Økonomisk overblikk 1/2015 Utsikter for

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomisk overblikk 1/2015 Utsikter for 2015-2017"

Transkript

1 Økonomisk overblikk 1/2015 Utsikter for

2 Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: Kontaktpersoner NHO: Overordnet økonomisk analyse: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, tlf: Redaktør: Seniorøkonom Silje Ones, tlf: Næringslivets økonomibarometer: Seniorøkonom Einar Jakobsen, tlf: Internasjonal økonomi: Rådgiver Morten Trasti, tlf: Utenrikshandelen: Seniorøkonom Einar Jakobsen, tlf: Rådgiver Lars Hallvard Lind, tlf Arbeidsmarked: Rådgiver Lars Eidsaune, tlf: Innenlandske konjunkturer: Rådgiver Morten Trasti, tlf: Rådgiver Lars Hallvard Lind, tlf

3 Innhold: Prognoser Sammendrag: 5 1. Internasjonal økonomi 7 2. Utenrikshandel Hovedtrekk i den økonomiske utviklingen Arbeidsmarkedet Næringslivets økonomibarometer første kvartal

4 Prognoser Nasjonalregnskapet Anslag makroøkonomiske hovedstørrelser Konsum i husholdninger mv. 2,1 1 ¾ 2 ¼ 2 ½ Konsum i offentlig forvaltning 2,5 2 ½ 2 ¼ 2 Bruttoinvestering i fast realkapital 1,2-5 ¼ -1 ½ 1 ¾ - Utvinning og rørtransport 0, Fastlands-Norge 1,8-1 ½ 1 ½ 1 ¾ - Næringer 0,3-4 ¼ -1 ¼ 0 - Boliger (husholdninger) -1,6-1 ½ 2 ½ 0 - Offentlig forvaltning 8,5 3 ¼ 4 ¼ 6 ¼ Etterspørsel fra Fastlands- Norge (ekskl. lagerendr.) 2,1 1,25 2 2,25 Eksport i alt 1,7 1 1 ¾ 2 ¾ Tradisjonelle varer 2,7 4 ¼ 4 ¾ 6 ½ Råolje og naturgass 0,9 - ¾ -¼ -½ Import i alt 1,6-1 1 ½ 3 ½ Bruttonasjonalprodukt 2,2 ¾ 1 ¾ 1 ¾ BNP Fastlands-Norge 2,3 1 ¼ 2 ¼ 2 ¼ Sysselsetting 1,1 ¼ ¼ ½ Arbeidsledighet (AKU) 3, Arbeidstilbud (AKU) 1,1 ¾ ¼ ½ Årslønn 3,1 Konsumpriser 2,0 Pengemarkedsrente 1,7 4

5 Sammendrag Opphetet boligmarked og svake vekstutsikter Veksten i europeisk økonomi lar vente på seg. I det viktigste norske eksportmarkedet, eurosonen ventes veksten i BNP å bli på vel 1 prosent i I andre viktige land for norsk eksport som USA, Storbritannia og Sverige er utsiktene for 2015 bedre enn i eurosonen. Særlig på grunn av de omfattende pengepolitiske stimulansetiltakene som er vedtatt i eurolandene, ventes det noe høyere vekst lengre frem i tid. Dette er imidlertid usikkert, særlig fordi det bankvesenet som skal stå for økt kredittgivning fremdeles er i dårlig forfatning. I tillegg kan lavere oljepris isolert sett bidra til noe høyere vekst internasjonalt. Utviklingen i tradisjonell eksport er positiv til tross for det svake internasjonale bildet. Om valutakursen ikke blir for sterk regner vi med at dette fortsetter gjennom 2015 og Samlet norsk fastlandseksport, utenom petroleumsprodukter, lå i siste tolvmåneders periode 7,5 prosent høyere enn forrige periode. Det er spesielt god utvikling innen næringene for maskiner og utstyr, samt enkelte metaller som har bidratt til denne veksten. Ordretallene for fjerde kvartal tyder på at den positive utviklingen fortsetter for mange ordrebaserte næringer. Utviklingen i kronekursen og etterspørselsveksten i eksportmarkedet blir derfor spesielt viktig for norske bedrifter i tiden fremover. Nedgangen i oljeinvesteringene gir tydelige virkninger. Nye vurderinger, blant annet basert på investeringstellingen for første kvartal gir grunnlag for å tro at investeringsvolumet synker med 15 prosent i 2015 og ytterligere 10 prosent i 2016 for deretter å øke noe. I tillegg kommer en viss nedgang i oljesektorens kjøp av andre typer varer og tjenester. Dette innebærer store endringer i den samlede etterspørselen etter varer og tjenester på kort tid. I tillegg til de direkte virkningene kommer virkninger på husholdningenes konsum og boliginvesteringer fordi mange husholdningers inntektsnivå påvirkes av dette. God tid for vekst i offentlige investeringer. Offentlige investeringer, både i stat og kommune, er inne i en fase med god vekst. Dette er viktig for å unngå forsterkede problemer i norsk økonomi på kort sikt, men også viktig på lengre sikt, i hvert fall når prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Erfaringer fra andre land er at offentlige investeringer har en gunstig indirekte virkning på næringsinvesteringer, og i den fase norsk økonomi er inne i nå, er det viktig å holde aktiviteten oppe på dette området. Prisveksten i boligmarkedet er bekymringsfull og ser ut til å ha tiltatt i det siste. Konkurransen om boliglånskunder er stor blant bankene, og det synes å være lett å låne mye penger i forhold til kundenes inntekt. Gjelden som andel av husholdningenes disponible inntekter fortsatte å øke gjennom Dette har to hovedvirkninger på norsk økonomi. For det første legger gjeldsgraden til norske husholdninger begrensninger på konsumveksten. Dette fenomenet preger flere land i Europa. For det andre er det grunn til å tro at boliglånene fortrenger andre lån i bankene og reduserer næringslivets tilgang på kreditt. Arbeidsmarkedet blir svakere i Vi får en kombinasjon av at sysselsettingsveksten nesten stopper opp og fortsatt økende arbeidstilbud. Det betyr at arbeidsledigheten øker til om lag 4 prosent. Effekten av lavere vekst i petroleumsnæringen kan innebære at friksjonsledigheten i deler av landet med høy andel oljerelatert virksomhet øker. Blant bedriftene i Næringslivets økonomibarometer svarer flere at de fremover vil permittere eller si opp ansatte. Svarandelen er høyest blant de petroleumsintensive bedriftene. Endringen i regelverket for permitteringer kan medføre at bedrifter velger oppsigelser fremfor permitteringer. 5

