Utsikten fra Ny-Ålesund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utsikten fra Ny-Ålesund"

Transkript

1 ACTA GEOGRAPHICA Trondheim Serie D, Nr. 4 Series D, No. 4 Feltkursrapporter Field course reports Utsikten fra Ny-Ålesund Rapport fra hovedfagsfeltkurs i geografi 2001 Redigert av Hans Martin Seip ISSN Trondheim 2001

2 ACTA GEOGRAPHICA TRONDHEIM Serie D, No. 4 Utsikten fra Ny-Ålesund Rapport fra hovedfagsfeltkurs i geografi 2001 Redigert av Hans Martin Seip

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 Geir Vatne, Michael Jones 1 KINGS BAY A/S SOM FORRETNINGSFORETAK OG SAMFUNNSBYGGER I EN OMSKIFTELIG TID... 4 Svein Johan Frisvoll, Elin Gjevre, Kato Bjørklund Enoksen, Anders Broli Asphaug, Arnt Ove Pedersen og Øystein Lynum 2 SYN PÅ KULTURMINNER PÅ SVALBARD Erik Ditlefsen, Hilde Kibsgård, Susanne Olsen, Trond T. Rypdal, Sigbjørn Øien 3 NATUR OG VERNEOMRÅDER Tom Brendmo, Silje Aschwanden, Marit Skancke Langen og Mona Sæther 4 TURISME PÅ SVALBARD ØKONOMISKE OG MILJØMESSIGE KONSEKVENSER Heidi Grete Betten, Anne-Mette Hybertsen, Espen Rusten, Gro Sivertsen, Elin Skage og Randi Storeng 5 DRENERING PÅ AUSTRE BRØGGERBRE Rune Gundersen, Frode Myklebust, Ingeborg Refsnes, Hans Martin Seip 6 TRANSPORT AV SUSPENDERT MATERIALE I BAYELVA Trude Skaret, Cicilie Ingebrigtsen og Elin Kvikshaug Berntsen

4 Forord FORORD I 2001 la Geografisk Institutt, NTNU, for andre gang sitt obligatoriske hovedfagsfeltkurs til Svalbard. Som for det første feltkurset til Svalbard i 1999 var interessen for å delta meget stor og 29 hovedfagsstudenter deltok. Formålet med feltkurset er å gi studentene innsikt og trening i praktisk forskningsarbeid. De skal delta aktivt i hele forskningsprosessen fra avgrensing av tema og formulering av problemstilling til feltarbeid, dataanalyse og rapportskriving. Studentene arbeider i grupper som hver leverer sin grupperapport. Hoveddelen til årets kurs ble lagt til Ny-Ålesund, med bare et kort opphold i Longyearbyen. Ny-Ålesund ble valgt fordi dette lille samfunnet med sin historie, sin nåværende spesielle situasjon som samfunn og sin flotte og varierte natur gir opphav til mange spennende forskningstemaer for oss geografer. Som det fremgår av rapporten er spennvidden i tema og problemstillinger stor. Fire grupper valgte å jobbe med samfunnsgeografiske tema mens to grupper valgte naturgeografiske problemstillinger. En gruppe har sett på hvordan virksomheten i Ny-Ålesund opprettholdes i dag og hvordan Kings Bay AS former stedet gjennom sin drift. Innenfor områdene naturvern og kulturminnevern ligger store utfordringer for Svalbard, spesielt når en ser på den økte aktiviteten innen turistnæringen. Gruppe 2 har sett på kulturminneforvaltningen, med utgangspunkt i Ny-Ålesunds nærområde, mens gruppe 3 har sett på lokalbefolkningens kunnskap om naturvern på Svalbard og hva forvaltningen gjør for å informere de ulike brukerne. Gruppe 4 har sett på den økonomiske og miljømessige betydning turisme har for Svalbard. De to gruppene som har jobbet med naturgeografiske problemstillinger, gruppe 5 og 6, har tatt for seg avrenning fra Austre Brøggerbreen med fokus på henholdsvis breens indre dreneringssystem og sedimenttransport i breelva. Dagene på Svalbard ga et godt utbytte både faglig og sosialt. Opphold både i Longyearbyen og Ny-Ålesund, og reisen til og fra Ny-Ålesund med båt, gjorde at vi fikk et bredt inntrykk av både kultur, samfunn og natur på Svalbard. Alle kursdeltagerne vil minnes denne turen lenge. For at et slikt feltkurs skal bli vellykket er en avhengig av velvillighet både fra institusjoner og enkeltpersoner. Slik velvillighet har vi møtt både i Longyearbyen og i Ny-Ålesund. Disse skal alle ha en stor takk. En spesiell takk går til ansatte hos Sysselmannen, Kings Bay AS og alle i Ny-Ålesund som velvillig stilte opp som informanter. Vi vil spesielt takke direktør Monica Kristiansen Solås og serviceleder 2

5 Fordord Peder Bolte i Kings Bay AS for orienteringer, og miljøvernsjef Carl Erik Kilander hos Sysselmannen for foredraget om miljøvern på Svalbard. Vi vil videre takke Thor Bjørn Arlov og Hein Bjerck på NTNU for forelesninger til studentene som en del av forberedelsen før selve feltkurset. Professor Michael Jones og førsteamanuensis Geir Vatne og har vært ansvarlig for opplegg og gjennomføring av feltkurset samt veiledning av gruppene. Vi håper og tror at rapporten vil være interessant lesning for mange aktører på Svalbard. Trondheim 19. mai 2002 Geir Vatne Michael Jones 3

6 1 KINGS BAY A/S SOM FORRETNINGSFORETAK OG SAMFUNNSBYGGER I EN OMSKIFTELIG TID SVEIN JOHAN FRISVOLL, ELIN GJEVRE, KATO BJØRKLUND ENOKSEN, ANDERS BROLI ASPHAUG, ARNT OVE PEDERSEN OG ØYSTEIN LYNUM - INNHOLD INNLEDNING METODE Kvalitativ vs. kvantitativ forskning Skriftlige kilder Intervjuteknikk Forberedelser til feltarbeidet Gjennomføring av Feltarbeidet Gruppesamarbeidet Analyse og skriving av rapporten TEORETISK BAKGRUNN Sted Aktører Skala og nivå Restrukturering Kapabiliteter og akkvisisjon som utviklingsstrategi Symbol i landskapet Suverenitet HISTORISK BAKGRUNN Svalbard og norsk suverenitet; - en utenrikspolitisk verkebyll for norske myndigheter? Kings Bay Kullcompanie A/S Avvikling og oppstart av ny virksomhet etter NY-ÅLESUND I DAG Foretaket Kings Bay A/S... 25

7 Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid Stedet Ny-Ålesund Forskersamfunnets særtrekk Ny-Ålesund som arena for forskning Et blikk fremover AVSLUTTENDE REFLEKSJON Hvordan og hvorfor opprettholdes virksomheten i Ny-Ålesund? Hvordan har Kings Bay A/S formet Ny-Ålesund? Hvordan Ny-Ålesunds særtrekk har endret seg gjennom selskapets historie, med vektlegging på perioden etter Oppsumering LITTERATUR

8 Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid Kart 1, over Svalbard med Ny Alesund innfeldt 1.1 INNLEDNING Ny-Ålesund (78 55 N, 11º 56 E) (Kart 1) har verdens nordligste permanente bosetning. Etter mange år med gruvedrift og de aktiviteter knyttet til dette er Ny-Ålesund i dag en internasjonal, arktisk forskningsstasjon hvor det statseide selskapet Kings Bay A/S står ansvarlig for driften. For et selskap som tidligere var sentrert rundt driften av et ensidig gruvesamfunn, har Kings Bay A/S klart overgangen til et tjenesteytende selskap godt. Som samfunnsgeografer fant vi det interessant å undersøke hvilke prosesser som kan 6

9 Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid være aktuelle i en slik restrukturering. En studie av de endringene som har skjedd i Ny- Ålesund kan gjøre oss i stand til bedre forstå liknende forandringer i andre typer samfunn. I denne oppgaven; Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid, ønsker vi å sette søkelyset på hvordan og hvorfor virksomheten opprettholdes i Ny- Ålesund, hvordan Kings Bay A/S som selskap har formet stedet, og hvordan Ny- Ålesunds særtrekk har endret seg gjennom selskapets historie, med vektlegging på perioden etter Faktorer som omhandler suverenitetspørsmål, økonomisk restrukturering og ulike aktørers motiver og drivkrefter tas opp som mulige årsaker. På og tallet var sikring av norsk territorium og overherredømme på Svalbard en viktig drivkraft bak omstillingsprosessen i Ny-Ålesund, selv om andre, mindre faktorer spilte inn. Etter den kalde krigens slutt mener vi å se at "hevding av suverenitet" mister mye av forklaringskraften den hadde for de første omstillingene i Ny-Ålesund. Andre begrep overtar som primærforklaringer påkings Bay A/S sin rolle i omstillingsprosessene. Slik som ulike sider ved Ny-Ålesund som sted, økonomisk restrukturering, aktørpåvirkninger på ulike nivå og endringer innenfor Kings Bay A/S. For å få en forståelse av disse problemstillingene er det nødvendig med en metodisk og teoretisk bakgrunn. Videre er det nødvendig med en historisk redegjørelse av Ny- Ålesund generelt og selskapet spesielt. Kings Bay A/S het frem til 1998 Kings Bay Kullcompanie A/S, mens stedsnavnet var opprinnelig Kings Bay. For å gjøre oppgaven mer lettfattelig har vi valgt å bruke navnet Kings Bay A/S som navn på selskapet og Ny- Ålesund som navn på stedet. I oppgaven er det lagt opp til en argumentasjonsstruktur med et teorikapittel som sammen med en empirisk del danner grunnlaget for en refleksjon. Kapitlet om Kings Bay A/S og Ny-Ålesund i dag (kapittel 5), er først og fremst basert på intervjuer og egne observasjoner. Våre observasjoner og hva vi har tolket og forstått ut fra egne refleksjoner er vanskelig å skille fra hverandre. Dette er årsaken til valget av en fortløpende deskriptiv og analytisk tilnærming i dette kapitlet. 1.2 METODE En viktig del av et feltarbeid er metode ettersom denne sammen med teorien legger grunnlaget for datainnsamlingen og kunnskapsproduksjonen. Vår gruppe har bestått av seks studenter og før vi reiste av gårde ble vi enige om hvilken tilnærming vi skulle ha. Ved siden av å velge et kvalitativt studie ble vi enige om at dokumentanalyse og intervjuer ville bli de viktigste informasjonskildene våre. I tillegg leste vi noe felles bakgrunnslitteratur for å på best mulig måte ha en felles forståelse av stedet Ny- Ålesund før vi reiste dit (Arlov, 1996; Stortingsmelding nr 9, ). Dette kapittelet presenterer noen av de metodologiske og metodiske tilnærmingene vi valgte å bruke samtidig som vi beskriver feltarbeidet Kvalitativ vs. kvantitativ forskning Kvantitativ og kvalitativ forskning er hovedbetegnelsen på ulike retninger innen vitenskaplig forskning. Man kan dele de to retningene med betegnelsene 7

10 Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid standardisering og ikke-standardisering, selv om dette ikke er en skarp skillelinje (Alvesson og Sköldberg, 1994). Kvantitativ forskning kvantifiserer (eller tallfester) datamaterialet, for deretter å analysere disse resultatene matematisk. Studier som er basert på kvalitative metoder har ofte et mindre antall studieobjekter og forsøker å gå mer i dybden i disse. Metoder for å oppnå denne forståelsen kan for eksempel være observasjon, ulike typer intervjuer, litteraturstudier og så videre. Ofte kombineres ulike metoder og på denne måten ønsker en å finne sammenhenger, karakteriseringer og så videre. Denne tilnærmingen gir som regel en større fleksibilitet i forskningen, en undersøker mer sammensatte problemkompleks hvor en ikke alltid kjenner alle forhold på forhånd. Forskeren vil derfor påvirke resultatene i studiet i stor grad. Tiltross for denne friheten er det viktig at forskeren følger normerte, etiske retningslinjer og regler i forhold til informanter og i bruken og behandling av data (Madge, Raghuram, m. fl., 1997) Skriftlige kilder Når man skal utføre studier innen et bestemt område eller tema er det vanlig å sette seg inn i faglitteraturen som omhandler det samme emne (Flowerdew, 1997). Vi oppdaget fort at Ny-Ålesund ikke har vært et utbredt studieområde for samfunnsforskning. Et unntak har vært studier som ble gjort i etterkant av gruveulykkene i Ny-Ålesund og Kings Bay-saken som førte til statsminister Gerhardsens fall i 1963, men dette har for det meste vært oppgaver av forvaltningsmessig karakter med fokus på prosessen i Oslo 1 (Juul, 1996; Karmly, 1975; Skjerdal, 1964). Tilgjengelighet For oss har dermed statsvitere, historikere (Arlov, 1996; Hanoa, 1993; Tamnes, 1992; Østreng; 1974 og 1978), forvaltningen (Stortingsmeldinger og planleggingsrapporter) og offisiell statistikk fra Kings Bay A/S gitt oss verdifull informasjon til denne oppgaven. Man kan bli blindet for andre kilder når man først har fått tak i noe, man skal derfor være klar over at aviser, årsrapporter, kart, fotografier, TV-programmer, Internett og andre informasjonsspredere kan alle gi informasjon som er relevant for studiet. I vårt arbeid har vi brukt litteratur funnet gjennom søk i bibliotek- og Internettbaser, brukt utdelt materiell i Ny-Ålesund og materiell vi har fått tildelt ved forespørsel fra Kings Bay A/S ansatte. Kildekritikk Bruk av kilder krever bevissthet rundt den informasjonen som gis. Vi har vært bevisst på at informasjon vi har fått fra folk vi har intervjuet og snakket med ikke alltid stemmer. Dette skyldes at personer kan huske feil, tolker hendelser på egne måter eller de kan være interessert i å få frem en bestemt mening. Det samme gjelder sekundærkilder. Det er nødvendig å være kritisk både til hva kildene inneholder og hva det utelater av informasjon. Secodary data reflect the aims and attitudes of the people and 8

11 Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid organizations who collected the data (Clark, 1997: 65). Ved siden av å representere bestemte aktører kan de også bevisst utelate eller gi feil informasjon. I denne sammenhengen er det viktig å kjenne både opphavet til kildene og mottakergruppen den var tiltenkt. I vårt tilfelle har et lite antall tidligere studier og fremstillingen av noe av denne forskningen vært begrensende for vår informasjonstilgang. Vi tenker særlig på historieboken fra Kings Bay Kull Kompani A/S (Hanoa, 1993). Vi mener denne historiske boken har en materiell eller positivistisk tilnærming til det tema den beskriver nemlig, selskapet Kings Bay A/S. Mennesket har kommet litt i bakgrunn for oppussing av hus, etablering av nye stasjoner og andre harde fakta. Ettersom vi heller ikke har snakket med ansatte som jobbet i Ny-Ålesund før gruvene ble nedlagt mangler vi noe informasjon som kunne fortalt oss mer om stedet Ny-Ålesund før 1962 og særtrekk ved samfunnet på den tiden Intervjuteknikk I planleggingen av intervjuene ble vi enige om å utføre semi-strukturerte intervjuer. Denne tilnærmingen som innebærer forberedelse av en intervjuguide, valgte vi fordi metoden gir mulighet for at intervjueren kan formulere og skreddersy spørsmålene underveis i den faktiske intervjusituasjonen, intervjuguiden fungerer altså som en veileder. Man åpner for fleksibilitet i intervjuet og de ulike tema man snakker om og hvordan man vektlegger dem kan tilpasses underveis. En annen motivasjon for denne tilnærmingen er at den åpner for diskusjon og dialog gjennom intervjuet, det fører til at informasjonen som blir gitt kan oppnå en større pålitelighet fordi intervjusituasjonen åpner for dypere forklaringer og utfylling av tema som de strukturerte intervjuene ikke har mulighet til (Healey og Rawlinson, 1993). Denne formen for intervju innebærer et større krav til intervjueren fordi man må delta i samtalen, og ikke bare lese spørsmål fra et ark. Intervjueren må både ha bakgrunnskunnskap om temaet og kunne nyttiggjøre seg den informasjonen som blir gitt underveis i intervjuet. Det beskrives i økonomisk-geografisk teori at respondenten er mer detaljert og åpen hvis intervjueren kjenner det aktuelle tema og aktiviteten man samler informasjon om. Samtidig er det også en fordel hvis den som intervjuer får respondenten til å føle seg komfortabel ved å blant annet gi inntrykk av at respondenten kontrollerer intervjusituasjonen selv (Healey og Rawlinson, 1993). En annen metode vi benyttet oss av var en temaliste. Temalisten inneholder ulike tema man er interessert i, og de brukes som et utgangspunkt for ustrukturerte intervjuer hvor man ikke har formulert spørsmålene på forhånd. Både i sammenhengen med de semi-str65 ukturerte intervjuene og samtalene basert på temaliste la vi vekt på å opplyse informantene om at de kun svarer på de spørsmål de selv vil. De som ble intervjuet i lys av sin stilling ba vi om å kunne sitere med navn, og at de selvfølgelig vil få muligheten 9

12 Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid til å lese den delen av rapporten hvor de blir sitert før det blir publisert 1. I den grad vi intervjuet mennesker fritt fra sin posisjon la vi vekt på at svarene ville bli behandlet anonymt og konfidensielt Forberedelser til feltarbeidet Vi sendte i forkant av feltarbeidet en e-post til Kings Bay A/S hvor vi presenterte tema for oppgaven vår, og sa at vi var interessert i å komme i kontakt med aktuelle personer som kunne stille opp som informanter til intervju. Vi fikk ingen respons på denne henvendelsen før avreise, men vi satte opp en ønskeliste over personer vi ville snakke med og på grunn av den begrensede tidsperioden vi oppholdt oss i Ny-Ålesund (kun to virkedager), bestemte vi at vi fikk gjøre det beste ut av det når vi kom frem. Praktisk gjennomføring av intervjuene i forhold til bruk av båndopptaker og transkribering ble også diskutert i forkant av feltarbeidet. Vi ble enige om å bruke båndopptaker, men at vi likevel noterte hovedpunktene fra intervjuene umiddelbart etter intervjuet slik at vi har lydbåndet med intervjuet som en back-up eller for å gå tilbake for å finne detaljinformasjon Gjennomføring av Feltarbeidet. Feltarbeidet var fordelt mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund. I Longyearbyen besøkte vi museet og biblioteket, hvor vi lånte litteratur og bakgrunnsinformasjon (Hanoa, 1993; Skjerdal, 1964). I Ny-Ålesund hadde vi et orienteringsmøte med service konsulenten Peter Bolte i Kings Bay A/S. I tillegg til den muntlige informasjonen ga han oss skriftlig informasjonsmateriell om selskapet. Vi besøkte museet i Ny-Ålesund og forberedte ulike intervjuguider (for Kings Bay A/S ansatte og Norsk Polarinstitutt) og temalister. Intervjuene Vi var selvsagt avhengig av å intervjue de som var tilstede i Ny-Ålesund den korte perioden vi var tilstede. Ettersom alle som bor i Ny-Ålesund spiser samlet i messa til bestemte tider var det uproblematisk å kontakte aktuelle informanter her. Vi intervjuet to Kings Bay A/S ansatte; direktør Monica Kristensen Solås og maskinist Paal Myrvoll. Videre intervjuet vi stasjonssjefen på Norsk Polarinstitutt; Geir Aasebøstøl. I gjennomføringen av disse intervjuene delte vi oss i mindre grupper med tre og fire studenter tilstede. For å gjøre intervjusituasjonen ryddig og mest komfortabel for den som ble intervjuet avtalte vi på forhånd en som skulle lede intervjuet mens de 1 Samtlige gav sitt samtykke. 10

13 Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid andre supplerte med spørsmål. Vi benyttet lydbåndopptaker i to av disse intervjuene. Solås ble intervjuet i sofagruppen i resepsjonen til selskapet, det gjorde intervjusituasjonen uformell fordi det var mennesker som stadig gikk forbi samtidig som det var hensiktsmessig på grunn av plass. Både Myrvoll og Aasestøbøl ble intervjuet i biblioteket/ TV-stuen, noe som også ga en avslappet atmosfære. Både temalistene og intervjuguidene fungerte godt og var tilpasset intervjusituasjonen. De tre andre samtalene som var basert på temaliste var forskere som representerte to av forskningsstasjonene i Ny-Ålesund. Med disse samtalene ville vi samle data som kunne belyse særtrekk ved samfunnet i Ny-Ålesund i dag. Den ene samtalen foregikk på engelsk med to respondenter samtidig, noe som medførte ekstra utfordringer for intervjuer, fordi det ved denne anledning ikke ble brukt båndopptaker. Notatskrivingen underveis i dette intervjuet fungerte som en måte å holde tråden, samtidig som det på den annen side hemmet flyten i samtalen en del, siden intervjuer stadig måtte stoppe for å ta notater. På feltkursets siste dag i Longyearbyen, snakket vi med Jon Ove Scheie som er vilt- og naturvernrådgiver hos Sysselmannen. Det var for å få Sysselmannens tanker og meninger om forholdet til Kings Bay A/S Gruppesamarbeidet Gruppen som har laget denne rapporten er tilfeldig sammensatt basert på egeninteresse i henhold til de aktuelle studietema vi ble presentert for før feltkurset. Alle i gruppen har hatt en oppfatning om at vi ville gjennomføre samarbeidet enkelt og greit. Men vi vet selvfølgelig at personer kommer med forskjellig bakgrunn, har ulike erfaringer og meninger om hvordan ting skal gjøres. Vi hadde varierende erfaringer med gruppearbeid tidligere, og vi prøvde bevisst å benytte disse erfaringer for å få et optimalt samarbeid. Vi kom raskt frem til en avgjørelse for tema og fokus for oppgaven. Ved senere møter har vi hele tiden snakket om den videre fremdriften og hvem som skal gjøre hva og har derfor konkretisert arbeidsoppgavene. Vi er godt fornøyd med samarbeidet til tross for en relativt stor gruppe med seks medlemmer. Noe av årsaken til dette mener vi har vært at vi underveis i arbeidet har stoppet opp og snakket oss i mellom om hvordan de ulike medlemmene i gruppa har utfylt ulike oppgaver. Dette har vært viktig fordi ikke alle kjente hverandre på forhånd, og at vi har gått igjennom en prosess hvor vi har lært hverandre å kjenne. En stadig konkretisering av hva vi jobber med, felles avgjørelser som har blitt tatt etter diskusjoner og kontinuerlig skriving av referater har nok også gjort at alle deltagerne på gruppen har vært involvert. Et utgangspunkt med felles bakgrunnslitteratur og enighet om utformingen av rapporten førte til at vi hadde relativt like forventninger om hva vi skulle foreta oss på feltkurset og hvordan dette skulle gjennomføres Analyse og skriving av rapporten I etterkant av feltarbeidet delte vi ulike tema oss i mellom og satte tidsfrister for skrivingen. Dette føltes nødvendig for å ha tid til å komme sammen og samkjøre tekstene til en felles rapport. Teorikapittelet ble derfor ferdig først slik at de som jobbet med empiri og analyse kunne samkjøre sin tilnærming til stoffet i samsvar med teorien. 11

14 Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid Vi har også benyttet oss av responsteknikk underveis i ferdigstillelsen av de ulike kapitlene. Analyseringen av primærdata har forgått som fortolkende refleksjon. En metode vi brukte var å repetere notater fra samtaler og intervjuer flere ganger for å forminske effekten av selektiv hukommelse. Særlig var dette viktig like etter at intervjuene var foretatt. Ved responsteknikk på de første utkastene, og diskusjoner med de andre gruppemedlemmene minsker man vridning og skjevhet i fremstillingen. De tema og data vi har plukket ut fra det totale datamaterialet og fortolket videre i den ferdige rapporten er derfor tema som har vært interessant for problemstillingene vi belyser i denne rapporten. Den fortolkende metoden påvirkes derfor av vår forståelse og opplevelse av intervjuene, samtalene og stedet. 1.3 TEORETISK BAKGRUNN Før vi kan si noe om Ny- Ålesund sin endring, bør vi redegjøre for hvilke teoretiske briller vi ser med, og hvilke begrep vi kommer til å bruke i analysen, som igjen sier noe om hva vi vektlegger og dermed forklarer de funn vi gjør Sted Sted er et teoretisk fundament for mange samfunnsgeografer. Sted kan vise til en geografisk lokalitet i en fysisk, sosial, økonomisk og ideologisk kontekst. I geografi finner en tre ulike forståelser av sted. Noen forstår sted som en objektiv/ materiell location. Denne forståelsen av sted preger de mer faktaorienterte fremstillinger der en henviser til stedets fysiske egenskaper, geografisk plassering (Ny- Ålesund ligger 79 N) og så videre. Andre har en mer subjektiv og eksistensiell forståelse av begrepet. For disse er det menneskenes sense of place eller stedsidentitet som ligger i stedsbegrepet. Geografer med den tredje forståelsen ser på sted som en intersubjektiv/ kontekstuell locale. Disse ser stedet som en dynamisk enhet som påvirker, og påvirkes av, aktiviteten til de som bor der til en hver tid (Sægrov og Dale, 2000). Som teoretiske begrep flest, er også sted kun et analyseverktøy som er del av en teoretisk modell. Denne modellen gir oss en forståelse av virkeligheten (studieobjektet). Den verden som befinner seg utenfor de teoretiske rammene er nødvendigvis mer kompleks og sammensatt, og i praksis flyter de tre forståelsene av sted da også sammen (Madge, Raghuram, m. fl., 1997; Sægrov og Dale, 2000). Dette er årsaken til at vi ikke har bundet oss til bare en forståelse av sted; - i dette arbeidet kommer alle tre forståelsene frem. Location-tilnærmingen bruker vi når vi plasserer og beskriver Ny-Ålesund geografisk. Sense of place-tilnærmingen kommer frem i beskrivelsen av Ny-Ålesund i dag der den enkeltes subjektive oppfattelse av Ny- Ålesund, både som arena for forskning og som sosial arena, er fremtredende. Men det er locale-forståelsen av stedet som er den mest fundamentale tilnærmingen for vår oppgave, og krever således litt mer utførlig omtale enn de to andre. 12

15 Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid I locale-tilnærmingen ser man ikke stedets utvikling som en ren endogen prosess. Stedet påvirker og påvirkes av aktiviteten til de som bor der. Stedets utvikling formes med andre ord av et samspill mellom den aktiviteten som har vært (infrastruktur, menneskelig kunnskap, kultur) og av eksterne krefter. Lokalsamfunnet påvirkes direkte av beslutninger tatt både internt og eksternt. Dette kan være beslutninger tatt av aktører som sitter langt unna, eller lokalbefolkningen ser behovet for å tilpasse seg endrede rammebetingelser. Endrede rammebetingelse kan være en følge av klare beslutninger tatt av aktører på høyere nivå, eller mer generelle overordnede utviklingstrekk slik som teknologisk utvikling, svingninger i verdensøkonomien, markedsendringer og lignende. (Sægrov og Dale, 2000) Aktører Et annet viktig begrep er aktører. Aktører kan være både kollektive beslutningsenheter (kommuneledelse, bedriftsledelse, fagforening, Storting, regjering og så videre), og enkeltpersoner (ordfører, direktør, entreprenører og så videre). Aktører opererer med andre ord på ulike geografiske nivå. Når stedet blir påvirket både av aktører som befinner seg på ulike geografiske nivå og diffuse sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske svingninger, blir det viktig å søke etter forklaringer på endringer på alle geografiske nivå; - ikke bare på selve stedet (Særgrov og Dale, 2000) Skala og nivå Globalt nivå, regionalt nivå, nasjonalt nivå og lokalt nivå er eksempel på ulike skalaer (geografisk nivå). Et nivå inneholder sosial aktivitet samtidig som det stiller til rådighet en allerede oppdelt geografi der sosial aktivitet finner sted (Smith, 1993). Skala er ikke nyttig bare for å plassere de ulike aktørene, men også for å forstå de ulike beslutningene som tas. Dette er kanskje særlig aktuelt med tanke på Svalbard og øygruppas særegenhet. Bosettingene har en relativt kort historie hvor de i stor grad har vært preget av enerådende forretningsselskaper som både er samfunnstilbydere (boliger, infrastruktur, helsetjenester osv) og næringsdrivende. Det var ikke før på midten av 1970-tallet at den norske stat for alvor startet med samfunnsbygging på Svalbard (Arlov, 1996). En annen særegenhet er at Svalbard verken er en kommune eller underlagt et fylke, som igjen medfører at Svalbard har en helt annen administrasjonsstruktur enn fastlands- Norge. En tredje særegenhet er Svalbard sin internasjonale status. Svalbard er underlagt norsk lov og norsk suverenitet, men alle traktatland skal behandles likt. Disse særegenhetene gjør at produksjon av skala blir viktig. Neil Smith skriver i artikkelen Homeless/ global: scaling places at stedsdannelse inneholder produksjon av skala, og denne produksjonen innebærer en kamp mellom forskjellige steder, lokaliteter og opplevelser av steder. Det er i denne kampen at sted blir gjort forskjellig fra hverandre (Smith, 1993). Vi ser for oss at aktører på ulike nivå har ulike interesser for utformingen av Ny-Ålesund, og at forståelsen av nivåenes betydning for disse konfliktene blir fruktbar for å forstå utformingen Ny- Ålesund. 13

16 Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid Restrukturering Restrukturering kan defineres som qualitative changes in the relation between constituent parts (Phillips, 1998; s. 37), og brukes i forbindelse med endringer i økonomiske strukturer. Restruktureringstesen gir oss et konkret analytisk grep om de endringene som skjer i forbindelse med nedleggelsen av ensidige industristeder, og forsøker å kombinere marxistisk økonomisk teori med ny kunnskap om den globaliserte økonomiens romlige differensiering. Restruktureringsteori tar utgangspunkt i den globaliserende økonomien og antar at denne har gjort kapitalen langt mer mobil. Dette har gjort industrilokaliseringen langt mer footloose ; det vil si at man flytter virksomheten til det stedet som kan gi de beste rammebetingelsene. Her danner det seg imidlertid et spenningsfelt; arbeidskraften er på langt nær er så mobil som kapitalen (Swyngedouw, 1997; Sægrov og Dale, 2000). Et viktig poeng med restruktureringstesen er at den eksisterende økonomiske strukturen i et område er et resultat av tidligere tiders investeringer, og den beskriver en økonomisk lagdeling som gir spesifikke økonomiske strukturer. Med andre ord; tidligere økonomisk virksomhet vil virke inn på nåværende og fremtidige økonomiske aktiviteter. Bestemte kunnskapsressurser og institusjoner er bestemmende for et steds yrkesstruktur (Sægrov og Dale, 2000) Kapabiliteter og akkvisisjon som utviklingsstrategi Kapabiliteter og akkvisisjon som utviklingsstrategi er begreper som er nært knyttet til restruktureringstesen. Kapabiliteter er et steds områdeegenskaper og er en viktig del av de forhold som restruktureringstesen bygger på. Kapabiliteter er et bredt begrep som omfatter naturgitte forhold, bygde strukturer, institusjonelle ressurser (tradisjoner, holdninger, regler og verdier), kunnskaper og ferdigheter (Sægrov og Dale, 2000). Et annet begrep som også knyttes tett opp til restruktureringstankene i moderne økonomisk geografi er akkvisisjon (gjøre seg attraktiv). Akkvisisjon som utviklingsstrategi kan oppsummeres som det å utnytte stedets komparative fordeler (kapabiliteter) for å skape vekst (Sægrov og Dale, 2000) Symbol i landskapet Landskapet er også et viktig begrep i geografien. For å forklare begrepet er det nødvendig å dele opp ordet. Ordet landskap kommer fra det tyske ordet Landschaft, der Land viser til et avgrensede territoriet som består av forskjellige bruksområder nødvendige for å opprettholde et samfunn, og schaft viser til de kollektive sosiale trekk ved den legale enheten Land. Med andre ord; utformingen den sosiale enheten har utført på landet. Et landskap uttrykker derfor erfaringene og intensjonene til en sosial gruppe og en kan si som Denis Cosgrove: Memory is one of landscape s most consistent and vital functions (Cosgrove, 1998: 80). Et landskap kan derfor ses på som et kulturelt bilde, en billedlig representasjon eller symbolisering (Ingold, 1993). 14

17 Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid Et landskap kan ses på som ideologisk konstruert, og representerer således ulike klasser sin tilkjennegjørelse av seg selv og sin verden. Viktig her er at alle landskap til slutt er en mental konstruksjon som representerer en syntese av det som ligger foran øynene våre og det som er inne i hodene våre (Palka, 1995). Landskapet er som sagt konstruert av mennesker, er ideologisk betont og representerer visse klasser. Dette gjør det både eksklusivt og eliteistisk, og det er knyttet et betydelig maktelement i det å forme landskapet. Landskapet inneholder dermed både politiske og sosiale utsagn, noe som gjør det mulig å lese landskapet som kulturelle artefakter. Landskapet kan på denne måten si oss noe om hvordan stedet er og hvordan en forsøker å gi inntrykk av at det skal være. Et eksempel på et slikt politisk og sosialt utsagn kan være bygninger (King, 1996; Atkins m.fl., 1998) Suverenitet Et annet begrep som kan være med på å forklare omstillingsprosessen i Ny-Ålesund er suverenitet. Hevdelse av suverenitet kan være en motivasjon som er fundamental for de norske myndigheters interesse for å subsidiere Kings Bay A/S og Ny-Ålesund. Suverenitet referer til den ultimate autoriteten (den høyeste beslutningstaker) i et samfunn. Suverenitetsbegrepet er hjemmelet i internasjonal lov og er nøkkelen til statsmakt. Det skilles mellom indre og ytre suverenitet, der indre referer til law-making power innenfor et territorium og ytre referer til internasjonal anerkjennelse av den suverenes jurisdiksjon over territoriet. Frasen en suveren stat reflekterer begge (Østerud, 1996; Hague m.fl., 1998). Internasjonal lov er et politisk instrument som er med på å regulere staters interaksjon og setter grenser for hva som er tillatt. Internasjonal lov består av vanlig lov og traktater som kan være multilaterale eller bilaterale. Disse er teoretisk sett bindene for statene, men et viktig særtrekk er at det ikke finnes noen dømmende institusjon som håndhever de internasjonale lovene. Det er opp til hver enkelt stat å håndheve de internasjonale lovene, og dermed blir det å sikre sine nasjonale interesser (håndheve sin stats suverenitet over et gitt landområde) en viktig drivkraft (motiv og årsaksforklaringer på en stats handlinger) i internasjonal politikk (Henkin, 1989; Genest, 1996; Østerud, 1996). 1.4 HISTORISK BAKGRUNN For å forstå dagens virksomhet i Ny-Ålesund vil vi gi en historisk presentasjon av norsk hevdelse av suverenitet og Kings Bay A/S sin historie. Den 9. februar 1920 gikk Svalbard fra å være Terra Nullius til å bli en del av Norge (Ulfstein 1995, 2. I dette kapittelet vil vi først gjøre rede for noen av konsekvensene dette fikk for Norge (og Ny-Ålesund) da dette kan sies å være en overordnet drivkraft for annen aktivitet i Ny-Ålesund. Deretter vil vi gi en oversikt over Kings Bay A/S sin historie fra starten av og frem til kullproduksjonen ble avsluttet Vi ser på 2 Svalbardtraktaten trådde ikke i kraft før i

18 Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid forskjellige aspekter ved selskapet og dets drift, blant annet bakgrunnen for opprettelsen av selskapet og selve gruvedriften opp gjennom tiden. Vi vil også kort se på den situasjonen som oppsto på begynnelsen av 1960 tallet som medførte stopp i kullproduksjonen og det politiske klimakset som situasjonen medførte. Det har opp gjennom perioden vært flere driftsstanser, og vi ser kort på de forskjellige omstillingene som skjedde i de periodene, samt litt om gruvesamfunnets særtrekk. Til slutt vil vi ta for oss de ulike omstillingsprosessene etter nedleggelsen av gruvedriften Svalbard og norsk suverenitet; - en utenrikspolitisk verkebyll for norske myndigheter? Svalbardstraktaten ble undertegnet 9. februar 1920, og sikret Norge formell suverenitet over øygruppa; men med visse begrensinger. Traktaten utgjør sammen med The Mining Code relativt store begrensninger i Norges suverenitet over Svalbard. Et viktig punkt ved traktaten er at alle land som har signert traktaten skal ha like muligheter for økonomisk virksomhet på øygruppen. Denne virksomheten skal følge norsk lovgivning. Traktaten sier også at øygruppen skal være en demilitarisert sone (Østreng, 1974; Ulfstein, 1995a; Frem mot 1920 hadde ildsjeler drevet frem en norsk interesse for Svalbard. Når det så lyktes å få Svalbard, innså Norge snart sine begrensinger. Svalbard måtte ikke bli en økonomisk belastning for Norge. Denne sparepolitikken fungerte utover mot 2. verdenskrig. Økonomisk depresjon bidrog til at alle unntatt Norge og Russland avsluttet sine virksomheter på Svalbard, noe som førte til et lavt aktivitetsnivå på Svalbard (Østreng, 1978; Arlov, 1996). Den andre verdenskrig forandret dette. Svalbard ble dratt inn i stormaktspolitikken, om enn for en kortere periode. Etter Svalbardkrisa ( ) forsøkte norske myndigheter nærsagt for enhver pris å unngå at Svalbard ble en brikke i stormaktsspillet. Fire hendelser umuliggjorde dette (flyplass-saken, oljekappløpet, satellittstasjonsaken, og den siste eksplosjonen i Kings Bay gruva 3 ) (Tamnes, 1992) 4. Vi føler det er viktig å få forklart litt om bakgrunnen for at disse tilsynelatende små hendelsene fikk så store følger for norsk Svalbard-politikk. Under den kalde krigen ble nordområdene sentrale i Sovjetunionens strategiske tankegang. Svalbard ble en strategisk viktig brikke når det gjaldt å opprettholde frie 3 Eksplosjonen i Kings Bay gruva i november 1962 virket som en katalysator på norske myndigheter når det gjaldt en endring i Svalbardspolitikken (Tamnes, 1992). 4 Vi vil i dette kapittelet bruke flyplass-saken som eksempel for å illustrere hvordan norske myndigheter ble tvunget til å innta en aktiv og troverdig rolle som suverenitetsinnehaver på Svalbard (gruveulykka vil bli omhandlet i kapittel 4.2, og satellittstasjonen i 4.3). 16

19 Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid veier ut til åpent hav for sine sjøbaserte stridskrefter i Nordflåten 5 (Østreng, 1978; Ulfstein, 1995a; Celius 1995). Sovjetunionens vektlegging av nordområdene hadde stor innvirkning på Norges Svalbard-politikk. Norge var NATO-land, delte grense med Sovjet i Finnmark, og som ikke det var nok, kunne Norge heller ikke nekte annen sovjetisk aktivitet på Svalbard enn militær aktivitet. Sovjetisk nærvær på Svalbard var svært viktig for sovjetisk sikkerhetspolitikk, og dette satte Norge (som NATO-medlem) i en vanskelig situasjon (sovjeterne var mistenksomme på all norsk aktivitet som kunne tenkes å ha en militær nytteverdi). Den norske strategien var lenge å holde en så lav profil som mulig, noe som til slutt ble umulig. Nå kan en få inntrykk av at det kun var stormakten i øst som var problemet, men dette er langt fra tilfelle. Pga. prinsippet om likebehandling, som er et viktig punkt i traktaten, fryktet Norge all vestlig aktivitet og en god del norsk (Tamnes, 1992). Man erkjente utover på 1950-tallet at den beskjedne norske næringsvirksomheten hadde utenrikspolitiske følger, men forsøk på å gjøre noe med dette ble ofte blokkert fra politisk hold 6. En klar årsak til denne uviljen til å sikre og utvide norske næringsinteresser er forholdet til Sovjetunionen og det storpolitiske klimaet under den kalde krigen. Det finnes eksempler hvor den russiske bjørnens brumming har vært bestemmende for norsk politikk. Eksempler på dette er den flyplass-saken 7 og den påfølgende telemetri-saken (se kapittel 4.3.1). Disse hendelsene fikk Norge til å innse at de trengte en offensiv politikk når det gjaldt Svalbard. Den defensive enkeltsakspolitikken fungerte ikke lengre, og det ble utover 1960 og 1970 tallet viktig å demonstrere en troverdig grad av suverenitet (Tamnes, 5 Den sovjetiske marine var avhengig av å ha fritt leide ut av relativt trange sund (Østersjøen, Svartehavet osv). Et unntak er Barentshavet. Dette er et relativt stort isfritt havområde som er vanskelig å blokkere effektivt (tyskerne prøvde under andre verdenskrig, men lyktes ikke). Sovjetunionen så det som absolutt nødvendig at Svalbard var demilitarisert. En NATO-flybase her kunne true Nordflåtens passasje ut i Atlanterhavet. Willy Østreng hevder at Svalbardtraktaten var et godt tilpasset nasjonalt sikkerhetsdokument for Sovjetunionen, og denne i seg selv er en viktig forklaring på sovjetisk nærver. Gjennom bosettingene sine kunne de selv sjekke ut at traktaten ble overholdt (Østreng, 1978). 6 Som sagt tidligere så fryktet Norge all aktivitet på Svalbard. Den norske Regjerings strategi var å gjøre minst mulig på Svalbard samtidig som man sørget for at andre ikke fikk gjøre noe mer (Tamnes, 1992). 7 Flyplass-saken hadde to faser. Fase èn (1956 til regjeringsskiftet i 1965) kjennetegnes av den norske regjerings forsøk på å kvele brødrene Pedersens private initiativ til å få bygget en flyplass på Svalbard. Den andre fasen var Regjeringens eget forsøk på å få bygget en offentlig sivil flyplass ( ). En kan trekke frem to årsaker til at Regjeringen ikke ønsket at Pedersen skulle bygge flyplass. Den ene er at initiativet var privat, og da kunne man heller ikke nekte andre aktører (fra andre land) å bygge flyplass. Den andre var Sovjetunionens frykt for at en flyplassutbygging på Svalbard ville være et ledd i NATO sin basepolitikk. Sovjetunionen truet derfor med mottiltak og satte norske myndigheter under et betydelig press, mens brødrene Pedersen på sin side var svært utholdene. Til slutt fikk regjeringen trumfet gjennom at brødrene ikke fikk bygge flyplass på Svalbard. Etter regjeringsskiftet i 1965 begynte myndighetene å se behovet for en offentlig flyplass. Oljekappløpet var i full gang og Svalbard begynte å få en betydelig forskningsaktivitet; man savnet moderne kommunikasjonsmidler. Etter lang og hektisk diplomatisk aktivitet gikk Sovjetunionen med på en bygging av en sivil flyplass etter at de ble tilgodesett med fordeler i forhold til andre land (Tamnes, 1992). 17

20 Kings Bay A/S som forretningsforetak og samfunnsbygger i en omskiftelig tid 1992; Ulfstein, 1995b). Ulfstein hevder i Svalbard fra ingenmannsland til del av Norge at Norge ikke førte en aktiv suverenitets-hevdelse før utpå 70-tallet (Ulfstein, 1995b). Det er nærliggende å anta at siden traktaten hindrer Norge å si fra seg suvereniteten over området ensidig (Ulfstein, 1995b), så måtte Norge justere opp suverenitetshevdelsen i takt med Sovjetunionens strategiske vektlegging. Dette gjorde Norge blant annet ved en kraftig oppbygging av samfunnet i Longyearbyen. Denne kom etter en serie konfrontasjoner med Sovjetunionen der Norge måtte senke ambisjonene sine som suverenitetsinnehaver. Den sosiale styrkingen av Longyearbyen (skole, sykehus, post, bibliotek, flyplass og boligfinansiering) og en strykning av den lokal administrasjonen (Sysselmannsembetet) var tiltak verken russerne kunne protestere mot eller rent økonomisk kunne konkurrere mot (Arlov, 1996). Denne opprustningen finner vi også i Ny-Ålesund, men her i regi av det 100% statseide selskapet Kings Bay A/S Kings Bay Kullcompanie A/S Bakgrunn for driften i Ny-Ålesund Lenge før stiftelsen av Kings Bay A/S hadde det vært kjent at det på sørsiden av Kongsfjorden på Vestspitsbergen var forekomster av kull. Første norske selskap som tok ut kull på et seriøst grunnlag var A/S Bergen-Spitsbergen Kulgrubekompani i Neste forsøk kom i 1909 med okkupasjonen til Green Harbour Coal Co. Firmaet ble forsøkt solgt til utenlandske interesser fra Krigen satt en stopper for dette og eneste utvei da var å finne norske interesser. Ishavsskuterederen Brandal fra Sunnmøre fikk tilbudet om kullfeltet i Ny-Ålesund. Som en følge av krigen og en svartelisting fra britenes side, var det blitt vanskelig for ham å skaffe til veie brensel til sine skuter. Med dette tilbudet så han muligheten til å gjøre seg uavhengig av importert brensel. Etter en sommer med prøvedrift (1916) som hadde gode resultater ble Kings Bay A/S stiftet (Hanoa 1993, Arlov 1996). Gruvedriften Fra 1917 og utover ble det bygget opp en infrastruktur i Ny-Ålesund. Fra første stund ble det drevet helårs produksjon av kull, men utskipningen av kullet kunne bare skje i sommermåneden fra mai til oktober. Allerede sesongen viste det seg at gjelden var blitt så stor at bankforbindelsen satte foten ned. For å hindre oppkjøp av utenlandske interesser ble norske myndigheter, representert ved Handelsdepartementet, kontaktet. Dette endte med at den norske stat skulle kjøpe hele produksjonen sommeren Slike avtaler ble inngått fortløpende de påfølgende årene frem til sommeren Da sa Handelsdepartementet nei til å fortsette sin finansiering til selskapet og driften stoppet opp (Hanoa 1993, Arlov 1996). Under krigen oppsto det en situasjon med to styrer, ett i okkuperte Norge og ett i London. De ansatte ved Kings Bay A/S ble evakuert av de allierte i Det var i løpet 18

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 15. mars 2011 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

DRI Arild Jansen, AFIN

DRI Arild Jansen, AFIN Temaer DRI 3001 3.forelesning Bruk av teori og annen litteratur Lit om bruk av teori og empiri Litt om å skrive rapporten Mål for forelesningen: - Se eksempler på hvilken rolle teori har i prosjektarbeidet

Detaljer

OLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport

OLE Organisering, læring og. endring. Vår Evalueringsrapport OLE Organisering, læring og endring Vår 2015 Evalueringsrapport Innledning Her følger en evaluering av prosess og resultater for kullet som gjennomførte emnet «OLE Organisering, læring og endring» (AORG602)

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen

side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen side 1 Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen Svalbard 18. 21. august 2015 Kart over Svalbard med seilingsruten for MS Nordstjernen. side 2 Tirsdag, 18. august, 13:00, 78 10 N Longyearbyen Norsk bosetning og

Detaljer

Arkivformidling og arkivarens rolle

Arkivformidling og arkivarens rolle Trine Nesland Arkivformidling og arkivarens rolle Arbeidskrav 2 høst 2012 Refleksjonsnotat med manus og kildehenvisninger Bachelor i arkiv og dokumentbehandling Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK

MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 4 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How to cope with the mask? Experiences of mask treatment in patients with acute chronic obstructive pulmonary diseaseexacerbations (Torheim og

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003

TJORA: TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 : TIØ10 + TIØ11 FORELESNING 1 - HØSTEN 2003 TIØ10 + TIØ11 læringsmål Velkommen til TIØ10 + TIØ11 Metode Høsten 2003 1-1 Ha innsikt i empiriske undersøkelser Kunne gjennomføre et empirisk forskningsprosjekt

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt mer om prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Årsrapport. Svalbard Science Forum Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen

Detaljer

et par ting som fungerer bra for deg når du må samarbeide med andre et par ting som er vanskelige når du må samarbeide med andre

et par ting som fungerer bra for deg når du må samarbeide med andre et par ting som er vanskelige når du må samarbeide med andre TEKNOSTART GRUPPEREFLEKSJON DAG 1) OPPSTART - BLI KJENT (45 MIN.) Hensikten med grupperefleksjonen er å utvikle samarbeidskompetanse. Vi oppfordrer dere til å ha et åpent sinn og å være aktive bidragsytere

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom

Detaljer

DET NESTE SKRITT ER AVGJØRENDE! EASI

DET NESTE SKRITT ER AVGJØRENDE! EASI DET NESTE SKRITT ER AVGJØRENDE! EASI Selger utvikling Hvem er du mest som selger, den resultatorienterte, den støttende, den analytiske eller den entusiastiske? Alle typer har sine styrker og noen mulige

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

NORSK SVALBARD-POLITIKK - historiske holdepunkter

NORSK SVALBARD-POLITIKK - historiske holdepunkter Odd Gunnar Skagestad Mai 1975 NORSK SVALBARD-POLITIKK - historiske holdepunkter 1194: Norrøne sjøfarere oppdager Svalbard. Oppdagelsen går senere i glemmeboken. 17.6.1596: Nederlenderen Willem Barents

Detaljer

Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen. Svalbard 21 24 juli.

Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen. Svalbard 21 24 juli. Ekspedisjonslogg MS Nordstjernen Svalbard 21 24 juli. Kart over Svalbard med seilingsruten for MS Nordstjernen. Tirsdag, 21. Juli 13:00, 78 10 N Longyearbyen Norsk bosetning og regnet som Svalbards hovedstad.

Detaljer

Første kontakt med god potensiell kunde

Første kontakt med god potensiell kunde Jobb med meg skjema Steg 1 av 4 Første kontakt med god potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar du trenger fra en potensiell kunde, slik at du kan vurdere om dere

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemåla, der de medvirker til å utvikle fagkompetansen og er en del av den. I samfunnsfag forstår man grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det

Fyll inn datoer etter hvert som du setter deg mål og kryss av når du når dem. Mitt mål Språk: Jeg kan det Lytting B2 Jeg kan forstå samtaler i hverdagssituasjoner på standardspråk om kjente og mindre kjente temaer. Jeg kan forstå informasjon og beskjeder om abstrakte og konkrete temaer på standardspråk, hvis

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul 1. Introduksjon MEVIT2800 17. januar 2012 Tanja Storsul Hva er dine forventninger til MEVIT2800? A. Det kjedeligste BA-emnet. B. Det mest arbeidslivsrelevante BAemnet. C. Det mest underholdende BA-emnet.

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Onsdag 24. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Referat Kontaktkonferanse 2009

Referat Kontaktkonferanse 2009 1 Referat Kontaktkonferanse 2009 Torsdag 26.02 2009 Sjømilitære Samfund Stiftet 1835 Tid (dato, fra kl til kl): Sted: Hurtigruten, Innkalt av (avd og person): Hovedstyre SMS Ordstyrer: Bjørn Krohn Referent:

Detaljer

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen

Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget og den faglige forankringen Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe

Detaljer

Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng?

Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng? INF143 Hvor fornøyd er du med kurset? Hvor mye har du lært på kurset? Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng? Har du savnet forkunnskap? Hvis ja, hva har du savnet forkunnskaper

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling

Med Evernote opplever du raskt noen digitale funksjoner som monner Lær deg noe av det grunnleggende i bildebehandling Denne fila er laget for å gi en antydning om den tilnærmingen som er brukt i boka. Med et noe beskjedent blikk på noen av illustrasjonene, tror vi dette kan gi deg et greit innblikk i hvordan boka er bygd

Detaljer

MILITÆRHISTORISK SAMLING

MILITÆRHISTORISK SAMLING MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL MILITÆRHISTORISK SAMLING GAUSDAL Bakgrunn Jeg vokste opp i nærheten av Sola flyplass der det etter krigen i flere tiår fremover var stor militær aktivitet. Dette vekket

Detaljer

A1998-17 29.09.98 Avslag på forespørsel om leie av tennishall til boligmesse i Stavanger

A1998-17 29.09.98 Avslag på forespørsel om leie av tennishall til boligmesse i Stavanger A1998-17 29.09.98 Avslag på forespørsel om leie av tennishall til boligmesse i Stavanger Sammendrag: InterComp Norway AS (InterComp) fikk avslag fra Stavanger Forum på forespørsel om leie av tennishall

Detaljer

og hva forventer vi av deg?

og hva forventer vi av deg? Studieveiledning ved NTNU Hva kan du forvente av oss og hva forventer vi av deg? D e t s k a p e n d e u n i v e r s i t e t Hva kan du forvente av oss og hva forventer vi av deg? Vi som jobber med veiledning

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet

Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet Mal pa midtveisoppgave i doktorgradsprogrammet MV oppgaven skal stimulere deg til å komme i gang med skrivingen så tidlig som mulig, og danner grunnlaget for evaluering av prosjektets utvikling. I oppgaven

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Den digitale tidsklemma

Den digitale tidsklemma Den digitale tidsklemma En kvalitativ studie om småbarnsmødres tanker og erfaringer ved bruk av smarttelefon når de er sammen med barnet i dets første leveår Ved Sølvi Skjørestad Johnsen Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2016

Prosjektoppgave INF3290 høsten 2016 Prosjektoppgave INF3290 høsten 2016 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere. Samtidig vet vi av erfaring at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet

Detaljer

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Til Eva Cathrine, Peder, Ida og Ane Innhold Innledning DEL I Oppvekst i mellomkrigsårene

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 Kursansvarlig: Berit Skog Innleveringsfrist for prosjektoppgaven: 11. mai NB! Alle kurs som arrangeres i forbindelse med SOS2001, er obligatoriske. Fellesundervisning:

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Vår ref.: Dato: 11/2579 18.09.2013 Saksnummer: 11/2579 Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Sammendrag av sak 11/2579 A skulle 22.12.2011, sammen med sin søster og niese, spise på Kongensgate

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

Årsberetning for 2014 Bjørnøen AS

Årsberetning for 2014 Bjørnøen AS Årsrapport 2014 Årsberetning for 2014 Bjørnøen AS 1. Innledning A/S Bjørnøen Kulkompani ble stiftet i Stavanger høsten 1915, mens Bjørnøen AS ble stiftet 3. juni 1918. Selskapets aksjer ble overtatt av

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer