Næringslivets Hovedorganisasjon. Økonomisk overblikk 2/2016

Transkript

1 Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk overblikk 2/2016 Utsikter for

2

3 Økonomisk overblikk 2/2016 Utsikter for

4 Næringslivets Hovedorganisasjon Juni 2016 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: Kontaktpersoner NHO: Overordnet økonomisk analyse: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, tlf: Redaktør: Seniorøkonom Silje Ones, tlf: Næringslivets økonomibarometer: Seniorøkonom Einar Jakobsen, tlf: Internasjonal økonomi: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, tlf: Utenrikshandelen: Seniorøkonom Silje Ones, tlf: Arbeidsmarked: Rådgiver Lars Eidsaune, tlf: Innenlandske konjunkturer: Rådgiver Morten Trasti, tlf: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, tlf:

5 Innhold: Sammendrag 5 Prognoser Internasjonal økonomi 9 2. Utenrikshandel Innenlandske konjunkturer Arbeidsmarkedet Næringslivets økonomibarometer 36 andre kvartal

6

7 Sammendrag Lys i enden av tunnelen? Næringslivets økonomibarometer antyder nå at norsk økonomi kan nærme seg et konjunkturelt vendepunkt. Men selv om vi skulle være ved et vendepunkt, forventer vi at opphentingen vil ta tid. Første kvartal 2016 var det syvende kvartalet på rad der veksten i fastlandsøkonomien var lavere enn det som har vært trenden de siste årene. Vi anslår at vi fortsatt vil ha lavere vekst enn trendveksten i BNP fram til Lavkonjunkturen har foreløpig ikke medført en bredt basert produksjonsnedgang. Det er noen få næringer som har tatt mye av produksjonsnedgangen. NHOs markedsindeks viser at bedriftene nå er mer positive i vurderingene av markedssituasjonen og markedsutsiktene enn i første kvartal, men endringen er nok så langt innenfor usikkerhetsmarginen. Prognosene for veksten i verdensøkonomien justeres ned av alle de viktige analysemiljøene. Vekstutsiktene er redusert i de viktigste OECD-landene som USA, Japan og noen av de større EU-landene. Det er land som er viktige for norsk eksport av varer og tjenester. Utviklingen i Kina har de siste kvartalene vært noe bedre enn tidligere antatt, blant annet på grunn av bedre vekst enn ventet i husholdningenes forbruk. Flere av de viktige landene og regionene, utenom OECD-gruppen, sliter med å holde i gang en viss vekst i den økonomiske aktiviteten. Virkningene dette har for Norge er viktige, fordi omstillingsprosessen i vår økonomi mister noe av drahjelpen, siden omstillingene i betydelig grad hviler på at vi klarer å finne nye markeder for norske produkter. Virkningene av den ekspansive penge- og finanspolitikken vises nå tydelig i både Næringslivets økonomibarometer og andre data om utviklingen i norsk økonomi. Den økonomiske politikken stimulerer økonomien kraftig. Økt offentlig etterspørsel bidrar til å holde den økonomiske aktiviteten i gang. Den vanskelige balansegangen fremover blir å forhindre at offentlig etterspørsel fortrenger privat næringsvirksomhet. Norges Bank har senket styringsrenten fire ganger siden oljeprisen begynte å falle. Det er nå lite rom for ytterligere pengepolitisk stimulans ettersom rentene nærmer seg en nedre grense. I tillegg har lavere renter økt husholdningenes etterspørsel etter boliger. Husholdningenes gjeldsnivå gjør husholdningene sårbare for eventuelle nye økonomiske tilbakeslag som gir økt arbeidsledighet. Investeringsveksten i fastlandsøkonomien uteblir. Ifølge NHOs investeringsindeks er det fortsatt flere bedrifter som planlegger å redusere fremfor å øke investeringene. Hovedårsaken til dette er at veksten i både internasjonal og innenlandsk etterspørsel er lav. Det er trolig få bedrifter hvor produksjonene er nære produksjonskapasiteten. Dette reduserer behovet for å øke investeringene. I prognosene i denne rapporten legges det til grunn at investeringene i fastlandsøkonomien først vil ta seg opp i SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) kan tyde på at arbeidsledigheten nå er i ferd med å flate ut. Ifølge AKU økte arbeidsledigheten fra 3,2 prosent av arbeidsstyrken i mai 2014 til 4,6 prosent i august I mai var arbeidsledigheten 4,7 prosent. Den ekspansive økonomiske politikken har bidratt til at arbeidsledigheten ikke har økt ytterligere. Ifølge det kvartalsvise nasjonalregnskapet har sysselsettingen økt innenfor bygge- og anleggsvirksomhet gjennom hele inneværende lavkonjunktur. I offentlig forvaltning er sysselsettingsveksten også positiv. Arbeidsledigheten vil trolig avta noe etter hvert som veksten øker. NHOs medlemmer anslår at sysselsettingsveksten vil øke i

8 6

9 Prognoser Nasjonalregnskapet Anslag makroøkonomiske hovedstørrelser Konsum i husholdninger mv. 2,0 1 ¼ 1 ¾ 1 ½ Konsum i offentlig forvaltning 1,9 3 ½ 2 ½ 2 ½ Bruttoinvestering i fast realkapital -4,2-2,0 0,4 2,3 - Utvinning og rørtransport Fastlands-Norge 0,0 2 ¼ Næringer -3,0-3 ¼ - 2 ¼ 1 ¼ - Boliger (husholdninger) 1,6 7 ½ 3 ½ 2 ½ - Offentlig forvaltning 3, ½ Etterspørsel fra Fastlands- Norge (eks. lagerendringer) 1,5 2,1 1,9 1,7 Eksport i alt 3,4 1 ¼ 1 ¼ 1 ¼ Tradisjonelle varer 4,8 1 ¼ 2 2 ¾ Råolje og naturgass 3,4 1 ¾ 0 ¼ Import i alt 1,1-2 1 ¼ 2 ¼ Bruttonasjonalprodukt 1,6 0,7 1,2 1,6 BNP Fastlands-Norge 1,0 0,6 1,7 2,1 Sysselsetting 0,6 ½ ¾ ¾ Arbeidsledighet (AKU) 4,4 4 ¾ 4 ½ 4 Arbeidstilbud (AKU) 1,4 ¾ ¾ ½ Årslønn Konsumpriser 2,1 Pengemarkedsrente 1,7 7

10 8

11 1. Internasjonal økonomi 1.1. Hovedtrekk Endringer i vekstbildet Data for siste halvdel av 2015 viser nå at veksten i verdensøkonomien ble svakere enn prognosene så sent som for ett år siden skulle tilsi. Det var særlig i de viktigste OECD-landene som USA, Japan og noen av de større EU-landene som fikk se lavere veksttakt. Det er land som er viktige for norsk eksport av varer og tjenester. Utviklingen i Kina har de siste kvartalene vært noe bedre enn tidligere antatt, blant annet på grunn av bedre vekst enn ventet i husholdningenes forbruk. Flere av de viktige landene og regionene utenom OECD-gruppen sliter med å holde i gang en viss vekst i den økonomiske aktiviteten. Det gjelder Russland og gruppen av land i tidligere Sovjetunionen, Brasil, de store landene i Midt-Østen og Afrika sør for Sahara. Analysene fra blant annet IMF peker også på at politiske spenninger og uro nå tydelig påvirker verdensøkonomien på en negativ måte. Det gjelder land som Ukraina, Jemen og Libya. De viktigste analyseinstitusjonene peker alle på at de utviklingstrekkene vi har sett i verdensøkonomien, vil påvirke resten av 2016 og 2017 negativt også. I tabell 1.1 under er dette vist ved de siste prognosene fra IMF sammenhold med tilsvarende tall fra oktober Tabell 1.1 Vekstprognoser i IMF World Economic Outlook og nedjustering fra oktober 2015-utgaven til siste utgave i mai 2016 Land/område Nedjustering Nedjustering USA 2,4 2,4 2,5-0,4-0,3 Euro-området 1,6 1,5 1,6-0,1-0,1 Tyskland 1,5 1,5 1,6-0,1-0,1 Frankrike 1,1 1,1 1,3-0,4-0,3 Storbritannia 2,2 1,9 2,2-0,3 0,0 Japan 0,5 0,5-0,1-0,5-0,5 Kina 6,9 6,5 6,2 0,2 0,2 Russland -3,7-1,8 0,8-1,2-0,2 Brasil -3,8-3,8 0,0-2,8-2,3 Lavere priser på olje og andre råvarer har til nå ikke løftet veksten i verdensøkonomien like mye som tidligere antatt. I mange eksportland har fallet i inntekter ført til kraftig innstramming i offentlige budsjetter. I importlandene har de positive virkningene på etterspørselen etter varer og tjenester så langt vært mindre enn mange hadde regnet med. Det skyldes blant annet at husholdninger har benyttet muligheten til å redusere gjeld, og offentlig sektor prøver å redusere budsjet- Verdensøkonomien 3,1 3,2 3,5-0,4-0,3 Kilde: IMF Virkningene dette har for Norge, er viktige fordi omstillingsprosessen i vår økonomi mister noe av drahjelpen. En viktig del av omstillingene er å finne nye markeder for norske produkter. Verdenshandelen vokser nå saktere enn utviklingen i verdens BNP normalt skulle tilsi. I de tradisjonelle industrilandene dempes den økonomiske veksten fortsatt av høy gjeld i både privat og offentlig sektor, demografiske forhold, svak vekst i investeringene og svak utvikling i produktiviteten. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/2016 9

12 tunderskuddene. I tillegg har flere land benyttet oljeprisfallet til å kutte energisubsidier. Den generelle nedgangen i råvarepriser det siste året skyldes ikke bare raskt økende tilbud men også svak vekst i verdensøkonomien. Råvareprisene bidro til at veksten i konsumprisene i industrilandene i 2015 var den laveste siden finanskrisen. Utenom energi og matvarer har veksten i konsumprisene tatt seg noe opp det siste året. De viktigste faremomentene for den økonomiske utviklingen knytter seg nå til fire hovedfaktorer. Ny uro i finansmarkedene kan gjøre det vanskeligere for offentlige og private aktører å hente kapital. Det vil kunne dempe bedriftenes investeringer ytterligere. Kinesisk økonomi preges av høyt gjeldsnivå i privat sektor, lavere overskudd i bedriftene og overkapasitet i mange næringer. Om etterspørselen i Kina faller, vil det kunne gi store negative virkninger for landets handelspartnere, spesielt i Asia, og bidra til svak utvikling i prisen på olje og andre råvarer. Dersom Storbritannia velger å forlate EU, kan det bidra til uro i finansmarkedene og reduserte investeringer. De væpnede konfliktene i Ukraina, Midtøsten eller Afrika kan virke enda mer negativt inn på internasjonal økonomi. Flyktningkrisen vil ha nokså liten samfunnsøkonomisk effekt i Europa på kort sikt, og på lengre sikt kan kostnadene bli betydelige om ikke flykningene integreres godt i arbeidsmarkedene Økonomisk politikk Pengepolitikken er fortsatt ekspansiv i store deler av OECD-området, med styringsrenter som er nær null eller til og med negative. Den europeiske sentralbanken (ESB) har siden i mars i fjor gjennomført omfattende kjøp av statsobligasjoner i euroområdet med sikte på å holde også de langsiktige rentene lave. I mars i år valgte ESB å utvide de månedlige verdipapirkjøpene. Styringsrenten ble satt ned til null og innskuddsrenten til 0,40 prosent. ESB har varslet at den vil fortsette med verdipapirkjøpene til og med første kvartal 2017, eller lenger dersom konsumprisveksten fortsatt ikke nærmer seg ESBs mål på 2 prosent på mellomlang sikt. Også Sveriges Riksbank og sentralbanken i Japan har omfattende program for kjøp av statsobligasjoner. Flere fremvoksende økonomier har opplevd økte kostnader ved å låne penger i internasjonale markeder. Samtidig har etterspørselen økt for tyske, japanske, britiske og amerikanske statsobligasjoner, og rentene på disse papirene har falt markert siden i fjor høst. ESBs pengepolitiske tiltak har bidratt til en viss nedgang i bankenes utlånsrenter det siste året, mens bedrifter i søreuropeiske euroland fremdeles står overfor høyere renter på lån enn tyske og franske foretak. Mange av bankene i søreuropeiske land har lav egenkapital og liten evne til å yte den kreditten de ulike økonomiene trenger for å begynne å vokse igjen. Finanspolitikk og budsjetter I mange viktige industriland preges fremdeles den økonomiske politikken av underskudd i offentlige budsjetter og en stram politikk for å bringe underskuddene ned. Det har imidlertid vist seg vanskelig å redusere gjeldsnivået målt som andel av BNP. Lave råvarepriser har redusert de offentlige inntektene i råvareeksporterende land. Også kapitalutgang og mindre etterspørsel etter landenes statspapirer i internasjonale markeder har gjort situasjonen mer krevende. Flere fremvoksende økonomier vil måtte stramme inn offentlige budsjetter i tiden fremover. Det er et lite lyspunkt at de fleste euroland ser ut til å ha lagt det meste av budsjettinnstrammingene bak seg selv om gjeldsnivået er høyt fremdeles. Dermed burde disse landene være i stand til å stimulere veksten i økonomien noe mer. Arbeidsmarkeder Arbeidsmarkedet i de europeiske landene har utviklet seg svært forskjellig de siste årene. I Tyskland har ledigheten falt til svært lave nivåer, mens den holder seg rundt 10 prosent i Frankrike og Italia og enda høyere i for eksempel Spania. I USA og Storbritannia er det god vekst i sysselsettingen og nedgang i ledigheten. Lønnsveksten er lav i OECD-området. For Norges handelspartnere sett under ett anslår OECD lønnsveksten til rundt 2 prosent i 2015, mot gjennomsnittlig årsvekst på drøyt 3 prosent i tiåret før finanskrisen. 10

13 1.3. Utviklingen i viktige markedsland Amerikansk økonomi I amerikansk økonomi veksler gode og dårlige nyheter om å prege nyhetsbildet. På den ene siden stimuleres økonomien av økt kjøpekraft i husholdningssektoren mens vekstbildet trekkes ned av at viktige næringer har fallende investeringer og eksportutviklingen er relativt svak på grunn av en sterk dollar. Veksten avtok noe i fjerde kvartal som følge av det siste. I flere deler av tjenestesektoren er det fortsatt god vekst, og BNP-veksten burde kunne ta seg noe opp igjen fremover. Både bedringen i husholdningenes kjøpekraft og en noe mer ekspansiv finanspolitikk kan bidra til det. Dette bildet kan imidlertid forstyrres av at en de siste månedene kan se at arbeidsmarkedet igjen bremser opp. De siste tallene viser nemlig nå at det i mai bare ble skapt nye jobber i privat sektor utenfor landbruket i USA. Veksten i mai er den svakeste oppgangen landet har opplevd i en enkeltmåned siden september 2010, ifølge det amerikanske arbeidsdepartementet. Forventingene i finansmarkedene i forkant var en jobbvekst på i mai, ifølge konsensustall fra Bloomberg. Arbeidsledigheten falt 0,3 poeng til 4,7 prosent, mens det var ventet at den ville ende på 4,9 prosent. Ser man nedgangen i arbeidsledigheten og den svake jobbveksten i sammenheng, viser det at mange amerikanere har forlatt arbeidsstyrken altså gitt opp å prøve å få seg en jobb. Yrkesdeltagelsen falt med 0,2 poeng til 62,6 prosent. Figur 1.1 USA, kvartalsvis BNP-vekst. Sesongjustert, annualiserte vekstrater Figur 1.2 Oljepris og petroleumsinvesteringer, USA. Sesongjusterte investeringer Figur 1.3 Tolvmånedersvekst, konsum og oljepris Figur 1.4 Sysselsetting i olje- og gassutvinning og totalt. Antall personer Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

14 Utviklingen i europeiske økonomier I de europeiske økonomiene under ett ventes den moderate oppgangen å fortsette. Lave renter, lav oljepris, mer ekspansiv finanspolitikk bidra positivt mens svak eksportetterspørsel vil dempe den. I første kvartal i år vokste BNP i euroområdet med over 2 prosent regnet som årlig rate. Det var store forskjeller landene imellom. For mens noen av de største økonomiene som Tyskland, Frankrike og Spania vokste relativt raskt, og veksten i Italia tok seg noe opp, falt BNP både i Hellas, Ungarn og Polen. Euroområdets økonomi har nå tatt igjen produksjonsnivået den hadde før finanskrisen. Den lange gjeninnhentingstiden viser at finanskrisen hadde enorme effekter på økonomiene. SSB skriver i sin siste konjunkturrapport at forskjellen mellom det nivået produksjonen ville ha ligget på dersom den hadde fulgt det vi oppfatter som trendveksten fra før finanskrisen, og det den ligger på i dag, er nærmere 15 prosent av BNP. Det tilsvarer et økonomisk tap per år på over 2000 milliarder euro. Årsakene til at det tok så lang tid for de europeiske økonomiene å hente seg inn igjen er flere, men et viktig poeng var at statsfinansene i mange land ikke tillot aktiv budsjettpolitikk for å motvirke nedgangen. I Tyskland har økonomien hatt nytte av lave energipriser. Konsumet i husholdningssektoren vokste som en følge av dette og det førte igjen til vekst i næringslivets investeringer. I første kvartal 2016 var BNP-veksten 2,7 prosent målt som årlig rate. Eksporten har utviklet seg relativt svakt og utenrikshandelens bidrag til BNP-veksten er, uvanlig nok for Tyskland, negativ. Arbeidsledigheten har fortsatt å falle, til 4,2 prosent i mars. Inflasjonen har det siste halvannet år ligget nær null. og eksporten. Samtidig bidro økt sysselsetting, ekspansiv pengepolitikk og lav prisvekst til god vekst i husholdningenes kjøpekraft, og veksten i privat konsum var høy. Det ventes at denne utviklingen vil fortsette. På den andre siden kan strammere lånemarked for bedriftene, en viss finanspolitisk innstramming og avtakende aktivitet i oljesektoren dempe BNP-veksten. I tillegg er det grunn til å tro at usikkerhet knyttet til folkeavstemningen om videre EU-medlemskap demper private investeringer i år. Figur 1.5 BNP, USA og eurosonen Indeks, 1. kvartal 2008 = 100 Figur 1.6 Tyskland, eksport- og offentlig konsumvekst. Sesongjustert Sverige har i noen år hatt god vekst i BNP,men veksten avtok noe mot slutten av 2015 og inn i Innenlandsk etterspørsel er høy, med god vekst i privat konsum, investeringer og offentlig etterspørsel. En svakere valutakurs har også bidratt til solid vekst i eksporten, først og fremst i tjenesteeksporten. Fremover venter vi fortsatt sterk vekst i innenlandsk etterspørsel, særlig drevet av ekspansiv penge- og finanspolitikk. Veksten i Storbritannia avtok noe i andre halvår 2015, blant annet som følge av fall i investeringene 12

15 Verdensbanken og IMF venter at den den kinesiske økonomien vil vokse med henholdsvis 6,7 og 6,4 prosent i Dette er noe lavere enn de siste årene. En viktig årsak til lavere vekst er svakere vekst i byggevirksomheten. På den andre siden er tydelige tegn til vekst i innenlands forbruk. Salget av forbruksvarer har steget kraftig i det siste. Det er et visst deflasjonspress i kinesisk økonomi med fallende produsentpriser og til og med nedgang i konsumprisindeksen. Eksportindustrien kan gjøre det noe bedre i 2016 enn i 2015, takket være bedre markeder i USA og Europa. Myndighetene i Kina har iverksatt en rekke tiltak for å unngå for brå nedgang i økonomien, bl.a. gjennom større underskudd i offentlige budsjetter for å finansiere infrastrukturutbygginger, skattekutt og nye sosiale ordninger. Det er også ventet ytterligere rentekutt og kutt i bankenes reservekrav. Kapitalflyten ut av Kina skaper nå usikkerhet, men myndighetene kan bruke strengere kapitalkontroll og valutareservene til å styre graden av kapitalflyt ut av landet. Det er ventet at Kina vil fortsette å ha store overskudd på handelsbalansen i 2016 (sannsynligvis over 3 prosent), noe som et stykke på vei bidrar til å veie opp for kapitalstrømmer ut av landet og gi støtte til valutaen. Avtakende importvekst i Kina har virket negativt inn på flere av landets handelspartnere, særlig i Asia, og har bidratt til å presse ned prisene på råvarer. Det har ført til betydelig svakere utvikling blant råvareeksporterende land i hele verden. BNP i Russland og Brasil har falt kraftig det siste året. I India har lave råvarepriser derimot gitt store bytteforholdsgevinster, økt husholdningenes kjøpekraft og styrket offentlige finanser. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

16 2. Utenrikshandel Verdien av samlet norsk eksport i perioden april 2015 til april 2016 var på over 240 mrd. Dette er en nedgang på 15,4 prosent fra i fjor. Hovedårsaken til redusert samlet eksportverdi er redusert oljepris. I denne perioden er verdien av eksporten av olje og gass redusert med 25 prosent. Dette er på tross av at volumet har økt. I løpet av 2015 eksporterte vi 476 millioner fat råolje, noe som var en økning på 2,9 prosent sammenlignet med Våre viktigste handelspartnere når det gjelder olje, er Storbritannia, Tyskland og Nederland, som importerer omtrent 75 prosent av den oljen Norge eksporterer, ifølge SSB. Hovedårsaken til at eksportverdien av olje og gass er redusert, er at prisen er redusert. Gjennomsnittsprisen per fat ble redusert med over 32 prosent fra I tabell 2.1 ser vi at dette også påvirker eksporten av skip og oljeplattformer. Eksporten av tradisjonelle varer har økt de siste to årene, og fra 2014 til 2015 økte den 4,8 prosent. Men i løpet av 2015 avtok veksten, og fra fjerde kvartal 2014 til første kvartal 2015 var eksportvolumet redusert med 5,3 prosent, ifølge SSB. Tabell 2.1 viser at fastlandseksporten samlet hadde en nedgang på 4,4 prosent i perioden april 2015 til april Vi ser også at verdien av eksporten av teknologi og verkstedsprodukter, metaller og råvarer er redusert i samme periode. Men det er særlig eksporten av raffinerte oljeprodukter som har avtatt. I vår tabell inngår de i varegruppene bearbeidede petroleumsprodukter og tilvirkede petroleumsprodukter. Selv om eksportvolumet av både olje og gass og tjenester økte, var det ikke nok til oppveie slik at vi hadde en samlet eksportnedgang i første kvartal. I figur 2.1 vises utviklingen i eksportverdien for raffinerte oljeprodukter. Her ser vi imidlertid også at eksportverdien øker noe den første måneden inn i andre kvartal. Hvis vi ser på eksporten av tradisjonelle varer utenom raffinerte oljeprodukter, var eksporten nesten uendret i første kvartal med kun en mindre økning på 0,4 prosent. Men trenden med avtakende vekst ser ut til å fortsette en måned inn i andre kvartal. I april er veksten redusert med 1,3 prosent. Tabell 2.1 nedenfor viser utviklingen for ulike eksportvarer. Vi ser at det er variasjon mellom de ulike varegruppene. Tabell 2.1 Eksportutvikling April April 2016 Endring fra i fjor Verdi Vekst Andel Eksport i alt ,4 100 Råolje og naturgass ,0 46,1 Skip og oljeplattformer ,3 0,6 Fastlandseksport ,4 53,3 Fastlandseksport unntatt bearbeidede petroleumsprodukter* ,9 47,0 Hovedgrupper i fastlandseksport Teknologi og verksted ,0 22,6 Fiskeprodukter ,6 21,9 Metaller og råvarer ,8 16,0 Ferdigvarer og halvfabrikata ,0 14,0 Tilvirkede petroleumsprodukter** ,3 10,4 Kjemiske produkter unntatt farmasi ,6 12,2 Trebasert industri ,1 2,9 Total fastlandseksport ,4 100,0 * Raffinerte oljeprodukter, tilvirkede gassprodukter, andre brenselsstoffer ** Raffinerte oljeprodukter og tilvirkede gassprodukter Figur 2.1 Eksport av raffinerte oljeprodukter 14

17 Eksport av verkstedsprodukter utgjør om lag 22 prosent av den norske fastlandseksporten i vår inndeling av varegruppene i tabell 2.1. Dette er dermed den største varegruppen i fastlandseksporten. At eksporten fra denne gruppen ble redusert med 16 prosent fra april 2015 til april 2016 bidro derfor til å trekke ned samlet eksport. En av grunnene er trolig at eksporten av industrimaskiner og utstyr falt forrige kvartal. I tillegg ser vi nok en lavere etterspørsel fra utlandet etter maskiner og utstyr knyttet til petroleumssektoren og mer generelt lavere etterspørsel etter investeringsvarer i flere fremvoksende økonomier som opplever lavere veksttakt enn de har hatt tidligere år. Utviklingen i eksportverdien for verkstedsprodukter vises i figur 2.2. Figur 2.2 Eksport av verkstedsprodukter Figur 2.3 Eksport av laks. Pris og volum Figur 2.4 Handelsvektet kronekurs Eksporten av fiskeprodukter, der laks selvsagt er en viktig del, utgjør også mer enn 20 prosent av fastlandseksporten. I løpet av det siste året har verdien av eksporten av fiskeprodukter økt med over 26 prosent. Figur 2.3 viser utviklingen for eksport av laks målt i volum og prisen for laks. Vi ser av figuren at volumet er redusert det siste året. Samtidig har prisen økt. Den handelsvektede kronekursen er en beregning av kronekursens gjennomsnittlige verdi overfor våre 25 største handelspartnere. Som figuren viser, svekket kronekursen seg gjennom 2015, men har styrket seg noe siden nyttår. Svekket kronekurs styrker konkurranseevnen til norske eksportbedrifter etter som eksportproduktene blir billigere å kjøpe i utenlandsk valuta. Samtidig blir imidlertid importprisen høyere, og mange bedrifter som importerer innsatsvarer, får dermed høyere kostnader. Selv om kronekursen er noe høyere nå enn før nyttår, mener vi det fortsatt er en positiv konkurranseevneeffekt av kronekursen. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

18 Likevel er ikke dette trivielt å lese ut av eksportstatistikken. Det er flere årsaker til dette. En årsak er at tradisjonelle eksportvarer også er knyttet til petroleumsindustrien. Disse eksportnæringene preges også av nedgangen i petroleumssektoren. En annen faktor er at så lenge veksten hos våre viktigste handelspartnere i Europa ikke tar seg raskere opp enn den har gjort de siste årene, er den generelle etterspørselen rettet mot norske eksportvarer lavere enn den ville vært i en periode med høyere vekst. Økt vekst i Europa er en viktig faktor for norsk eksport. Hvis kronekursen øker framover, vil dette isolert sett ha en negativ effekt på eksporten. Imidlertid tar det ofte noe tid før valutakursendringer slår inn i faktisk eksport. Grunnen til det er at bedrifter ofte sikrer seg mot store bevegelser i valutamarkedet ved å inngå langsiktige kontrakter til en gitt kurs. Det kan utsette effekten av en gradvis styrket krone. SSB anslår at denne effekten vil være dominerende en stund framover og at veksten i tradisjonell eksport blir lavere enn den internasjonale markedsveksten de neste årene. 16

19 3. Innenlandske konjunkturer Langvarig lavkonjunktur Norsk økonomi er inne i en lavkonjunktur. I om lag to år har den økonomiske veksten i fastlandsøkonomien vært lavere enn trendveksten. Fortsatt er det lavere aktivitet i petroleumssektoren som trekker ned veksten. Konsentrasjonen av oljerelatert virksomhet i Sørvest-Norge medfører at det er unormalt store regionale forskjeller på den økonomiske utviklingen. Lavkonjunkturen har foreløpig ikke medført en bredt basert produksjonsnedgang. Figur 3.2 NHOs markedsindeks. Indeks Figur 3.1 BNP-Fastlands-Norge og trend Årlig volumendring, i prosent. NHOs prognoser NHOs markedsindeks viser at bedriftene nå er mer positive i vurderingene av markedssituasjonen og markedsutsiktene. Det er imidlertid for tidlig å konkludere om hvorvidt norsk økonomi har nådd et konjunkturelt vendepunkt. Virkningene av den ekspansive penge- og finanspolitikken kommer tydelig frem i økonomibarometeret. Bygge- og anleggsbransjen, reiseliv og fisk og havbruk er næringene som har den mest positive vurderingen av markedet og markedsutsiktene. Førstnevnte er en konsekvens av ekspansiv finanspolitikk og økt boligbygging. De to sistnevnte er en konsekvens av ekspansiv pengepolitikk. Selv om kronen har styrket seg noe mot utenlandsk valuta hittil i år, er nivået fortsatt betydelig lavere sammenlignet med før oljeprisfallet sommeren Finanspolitikken er svært ekspansiv sammenlignet med gjennomsnittet det siste tiåret. Økt offentlig etterspørsel i perioder der etterspørselen i privat sektor faller bidrar til å holde den økonomiske aktiviteten i gang og forhindrer at en større andel av økonomiens tilgjengelige ressurser blir stående ubrukt. Å la ressurser bli stående ubrukt er den dårligste formen for ressursallokering. Det er imidlertid viktig at offentlig etterspørsel ikke fortrenger privat næringsvirksomhet og hindrer nødvendig omstilling. For å forhindre dette må veksten i den offentlige etterspørselen reduseres når veksten i privat sektor tiltar. Markedsmekanismene, ikke offentlig sektor, må bestemme ressursallokeringen. Innsatsfaktoren i økonomien er rigide. Det tar tid før ledig arbeidskraft og kapital tas i bruk i andre økonomiske sektorer. En viktig avveiing i finanspolitikken er derfor å forhindre at veksten i innenlandsk etterspørsel avtar for mye på kort sikt, uten å fortrenge økonomisk vekst i privat sektor på lang sikt. Norges Bank har senket styringsrenta fire ganger siden oljeprisen begynte å falle. I tillegg er forventningene til fremtidige rentenivåer redusert som Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

20 følge av oljeprisutviklingen. Et resultat av dette er at norske kroner har svekket seg mot utenlandsk valuta. Dette har bedret den kostnadsmessige konkurranseevnen til eksportsektoren og hjemmekonkurrerende næringer. Det er nå mindre rom for ytterligere pengepolitisk stimulans, i form av lavere styringsrente, ettersom styringsrenten nærmer seg en nedre grense. Den ekspansive pengepolitikken har fått gjennomslag i form av lavere utlånsrenter til bedrifter og husholdninger. Lavere renter har økt husholdningenes etterspørsel etter boliger. Husholdningenes gjeldsnivå gjør husholdningene sårbare for eventuelle nye økonomiske tilbakeslag med økt arbeidsledighet. Lavere finansieringskostnader har imidlertid ikke økt bedriftsinvesteringene. Investeringsveksten i fastlandsøkonomien uteblir. Ifølge NHOs investeringsindeks er det fortsatt flere bedrifter som planlegger å redusere fremfor å øke investeringene. Hovedårsaken til dette er at veksten i både internasjonal og innenlandsk etterspørsel er lav. Det er trolig få bedrifter hvor produksjonen er nær kapasitetsgrensen. Dette reduserer behovet for å øke investeringene. Vi legger til grunn at produksjonsveksten tiltar i løpet av prognoseperioden og at bedriftsinvesteringene vil vokse først mot slutten av prognoseperioden. Husholdningenes etterspørsel er korrelert med veksten i husholdningenes disponible inntekter. Lønnsveksten er redusert, men lavere renteutgifter har foreløpig bidratt i motsatt retning. Årets lønnsoppgjør og lav sysselsettingsvekst vil trolig redusere veksten i husholdningenes lønnsinntekter ytterligere inneværende år. Samtidig vil ikke husholdningene bli kompensert i like stor grad som tidligere med reduserte renteutgifter. Dette reduserer veksten i husholdningenes disponible inntekter, og dermed også veksten i privat konsum. Vareeksporten, fratrukket eksport av olje og gass, økte med om lag 5 prosent i En medvirkende årsak til dette var en forbedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen. Fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år falt eksporten av tradisjonelle varer med i overkant av 5 prosent, målt i volum. Lavere eksport av raffinerte oljeprodukter var hovedårsaken til dette. En varig oppgang i vareeksporten forutsetter økt etterspørsel hos våre handelspartnere. Etterspørselsveksten hos våre handelspartnere er imidlertid fortsatt relativt beskjeden sett i en historisk sammenheng. SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) kan antyde at arbeidsledigheten nå er i ferd med å flate ut. Ifølge AKU økte arbeidsledigheten fra 3,2 prosent av arbeidsstyrken i mai 2014 til 4,6 prosent i august I mai var arbeidsledigheten 4,7 prosent. Den ekspansive økonomiske politikken har bidratt til at arbeidsledigheten ikke har økt ytterligere. Ifølge det kvartalsvise nasjonalregnskapet har sysselsettingen økt innenfor bygge- og anleggsvirksomhet gjennom hele inneværende lavkonjunktur. I offentlig forvaltning er sysselsettingsveksten også positiv. Arbeidsledigheten vil trolig avta noe etter hvert som veksten øker. NHOs medlemmer anslår at sysselsettingsveksten vil øke noe i Lavkonjunkturen kan vedvare noe tid. Våre prognoser anslår at veksten i fastlandsøkonomien først i løpet av 2018 er tilbake rundt trendveksten på i overkant av 2 prosent årlig vekst, til tross for kraftig stimulanse fra penge- og finanspolitikken. Fordelt på ulike etterspørselskomponenter er det økt fastlandseksport og offentlig etterspørsel kombinert med at fallet i oljeinvesteringene avtar og snur mot slutten av prognoseperioden som bidrar til denne utviklingen. Figur 3.3 Bidragsanalyse. I prosent I 2015 økte antall igangsettingstillatelser av nye boliger med om lag 15 prosent sammenlignet med En konsekvens av dette er at boliginvesteringene vil øke inneværende år. Boligmarkedet er, i likhet med arbeidsmarkedet, preget av unormalt store regionale forskjeller. Førstnevnte er en konsekvens av sistnevnte. Over tid virker det imidlertid rimelig å anta at boligmarkedet følger utviklingen i realøkonomien. 18

21 3.1. Husholdningene strammer inn forbruket Figur 3.4 Renter. I prosent Husholdningenes forbruk av varer og tjenester økte med 2 prosent i 2015, målt i volum. Dette var en oppgang på 0,3 prosentpoeng sammenlignet med I første kvartal økte konsumet med 0,3 prosent. Sammenlignet med tilsvarende periode året før økte konsumet med 1,1 prosent. Veksten i husholdningenes konsum er korrelert med veksten i husholdningenes disponible inntekter. Utviklingen i lønnsinntekter, renter og skatt påvirker utviklingen i husholdningenes disponible inntekter. I tillegg påvirker utviklingene i husholdningenes formue, gjeld og fremtidstro veksten i privat forbruk. Lønnsinntektene står for om lag 70 prosent av husholdningenes inntekt. Lønnsutviklingen er dermed en viktig faktor som påvirker utviklingen i husholdningenes disponible inntekter. Vurderinger gitt av NHO, i forståelse med LO, angir en ramme på om lag 2,4 prosent lønnsvekst i inneværende år. Hittil har rammen i frontfaget i hovedsak blitt fulgt i øvrige deler av økonomien. Dette innebærer at lønnsveksten til husholdningene blir lavere i 2016 enn i2015. Dette trekker isolert sett ned veksten i husholdningenes disponible inntekter og dermed også veksten i husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester. Nivået på husholdningenes utlånsrenter falt gjennom fjoråret. Utlånsrentene falt også i første kvartal inneværende år. Husholdningenes renteutgifter er større enn renteinntektene. Reduserte renter øker derfor isolert sett husholdningenes disponible inntekter. Rentene nærmer seg nå en nedre grense, gitt at påslaget i pengemarkedet ikke reduseres. Det innebærer at pengepolitikken fremover ikke kan bidra i like stor grad som tidligere med å opprettholde veksten i husholdningenes disponible inntekter. En konsekvens av dette er at veksten i husholdningenes disponible inntekter vil avta fremover, og at veksten i husholdningens etterspørsel også vil avta som en følge av dette. Skattelette vil isolert sett øke husholdningenes disponible inntekter i Effektene av dette på husholdningenes etterspørsel er trolig begrenset. Varekonsumet var ifølge det kvartalsvise nasjonalregnskapet uendret fra fjerde til første kvartal. Sammenlignet med første kvartal i fjor var varekonsumet 1,2 prosent lavere i første kvartal. Årsaken til dette var en negativ utvikling i varekonsumet gjennom andre halvår i fjor. Påsken varierer mellom første og andre kvartal, noe som vanskeligjør sesongjusteringen første halvår. Varekonsumindeksen for april indikerer imidlertid at husholdningenes varekonsum ikke økte i april, på tross av flere virkedager sammenlignet med mars. Figur 3.5 Varekonsumindeksen Indeks og 3 mnd glidende gjennomsnitt = 100 Husholdningenes tjenestekonsum er nå større enn varekonsumet. Tjenestekonsumet har over en lengre periode vokst raskere enn varekonsumet. I første kvartal vokste tjenestekonsumet med 0,7 prosent, målt i volum. Sammenlignet med 19

22 tilsvarende kvartal i fjor vokste tjenestekonsumet med 3,4 prosent. Veksten i tjenestekonsumet mer enn motvirker fallet i varekonsumet, slik at den samlede veksten i privat konsum fortsatt er positiv. Figur 3.7 Konsum og sparing. Volumendring fra tilsvarende periode året før og sparerate, i prosent Figur 3.6 Vare- og tjenestekonsum. Faste 2013-priser, mrd. kroner I perioden etter finanskrisen har husholdningens inntekter vokst raskere enn husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester. Dette har sitt motstykke i økt sparing. I etterkant av økonomiske tilbakeslag øker ofte den forsiktighetsmotiverte sparingen. Årsaken til dette er at husholdningene ønsker å bygge opp en finansiell buffer i tilfelle det skulle inntreffe nye økonomiske tilbakeslag. Denne effekten er nå trolig faset ut, uten at spareraten har falt. Endringer i demografien og pensjonssystemet har trolig bidratt til at nivået på husholdningenes sparing har forblitt på et høyt nivå. Utviklingen i boligmarkedet har trolig også bidratt til at sparingen nå ser ut til å stabilisere seg på et høyt nivå. Nordmenn sparer betydelig mer i bolig enn andre aktiva sammenlignet med for eksempel Sverige. Om lag 2/3 av husholdningenes sparing skjer via egen bolig. Dette har også noen uheldige sider sett i et makroøkonomisk perspektiv. Når sparingen øker, betyr det reduserte inntekter, og pengenes omløpshastighet reduseres, noe som igjen reduserer investerings- og sysselsettingsvekst. Konsumenttilliten måles ved å spørre husholdningene om fremtidstroen på egen og landets økonomi. Opinions mål på konsumenttilliten viser at husholdningene har blitt noe mer optimistiske siden årsskiftet. Ifølge Finans Norge har konsumenttilliten flatet ut på et lavt nivå, sett i en historisk sammenheng. Korrelasjonen mellom konsumenttilliten og veksten i husholdningenes etterspørsel har imidlertid avtatt. Sammenlignet med tidligere konjunkturforløp skulle verdiene på konsumenttilliten innebære negativ vekst i husholdningenes etterspørsel. Det er derfor vanskelig å tolke konsumenttillitstallene. De kan imidlertid antyde at husholdningene nå er noe mer optimistiske sammenlignet med høsten Figur 3.8 Konsumenttillit. Indeks 20

23 Boligprisene var i mai i overkant av 7 prosent høyere sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningene har største delen av formuen plassert i egen bolig. Økte boligpriser øker derfor verdien på husholdningenes formue. Når verdien på husholdningens formue øker, øker isolert sett også husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester. Husholdningenes gjeld utgjør nå om lag 220 prosent av disponible inntekter. Det høye gjeldsnivået må sees i sammenheng med utviklingen i boligmarkedet. Gjeldsveksten i husholdningssektoren er avtagende, men fortsatt høyere enn veksten i disponible inntekter. Dette innebærer at husholdningenes gjeldsgrad fortsetter å øke. At husholdningenes gjeldsgrad øker samtidig som veksten i realøkonomien har avtatt øker trolig risikoen for at det bygges opp finansielle ustabiliteter. Dersom arbeidsledigheten skulle øke mer enn vi legger til grunn i denne rapporten, kan gjeldsgraden til husholdningene indirekte medføre en innstramning i husholdningenes forbruk. Økt arbeidsledighet innebærer at veksten i husholdningenes disponible inntekter avtar. Det betyr at husholdningene må bruke en større andel av disponible inntekter til å betjene gjeld. Figur 3.9 Husholdningenes gjeld. Gjeld som andel av disponibel inntekt og husholdningenes gjeldsvekst, i prosent husholdningenes reaksjonsmønster ikke er endret, innebærer dette at husholdningene vil stramme inn på det løpende forbruket dersom veksten i husholdningenes disponible inntekter avtar mer enn hva vi legger til grunn i denne rapporten. Dette vil redusere veksten i husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester og dermed forsterke lavkonjunkturen siden husholdningene må bruke en relativt sett større budsjettandel på å betjene gjeld. Gjeldsgraden til husholdningene utgjør derfor en betydelig nedsiderisiko for norsk økonomi. 12-månedersveksten i konsumprisene var 3,2 prosent i april. Den gjennomsnittlige konsumprisveksten for årets fire første måneder er i overkant av 3 prosent. Vi legger til grunn at konsumprisveksten vil avta i løpet av inneværende år. Det er flere årsaker til dette. For det første er deler av konsumprisveksten drevet av økte importpriser, som igjen er en konsekvens av kronesvekkelsen de siste to årene. Importprisene står for om lag 1/3 av konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og energipriser. På grunn av prisrigiditet øker importprisene i etterkant av kronesvekkelsen. Valutakursutviklingen tilsier at importprisveksten gradvis vil avta i løpet av inneværende år, noe som isolert sett vil redusere inflasjonen. For det andre er avstanden mellom faktisk vekst i BNP- Fastlands-Norge og beregnet trendvekst negativ. Det innebærer at det ikke er knapphet på kapital og arbeidskraft. Mindre knapphet på innsatsfaktorer innebærer at prispresset avtar. En indikasjon på dette er at prisveksten på konsumvarer der lønn er viktigste innsatsfaktor, har avtatt det siste året. En lavere inflasjon vil isolert sett øke reallønnen til husholdningene. I tillegg reduserer det realrenta. Begge deler vil bidra til å øke husholdningenes kjøpekraft. Tidligere nedgangskonjunkturer i norsk økonomi antyder at husholdningene foretrekker å stramme inn på det løpende forbruket av varer og tjenester fremfor å kjøpe seg ned i boligstandard. Dersom Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

24 Figur 3.10 Konsumpriser. 12-månedersvekst, i prosent * Avbrutt tidsserie Tjenester med lønn som viktigste innsatsfaktor, avbrutt tidsserie Vi anslår at privat konsum vil vokste med i overkant av 1 prosent inneværende år. Det vil innebære at etterspørselsveksten fra husholdningene er den laveste siden finanskrisen. Hovedårsaken til dette er lavere vekst i disponible inntekter. Lavere lønns- og sysselsettingsvekst er hovedårsakene til denne utviklingen. I 2017 forventer vi at etterspørselsveksten fra husholdningene vil tilta noe, blant annet som en følge av den ekspansive finanspolitikken. Etter hvert som effektene av finanspolitikken fases ut, samtidig som handlingsrommet i pengepolitikken antas å fortsatt være lite, vil etterspørselsveksten avta igjen i Etterspørselsveksten i husholdningssektoren vil dermed ikke bidra i like stor grad som tidligere til at veksten i fastlandsøkonomien øker utover prognoseperioden. Figur 3.11 Prognoser konsum. Årlig volumvekst, i prosent. NHOs prognoser Anslagene er usikre. Den største nedsideriskoen i anslagene for privat konsum er knyttet til boligmarkedet. Vårt hovedscenario innebærer en gradvis normalisering i boligmarkedet (se omtale under). I enkelte pressområder er det nå en forholdsvis stor avstand mellom den realøkonomiske utviklingen og utviklingen i boligmarkedet. Dersom dette skulle vedvare, øker sannsynligheten for en kraftig priskorreksjon i løpet av prognoseperioden. Gjeldsgraden i husholdningssektoren gjør at husholdningene trolig vil stramme relativ kraftig inn på det løpende forbruket dersom dette skulle inntreffe. På den andre siden kan finanspolitikken bli mer ekspansiv enn hva vi legger til grunn. I hovedsak antar vi at hovedlinjene fra Revidert nasjonalbudsjett vil gjelde gjennom prognoseperioden. Dersom finanspolitikken blir mer ekspansiv enn hva vi legger til grunn, vil dette isolert sett øke veksten i privat konsum. Det er også mulig at husholdningene gradvis vil tilpasse seg en lavere vekst i realdisponible inntekter enn det våre modellberegninger legger til grunn. Dette vil trolig innebære en midlertidig nedgang i spareraten for å gradvis redusere konsumet. I så fall kan konjunktursvingningene bli mindre enn det vi legger til grunn i vårt hovedscenario Sterkere vekst i boliginvesteringene i 2017 Boliginvesteringene økte med i 1,6 prosent i 2015, målt i volum. Boliginvesteringene er korrelert med antall igangsettingstillatelser. Fra 2014 til 2015 økte antall igangsettingstillatelser med om lag 15 prosent. Årsaken til at boliginvesteringene ikke økte mer i fjor er at boliginvesteringene øker i etterkant av igangsettingstillatelsene. Vi legger derfor til grunn at boliginvesteringene vil øke med om lag 7 prosent inneværende år. Boliginvesteringen bidrar til at veksten i fastlandsøkonomien vil være positiv i

25 Figur 3.12 Boliginvesteringer med prognoser. Årlig volumendring, i prosent. NHOs prognose Igangsettingstallene for nye boliger økte i andre halvår Dette innebærer at veksttakten i boliginvesteringene trolig vil øke i løpet av året. De regionale igangsettingstallene er korrelert med boligprisutviklingen. Veksten er størst i Oslo og Akershus, mens igangsettingstallene har avtatt noe Rogaland. Det er to årsaker til denne utviklingen. For det første har boligbyggingen, relativt sett i forhold til befolkningsveksten, vært høyere i Sørvest-Norge sammenlignet med Østlandet. For det andre er nedgangskonjunkturen dypere i Sørvest-Norge enn i hovedstadsregionen. Lavere økonomisk aktivitet og økt arbeidsledighet i denne regionen har redusert husholdningenes etterspørsel etter bolig. Dette har igjen redusert boligprisveksten, noe som reduserer lønnsomheten for boligbyggere ved å bygge i denne delen av landet. Figur 3.13 Igangsettingstillatelser. Antall boliger Boligprisveksten avtok fra februar 2015 til februar 2016, målt i årlig rate. Fra februar til april tiltok boligprisveksten igjen. I april var boligprisene om lag 6 prosent høyere sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Effekten av lave renter har foreløpig vært større enn effekten av lavere vekst i realøkonomien. Rentenivået nærmer seg en nedre grense, selv om vi ikke vet nøyaktig hvor den går. Det innebærer at effekten av en ekspansiv pengepolitikk trolig vil være mindre kommende år sammenlignet med de siste 18 månedene. Veksten i realøkonomien forventes imidlertid å nærme seg trendveksten først mot slutten av prognoseperioden. I kommende periode virker det derfor rimelig å anta at boligprisveksten vil avta. Figur 3.14 Boligpriser. 12-månedersvekst, i prosent. Det er regionale forskjeller. I Oslo var boligprisene i mai over 12 prosent høyere sammenlignet med mai i fjor. Fortsatt lav arbeidsledighet og flere år med lav igangsetting av boliger i forhold til befolkningsveksten har ført til at etterspørselen etter boliger er større enn tilbudet. Etterspørselsoverskuddet etter boliger slår ut i økt prisvekst. Under tilsvarende periode har boligprisene i Stavanger sunket med i om lag 7 prosent. Utviklingen i boligmarkedet understreker at lavkonjunkturen i norsk økonomi, som nå har vart i syv kvartaler, foreløpig er regional. Vi anslår at boliginvesteringene vil øke med i overkant av 7 prosent inneværende år. Deretter forventer vi at veksten i boliginvesteringene avtar, men fortsetter å vokse, ut prognoseperioden. Det Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

26 innebærer at antall igangsettinger stabiliserer seg på i overkant av per år, et høyt nivå sett i en historisk sammenheng. Over tid virker det rimelig å anta at utviklingen i boligmarkedet følger utviklingen i realøkonomien. 3.3 Få tegn til økte bedriftsinvesteringer Bedriftsinvesteringene i fastlandsøkonomien har nå falt i tre år på rad. Under tilsvarende periode har sysselsettingen økt. Dette innebærer at økonomien har blitt mindre kapitalintensiv. Dette reduserer vekstpotensialet i økonomien. Utviklingen i produksjon og renter er avgjørende for investeringsforløpet. Produksjonsutviklingen er avhengig av utviklingen i innenlandsk og internasjonal etterspørsel. Innenlandsk etterspørsel har falt som en følge av lavere aktivitet i petroleumssektoren. Dette reduserer produksjonsveksten, som igjen reduserer behovet for å utvide produksjonskapasiteten. Etterspørselsveksten hos Norges handelspartnere er heller ikke sterk nok til at eksportbedriftene i nevneverdig grad har behov for å utvide produksjonskapasiteten. På den andre siden har rentene avtatt siden sommeren 2014, uten at investeringene har økt. Dette antyder at produksjonsutviklingen er viktigere enn rentenivået når bedriftene gjennomfører investeringsbeslutninger. Reduserte renter reduserer bedriftenes finansieringskostnader, slik at flere investeringsprosjekter blir lønnsomme. Det kan tenkes at investeringsnedgangen hadde vært større dersom pengepolitikken ikke hadde blitt mer ekspansiv i løpet av de siste to årene. Figur 3.15 Bedriftsinvesteringer Årlig volumvekst, i prosent. NHOs prognoser Vi forventer at bedriftsinvesteringene vil forbli på et lavt nivå gjennom hele prognoseperioden. Hovedårsaken til dette er en forholdvis beskjeden vekst i innenlandsk etterspørsel, noe som medfører at forholdsvis få bedrifter vil oppleve at tilgangen på realkapitalen begrenser produksjonen. Veksten i innenlandsk etterspørsel øker mot slutten av prognoseperioden. Etter hvert som produksjonen øker som en følge av økt etterspørsel, vil trolig også investeringene øke noe. I tillegg legger vi til grunn at den internasjonale etterspørselen øker i løpet av prognoseperioden, noe som også isolert sett vil øke investeringsaktiviteten. Investeringsøkningen vil imidlertid komme i etterkant av produksjonsveksten. Vi forventer dermed at investeringene i fastlandsøkonomien forblir på et lavt nivå i forhold til bruttoproduktet gjennom hele prognoseperioden. Ifølge tall fra det kvartalsvis nasjonalregnskapet økte bedriftsinvesteringene med i overkant av to prosent i første kvartal. Økningen må sees i sammenheng med investeringsnedgangen i andre halvår i fjor. Dette tyder på at investeringsnivået er om lag uendret. NHOs investeringsindeks viser at det fortsatt er et flertall av NHOs medlemmer som planlegger å redusere fremfor å øke investeringene. Det er i hovedsak oljerelaterte bedrifter på Vestlandet som fortsatt planlegger å redusere investeringsaktiviteten. Det er bedriftene med 100 eller flere ansatte som er mest negative til investeringsaktiviteten inneværende år. Med unntak av havbruk og enkelte eksportintensive industrinæringer er det få næringer som planlegger å øke investeringene i år. Selv om et flertall av NHOs industribedrifter planlegger å redusere investeringene inneværende år, viser SSBs investeringstelling at industriinvesteringene vil øke i Vi spør om bedriftene planlegger å øke eller redusere investeringen, mens SSBs undersøkelse kartlegger investeringene i løpende priser. At flertallet av NHOs industribedrifter planlegger å redusere investeringen samtidig som industribedriftene planlegger å øke investeringene målt i løpende priser kan dermed antyde at de to undersøkelsene peker i motsatt retning. Unormalt store investeringer i enkeltnæringer forklarer imidlertid denne forskjellen, da disse vil veie tyngre i SSBs investeringstelling sammenlignet med Næringslivets økonomibarometer. 24

27 Figur 3.16 NHOs investeringsindeks. Indeks. Figur 3.17 Investeringstellingen industri. Løpende priser. Investeringstellingene for industrien antyder økte investeringer i år. Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor er anslaget om lag 14 prosent høyere. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike industrinæringer. Eksportrettet industri trekker investeringene opp. Det er i hovedsak økte investeringer innenfor oljeraffinerier, kjemisk og farmasøytisk industri og ikke-jernholdige metaller. Økningen i førstnevnte kan knyttes til utvidelse på Mongstad, mens sistnevnte kan knyttes til økte investeringer på Hydros produksjonsanlegg på Karmøy. Begge investeringsprosjektene har fått offentlig støtte. Også i trelast- og trevareindustri, som er en eksportintensiv næring, anslår SSBs investeringstelling økte investeringer inneværende år. På den andre siden er det en investeringsnedgang i oljerelaterte industrinæringer. Dette gjelder metallvareindustri, bygging av skip og oljeplattformer og maskinreparasjon og -installasjon. Det første investeringsanslaget for neste år antyder at industriinvesteringene vil avta noe i Hovedårsaken til denne utviklingen er lavere investeringsanslag innenfor oljeraffinerier, kjemisk og farmasøytisk industri. De oljerelaterte industrinæringene planlegger å redusere investeringene ytterligere i Aluminiumprodusentene planlegger imidlertid å øke investeringene ytterligere i NHO-bedriftene oppgir nå at synkende omsetning/ordrer og reduserte salgspriser er de største investeringshindrene. Dette indikerer at det er manglende etterspørsel som er den viktigste årsaken til den lave investeringsaktiviteten. Andelen bedrifter som oppgir at svak kostnadsmessig konkurranseevne en stor utfordring, er redusert betydelig de siste årene. Det er imidlertid relativt sett store forskjeller mellom ulike næringer. Industrien oppgir at økte priser på vareinnsatsen er om lag et like stort investeringshinder som synkende omsetning/ordretilgang. Dette må sees i sammenheng med valutasvekkelsen. Industrien har en forholdsvis høy importandel, og økte importpriser har dermed økt investeringskostnadene i industrien. I bygge- og anleggssektoren oppgir over 1/3 av bedriftene at manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft er en stor investeringshindring. Høy aktivitet i privat sektor kombinert med økt offentlig etterspørsel medfører knapphet på kvalifisert arbeidskraft. Førstnevnte må sees i sammenheng med utviklingen i boligmarkedet, mens sistnevnte er en konsekvens av en svært ekspansiv finanspolitikk. Det er nå en reell fare for at offentlig etterspørsel fortrenger privat investeringer i byggeog anleggsektoren. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/