6 6

7 1. Internasjonal økonomi Ekspansiv pengepolitikk og fallende oljepris preger internasjonal økonomi 2014 ble et år der de regionale forskjellene økte. I den vestlige verden er det fortsatt en til dels svært ekspansiv pengepolitikk i et forsøk på å øke etterspørsel og priser. Dette gjelder blant annet i eurosonen, USA og Japan. Effekten av de ulike pengepolitiske tiltakende varierer imidlertid. I fremvoksende økonomier er veksten på vei ned til mer bærekraftige nivåer, mens Russland er på vei inn idet som ser ut til å bli en dyp lavkonjunktur. Oljeprisen har om lag halvert seg siden sommeren Siden det er flere netto importører enn eksportører i verden, vil fallet i oljeprisen isolert sett virke stimulerende for den globale veksten. Redusert oljepris gjør at en større andel av disponible inntekter kan brukes på andre goder. For eurosonen, som er en netto importør, vil lavere oljepris bedre bytteforholdet. Samtidig øker deflasjonspresset på kort sikt. næringer og teknologietterslepet avtar. I Japan er hovedproblemet knyttet til manglende inflasjon. Den japanske sentralbanken fører en svært ekspansiv penge- og finanspolitikk med foreløpig begrenset realøkonomisk suksess. Tiltagende vekst i amerikansk økonomi Veksttakten i amerikansk økonomi tiltok gjennom Negativ vekst i første kvartal ble avløst av tre kvartaler med vekst. Den negative veksten i første kvartal skyldtes midlertidige faktorer. Ekstremvær førte blant annet til at investeringer ble utsatt. Veksten i andre og tredje kvartal var dermed til en viss grad gjeninnhentning. Veksten ser i løpet av høsten ut til å ha stabilisert seg på om lag 3 prosent årlig vekst i BNP. Consesus Forecast anslår en BNP-vekst på om lag 3 prosent i både 2015 og Figur 1.1 USA: BNP USAs økonomi styrket seg betydelig gjennom fjoråret. Økt privat etterspørsel medførte økt sysselsetting, noe som igjen reduserte arbeidsledigheten. Ved inngangen til 2015 ligger forholdene til rette for ytterligere vekst og en gradvis tilbakegang til en normal pengepolitikk. I Europa, og spesielt i valutaunionen, var ikke utviklingen like positiv. Etter gode veksttall i første kvartal var det forventninger om en gradvis økning i aktivitetsnivået. Veksten uteble. Hovedårsaken til dette var at den tyske veksten avtok gjennom sommerhalvåret. Delvis på grunn av økonomiske sanksjoner overfor Russland. Samtidig hadde Frankrike og Italia, eurosonens andre og tredje største økonomier, tilnærmet ingen økonomisk vekst i En stor andel av de tilgjengelige ressursene står ubrukt og arbeidsledigheten har stabilisert seg på et høyt nivå. Dette har igjen medført fallende prisvekst. Deflasjonsfaren og fallende inflasjonsforventninger har medført at den europeiske sentralbanken nå gjør alt i sin makt for å øke inflasjonen. I øvrige deler av verden er veksten noe avtagende. I Kina forsetter veksten gradvis å avta. Veksttakten i Kina er ikke bærekraftig over tid og avtar ettersom en stadig større andel av ressursene er overført til produktive Foreløpige tall viser at USAs BNP vokste med om lag 2,5 prosent i Fordelt på ulike etterspørselskomponenter er det klart at veksten i hovedsak kom i privat sektor i form av økt konsum og investeringer. Mot slutten av året økte også lønnsveksten. Privat konsum står for om lag 70 prosent av BNP. Forbruket er derfor den viktigste etterspørselskomponenten. Forholdene ligger til rette for at tiltakende forbruksvekst i Konsumentene i USA bruker en relativt høy andel av disponibel inntekt på drivstoff. Reduksjonen i oljeprisen vil derfor redusere drivstoffutgiftene, noe som igjen øker husholdningenes disponible inntekter til kjøp av andre varer og tjenester. Samtidig vil et stadig strammere arbeidsmarked 7

8 etter hvert øke lønnsveksten. Dette vil også virke stimulerende på etterspørselen. Figur 1.2 USA: Vekstbidrag fordelt på etterspørselskomponenter Arbeidsmarkedet i USA har vært i gradvis bedring de siste fire årene. Arbeidsledigheten målt i prosent av arbeidsstyrken har nesten halvert seg under denne perioden og er nå i overkant av fem prosent. Dette er omtrent det nivået FED anser som den langsiktige likevektsledigheten som er forenlig med det langsiktige inflasjonsmålet. Janet Yellen, den amerikanske sentralbanksjefen, understreket nylig i den amerikanske kongressen at det trolig er mer ledig kapasitet i arbeidsmarkedet en hva ledigheten indikerer på grunn av at mange som jober deltid ønsker å arbeide mer. Lønnsveksten er også moderat, noe som også indikerer ledig kapasitet i arbeidsmarkedet Figur 1.3 USA: Arbeidsmarked Dette kommer av at flere melder seg på arbeidsmarkedet etter hvert som sannsynligheten for å finne arbeid øker. Ekspansiv pengepolitikk har bidratt til å løfte aktivitetsnivået i realøkonomien. Styringsrenta har siden desember 2008 vært 0,25 prosent. Styringsrenten er i praksis bundet av et nedre gulv på 0 prosent. For å redusere realrentene ytterligere har den amerikanske sentralbanken over en lengre periode kjøpt statsobligasjoner for å tilføre likviditet i realøkonomien. Når pengemengden øker, øker også inflasjonen. Dette reduserer realrenten. Når realrentene reduseres blir flere prosjekter lønnsomme, noe som øker bedriftenes investeringer. For husholdningene blir det også relativt sett billigere å konsumere i dag fremfor å spare. I tillegg reduseres de reelle rentekostnadene til bedrifter og husholdninger, slik at en større andel av opptjente inntekter kan benyttes til investeringer og konsum. Det er ventet at FED hever styringsrenten i løpet av 2015 og at pengepolitikken gradvis vender tilbake til normalen. Nedtrappingen av obligasjonskjøp er allerede underveis. De finanspolitiske innstrammingene i løpet av 2012 og 2013 er også gjennomført. Samlet sett er den økonomiske politikken godt innrettet for videre vekst ved inngangen til Eurosonen Utviklingen i eurosonen gjennom 2014 står i kontrast til utviklingen i USA. Etter en relativt god BNP-vekst i første kvartal avtok veksten i løpet av sommerhalvåret. Samlet BNP vokste med om lag 1 prosent fra 2013 til Manglede etterspørselsvekst presser prisveksten ned. Arbeidsledigheten har stabilisert seg på et høyt nivå i historisk sammenheng. Høy offentlig gjeld reduserer samtidig handlingsrommet i finanspolitikken. Dermed har ECB fått oppgaven med å drive motkonjunkturpolitikk. Det er også betydelige forskjeller mellom ulike land innenfor eurosonen, noe som vanskeliggjør stabiliseringspolitikken. Igjen er det også knyttet usikkerhet til Hellas fremtid i valutaunionen. Arbeidsledigheten har falt som en følge av økt sysselsetting. De siste tre månedene har det blitt skapt over 1 million jobber i privat sektor. Dette er den sterkeste veksten siden 90-tallet. Samtidig økte ledigheten noe i januar. 8

9 Figur 1.4 Eurosonen: BNP Uteblitt etterspørselsvekst medfører at store deler av de tilgjengelige ressursene blir stående ubrukt. Dette gir utslag i økt arbeidsledighet, noe som igjen reduserer prispresset. Også i arbeidsmarkedet er det til dels store regionale forskjeller. I Tyskland har arbeidsledigheten stabilisert seg på om lag 5 prosent. I Italia og Frankrike er den vesentlig høyere, med en arbeidsledighet på henholdsvis i overkant av 12 og 10 prosent. Som en følge av økt aktivitet i Spania er arbeidsledigheten på vei ned, men nivået er fortsatt høyt. Figur 1.6 Arbeidsledighet utvalgte euroland Det er stor forskjell på den økonomiske utviklingen mellom ulike medlemsland i valutaunionen. Tyskland er den største økonomien i eurosonen. Det var også lenge tysk økonomi som holdt veksttakten oppe i eurosonen. Veksten avtok imidlertid i løpet av sommeren. Deler av årsaken var fallende eksport som følge av økonomiske sanksjoner ovenfor Russland. Om lag 2/3 av eurosonens tapte eksportinntekter til Russland var tyske. BNP-veksten i Tyskland tok seg imidlertid opp i fjerde kvartal. Figur 1.5 BNP utvalgte euroland Inflasjonen i eurosonen har gradvis avtatt i løpet av de siste tre årene. 12-månedersveksten målt ved konsumprisindeksen var negativ i januar for første gang siden finanskrisen. Nedgangen kom som en konsekvens av lavere oljepriser. Dette vil kun få midlertidig innvirkning på inflasjonen. Kjerneinflasjonen, justert for energiog matpriser, er fortsatt positiv. Trenden er imidlertid avtagende. Det gjelder også inflasjonsforventningene. Sistnevnte er hovedårsaken til at ECB har besluttet å ta i bruk ukonvensjonelle pengepolitiske virkemidler. Figur 1.7 Eurosonen: KPI og KPI kjerne BNP-veksten i Italia var uendret fra 2013 til Det samme var tilfellet i Frankrike. Begge økonomiene er blant de ti største i verden. Suksessen av de pengepolitiske tiltakene er trolig avhengig av om de er tilstrekkelig til å øke etterspørselen i disse økonomiene. BNP-veksten i Spania, den fjerde største økonomien i eurosonen, var positiv gjennom hele Veksten kommer imidlertid fra et lavt nivå, i og med at Spania ble hardere rammet av finanskrisen sammenlignet med de tre andre store økonomiene i eurosonen. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/2015 9

10 Tidligere erfaringer viser at det kan være både vanskelig og tidkrevende å presse opp inflasjonen. Det er to årsaker til dette. For det første fører deflasjon ofte med seg forventninger om deflasjon også i kommende periode. Det fører til at husholdninger utsetter kjøp av varer og tjenester, og bedrifter utsetter investeringer. Dermed faller etterspørselen. Dette fører til at prisene faller ytterligere. Dette er en selvforsterkende mekanisme det er vanskelig å komme seg ut av. For det andre øker realrenta. Rentenivået har en nedre grense på null. Når prisstigningen avtar og rentene er nær null, øker dermed realrentene. Dette gjør det dyrere for bedrifter og husholdninger å ta opp lån, noe som reduserer etterspørselen i realøkonomien. I tillegg blir eksisterende lån dyrere å betjene enn tidligere antatt. Dette medfører at bedriftene og husholdningene må spare mer enn tidligere antatt for å tilbakebetale lån. Dette vil også virke negativt på etterspørselen. Euroen har svekket seg med om lag 20 prosent mot dollaren i løpet av det siste året. Svekkelsen har skjedd i takt med at forventningene om at ECB skal kjøpe statsobligasjoner har økt. Tiltaket øker pengemengden, noe som reduserer verdien i forhold til utenlandsk valuta. Dette bedrer den kostnadsmessige konkurranseevne til eurosonen. Isolert sett trekker dette i retning av økt eksport. På den andre siden trekker de økonomiske sanksjonene mot Russland eksportveksten ned. Nettoeffekten er trolig positiv i og med at USA er et viktigere eksportmarked enn Russland. Innad i eurosonen vil imidlertid effekten være ulik. I Øst-Europa er Russland et viktigere eksportmarked enn USA, men det er motsatt i Vest-Europa. Figur 1.8 EUR/USD Øvrige handelspartnere og internasjonalt viktige økonomier Storbritannia er i likhet med USA inne på et godt spor. BNP-veksten var i underkant av tre prosent i Økt konsumvekst i husholdningene og økte bedriftsinvesteringer har redusert arbeidsledigheten. Også Storbritannia har de siste årene ført en ekspansiv pengepolitikk. Etter hvert som arbeidsledigheten avtar vil trolig pengepolitikken gradvis tilstrammes. Fremover ventes det at investeringsveksten vil reduseres noe, samtidig ventes det tiltakende vekst i husholdningenes etterspørsel. Figur 1.9 Storbritiania: Vekstbidrag fordelt på etterpørselskomponenter I Sverige er det en unormalt stor avstand mellom det realøkonomiske og det nominelle forløpet for renter og inflasjon. BNP-veksten er tiltagende samtidig som inflasjonen er negativ. Sistnevnte fikk nylig Riksbanken til å sette en negativ styringsrente. Over tid vil imidlertid realøkonomien legge føringene for det nominelle forløpet. Svekkelsen av svenske kroner overfor utenlandsk valuta vil øke den importerte inflasjonen. På den andre siden vil en lavere oljepris ha motsatt effekt. Figur 1.10 Sverige: BNP og KPI 10

11 Den kinesiske økonomien fortsetter mot en såkalt myk landing. Foreløpige tall viser en BNP-vekst på 7,4 prosent i Dette er den laveste vekstraten på over 20 år og rett under myndighetenes uttalte vekstmål på 7,5 prosent. Trenden med avtagende vekstrater er ventet og fortsett kommende periode. Hovedårsaken til dette avtagende skalautbytte. Etter hvert som en stadig større andel av ressursene blir flyttet til mer lønnsomme deler av økonomien, avtar marginalinntekten av ressursoverføringen. Tilsvarende mekanismer gjelder også teknologi. Veksttakten vil derfor også reduseres etter hvert som Kina rykker nærmere teknologifronten. Frykten for en hard landing med en bratt nedgang i produksjon og sysselsetting virker imidlertid redusert. Figur 1.11 Kina: BNP I den japanske økonomien er problemene fortsatt av gammel dato. Etter et midlertidig hopp i inflasjonen våren 2014 som en følge av høyere MVA på konsum har inflasjonen igjen falt tilbake. Det resulterte også i en negativ BNP-vekst i både andre og tredje kvartal, siden husholdningen økte konsumet av varige goder i stor skala i forkant av momsøkningen. Dette resulterte i at statsminister Shinzo Abe skrev ut nyvalg som han vant komfortabelt, selv om flertallet ble noe redusert. Det betyr en videreføring av en svært ekspansiv både pengeog finanspolitikk, selv om effektene på realøkonomien hittil har vært begrensede. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

12 2. Utenrikshandel Eksporttallene Sammenlignet med samme periode i fjor falt den samlede verdien av norsk eksport mellom november 2014 og januar 2015 med over tretten prosent. Dette fallet kan i stor grad tilskrives fallet i oljeprisen. Verdien av fastlandseksporten har økt noe sammenlignet med samme periode året før. Økningen er på 4,5 prosent. Tar man ut petroleumstilknyttede næringer fra fastlandseksporten, finner man at norsk eksportverdi mellom de to tremånedersperiodene har økt med 10,7 prosent. Dette gir et godt bilde på hvor viktig og stor petroleumsnæringen er i norsk eksport. Utviklingen i fastlandseksporten fremover er usikker, og etterspørselen fra våre eksportmarkeder og utviklingen i kronekursen vil være viktige. Endringer i disse faktorene er vanskelig å forutsi. Vi forventer imidlertid en økning i fastlandseksporten i år og neste år sammenlignet med fjoråret. Sammenligner man de to tremånedersperiodene, ser man at verdien av eksportert råolje har falt med nesten 38 prosent. Markedsprisene på naturgass har det siste året vært stabile, noe som bremser fallet i verdien av samlet petroleumseksport. Sammenligner man de gjennomsnittlige prisnivåene på råolje i de to periodene, finner man at prisen har falt fra rundt 108 til omtrent 65 dollar per fat. Dette er en reduksjon på omtrent 40 prosent. Dette tyder på at det i stor grad er priseffekten som har trukket ned eksportverdien av norsk råolje og at det i mindre grad har blitt justert i produksjonsmengden på norsk sokkel som en konsekvens av prisfallet. Tabell 2.1 Eksportutviklingen Nov Jan Endring fra Nov Jan Verdi Prosent Andel Eksport i alt ,3 100,0 Råolje og naturgass ,1 53,9 Skip og oljeplattformer ,3 0,8 Fastlandseksport ,5 45,3 FA-eksport eklskludert bearb.petro ,7 38,3 Rangert etter andel i FA-eksport Fiskeprodukter ,3 18,1 Maskiner og div. utstyr ,8 14,2 Andre metaller ,3 10,4 Kjemiske produkter ,9 10,0 Raffinerte oljeprodukter ,8 9,2 Telekom-, data- og kontormaskiner ,8 6,5 Jern, stål og metallvarer ,5 5,5 Tilvirket gassprodukter ,0 4,4 Vitenskapelige og tekniske prod ,4 4,0 Øvrige varer ,6 17,7 Den største varegruppen i norsk fastlandseksport etter vår tabelloppsetning er fiskeprodukter. Eksportverdien fra november til januar fra denne næringen er nærmest uendret sammenlignet med samme periode i fjor. I lys av den svake kronen kan det virke påfallende, da kronekursfallet har bedret den kostnadsmessige konkurranseevnen og økt eksportverdien av norsk fisk i utlandet. Det er imidlertid andre faktorer som kan ha trukket eksportverdien av fiskeprodukter i motsatt retning. Den russiske importstansen som ble iverksatt i august, er en av dem, men også variasjoner i det norske skreifisket kan ha trukket verdien av fiskerieksporten ned. Blant andre grupper i fastlandseksporten har maskiner, metaller og telecom-, data- og kontormaskiner bidratt til vekst i samlet norsk eksportverdi sammenlignet med fjoråret. Blant metaller er det aluminium og nikkel som i hovedsak har trukket opp veksten i eksportverdi sammenlignet med samme periode i fjor. Prisene på begge disse råvarene har steget gjennom 2014, for så nylig å igjen nærme seg nivåene fra januar Dette gjelder spesielt nikkel. Prisen på aluminium er fremdeles noe høyere enn på denne tiden i fjor. Den svake kronekursen øker lønnsomheten for norske metallprodusenter, noe som gjør dem i stand til å produsere større kvanta før marginene presses. Kronesvekkelsen kombinert med utviklingen i markedsprisene er begge forklarende for eksportverdiene for metallnæringen sammenlignet med fjoråret. De viktigste norske eksportvarene er i stor grad råvarer og halvfabrikata. Et kjennetegn ved disse markedene er at prisene er volatile i forhold til prisene i mange markeder for ferdigvarer. Dette, sammen med at mange norske bedrifter er eksponert mot eksportmarkedet og/eller importerer deler av innsatsfaktorene, medfører at mange norske produsenter benytter seg av valutasikring. Er man valutasikret, vil eventuelle endringer i produksjonstilpasningen komme noe senere enn utslaget i valutakursen og dermed være betinget av at valutakursen har varige avvik fra trenden. Kilde: SSB 12

13 Figur 2.1 Volumindeks eksport av tradisjonelle varer. Sesongjustert, Indeks, 2000=100 Figur 2.2 Eksportprisindeks (unntatt olje og gass) Indeks, 2000=100 Ordretilgang og -reserver Ordretilgangen for det norske eksportmarkedet, dvs. verdien av mottatte ordre og bestillinger, opplevde i fjerde kvartal en liten nedgang sammenlignet med fjerde kvartal i Ordretilgangen for det norske eksportmarkedet økte med 24,5 prosent fra terdje til fjerde kvartal Blant store næringer som hadde en økning i ordretilgangen og dermed bidro til at den totale tilgangen på ordrer fra eksportmarkedet var tilnærmet på samme nivå som i fjerde kvartal 2013, er det kjemisk og farmasøytisk industri, metallindustrien og næringen for data- og elektrisk utstyr som stikker seg ut. Det er mulig disse næringene blir hjulpet av den svake kronen, da de alle mottok færre ordre og bestillinger fra hjemmemarkedet sammenlignet med samme periode året før. Den største veksten i ordretilgangen overfor eksportmarkedet fra fjerde kvartal i 2013 til samme kvartal i 2014 kommer imidlertid ikke fra noen av de nevnte næringene. Næringen for bygging av skip og plattformer økte med 216,3 prosent overfor eksportmarkedet. Samme næring mottok 38,2 prosent mindre i ordrer og bestillinger fra hjemmemarkedet. Det kan til en viss grad forklares med at mange prosjekter på norsk sokkel nylig har blitt ferdigstilt og at det dermed er litt tilfeldig at ordretilgangen fra hjemmemarkedet var så lav i fjerde kvartal. Valutakursen samt kostnadseffektivisering og -kutt i flere norske verft, som har bedret den kostnadsmessige konkurranseevnen, er også mulige årsaker. Det er i hovedsak næringen for maskinindustri som har fått svekket sin ordretilgang overfor eksportmarkedet. Satt opp mot ordretilgangen i fjerde kvartal i 2013 er den mer enn halvert for fjerde kvartal i Store deler av denne næringen er tilknyttet petroleumssektoren. Lavere investeringsaktivitet på norsk sokkel i tiden fremover kan derfor være en årsak til dette fallet i ordretilgangen. Verdien av ordrebeholdningen som var igjen å utføre ved utgangen av fjerde kvartal, ordrereservene overfor eksportmarkedet, var 12,2 prosent høyere enn i fjerde kvartal i Ordrereservene overfor hjemmemarkedet sank derimot med 10 prosent. Næringene som trekker opp de samlede ordrereservene overfor eksportmarkedet, er metall- og metallvareindustrien, samt verftsindustrien. Metall- og metallvareindustrien hadde ved utgangen av fjerde kvartal ordrereserver henholdsvis 16,5 og 50,9 prosent høyere enn i fjerde kvartal i Verftsindustrien hadde på sin side ordrereserver i eksportmarkedet hele 65,4 prosent høyere enn i samme kvartal året før. Alle de tre nevnte næringene har hatt en nedgang i ordrereserver overfor hjemmemarkedet sammenlignet med samme kvartal året før. Dette kan igjen være et resultat av den svekkede kronekursen. Mellom tredje og fjerde kvartal har både ordretilgangen og ordrereservene overfor eksportmarkedet økt. Dette motvirker ordrenedgangen i hjemmemarkedet. Denne utviklingen med økt eksponering overfor utlandet gjør kronekursen til en viktig faktor for lønnsomheten i mange norske bedrifter og næringer fremover. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

14 Figur 2.3 Handelsvektet kronekurs Stigende kurve = svekket krone i eksportintensive næringer noe svekket sammenlignet med foregående kvartaler. Fiskerinæringen er imidlertid svært positive til markedssituasjonen for første kvartal. Vi venter et videre fall i eksportverdien av råolje og naturgass gjennom 2015, men en økning i fastlandseksporten på om lag 4 prosent gjennom En fortsatt svak kronekurs vil kunne bedre den kostnadsmessig konkurranseevne for norske eksportører. Utviklingen i verdensøkonomien vil også være avgjørende for den norske fastlandseksporten. Økte priser på metaller og halvfabrikata samt økt etterspørsel vil være viktige drivkrefter som kan gi fortsatt vekst i norsk fastlandseksport. Hvis de nye tiltakene fra den europeiske sentralbanken også lykkes i å dra i gang veksten hos våre viktigste handelspartnere kan tiden fremover bli god for mange norske eksportbedrifter. Det er imidlertid mye usikkerhet knyttet til utviklingen i eurosonen fremover. De kvantitative lettelsene kan mislykkes i å skape vekst, men vil trolig bidra til å svekke euroen overfor andre valutaer, inkludert den norske kronen. Dette vil isolert sett kunne gjøre markedssituasjonen noe vanskeligere for norske eksportbedrifter. Videre vekst i fastlandseksporten Som vi har sett fra både ordre- og eksporttallene de siste månedene, har næringene som ikke er direkte knyttet til oljeprisen, økt eksporten og ordrer fra utlandet. Dette kan til dels forklares av strukturen av norsk økonomi og økonomien hos våre viktigste handelspartnere som til en viss grad kan begrense den negative virkningen av et oljeprisfall på norsk økonomi. Våre nordiske og europeiske handelspartnere, som i stor grad er importører av olje, kommer på sikt bedret ut ved et fall i oljeprisen. Over tid kan økt etterspørsel fra ulike eksportmarkeder øke lønnsomheten til norske eksportbedrifter som ikke er knyttet til petroleumssektoren. Import Totalt økte fastlandsimporten med litt over seks prosent i verdi fra desember 2014 til januar i år. Ferdigvarer og diverse innsatsfaktorer trekker dette tallet opp og er en naturlig konsekvens av den svake kronen som gjør importvarer dyrere. I markeder hvor det finnes norskproduserte substitutter, vil etterspørselen kunne vris mot relativt billigere norskproduserte alternativer. Det er imidlertid ikke norskproduserte alternativer i alle markeder. Ved en vedvarende svakere krone vil det kunne etableres et tilbud av flere hjemmeproduserte varer, da disse nå er konkurransedyktige med de importerte konkurrentene. Denne prosessen, med omstilling og oppstart av norskproduserte motstykker tar imidlertid tid. Det vil også betinges av forventninger om en vedvarende svakere krone, men det er vel kjent at valutakurser har en sterkt fluktuerende og uforutsigbar utvikling. Figur 2.4 Prisindeks for import og eksport (unntatt olje og gass) Indeks 2000=100 En annen mekanisme som kan bremse fallet for norsk økonomi av en lavere oljepris, er korrelasjonen mellom oljeprisen og den norske kronekursen. Det at en reduksjon i oljeprisen som oftest sammenfaller med en svekkelse av kronen, styrker Norges handelsposisjon for næringer som ikke er direkte knyttet til oljeprisen. Tilbakemeldingene fra Næringslivets økonomibarometer for første kvartal tyder imidlertid på at det fortsatt er en viss usikkerhet om markedssituasjonen fremover. Samlet er synet på markedssituasjonen for første kvartal 14

15 Selv om fastlandseksportnæringen isolert sett nyter godt av den svekkede kronekursen, og dermed isolert sett vil bidra til å trekke handelsbalansen opp, bruker mange norske eksportbedrifter importerte innsatsfaktorer i produksjonen. Hvis denne bruken er intensiv, er det ikke gitt at norske produsenter vil ha et sterkt konkurransefortrinn i både hjemme- og utemarkedet som svekkelsen i kronekursen det siste halve året isolert sett skulle tilsi. Siden andre kvartal 2014 har importprisindeksen økt. Dette sammenfaller med den gradvise svekkelsen av kronekursen. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

16 3. Hovedtrekk i konjunkturutviklingen Næringslivets økonomibarometer antyder at aktivitetsnivået i norsk økonomi er avtagende. Sammenlignet med den moderate høykonjunkturen i norsk økonomi i perioden er markedsindeksen om lag halvert. Samtidig forventer NHOs medlemmer forverrede markedsutsikter. Fordelt på ulike næringer virker valutaendringer og innenlandsk etterspørsel utslagsgivende. Eksportintensive næringer er mer positive til både markedssituasjonen og markedsutsiktene sammenlignet med næringene som er knyttet opp mot petroleum og innenlandsk etterspørsel. Figur 3.1. NHOs markedsindeks Differanse mellom andel bedrifter som svarer positivt og negativt Utviklingen i oljeinvesteringene har siden finanskrisen vært den sterkeste vekstimpulsen i norsk økonomi. Både svarene i Næringslivets økonomibarometer og SSBs investeringstelling antyder at aktivitetsnivået vil avta markert i Utviklingen i oljeprisen vil trolig medføre at aktivitetsnivået vil fortsett å avta også til neste år. Usikkerheten er imidlertid stor. Valutaen har svekket seg i takt med reduksjonen i oljeprisen. Dette bedrer lønnsomheten for de eksportintensive næringene som for eksempel prosessindustrien og fisk og havbruk. Som en følge av dette og etter hvert en noe bedre internasjonalt bilde forventer vi en økning av tradisjonell eksport gjennom hele prognoseperioden. Arbeidsledigheten vil trolig øke. Økningen kommer som en følge av at etterspørselsveksten er avtagende både blant husholdningene og bedriftene. I tillegg vil friksjonsledigheten øke som en følge av ulik utvikling i ulike deler av økonomien. Husholdningenes kjøp av varer og tjenester har de siste årene vokst mindre enn hva veksten i disponible inntekter skulle tilsi. Dette har sitt motstykke i økt sparing. I år vil trolig veksten avta ytterligere. Hovedårsakene til dette er lavere vekst i disponible inntekter og økt sparing. Sparingen kan øke som en følge av større usikkerhet rundt fremtidige inntekter, blant annet som en følge av et mindre stramt arbeidsmarked. Boligmarkedet virker også trolig begrensende på konsumveksten. Boligprisene fortsetter å vokse, og er ikke i takt med resten av økonomien. Å gjenopprette balansen i boligmarkedet er trolig en av de største utfordringene i norsk økonomi kommende periode. På tross av et historisk lavt rentenivå uteblir investeringsveksten i fastlandsøkonomien. Boliginvesteringene avtok også i løpet av fjoråret, etter en kraftig vekst i perioden Dermed er veksten nå negativ i alle markedsrettede investeringsposter i nasjonalregnskapet. Fordelt på næringer er det imidlertid fortsatt noen sektorer der investeringene vokser, blant annet i industrien. Utviklingen i offentlige investeringer viser motsatt utvikling av markedsrettede investeringer. Fremover venter vi imidlertid at veksten i offentlige investeringer avtar, men fortsatt vil være positiv. Ettersom det blir mer ledig kapasitet i økonomien når markedsrettede investeringer avtar kan det være anledningen til en ytterligere økning i offentlige investeringer uten at pressproblemene i økonomien øker. De siste årene har utviklingen i norsk økonomi vært betydelig bedre sammenlignet med våre naboland. Forskjellene er nå i ferd med å bli mindre. Bytteforholdet overfor utlandet er forverret som en følge av lavere oljepris og veksten i innenlandsk etterspørsel er avtagende. Med et betydelig handlingsrom i både penge- og finanspolitikken er det imidlertid muligheter til å drive en aktiv motkonjunkturpolitikk dersom lavkonjunkturen blir mer langvarig en det vi legger til grunn. 16

17 3.1 Markert lavere vekst i husholdningenes konsum i etterkant av finanskrisen Veksten i husholdningenes forbruk av varer og tjenester har avtatt. Det er et tydelig skille før og etter finanskrisen. I høykonjunkturen frem mot finanskrisen var veksten i husholdningenes konsum høyere sammenlignet med den moderate høykonjunkturen i etterkant. Dette har bidratt til å dempe veksten i fastlandsøkonomien. Figur 3.2 Årlig vekst i privat konsum I prosent. NHOs prognoser Veksten i husholdningenes konsum i utlandet har avtatt. Dette må sees i sammenheng med kronesvekkelsen. Når kronen svekker seg mot utenlandsk valuta, blir det relativt sett dyrere å konsumere i utlandet. I tillegg har flyprisene stabilisert seg etter å ha falt i en lengre periode. Husholdningenes konsum i utlandet vokste raskt i perioden , men utgjør fortsatt en liten andel av det samlede konsumet. Redusert vekst i disponible inntekter og økt sparing trekker ned konsumveksten i 2015 Husholdningenes konsum blir påvirket av ulike faktorer. Over tid er veksten i disponible inntekter den viktigste enkeltfaktoren. På tross av en god underliggende vekst i husholdningenes disponible inntekter de siste årene har konsumveksten avtatt. Dette har sitt motstykke i økt sparing. Figur 3.4 Husholdningenes konsum og disponibel inntekt Løpende priser, milliarder kroner Privat konsum deles inn i vare- og tjenestekonsum. Veksten i varekonsumet varierer mer enn tjenestekonsumet. Veksten i varekonsumet har de siste to årene vært større i starten og slutten av året. Dette kan tyde på at sesongjusteringen ikke har fanget opp endringer. Det kan også komme av etterregistrering av personkjøretøy i første kvartal. Størstedelen av variasjonen i varekonsumet kommer av endringer i kjøp av varige konsumgoder. Transport, kultur og fritid og overnattinger og servering er de største komponentene i tjenestekonsumet. Disse komponentene varierer trolig mindre gjennom konjunkturforløpet sammenlignet med kjøp av varer. Figur 3.3 Vare- og tjenestekonsum Endring fra foregående kvartal, i prosent Når husholdningene øker sparingen, betyr det redusert inntektsvekst i andre deler av økonomien. Det er trolig flere årsaker til husholdningene har lagt av en større andel av inntektene til fremtidig forbruk til tross for at rentenivået er lavt. Et redusert rentenivå betyr at konsum i dag blir relativt sett billigere sammenlignet med konsum i morgen. At husholdningene har økt sparingen i en periode der rentenivået har falt antyder derfor at veksten i sparingen kommer av andre årsaker. Sparingen øker ofte i etterkant av store økonomiske tilbakeslag. Dette kalles forsiktighetsmotivert sparing. Husholdningene ønsker å bygge opp en finansiell buffer i tilfelle nye økonomiske tilbakeslag. I tillegg blir fremtidige inntekter mer usikre, noe som også øker sparingen. Økningen i spareraten i etterkant av finanskrisen var Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

18 trolig i hovedsak knyttet til forsiktighetsmotivert sparing. Etter hvert som norsk økonomi gikk over i en moderat høykonjunktur var det imidlertid andre faktorer som økte sparingen. Husholdningenes sparing deles inn i netto finans- og realinvesteringer. Den finansielle sparingen økte i løpet av Økt usikkerhet om fremtidige inntekter og arbeidsmarked er trolig årsakene til at husholdningene har økt den finansielle sparingen. Størsteparten av sparingen skjer imidlertid fortsatt i form av netto realinvesteringer. Figur 3.5 Husholdningenes sparerate Nettofinans- og realinvesteringer. I prosent Gjeldsveksten til husholdningene har avtatt over en lengre periode, selv om den økte noe fra desember til januar. Fortsatt vokser gjelden raskere enn de disponible inntektene. Det betyr at gjeldsgraden øker. Husholdningenes gjeld utgjør nå om lag 200 prosent av disponible inntekter. Gjeldsoppbyggingen blant husholdningene må sees i sammenheng med boligprisutviklingen. Gjeld er forbruk i dag som må betales i kommende periode. Husholdningens gjeld legger derfor begrensninger på fremtidig konsum- og sysselsettingsvekst. Den avtagende gjeldsveksten kan tyde på at gjeldsgraden i husholdningene er i ferd med å nå en øvre grense for hva husholdningene er i stand til å betjene. Figur 3.6 Husholdningenes gjeld Gjeld som andel av disponibel inntekt (i prosent) og brutto gjeldsvekst (årlig rate) Størstedelen av husholdningenes sparing skjer nå gjennom sparing i egen bolig. Økte boligpriser øker størrelsen på boliglån og derfor også sparingen. En større andel av disponible inntekter blir bundet til bolig og reduserer derfor etterspørselsveksten etter andre varer og tjenester. Gjeldsnivået legger også begrensninger på konsumveksten. Effekten av gjeldsnivået på konsumet ser ut til å være større enn formueeffekten som følger av økte boligpriser. I tillegg kan boligprisveksten også ha medført at husholdningen sparer mer for fremtidig boligkjøp (se avsnitt 3.4. for nærmere omtale av boligmarkedet). Endringer i demografien og pensjonssystemet har trolig også bidratt til å øke sparingen. Eldre har en høyere sparetilbøyelighet enn yngre. Etter hvert som befolkningen blir eldre øker derfor sparingen. Endringer i pensjonssystemet kan ha økt incentivene til økt sparing ettersom de fremtidige pensjonsinntektene har blitt mer usikre. Flere forhold peker i retning av at veksten i husholdningenes disponible inntekter kan avta i løpet av inneværende år. Veksten i lønnsinntektene, som er husholdningenes viktigste inntektskilde, vil trolig avta. Deler av årsaken er lavere sysselsettingsvekst sammenlignet med foregående år. Reduserte oljeinvesteringer og -priser vil også dempe veksten i husholdningenes disponible inntekter både direkte og indirekte gjennom makroøkonomiske ringvirkninger. Lavere oljeinvesteringer vil redusere lønnsveksten direkte gjennom færre investeringsoppdrag på norsk sokkel. Deler av investeringskostnadene er direkte lønnsutbetalinger. De indirekte makroøkonomiske effektene kommer av at oljeinvesteringen går fra å være en positiv til negativ vekstimpuls på fastlandsøkonomien. Veksten i oljeinvesteringene har ført til en knapphet på ressurser, noe som øker kostnader og lønninger også for resten av økonomien. At det nå blir frigjort ressurser til andre næringer reduserer derfor pressvirkningene i økonomien. Lavere oljepris reduserer også husholdningenes inntekter. Størstedelen av inntektene tilknyttet olje og gass blir overført til Statens pensjonsfond utland (SPU). Det resterende går til oljeselskapene i form av kapitalinntek- 18

19 ter og lønnsutbetalinger. Sistnevnte blir derfor også redusert på kort sikt, selv om virkningene er størst for overføringene til SPU. Vi anslår en vekst i husholdningenes konsum på i underkant av 2 prosent i I tillegg til en noe redusert vekst i disponible inntekter vil trolig sparingen øke. Et mindre stramt arbeidsmarked og en økning i arbeidsledigheten vil kunne øke den forsiktighetsmotiverte sparingen. Begge faktorer trekker konsumveksten ned. På den andre siden trekker isolert sett lavere renter konsumveksten i motsatt retning. Det er imidlertid usikkert hvor mye reduserte renter vil slå ut i konsum og hvor mye som vil slå ut i form av økte boligpriser. Derfor anslår vi at effektene av lavere vekst i disponibel inntekt og høyere sparing vil være større enn den potensielle effekten av et lavere rentenivå. 3.2 Avtagende investeringsvekst i 2014 Investeringsveksten avtok i løpet av fjoråret. Det er de markedsrettede investeringene som er årsaken til denne utviklingen. Bolig- og petroleumsinvesteringer viser nå en avtagende og til dels fallende tendens. Investeringene i fastlandsbedriftene var om lag uendret fra 2013 til Ifølge Næringslivets økonomibarometer er det lite trolig at fastlandsinvesteringene vil oppveie investeringsfallet i andre deler av økonomien kommende periode. Dette kommer delvis på grunn av at en stadig større andel av bedriftene i fastlandsøkonomien er rettet inn mot olje og gass og delvis på grunn av det internasjonale makrobildet. I skjermet sektor er trolig den begrensede veksten i husholdningenes etterspørsel den viktigste faktoren for uteblitt investeringsvekst. Fremover vil trolig veksten avta som følge av at flere store offentlige investeringsprosjekter nå er inne i sluttfasen.investeringsforløpet i etterkant av finanskrisen har vært preget av store forskjeller i ulike deler av økonomien. Investeringsutviklingen skilte seg fra tidligere konjunkturoppganger der det har vært en bred utvidelse av produksjonskapasiteten på tvers av ulike næringer. Veksten i petroleums- og boliginvesteringene fortrengte trolig investeringene i andre deler av økonomien. Bedrifts-investeringene er fortsatt på et lavere nivå sammenlignet med konjunkturtoppen i forkant av finanskrisen, på tross av et rekordlavt rentenivå. Flere faktorer har begrenset bedriftsinvesteringene. Etterspørselsveksten i eksportmarkedet har vokst betydelig saktere sammenlignet med innenlandsk etterspørsel. Tilbudet av kreditt ble redusert i forbindelsen med innføringen av nye kapitalkrav. Dette motvirket til noen grad effekten av et lavt rentenivå. Den relative prisutviklingen mellom arbeidskraft og kapital kan også ha virket begrensende på investeringene. De siste fire årene har sysselsettingen vokst uten en tilsvarende økning i bedriftsinvesteringene. Figur 3.8 Investeringer i fastlandsbedrifter Indeks. 2008=100. Faste priser, sesongjustert Figur 3.7 Investeringer Indeks. 2007=100. Faste priser, sesongjustert Offentlige investeringer vokste med om lag åtte prosent i Veksten i offentlige investeringer hindret at den samlede investeringsutviklingen var negativ i fjor. Industriinvesteringene ble nesten halvert fra 2007 til Deretter har veksten gradvis tiltatt. Veksten er størst innenfor reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr og produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner. Samlet står disse to næringene for om lag 3/4 av veksten i industriinvesteringene. Begge næringene leverer en forholdsvis stor andel av bruttoproduktet til petroleumssektoren. Et sterkt hjemmemarked i petroleumssektoren har derfor bidratt til å øke industriinvesteringene, selv om veksten i industrien har vært klart lavere enn petroleumsinvesteringene. Investeringsnedgangen i petroleumssektoren (se egen omtale) vil derfor isolert sett trekke ned veksten i industriinvesteringene. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 1/

20 Figur 3.9 SSBs investeringstelling Industrien. Løpende priser NHOs investeringsindeks viser at det er flere bedrifter som planlegger å redusere fremfor å øke investeringen. Det er spesielt petroleumsintensive bedrifter som planlegger å redusere investeringsaktiviteten. Også blant eksportintensive bedrifter er det et flertall som planlegger å redusere investeringene. Blant de eksportintensive bedriftene er det et klart flertall av industribedrifter. Svarene underbygger påstanden om at investeringsbeslutninger ikke blir tatt på grunnlag av svingninger i valutamarkedet. For at det skal komme et markert omslag i investeringene blant eksportbedriftene må det trolig komme et markert konjunkturomslag i Europa. Figur 3.10 NHOs investeringsindeks Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative Investeringstellingen for industrien antyder at industriinvesteringene vil fortsett å vokse i Tellingen antyder at industriinvesteringene vil vokse med om lag 5 prosent fra 2014 til 2015, målt i volum. Investeringsoppgangen ser ut til å bli bredere fordelt på ulike industrinæringer i år sammenlignet med foregående år. Unntaket er metallvareindustrien og bygging av skip og oljeplattformer, hvor det er ventet en nedgang i investeringene i Nedgangen her er en konsekvens av fallende aktivitet innenfor olje og gass. Kronesvekkelsen og et fortsatt lavt rentenivå kan på den andre siden trekke investeringsveksten opp. Det er imidlertid lite trolig at investeringene vil øke betydelig på bakgrunn av endringer i valutamarkedet, siden svingningen i valutamarkedet kan være store over korte tidsperioder. NHOs investeringsindeks for eksportintensive bedrifter underbygger dette. Veksten i kraftforsyningsinvesteringene ser ut til å fortsette i Investeringsnivået er nå høyere i kraftforsyning enn i industrien. Investeringsoppgangen har kommet som en følge av betydelig oppgraderingsbehov av eksisterende overførings- og distribusjonsnett. Delvis på grunn av et vedlikeholdsetterslep og delvis på grunn av behovet for kapasitetsutvidelser i takt med et økende kraftbehov. Bedriftenes oppfatning om ulik investeringshindre er et tegn på konjunkturomslaget i norsk økonomi. Det er færre bedrifter som oppgir manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og flere som oppgir synkende omsetning og reduserte salgspriser som et investeringshinder. Figur 3.11 Investeringshindre I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedriften i øke investeringene andel som svarer stor utfordring. Kilde: NHO 20

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Næringslivets Hovedorganisasjon. Økonomisk overblikk 1/2016

Næringslivets Hovedorganisasjon. Økonomisk overblikk 1/2016 Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk overblikk 1/2016 Utsikter for 2016 2018 Økonomisk overblikk 1/2016 Utsikter for 2016-2018 Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2016 Adresse: Middelthunsgate 27

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

Økonomisk overblikk 3/2015 Utsikter for 2015-2017

Økonomisk overblikk 3/2015 Utsikter for 2015-2017 Økonomisk overblikk 3/2015 Utsikter for 2015-2017 Næringslivets Hovedorganisasjon September 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: 23 08 80 00 www.nho.no

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

De økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes

De økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes De økonomiske utsiktene Foredrag for Abelia 15.4.2016 Dag Aarnes Sterke krefter virker på norsk økonomi Oljeinvesteringer i pst av BNPFN. Prognose: NHO Nedgang i oljeinvesteringer flater ut 10,0 9,0 Internasjonale

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Økonomisk overblikk 4/2015 Utsikter for 2015-2017

Økonomisk overblikk 4/2015 Utsikter for 2015-2017 Økonomisk overblikk 4/2015 Utsikter for 2015-2017 Næringslivets Hovedorganisasjon Desember 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: 23 08 80 00 www.nho.no

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24.09.15. Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24.09.15 Figurer og bakgrunn Rentebeslutning Styringsrenten settes ned fra 1,0 prosent til 0,75 prosent I tillegg nedjusteres rentebanen Det ventes ytterligere rentekutt det nærmeste året

Detaljer

Økonomisk overblikk 4/2014

Økonomisk overblikk 4/2014 Økonomisk overblikk 4/2014 Utsikter for 2015-2016 Økonomisk overblikk 4/2014 Utsikter for 2015-2016 Næringslivets Hovedorganisasjon Desember 2014 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Økonomisk overblikk 2/2015

Økonomisk overblikk 2/2015 Økonomisk overblikk 2/2015 Utsikter for 2015-2016 Økonomisk overblikk 2/2015 Utsikter for 2015-2017 Næringslivets Hovedorganisasjon Juni 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Økonomisk overblikk 2/2014

Økonomisk overblikk 2/2014 Økonomisk overblikk 2/2014 Utsikter for 2014-2015 Økonomisk overblikk 2/2014 Utsikter for 2014 og 2015 Næringslivets Hovedorganisasjon Juni 2014 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250

Detaljer

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Rentemøte 14. desember 2011 Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Internasjonal økonomi Uroen i finansmarkedene vedvarer og har spredd seg til flere land og markeder. Situasjonen har forverret

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Norsk økonomi gjennom 20 år *

Norsk økonomi gjennom 20 år * Økonomi Norsk økonomi gjennom år * I denne artikkelen gis en kort presentasjon av norsk økonomi gjennom år. Vi går gjennom konjunkturutviklingen i grove trekk, og innvilger oss noen korte stopp ved viktige

Detaljer

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Direktør Birger Vikøren Rådmannslandsmøtet, KS Kommunesektorens organisasjon. april Vekst i globalt BNP Vektet med landenes andel av global

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Økonomisk overblikk 3/2013

Økonomisk overblikk 3/2013 Økonomisk overblikk 3/2013 Utsikter for 2013-2014 Økonomisk overblikk 3/2013 Utsikter for 2013-2014 Næringslivets Hovedorganisasjon September 2013 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /5 Konjunkturtendensene Internasjonal økonomi Internasjonalt er det økonomiske vekstbildet fortsatt blandet. Det er fremdeles høy vekst i den amerikanske økonomien.

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014

Økonometriske prognoser for. makroøkonomiske. pensjonsforutsetninger 2014-2035. Samfunnsøkonomisk analyse. Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 15-2014 Samfunnsøkonomisk analyse Rapport nr. 3-2013 Sammendrag Den økonometriske modellen Norwegian Aggregate Model (NAM) benyttes her til å framskrive variabler

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

LTLs markedsbarometer. Resultater fra 4. kvartal 2011

LTLs markedsbarometer. Resultater fra 4. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer Resultater fra 4. kvartal 2011 Hovedkonklusjoner 4. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: Markedsindeksen for LTL-bedriftene gikk overraskende opp i 4. kvartal, fra 8 til

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5

Detaljer

Hovedstyret. 3. februar 2010

Hovedstyret. 3. februar 2010 Hovedstyret. februar Referansebanen for styringsrenten fra PPR /9 Med gjennomsnittlig styringsrente for. kv. 9 og strategiintervall 9 9 % % 7% 9% 8 7 Strategiintervall PPR /9 mar.7 mar.8 mar.9 mar. mar.

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2014

Økonomisk overblikk 1/2014 Økonomisk overblikk 1/2014 Utsikter for 2014-2015 Økonomisk overblikk 1/2014 Utsikter for 2014 og 2015 Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2014 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD, 12. MAI 2015 UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN SANDEFJORD,. MAI 5 Pengepolitikkens rolle i en omstilling Fleksibel inflasjonsstyring Lav og stabil inflasjon,5% Stabil utvikling i produksjon

Detaljer

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015

Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Kommuneøkonomien i tiden som kommer Per Richard Johansen, 8.5.2015 Startpunktet Høye oljepriser ga oss høy aktivitet i oljesektoren, store inntekter til staten og ekspansiv finanspolitikk Finanskrisa ga

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Økonomisk utvikling aktuell politikk. Dag Aarnes, NHO

Økonomisk utvikling aktuell politikk. Dag Aarnes, NHO Økonomisk utvikling aktuell politikk Dag Aarnes, NHO NHOs markedsindeks svakere forventinger Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover. 35 Markedssituasjonen Markedsutsikter

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015

Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015 Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015 25. februar 2015 1. Økonomiske utsikter 2 2. Arbeidsmarkedet 4 3. Produktivitet, valuta og bytteforhold 5 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling 5 5. Gjennomføring

Detaljer

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12 Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 5-2009

Prisstigningsrapport nr. 5-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 5-2009 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 19/2009 (04.05. - 10.05.2009): side 2/12 OPAK AS

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael

LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010. Foto: Jo Michael LTLs markedsrapport 4. kvartal 2010 Foto: Jo Michael Hovedkonklusjoner 4. kvartal: LTLs markedsbarometer viser at: - For første gang siden finanskrisen startet høsten 2008 er det overvekt av bedrifter

Detaljer

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 3 2012

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 3 2012 Norsk økonomi Vol. 1, nr. 3 2012 Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren, kraftmarkedet

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer