Biologisk mangfold Reguleringsplan Fidjekilen Kristiansand kommune

Transkript

1 Biologisk mangfold Reguleringsplan Fidjekilen Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2011

2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Kristiansand kommune ved Trond Johanson i Parkvesenet, om å foreta en vurdering av det biologiske mangfoldet knyttet til reguleringsplan for Fidjekilen i Kristiansand kommune. Konsulent Asbjørn Lie har foretatt en registrering i området, og har stått for den praktiske gjennomføringen av prosjektet. Førstekonservator Per Arvid Åsen og førstekonservator Roar Solheim står faglig ansvarlig for hhv. botanikk og zoologi ved Agder naturmuseum. Vi takker med dette for et hyggelig samarbeid, og for oppdraget. Med vennlig hilsen Sigmund Spjelkavik Direktør Asbjørn Lie Konsulent 2

3 Sammendrag og konklusjoner Kristiansand kommune ønsker å etablere ei badestrand i tilknytning til småbåthavna ved Fidjekilen i Randesund, Kristiansand kommune. Etableringen av stranda innebærer at to holmer/øyer blir gjort landfaste. Dette gjør Trandleholmen tilgjengelig for friluftsliv. Tiltaket vil berøre en svært god hekkeholme for makrellterne og noen få par med hettemåke. På Trandleholmen hekker det rundt 10 par med fiskemåke og et par med tjeld. Dersom disse holmene gjøres landfaste vil de miste sin verdi som hekkepass for sjøfugl. Indirekte vil dette påvirke vegetasjonen, fuglegjødslet kystvegetasjon. På grunn av gjødsling fra fugl utvikler det seg en rikere flora på slike holmer. Fuglegjødslet vegetasjon gjør at Trandleholmen vurderes som naturtypen «Rike strandberg» med verdi «Viktig». Den lille terneholmen er en svært typisk hekkeplass for makrellterne. Hovedmengden av hekkende makrellterne er knyttet til slike små skjær i den indre beskyttede skjærgården. Disse ligger ofte i tilknytning til grunntvannsområder og ålegressenger med god tilgang på småfisk. Disse systemene gir en relativt stabil tilgang på mat fra år til år. Små hekkeholmer i slike områder er under press, og mange hekkeholmer er bygd ned eller gjort landfaste de seinere årene bl.a. i Ternevika, Auglandsbukta, Kornholmen på Voie i Vågsbygda (sprengt bort), området nedenfor Andøya gård, Varodden/Topdalstø og Bertesbukta. Siden små gunstige hekkeholmer for makrellterne er under sterkt press, og det ikke er gitt at ternene finner gode alternativer i nærområdet, anbefaler vi at anleggelse av badestrand i området ikke berører denne lille holmen. Det er også uheldig at Trandleholmen gjøres landfast slik at det blir lite egnet som hekkeplass for fiskemåke og tjeld. Mortensholmen lenger ute i fjorden er en god hekkeholme for fiskemåke. Her ble det også gjort hekkeforsøk av makrellterne i Dette forsøket mislyktes. Det finnes også to mindre holmer, men disse vurderes som mindre egnet utfra studie av flybilder. Den samlede belastningen blir forholdsvis høy i og med utbygging av båthavn og at hekkeholmene gjøres landfaste. Dersom dagens hekkeholme bygges ut er nærmeste hekkemulighet Mortensholmen. Hvorvidt ternene vil ta i bruk denne, og hvordan denne flyttingen vil påvirke hekkesuksessen, er uviss (kunnskapsgrunnlaget er dårlig). Badeaktivitet i tilknytning til en etablert makrellternekoloni vil føre til økt forstyrrelse av ternene, som igjen kan være svært sjenerende for de som ønsker å benytte badestranda. 3

4 1 Innledning I tilknytning til båthavna i Fidjekilen er det planlagt å etablere ei badestrand ved en utfylling i sjø. Denne utfyllingen vil forbinde Trandleholmen med fastlandet og åpne denne opp for friluftsliv. Utfyllingen vil også forbinde en mindre hekkeholme for makrellterne med badestranda og fastlandet. Kart 1 Reguleringsplanområdet ligger langs kystveien i Randesund øst for Kristiansand (rød markering). Kart 2 Reguleringsplanen for Fidjekilen. De grønne områdene er avsatt til friluftsliv. 4

5 2. Materiale og metode Området ble befart i felt sammen med Trond Johansen fra Parkvesenet,14. desember Dette ligger til grunn for områdebeskrivelsen. Det ble gjort en enkel undersøkelse av vegetasjonen. Det er tatt belegg av litt moser og lav til herbariet på Agder naturmuseum. Status for biologisk mangfold i området er hentet gjennom Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase og Artsdatabankens artskart og intervju med lokal ressursperson. 3. Resultater 3.1 Status Naturtyper og vegetasjon Biologisk mangfold og verdisetting av områder baserer seg på ei håndbok utgitt av Direktoratet for naturforvaltning (DN håndbok 13), som beskriver, og gir kriterier for hva som skal registreres av naturområder, og hvordan disse skal verdisettes. Kart 3 Kartet viser de områdene som er registrert som naturtyper (grønne felt) i nærheten av området som denne reguleringsplanen omfatter. Det er registrert lokalt viktige naturtype «Strandeng og strandsump»(område A) og «Ålegrassamfunn» (forekomst av vanlig ålegras) (område B), Fidjekilen innenfor brua er registrert som «svært viktig» naturtype «Ålegrassamfunn» (forekomst av vanlig ålegras) (område C) jf. Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase pr. 14. desember Tradisjonelt har Fidjekilen vært et svært viktig vinterområde for knoppsvane. Det finnes to hekkelokaliteter for sjøfugl, A er et lite skjær med en god makrellternekoloni. og på Trandleholmen (E) hekker det i tillegg fiskemåke og hettemåke. Område D er registrert som lokalt viktig naturtype «Strandeng og strandsump». 5

6 3.1.2 Arter Bakgrunnsinformasjon om arter knyttet til reguleringsplanområdet er hentet fra Artsdatabankens hjemmeside via Artskart. Her framkommer artsfunn som prikker på kartet. Ulike symboler angir bl.a. om artene er med på lista over sjeldne og truete arter eller er med på lista over skadelige fremmede arter. Mer utfyllende informasjon kan hentes ved å klikke på disse «ikonene», og lister med arter kommer fram. Eksempler på dette finnes i vedlegg 1 i dette notatet. Kart 4 Fargede sirkler og trekanter i kartet angir at det foreligger artsregistreringer i området. En nærmere sjekk viste at det er registrert fugl og karplanter i dette området. Registreringene av fugl er i hovedsak lagt inn via internett av lokale ornitologer (fugleinteresserte). Karplanteregistreringene kommer fra Agder naturmuseum og botaniske hage. Fugl Det er registrert hekkende sjøfugl på det lille skjæret og holmen som blir berørt av det planlagte tiltaket. Rødlistearter Det er registrert tre sjeldne- og truete arter som hekker i tilknytning til holmene som blir berørt. Makrellterne (sårbar) hekker i hovedsak på det lille skjæret som vil bli inkludert i badestranda. Fiskemåke og hettemåke (klassifisert som «Nær truet» i lista over sjeldne og truete arter i Norge) hekker på Trandleholmen som vil bli gjort landfast ved dette tiltaket. I tillegg hekker det tjeld i området. For detaljer, se vedlegg 1. Eldar Wrånes har fulgt med disse hekkeholmene de siste årene. På den lille terneholmen talte han hele 12 par med makrellterne som fikk fram 20 unger i I tillegg hekket et par med hettemåke på denne lille holmen. I 2011 var hekkesuksessen dårligere for ternene. Da hekket det et par med hettemåke. Wrånes nevner også at det 6

7 hekker rundt 10 par med fiskemåke og et par med tjeld på Trandleholmen. Mortensholmen litt lenger ut i fjorden er en annen viktig holme for fiskemåke i dette området. Det er også registrert lomvi («kritisk truet») i området. Arten forekommer spredt langs kysten i vinterhalvåret. Karplanter Det er registrert karplanter før området ble bygd ut til båthavn. Disse foreligger som ei planteliste fra 1984, og omfatter mange interessante arter knyttet til havstrand og kulturlandskap. Det er registrert en art på rødlista, ask, men denne vil ikke bli berørt av dette tiltaket. 3.2 Egne registreringer Naturtyper Reguleringsplanen omfatter bare mindre landarealer. Vegetasjonen faller inn under hovedgruppa «strandberg og kystnær, fuglegjødslet vegetasjon». Vegetasjonstypen «strandberg» er delt inn i en fattig utforming (X1a) og en rik utforming (X1b). Den rike utformingen gir grunnlag for å vurdere lokaliteten som naturtypen «Rikt strandberg «(G09). Vegetasjonstypen «fuglegjødslet kystvegetasjon» (X2) gras/urtutforming (X2b) gir også grunnlag for å vurdere Trandleholmen som naturtypen «Rikt strandberg» (G09) med utformingen «Fuglepåvirkete strandberg». Denne holmen er ikke undersøkt botanisk, men vil sannsynligvis registreres dithen og verdisettes som «Viktig». Strandbergene på landsiden er av lite omfang, og ikke spesielt rik flora. Vi vurderer det derfor ikke som en viktig naturtype. Bilde 1 og 2 Strandberg som vil bli sprengt bort ved anleggelse av badestrand. Bilde 3 Strandberg Bilde 4 Flytebrygge som strekker seg nesten over til Trandleholmen. 7

8 Trandleholmen vil trolig kunne registreres som naturtypen «Rikt strandberg» (G09) og verdisettes som «Viktig». Vegetasjonstypene referer til Fremstad (1997), naturtypene til DN-håndbok 13 (internettversjon). Bilde 5 Strandberget i bakgrunnen vil bli fjernet i forbindelse med anleggelse av badestrand. Arter Ved befaringene 14. desember 2011, ble følgene karplanter notert i strandbergene som skal sprenges bort: småsyre, sisselrot, kystbergknapp, einer, rogn, strandsmelle, tjæreblom, hårsveve, sauesvingel, blodstorkenebb, stankstorkenebb, strandkvann, skjørbuksurt og smårapp. Fugl Siland, knoppsvane og litt måkefugl (ungfugl av svartbak og gråmåke) ble registrert ved befaringen Fremmede arter Det ble ikke notert noen fremmede arter. 5 Litteratur Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12: Direktoratet for naturforvaltning DN-håndbok 13. Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. 2. utgave. Internettutgave. Lenker til databaser Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase: Artsdatabanken, artskart og rødlistebase: 8

9 Vedlegg 1 Artsregistreringer knyttet til reguleringsplanområdet. Status Vit. Navn Autor NorskNavn Funndato Antall LC Mergus serrator L. Siland UR Cygnus olor (J. F. Gmelin) Knoppsvane LC Haematopus ostralegus L. Tjeld VU Sterna hirundo L. Makrellterne LC Larus marinus L. Svartbak NT Larus ridibundus L. Hettemåke NT Larus canus L. Fiskemåke UR Cygnus olor (J. F. Gmelin) Knoppsvane UR Cygnus olor (J. F. Gmelin) Knoppsvane UR Columba livia J. F. Gmelin Klippedue LC Sylvia curruca (L.) Møller CR Uria aalge (Pontoppidan) Lomvi Artsobservasjoner gjort på Trandleholmen (område og nærområdene jf. Artskart i Artsdatabanken.) Status Vit. Navn Autor NorskNavn Funndato VU Sterna hirundo L. Makrellterne VU Sterna hirundo L. Makrellterne NT Larus canus L. Fiskemåke NT Larus canus L. Fiskemåke LC Haematopus ostralegus L. Tjeld LC Haematopus ostralegus L. Tjeld Artsobservasjoner knyttet til hekkeholmen for makrellterne jf Artskart (Artsdatabanken). Status Vit. Navn Autor NorskNavn Funndato LC Hypochaeris maculata L. Flekkgrisøre IV Aethusa cynapium L. Hundepersille LC Carex distans L. Grisnestarr Belegg samlet inn til Agder naturmuseum i 1996 Status Vit. Navn NorskNavn LC Rosa canina Steinnype LC Agrostis stolonifera Krypkvein LC Polygala vulgaris Storblåfjær IV Sonchus arvensis Åkerdylle LC Calluna vulgaris Røsslyng LC Hypochaeris maculata Flekkgrisøre Tripolium pannonicum ssp. ssp. maritimum Strandstjerne LC Juniperus communis Einer LC Carex otrubae Knortestarr LC Rosa mollis Bustnype LC Puccinellia maritima Fjæresaltgras LC Geranium sanguineum Blodstorkenebb 9

10 LC Phragmites australis Takrør LC Atriplex prostrata Tangmelde LC Pinus sylvestris Furu LC Polypodium vulgare Sisselrot LC Campanula rotundifolia Blåklokke LC Juncus gerardii Saltsiv LC Sedum anglicum Kystbergknapp LC Cochlearia officinalis Skjørbuksurt IV Prunus avium Morell LC Vicia cracca Fuglevikke LC Silene uniflora Strandsmelle LC Hylotelephium maximum Smørbukk LC Vicia tetrasperma Firfrøvikke LC Viscaria vulgaris Engtjæreblom LC Hypericum perforatum Prikkperikum LC Triglochin maritima Fjæresauløk LC Argentina anserina Gåsemure LC Bolboschoenus maritimus Havsivaks Angelica archangelica ssp. ssp. litoralis Kvann IV Festuca ovina Sauesvingel IV Lotus corniculatus Tiriltunge IV Anthyllis vulneraria Rundbelg LC Asplenium trichomanes Svartburkne NT Fraxinus excelsior Ask LC Asplenium septentrionale Olavsskjegg LC Polygonatum odoratum Kantkonvall LC Pimpinella saxifraga Gjeldkarve LC Galium aparine Klengemaure LC Tripleurospermum maritimum Strandbalderbrå LC Plantago maritima Strandkjempe LC Agrimonia procera Kyståkermåne LC Alnus glutinosa Svartor NE Hieracium umbellatum Skjermsveve IV Armeria maritima Strandnellik LC Sorbus aucuparia Rogn LC Calamagrostis epigejos Bergrørkvein NE Hieracium pilosella Hårsveve LC Glaux maritima Strandkryp LC Allium vineale Strandløk LC Cotoneaster scandinavicus Dvergmispel LC Salicornia europaea Salturt Kryssliste pr for Fidjekilen ved Per Arvid Åsen og Peder Knutson, Agder naturmuseum 10