Boligassistenten i Stavanger (BAS) 2015

Transkript

1 Boligassistenten i Stavanger (BAS) 2015 I regi av Velferdstinget i Stavanger Foto: NRK Rogaland Av: Halvard Hinnaland og Charlotte Søyland Rapport fra Boligassistenten i Stavanger

2 Innhold DEL 1: PROSJEKTET KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET PROSJEKTSTØTTE DE ANSATTE... 3 DEL 2: GJENNOMFØRING AV ARBEIDET OPPLÆRING ARBEIDSFORHOLD ARBEIDSUTVALGET Kommunikasjon... 6 DEL 3: PROSJEKTET MARKEDSFØRING OG MEDIA Markedsføring Media FORVENTNINGER STUDENT VS. UTLEIER VISNINGER STUDENTER VI HAR HJULPET...8 DEL 4: AVSLUTNING... 9 KONKLUSJON ANBEFALINGER...10 BIDRAGSYTERE

3 Del 1: Prosjektet 1.1 Kort beskrivelse av prosjektet Boligassisten i Stavanger (BAS) er en gratis boligrådgivningstjeneste i regi av Velferdstinget i Stavanger (VT). Tjenesten er for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS). Ideen til prosjektet kom opprinnelig fra Velferdstinget i Bergens prosjekt «Bergenstudent». Dette er tredje året prosjektet blir arrangert av VT. Hovedoppgaven har vært å bistå tilflyttende studenter med å finne bolig og videreformidle gode kollektiv/leiligheter/hybler for utleiere. Boligassistentene har gått på visning for å sikre god kvalitet på de boligene utleierne har formidlet til oss og i færre tilfeller gått på visning for studenter som har vært forhindret fra å gå selv. Vi har også gitt tips og råd for hva en skal se etter på visning og litt juridisk hjelp med tanke på kontrakt. 1.2 Prosjektstøtte BAS har fått støtte av SiS, UiS, MHS, Sandnes kommune og Stavanger kommune. Det ble totalt tildelt kroner i støtte til prosjektet. Mottatt støtte 2015: Sandnes Kommune 5.000,- Misjonshøgskolen 3.000,- Universitetet i Stavanger ,- SiS (Studentsamskipnaden i Stavanger) ,- Stavanger Kommune , ,- 1.3 De ansatte Charlotte Søyland, 23 år, Lektorstudent (UiS). Halvard Hinnaland, 24 år, forsikringsrådgiver 3

4 Del 2: Gjennomføring av arbeidet 2.1 Opplæring Før prosjektet startet fikk vi god informasjon i god tid om at opplæring skulle skje før prosjektstart. Første møte vi hadde var med leder og nestleder i VT, 21.juni. Der ble vi informert om prosjektet, forventninger og plan for opplæring. Vi diskuterte også hva vi burde gjøre for å gjennomføre prosjektet så bra som mulig. Vi fikk en grundig og informativ gjennomgang. Vi fikk vi også tildelt alt det vi trengte av praktisk informasjon, som passord til mail, BAS-telefon, passord til Studentenes Hus osv, slik at det meste var klart til første arbeidsdag. Under opplæringen var møtene med brannvesenet og Christian Wedler spesielt viktige (2.juli og 6.juli). Vi lagde et brannsikkerthetsskjema som studentene kan ha med seg på visning. Dette så en av representantene fra brannvesenet over, og godkjente. Vi lærte også mye om hva som er lov/ikke lov til å ha med i en kontrakt. Dette var noe vi fikk god bruk for og det har vært betryggende for de boligsøkende studentene at vi har hatt denne kunnskapen. Vi anbefaler sterkt at slike møter finner sted for de neste boligassistentene, dersom prosjektet blir videreført. Halvard Hinnaland, Christian Wedler og Charlotte Søyland Møte med brannvesenet 4

5 2.2 Arbeidsforhold Prosjektet hadde oppstart 13.juli Da hadde vi allerede forberedt oss veldig godt på de kommende arbeidsoppgavene. Første uken var rolig med få henvendelser. I hovedsak var arbeidsoppgavene administrative. Videre var det et mål å få et redaksjonelt oppslag, slik at vi fikk markedsført prosjektet så tidlig som mulig. Begge eller en av Boligassistentene har vært på kontoret hver ukedag siden oppstart. Normal arbeidstid på kontoret har vært fra Vi har hele tiden underveis ført timer for når vi har vært på kontoret. En eller begge har vært tilgjengelig helt til klokken i ukedagene. Vi har fått veldig mange mail og henvendelser på Facebook ganske sent, men det har aldri vært en problem for oss og svare på. Det har vært noe helgejobbing som visning, hjelp til å se over kontrakt, men behovet har vært lite. Det var et ønske fra vår side å sitte på kontoret i normal arbeidstid, selv om arbeidsmengden har vært veldig varierende. Veldig ofte har det vært mer og gjøre på kvelden enn på dagtid. Men vi anbefaler kontortid, slik at de som jobber sammen får bedre samhold, blir bedre oppdatert og fordelingen av sakene blir lettere. Det er fort gjort at begge svarer på samme henvendelse, dersom man ikke deler det inn. De fleste studentene tok kontakt med oss på mail, en del på Facebook og noen på telefon. Det har vært veldig mange urolig studenter som fikk senket skuldrene sine etter at de snakket med oss. Etter innsamling av nødvendig informasjon, som prisklasse, størrelse, hvilken skole og lignende, ga vi råd og tips. Vi sendte også mange konkrete forslag, også en del forslag som kun ble formidlet til oss fra utleiere. Disse ble aldri lagt ut på finn.no eller hybel.no og var derfor kun forbeholdt studenter. Dette var vi veldig fornøyd med, og de aller fleste slike boliger fikk vi forhandlet til en veldig god pris og alle ble utleid. Vi fikk en del henvendelser fra studenter, men langt flere fra utleiere. Vi la alle henvendelsene inn i et boligregister. Det brukte vi når vi fikk henvendelser fra studenter. Også de boligene som hadde en veldig god pris, standard og beliggenhet, la vi ut på Facebook som Dagens Bolig. Det var vellykket. Veldig mange av disse ble utleid til veldig fornøyde studenter. Mye av jobben med studentene har gått i å råde dem til hvor det er best å bo og om den aktuelle boligen ligger godt plassert i forhold til direktebuss. Veldig mange har forestilt seg at det er best å bo alene, men etter å ha sett prisen og standarden, er det mange som har gledet seg over en mye bedre pris og standard i godt plasserte kollektiver. Studentene klarte vi fint å hjelpe, og vi har fått fantastisk hyggelige tilbakemeldinger. 2.3 Arbeidsutvalget Nestleder i AU, Bjørn Ole Gjersdal har hatt ansvar for BAS-prosjektet. Vi har hatt en god kommunikasjon gjennom hele prosjektet. Vi fikk god oppfølgning også av VTs leder. 5

6 Alle våre henvendelser har blitt tatt på alvor og blitt besvart innen kort tid. Vi fikk de nødvendige tilgangene vi trengte. 2.4 Kommunikasjon Kommunikasjon skjedde gjennom: (flere av dem hadde vi jevnlig kontakt med) E-post: 130 Facebook: 33 Telefon: 236 Besøkende under kontortid: 6 Kommunikasjonen foregikk gjennom overnevnte kommunikasjonskanaler. Vi regnet med at studentene og noen utleiere allerede hadde kjennskap til prosjektet. Men for å gjøre dette bedre, tok vi kontakt med BI, UiS, MHS, DHR og alle linjeforeningene. Vi informerte om prosjektet og ba dem videreformidle vår kontaktinformasjon. Vi fikk også lagt ut informasjon i en UiS-gruppe på Facebook som har over 5000 medlemmer. Vår Facebook-side har vært vår viktigste kanal for å dele informasjon om boliger til studenter. Vi har aktivt lagt ut gode tips til hva en skal se etter på visning og tips til boliger. Vi fikk også en rekke redaksjonelle oppslag, se under punkt Markedsføring og media Del 3: Prosjektet Markedsføring SiS betalte for annonser i Stavanger Aftenblad. Vi brukte i all hovedsak Facebook og vi fikk en god del markedsføring gjennom avisoppslagene. Men vi ser behovet for å kunne sponse noen innlegg. Det er ikke alltid alle innlegg når frem til like mange som vi skulle ønsket. Hadde vi hatt en mindre sum vi kunne sponset innlegg for, kunne vi nådd frem til flere tusen ekstra. Ellers se punkt 2.4. og Media Vi har jobbet godt for å komme i media. Vi hadde først et oppslag i BYAS, deretter forsiden i Stavanger Aftenblad og samme dag var vi på lokalen på NRK Rogaland. Det kom også et oppslag på nrk.no. Etter dette var det svært mange utleiere som tok kontakt med oss. En del av disse hadde ikke tidligere vært utleid, men nå var det flere som så på dette som en god mulighet. Flere av disse boligene var svært studentvennlige og studentene som har fått disse boligene har vært veldig takknemlige. 6

7 Rogalands Avis lagde også et oppslag om oss i sin papiravis, vi kom igjen på NRK Rogalands radio siste uken i prosjektet og på Radio Sandnes. Dagen etter at prosjektet ble avsluttet fikk vi oppslag i en nasjonal avis, nemlig Finansavisen. Så vi er godt fornøyde med hvordan vi har markedsført prosjektet gjennom media. 3.2 Forventninger Student vs. Utleier Veldig mange utleiere hadde forventninger om fremdeles høye utleierpriser. Et av de absolutt viktigste bidragene vi kom med gjennom prosjektet, var å få ned leieprisene. Vi har flere eksempler på at vi fikk ned prisen med flere tusen kr per måned. Et godt eksempel er en leilighet på Eiganes som gikk fra kr pluss strøm til 9500 kr inkludert strøm. De utleierne som ikke var villige til å gå ned i pris, hadde vi ikke videre kontakt med. Heldigvis hadde veldig mange utleiere forstått at det har vært endringer i markedet. De har spurt oss om forslag til månedspris, og da har vi selvfølgelig foreslått så lave priser vi kunne. Mange studenter var veldig nervøse for at de ikke skulle finne seg et greit sted og bo. Vår erfaring var at etter en telefonsamtale eller mailkorrespondanse, var skuldrene godt senket. Men det var utrolig mange studenter som forventet at de skulle få bo alene til en veldig lav pris. Dette var noen ganger problematisk, for vi følte at vi ikke fikk hjulpet dem tilstrekkelig. Men de aller fleste forstod etter hvert at de måtte justere pris og krav. Vi opplevde at de aller fleste fant noe de var fornøyde med og til en pris de kunne stå inne for. Vi har avvist et fåtall boliger på grunn av nevnte punkter: Dårlig inntrykk av utleier/negativ tilbakemelding fra andre beboere Urealistisk pris Ikke godkjent leilighet 3.3 Visninger BAS har sommeren 2015 vært på 28 visninger. Vi har i år ikke vært på så mange visninger på direkte vegne av studentene. Det er jo selvfølgelig på grunn av dem vi har gått på visning, men det er i hovedsak etter at utleier har tatt kontakt med oss, at vi har dratt på visning. Siden mange leiligheter ikke var lagt ut på nett, tok vi bilder og så at leiligheten så bra ut og hadde tilfredsstillende krav og standard. Veldig mange av de boligene vi var og så på, ble leid ut til studenter. 7

8 På grunn av god opplæring fra advokat og brannvesen, var visningene ikke en utfordring for oss. Vi hadde god kunnskap om hva vi skulle se etter og spør om. Det var også veldig få leiligheter som hadde dårlig standard og der vi var i tvil om de tilfredsstilte alle krav. Heldigvis! Vedlagt ligger skjema for brannsikkerhet. Vi råder også de eventuelle neste boligassistentene til å bruke sunn fornuft på visning. Kunne du tenke deg å bo her selv? I etterkant av visningene: I etterkant har vi enten lagt boligen ut som Dagens Bolig på Facebook, eller gitt den som et konkret forslag til en student vi har tenkt den kunne passe til Studenter vi har hjulpet Etter endt prosjekt gikk vi gjennom statistikkene for å se hvor mange vi var i kontakt med. Vi fikk flest henvendelser på telefon. Vi har hjulpet veldig mange studenter. Men det er veldig få som har gitt oss konkret tilbakemelding på hvilken bolig de endte opp med. Derfor blir tallet litt feil. Antallet vi har fått tilbakemelding fra er 23. Men vi var i kontakt med langt flere studenter som vi har hjulpet. Når korrespondansen opphørte, tok vi det som et tegn på at de hadde funnet bolig. Vi ba studentene holde oss oppdatert, men det var svært få som fulgte den oppfordringen. Majoriteten av de studentene som tok kontakt med oss, var tilflyttende studenter med lite eller ingen kjennskap til regionen. Alder: Alder var veldig varierende, men mange var førstegangsleietakere og trengte ekstra veiledning. De aller fleste studentene hadde kommet inn på UiS. Det var også noen fra BI, MHS og DHR. 8

9 Del 4: Avslutning Konklusjon Basert på de overnevnte resultatene, konkluderer vi med at dette har vært et vellykket prosjekt. De fleste studentene BAS har vært i kontakt med, hadde fått seg bolig innen prosjektets slutt. BAS har bistått med å dra på 28 visninger gjennom prosjektets varighet. Vi har videre bistått med diverse veiledning som kontraktsgjennomgang og gode beliggenheter. Det gir grunnlaget for trivsel i studenttilværelsen, derfor har vi vektlagt å hjelpe studentene med å finne en bolig som gjør at en har gode muligheter for å være sosial, i nærheten av kollektivtilbud og skole. BAS har også vært behjelpelig ovenfor utleiere som har tatt kontakt med oss. Flere av disse har uttrykket at de også vil ta kontakt til neste sommer for å bygge videre på samarbeidet med BAS. Gjennom oss har utleierne fått en viss trygghet på at vi vil ivareta deres interesser og kun henvise studenter som vil passe til deres bofellesskap eller gå overens med øvrige leietagere i boligen. Vår gode mediedekning gjorde jobben for oss inn mot utleieren mye lettere. På forsiden av Stavanger Aftenblad stod det Boligeiere setter ned husleia og på NRK Rogaland sine sider stod det Nå bør du prute ned husleia. De aller fleste hadde fått med seg markedsendringene og derfor var en bedre pris en naturlig del av samtalen. Henvendelsene har hovedsakelig vært boligrelaterte, men vi har også besvart henvendelser tilknyttet studentboliger (frister, tildelingsdatoer etc.). Noen har også tatt kontakt for å få generelle råd om hvilket busstopp en skal gå av på, hva som er hovedbygget og lignende. Det har vi med glede svart på. Konkrete henvendelser vedrørende de enkelte søknadene ble videresendt til SiS På grunn av store endringer i markedet har det vært mye lettere for studenter i år og finne bolig. Det var i år tre ganger så mange boliger til leie i Stavanger enn det var i På grunn av det har man ikke trengt å ta til takke med en liten kjellerleilighet med dårlig standard. Det har også kommet 200 nye studentboliger. Et resultat av dette er at mange studenter har klart seg relativt godt i prosessen. De har fått råd og tips fra oss, men ordnet mye selv. Vi anbefaler Velferdstinget i Stavanger til å gjøre dette til en permanent ordning. Selv om det har vært lettere for studenter å finne bolig i år enn før, betyr ikke det at markedet alltid kommer til å være slik. Antallet som får studieplass ved UiS øker også, og da er det et fantastisk velferdstilbud til alle som skal studere i Stavanger, enten det er på UiS eller noen av de andre tilslutningsskolene. Det har vært en del tid på dagen der det har skjedd svært lite. Vi kan derfor foreslå to litt mindre stillinger. Enten 60% eller 70%. Den eneste utfordringen kan da være kontortiden. 9

10 Dersom man ikke har en 100% jobb, kan det være lettere å la vær å svare på henvendelsene som kommer. Vi har selvfølgelig svart når det har kommet noe. Men dersom man bare er på jobb tre eller fire dager i uken, kan dette være et problem. Men det er en utfordring som definitivt kan løses. Vi har fått utrolig mange gode tilbakemeldinger fra superfornøyde studenter. Bare det at de har snakket med noen før de flytter, er veldig positivt. Det å føle seg trygg på noe så viktig som å flytte ut i sitt første hjem, er utrolig viktig. Og det er ikke alltid så mye som skal til. Men det er utrolig hvor mye trivsel en kan få igjen. Anbefalinger I forrige års rapport anbefales timelønn. Det vil vi på det sterkeste fraråde. Det er viktig for de som jobber at de har en forutsigbar lønn og det sparer også arbeidsgiver for eventuelle konflikter. Har en fastlønn kan en forvente at en gjør den jobben som står i arbeidsbeskrivelsen, uansett hvor lang tid det tar. Kontortid er viktig for godt arbeidsmiljø, effektivitet og for deling av erfaringer. Videre besvarelser gjøres hjemmefra etter kontortid, men de fleste vil allerede være påbegynt, og går derfor kjapt å besvare. Det anbefales også å ta telefonen med hjem noen dager vær. En siste anbefaling er fra brannvesenet. Under møtet vi hadde med dem 2.juli, ønsket de at vi skulle formidle deres sterkeste anbefaling til Velferdstinget om å fortsette med dette prosjektet. Studenter er i risikogruppen når det gjelder brann og sikkerhet. Ved at boligassistentene blir lært opp av brannvesenet, blir denne kunnskapen spredd ut til flere. Bidragsytere Vi ønsker å rette en spesiell takk til Bjørn Ole, brannvesenet og Christian Wedler. Av Bjørn Ole fikk vi tett og god oppfølgning. Brannvesenet og Christian Wedler ga oss avgjørende kunnskaper som gjorde at vi kunne gjennomføre jobben på en tilfredsstillende måte. Vi ønsker på vegne av alle studenter å takke Stavanger kommune, Sandnes kommune, SiS, UiS, MHS som har finansiert dette prosjektet. 10