og være et positivt supplement til behandling. Bruker- og mestringsperspektiv Individet, og primært også individets egen oppfatning av behov for hjelp, er utgangspunktet for tjenestetilbudet. Rettigheter grunnet i lovverk er en ramme rundt fleksible løsninger ut fra brukerens behov. Løsningene er individuelt tilpasset. Ulikhet i innsats bidrar til resultatlikhet og likeverdige helsetjenester. Tjenesteutøveren anser brukeren som ekspert på seg selv og formidler tro på at han eller hun kan utvikle seg og få et bedre liv. Relasjonen mellom bruker og tjenesteutøver preges av likeverdighet, åpenhet, ærlighet og tillit. Tjenesteutøveren bistår brukeren i å utvikle ferdigheter, nettverk og støtte, slik at hun eller han kan ta mest mulig ansvar for eget liv Individuell plan (IP) er grunnlag, ansvars- og oppgavefordeling og som verktøy for brukerstyring og samarbeid. IP er brukerens egen plan. IP skal utarbeides sammen med bruker og gjenspeile brukerens behov, ønsker og mål. Planen utløser ingen

6 rettskrav på bestemte tjenester, og gir ikke brukeren rettigheter ut over det som følger av regelverket for helse- og omsorgstjenester. Planen skal bidra til at brukeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, og er en viktig premiss når det fattes vedtak om tjenester. Det oppnevnes en koordinator for hver IP. Koordinatoren sørger for framdrift i arbeidet med IP, nødvendig oppfølging av den enkelte bruker, og bidrar til at brukeren får et sømløst tilbud. Ansvarsgruppe benyttes som arbeidsform. Ansvarsgruppen består av brukeren, eventuelt pårørende og de sentrale tjenesteyterne, har som oppgave å planlegge, følge opp og samordne innsatsen fra de involverte tjenestene. Den klargjør rolle- og oppgavefordeling mellom deltakerne i gruppen. Ansvarsgruppen ledes som regel av koordinator eller av brukeren selv. Alle tjenester og utøvere har en systematisk tilnærming til samarbeidet med brukeren, hvor det legges til rette for økt brukerinnflytelse både i den enkeltes behandling / bedringsprosess og i utvikling av helse- og omsorgstjenestene. Brukerens involvering blir større når behandlingen rettes mot endringsprosesser og mål som tar utgangspunkt i brukerens forståelse av egne utfordringer og syn på egenutvikling og mestring. Ansette erfaringskonsulenter. Erfaringskonsulenter er ansatte med brukererfaring, enten med egenerfaring eller som pårørende til personer med psykiske helseproblemer eller rusmiddelproblemer. Tilsetting av medarbeidere med brukererfaring styrker brukerperspektivet i tjenestene. Tjenesteapparatet informerer og oppmuntrer brukerne til å ta kontakt med brukerorganisasjonene, brukerstyrte sentre, selvhjelpsgrupper eller andre frivillige organisasjoner, og bidrar til å opprette kontakten. Aktiv brukerdeltakelse i utforming og evaluering av tjenestetilbudet. Erfaringskunnskapens styrke ligger i de jevnlige tilbakemeldingene fra dem som benytter tjenestene. Brukerne tilfører nye perspektiver og ideer til kvalitetsforbedring. Brukerråd deltar i evaluering og videreutvikling av tjenestene. Brukermedvirkning og implementering av erfaringsbasert kunnskap i beslutningene er et viktig demokratisk prinsipp. Pårørende er en ressurs og møtes som en samarbeidspartner ut fra den rollen de innehar, og samtidig sikres nødvendig støtte og avlastning. Brukerstyrte aktiviteter i virksomhetenes lokaler i samarbeid med brukerorganisasjoner og frivillige.

7 Tjenestene og tjenestenivåene samarbeider for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester Helhetlige og koordinerte tjenester forutsetter at det etableres tverrfaglige samarbeid om tjenestene, på tvers av profesjoner, instanser og forvaltningsnivåer. Ingen enkelt faggruppe. Det legges til rette for at faggruppenes spesielle kompetanse supplerer og utfyller hverandre i tjenesteutvikling og tjenesteutøvelse. har eller vil kunne utvikle tilstrekkelig dybdekunnskap på alle kunnskapsfeltene. Tjenesteytere kjenner til andre aktører og tjenester. Oppsøkende samhandlingsteam etableres og videreutvikles. Tjenesteutøverne samarbeider på tvers av organisatoriske om løsninger som ivaretar brukerens mål og behov. Kommune og spesialisthelsetjenesten arbeider sammen om å gi samtidige tjenester til brukere med alvorlige og langvarige lidelser. Fastlegens rolle som koordinerende aktør i behandling og oppfølging styrkes. Økt oppfølging lokalt som erstatning for poliklinisk oppfølging i spesialisthelsetjenesten og for å hindre sykehusinnleggelse vil innebære tettere oppfølging hos fastlege. Individuell oppfølging hos fastlege finansieres via HELFO. Statlige finansieringsordninger i fastlegeordningen legger rammene for utviklingsmuligheter som kan innebære flere profesjoner tilknyttet legekontoret, eller samlokalisering med andre kommunale tjenester som f. eks fysioterapeuter innen psykomotorisk fysioterapi, psykologer, sykepleiere Universell utforming av tjenestene hvor tjenestetilbudet til alle grupper er en integrert del av den samlede helse, sosial og omsorgstjenesten, men hvor det i tjenestetilbudet er tilpasset og tilrettelagt i forhold til o klart språk på kommunens internettsider, i informasjonsbrosjyrer og i vedtakstekster o fysisk tilgjengelighet o kultursensitivitet o bruk av tolk o livssyn o kjønn