Næringslivets Hovedorganisasjon. Økonomisk overblikk 1/2016

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringslivets Hovedorganisasjon. Økonomisk overblikk 1/2016"

Transkript

1 Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk overblikk 1/2016 Utsikter for

2

3 Økonomisk overblikk 1/2016 Utsikter for

4 Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2016 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: Kontaktpersoner NHO: Overordnet økonomisk analyse: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, tlf: Redaktør: Seniorøkonom Silje Ones, tlf: Næringslivets økonomibarometer: Seniorøkonom Einar Jakobsen, tlf: Internasjonal økonomi: Rådgiver Lars Hallvard Lind, tlf Utenrikshandelen: Rådgiver Lars Hallvard Lind, tlf Arbeidsmarked: Rådgiver Lars Eidsaune, tlf: Innenlandske konjunkturer: Rådgiver Morten Trasti, tlf: Rådgiver Lars Hallvard Lind, tlf

5 Innhold: Sammendrag 5 Prognoser Internasjonal økonomi 9 2. Utenrikshandel Innenlandske konjunkturer Arbeidsmarkedet Næringslivets økonomibarometer første kvartal

6

7 Sammendrag Lav vekst og omstillinger på vent i norsk økonomi Omstillingene i norsk økonomi lar vente på seg. Et viktig grunnlag for omstillinger og nye arbeidsplasser er vekst i investeringene i ny produksjonskapasitet. Tall fra nasjonalregnskapet viser imidlertid nå at bedriftsinvesteringene i fastlandsøkonomien falt i 2015 for tredje året på rad. Lavere renter ser ikke ut til å stimulere til økt investeringsaktivitet i næringslivet men gir vekst i boliginvesteringene og -prisene. NHOs medlemsundersøkelse viser at et flertall av NHObedriftene fortsatt planlegger å redusere fremfor å øke investeringene. Investeringstellingen til SSB viser imidlertid at industriinvesteringene vil øke i Økning kan i hovedsak knyttes til enkeltprosjekter. Etterspørselen må trolig øke både innenlands og hos våre handelspartnere før det eventuelt blir en bred investeringsoppgang på tvers av ulike næringer i norsk økonomi. Sysselsettingsveksten avtok i løpet av Årsaken er nedbemanninger i oljerelaterte bedrifter og svak utvikling i privat sektor generelt. I 2016 vil en generell ekspansiv finanspolitikk bidra til noe økt sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten har økt, men veksten i arbeidsledigheten ser ut til å ha avtatt. Det gjelder både SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) og den registrerte arbeidsledigheten (NAV). Vi anslår at arbeidsledigheten vil øke noe inneværende år. Andelen NHO-bedrifter som melder om kommende oppsigelser, har økt igjennom 2015 og er på et høyt nivå i NHO-bedriftene forventer lav vekst i egen sysselsetting i Nytt i bildet nå er tydelige svakere utsikter i IKT og tjenesteytende næringer og derav utsikter til svakere arbeidsmarked også i Oslo-regionen. Fortsatt svak markedsvekst hos våre handelspartnere. Helt siden finanskrisen har den amerikanske økonomien vokst raskere enn eurosonen. Positive arbeidsmarkedstall for de to første månedene av 2016 bidrar til at dette mønsteret er ventet å fortsette inn i Etter to kvartaler på rad med fallende vekst er det imidlertid også en risiko for at den avtagende veksten i USA fortsetter. Utviklingen i husholdningenes private konsum vil trolig være avgjørende for å bryte denne trenden i første kvartal. I eurosonen er det til dels store forskjeller i den økonomiske utviklingen mellom ulike medlemsland. Den økonomiske veksten i Europa hemmes nå tydelig av et svakt bankvesen som ikke klarer å fylles sin samfunnsmessige rolle. Råvareprisene falt gjennom store deler av 2015 og mange store råvareeksporterende land har av den grunn erfart store reduksjoner i inntekter og investeringer. En årsak til dette er en fallende etterspørsel fra Kina, som i 2015 hadde den laveste økonomiske veksten på 25 år. Eksportutviklingen ble noe svakere mot slutten av På tross av en vesentlig svakere kronekurs er verdien av den samlede norske fastlandseksporten i perioden fra november til januar nesten uforandret fra tilsvarende periode i fjor, med en nedgang på 0,3 prosent. Dette kan skyldes at internasjonale priser på mange metaller og råvarer Norge eksporterer har falt det siste året, samt en generell nedgang i etterspørselen etter investeringsvarer fra enkelte store handelspartnere. Det er forskjeller i eksportutviklingen mellom ulike norske eksportnæringer. Eksporten av fiskeriprodukter var 15 prosent høyere enn i den tilsvarende tremånedersperioden i fjor. Norsk fisk eksporteres til store deler av verden, og svekkelsen i kronekursen det siste året har bidratt til denne økningen. Lavkonjunkturen vil vare en stund. Veksten, målt ved BNP for Fastlands-Norge avtok gjennom fjoråret og stoppet helt opp i fjerde kvartal. Samlet sett vokste BNP for Fastlands-Norge med 1 prosent i Vi anslår at lavkonjunkturen blir forholdsvis langvarig. Først mot slutten av prognoseperioden i 2018 er veksten i fastlandsøkonomien tilbake omkring trendveksten på i overkant av 2 prosent vekst, målt i årlig rate. NHO-bedriftenes vurdering av markedssituasjonen er på det laveste nivået siden utgangen av finanskrisen. Utviklingen i oljeinvesteringene, kronekursen og finanspolitikken gjør imidlertid at det er forholdsvis store forskjeller mellom ulike næringer. 5

8 Ekspansiv økonomisk politikk virker på norsk økonomi. Norges Bank har satt ned renten fire ganger siden oljeprisen begynte å falle. Lavere renteutgifter har bidratt til å opprettholde veksten i husholdningenes disponible inntekter og dermed også veksten i privat konsum. Det har også bidratt til at norske kroner har svekket seg betydelig overfor utenlandsk valuta. Dette har bedret norske eksportbedrifters kostnadsmessige konkurranseevne. Den tradisjonelle vareeksporten økte med 5,5 prosent i 2015, målt i volum. Veksten innebærer at norsk eksportbedrifter vinner markedsandeler i utlandet, men det er store forskjeller i eksportutviklingen mellom ulike næringer. Finanspolitikken er nå svært ekspansiv. Dette bidrar blant annet til at aktiviteten i bygge- og anleggsektoren fortsatt er på et høyt nivå. 6

9 Prognoser

10 8

11 1. Internasjonal økonomi Den amerikanske økonomien vokste på linje med eurosonen i fjerde kvartal, men for året sett under ett utviklet den amerikanske økonomien seg sterkere enn i eurosonen. Dette mønsteret er ventet å fortsette inn i 2016, selv om det også er risiko for at den avtagende veksten i USA fortsetter. I eurosonen er det til dels store forskjeller i den økonomiske utviklingen mellom ulike medlemsland, men regionen var nærmest samlet om å oppleve store bevegelser i finansmarkedene i de første ukene i Det er igjen blitt knyttet usikkerhet til risikoen i bankvesenet i Europa, og særlig banker i Italia har blitt trukket frem som en sektor med store utfordringer. Råvareprisene falt gjennom store deler av 2015 og mange store råvareeksporterende land har av den grunn erfart store reduksjoner i inntekter og investeringer. En årsak til dette er en fallende etterspørsel fra Kina, som i 2015 hadde den laveste økonomiske veksten på 25 år Lavere vekst i amerikansk økonomi mot slutten av fjoråret Etter to kvartaler med BNP-vekst på henholdsvis 3,9 og 2 prosent falt den økonomiske veksten i USA i fjerde kvartal til 1 prosent, målt i kvartalsvis annualisert vekst, se figur Dette gir en samlet økonomisk vekst i 2015 på 2,4 prosent, noe som tilsvarer veksten i Av det foreløpige kvartalsvise nasjonalregnskapet for fjerde kvartal kommer det frem at det i hovedsak er tre årsaker til den noe svakere veksten i amerikansk økonomi fjerde kvartal. For det første falt eksporten i fjerde kvartal, etter to kvartaler med vekst. Tatt i betraktning at dollaren de Figur 1.1 USA, kvartalsvis BNP-vekst Sesongjustert, annualiserte vekstrater siste kvartalene har styrket seg markert overfor de fleste andre valutaer, noe som har skapt vanskeligere konkurransevilkår for eksportsektoren, er det ikke overraskende at eksporten falt i fjerde kvartal. For det andre fortsatte fallet i private investeringer i fjerde kvartal. Dette kan trolig til en viss grad tilskrives det siste årets fall i oljeprisen som har ført til en kraftig reduksjon i investeringene i petroleumssektoren. En årsak til fallet i oljeprisen er nettopp det økte tilbudet av olje fra amerikansk produksjon, som har kommet etter store investeringer og utvikling av ny boreteknologi. Disse investeringene økte kraftig i etterkant av finanskrisen og bidro til gjeninnhentingen av den amerikanske økonomien, både i form av økt etterspørsel etter investeringsvarer og økt etterspørsel etter arbeidskraft i et ellers svakt arbeidsmarked. Som det kommer frem av figuren under har imidlertid investeringene i petroleumssektoren i USA falt med oppimot 60 prosent siden oljeprisen begynte å falle i 2014, se figur 1.2. Privat konsum står for over to tredeler av amerikansk økonomi. Svingninger i denne BNP-komponenten har dermed betydelig større innvirkning på BNP-veksten enn både eksport og private investeringer. Økt privat konsum var en sentral årsak til at veksten i 2015 endte på tilsvarende nivå som i Veksten i privat konsum falt imidlertid markant i de tre siste månedene av 2015, sammenlignet med de to foregående kvartalene. Dette sammen med den fallende eksporten og nedgangen i petroleumsinvesteringer var hovedårsakene til reduksjonen i den økonomiske veksten i fjerde kvartal. Det er imidlertid lettere å analysere årsakene til nedgangen i både eksporten og i petroleumsinvesteringene enn det er å forklare reduksjonen i veksttakten i det private Figur 1.2 Oljepris og petroleumsinvesteringer, USA Sesongjusterte investeringer Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/2016 9

12 Figur 1.3 USA; Tolvmånedersvekst konsum og oljepris konsumet, se figur 1.3. Sett i sammenheng med den lave oljeprisen og det relativt sett høye forbruket av petroleumsprodukter blant amerikanske husholdninger kunne en ha ventet en mer positiv reaksjon i det private forbruket av lavere oljepriser enn hva som har vært observert det siste året. Fremfor å bruke økningen i disponible inntekter etter energiutgiftene til å øke konsumet av andre varer og tjenester økte imidlertid amerikanske konsumenter sparingen i de siste månedene av I fjerde kvartal var den gjennomsnittlige spareraten blant amerikanske husholdninger over 12 prosent høyere enn hva snittet var i 2014, og spareraten er nå på sitt høyeste nivå på tre år. Figur 1.4 Sysselsetting i olje- og gassutvinning og totalt. Antall personer Figur 1.5 BNP, USA og eurosonen Indeks, 1. kvartal 2008=100 Fallet i konsumveksten og den økte spareraten i fjerde kvartal kan imidlertid være uavhengig av oljeprisfall-et. Det har vært pekt på værforholdene i USA i fjerde kvartal som en mulig forklaring på nedgangen i konsumveksten. Vått og varmt vær mot slutten av 2015 førte til nedgang i energikonsumet samt lavere aktivitet i utelivssektoren (restauranter o.l.). Det er med andre ord neppe grunnlag for å hevde at amerikanske konsumenter er mindre optimistiske og at lavere konsum og økt sparing er en trend man trolig bør vente vil fortsette videre i Det amerikanske arbeidsmarkedet hadde en positiv utvikling i 2015, med et fall i den registrerte ledigheten på 0,7 prosentpoeng gjennom året. Arbeidsledighetsraten i USA er nå på 4,9 prosent, et nivå den sist var på i februar Ledigheten har falt i de aller fleste næringene det siste året, men som i investeringstallene trekker petroleumssektoren ned det totale bildet også i arbeidsmarkedet. Siden toppnivået i oktober 2014 har sysselsettingen i petroleums- og gruvedriftssektoren falt med 9 prosent. Denne sektoren står imidlertid for en altfor liten andel av den totale sysselsettingen i USA til at sysselsettingsnedgangen i denne sektoren har kunnet påvirke den vedvarende sysselsettingsveksten i negativ retning, se figur 1.4. Utviklingen i arbeidsmarkedet var en sentral årsak til at FED i desember valgte å heve styringsrenten for første gang siden Selv om ledigheten har falt med ytterligere 0,1 prosentpoeng siden renteøkningen og inflasjonen har steget de siste månedene, målt ved tolvmånedersveksten, er det ikke ventet at FED vil heve renten ytterligere ved sitt rentemøte i mars. Det er i hovedsak tre årsaker til dette. For det første er inflasjonen i USA fremdeles under sentralbankmålet, noe som blant annet skyldes den sterke dollarkursen og lave energipriser. For det andre har FEDs målinger av inflasjonsforventningene hatt en fallende trend de siste månedene. En ny økning i styringsrenten vil kunne 10

13 legge ytterligere press på forventningene og dermed forlenge tiden med inflasjon under det uttalte målet på 2 prosent. For det tredje har det siden nyttår vært til dels store bevegelser i de internasjonale finansmarkedene. Dette bidrar trolig også til at den amerikanske sentralbanken er forsiktig med å heve renten ettersom en ny økning vil kunne forsterke disse bevegelsene Vekst som forventet i eurosonen Den økonomiske utviklingen i eurosonen i fjerde kvartal ga, som forventet på forhånd, en samlet vekst på 0,3 prosent i BNP sammenlignet med tredje kvartal. Dette var andre kvartal på rad med denne vekstraten, noe som betyr at BNP-veksten i 2015 totalt ble på 1,5 prosent. Som nevnt over var veksten i USA til sammenligning på 2,4 prosent i Med en vekst på 0,3 prosent har eurosonen fremdeles til gode å oppnå et samlet BNP-nivå som tilsvarer nivået fra før finanskrisen. Til sammenligning ser man av figur 1.5, at den amerikanske økonomien vokste forbi sitt tidligere toppnivå på BNP i løpet av i underkant av fire år. I tillegg har USA hatt en nesten uavbrutt vekst siden krisen. For øvrig vil eurosonen med en tilsvarende vekst i første kvartal i år, som i fjerde kvartal, vokse forbi sitt toppnivå fra Det vil da ha tatt i underkant av syv år side resesjonen i etterkant av finanskrisen startet Industriproduksjonen i eurosonen falt med henholdsvis 0,5 og 1 prosent i de to siste månedene av 2015 og bidro negativt til den samlede økonomiske veksten i fjerde kvartal. For Tyskland, den største økonomien i eurosonen og et stort industriland, kan trolig deler av fallet i industriproduksjonen (på 0,4 og 1,3 prosent i henholdsvis november og desember) knyttes til en fallende etterspørsel etter investeringsvarer fra Kina. Av de tyske BNP-tallene for fjerde kvartal kommer det blant annet frem at eksporten falt i fjerde kvartal, med 0,6 prosent sammenlignet med tredje kvartal. Fra tyske eksportdata finner man også at andelen av den tyske eksporten som ender opp i Kina, har falt gjennom Nylig publiserte tall fra den kinesiske tolladministrasjonen underbygger også dette. Der fremkommer det at verdien av all kinesisk import i januar var over 16 prosent lavere enn i januar i fjor. Selv om disse tallene er volatile, var tolvmånedersveksten i den kinesiske importen negativ gjennom hele fjoråret. I motsetning til eksporten bidro økt offentlig konsum i Tyskland til at veksten ble positiv i fjerde kvartal, med den høyeste kvartalsveksten siden Det er grunn til å tro at en sentral årsak til de økte offentlige utgiftene er knyttet til håndteringen av den voldsomme flyktningstrømmen inn til landet i andre halvdel av 2015, se figur 1.6. Figur 1.6 Tyskland, eksport- og off. konsumvekst Sesongjustert Det er i eurosonen to store økonomier som skiller seg ut i positiv forstand i både BNP- og arbeidsmarkedstallene. Polen og Spania har gjennom 2015 hatt vekstrater i BNP på henholdsvis 3,6 og 3,5 prosent, drevet av stadig stigende privat konsum. Dette kan igjen kobles til fallende ledighetsrater og økt optimisme blant husholdningene. Det er imidlertid verdt å nevne at spesielt Spania vokser fra en dyp og langvarig resesjon samt at landet fremdeles har den høyeste arbeidsledighetsraten i eurosonen, på hele 20,8 prosent av arbeidsstyrken. Italia skuffet på sin side forventningene med en kvartalsvekst på 0,1 i BNP i fjerde kvartal, noe som gir en vekst gjennom 2015 på 1 prosent. Veksten i den italienske økonomien har vært fallende gjennom hele 2015 og en økende usikkerhet knyttet til mange italienske bankers utlånsbeholdninger bidro i de første ukene i 2016 til store uroligheter i Europas finansmarkeder. Hvis bankene får problemer med å absorbere en økning i utlånstap vil dette kunne påvirke resten av økonomien ved at kredittilgangen svekkes. Dette vil begrense investeringene, produksjonen og etterspørselen etter arbeidskraft i en italiensk økonomi som fremdeles har en arbeidsledighet på over 11 prosent og en ungdomsledighet på oppunder 40 prosent. Pengepolitikken i eurosonen er, og har lenge vært, ekspansiv. Markedet ble allikevel noe overrasket over rentekomiteen i ECB sin beslutning ved sist rentemøte i desember, da det ble besluttet å holde pengepolitikken uendret. Motstand mot ytterligere lettelser fra særlig de tyske medlemmene av rentekomiteen har i ettertid blitt fremsatt som en mulig forklaring på avgjørelsen. Inflasjonen i eurosonen har lenge vært svært lav og det siste årets fall i oljeprisen har bidratt til å trekke ned inflasjonen ytterligere. En permanent lavere oljepris har i utgangspunktet en midlertidig negativ effekt på inflasjonen. Det er imidlertid en viss bekymring for at det lave inflasjonsnivået, som delvis skyldes oljeprisfallet, skal legge press på de langsiktige inflasjonsforventnin- Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

14 gene. Lavere inflasjonsforventninger vil gjøre veien til inflasjonsmålet enda lenger for den europeiske sentralbanken. Blant annet på bakgrunn av inflasjonstallene er det ventet at ECB ved sitt neste rentemøte i mars vil kunne komme med ytterligere lettelser. Dette kan enten komme i form av en ny reduksjon i styringsrenten eller ved å utvide sentralbankens kjøp av obligasjoner, såkalte kvantitative lettelser Kina Det offentlige kinesiske statistikkbyrået la i januar frem foreløpige anslag for den kinesiske BNP-veksten i fjerde kvartal og for 2015 totalt. Myndighetene hadde på forhånd som mål å oppnå en økonomisk vekst på rundt 7 prosent i 2015, noe som ble oppnådd med en rapportert økning i BNP på 6,9 prosent. Dette er for øvrig den laveste veksten i Kina på 25 år, og det er ventet at veksten i den kinesiske økonomien skal falle ytterligere i inneværende år. Store investeringer i blant annet metallindustrien de siste årene kombinert med fallende internasjonal etterspørsel og lavere priser har ført til at det nå er mye ledig kapasitet i kinesisk industri. Den fallende aktiviteten i deler av industrien blir imidlertid til en viss grad demmet opp av økt vekst i mange tjenestenæringer. Særlig finanssektoren har hatt en omsetningsvekst det siste året, selv om aktiviteten her falt noe mot slutten av Dette skyltes blant annet store uroligheter i de kinesiske finansmarkedene i andre halvdel av 2015, etter en kraftig korreksjonen i aksjemarkedene på sensommeren. I tillegg til tjenestesektoren vokser også det private forbruket i Kina sterkt, med en realvekst på 10,6 prosent i For å fremme veksten i økonomien når vekstratene har falt har kinesiske myndigheter tradisjonelt tydd til investeringer i massive infrastrukturprosjekter, lettet på kredittilgangen for næringsliv og lokale myndigheter samt støttet direkte opp under eksportsektoren. Mye ledig eiendomsareal og produksjonskapasitet, svært høye gjeldsnivåer i privat sektor samt svak vekst hos flere av de største handelspartnerne gjør imidlertid denne vekststrategien mindre virkningsfull nå og i tiden fremover. Kinesiske myndigheter har selv uttalt at den fremtidige veksten må komme fra kinesernes eget forbruk av varer og tjenester, heller enn å stadig ekspandere eksporten. Dette vil på sikt også gjøre den kinesiske økonomien mindre sårbar for svingninger i etterspørselen fra resten av verden. En slik strategi støttes også av OECD som i en rapport før jul kom med anbefalinger til kinesiske myndigheter. Blant tiltakene OECD da foreslo, var gjennomføring av en pensjonsreform samt omlegginger og utvidelser i sosial- og velferdspolitikken. Slike tiltak vil kunne bidra til at kinesiske husholdninger i større grad benytter sine disponible inntekter til konsum av varer og tjenester heller enn å spare store beløp for en fremtidig pensjonstilværelse Finland Til forskjell fra både Norge og Sverige har Finland ennå ikke oppnådd nivåer på BNP som tilsvarer toppnivået fra før finanskrisen. Ved utgangen av fjoråret var BNPnivået i Finland 7,3 prosent lavere enn i fjerde kvartal i Til sammenligning er BNP-nivået i Sverige nå over 8,5 prosent høyere enn toppnivået før krisen. Selv om inntekts- og ledighetsnivåene i Finland fremdeles er langt bedre enn blant mange andre land i eurosonen er veksten lavere og arbeidsledigheten økende, til forskjell fra de fleste andre landene i eurosonen, se figur 1.7. Figur 1.7 Finland; Tolvmånedersvekst i BNP og i arbeidsstyrken Landrapporten om Finland som OECD la frem i januar 2016, peker i hovedsak på tre årsaker til den svake utviklingen i finsk økonomi siden finanskrisen. For det første faller andelen av befolkningen i arbeidsfør alder som følge av at store årskull født i etterkrigstiden nå går ut av arbeidslivet. De siste årene har arbeidsstyrken, dvs. antall innbyggere i aldersspennet mellom 15 og 64 år, falt med i underkant av 0,5 prosent i året. For det andre har lavere internasjonal etterspørsel etter investeringsvarer samt iverksettelsen av handelsrestriksjoner overfor Russland hatt negative konsekvenser for den finske eksportsektoren. I løpet av de siste tre årene har verdien av den finske eksporten til Russland blitt nærmest halvert og OECD anslår at dette alene har redusert BNP-nivået med om lag 1,5 prosent. Samtidig anslår finske myndigheter at den kostnadsmessige konkurranseevnen i landet har svekket seg med 15 prosent sammenlignet med de viktigste handelspartnerne de siste årene. Ettersom landet er med i eurosamarbeidet har ikke landet kunnet nyte godt av en svakere valuta i perioden med resesjon, slik blant annet Sverige har. For å bedre den kostnadsmessige konkur- 12

15 ranseevnen har derfor myndighetene planer om å gjennomføre reformer for å få ned arbeidskraftkostnadene. Dette skal gjennomføres ved lønnskutt, lønnsmoderasjon de neste årene samt økt fleksibilitet i reguleringene for lønnsforhandlinger. 2. Utenrikshandel Verdien av den samlede norske vareeksporten i perioden fra november 2015 til og med januar 2016 var 11,6 prosent lavere enn i tilsvarende periode i fjor. Nedgangen skyldes i all hovedsak lavere olje- og gasspriser, som har ført til at verdien av eksporten av olje og gass har falt med over 20 prosent. Oljeeksporten har for øvrig falt mer enn gasseksporten, med oppunder 25 prosent. Mellom de to periodene har gjennomsnittsprisen på olje imidlertid falt med over 38 prosent. Årsaken til at den norske oljeeksporten ikke har fulgt oljeprisen like lavt er trolig en kombinasjon av flere faktorer, blant dem økt produksjonsnivå samt at deler av oljeeksporten er solgt til forhåndsforhandlede priser. Den viktigste årsaken er imidlertid at oljeeksporten her er målt i kroner, mens den nevnte nedgangen i oljeprisen er målt i dollar. Kronekursen har som kjent svekket seg kraftig det siste året og dette bidrar til å dempe nedgangen i petroleumseksporten når denne måles i norske kroner, se tabell 2.1. På tross av en vesentlig svakere kronekurs er verdien av den samlede norske fastlandseksporten i perioden fra november til januar nesten uforandret fra tilsvarende periode i fjor, med en nedgang på 0,3 prosent. Dette kan skyldes at internasjonale priser på mange metaller og råvarer Norge eksporterer har falt det siste året, samt en generell nedgang i etterspørselen etter investeringsvarer fra enkelte store handelspartnere. Som det fremkommer av tabellen over er det store forskjeller i eksportutviklingen mellom ulike norske eksportnæringer. Eksporten av fiskeriprodukter var 15 prosent høyere enn i den tilsvarende tremånedersperioden i fjor. Norsk fisk eksporteres til store deler av verden og svekkelsen i kronekursen det siste året har bidratt sterkt til denne økningen. Målt ved Norges Banks handelsvektede kronekurs har norske kroner svekket seg med 9,3 prosent mellom de to periodene. Eksport av fersk laks er en sentral del av den norske eksporten av fiskeriprodukter og var også en viktig bidragsyter til at den totale eksporten fra fiskerinæringene steg så mye som den gjorde. Av tallene fra SSB kommer det frem at økningen i eksportverdien av norsk laks først og fremst ble tatt ut i økte priser, målt i norske kroner, ettersom mengden eksport ert kun steg med i underkant av 2 prosent. Dette Tabell 2.1 Eksporttabell Nov Jan. Endring fra i 2016 fjor Verdi Vekst Andel Eksport i alt ,6 100 Råolje og naturgass ,1 49,0 Skip og oljeplattformer ,6 0,5 Fastlandseksport ,3 50,5 Fastl-eksport ex. bearb.petro ,8 43,4 Hovedgrupper i FAeksport Teknologi og verksted ,9 24,2 Fiskeprodukter ,0 20,9 Metaller og råvarer ,0 14,5 Ferdigvarer og halvfabrikata ,3 14,4 Tilvirkete petroprodukter ,5 11,9 Kjemiske produkter ex. farmasi ,8 11,5 Trebasert industri ,6 2,7 Total FA-eksport ,3 100,0 Figur 2.1 Handelsvektet kronekurs Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

16 Figur 2.2 Laks: priser og eksportert mengde Tremåneders glidende snitt kommer også tydelig frem av SSBs data ettersom prisøkningen på denne typen laks var på nesten 17 prosent mellom de samme to periodene. Dette kan tyde på at lakseeksportørene har møtt det siste årets kronesvekkelse med å opprettholde eksportprisene i utenlandsk valuta, og i mindre grad har senket prisene internasjonalt for på den måten å ta markedsandeler, se figur 2.2. I tillegg til fiskerieksporten har også den norske eksporten av kjemiske produkter steget det siste året. Eksportprisindeksen for kjemiske produkter, som utarbeids av SSB, steg med i underkant av 14 prosent fra fjerde kvartal i 2014 til fjerde kvartal i Målt i volum var veksten betydelig lavere, noe som kan tyde på at norske produsenter ikke har senket sine priser i takt med kronesvekkelsen det siste året, for på den måten å ta markedsandeler, se figur 2.3. Figur 2.3 Eksportpris- og eksportvolumindeks (SSB), kjemiske produkter Figur 2.4 Norsk eksport av industrimaskiner og utstyr Sesongjustert I vår inndeling av de ulike næringene i fastlandseksporten er gruppen teknologi og verksted den største, med en andel på nesten 25 prosent. Det at eksporten fra denne sektoren falt med oppunder 5 prosent bidro derfor sterkt til at den samlede fastlandseksporten falt, sammenlignet med samme tremånedersperiode i fjor. Nedgangen i eksporten av denne typen industriprodukter kan fremstå noe overraskende, tatt i betraktning at også eksportbedriftene i denne gruppen bør ha profitert på den svakere kronekursen. I tillegg har denne sektoren trolig i mindre grad enn andre sektorer, som metall- og andre råvareprodusenter, stått overfor en prisnedgang på det internasjonale markedet. I dataene fra SSB finner man imidlertid at utviklingen i denne eksportvarenæringen i stor grad kan forklares av et kraftig fall i eksporten fra den største sektoren i næringen, andre industrimaskiner og -utstyr. Sammenlignet med tilsvarende periode i fjor ble det eksportert varer fra denne sektoren for en verdi som var nesten 30 prosent lavere i år. Som det fremkommer av figur 2.4, skyldes imidlertid mye av den målte nedgangen i eksporten av industrimaskiner og -utstyr en base-effekt, ettersom eksporten fra denne sektoren var svært høy i januar i fjor. Ifølge SSB skylles dette at flere store leveringer ble ferdigstilt og sendt ut i januar i fjor. Av den grunn er nedgangen i eksporten av teknologi- og verkstedsvarer som kommer frem i tabellen, noe misvisende for den totale utviklingen det siste året. Hvis man utelater sektoren industrimaskiner og -utstyr fra eksportgruppen teknologi og verksted, endres utviklingen til å bli en vekst på i underkant av 5 prosent i eksportert verdi. Dette er imidlertid fremdeles en vekst som er lavere enn hva utviklingen i kronekursen isolert sett skulle tilsi. Lavere etterspørsel etter maskiner og utstyr fra petroleumssektorene i utlandet samt 14

17 en generelt lavere etterspørsel etter investeringsvarer i flere fremvoksende økonomier er derfor mulige årsaker til at eksporten av disse produktene ikke har steget mer det siste året. I tillegg kan det ta tid før endringer i kronekursen gir seg utslag i eksporten fra industrien, ettersom priser gjerne er fremforhandlet langt frem i tid og mange bedrifter bruker ressurser på å sikre seg mot valutakurssvingninger ved å kjøpe finansielle instrumenter. Massive infrastrukturinvesteringer i Kina har lenge bidratt til å holde etterspørselen etter aluminium, nikkel og andre metaller høy internasjonalt. Sammen med andre fremvoksende økonomier med store råvarebehov har denne etterspørselen bidratt til å holde prisnivåene oppe, noe som igjen har ført til at investeringer i gruver og metallverk verden over har vært lønnsomme. Lavere økonomisk vekst i Kina, Brasil og andre fremvoksende økonomier de siste årene har imidlertid gitt redusert etterspørsel og gitt lavere priser på mange metaller og malmer. En annen faktor som trolig også har hatt en negativ effekt på mange råvarepriser, er den sterke dollarkursen. Råvarer handles i stor grad i amerikanske dollar, og en sterk dollarkurs fører til at råvarene blir dyrere målt i andre valutaer. Dette demper etterspørselen og bidrar dermed til å senke prisene på verdensmarkedet, se figur 2.5. Figur 2.5 Metallpriser og dollarkurs Indekserte metallpriser, 2011 = 100 Nedgangen i metallprisene internasjonalt har bidratt til fallet i den norske eksporten av metaller og råvarer på 12 prosent sammenlignet med tremånedersperioden fra november til januar i fjor. Det siste årets svekkelse i kronekursen har imidlertid også for denne sektoren dempet fallet noe. Ettersom norske produsenter har deler av kostnadene i norske kroner, men inntektene i dollar, har ikke prisutviklingen for norske produsenter det siste året vært like dårlig som for produsenter i mange andre land. I figuren ser man prisutviklingen de siste fem årene på de metallene det eksporteres mest av fra Norge, sammen med utviklingen i kronekursen overfor amerikanske dollar. Disse prisene er spotpriser og dermed ikke helt representative for prisene og inntjening til eksportbedriftene. Dette fordi produsenter ofte forhandler frem lengre kontrakter til delvis faste priser, samt at aktørene ofte til en viss grad sikrer seg mot store svingninger i priser og valutakurser med finansielle derivater. Dette fører til at det tar noe lenger tid før endringene i spotprisene slår inn i lønnsomheten til produsenter, enten prisene utvikler seg i positiv eller negativ retning Økt ordretilgang i kjemisk industri Hvert kvartal publiserer SSB oversikter over ordrereservene og tilgangen for norsk ordrebasert industri. Oversikten angir utviklingen i ordrer fra både hjemme- og eksportmarkedet og gir en indikasjon på aktivitetsnivåene i industrien i tiden fremover. I tallene for fjerde kvartal kommer det frem at ordretilgangen fra eksportmarkedet, verdien av ordrer og bestillinger i løpet av kvartalet, var 14 prosent lavere enn i fjerde kvartal i Av næringer som bidrar til nedgangen i ordretilgangen, skiller metallvareindustrien, rigg- og skipsverftnæringen og maskinindustrien seg ut. Dette stemmer også godt overens med utviklingen i vareeksporttallene, ettersom alle disse næringene de tre siste månedene har eksportert varer for en lavere verdi enn for tilsvarende måneder i fjor. Det er imidlertid også næringer som har hatt en vekst i ordretilgangen det siste året. Den kjemiske og farmasøytiske industrien har hatt en økning i verdien på innkomne ordrer på 16 prosent sammenlignet med fjerde kvartal i Verdien av ordrereservene, dvs. verdien av beholdningen av ordrer og bestillinger som næringen ennå ikke har utført eller levert, i den kjemiske industrien var i fjerde kvartal 33 prosent høyere enn for et år siden. Dette tyder på at den oppgangen i eksporten av kjemiske produkter fra Norge som har vært det siste året, trolig kan ventes å vedvare videre inn i Importen øker Fallet i oljeprisen og den svake kronekursen har i kombinasjon hatt en negativ effekt på den norske handelsbalansen det siste året. Sammenlignet med samme periode i fjor var handelsbalansen hele 40 prosent lavere i de tre månedene fra november fjor til januar i år. Fallet i oljeprisen har, som det fremkommer av tabellen i starten av dette kapitelet, ført til at verdien av vareeksporten falt med over 11 prosent sammenlignet med i fjor. Det siste årets svekkelse i kronekursen har bidratt til å dempe nedgangen i verdien av vareeksporten, men kronesvekkelsen har samtidig gjort importen av varer dyrere, se figur 2.6. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

18 Figur 2.6 Handelsvektet kronekurs og fastlands-handelsbalanse FA-handelsbalanse; FA-eksport import, utelatt skip og plattformer veksten i fastlandsøkonomien tilbake omkring trendveksten på i overkant av 2 prosent vekst, målt i årlig rate. NHO-bedriftenes vurdering av markedssituasjonen er på det laveste nivået siden utgangen av finanskrisen. Nedgangen i bedriftenes vurdering av markedssituasjonen stoppet imidlertid noe opp i første kvartal. NHObedriftene forventer fortsatt at markedssituasjonen vil forverre seg inneværende år. Utviklingen i oljeinvesteringene, kronekursen og finanspolitikken gjør at det er forholdsvis store forskjeller mellom ulike næringer, se figur 3.1. Figur 3.1 NHOs markedsindeks- Indeks Som det fremkommer av figuren over, har handelsbalansen kun inkludert fastlandseksporten også falt det siste året. Sammenligner en de to tremånedersperiodene finner man at denne balansen har falt med over 20 prosent. Det er dermed tydelig at verdien av fastlandseksporten i mindre grad enn verdien av importen har fulgt utviklingen i kronekursen det siste året. Det kan være flere årsaker til dette. For det første har både markedet og prisene internasjonalt forverret seg for mange norske eksportvarer. Spesielt metaller og petroleumsrelaterte produkter og maskiner. For det andre er pris- og kvantumskontraktene på deler av norsk eksportindustri forhandlet langt frem i tid. Dette gjør at svekkelsen i kronekursen ikke nødvendigvis gir seg utslag i større produksjons- og eksportkvantum på kort sikt. For det tredje har store deler av den norske vareimporten liten konkurranse av norske produsenter. Dette gjør at det innen mange varemarkeder er begrenset mulighet for norske konsumenter og bedrifter til å vri kjøpene over til norskproduserte varer, når importprisene øker som følge av den svekkede kronekursen. 3. Innenlandske konjunkturer 3.1. Langvarig lavkonjunktur Norsk økonomi er inne i en lavkonjunktur. Veksten, målt ved BNP for Fastlands-Norge avtok gjennom fjoråret. I fjerde kvartal var veksten 0,2 prosent sammenlignet med tilsvarende kvartal året før. Samlet sett vokste BNP for Fastlands-Norge med 1 prosent i 2015, målt i volum. Vi anslår at lavkonjunkturen blir langvarig. Først mot slutten av prognoseperioden i 2018 er 16 Oljeinvesteringene har falt siden fjerde kvartal Investeringene begynte å falle om lag et halvt år før oljeprisen begynte å falle sommeren Fallet kom av at flere store oppgraderinger på modne felt var i ferd med å ferdigstilles. Nedgangen i oljeprisen har imidlertid forsterket og forlenget investeringsnedgangen. Norges Bank har satt ned renten fire ganger siden oljeprisen begynte å falle. Lavere renteutgifter har bidratt til å opprettholde veksten i husholdningenes disponible inntekter, og dermed også veksten i privat konsum. Det har også bidratt til at norske kroner har svekket seg betydelig ovenfor utenlandsk valuta. Dette har bedret norske eksportbedrifters kostnadsmessige konkurranseevne. Den tradisjonelle vareeksporten økte med 5,5 prosent i 2015, målt i volum. Veksten innebærer at norsk eksportbedrifter vinner markedsandeler i utlandet, siden etterspørselsveksten hos våre handelspartnere fortsatt er lav. Den ekspansive finanspolitikken bidrar til at aktiviteten i bygge- og anleggsektoren fortsatt er på et høyt nivå. Effektene av den ekspansive finanspolitikken kommer også frem i sysselsettingstallene. Ifølge det kvartalsvise nasjonalregnskapet var det fortsatt sysselsettingsvekst i offentlig sektor og bygge- og anleggssektoren i fjerde kvartal.

19 Veksten i privat konsum vil trolig avta. Hittil har lavere renteutgifter motvirket virkningene av lavere lønnsvekst. Etter hvert som rentene nærmer seg null, reduseres denne muligheten. Dersom lønnsveksten fortsetter å avta, vil etterspørselsveksten følge etter. Boliginvesteringene vil trolig bidra positivt til BNPveksten på kort sikt. Antall registrerte igangsettingstillatelser økte med 15 prosent fra 2014 til Dette vil trolig bidra til å øke boliginvesteringen i første halvår Deretter vil trolig veksten avta i takt med lavere etterspørselsvekst. Bedriftsinvesteringen i fastlandsøkonomien falt i 2015 for tredje året på rad. Lavere renter ser ikke ut til å stimulere til økt investeringsaktivitet. NHOs investeringsindeks viser at et flertall av NHO-bedriftene fortsatt planlegger å redusere fremfor å øke investeringene. Investeringstellingen til SSB viser imidlertid at industriinvesteringene vil øke i Økning kan i hovedsak knyttes til enkeltprosjekter. Det er ingen bredt basert investeringsoppgang i industrien. Etterspørselen må trolig øke både innenlands og hos våre handelspartnere før det eventuelt blir en bred investeringsoppgang på tvers av ulike næringer i norsk økonomi. Sysselsettingsveksten avtok i løpet av Årsaken er nedbemanninger i oljerelaterte bedrifter. I 2016 vil tiltakspakker og en generell ekspansiv finanspolitikk bidra positivt til sysselsettingsveksten. Arbeidsledigheten har økt. Ifølge NAV kan hele økningen i den registrerte arbeidsledigheten knyttes til Sør-Vestlandet. I resten av landet er den registrerte ledigheten om lag uendret. Veksten i arbeidsledigheten har avtatt. Det Figur 3.2 Vekstbidrag fordelt på etterspørselskomponenter* Bidrag BNP-Fastlands-Norge, i prosent. NHOs prognoser gjelder både SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) og den registrerte arbeidsledigheten. Vi anslår at arbeidsledigheten vil øke noe inneværende år. Deretter vil arbeidsledigheten avta noe i takt med økt vekst i realøkonomien Avtagende etterspørselsvekst i husholdningssektoren fremover Husholdningenes forbruk av varer og tjenester vokste med to prosent i 2015, målt i volum. Veksten i husholdningenes etterspørsel var dermed om lag et kvart prosentpoeng høyere i 2015 sammenlignet med 2014, på tross av at lønnsveksten var avtagende gjennom denne perioden. Et lavere rentenivå har de siste årene bidratt til å opprettholde etterspørselsveksten. Mulighetene for ytterligere rentereduksjoner er imidlertid begrenset. Reduserte renteutgifter vil dermed ikke oppveie for lavere lønns- og sysselsettingsvekst kommende periode. Dette vil redusere husholdningenes disponible inntekter, noe som igjen vil redusere husholdningenes etterspørsel. Husholdningenes forbruk deles inn i vare- og tjenestekonsum. Varekonsumet står for en noe større andel sammenlignet med tjenestekonsumet. Foreløpige tall viser at tjenestekonsumet vokste med om lag 3 prosent i fjor, mens varekonsumet kun vokste med 1 prosent. Forløpet gjennom året viste også at veksten i tjenestekonsumet holdt seg stabil gjennom alle fire kvartaler. Veksten i varekonsumet var imidlertid avtagende gjennom året. Årsaken til dette er trolig at varekonsumet er mer konjunktursensitivt enn tjenestekonsumet. Kronekursen og en god sommer i 2014 bidro også til at flere nordmenn og turister ferierte i Norge, noe som økte veksten i tjenestekonsumet i tredje kvartal. Dette er midlertidige effekter, se figur 3.3. Varekonsumet i nasjonalregnskapet er basert på SSBs månedlige varekonsumindeks. Økt bilsalg og salg av andre varer, herunder klær, sko og sportsutstyr, trakk opp veksten i varekonsumet i første halvår I andre halvår Figur 3.3 Vare- og tjenestekonsum Volumendring fra foregående kvartal, sesongjustert og i prosent * Fastlandseksporten er summen av tradisjonell vare- og tjenesteeksport. Offentlige sektor er summen av offentlig konsum og offentlige investeringer. Bidraget er regnet ut ved å trekke fra importandelene til den enkelte etterspørselskomponenten. Der flere etterspørselskomponenter er summert er det brukt et vektet gjennomsnitt. Importandelene er hentet fra Økonomiske analyser 1/2015. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

20 Figur 3.4 Varekonsumindeksen Indeks og 3. mnd. glidende gjennomsnitt. 2005= avtok veksten i disse varegruppene. Bilsalget blir ofte brukt som en konjunkturindikator. Årsaken er at bilkjøp ofte står for en relativt sett stor andel av husholdningenes disponible inntekter. Dersom husholdningene mener utsiktene til fremtidige inntekts- og jobbmuligheter er redusert, vil de trolig være mindre tilbøyelige til å foreta store innkjøp. Antall førstegangsregistrerte personkjøretøy var også redusert i januar og februar, målt i årlig rate. Førstegangsregistreringen av personkjøretøy har dermed falt i åtte måneder på rad. Forbrukertilliten har falt. Finans Norge og Opinon har ulike måter å måle forbrukertilliten på. Begge indikatorene har falt siden høsten Forbruket har imidlertid fortsatt å vokse på tross av avtagende forbrukertillit. Sammenhengen mellom forbrukerindikatorene og konsumveksten ser derfor ut til å være noe svakere enn før. Forbrukertilliten antyder at norske husholdninger forventer lavere vekst kommende periode. Figur 3.5 Konsumenttillit Indekser Figur 3.6 Konsumpriser 12-månedsendring, i prosent Konsumprisene økte med i overkant av 2 prosent i månedersveksten i konsumprisene var tiltagende gjennom året. Hovedårsaken til dette var økte importpriser, som igjen er en konsekvens av kronesvekkelsen. Økte konsumpriser betyr, alt annet likt, redusert reallønnsvekst. Over tid er det presset i økonomien, og ikke valutaendringer, som er avgjørende for utviklingen i inflasjonen. For inneværende år vil valutaeffekten medføre en midlertidig økt inflasjon. Dette vil igjen reduserer husholdningenes reallønnsvekst, og dermed også etterspørselen etter varer og tjenester, se figur 3.6. Over tid er det utviklingen i husholdningenes disponible inntekter som er avgjørende for utviklingen i privat konsum. Utviklingen i lønn, renter og skatter påvirker veksten i husholdningenes disponible inntekter. Lønn er den største inntektsposten til husholdningene. Lønnsveksten var avtagende i 2015 sammenlignet med 2014, noe som isolert sett tilsier avtagende forbruksvekst. Reduserte rentekostnader motvirket imidlertid effekten av avtagende lønnsvekst. Siden finanskrisen har veksten i husholdningenes disponible inntekter vært større enn forbruksveksten. Dette har sitt motstykke i økt sparing. Husholdningenes sparing kan deles inn i netto finans- og realinvesteringer. Om lag ¾ av husholdningenes sparing er netto realinvesteringer, noe som igjen nesten utelukkende består av sparing i egen bolig. Økningen i sparing i egen bolig kommer trolig av at skattesystemet favoriserer disse investeringene, se figur 3.7 og 3.8. Økt sparing betyr reduserte inntekter i andre deler av økonomien. Dersom boligprisveksten fortsetter, vil det trolig bety at sparingen øker ytterligere, og at inntektsveksten i andre deler av økonomien avtar på grunn av 18

21 økt sparing (se også eget avsnitt om boligmarkedet). Dette kan isolert sett forsterke konjunkturnedgangen. Husholdningenes gjeld utgjør nå over 200 prosent av disponible inntekter. Det høye gjeldsnivået må sees i sammenheng med boligprisutviklingen. En høy belåningsgrad kan forsterke lavkonjunkturen dersom arbeidsledigheten eller rentenivået stiger, slik at en økende andel av husholdningene ikke klarer å betjene gjelden. Det høye gjeldsnivået begrenser pengepolitikken. Når gjeldsnivået er på et høyt nivå, skal det en relativt sett liten renteøkning til før husholdningenes rentebelastning øker relativt mye. Tidligere perioder i norsk økonomi med høy rentebelastning har vist at husholdningene strammer inn på det løpende forbruket fremfor å redusere boligkonsumet. Fremover forventer vi at veksten i husholdningenes konsum gradvis avtar. Hovedårsaken til dette er lavere vekst i husholdningenes disponible inntekter. I 2016 vil trolig lønnsveksten til husholdningene avta ytterligere. Sammenlignet med 2015 vil imidlertid ikke husholdningene i like stor grad kompenseres gjennom lavere renteutgifter. Skattelette vil imidlertid bidra positivt til husholdningenes kjøpekraft. Sysselsettingsveksten blir også trolig lavere i år sammenlignet med i fjor, noe som også reduserer veksten i disponible inntekter. Vi legger også til grunn at sparingen vil avta noe i år sammenlignet med i fjor. Ulike faktorer trekker sparingen i ulike retninger. Utsikter til fortsatt lavkonjunktur tilsier at husholdningene vil øke den forsiktighetsmotiverte sparingen. På den andre siden foretrekker husholdningene et jevnt forløp i konsumet og vil sannsynligvis gradvis tilpasse seg lavere inntektsvekst. Vi legger til grunn at den sistnevnte faktoren er størst på mellomlang sikt. Mot slutten av prognoseperioden forventer vi at lønnsveksten øker noe. På den andre siden tilsier rentebanen til Norges Bank at rentenivået øker noe i Dette vil øke husholdningenes rentebelastning, og dermed isolert sett trekke ned veksten i husholdningenes disponible inntekter. Vi anslår derfor at veksten i privat konsum i løpet av de neste to årene vil komme ned til om lag 1 prosent, og at veksten forblir på 1 prosent ut prognoseperioden, se figur Økt boligbygging i 2015 Ifølge SSB ble det registrert i overkant av igangsettingstillatelser til nye boliger i Dette er en økning på 15 prosent sammenlignet med året før. Økt befolkningsvekst og lave renter har bidratt til økt etterspørsel etter boliger. Antall igangsettinger økte på tross av avtagende boligprisvekst. Årsaken til dette er trolig at tilbudssiden i boligmarkedet bruker tid på å tilpasse Figur 3.7 Sparing fordelt på netto real- og finansinvesteringer Fordelt på netto real- og finansinvesteringer, i prosent. Figur 3.8 Konsum og sparing Sparerate og årlig vekst, i prosent. Figur 3.9 Gjeldsgrad Husholdningenes gjeld som andel av disponible inntekter og 12-måneders gjeldsvekst, i prosent. Figur 3.10 Konsum prognoser Årlig vekst, i volum. NHOs prognoser

22 Figur 3.11 Årlig igangsettinger Antall seg endringer i boligprisene. Fremover forventer vi at antall igangsettinger vil fortsette å øke i første halvår inneværende år, for deretter å flate ut. Årsaken til dette er lavere realøkonomisk vekst og et lavt rentenivå som gjør det vanskelig å opprettholde etterspørselsveksten, se figur Boliginvesteringene økte med i underkant av 2 prosent i 2015, målt i volum. Boliginvesteringene er korrelert med antall igangsettinger, men med et tidsetterslep. Det kommer av at det tar tid fra igangsettingstillatelsen er gitt til boligbyggingen begynner. På bakgrunn av dette anslår vi at boliginvesteringene vil fortsette å øke i første halvår. Deretter vil en lavere boligprisvekst gradvis redusere veksten i boliginvesteringen, se figur Figur 3.12 Boliginvesteringer Årlig volumvekst, i prosent. NHOs prognoser , i prosent. Figur 3.13 Boligpriser 12-månedersendring, i prosent. Boligprisveksten har avtatt i takt med den realøkonomiske veksten. 12-månedersveksten i boligprisene har imidlertid redusert seg mindre enn veksten i realøkonomien. Fortsatt befolkningsvekst og lavere renter har bidratt til å opprettholde boligprisveksten. Rommet for å opprettholde veksten i husholdningenes disponible inntekter gjennom lavere renteutgifter er imidlertid lite. Dette vil trolig redusere boligprisveksten i andre halvår inneværende år. Siden finanskrisen, med unntak av 2014, har boligprisene vokst raskere enn husholdningenes disponible inntekter. Dette har sitt motstykke i høyere gjeldsgrad. I løpet av 2015 avtok 12-månedersveksten i boligprisene fra i overkant av 8 til om lag 5 prosent. Det er store regionale forskjeller i boligmarkedet. I Rogaland ble 12-månedersveksten i boligprisene negativ i løpet av sommeren I motsatt ende er Oslo, der boligprisveksten fortsatt er rett i underkant av 10 prosent, målt i årlig rate. Hovedårsaken til denne utviklingen er at lavkonjunkturen i norsk økonomi er drevet av lavere aktivitet i petroleumssektoren, som er konsentrert rundt Sør-Vestlandet. Dette kommer også til syne i den registrerte arbeidsledigheten. Et mindre stramt arbeidsmarked reduserer inntektsveksten, og dermed også etterspørselen, til husholdningene. Dette gjelder også boliger. At prisveksten fortsatt er sterkest i Oslo kommer av at husholdningene i denne regionen trolig relativt sett har merket mindre til lavkonjunkturen i petroleumssektoren. I tillegg bygges det trolig for få boliger i Oslo. Dette gir et etterspørselsoverskudd etter boliger, som igjen øker boligprisveksten. Vi anslår at boliginvesteringene vil øke med om lag 2 prosent inneværende år. Størsteparten av denne veksten vil komme i første og andre kvartal. Deretter forventer vi at veksten vil avta, før den tiltar noe mot slutten av prognoseperioden i takt med noe høyere vekst i fastlandsøkonomien. Dette innebærer at bolig- 20

23 investeringene stabiliserer seg på et forholdsvis høyt nivå, sett i en historisk sammenheng. Figur 3.14 NHOs investeringsindeks Indekst. Netto andel bedrifter som vil øke investeringene i Bedriftsinvesteringene Bedriftsinvesteringene falt i 2015 for tredje året på rad. Når bedriftenes tilgang på realkapital avtar reduseres den potensielle verdiskapningen på kort og mellomlang sikt. Det betyr at BNP-veksten blir lavere når konjunkturene snur på grunn av at bedriftene raskere vil nå kapasitetsbeskrankninger. På lang sikt reduseres også trolig produktivitetsveksten, siden kapitalintensiviteten i økonomien avtar. Bedriftenes investeringsbeslutninger avhenger av en rekke ulike variabler. Utviklingen i etterspørselen, renter/kredittmarkeder og rammebetingelser er trolig de viktigste faktorene. I perioden har investeringene i fastlandsbedriftene avtatt på tross av at etterspørselen har økt. Årsakene til dette er sammensatt. I perioden frem mot finanskrisen var det en bred investeringsoppgang på tvers av ulike næringer. Dette reduserte trolig behovet for å utvide produksjonskapasiteten i årene som etterfulgte finanskrisen. I starten av 3-årsperioden med fallende bedriftsinvesteringer økte oljeinvesteringene raskt. Dette fortrengte trolig investeringene i fastlandsbedriftene i noen grad. Investeringsveksten i kapitalintensive eksportrettede næringer har lenge vært på et lavt nivå. Det kommer trolig av svak vekst i norske eksportmarkeder i etterkant av finanskrisen. For at investeringene igjen skal tilta i denne sektoren må trolig etterspørselen i norske eksportmarkeder øke. Valutakurser kan bevege seg relativt sett mye på kort tid. Det er derfor risikabelt å basere investeringsbeslutninger på endringer i valutakursene. Norges bank har senket styringsrenten fire ganger de siste 18 månedene. Isolert sett skal dette tilsi økte investeringer. Det kommer av at finansieringskostnadene avtar, og flere investeringsprosjekter blir lønnsomme. Renten har imidlertid blitt satt ned blant annet som en følge av lavere vekst i innenlandsk etterspørsel. Det er ikke lønnsomt å utvide produksjonen dersom ikke etterspørselen øker. Figur 3.15 Investeringshindringer i hvilken grad hindrer disse forholdene din bedrift i å øke investeringene - andel som svarer stor utfordring Figur 3.16 Bedriftsinvesteringer Indeks. 2007=100 NHOs investeringsindeks viser at flertallet av NHOs bedrifter fortsatt planlegger å redusere fremfor å øke investeringene. Andelen som planlegger å redusere investeringen i 2016, økte fra fjerde til første kvartal. Årsaken til nedgangen er i hovedsak at bedriftene innenfor faglig og teknisk tjenesteyting har nedjustert investeringsanslagene. Næringslivets økonomibarometer antyder isolert sett at bedriftsinvesteringen vil falle også i Det vil eventuelt bli fjerde året med avtagende bedriftsinvesteringer, se figur Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Økonomisk overblikk 4/2015 Utsikter for 2015-2017

Økonomisk overblikk 4/2015 Utsikter for 2015-2017 Økonomisk overblikk 4/2015 Utsikter for 2015-2017 Næringslivets Hovedorganisasjon Desember 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: 23 08 80 00 www.nho.no

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016

Makroøkonomiske utsikter. Kari Due-Andresen August 2016 Makroøkonomiske utsikter Kari Due-Andresen August 2016 Kina: BNP Industriproduksjon 10,0 12,5 15,0 Prosent, 1011 17 18 19 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: Macrobond BNP år/år 0,0

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større. HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Seneste publiserings dato: 22.11.2009 Pengepolitikk Innledning Oppgaven forklarer ord og begreper brukt

Detaljer

Norsk økonomi fram til 2019

Norsk økonomi fram til 2019 CME-SSB 15. juni 2016 Torbjørn Eika Norsk økonomi fram til 2019 og asyltilstrømmingen SSBs juni-prognose 1 Konjunkturtendensene juni 2016 Referansebanen i Trym Riksens beregninger er SSBs prognoser publisert

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 27.MARS 2014 Figurer og bakgrunn Norges Banks beslutning Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Minimale endringer i rentebanen Første renteoppgang anslås til sommeren 2015 Veksten i norsk

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009).

En ekspansiv pengepolitikk defineres som senking av renten, noe som vil medføre økende belåning og investering/forbruk (Wikipedia, 2009). Oppgave uke 47 Pengepolitikk Innledning I denne oppgaven skal jeg gjennomgå en del begreper hentet fra Norges Bank sine pressemeldinger i forbindelse med hovedstyrets begrunnelser for rentebeslutninger.

Detaljer

Økonomisk overblikk 3/2015 Utsikter for 2015-2017

Økonomisk overblikk 3/2015 Utsikter for 2015-2017 Økonomisk overblikk 3/2015 Utsikter for 2015-2017 Næringslivets Hovedorganisasjon September 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: 23 08 80 00 www.nho.no

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Stavanger, 8. november 17 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2015 Utsikter for 2015-2017

Økonomisk overblikk 1/2015 Utsikter for 2015-2017 Økonomisk overblikk 1/2015 Utsikter for 2015-2017 Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: 23 08 80 00 www.nho.no Kontaktpersoner

Detaljer

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud

Frokostmøte i Husbanken Konjunkturer og boligmarkedet. Anders Kjelsrud 1 Frokostmøte i Husbanken 19.10.2016 Konjunkturer og boligmarkedet Anders Kjelsrud Oversikt Kort om dagens konjunktursituasjon og modellbaserte prognoser Boligmarkedet Litt om prisutviklingen Har vi en

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /5 Konjunkturtendensene Internasjonal økonomi Internasjonalt er det økonomiske vekstbildet fortsatt blandet. Det er fremdeles høy vekst i den amerikanske økonomien.

Detaljer

UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika. Økonomisk utsyn over sider med tall, analyser prognoser og vurderinger

UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika. Økonomisk utsyn over sider med tall, analyser prognoser og vurderinger UiO 1. mars 2012, Torbjørn Eika Økonomisk utsyn over 2011 134 sider med tall, analyser prognoser og vurderinger Utsynet: http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201201/oa2012-1.pdf Pressemelding siste konjunkturrapport:

Detaljer

De økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes

De økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes De økonomiske utsiktene Foredrag for Abelia 15.4.2016 Dag Aarnes Sterke krefter virker på norsk økonomi Oljeinvesteringer i pst av BNPFN. Prognose: NHO Nedgang i oljeinvesteringer flater ut 10,0 9,0 Internasjonale

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den sterke veksten i norsk økonomi fortsatte i 2007. Høykonjunkturen vi er inne i har vært bredt basert og gitt svært lav arbeidsledighet og kraftig økning sysselsettingen

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Markedsrapport 3. kvartal 2016

Markedsrapport 3. kvartal 2016 Markedsrapport 3. kvartal 2016 Oppsummering 3. kvartal Kvartalet startet bra og juli ble en god måned i aksjemarkedene. Etter at britene besluttet å tre ut av EU i slutten av juni, falt aksjemarkedene

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises: Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Trondheim 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 3 2015 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 10. AUGUST - 27. AUGUST OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Sogndal,. mars 17 Oljeprisfallet bremser veksten BNP Fastlands-Norge. Volum. Årsvekst. Prosent 4 3 1 11 1 13 14 15 16 Kilder: Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016 NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Hovedstyret. 3. februar 2010

Hovedstyret. 3. februar 2010 Hovedstyret. februar Referansebanen for styringsrenten fra PPR /9 Med gjennomsnittlig styringsrente for. kv. 9 og strategiintervall 9 9 % % 7% 9% 8 7 Strategiintervall PPR /9 mar.7 mar.8 mar.9 mar. mar.

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN, 24. NOVEMBER 2015 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN MØREKONFERANSEN,. NOVEMBER 5 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Avtakende vekst Ettervirkninger av finanskrisen Fallet i oljeprisen Fra særstilling

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag

Detaljer

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Rentemøte 14. desember 2011 Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Internasjonal økonomi Uroen i finansmarkedene vedvarer og har spredd seg til flere land og markeder. Situasjonen har forverret

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN 22. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN DE ØKONOMISKE UTSIKTENE VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Jæren, 1. mai 217 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur 2. Nåsituasjonen ute 3. Konjunkturene snur her hjemme 1. Bakgrunn: omstilling og oljenedtur

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2017

Makrokommentar. Januar 2017 Makrokommentar Januar 2017 Rolig start på aksjeåret Det var få store bevegelser i finansmarkedene i januar, men aksjer hadde i hovedsak en positiv utvikling. Markedsvolatiliteten, her vist ved den amerikanske

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Hamar, 29. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. Nr. 1 2011 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 17. januar-11. februar NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Samlet

Detaljer

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank

Brent Crude. Norges Bank kuttet renten med 0,25 prosentpoeng til 1,25 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Norges Bank kuttet renten med 0,5 prosentpoeng til,5 % og NOK svekkelse i kjølvannet. Rentemøtet i Norges Bank Rentemøtet. desember medførte at Norges Bank (NB) kuttet styringsrenten fra,50 % til,5 %.

Detaljer

Boligmarkedet Nr

Boligmarkedet Nr Boligmarkedet 2016 Nr. 1-2016 Boligprisene vil øke med 3-4 prosent i 2016 Slik blir boligmarkedet i 2016 Historisk lave renter og begrensede ringvirkninger fra oljekrakket Økt ledighet, utsikter til svak

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Makrokommentar. Desember 2016

Makrokommentar. Desember 2016 Makrokommentar Desember 2016 God måned i aksjemarkedet Desember var en god måned i de fleste aksjemarkeder, og i Europa var flere av de brede aksjeindeksene opp 7-8 prosent. Også i USA og i Japan ga markedene

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Kristiansand, 27. september 217 Tema Målet for pengepolitikken Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Målet for pengepolitikken

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå august 2007

Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå august 2007 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jørn Handal, jørn.handal@nav.no, 30. august

Detaljer

Makroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke. Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN

Makroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke. Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN Makroøkonomiske analyser 2016 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke Gjennomført av Menon Economics for SpareBank 1 SMN 1 UTSIKTER FOR VERDENSØKONOMIEN Det forventes solid økonomisk vekst globalt, til

Detaljer

DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets

DnB NOR Markets prøver seg som den lille kjemiker CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets Utgangspunkt Begrenset tid, både i forkant og til presentasjonen => Avgrense antall kjøringer

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Leknes 11. oktober 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter

Detaljer

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Direktør Birger Vikøren Rådmannslandsmøtet, KS Kommunesektorens organisasjon. april Vekst i globalt BNP Vektet med landenes andel av global

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Makro-og markedsoppdatering. 8. april 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom

Makro-og markedsoppdatering. 8. april 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro-og markedsoppdatering 8. april 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Makro og markeder - hovedtrekk Den siste uken har det blitt publisert viktige stemningsindikatorer som viser noe bedring for bedriftene

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Om konjunkturene og pengepolitikken

Om konjunkturene og pengepolitikken Om konjunkturene og pengepolitikken Visesentralbanksjef Jarle Bergo Handelsbanken og Senter for Økonomisk Forskning AS ved NTNU. april Renter og inflasjon Prosent Markedsrente Realrente Nøytral realrente

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009 Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte

Detaljer

EKSPORTEN I MAI 2016

EKSPORTEN I MAI 2016 EKSPORTEN I MAI 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Mai 2016 Verdiendring fra mai 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 56 204-16,9 - Råolje

Detaljer

Forelesning # 2 i ECON 1310:

Forelesning # 2 i ECON 1310: Forelesning # 2 i ECON 1310: Arbeidsmarkedet og konjunkturer Anders Grøn Kjelsrud 26.8.2013 Praktisk informasjon Kontaktstudenter: Marie: mariestorkli@gmail.com Steffen: steffen.m.kristiansen@gmail.com

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Konjunkturbunnen passert men i krabbegir

Konjunkturbunnen passert men i krabbegir Norge og omverdenen Noen betraktninger rundt nedsiderisiko relatert til den internasjonale konjuktursituasjonen Foredrag forberedt for Oslo Vest Rotary Roger Hammersland 1 Konjunkturbunnen passert men

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016

EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 EKSPORTEN I FEBRUAR 2016 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall Februar 2016 Verdiendring fra feb. 2015 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 59 156-2,0 -

Detaljer

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 15. OKTOBER 15 Agenda Internasjonal økonomi Olje og norsk økonomi Pengepolitikken Agenda Internasjonal

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Makroøkonomiske analyser Internasjonalt, nasjonalt og per fylke

Makroøkonomiske analyser Internasjonalt, nasjonalt og per fylke Makroøkonomiske analyser 2015 Internasjonalt, nasjonalt og per fylke INTERNASJONAL ØKONOMI Veksten tar seg opp mot 2017 Sentrale internasjonale prognoser Vekst i BNP fra forrige år 2014 Prognose IMF USA

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november Nr. 4 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 1.-25. november NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Det meldes

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 2 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 20. APRIL - 12. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21.

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. Nr. 3 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 27. august - 21. september NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året

Detaljer

Økonomisk overblikk 2/2015

Økonomisk overblikk 2/2015 Økonomisk overblikk 2/2015 Utsikter for 2015-2016 Økonomisk overblikk 2/2015 Utsikter for 2015-2017 Næringslivets Hovedorganisasjon Juni 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer