flora og fauna i helleviga, Romsviga og Donevann

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "flora og fauna i helleviga, Romsviga og Donevann"

Transkript

1 flora og fauna i helleviga, Romsviga og Donevann

2 Vest-Agder fylkeskommune har med sitt engasjement knyttet til friluftsliv bidratt til at friluftsparken i Søgne har blitt et yndet turmål for befolkningen i Vest-Agder. Friluftsparkens varierte landskap og natur, fra hav til hei, gir mulighet for mange aktiviteter og opplevelser -året rundt. Kystbruket Romsvika, som ble fredet i 2003 og eies av Vest-Agder fylkeskommune, representerer et viktig bidrag til vår kystkulturhistorie og inngår som en del av friluftsparken. I hefte fortelles det også om plantene som du kan se i tilknytning til gårdsanlegget. Vi håper at hefte vil være til glede og inspirasjon for turgåere og at du virkelig tar deg tid til å oppleve friluftsparkens spennende natur og kulturhistorie. Thore Westermoen fylkesordfører

3 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage v/ konsulent Asbjørn Lie, har på oppdrag fra Vest-Agder fylkeskommune foretatt registreringer av planter, fugl og annet dyreliv i tilknytning til friluftsparken Hellevika, Romsvika og Donevann i Søgne kommune. Registreringene er gjort på tre turer våren, sommeren og høsten 2005 og oversikt over registreringene finnes i listene bakerst i heftet. Listene er supplert med tidligere registreringer av planter i Helleviga fra 2000, opplysninger hentet fra herbariet på Agder naturmuseum og egne registreringer av planter og dyr som turgjenger i området gjennom mange år. Registreringene er ikke fullstendige, men de gir et bilde på hva du kan se i friluftsparken. Teksten om flora og fauna i friluftsparken er skrevet av konsulent Asbjørn Lie. De fleste bildene i området er tatt i 2005, med noen suppleringer fra eget arkiv. Førstekonservator Per Arvid Åsen har skrevet en artikkel om hagefloraen i Romsvika og denne er trykket i Agder naturmuseums årbok for Denne er også gjengitt med forfatterens velvilje i dette heftet. Teksten knyttet til kystbruket og allemannsretten er skrevet av Torill Folkestad, Vest-Agder fylkeskommune. Kartet er tegnet av Barb Lamprecht Håland, Vest-Agder fylkeskommune og det gir en oversikt over noen av stiene i friluftsparken. Videre har vi fått bistand av ansatte på Agder naturmuseum og i Vest-Agder fylkeskommune, regionalavdelingen, med tekstbearbeiding. Forstkonservator Per Arvid Åsen og førstekonservator Roar Solheim står faglig ansvarlig for innholdet i heftet. Vi hører gjerne fra deg dersom du oppdager noen andre spennende planter eller dyr i friluftsparken. Asbjørn Lie Agder naturmuseum & botaniske hage Torill Folkestad Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune

4 N Kart over Friluftsparken Utsiktspunkt Sikra friområde (off.eie) Vei Traktor/kjerrevei innledning De mange turstiene i Friluftsparken går gjennom et variert landskap. Naturregistreringene er i hovedsak gjort langs turstien fra det fredede gårdsanlegget i Romsviga, langs kyststien via Abrahamsviga til Helleviga, videre syd for Donevannet til Roligheda, lengst vest i Donevannet, over Svendsheia med utsikt over Donevannet og skjærgården og videre ned til Romsviga. Denne rundløypa, som er merket, gir deg muligheter til å oppleve natur fra hav til hei. Hvis du ønsker kart over området henvises det til Søgnekartet som er utgitt av Søgne kommune. Merket sti Sti Friluftsområde

5 innhold 1 forord 2 kart over friluftsparken 5 Litt om vegetasjonen 6 Skogvegetasjon 11 havstrand 18 Vannkant- og vannvegetasjon 20 Myrvegetasjon 22 Fugl 30 om fuglelivet på sjøen utenfor friluftsparken vinterstid 32 Pattedyr 34 Krypdyr 38 Insekter 42 kystbruket 43 Hagen i romsviga fra vår til sommer 52 Blomstertabeller 60 Anbefalt litteratur 61 allemannsretten Foto: Asbjørn Lie, Per Arvid Åsen (hageplanter s ), Peder Austrud (landskapsbbilder innside omslag og s.60). Torill Folkestad (bilde av gården, Romsviga s. 44 og s. 51). Kjetil Fossheim - Midt-Agder friluftsråd. s.6. Karttegner: Barb Lamprecht Håland s.2. Design og trykk: Bjorvand & Skarpodde Litt om vegetasjonen; det finnes fem hovedtyper vegetasjon i området: skog-, havstrand-, myr-, vann og vannkantvegetasjon og kulturmarksvegetasjon. Knauseskog fra toppen av Svendsheia, skogtypen er typisk og utbredt i hele området Idéen bak designet av heftet er fra da vi som barn presset blomster, samlet insekter og bilder, som vi møysommelig limte inn i fine minnebøker og herbarier. Hensikten var å bevare naturens opplevelser og hemmeligheter som vi stolt viste frem til slekt og venner. Det er akkurat slik vi ønsker at dere skal oppleve Friluftsparken. Se etter de fine fargene og detaljene i blomstene, eller i det mangfoldige dyreriket. Ragnhild Beite, grafisk designer.

6 skogvegetasjon 3 Den svært skrinne furuskogen med mye bart fjell og småvokste kronglete trær i Helleviga og heiområdene omkring kalles knauseskog eller grunnlendeskog. Blåbær-eikeskog er en type edellauvskog med mer enn 50% eik og den finnes gjerne i overgangen mellom furuskog og rik edellauvskog. På turen rundt Donevannet passerer du typisk blåbær-eikeskog langs stien før og etter den rike edellauvskogen ved Paulines Heller. 1 2 Lavurt-edellauvskog er en mer artsrik edellauvskogstype som har ulike utforminger. Lavurt-eikeskog med mye storfrytle finner vi i skråningen fra Svendsheia ned mot Langenesveien. Kronglete furu i skrinn knauseskog. Fig 1 Blåmose, med karakteristisk blågrønn farge. Store puter tyder på at det er gammel skog. Mosen forsvinner lett fra hogstflater. Den finnes blant annet blant de gamle furuene på Fladebergjan øst for Skomagerkniben. Blåmose er en karakterart for knauseskog. Fig 2 2 Hvit skogfrue finnes gjerne i sørvendt eikeskog. Denne planten er sjelden i Norge og er med på listen over truede planter i Norge. Fig 3

7 Eikemusling, fruktlegemet til en vedboende sopp, på den gamle eika ved nedkjørselen til parkeringsplassen i Helleviga. Kikk nærmere på de labyrintformete gangene på undersiden av soppen. Eikemuslingen vokser bare på eik. Hvis du finner denne soppen på en gammel stubbe, kan du derfor være sikker på at det har vært et eiketre som har stått der. Fig Den rikeste edellauvskogen på turen finner vi i området rundt Paulines Heller. Her er det også mye tannrot og skogsvingel. Vegetasjonstypen kalles alm-lindeskog selv om det ikke vokser alm på stedet, men mange gamle lindetrær rundt det blokkrike partiet ved helleren gir naturtypen. 6 8 Ved Paulines heller finner du rik edellauvskog med lind og en del krevende arter. På forsommeren kan du finne blomstrende tannrot med fiolette blomster blant skogsvingel og myske ved de store blokkene rundt helleren. Paulines heller Fig 5 5 Skomagerkniben Fig 6 Fattig sumpskog, som er dominert av svartor finnes langs bekken i Bjørkevika og i Kinnekleivdalen under Skomagerkniben. Kristtorn full av bær under Skomagerkniben. Kristtorn er særbu, har egne hann- og hunntrær. De flotte røde bærene ser fristende ut, men er giftig for mennesker. Kristtorn er et varmekjært tre som trives best med mildt vinterklima, tåler godt saltpåvirking og kan derfor klare seg helt ut i sjøkanten. Fig 7

8 9 Vivendel i kristtornkratt langs kyststien ned mot Abrahamsviga. Bildet viser både blomsten og de røde giftige bærene. Blomstene dufter spesielt godt på kvelden. Planten er tilpasset til bestøvning av nattsvermere (nattsommerfugler). Blomsten starter som hannblomst og ender som hunnblomst for å hindre selvbefruktning. Fig 8 Av bjørnebær finnes det mange nær beslektede arter som stort sett har sin utbredelse på ei smal stripe langs sørlandskysten. Alle er spiselige, men smaken varierer mye fra art til art. Det er spesialistarbeid å artsbestemme bjørnebær. Fig 9 havstrand Det er en fellesbenevnelse på vegetasjonstyper som er mer eller mindre saltvannspåvirkede som strandenger og strandberg. Ta en liten stopp i stranda nede i Abrahamsviga, ei lita rullesteinstrand med en spennende og variert flora. Her vokser planter som vassmynte, skjoldbærer, kattehale, fredløs, strandvortemelk og strandnellik - planter du ikke finner lenger inne i området. 10 Krossved med fristende røde bær. Dessverre er disse giftige for mennesker. Nektar som planter vanligvis skiller ut inne i blomsten skilles på krossved ut øverst på bladstilken. Blomstene til krossved er falske. En underlig busk som det vokser rikelig av langs kyststien ned mot Abrahamsviga. Fig

9 Vassmynte er i slekt med peppermynte. Hvis du gnir litt på bladene kommer det fram en sterk lukt av peppermynte. Bladene kan tørkes og brukes til te. Fig 11 Strandvortemelk hører til vortemelkfamilien. Det er en kjempestor familie som er utbredt over hele verden, spesielt i tropene. I Norge er det registrert 6 arter. Den meterhøye planten inneholder hvit melkesaft. Se nøye på blomstene, de er noe for seg selv den hunnlige blomsten har mistet blomsterdekket og nektar produseres i egne støtteblad. Andre arter i vortemelkfamilien er gummitreet og julestjerne. Fig I svabergene ut mot havet, som botanikere kaller strandberg, finnes det noen store iøynefallende skjermplanter; strandkvann og melkerot. Ta disse nærmere i øyesyn - for her kan du finne larvene til en av Norges største og vakreste sommerfugler, svalestjerten. Det ser ut til at den trives best på melkerot. 11 Larve av svalestjert i melkerot. I siste larvestadium kan den bli opptil 5 cm lang. Fig 13 Voksen svalestjert som suger nektar på rødkløver. I parringstida i mai oppsøker svalestjerten høye punkter i terrenget. Her svermer hannen og hunnen høyt oppe i lufta før de daler ned til yngleområdet blant skjermplantene mjølkerot og strandkvann. Fig

10 Vær litt forsiktig i møtet med strandkvann. Den kan gi stygge brannsår dersom du får saften av denne på huden i sterkt sollys. Den er, i motsetning til sin nære slektning kvann, giftig. Kvann er en fjellplante som var en ettertraktet grønnsak i vikingtida. I strandbergene i Helleviga er det områder med litt rikere vegetasjon med rosenrot og kattehale. Lengst i vest mot Paradisbukta vokser den noe unnselige arten prikkstarr, som er med på den norske lista over truede arter Strandkvann Fig 15 Rosenrot vokser i svabergområdene i Helleviga. Rosenrot har godt rykte som et generelt styrkemiddel og som et middel for stimulering av seksuallivet. Det skal virke antidepressivt, krefthemmende og hjertebeskyttende. Fig 16 Kulturmark er knyttet til gamle driftsformer i landbruket med åker, eng og beite. Vi finner rester etter dette overalt i området, men svært mye er gjenerobret av skogen. I dag kan vi glede oss over rik edellauvskog der det tidligere var åpen mark. Kulturmarka rundt den gamle gården i Helleviga ble gjødslet med kunstgjødsel, noe den gamle engvegetasjonen likte dårlig. Gammel engvegetasjon kan sees langs gamle veier og i svabergene rund jordene. Floraen i veikanten, på hogstfelt eller i plantefelt, regnes også som kulturmarkvegetasjon. I veikantene er det ofte en rik og variert karplanteflora, arter som tidligere var vanlige i slåtteengene. Vegetasjonen i veikanter og annen skrotemark regnes som en egen vegetasjonstype. Langs grusveien opp til toppen av Svensheia blomstrer gullris på seinsommeren. Fig

11 Stripetorskemunn, en nykommer i norsk natur, trolig innført med ballastjord på 1800-tallet. Fig Langs Langenesveien vokser blåmunke, torskemunn, stivdylle, haremat, kystgrisøre, dvergsmyle og rødhyll for å nevne noen. Ved nedkjørselen til Romsviga finnes hvitdodre, dauvnesle og filtkongslys. I kanten av parkeringsplassen i Helleviga vokser strandvindel. Planter som ofte finnes i veikanter er markert i plantelista bak i heftet. Mange av disse kan du også finne i kulturlandskap og på havstrand. Det ar alltid spennende å lete etter planter i veikanten, arter forsvinner og nye dukker opp. 19 Blåmunke hører til klokkefamilien, og er knyttet til tørr eng og tørre veiskråninger. Fig

12 VANNKANT- OG VANNVEGETASJON Donevann er et typisk næringsfattig vann med sparsom vannkantvegetasjon. De fleste stedene går svabergene rett ned i vannet uten noen vannkantvegatasjon. Innerst i Sandviga ved Roligheda finnes en liten takrørbestand med litt svartor (svartorstrandskog). Her har padda en av sine yngleplasser. Den er ikke alltid så lett å få øye på, men du kan høre den kvekke i parringstida i april. Lyden er beskrevet som en litt skarp og ru tone, omtrent som lyden av en fuktig klut som gnis mot ei glassplate. Paddas sorte rumpetroll beveger seg i tette stimer lang bredden av vannet. Disse er lette å få øye på i mai og juni. Padda kjennetegnes med tørr vortete hud som inneholder et giftstoff. Eggene legges i lange remser i motsetning til frosken som legger egg i klaser. Fig 20 I mer beskyttede bukter kan du observere nøkkeroser. De fleste av oss kaller disse for vannliljer. Vegetasjonstypen kalles flyteblad-vegetasjon, nøkkeroseutforming. Nøkkerosene har en kraftig næringsrik jordstengel som hører med til favorittkosten til beveren. Det er ikke så ofte vi får se bever, siden den er mest aktiv seint på kvelden. Langs Donevannet er det sportegn etter dens aktiviteter. I vannkanten lyser snaugnagde kvister på beverens spiseplasser. Fig

13 Myrvegetasjon Myrene i området får det meste av næringen gjennom nedbøren, og kalles derfor nedbørsmyrer. Regnvannet inneholder lite næringsstoffer. Myrplantene som vokser her; klokkelyng, pors, blåtopp og rome er lite næringskrevende arter. Myrvegetasjon Myrene i området får det meste av nærin- Pors er særbu, dvs. med egne hann- og hunnplanter. Bildet viser hannplante, rakler med mye pollen. Blad og rakleskjell er rike på gulaktige harpikskjertler som inneholder eteriske oljer som gir god lukt. Pors blir kalt skogens parfyme, og kvister med pors henges derfor ofte på utedoen for å gi godlukt. Pors er et populært krydder i brennevin og har vært brukt som erstatning for humle for å sette smak på øl. Fig 22 Pors og svartor lever i samliv med bakterier. Disse bakteriene finnes i jordknoller i rota, og omdanner nitrogen fra lufta til plantenæringsstoff. Soldogg er en myrplante som fanger og fordøyer insekter med et klebrig slim (med fordøyelsesenzymer). Planten skaffer seg dermed ekstra næringsstoffer i et ellers næringsfattig miljø. Det finnes tre arter soldogg, vanlig soldogg, dikesoldogg, rundsoldogg og alle er vanlige i området. Fig Skog-krattbevokst fattigmyr med et glissent tresjikt med furu og med busksjikt av pors er den vanligste myrtypen rundt Donevannet. Klokkelyng er en typisk kystplante og er vanlig i de fattige nedbørsmyrene rundt Donevannet, og i fuktige forsenkninger i heiene. Fig

14 fugl Fuglelivet forandrer seg ikke så mye fra kystheiene ute i Helleviga til toppen av Svensheia. Tvert imot vil en gjerne finne de samme artene i den åpne kystheia i Helleviga som oppe på Svensheia. Et godt eksempel på dette er heipiplerka. En annen art som trives i slike åpne områder er steinskvetten. På litt mer beskyttede steder inne i heia i rikere lauvskog finner en gjerne flere spetter, lauvmeis, ringduer osv. På våren når fuglesangen er mest intens, er det lett å kjenne igjen de karakteristiske lydene til en rekke fuglearter. Mange arter er vanskelige å få øye på, og mange er vanskelige å kjenne igjen uten å høre sangen. Løvsanger og gransanger ser like ut, men sangen er totalt forskjellig. Ved Donevannet og langs kyststien får du mer bruk for kikkerten. Det er vanlig å se flokker med måker og på våren og høsten kan kvinand og stokkand observeres. På sjøen utenfor Friluftsparken er det lett å kjenne igjen ærfugl, tjeld og makrellterne. Bokfink er en de vanligste fugleartene fra kyst til hei. Arten hevder territorium i motsetning til de fleste andre finkene våre. Bokfinken er vanlig hekkefugl i hele området. Fig 25 Grønnsisik er en liten finkefugl som er knyttet til barskogområder. Den forer opp ungene med frø, og hevder ikke territorium på samme måten som bokfinken. Fig

15 Svarttrosten er en mestersanger, dens melankolske sang er noe av det vakreste du kan høre i stille vårkvelder. Den er den vanligste trosten i Donevannsområdet. Fig 27 Svarttrosthunn er mer uanselig farget i brunt, noe som er med på å kamuflere den godt når den ligger og ruger på eggene lavt i et tre eller på bakken. Fig 28 Ringdua er den eneste dua som er vanlig i området. De bygger enkle kvistreir, slik at de to kritthvite eggene nesten er synlig fra undersida. Duene er i hovedsak vegetarianere og lever av frø, bladskudd osv. I kroen produserer duene kromelk (duemelk) som de mater ungene med. Ringdua har som oftest to ungekull i året. I Friluftsparken er det funnet reir med egg allerede i mars. Fig 29 Nøtteskrike eller skauskjære som vi gjerne kaller den på Sørlandet, er en liten kråkefugl sterkt knyttet til skog. Eikenøtter er favorittføden. På ettersommeren og høsten hamstrer nøtteskrika eikenøtter til bruk gjennom lange vintermåneder. Mange vinterlagre av eikenøtter blir nok glemt. På den måten bidrar nøtteskrika til å spre eik til nye områder. Som kråkefugl flest er den nærmest altetende. Det er ikke så lett å få øye på den, men utover høsten er de skjærende kjækjækjæskrikene vanlig å høre i området. Fig 30 Mange av våre mest kjente fugler treffer vi på hele året, som for eksempel meisene, spettmeisa og trekryperen. Trekryperen finner du gjerne i gammel skog rundt Donevannet. Spettmeisa trives best i lauvskogen, og i strandsonen syd for Donevann er det lett å få øye på spettmeisen

16 31 Blåmeisa er ei av de minste meisene. Den veier bare gram. Det er rart å tenke på at denne lille fuglen kan legge kull på opptil 12 egg, gjerne to kull i året. Blåmeisa er huleruger og lett å få til å hekke i fuglekasser. Fig Spor etter svartspett i furugadd, stående død furu. Svartspetten har vært på leting etter favorittføden sin som er stokkmaur. Mye gammel skog med død ved gir et spennende fugleliv, men også interessante insekter som spettene lever av. Fig Spettmeis er kjent som den eneste fuglen som kan klatre med hodet først nedover trestammen. Fig 32 Trekryper klatrer på trestammene med støtte i halen, omtrent som ei spette. Den beveger seg i spiral oppover trestammene, flyr til bunnen av neste tre og det hele gjentar seg. Trekryperen finner insekter og annet småkryp i sprekker i barken med det tynne pinsettformede nebbet. Reiret legger den ofte på baksiden av et løsnet barkflak på en trestamme. Fig 33 Spettene, med unntak av vendehals, finner vi her hele året. Den vanligste av spettene er flaggspetten. Grønnspett, dvergspett, hvitryggspett og svartspett hekker også i området. 34 Den sjeldne hvitryggspetta er observert rundt Donevannet, og hekker sikkert i området. Den er knyttet til skog med mye død ved hvor den finner vedboende insekter. Hvitryggspetten står på den nasjonale lista over truede arter i Norge. Det samme gjelder dvergspetten og svartspetten. Tretåspett og gråspett kan du være heldig å treffe på utenom hekkesesongen. Disse er også truet i Norge. Lauvmeisen er heller ikke så vanlig å treffe på skogsturen, men sees regelmessig i dette området

17 35 Flaggspett er den vanligste av spettene som hekker i skogsområdene her ved Donevannet. Den spesialiserer seg på å hakke ut frøene fra furu og gran om vinteren. Den lager ei såkalt spettesmie i barken på ei furu eller et tørt tre. Under slike spettesmier kan en finne store hauger med utspiste kongler. Fig 35 Hvitryggspetthunnen mangler den røde issen som hannen har. Hvitryggspett er sterkt knyttet til gammel skog med mye død ved hvor den finner insektlarver. Den står på listen over truede arter i Norge. Den er vanligst vest i fylket og på Vestlandet. Den er i ferd med å forsvinne fra Østlandet og er på det nærmeste forsvunnet i Sverige. Årsaken til tilbakegangen henger sammen med moderne skogbruk. Fig Nattaktive fugler Av uglene er det bare kattugla som er vanlig i kysttraktene her på Agder. Går du tur i kveldinga tidlig på våren er sjansene store for å høre den synge. Kattugla kan observeres helt inn i bebyggelsen. Det er vanlig å høre den rope i vårkveldene ved Donevannet. Fig 37 Drar du på vandring i skogen litt lenger ut på sommeren kan du være heldig å få høre nattravnen. De siste årene er det registrert spillende nattravn. Det er en typisk nattaktiv fugl som lever av store insekter som den fanger i lufta. Den er registrert mange flere steder i Rossevannsområdet de siste årene, blant annet inne ved Roligheda innerst i Donevann. Nattravn er med på lista over truede arter i Norge

18 Litt om fuglelivet på sjøen utenfor friluftsparken vinterstid. Vinteren er ei fin tid å se etter fugler langs kysten. Da kommer det inn en del arter som vi ikke ser ellers i året. På ettervinteren kan du se store flokker med ærfugl. Ute på skjærene, f.eks Langøyskjæret, sitter det ofte skarv, vanligvis storskarv. De siste årene har det blitt stadig vanligere å se toppskarv. Av ender ligger det gjerne noen kvinender, laksender og silender. 38 Lakseandpar, hannen klør seg på hodet. Laksanda lever av fisk. Nebbet, med en kraftig krok i enden og masse små spisse tenner, egner seg godt til å holde fast i en sleip fisk. På sommeren kan du være heldig å få den til å hekke i ei fuglekasse ved et innlandsvann. Fig 38 Blant alkefuglene er det helst lomvi (spyde) du får se, men også en og annen alke (klonse). Enkelte år er det også mange alkekonger i skjærgården. Knoppsvanen er nesten alltid å se her ute, og kanskje sitter det en gråhegre på et skjær i sola. Lomvi eller spyde som den ble kalt av de gamle alkejegerene, skiller seg lett fra alkene ved at den har et langt spisst nebb. Den hekker i store kolonier lenger nordover langs norskekysten. I vinterhalvåret kan den treffes i store mengder langs kysten. Men den har tydligvis vært mye vanligere i gamle dager, slik vi kan lese om i romanen Alkejægeren av Gabriel Scott fra Fig Har du en god kikkert eller et teleskop er sjansene gode for å få øye på en vandrefalk, som er blitt stadig vanligere de seinere årene. Kikk godt etter oppe på steiner og høye topper på øyer og holmer. Havørn er blitt sett flere ganger i Friluftsparken. Den er også funnet hekkende i Vest-Agder.Tidlig i mars kan du begynne å få øye på grågjess ute i skjærgården. Den er etter hvert blitt en ganske vanlig hekkefugl. For bare få år siden var den et sjeldent syn. Alkekonge, Norges minste alkefugl, hekker i store kolonier i steinurer i arktiske strøk, bl.a. på Svalbard. Fig

19 Hvilke småpattedyr som finnes i området krever at en fanger dyr i feller for sikker bestemmelse. Liten skogmus, klatremus, vanlig spissmus, vannspissmus og dvergspissmus har tilhold i området. Av flaggermus er det registrert arter i Norge. Nordflaggermus, vannflaggermus og dvergflaggermus er de artene som en oftest treffer på også i disse områdene. I dag kan du få kjøpt flaggermusdetektorer for en relativt billig penge, til god hjelp ved artsbestemmelsen. Flaggermusdetektoren omgjør flaggermusenes ultralyd til hørbar lyd, og registrerer hvilket frekvensområdet lyden har. Det blir hver vinter registrert hare i heiene ute i Helleviga og toppen av Svensheia er en god biotop for hare. 41 Pattedyr Det er sjeldent å få øye på pattedyr på skogsturen, men vi finner sportegn etter dem overalt. Langs stien på sørsida av Donevannet finnes ei gammel beverhytte og det er flere gamle hogstfelt etter bever her. Kikker du etter vil du også finne spor etter elg og rådyr og spisespor etter ekorn. Ekorn som pusser seg. Ekornet er dagaktiv og er et av pattedyrene som du har størst sjanse til å treffe på i Friluftsparken. Om du ikke får øye på selve dyret, finnes det mange sportegn. Ekornet river av skjellene på furu og grankongler for å få tak i frøene. Den frynsete margen ligger igjen blant mange kongleskjell. Mus gnager av skjellene slik at margen står igjen reingnagd. Fig 41 Trykkende rådyrkalv i skogbunnen. Dersom rådyrkalven blir overrasket i skogen trykker den sterkt og er godt kamuflert mot skogbunnen. Rådyrkalven avgir også svært lite lukt slik at rev eller andre rovdyr vanskelig oppdager den. Ser du en kalv, la den være. Mora er oftest like i nærheten. Fig

20 Krypdyr Krypdyr er fullstendig tilpasset et liv på land. De legger egg, som for eksempel buormen, eller eggene klekkes inne i hunnen like før fødselen, slik som hos hoggormen og slettsnoken, firfirsla og stålormen. Padder, frosk og salamandere legger eggene i vann. Kurtiserende hoggorm, den lille hannen ligger tett sammen med en mye større hunn. Fig 43A. Slangene ser svarte ut, noe som ser ut til å være vanlig i området. Kikker du nærmere etter kan du se det sorte sikksakkbåndet på ryggen mot en blåsvart bunnfarge. Legg også merke til at hoggormen har spalteformet pupill, omtrent som katten. Bildet er tatt i den skrinne furuskogen like ved Skomagerkniben. Fig 43B I tillegg til hoggorm finnes det to andre slanger i Norge, slettsnok og buorm. Disse artene treffes sjelden i området. Slettsnoken gjemmer seg gjerne under steiner, og blir lett forvekslet med hoggorm. Buormen holder gjerne til ved vann, ofte på litt rikere lokaliteter som ved Tjomsevannet litt lenger øst. Den kan fange amfibier og fisk i vann og er vår største slange. Den kan bli over en meter lang og har oftest to lett kjennelige gule nakkeflekker. 43A 34 35

21 43B 44 Slettsnok blir ofte forvekslet med hoggorm og ofte slått i hjel. Slettsnoken er ikke giftig og er vår eneste kvelerslange. Den har både hoggorm og stålorm på menyen. Slettsnoken er med på lista over truede arter i Norge. Legg merke til at slettsnoken har runde pupiller og en sort stripe gjennom øyet. Ta deg litt tid til å studere disse spesielle dyrene neste gang du treffer på en i skogen. Fig 44 Stålorm, eller sleva som vi på Sørlandet gjerne kaller den, er ikke en slange, men ei beinløs øgle. Legg merke til at den har øyelokk i motsetning til slangene hoggorm og slettsnok. Stålormen har småskjell rundt hele kroppen. Slangene har lange flate bukskinner på magen. Ikke ta stålormen i halen, fordi da kan den slippe den. Halen blir liggende igjen å sprelle samtidig som stålormen redder livet. Ny hale vokser ut, men den blir aldri helt som før. Fig

22 Insekter Insektene er den desidert største gruppen av levende organismer vi kjenner med omtrent 1,2 millioner arter. Dette representerer omtrent 2/3 av alle kjente arter. I Norge er det registrert rundt arter, men tallet er anslått til ca Av dagsommerfuglene er det for eksempel rundt 100 arter og mange er lette å kjenne igjen i naturen. Av øyenstikkere er det bare registrert 35 norske arter. Sitronsommerfugl suger nektar fra blåknapp. Den er en av de vanligste dagsommerfuglene i Friluftsparken. Sitronsommerfuglen overvintrer som voksen i Norge. Disse legger egg på våren og dør i løpet av forsommeren. Den nye generasjonen kan du observere igjen i august/september. Larven til sitronsommerfuglen lever på trollhegg, en vanlig busk i fuktige kjerr i området. Fig 46 Admiralen overvintrer ikke i Norge. De individene vi ser på høsten er andre generasjon av sommerfugl med foreldre som har trukket opp fra Sør-Europa eller Nord-Afrika på forsommeren. Fig 47 Dagpåfugløyes øynene virker avskrekkende på mulige rovdyr og redder den fra å bli fuglemat. Den holder seg ofte på kulturmarkområder og den observeres sjeldnere nå enn før. Larvene lever på brennesle. Fig 48 I Friluftsparken finner du insekter overalt. Sommerfugler finnes ofte i tilknytning til kulturmark. Det er et generelt problem at kulturmark gror igjen og dermed blir mange av de insektsartene som har kulturmark som leveområde sjeldnere. Vedborende insekter foretrekker gammel skog og nedfallstrær

23 Ut på ettersommeren er det stor aktivitet blant øyenstikkere. De deles inn i to grupper; vann-nymfer (15 norske arter) og libeller (30 norske arter). Vannymfene legger vingene sammen på ryggen når de sitter på bakken eller i vegetasjonen. Libellene sitter alltid med vingene utspent. De største artene er ofte lett kjennelig selv på avstand. Brun øyenstikker er et av de største insektene vi har i Norge med en kroppslengde på mm og et vingespenn på rundt 100 mm. Den lever av insekter som den fanger i lufta. Øyenstikkeren er ganske vanlig, men opptrer sjelden i store mengder. Du kan observere disse insektene ved Donevannet. Fig Øyenstikkere under parring. Hannen, den røde, griper hunnen i nakken med ei klo på bakkroppen, mens hunnen fører bakkroppen sin fram på hannen for å motta spermier til befruktning av eggene. På den måten danner de et parringshjul. Hannen slipper ikke taket mens de flyr. Enkelte arter legger egg ved at begge kjønn flyr i tandem og bakkroppen til hunnen dyppes i vann. På den måten legger de ett og ett egg. Fra egget klekkes det en larve som vokser opp i ferskvann. Oppveksten i vann kan ta flere år. De gjennomgår flere skallskifter før det siste som gir dem vinger og muligheter til et liv på land og i lufta. Landlivet varer bare en sommer. De norske artene dør på høsten etter eggleggingen. Fig

24 Kystbruket Romsviga er et tradisjonelt og autentisk kystbruk på Agder og representerer et viktig bidrag til vår kystkulturhistorie. Gårdsanlegget ble fredet i 2003 og eies av Vest-Agder fylkeskommune. Bygningsmassen består av to bruk som er lokalisert i to lune viker - Romsviga og Lilleviga. Hovedanlegget i Romsviga har fem bygninger rundt et tun og med sjøbod og brygge i vika. Våniningshuset skal være oppført i ca Stabbur, låve og bryggerhus er fra 1800-tallet. Våningshuset i Lilleviga er sannsynligvis fra 1700-tallet, mens uthuset er fra 1900-tallet. Området er et typisk småkupert kystlandskap og stedets naturgitte forutsetninger har vært utnyttet gjennom tidene. Det er lite dyrkbar mark, men det er rester etter arealer som ble anvendt som slåttmark, potetland og fruktdyrking. På gården har havet vært hovednæringsvei. Fiske og fangst, spesielt etter laks og hummer, var viktige inntektskilder. Fra 1700-tallet ble det drevet utstrakt losvirksomhet, og Romsviga hadde egen losstasjon gjennom hele seilskutetiden. Romsviga var attraktiv som seilskutehavn siden det var lett å få forsyninger med ferskvann fra Donevann. Når seilskuter ble tatt inn i vika fungerte stedet til dels som gjestgiveri. Fra Donevann renner en bekk der det tidligere var en kvern hvor folk i området fikk malt korn. Snekkerverkstedet er plassert delvis over bekken. Vannkraften ble anvendt til å drive ei sag og removerføringene er bevart. I verkstedet er det produsert blant annet vinduer, dører og møbler. Vannkraften ble også utnyttet i et lite vannkraftverk som gav strøm til bruket. hagen i romsviga fra vår til sommer 42 43

Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune Kartlegging av biologisk mangfold i Elsåkerneset øst, Tysnes kommune Elsåkerneset -øst sett fra grense mot nord-øst Oppdragsgiver: J. Tufteland AS, Rådgivende ingeniører og arkitekter Kartlegging er utført

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune

Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune Floristisk undersøkelse på Gjettumbråtan, tilhørende Gjettum gård i Bærum kommune Innledning Undersøkelsen har vært utført av botaniker Anders Often. Med på undersøkelsen var også Zsuzsa Fey, dugnadsansvarlig

Detaljer

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN

NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN NATURTYPEKARTLEGGING SELJEBREKKA OG VOLLAN Dette notatet gjør rede for kartlegging av naturtyper i området Seljebrekka/Vollan i Rindal kommune. Kartleggingen vil bli brukt som bakgrunnsstoff for konsekvensutredning

Detaljer

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke

Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 132 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune, Nordland fylke www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-130-4 Skjøtselsplan for Dverset, slåttemark, Saltdal kommune,

Detaljer

Botaniske unders~kingar i Arnfjæra, Leksvik kommune, Nord-Tr~ndelag. Dag-Inge @en

Botaniske unders~kingar i Arnfjæra, Leksvik kommune, Nord-Tr~ndelag. Dag-Inge @en Botaniske unders~kingar i Arnfjæra, Leksvik kommune, Nord-Tr~ndelag Dag-Inge @en Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Botanisk notat 1997-4 Botaniske undersøkingar i Arnfjæra,

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Biologisk kartlegging av to hyttefelt på Gautestad

Biologisk kartlegging av to hyttefelt på Gautestad Biologisk kartlegging av to hyttefelt på Gautestad Ronja Zierenberg 3801 Bø i Telemark 2012 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Fakta... 3 Sammendrag... 4 Innledning... 4 Metode... 4 Klassifisering

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Fidjekilen Kristiansand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Fidjekilen Kristiansand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Fidjekilen Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2011 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Kristiansand kommune ved

Detaljer

Arboretet 32 av artene:

Arboretet 32 av artene: Arboretet 32 av artene: EINER (Juniperus communis) * Verdens mest utbredte bartre. * Kan bli mer enn 1000 år gammel! * Vokser i Norge fra strandbeltet og opp til 1700 meters høyde i Jotunheimen. VANLIG

Detaljer

Rossafjellet. Lokalitet nr.: 61201. Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3)

Rossafjellet. Lokalitet nr.: 61201. Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3) Rossafjellet Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 61201 Naturtype: Kystfuruskog Verdi for biologisk mangfold: Svært viktig naturtype (A1) Svært viktig for rødlistearter (A2) Svært viktig for vilt (A3) Beskrivelse

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

BIOLOGISKEVERDIERVEDØREKROKEN II, HVALERKOMMUNEI ØSTFOLD. Rapporttil HvalerResort& Spa

BIOLOGISKEVERDIERVEDØREKROKEN II, HVALERKOMMUNEI ØSTFOLD. Rapporttil HvalerResort& Spa BIOLOGISKEVERDIERVEDØREKROKEN II, HVALERKOMMUNEI ØSTFOLD Rapporttil HvalerResort& Spa Jan Ingar I. Båtvik Carex-Bioprint August2012 2 FORORD HvalerResort& Spa,vedJohanE. Svendsen,gnr/bnr.23/53,harvia sinesaksbehandlere

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Åkvikmyra, Vefsn kommune

Åkvikmyra, Vefsn kommune Ecofact rapport 115 Gunn-Anne Sommersel og Geir Arnesen www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-113-7 Ecofact rapport 115 www.ecofact.no Referanse til rapporten: Sommersel, G.-A. og Arnesen, G.:

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Insektinventering i Yngsdalen, Luster kommune, 23.-24. juli 2013

Insektinventering i Yngsdalen, Luster kommune, 23.-24. juli 2013 SABIMA kartleggingsnotat 3-2013 Insektinventering i, Luster kommune, 23.-24. juli 2013 Av Jostein Bærø Engdal Side 1 av 6 Kartleggingsnotat 3-2013 Insektinventering Insektinventering i, Luster kommune,

Detaljer

Er viltvoksende planter farlige?

Er viltvoksende planter farlige? Er viltvoksende planter farlige? De fleste planter er ufarlige. I denne brosjyren omtales et utvalg av giftige viltvoksende planter. Utvikling av symptomer vil alltid avhenge av mengde en har fått i seg.

Detaljer

KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER. Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag

KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER. Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag KARTLEGGING AV BIOTOPTYPER BERGEN RIDESENTER Skriftlig del, supplement til kartgrunnlag 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for analysen... 3 2 Metode... 3 2.1 Anvendte metoder og kilder:... 3 2.1.1 Kart over

Detaljer

Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488.

Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488. Botanisk bestemmelse av plantene ved Herrodd Adr: Øverbergveien 1, 1397 Nesøya. Gnr. 40, bnr. 1488. Av Mari Marstein, konservator, Gamle Hvam museum På forespørsel fra Mildrid Melkild, rådgiver, nyere

Detaljer

Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland fylke

Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 46 Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland fylke Skjøtselplan Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-044-4 Holmstranda gård i Hemnes kommune, Nordland

Detaljer

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 INTENSJON Målet er å lage et grønt tak bestående av arter som trives under de forutsetningene som finnes på taket. Samtidig skal det gi et frodig inntrykk og ta seg godt ut

Detaljer

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,

Et [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I., - Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som

Detaljer

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX

LEK OG LÆR MED LODIN LYNX ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma

Detaljer

Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke.

Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Midt-Norge Skjøtselsplan for slåttemark på Dølan, Malvik kommune, Sør-Trøndelag fylke. Sommerfjøs på Dølan, sett mot øst. Foto: Dag-Inge Øien 27.06.2007. UTM (WGS84 32V): 05891, 70290. FIRMANAVN OG ÅRSTALL:

Detaljer

- Registrering av nøkkelbiotoper på eiendom 9/2 Tvedestrand kommune, Aust-Agder -

- Registrering av nøkkelbiotoper på eiendom 9/2 Tvedestrand kommune, Aust-Agder - Oppdraget Oppdraget er gitt av UtviklingsPartner DA v/ Ole Jørgen Jakobsen. Postboks 5164 Majorstua, 0302 OSLO. Sammendrag Eiendom 9/2, Tvedestrand kommune ble 27 og 28 juli 1998 undersøkt for nøkkelbiotoper.

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Vedlegg 3 a Prosent dekning - Kloppemyrane ombrotrof aust ombrotrof vest kant vest kant aust skog søraust i skog søraust ii "sumpskog" blokk 1 1 1 1

Vedlegg 3 a Prosent dekning - Kloppemyrane ombrotrof aust ombrotrof vest kant vest kant aust skog søraust i skog søraust ii sumpskog blokk 1 1 1 1 Vedlegg 3 a Prosent dekning - Kloppemyrane ombrotrof aust ombrotrof vest kant vest kant aust skog søraust i skog søraust ii "sumpskog" blokk 1 1 1 1 1 2 2 2 2 2 3 3 3 3 3 4 4 4 4 4 5 5 5 5 5 6 6 6 6 6

Detaljer

NINA Minirapport 267. Botanisk kartlegging rundt eksisterende og planlagte småkraftverkstasjon i Folkedal, Granvin kommune.

NINA Minirapport 267. Botanisk kartlegging rundt eksisterende og planlagte småkraftverkstasjon i Folkedal, Granvin kommune. NINA Minirapport 267 Botanisk kartlegging rundt eksisterende og planlagte småkraftverkstasjon i Folkedal, Granvin kommune Det gamle kraftverket i Folkedal. Foto: AO 07.07.2009. Av Anders Often Botanisk

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder

Detaljer

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013.

Feltbefaring ble gjennomført av Rune Solvang, Asplan Viak 10.03.2015 og 08.05.2013. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Arkitektkontoret Henning Karlsen AS Detaljregulering Sandviklandet Del: Naturfaglige vurderinger og innspill Dato: 08.06.2015 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr:

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

Registrering av historiske hager i Troms fylke Sandeng kirkegård i Kåfjord kommune/gáivuona suohkan

Registrering av historiske hager i Troms fylke Sandeng kirkegård i Kåfjord kommune/gáivuona suohkan Registrering av historiske hager i Troms fylke Sandeng kirkegård i Kåfjord kommune/gáivuona suohkan Er huset registrert i SEFRAK: Reg.nr i SEFRAK: Er hagen registrert tidligere: Ja, gravminnene av tre

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

Botaniske undersekingar langs planlagde vegtrasear i Midtre-Gauldal og Orkdal, Ser-Trendelag

Botaniske undersekingar langs planlagde vegtrasear i Midtre-Gauldal og Orkdal, Ser-Trendelag Botaniske undersekingar langs planlagde vegtrasear i Midtre-Gauldal og Orkdal, Ser-Trendelag Dag-Inge aien Asbjørn Moen Norges teknisk-nahirvitenskaplige universitet Vitenskapsmuseet Trondheim Norges

Detaljer

Botanisk kartlegging av NGU-eiendommen på Lade, Trondheim

Botanisk kartlegging av NGU-eiendommen på Lade, Trondheim Botanisk kartlegging av NGU-eiendommen på Lade, Trondheim Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Trondheim l. q L. i'.. t r) l Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet

Detaljer

Kalsheimsholmane. Lokalitet nr.: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C)

Kalsheimsholmane. Lokalitet nr.: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C) Kalsheimsholmane Kommune: Tysvær Lokalitet nr.: 80104 Naturtype: Andre viktige forekomster (fugl) Verdi for biologisk mangfold: Uprioritert (C) Beskrivelse av lokaliteten Beskrivelse: Kalsheimsholmene

Detaljer

Kartlegging av vegetasjon og naturtyper

Kartlegging av vegetasjon og naturtyper Områdereg. Norterminal Vedlegg 1 NORTERMINAL AS Kartlegging av vegetasjon og naturtyper I område for ny oljeterminal på Gamneset Sør-Varanger kommune 2012-11-03 Oppdragsnr.: 5123076 Rev. 1 Dato: 3.11.2012

Detaljer

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk.

Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltrær funnet av Marit Bache i planområdet for skulpturpark, i furu og bjørk. Hulltre 1, bjørk i skråning, i lokalitet 389, Geitespranget. Brukket dødt tre med kjuker. Bilde a viser hulltreet i skogen,

Detaljer

Dag-Inge Øien. Botanisk notat 2012-4 Forslag til skjøtselsplan for Hyddkroken i Røros. Norges teknisk-naturvitenskapelige.

Dag-Inge Øien. Botanisk notat 2012-4 Forslag til skjøtselsplan for Hyddkroken i Røros. Norges teknisk-naturvitenskapelige. Dag-Inge Øien Botanisk notat 2012-4 Forslag til skjøtselsplan for Hyddkroken i Røros NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Detaljer

Naturverdier ved Røeodden på Sandøy, Porsgrunn kommune

Naturverdier ved Røeodden på Sandøy, Porsgrunn kommune Naturverdier ved Røeodden på Sandøy, Porsgrunn kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2011-2 Ekstrakt BioFokus har foretatt kartlegging av biologiske verdier på eiendommene 33/1 og 33/34 på Røeodden, Sandøy

Detaljer

Vevkjerring-faunaen (Opiliones) i barskoger i Sør-Norge

Vevkjerring-faunaen (Opiliones) i barskoger i Sør-Norge Vevkjerring-faunaen (Opiliones) i barskoger i Sør-Norge Ingvar Stol Skogen dekker om lag 1/3 av Norge, og størstedelen av dette er boreal barskog i Sør-Norge. Barskogene kjennetegnes ved at de er litt

Detaljer

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004 Oppgave 1 Astronomisk enhet (AU) er enheten som benyttes til å beskrive avstander til planeter. 1 AU er = 1,49597870 x 109. Hvilken avstand tilsvarer denne enheten? a) Omtrent lik gjennomsnittsavstanden

Detaljer

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Hvilke arter kommer til fôringsplassen?

Hvilke arter kommer til fôringsplassen? FAKTAARK Hvilke arter kommer til fôringsplassen? Holder du til i barskog blandet med løvskog kan du se rundt 15 arter på fôringsplassen gjennom vinteren. I frodig bjørkeskog synker dette til ca 10 arter

Detaljer

Vegetasjonsutviklingen etter skogbrannen i Hopsfjellet Naturreservat, Sveio kommune, i perioden 1992-2008

Vegetasjonsutviklingen etter skogbrannen i Hopsfjellet Naturreservat, Sveio kommune, i perioden 1992-2008 MVA-rapport 1/2009 Vegetasjonsutviklingen etter skogbrannen i Hopsfjellet Naturreservat, Sveio kommune, i perioden 1992-2008 Miljøvernavdelinga Fylkesmannen i Hordaland Institusjon Fylkesmannen i Hordaland,

Detaljer

UNDERSØKELSE AV NATURTYPER OG BOTANISK MANGFOLD VED VINTERBRO, ÅS KOMMUNE

UNDERSØKELSE AV NATURTYPER OG BOTANISK MANGFOLD VED VINTERBRO, ÅS KOMMUNE Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2008 UNDERSØKELSE AV NATURTYPER OG BOTANISK MANGFOLD VED VINTERBRO, ÅS KOMMUNE Harald Bratli Oppdragsrapport fra Skog og landskap 18/2008 UNDERSØKELSE AV NATURTYPER

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Kartlegging av verdifull kulturmark i Jøldalen i Trollheimen landskapsvernområde

Kartlegging av verdifull kulturmark i Jøldalen i Trollheimen landskapsvernområde Dag-Inge Øien Botanisk notat 2010-2 Kartlegging av verdifull kulturmark i Jøldalen i Trollheimen landskapsvernområde NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet D e t s k a p e

Detaljer

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet

Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet Undervisningsprogram i naturfag Østensjøvannet 4. klassetrinn Utarbeidet av Christine Sunding (Oslo og Omland Friluftsråd) Finn A. Gulbrandsen og Audun Brekke Skrindo (foto) (Østensjøvannets Venner) Finansiert

Detaljer

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse:

Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: Vurdering av trær Dato: Utført av: Prosjekt/adresse: nr Art Norsk navn Diameter, cm Høyde, m Vokseplass Vitalitet Mekanisk kvalitet Risiko Forslag til tiltak god/mid/dårlig 1 Betula ssp Bjørk 52 14 boligblokk

Detaljer

Botanisk mangfold og skjøtsel i kulturmark på Trondheim kommunes eiendommer

Botanisk mangfold og skjøtsel i kulturmark på Trondheim kommunes eiendommer Dag-Inge Øien Botanisk mangfold og skjøtsel i kulturmark på Trondheim kommunes eiendommer NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-7 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2013-7 Dag-Inge

Detaljer

Sofienberggata. Geologisk museum. Zoologisk museum. Oldemors hage. Kafé Utstilling Tøyen hovedgård. Palmehuset. Victoriahuset. Rød- og svartelistebed

Sofienberggata. Geologisk museum. Zoologisk museum. Oldemors hage. Kafé Utstilling Tøyen hovedgård. Palmehuset. Victoriahuset. Rød- og svartelistebed Norske løvtrær En rundtur i Botanisk hage Sofienberggata 1 Zoologisk museum Geologisk museum ate Oldemors hage Sars' gate 4 2 3 1 WC WC Systematisk hage Monrads gate Arboretet Fjellhagen Kafé Utstilling

Detaljer

Skjøtselplan for Brattlia, slåttemark, Nes kommune, Akershus fylke.

Skjøtselplan for Brattlia, slåttemark, Nes kommune, Akershus fylke. Østlandet Skjøtselplan for Brattlia, slåttemark, Nes kommune, Akershus fylke. FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Kristina Bjureke, Naturhistorisk museum, UiO, 2012. PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Fylkesmannen i Oslo og Akershus,

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Velkommen! Gradsoppgave landskapsarkitektur. Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum

Velkommen! Gradsoppgave landskapsarkitektur. Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum Gradsoppgave landskapsarkitektur Biodiversitet implementert i landskapsarkitektur - et prosjekteksempel fra Asker sentrum Biodiversity implemented in landscape architecture - a case study in Asker center

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Vedlegg 6 Skjøtselsplan på garden Ansok

Vedlegg 6 Skjøtselsplan på garden Ansok Vedlegg 6 Skjøtselsplan på garden Ansok Generell beskrivelse Kommune: Stranda kommune Gardsnummer: 4 Eiere: bruk nr. 1 Jarle Ansok (6260 Skodje, tel. 70 27 61 09), bruk nr. 2 Oddmund Ansok (6212 Liabygda,

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Eli Fremstad. Botanisk notat 2010-6 Rusasetvatnet, Ørland 2008. Vegetasjon og flora før restaurering. Norges teknisk-naturvitenskapelige.

Eli Fremstad. Botanisk notat 2010-6 Rusasetvatnet, Ørland 2008. Vegetasjon og flora før restaurering. Norges teknisk-naturvitenskapelige. Eli Fremstad Botanisk notat 2010-6 Rusasetvatnet, Ørland 2008. Vegetasjon og flora før restaurering NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet D e t s k a p e n d e u n i v e

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

NATURPLANTER VILLIGE VILLE VAKRE VEKSTER

NATURPLANTER VILLIGE VILLE VAKRE VEKSTER NATURPLANTER VILLIGE VILLE VAKRE VEKSTER NATURPLANTER Det er fokus på planter som truer norsk natur Lupinus polyphyllus Fakta 35-37% fremmede ( Lid et. al 2005) For det meste forvillede prydplanter (

Detaljer

Registrering og verdivurdering. av Naturverdier i Fyllingsdalen (Bergen) I Forbindelse med Elveåpning. fra Ortuvatn til Sælenvatnet

Registrering og verdivurdering. av Naturverdier i Fyllingsdalen (Bergen) I Forbindelse med Elveåpning. fra Ortuvatn til Sælenvatnet Registrering og verdivurdering av Naturverdier i Fyllingsdalen (Bergen) I Forbindelse med Elveåpning fra Ortuvatn til Sælenvatnet En undersøkelse utført for Bergen Kommune av Økolog Christian E. Mong 25.

Detaljer

Bevaring av genressurser: Etablering av urterik slåtteeng på Sunnfjord museum, Sogn og Fjordane

Bevaring av genressurser: Etablering av urterik slåtteeng på Sunnfjord museum, Sogn og Fjordane Bevaring av genressurser: Etablering av urterik slåtteeng på Sunnfjord museum, Sogn og Fjordane Ingvild Austad, Knut Rydgren, Knut R. Sørensen og Liv Byrkjeland R-NR 2/07 AVDELING FOR INGENIØR- OG NATURFAG

Detaljer

Bredek, Inner-Bredek, Stormdalsgården og Granneset i Rana kommune, Nordland fylke

Bredek, Inner-Bredek, Stormdalsgården og Granneset i Rana kommune, Nordland fylke Ecofact rapport 47 Bredek, Inner-Bredek, Stormdalsgården og Granneset i Rana kommune, Nordland fylke Skjøtselplan Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-045-1 Bredek, Inner-Bredek,

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Vegetasjonskartlegging av nattravnlokaliteter i Buskerud

Vegetasjonskartlegging av nattravnlokaliteter i Buskerud Vegetasjonskartlegging av nattravnlokaliteter i Buskerud Av Steinar Stueflotten Nattravnen har tilhold i åpen, tørr og karrig furuskog, men hva mer vet vi egentlig om artens krav til hekkeplass? Fins det

Detaljer

Stauder for den nordnorske. hage SORTIMENT 2006. Arabis caucasica Rosea. Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii

Stauder for den nordnorske. hage SORTIMENT 2006. Arabis caucasica Rosea. Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii Brilliant Stauder for den nordnorske Arabis caucasica Rosea hage SORTIMENT 2006 Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii En staude er en flerårig urteaktig plante som visner

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Biologisk mangfold Massetak Drivenes Vennesla kommune

Biologisk mangfold Massetak Drivenes Vennesla kommune Biologisk mangfold Massetak Drivenes Vennesla kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage 2011 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av COWI AS, om å foreta en undersøkelse av

Detaljer

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene

Detaljer

Registrering av gammel hage Hamar Kommune Sefrak registrering: 04030501001

Registrering av gammel hage Hamar Kommune Sefrak registrering: 04030501001 Registrering av gammel hage Hamar Kommune Sefrak registrering: 04030501001 Tidligere registrering av hagen: Navn: Fredly Byggeår 1912 Lokalbetegnelse: Opprinnelig funksjon: Privatbolig Nåværende funksjon:

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Foreløpig rapport KULTURLANDSKAP I HEDMARK: BOTANISKE REGISTRERINGER

Foreløpig rapport KULTURLANDSKAP I HEDMARK: BOTANISKE REGISTRERINGER Foreløpig rapport KULTURLANDSKAP I HEDMARK: BOTANISKE REGISTRERINGER Anders Often, Harald Bratli, Leif Galten, Asle Bruserud & Sigve Reiso Nøkkelord: Hedmark, kulturlandskap, botanikk, lokaliteter, verdivurdering

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil

Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Fotokalender 2013 et fotoår av Bodil Nok et år har gått, og siden oktober 2011 har jeg tatt over 10.000 bilder. Et lite utvalg er brukt i kalender for 2013, men har også tatt frem noen gamle bilder som

Detaljer

En av Norges kulturplanter KVANN

En av Norges kulturplanter KVANN En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,

Detaljer

Innhald. Alle foto i rapporten: Svein Hjelmeset

Innhald. Alle foto i rapporten: Svein Hjelmeset Innhald. Alle foto i rapporten: Svein Hjelmeset Fagredalen og Storevarden s 1 Fjellrype s 15 Stoda s 2 Rovfuglar s 16 Langedalsvatnet s 3 Boltit s 17 Fagredalsvatnet s 4 Flekkmure *k s 18 Snøsøte *k s

Detaljer

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden

FINN SPØRSMÅLENE FASIT. GRAN Hva er vårt vanligste treslag? Gran Når kom grana til Norge? For 3000 år siden FINN SPØRSMÅLENE FASIT Spørsmål Svar ALM Hvor finnes alm? Langs kysten til Nordland Hva lages av barken? Barkemel Hvor høyt kan et almetre bli? 25 meter Hva ble løvet brukt til? Krøtterfôr Hva kan drepe

Detaljer

Botaniske registreringer på to gamle kulturmarker i Lomsdal- Visten nasjonalpark

Botaniske registreringer på to gamle kulturmarker i Lomsdal- Visten nasjonalpark Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 12 2013 Botaniske registreringer på to gamle kulturmarker i Lomsdal- Visten nasjonalpark Fjellgården i Skjørlegda, Vefsn kommune og Strompdalsgården, Brønnøy

Detaljer

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat SMÅGNAGERÅR? Smågnagere har en viktig rolle i økosystemet på Tundraen: de er et veldig viktig byttedyr for rovdyr og rovfugler, blant annet fjellrev og snøugle, og de har en stor beiteeffekt på planter,

Detaljer

NOTAT. Verdivurdering av naturmiljø. Detaljregulering, Strømsheia. Kristiansand kommune. Bakgrunn. Metode. Kilder og kunnskapsgrunnlag

NOTAT. Verdivurdering av naturmiljø. Detaljregulering, Strømsheia. Kristiansand kommune. Bakgrunn. Metode. Kilder og kunnskapsgrunnlag NOTAT Verdivurdering av naturmiljø Detaljregulering, Strømsheia. Kristiansand kommune. Prosjektnr. 8110311 Utarbeidet av: Ingunn Løvdal, Rambøll Arendal. Dato: 23.11.2012 Bakgrunn Strømsheia er et prioritert

Detaljer

Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde Feltregistreringer Mæbø-Kjære-Belteviga 2013. Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage

Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde Feltregistreringer Mæbø-Kjære-Belteviga 2013. Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde Feltregistreringer Mæbø-Kjære-Belteviga 2013 Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av områdeforvalter for

Detaljer

Skjøtselsplan for Øverengmoen, Hemnes kommune, Nordland

Skjøtselsplan for Øverengmoen, Hemnes kommune, Nordland Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 100 2007 Skjøtselsplan for Øverengmoen, Hemnes kommune, Nordland Lise Hatten Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent.

NOTAT. Omfang og konsekvens av tiltaket er ikke vurdert da ikke nok detaljer var kjent. Oppdragsgiver: Hallingdal Tomteutvikling AS og Hallingdal Hytteservice AS Oppdrag: 530952 Petterbråten II Detaljregulering boligfelt Gol Del: Dato: 2012-11-09 Skrevet av: Heiko Liebel Kvalitetskontroll:

Detaljer