Økonomisk overblikk 4/2015 Utsikter for

Transkript

1 Økonomisk overblikk 4/2015 Utsikter for

2 Næringslivets Hovedorganisasjon Desember 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: Kontaktpersoner NHO: Overordnet økonomisk analyse: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, tlf: Redaktør: Seniorøkonom Silje Ones, tlf: Næringslivets økonomibarometer: Seniorøkonom Einar Jakobsen, tlf: Internasjonal økonomi: Rådgiver Lars Hallvard Lind, tlf Utenrikshandelen: Seniorøkonom Einar Jakobsen, tlf: Arbeidsmarked: Rådgiver Lars Eidsaune, tlf: Innenlandske konjunkturer: Rådgiver Morten Trasti, tlf: Rådgiver Lars Hallvard Lind, tlf

3 Innhold: Sammendrag 5 Prognoser Internasjonal økonomi 9 2. Utenrikshandel Hovedtrekk i konjunkturutviklingen Arbeidsmarkedet Næringslivets økonomibarometer fjerde kvartal

4

5 Sammendrag Norsk økonomi på vei gjennom lavkonjunktur med kraftige økonomiske stimulanser NHO-bedriftenes vurdering av markedssituasjonen falt også i fjerde kvartal. Næringslivets økonomibarometer viser at veksten i norsk økonomi er lav ved slutten av 2015 og inngangen til De to sentrale indikatorene i undersøkelsen, markedssituasjon og sysselsettingsvekst viser begge de laveste tallene siden etterdønningene av finanskrisen i 2008 og -09. Nedgangen i oljeinvesteringer gir kraftige virkninger. Blant petroleumsbedriftene i NHO er det nå 50 prosent som oppfatter markedssituasjonen som negativ. Samtidig ser vi også virkningene av en historisk sterk stimulansepolitikk. Pengepolitikken er ekspansiv og bruken av oljepenger i budsjettet rekordhøy. Effekten av den økonomiske politikken er tydligst innenfor tradisjonell eksport, reiseliv og bygge- og anleggsbransjen. Vi regner med at budsjettet vil bli enda mer ekspansivt utover i året når tiltakene for flyktningene skal finansieres. Kraftige regionale utslag i arbeidsmarkedet. Det norske arbeidsmarkedet har i år hatt uvanlig store regionale forskjeller. Det har vært sysselsettingsnedgang i seks av fylkene med sterkest prosentvis nedgang var i Agder-fylkene. I absolutte tall kom om lag halvparten av all sysselsettingsvekst i Oslo. Dette henger blant annet sammen med økt sysselsetting i statsforvaltningen samt relativt høy aktivitet i bygge- og anleggsbransjen. Vi anslår en reduksjon i sysselsettingsveksten til om lag 1/2 prosent i 2016 og at arbeidsledigheten øker moderat til 4 3/4 prosent. Den prosentvise økningen i antall arbeidsledige har vært sterkest i Rogaland etterfulgt av Møre og Romsdal, Hordaland og Agder-fylkene. Sett under ett har resten av landet hatt en nedgang i antall arbeidsledige. Disse regionale forskjellene gjenspeiler at så langt har oljenedturen vært konsentrert om fylkene Rogaland, Hordaland og Agder. Lite drahjelp i internasjonal økonomi, men USA trekker opp. Det siste halve året har forskjellen mellom eurosonen og USA forsterket seg ytterligere. Den amerikanske økonomien drives i hovedsak av privat konsum og er mindre avhengig av eksport. De store landene i eurosonen og eksportintensive økonomier i Asia påvirkes mye mer av den fallende veksten i Kina. Sentralbankene i USA og eurosonen beveger seg i ulik retning. ECB valgt nylig å forlenge sitt program med kvantitative lettelser samt senke innskuddsrenten for kommersielle banker i ECB. Til forskjell er det nå stadig mer som tyder på at FED vil stramme inn i pengepolitikken for første gang på snart ti år. Til tross for lav vekst i Europa har norsk næringsliv gode resultater i eksport utenom olje og oljerelaterte produkter. Tradisjonell norsk eksport reagerte positivt på lavere kronekurs. Dette tyder isolert sett på god omstillingsevne i økonomien. Avtagende konsumvekst i tiden framover. Ifølge SSB sto husholdningenes konsum nesten stille fra andre til tredje kvartal med bare 0,1 prosent vekst, sesongjustert og målt i volum. Ulike forventningsindikatorer viser at husholdningene blir mer pessimistiske. Konsumenttilliten, slik den måles av Finans Norge, er nå lavere enn det den var under finanskrisen. Husholdningenes gjeld som andel av disponibel inntekt er på et høyt nivå. Gjeldsnivået til husholdningene kan virke innstrammende på konsumet dersom sysselsettingsveksten blir negativ. Vi anslår en vekst i privat konsum i 2015 og 2016 på henholdsvis 2 og 1 1/4 prosent, målt i volum. Det er en ikke ubetydelig risiko for at økonomien går inn i en periode der avtagende konsum- og sysselsettingsvekst forsterker hverandre. Hovedscenarioet vårt er imidlertid at dette ikke inntreffer. Bankene strammer inn overfor norske bedrifter. Særlig de små og mellomstore bedriftene påvirkes nå av endringer i utlånspolitikken til bankene. Bankene rapporterer nå til Norges Bank at de vil foreta en innstramming i utlånspolitikken i bedriftsmarkedet, i hovedsak fordi de må holde av en større andel kapital med mer slike utlån. Når bedriftenes tilgang på kreditt strammes inn, reduseres investeringene, og den økonomiske veksten blir svekket. Andelen av NHO-bedriftene som oppgir at utlånspolitikken i bankene reduserer investeringene, øker nå. Det er særlig reiselivsnæringen og bygge- og anleggsnæringen som oppgir dette i undersøkelsen. 5

6 Omstilling og ny vekst i norsk økonomi krever økte investeringer. Mens offentlige investeringer utvikler seg godt, ligger fremdeles investeringene i norsk næringsliv utenom oljesektoren på et for lavt nivå til å underbygge omstilling og ny vekst. Får vi ikke ny vekst i økonomien, vil arbeidsmarkedene bli mindre velfungerende og arbeidsledigheten høyere i mange år framover. Oppgaven med å integrere de store gruppene med nye innvandrere vil også bli vanskeligere. Situasjonen nå kan karakteriseres som usikker, men med små lyspunkter. Investeringstellingen for industrien i SSB viser noe bedring i 2016 fra lave nivåer. NHOs investeringsindeks går opp noe, men er fremdeles i negativt område med flere bedrifter som reduserer enn øker investeringene. NHO legger vekt på at det må skapes økt forutsigbarhet i den økonomiske politikken. Både skattereform og håndtering av kapitalkrav i bankene blir viktig i så måte. 6

7 Prognoser Nasjonalregnskapet Anslag makroøkonomiske hovedstørrelser Konsum i husholdninger mv. 2,0 2 1 ¼ 2 Konsum i offentlig forvaltning 2,7 2 ½ 3 ½ 2 ¼ Bruttoinvestering i fast realkapital 0,6-3,3-4,9 0 - Utvinning og rørtransport -1, Fastlands-Norge 1, Næringer 0,2-1 ½ -4 ¾ 3 ¼ - Boliger (husholdninger) -1,6 3 2 ¾ 2 ¼ - Offentlig forvaltning 8,2 3 ¼ 3 3 ¼ Etterspørsel fra Fastlands- Norge (ekskl. lagerendr.) 2,1 1,8 1,5 2,1 Eksport i alt 2,7 3 ¾ 1 ½ 1 ½ Tradisjonelle varer 2,3 5 ½ 4 ¼ 4 ½ Råolje og naturgass 1,5 3 - ½ - ¼ Import i alt 1,9 ¾ 1 ¼ 2 Bruttonasjonalprodukt 2,2 2 1,3 1,6 BNP Fastlands-Norge 2,2 1,4 2,0 2,2 Sysselsetting 1,1 ¾ ½ 1 ¼ Arbeidsledighet (AKU) 3,5 4 ½ 4 ¾ 4 ¼ Arbeidstilbud 1,1 1 ¾ ¾ 1 Årslønn 3,1 Konsumpriser 2,0 Pengemarkedsrente 1,7 7

8 8

9 1. Internasjonal økonomi 1.1. Innledning Det siste halve året har de makroøkonomiske forskjellene mellom eurosonen og USA forsterket seg ytterligere. Arbeidsledigheten har falt i både USA og eurosonen, men nivåforskjellen har økt. Den amerikanske økonomien drives i hovedsak av privat konsum. Dette gjør at USA i mindre grad er merket av den fallende veksten i Kina, sammenliknet med store land i eurosonen og eksportintensive økonomier i Asia. De divergerende trendene i USA og eurosonen kommer tydelig til syne i uttalelsene og handlingene til de to økonomienes sentralbanker. ECB valgte nylig å forlenge sitt program med kvantitative lettelser samt senke innskuddsrenten for tradisjonelle banker i ECB. Til forskjell er det nå stadig mer som tyder på at FED vil stramme inn i pengepolitikken for første gang på snart ti år. En årsak til at FED trolig vil begynne den gradvise normaliseringen av rentenivået er frykten for ubalanser i finansmarkedene som de lave rentene over tid kan medføre. Stor gjeldsoppbygning og medfølgende prisvekst i mange markeder kan øke risikoen for senere kriser. Flere sentralbanker, blant annet Riksbanken i Sverige, ønsker politiske tiltak for å begrense denne risikoen all den tid pengepolitikken holdes på historisk lave nivåer Mot renteøkning i USA Den økonomiske veksten i USA i tredje kvartal var noe lavere enn veksten i andre kvartal. Verdien av varer og tjenester produsert i tredje kvartal steg med 2,1 prosent, i sesongjustert årlig rate. Dette betyr at årsveksten i BNP i USA ville ha vært 2,1 prosent hvis alle fire kvartaler i året hadde lik vekst som i tredje kvartal. Kvartalsveksten ble ved første estimat angitt til å være på 1,5 prosent, noe som skuffet markedet. Etter revisjonen ser det imidlertid noe bedre ut, selv om kvartalsveksten fremdeles er lavere enn andrekvartalsveksten, som var på 3,9 prosent. Figur 1.1 Kvartalsvis årsvekst USA Kvartalsvekst i annualiserte rater Den amerikanske statistikken for kvartalsvekst er detaljert og viser utviklingen i alle delene av amerikansk økonomi. Privat konsum står bak nesten 70 prosent av amerikansk BNP og er dermed den viktigste enkeltkomponenten i økonomien. Det at privat konsum og investeringer i nye boliger steg med henholdsvis 3 og 7,3 prosent i tredje kvartal målt i sesongjusterte annualiserte rater tyder på at det er en økende optimisme blant amerikanske husholdninger. Ser man videre på tallene publisert av det amerikanske handelsdepartementet kommer det frem at den desidert viktigste årsaken til nedgangen i veksten, sammenlignet med andre kvartal, er en reduksjon i varelagrene til amerikanske bedrifter. I målingen av BNP over en periode inkluderes alt som har blitt produsert i den aktuelle tidsperioden. Det følger av dette at varer som blir produsert i andre kvartal, men kjøpt og konsumert i tredje kvartal, regnes inn i BNP-tallene for andre kvartal. Et fall i varelagrene i et kvartal medfører dermed at det produseres mindre enn det konsumeres og følgelig at den målte BNP-veksten blir lavere. At varelagrene reduseres kan være et tegn på at amerikanske produsenter føler seg mer usikre på den fremtidige etterspørselen og av den grunn i tredje kvartal valgte å tære på varelagrene fremfor å produsere. Usikre signaler fra Kina og Europa kan ha ført til at spesielt næringer og virksomheter med eksponering mot eksportmarkedet de siste månedene har valgt denne tilnærmingen for å møte etterspørselen. En annen forklaring kan være at varelagrene i tredje kvartal var tilnærmet fulle, og at Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/2015 9

10 amerikanske virksomheter så det som mer lønnsomt å skalere ned lagrene fremfor å produsere for fullt. Tatt i betraktning at varelagrene vokste i både første og andre kvartal i år er dette trolig en del av årsaken. Foruten fallet i næringslivets varelagre bidro handelen til å trekke BNP-veksten noe ned i tredje kvartal. Eksporten økte noe, men importen økte enda mer. Dette er ikke overraskende tatt i betraktning at den amerikanske dollaren har styrket seg mot flere av de viktigste handelsvalutaene de siste månedene. Spesielt mot den kinesiske valutaen, som svekket seg med rundt 3 prosent etter at kinesiske myndigheter valgte å devaluere i august. Første fredag etter hvert månedsskifte kommer arbeidsmarkedstallene for USA. Dette tallet har av enkelte fått betegnelsen månedens viktigste tall ettersom overraskende svingninger i denne indikatoren kan skape store bevegelser i finansmarkedene. Arbeidsmarkedstallene i USA regnes som en av de aller beste indikatorene på aktiviteten i den amerikanske økonomien. Trenden i arbeidsledighetstallene for USA har lenge vært fallende, men er nå under det nivået på arbeidsledigheten som amerikanske myndigheter estimerer til å være i overensstemmelse med inflasjonsmålet på 2 prosent. Så lav har ikke arbeidsledigheten vært siden april 2008, like før finanskrisen slo ut i verdensmarkedet for fullt. Utviklingen i sysselsettingsraten i USA bidrar imidlertid til å tegne et noe mindre lyst bilde av arbeidsmarkedssituasjonen i USA. Sysselsettingsraten har siden finanskrisen falt hvert år og er nå på 62,4 prosent. Så lav deltagelse i arbeidsmarkedet har det ikke vært i USA siden Figur 1.2 USA: Arbeidsledighet og sysselsettingsrate På tross av vedvarende fall i arbeidsledigheten og vekstrater på rundt 2 prosent i flere år er fremdeles inflasjonen lav. Siden oktober i fjor har den samlede prisindeksen i USA kun økt med 0,2 prosent. En vesentlig årsak til denne utviklingen er imidlertid fallet i energiprisene, som i samme tidsrom har falt med over 17 prosent. Kjerneinflasjonen, som er prisindeksen ekskludert prisene på mat og energi, har til sammenligning økt med 1,9 prosent, noe som er rett i underkant av FEDs inflasjonsmål på 2 prosent. Figur 1.3 USA: Styringsrente og prisvekst Kjerneinflasjon: Vekst i konsumprisindeksen ekskludert energi- og matpriser Utviklingen i den økonomiske veksten det siste året, og spesielt nedgangen i arbeidsledigheten, har ført til at spekulasjonene om en nært forestående heving av styringsrenten er blitt stadig mer fremtredende. Dette har de siste månedene blitt forsterket av uttalelser fra flere medlemmer i den amerikanske rentekomiteen. En prisvekst som fremdeles er under inflasjonsmålet, den lave sysselsettingsraten samt risikoen for at dollaren styrkes så mye at den amerikanske eksportsektoren rammes hardt er imidlertid faktorer rentekomiteen trolig vil vurdere før beslutningen blir offentliggjort i midten av desember Rentekutt i eurosonen Den økonomiske utviklingen i eurosonen de siste månedene førte til at det var store forventninger knyttet til ECBs rentemøte i begynnelsen av desember. Eurostats tall for BNP-veksten i tredje kvartal viste at eurosonen vokste med en sesongjustert rate på 0,3 prosent. Det var spesielt en økning i privat konsum i flere av de største økonomiene i eurosonen som bidro til denne veksten. Et økt konsumnivå er oppløftende for økonomien ettersom det kan bety at konsumentene i eurosonen er mer positive til framtidsutsiktene. En økonomisk vekst på 0,3 prosent er imidlertid en nedgang fra både første og andre kvartal og viser med all tydelighet at landene i Europa fremdeles ikke har klart å etablere en varig positiv vekst- 10

11 trend. Til sammenligning med USA, som vokste med en sesongjustert rate på 2,1 prosent, blir årsveksten i eurosonen på 1,2 prosent når man annualiserer veksten i tredje kvartal. Ser en nærmere på tallene for tredje kvartal, kommer det frem at handelsbalansen til flere av de største økonomiene i eurosonen har svekket seg de to siste kvartalene. Dette er isolert sett ikke spesielt urovekkende ettersom handelsbalanser kan variere mye mellom kvartalene, men det er interessant at dette skjer på tross av en gunstig utvikling i valutakursen. Av figuren ser man tydelig at handelen har falt de siste månedene. Valutakursen har riktignok styrket seg, men er fremdeles svakere enn nivåene fra Hoppet i indeksen i januar skyldes hovedsakelig at den sveitsiske sentralbanken ga opp å forsvare kursen på rundt 1,2 CHF per euro og lot markedskreftene styrke sveitserfrancen med nesten 13 prosent mot euro i løpet av en måned. Sveitsiske franc, i likhet med blant annet gull blir tradisjonelt sett på som trygge havner å plassere verdier i når usikkerheten i markedene øker. Figur 1.4 Eurosonen: Eksportoverskudd og valutakurs Stigende kurve = svekket euro Eksporten fra eurosonen til utviklingsland står for omtrent 25 prosent av den totale eksporten fra eurosonen og har gjennom de siste årene vært en viktig bidragsyter til veksten i Europa. Spesielt eksporten av kapitalintensive varer fra Tyskland til en sterkt voksende kinesisk økonomi har vært viktig. Tyskland står for omtrent 30 prosent av total BNP i eurosonen og eksporterer årlig varer til en verdi som tilsvarer rundt 40 prosent av landets BNP. Tatt i betraktning at nesten 7 prosent av denne eksporten de siste årene har gått til Kina er det opplagt at denne handelsforbindelsen er viktig for hele eurosonen. Kina står foran en omstilling fra en vekststrategi drevet av tunge investeringer til en mer tjenestedrevet økonomisk vekst. Denne omstillingen er både omfattende og ressurskrevende. Det er i tillegg usikkerhet i den kinesiske økonomien etter en turbulent sommer og høst i etterkant av et stort fall i aksjemarkedet i juni. I tillegg til den svake utviklingen i de store økonomienes handelsbalanser har også industriproduksjonen i eurosonen falt de to siste månedene. Denne utviklingen, med fallende industriproduksjon og eksport i tredje kvartal vil gjøre det mer utfordrende for ECB å nå inflasjonsmålet på i underkant av 2 prosent. Dette har også blitt underbygget av de siste månedenes anslag for prisveksten i eurosonen. Tolvmånedersveksten, som er veksten i prisene de siste tolv månedene, var i både oktober og november på 0,1 prosent. En viktig årsak til den lave inflasjonen er det siste årets betydelige fall i prisene på energi som følge av reduksjonen i oljeprisen. Kjerneinflasjonen, som måles som prisindeksen på alle varer og tjenester untatt energi- og matvarer viste i november en økning på 0,9 prosent. Denne indeksen, som er den sentralbanken først og fremst legger til grunn for utøvelsen av pengepolitikken, har ligget på nivåer rundt 1 prosent de siste seks månedene. Dette til tross for omfattende bruk av ukonvensjonell pengepolitikk generelt og kvantitative lettelser spesielt. Figur 1.5 Eurosonen: Kjerneinflasjon og innskuddsrente i ECB Ved rentemøtet tredje desember besluttet rentekomiteen ikke overraskende å legge om pengepolitikken i eurosonen i en enda mer ekspansiv retning. Renten som tradisjonelle banker i eurosonen får på innskuddene i sentralbanken, ble senket fra -0,2 til -0,3 prosent. Håpet er at kredittinstitusjoner skal gi mer kreditt til hushold- Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/

12 ninger og bedrifter fremfor å betale 0,3 prosent i renter for å plassere likviditet i ECB. Økt kredittgivning vil kunne føre til økt økonomisk aktivitet og dermed prispress. I tillegg til å redusere innskuddsrenten besluttet rentekomiteen å utvide tidsrammen på statsobligasjonskjøpene med et halvt år. Sentralbanken i eurosonen har kjøpt utvalgte obligasjoner for 60 mrd. euro i måneden siden mars i år og dette var ment å opphøre i september Programmet er nå utvidet til mars I tillegg til forlengelsen ble det også besluttet at utvalget av obligasjoner som kan kjøpes, ble utvidet fra å kun gjelde statsobligasjoner til også å gjelde gjeldspapirer utskrevet av regionale og lokale myndigheter i eurosonen. Dette programmet skal forhåpentligvis bidra til å senke lange renter og dermed fremme insentivene til å gjennomføre realinvesteringer som kan bidra til økonomisk vekst. Den siste tidens negative utvikling i den økonomiske veksten og inflasjonen, samt tidligere kommunikasjon fra medlemmer av rentekomiteen hadde imidlertid ført til at markedet forventet en enda større omlegging i pengepolitikken enn det som ble lansert på pressekonferansen. Det ble derfor store utslag i de europeiske valuta-, aksje- og obligasjonsmarkedene i etterkant av pressekonferansen. Aksjemarkedene og prisene på obligasjoner falt i hele eurosonen, i tillegg til at euroen styrket seg betydelig mot de fleste andre valutaer Gjeldsnivåene i Sverige øker videre Svensk økonomi har de to siste årene hatt en positiv utvikling etter en periode med negativ vekst og lav inflasjon i Siden den gang har veksten tatt seg opp og arbeidsledigheten falt med omtrent ett prosentpoeng. En viktig årsak til dette er en svekkelse av valutakursen på nesten 12 prosent overfor euroen. Sveriges viktigste handelspartnere er land i eurosonen. Fallet i verdien av den svenske kronen kan trolig i stor grad tilskrives en svært ekspansiv pengepolitikk, med negative styringsrenter og en sentralbank som kjøper obligasjoner for å presse ned lange renter på papirer notert i svenske kroner. Prisveksten i Sverige har ved flere målinger de siste årene vært i negativt terreng, i stor grad drevet av lavere energipriser, noe som har fått den svenske sentralbanken til å ta i bruk disse virkemidlene. Det fremstår som om de svært lave rentene i Sverige har fungert etter hensikten, ettersom arbeidsledigheten har falt, kjerneinflasjonen er ute av negativt territorium og svenske bedrifter rapporterer om at deres syn på framtidsutsiktene er forbedret. De svært lave rentene har imidlertid ført til en kraftig gjelds- og boligprisvekst. Denne utviklingen har ført til at Riksbanken i stadig sterkere ordelag advarer mot risikoene dette medfører. Nylig har Riksbanken kommet med konkrete anmodninger til svenske myndigheter om å begrense denne risikoen ved å fjerne rentefradraget ved boliglån, øke boligbeskatningen og stille strengere krav til andelen egenkapital bankene må holde. Figur 1.6 Sverige: Husholdninger Gjeldsgrad og konfidensindikator Av Konjunkturinstitutets (KI) konfidensindikator for husholdningenes framtidsforventninger kan det fremstå som om svenske husholdninger også har tatt inn over seg risikoene gjeldsveksten medfører. Verdier under 100 i denne indeksen betyr at husholdningene har et mer negativt syn på svensk økonomi enn det historiske gjennomsnittet. Det er spesielt husholdningenes forventninger til utviklingen de neste tolv månedene som har trukket denne indeksen ned de siste månedene Revidering av kvartalsveksten i Japan fra negativ til positiv Etter et første kvartal med vekst blant annet som følge av høyt offentlig forbruk falt veksten tilbake i negativt terreng i andre kvartal. En årsak til den fallende vekstraten i Japan er et fall i eksporten, spesielt til Kina. Denne eksportnedgangen kommer på tross av at valutakursen har svekket seg betraktelig overfor kinesisk valuta det siste året. Svakere vekst i Kina merkes i hele verden, men trolig spesielt i andre eksportintensive økonomier i Asia som tradisjonelt eksporterer mye til Kina. De første publiserte tallene for kvartalsveksten i tredje kvartal viste et videre fall i BNP. Dette betydde da at den japanske økonomien igjen var inne i en teknisk resesjon, som defineres som to sammenhengende kvartaler med fall i BNP. Etter en revidering av kvartalsveksten i tredje kvartal ble 12

13 imidlertid dette bildet snudd og tredje kvartal viste en positiv vekst. Dette var i hovedsak drevet av en oppjustering av veksten i private investeringer. Den japanske økonomien står imidlertid overfor flere utfordringer. Det er spesielt den demografiske utviklingen med stadig flere pensjonister samt en lav arbeidsdeltagelse blant kvinner som bekymrer japanske økonomer og myndigheter. Dette gjenspeiles i at arbeidsledigheten nå er på 3,1 prosent, noe som er det laveste nivået på 20 år, samtidig som at prisveksten og veksten i samlet privat konsum er lav. Økt lønnsvekst står derfor høyt på agendaen til japanske myndigheter. Det har lenge vært forsøkt å presse store japanske arbeidsgivere til å øke lønningene. Ettersom dette ikke har hatt noen merkbar effekt, diskuteres det nå på myndighetsnivå å tvinge gjennom høyere lønninger i næringslivet ved å heve minstelønningene med tre prosent årlig de neste årene. Figur 1.7 Japan: Lønnsvekst og arbeidsledighetsrate Høyere minstelønninger er imidlertid ikke helt uproblematisk. Man risikerer at mange faller ut av arbeidsmarkedet ettersom de ikke er produktive nok til å forsvare minstenivået på lønningene. Tatt i betraktning at Japan de siste årene har hatt gjentatte perioder med negativ lønnsvekst i tillegg til lave arbeidsledighetsnivåer, som fremkommer av figuren, kan det imidlertid være et tiltak som kan fremme privat konsum og økonomisk vekst. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/

14 2. Utenrikshandel Eksport Den samlede oversikten viser at verdien av norsk eksport så langt i 2015 er 6,7 prosent lavere enn for tilsvarende periode i fjor. Dette er en bedring sammenlignet med differansen mellom fjoråret og inneværende år fra første halvdel av Den sentrale årsaken til den relative forbedringen i norsk eksport i 2015 gjennom året er at eksporten av råolje og naturgass har økt de siste månedene, sammenlignet med de samme månedene i fjoråret. Dette er ikke overraskende tatt i betraktning at det nå er over et år siden oljeprisen begynte å falle. Det kommer også frem av tallene at norsk eksport av naturgass så langt i 2015 er over 5 prosent høyere enn i løpet av den samme perioden i Figuren under viser også hvordan forholdet mellom norsk eksport av råolje og naturgass har utviklet seg i denne retningen de siste 15 årene. Den viktigste årsaken til at eksporten av naturgass så langt i 2015 er 7 prosent høyere enn eksporten av råolje er den kraftige nedgangen i prisen på råolje på verdensmarkedet. Prisen på norsk naturgass har ikke falt i samme takt som prisen på råolje. Figur 2.1 Eksport, råolje og naturgass Sesongjustert månedlig volum, tre-måneders glidende gjennomsnitt, løpende priser nekurs den viktigste årsaken til veksten i norsk fastlandseksport. I snitt har den handelsvektede kronekursen vært over 10 prosent svakere mellom januar og oktober i år enn hva den var i samme tidsrom i fjor. Tabell 2.1: Eksportutviklingen Jan.-Okt Endring fra i fjor Verdi Vekst Andel Eksport i alt ,7 100 Råolje og naturgass ,5 51,5 Skip og oljeplattformer ,6 1,0 Fastlandseksport ,7 47,5 Fastl-eksp. ex. bearb.petro ,1 40,6 Hovedgrupper i FA-eksport Teknologi og verksted ,3 25,5 Fiskeprodukter ,1 17,2 Metaller og råvarer ,7 16,9 Tilvirkete petro-produkter ,0 13,2 Ferdigvarer og halvrabrikata ,5 13,2 Kjemiske produkter ex farmasi ,0 11,4 Trebasert industri ,3 2,5 Total FA-eksport ,7 100,0 Figur 2.2 Handelsvektet kronekurs Gjennomsnitt for januar-oktober i 2014 og 2015 Stigende kurve = Svekket kronekurs Av tabellen kommer det frem at eksporten fra alle andre næringsgrupper enn petroleumssektoren har økt i løpet av 2015 og at den samlede verdien av norsk fastlandseksport nå er nesten 5 prosent høyere enn på tilsvarende tidspunkt i fjor. Tatt i betraktning at den økonomiske veksten internasjonalt er svak er trolig en svak kro 14

15 Den handelsvektede valutakursen er en gjennomsnittsberegning av norske kroners verdi overfor Norges 25 største handelspartnere. Som det kommer frem av figuren, har denne svekket seg fra i fjor. Det kan imidlertid være at den handelsvektede kronekursen i praksis er enda svakere enn det Norges Banks snittindikator tyder på. Dette fordi vekten den russiske rubelen har i beregningen, ikke er endret siden januar Siden den gang har norsk handel med Russland sunket som følge av handelsrestriksjoner i etterkant av Russlands annektering av Krim-halvøya. Samtidig har verdien av russiske rubler falt kraftig mot de aller fleste valutaer, inkludert norske kroner, som følge av den lave oljeprisen og nedgang i tradisjonell eksport. Med en korrigering av vekten russiske rubler har i utregningen av den handelsvektede kronekursen, ville denne indikatoren trolig ha vært enda lavere. Som det kommer frem av eksporttabellen, er det spesielt næringene knyttet til produksjon av verkstedprodukter og teknologiske varer som har hatt den største økningen i eksporten sammenlignet med fjoråret, med en økning på nesten 20 prosent. Den største enkeltnæringen i denne sektoren blir av SSB klassifisert som produksjonen av industrimaskiner og -utstyr. Denne næringen leverer varer til et vidtrekkende marked i industrien, men en viktig andel av etterspørselen har tradisjonelt vært fra petroleumsnæringen nasjonalt og internasjonalt. Etterspørselen fra denne delen av det norske markedet har som kjent falt etter oljeprisfallet i fjor høst. Det at norske produsenter av maskiner og industriutstyr i økende grad har klart å ta markedsandeler i et vanskelig internasjonalt marked kan tyde på at norsk industri har vært konkurransedyktig. Som norsk økonomi har erfart det siste året, kan internasjonale priser på råvarer variere mye på kort tid. Råolje er imidlertid ikke den eneste råvaren som har hatt en negativ prisutvikling det siste året. Én årsak til dette kan muligens være at den amerikanske dollaren har styrket seg i takt med nedtrappingen av de kvantitative lettelsene og en bedring i den amerikanske økonomien. I og med at de fleste handler med råvarer gjennomføres i dollar, fører en sterkere dollar ofte til at råvareprisene faller ettersom råvarene da blir dyrere målt i andre valutaer. En annen faktor som trolig også er sentral i forklaringen bak det siste årets prisfall på mange metaller og andre råvarer, er avmatningen i den økonomiske veksten i Kina. Figur 2.3 Aluminiumspris i NOK og USD Nikkel og aluminium er metallene det eksporteres mest av fra Norge. I SSBs oversikt over utviklingen i norsk eksport det siste året kommer det frem at verdien av eksporten av metaller og råvarer har steget med 6,7 prosent. Brytes denne eksportgruppen ned, kommer det frem at verdien av henholdsvis aluminiums- og nikkeleksporten har steget med 10 og 5 prosent i år, målt i norske kroner. Prisene på disse metallene har imidlertid falt med henholdsvis 19 og 36 prosent på verdensmarkedet gjennom Disse prisfallene er målt i amerikanske dollar og som det fremkommer av figuren har svekkelsen av den norske kronen ført til at prisen på aluminium, målt i norske kroner, har holdt seg stabil gjennom året. Denne utviklingen i kronekursen gir dermed et pusterom for norske råvareprodusenter i en hard internasjonal konkurranse om markedsandeler. Norsk eksport av fisk har steget med rundt 6 prosent fra januar til oktober i år sammenlignet med samme periode i fjor. Fersk laks er en stor andel av denne eksportposten og har hatt en positiv eksportutvikling i år. Eksportert mengde har steget med i overkant av 5 prosent og prisene, målt i norske kroner, er i snitt 2,5 prosent høyere enn i tilsvarende tidsrom i Figuren viser utviklingen i norsk eksport av fisk og havbruksprodukter samt prisutviklingen på eksportert oppdrettslaks fra 2004 og frem til i dag. Som det fremkommer av aksene, har det vært en tredobling av den månedlige eksporten av fisk og havbruksprodukter i løpet av de siste ti årene. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/

16 Figur 2.4 Laksepris og eksport av fiskeprodukter Sesongjustert eksport Figur 2.5 Kjemisk industri Eksportverdi og ordrereserver, indeksert SSB gir hvert kvartal ut indekser som viser utviklingen i verdien på ordrene i norsk ordrebasert industri. Det publiseres en indeks for ordretilgangen, som er verdien av nye ordrer og bestillinger i løpet av kvartalet samt en indeks for ordrereservene, verdien av ordrer og bestillinger som ikke er satt i produksjon eller som er påbegynt men ikke ferdigstilt. I dataene fra SSB skilles det i tillegg mellom ordrer fra hjemme- og eksportmarkedet. Ordretallene gir dermed en god indikasjon på hvordan aktivitetsnivået for deler av den norske eksportsektoren vil være i tiden fremover. Kjemisk og farmasøytisk industri er en viktig norsk eksportsektor. I vår inndeling av norsk eksport er ikke disse to næringene kategorisert i samme gruppe, men går man dypere ned i tallene finner man at begge disse næringene har sett en økning i verdien av eksporten i inneværende år sammenlignet med fjoråret. Det siste årets trend i ordretallene for denne industrisektoren underbygger også utviklingen i eksporten av disse typene varer. Etter et bunnpunkt i fjerde kvartal i 2012 har verdien av ordrereserver for denne næringen økt nesten sammenhengende frem til tredje kvartal i år. Verdiene av ordrer er nå hele 70 prosent høyere enn ved det nevnte bunnpunktet. Som det kommer frem av figuren, har også eksporten av kjemiske produkter hatt en gunstig utvikling i hele dette tidsrommet. Etter vår inndeling av norsk eksport er varegruppen teknologi og verksted den største enkeltgruppen, med en andel av fastlandeksporten på over en fjerdedel så langt i år. En viktig del av denne varegruppen er produksjon av ulike typer maskiner, blant annet brukt i petroleumssektorer over hele verden. Setter man SSBs tall for eksportert verdi så langt i år opp mot maskinindustriens verdi på ordrereserver gjennom året viser det seg at disse har utviklet seg i forskjellige retninger. Samtidig som eksportverdien av denne typen varer har økt gjennom hele året, har ordrereservene fra eksportmarkedet falt. Ordrereservene fra eksportmarkedet for maskinindustrien har falt i fire kvartaler på rad og har nå en verdi som er 23,2 prosent lavere enn i fjor. Ordretilgangen fra eksportmarkedet, som er verdien på nye ordrer i tredje kvartal, er halvert siden tredje kvartal i fjor. SSB har en særskilt omtale av ordresituasjonen for norsk maskinindustri. Nedgangen i ordreverdiene forklares av dem med en vesentlig lavere etterspørsel fra olje- og gassektoren, både nasjonalt og internasjonalt. Videre skriver SSB at maskinindustrien nå tærer på de store ordrereservene som ble opparbeidet før oljeprisen begynte å falle i fjor høst. Utviklingen i verdien av den norske kronen det siste året er trolig en sentral årsak til veksten i norsk eksport. Likevel ser vi av NHOs medlemsundersøkelse at det fremdeles er et flertall av medlemsbedriftene i eksportsektoren som svarer at de er negative til markedsutsiktene for En årsak til dette er trolig at det i vår gruppe for eksportintensive bedrifter er mange bedrifter som leverer varer og tjenester til petroleumsnæringen nasjonalt og internasjonalt. Denne typen bedrifter er i stor grad rammet av fallende etterspørsel og har dermed i mindre grad fått utbytte av den svake kronekursen. En annen årsak til at mange eksportintensive bedrifter 16

17 er negative til markedsutsiktene kan være at verdien på både innkommende ordrer, samt ordrereservene fra eksportmarkedene de siste månedene har falt for norsk ordrebasert industri. Denne delen av industrien dekker hverken all norsk eksport eller alle NHOs medlemmer i eksportsektoren, men er like fullt en vesentlig faktor i det totale regnskapet. Figur 2.6 Markedsutsikter for 2016, utvalgte sektorer Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/

18 3. Hovedtrekk i konjunkturutviklingen 3.1. Innledning Norsk økonomi er inne i en lavkonjunktur. Lavkonjunkturen er preget av relativt store forskjeller mellom ulike regioner og næringer. I regioner med en relativt sett høy grad av petroleumsrelatert virksomhet har arbeidsledigheten økt. I andre deler av økonomien er den registrerte arbeidsledigheten om lag uendret. De regionale forskjellene kommer tydelig frem i Næringslivets økonomibarometer. Avtagende investeringsaktivitet i petroleumssektoren blir motvirket av en flytende valutakurs og en ekspansiv økonomisk politikk. NHOs markedsindeks har gradvis avtatt gjennom NHO-bedriftene vurderer nå markedssituasjonen som den svakeste siden perioden i etterkant av finanskrisen. Markedsutsiktene for 2016 er imidlertid noe bedre i fjerde kvartal sammenlignet med tredje kvartal. Det er fortsatt de petroleumsintensive bedriftene som har den mest negative vurderingen av både markedssituasjonen og markedsutsiktene. Figur 3.1 NHOs markedsindeksindeks. Indeks. av tradisjonelle varer og en ekspansiv økonomisk politikk. I 2016 blir finanspolitikken enda mer ekspansiv og vil alene bidra med om lag ett prosentpoeng til veksten til BNP for Fastlands-Norge. Husholdningenes forbruk av varer og tjenester var om lag uendret fra andre til tredje kvartal. Varekonsumet avtok i tredje kvartal, i hovedsak som følge av et lavere bilsalg. Tjenestekonsumet hadde imidlertid en klar vekst i tredje kvartal. Kronesvekkelsen og en god sommer i fjor bidro trolig til at flere ferierte innenlands i år sammenlignet med i fjor. Inntektsveksten til husholdningene er avgjørende for veksten i privat konsum. Fremover forventer vi en noe lavere inntekstvekst, delvis på grunn av lavere sysselsettingsvekst. Dette vil redusere veksten i privat konsum. Oljeinvesteringene nådde en foreløpig topp i fjerde kvartal Investeringene begynte derfor å falle før oljeprisen. Oljeprisnedgangen vil imidlertid bidra til at investeringstallet blir kraftigere og lengre enn tidligere antatt. Dette har negative ringvirkninger for resten av økonomien. I første omgang rammer det leverandørindustrien. Til neste år vil de negative ringvirkningene, i form av isolert sett lavere sysselsettings- og konsumvekst, trolig bli sterkere. Investeringsveksten i privat sektor har foreløpig uteblitt. Bedriftsinvesteringene avtar på tross av et stadig lavere rentenivå. Lav vekst i både innenlandsk og internasjonal etterspørsel er hovedårsaken til at investeringene i privat sektor uteblir. Økt kapitaloppbygging i bankene kan også bidra til å redusere bedriftenes kredittilgang kommende periode, noe som kan redusere investeringene ytterligere. Det er fortsatt flere bedrifter som planlegger å redusere fremfor å øke investeringene i BNP for Fastlands-Norge vokste med 0,4 prosent i tredje kvartal, sesongjustert og målt i volum. Dette var det femte kvartalet på rad med en vekst i fastlandsøkonomien på 0,4 prosent eller lavere. Det er først og fremst avtagende og til dels negativ vekst i privat sektor som har redusert den samlede veksten. Avtagende vekst i innenlands etterspørsel motvirkes av tiltagende vekst i eksport Eksporten av tradisjonelle varer vil trolig øke med om lag 5 prosent inneværende år, målt i volum. Økningen kommer på tross av lav vekst i internasjonal etterspørsel. En bedret kostnadsmessig konkurranseevne i form av en svakere krone og lavere lønnsvekst er hovedårsakene til dette. Vi anslår at eksporten av tradisjonelle varer vil øke gjennom hele prognoseperioden. Norske kroner har 18

19 svekket seg mer enn rentedifferansen overfor utlandet tilsier, men selv om kronen skulle styrke seg vil økt internasjonal etterspørsel bidra positivt. Ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap er sysselsettingsveksten fortsatt positiv. Sysselsettingsveksten kommer i hovedsak innenfor bygge- og anleggsnæringen og i offentlig sektor. Hovedårsaken til dette er ekspansiv finanspolitikk. Arbeidstilbudet har imidlertid økt mer enn sysselsettingen, noe som har resultert i en høyere arbeidsledighet. Vi forventer at veksten i arbeidstilbudet vil avta i løpet av første halvår 2016, delvis på grunn av lavere arbeidsinnvandring. Dette vil føre til at veksten i arbeidsledigheten etter hvert vil avta, for deretter å falle noe i andre halvår Vi anslår at veksten i fastlandsøkonomien vil ta seg noe opp i Årsaken til dette er en svært ekspansiv økonomisk politikk En relativt sett lav importandel i offentlig konsum og investeringer gjør at vekstbidraget til økonomien blir forholdsvis stort. Selv om veksten i privat konsum og tradisjonell eksport trolig blir noe lavere, er bidraget fra disse etterspørselskomponentene fortsatt positivt. På den andre siden vil veksten i petroleums- og bedriftsinvesteringene bidra negativt Økt sparing reduserer husholdningenes forbruksvekst Husholdningenes forbruk av varer og tjenester utgjør om lag halvparten av BNP for Fastlands-Norge. Veksten i husholdningenes realdisponible inntekter er den viktigste faktoren for utviklingen i konsumveksten. I etterkant av finanskrisen har imidlertid korrelasjonen mellom husholdningenes inntekter og konsum avtatt. Konsumet har vokst saktere enn inntekstveksten skulle tilsi. Dette har sitt motstykke i økt sparing. På lang sikt er det husholdningenes inntektsvekst som er avgjørende for utviklingen i privat konsum. Over kortere perioder kan imidlertid endringer i renter, formuesverdier og husholdningenes sparetilbøyelighet påvirke konsumveksten. Perioden etter finanskrisen har vært preget av et lavt rentenivå, høy boligprisvekst og økt sparing. Sparing er avsetning av løpende inntekter til fremtidig forbruk. Isolert sett vil dermed husholdningenes incentiver til å spare avta når rentenivået synker. Det kommer av at et lavere rentenivå reduserer avkastningen på sparingen. De fremtidige konsummulighetene som følge av et lavere konsum i dag reduseres. Rentenivået forklarer derfor ikke hvorfor husholdningene har økt sparingen. Husholdningenes sparing kan deles inn i netto real- og finansinvesteringer. Realinvesteringene er nesten utelukkende sparing i egen bolig. Over 2/3 av husholdningenes sparing er i netto realinvesteringer. En medvirkende årsak til dette er sterke skatteincentiver til å spare i bolig. Boligprisveksten har dermed trolig bidratt til at sparing i egen bolig har økt. Økte boligpriser har bidratt til å øke gjeldsnivået til husholdningene, noe som igjen har økt husholdningenes sparing. Sett i en samfunnsøkonomisk sammenheng er det uheldig at husholdningenes sparing i så stor grad allokeres i bolig. En uforholdsmessig stor andel av tilgjengelig kapital blir bundet opp i relativt sett uproduktiv virksomhet. Utviklingen i boligmarkedet er trolig ikke den eneste forklaringen til at sparingen har økt. Pensjonsreformen og demografisk endringer har også trolig bidratt til økt sparing. Figur 3.3 Husholdningens sparerate Netto finans- og realinvesteringer i prosent av disponibel inntekt. Figur 3.2 Privat konsum Årlig volumvekst, i prosent. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 4/

20 Nettoeffekten av økte boligpriser på privat konsum er usikker. På den ene siden øker det husholdningenes sparing. Det skjer i hovedsak gjennom økte realinvesteringer, men også gjennom økt finansiell sparing til fremtidig boligkjøp. På den andre siden har økte boligpriser også en positiv effekt på konsumet. Størstedelen av husholdningenes formue er plassert i egen bolig. Økte boligpriser innebærer dermed økt verdi på husholdningenes formue, noe som igjen virker stimulerende på konsumet. I kommende periode vil trolig lønnsveksten, som er husholdningenes største inntektskilde, avta. Dette trekker i retning av lavere konsumvekst. Et lavere rentenivå vil imidlertid isolert sett trekke konsumveksten opp, siden et lavere rentenivå øker husholdningenes disponible inntekter og reduserer sparingen. Utviklingen i arbeidsmarkedet utgjør imidlertid en betydelig nedsiderisiko. Dersom sysselsettingsveksten avtar ytterligere eller stopper opp, vil det både redusere inntekstveksten og trolig øke sparingen. Sistnevnte kommer av at husholdningene øker sparingen når usikkerheten rundt fremtidige inntekter øker. Avtagende konsumvekst i tredje kvartal Ifølge det kvartalsvise nasjonalregnskapet økte husholdningenes konsum med 0,1 prosent i tredje kvartal, sesongjustert og målt i volum. I første og andre kvartal i inneværende år var veksten på henholdsvis 0,7 og 0,6 prosent. Veksten i husholdningenes forbruk avtok dermed i tredje kvartal. Negativ vekst i varekonsum var hovedårsaken til dette. Vare- og tjenestekonsumet utgjør om lag en like stor andel av privat konsum. Hovedårsaken til redusert vekst i varekonsumet var et avtagende bilsalg. Bilsalget blir ofte brukt som en ledende indikator i konsumutviklingen. Det kommer av at bilkjøp utgjør en forholdsvis stor andel av den enkelte husholdnings budsjett. Bil er også en konsumvare som har mye til felles med en investeringsvare i form av at det er et gode som konsumeres over flere perioder. En mulig årsak til veksten i bilsalget i første halvår er at ny teknologi kombinert med skatteinsentiver førte til en midlertidig oppgang i bilsalget. Figur 3.4 Vare- og tjenestekonsum Volumendring fra foregående kvartal, sesongjustert og i prosent. Detaljomsetningsindeksen angir husholdningenes varekonsum unntatt personkjøretøy, motorsykler og elektrisitet. Utviklingen i detaljhandelen følger tilsvarende forløp som bilsalget. Etter en oppgang i starten av inneværende år er veksten i detaljhandelen fallende. Detaljomsetningsindeksen økte med 0,9 prosent i oktober, sesongjustert. Månedsstatistikker varierer relativt mye på grunn av den korte observasjonsperioden. Oppgangen i oktober må derfor sees i sammenheng med nedgangen de to foregående månedene. Trendveksten i detaljomsetningsindeksen er imidlertid fortsatt avtagende. Figur 3.5 Detaljomsetningsindeksen Indeks, 2010=100. Tjenestekonsumet varierer mindre sammenlignet med varekonsumet. Veksten i tjenestekonsumet i tredje kvartal var trolig drevet av midlertidige faktorer. Om lag 15 prosent av tjenestekonsumet er overnattinger i forbindelse med ferie og fritid. En god fjorårssommer kombinert med kronesvekkelsen bidro til at flere nordmenn ferierte i Norge i år, noe som økte tjenestekonsumet i tredje kvartal. Kronesvekkelsen bidro også til at det blir relativt sett billigere for utlendinger å feriere i Norge. 20

21 Ulike forventningsindikatorer viser at husholdningene blir mer pessimistiske. Konsumenttilliten, slik den måles av Finans Norge, er nå lavere enn det den var under finanskrisen. Troen på egen økonomi er betydelig bedre sammenlignet med troen på norsk økonomi. Det var den imidlertid også under finanskrisen. Sammenhengen mellom konsumindikatorene og konsumutviklingen er også mindre klar en tidligere. Risikoen er at husholdningene øker sparingen som en følge av lavere forventninger til fremtidig inntektsvekst. Motargumentet mot dette er at sparingen allerede er på et høyt nivå. Fallende fremtidstro i husholdningene bidrar til at risikoen i anslagene våre for privat konsum er på nedsiden. Figur 3.6 Konsumenttillit og privat konsum Indeks og årlig volumvekst, i prosent. Gjeldsveksten til husholdningene er fortsatt høyere enn inntektsveksten. Det betyr at gjeldsgraden til husholdningene i forhold til disponible inntekter fortsatt øker fra et allerede høyt nivå. Husholdningenes gjeld utgjør over 200 prosent av disponibel inntekter. Vi forventer at både inntektsveksten og gjeldsveksten vil avta gjennom prognoseperioden, men at gjeldsveksten fortsatt vil vokse raskere enn inntekten. Det betyr at husholdningenes gjeldsgrad vil fortsette å øke. Husholdningenes gjeldsgrad utgjør en risiko for norsk økonomi. Dersom lavkonjunkturen skulle bli dypere enn det vi anslår i denne rapporten, og arbeidsledigheten blir høyere enn hva vi legger til grunn, kan gjeldsbelastningen i husholdningene forsterke konjunkturnedgangen. Det kommer av at av inntektsreduksjonen kan gjøre en forholdsvis stor andel av husholdningene ikke er i stand til å betjene gjelden. Det har både en direkte og indirekte effekt på konsumet. Direkte gjennom at en større andel av disponible inntekter vil gå til å betjene gjelden, og indirekte gjennom effekter på boligmarkedet. Dersom tilbudet av boliger skulle øke som en følge av at husholdningene sitter på boliglån de ikke klarer å betjene, vil det redusere boligprisene. Dette vil igjen redusere formuesverdien til husholdningen, og dermed virke negativt på konsumet. Lavere konsumvekst i 2016 Vi anslår en vekst i privat konsum i 2015 og 2016 på henholdsvis 2 og 1 1/4 prosent, målt i volum. Lavere vekst i disponible inntekter er hovedårsaken til dette. På den andre siden vil lavere renter isolert sett virke positivt på konsumet. Vi legger Norges Banks rentebane til grunn i modellberegningene for våre prognoser. Risikoen i anslaget er imidlertid på nedsiden. Dersom arbeidsledigheten blir høyere enn hva vi legger til grunn i denne rapporten, vil konsumveksten bli lavere enn våre anslag. Husholdningenes gjeldsgrad medfører også at økt arbeidsledighet kan slå relativt sett kraftigere inn på konsumveksten. Sparingen kan også øke dersom arbeidsledigheten øker, noe som igjen vil virke negativt på konsumveksten. Det kan ikke utelukkes at økonomien går inn i en periode der avtagende konsum- og sysselsettingsvekst forsterker hverandre. Hovedscenarioet vårt er imidlertid at dette ikke inntreffer. Figur 3.8 Privat konsum NHOs prognose, årlig volumvekst, i prosent. Figur 3.7 Husholdningenes gjeld Husholdningenes gjeld som andel av disponibel inntekt og gjeldsvekst i årlig rate, i prosent. 21

22 Boliginvesteringer og konjunkturer Boligmarkedet er medsyklisk. Det vil si at svingningene i boligmarkedet ofte følger svingningene i den økonomiske veksten. Mye av årsaken til dette er selvforsterkende mekanismer mellom bolig- og kredittmarkedet. Når økonomien blir utsatt for et positivt sjokk, for eksempel høyere oljepris, øker husholdningenes inntekter, og dermed etterspørselen etter alle varer og tjenester, også boliger. Økt etterspørsel etter boliger øker boligprisveksten. Dette medfører at verdien av sikkerheten husholdningene kan stille bak et lån øker. Husholdningene får dermed økt tilgang på kreditt. Når kredittilgangen øker, medfører dette økte boligpriser. Dette er en selvforsterkende spiral der boligpris- og kredittvekst påvirker hverandre gjensidig. Dersom økonomien blir utsatt for et negativt sjokk, vil de samme økonomiske mekanismene gjelde, men med motsatt fortegn. Figur 3.9 Boliginvesteringer og BNP-FN Årlig volumvekst, i prosent. En halvering av oljeprisen kan betegnes som et negativt sjokk for norsk økonomi. Dersom boligmarkedet er medsyklisk, burde boliginvesteringene vokst betydelig saktere enn hva som ser ut til å bli tilfellet for inneværende år. Årsaken er trolig at av lavere renter har opprettholdt etterspørselen etter boliger. Dette har igjen holdt boligprisveksten oppe, selv om den er avtagende målt i årlig rate. Det er imidlertid lite handlingsrom igjen i pengepolitikken til å stimulere etterspørselen etter boliger. Dersom etterspørselen etter boliger avtar etter hvert som den pengepolitiske stimulansen avtar, er det en fare for at boligmarkedet kan utløse en negativ spiral i norsk økonomi. Negativ boligprisvekst vil trolig forsterke lavkonjunkturen i norsk økonomi gjennom to ulike kanaler. For det første vil lavere boligpriser redusere oppføringen av nye boliger. Dette reduserer boliginvesteringene, og dermed også veksten i fastlandsøkonomien. For det andre vil fallende boligpriser redusere verdien på husholdningens formue. Dette reduserer veksten i privat konsum, noe som igjen reduserer sysselsettingsveksten. Isolert sett medfører redusert sysselsettingsvekst økt arbeidsledighet. Husholdningenes gjeldsbelastning øker sårbarheten ved økt arbeidsledighet. Økt arbeidsledighet kan medføre at en andel av husholdningene ikke har råd til å betjene boliglånet. Dermed kan tilbudet av boliger øke, noe som igjen vil forsterke et prisfall. I tillegg kommer virkningene gjennom kredittmarkedet. 22