Boligassistenten i Stavanger (BAS) 2016

Transkript

1 Boligassistenten i Stavanger (BAS) 2016 I regi av Velferdstinget i Stavanger Av: Tonje Hakvaag og Charlotte Søyland Rapport fra Boligassistenten i Stavanger

2 Innhold DEL 1: PROSJEKTET KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET PROSJEKTSTØTTE DE ANSATTE... 3 DEL 2: GJENNOMFØRING AV ARBEIDET OPPLÆRING ARBEIDSFORHOLD... 4 DEL 3: PROSJEKTET MARKEDSFØRING OG MEDIA FORVENTNINGER STUDENT VS. UTLEIER VISNINGER STUDENTER VI HAR HJULPET...6 DEL 4: AVSLUTNING... 7 KONKLUSJON

3 Del 1: Prosjektet 1.1 Kort beskrivelse av prosjektet Boligassisten i Stavanger (BAS) er en gratis boligrådgivningstjeneste i regi av Velferdstinget i Stavanger (VT). Tjenesten er for alle studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS). Ideen til prosjektet kom opprinnelig fra Velferdstinget i Bergens prosjekt «Bergenstudent». Dette er fjerde året prosjektet blir arrangert av VT. Hovedoppgaven har vært å bistå tilflyttende studenter med å finne bolig og videreformidle gode kollektiv/leiligheter/hybler for utleiere. Boligassistentene har gått på visning for å sikre god kvalitet på de boligene utleierne har formidlet til oss og i færre tilfeller gått på visning for studenter som har vært forhindret fra å gå selv. Vi har også gitt tips og råd for hva en skal se etter på visning og litt juridisk hjelp med tanke på kontrakt. 1.2 Prosjektstøtte BAS har tidligere år fått støtte fra SiS, UiS, MHS, Sandnes kommune og Stavanger kommune. I år var prosjektet fullfinansiert av Velferdstinget. 1.3 De ansatte Charlotte Søyland, 24 år, Lektorstudent (UiS). Tonje Hakvaag, 24 år, masterstudent (UiS) 2.1 Opplæring Del 2: Gjennomføring av arbeidet Før prosjektets oppstart fikk vi i liten grad nødvendig informasjon om prosjektet fordi Charlotte var kjent med prosjektet og tilhørende arbeidsoppgaver. Vi vil likevel anbefale at det legges ned mer forarbeid før neste prosjekts oppstart, slik at boligassistentene har et best mulig grunnlag for å gjøre en god jobb. Dette spesielt med tanke tilgang til mail, passord til studentenes hus og tilgang til BAS- telefonen. Vi hadde i år ikke tilgang til BAS-telefonen og fikk tilbakemelding fra flere utleiere at de hadde forsøkt å komme i kontakt med oss per telefon. 3

4 Under fjorårets prosjekt hadde BAS opplæring med brannvesenet og Christian Wedler når det kommer til brannsikkerhet og husleierett. Vi har tatt med oss erfaringene fra disse møtene inn i året prosjekt, herunder et brannsikkerthetsskjema som studentene kan ha med seg på visning. Vi så ikke behov en ny opplæring da Charlotte satt på den nødvendige kompetansen og satte Tonje inn i relevante momenter og regelverk. Vi vil igjen anbefale at slik opplæring finner sted for de neste boligassistentene, da vi anser dette for å være et viktig grunnlag for å gjøre en god jobb som boligassistent. 2.2 Arbeidsforhold Prosjektet hadde oppstart 25.juli I forbindelse med at årets prosjekt gikk over en kortere periode enn foregående år har det vært en utfordring å få spredt ordet om boligassistenten, spesielt til utleiere. Vi opplevde ved prosjektets oppstart at vi i hovedsak mottok henvendelser fra studenter uten at vi hadde hatt muligheten til å bygge opp et register av tilgjengelige boliger. Mot prosjektets slutt, etter flere oppslag i media fikk vi en rekke henvendelser fra utleiere som hadde hørt om BAS enten på lokalradioen eller fått med seg oppslag i avisen. På bakgrunn av dette vil vi anbefale at prosjektet igjen forlenges til 1 måneds varighet, eventuelt at velferdstinget i forkant av prosjektets oppstart reklamerer for tjenesten i diverse media. Begge Boligassistentene har vært tilgjengelig på sin privattelefon under hele prosjektet. Vi har også svart på mail og diverse henvendelser på Facebook etter hvert som de har dukket opp. Vi opplevde spesielt stor pågang på ettermiddag/ kveldstid og har derfor ansett det som mer verdifullt å være tilgjengelig når henvendelsene dukker opp, enn å være tilstede på kontoret på dagtid. Vi vil imidlertid anbefale noe kontortid slik at de som jobber sammen oppretter et godt samhold, holder hverandre oppdatert og at fordelingen av sakene blir lettere. Til tros for at vi i liten grad benyttet oss av kontoret på studentene hus møttes vi hver dag enten for hjemmekontor eller for å dra på visninger. Videre opplevde vi at velferdstingets PC på studentenes hus og internett tilgangen fungerte svært dårlig. Dette var i stor grad avgjørende for at vi benyttet oss av hjemmekontor under arbeidsperioden. 4

5 Del 3: Prosjektet 3.1 Markedsføring og media Vi brukte Facebook aktivt for å markedsføre tilbudet. Vi fikk også en god del markedsføring gjennom avisoppslagene og spesielt etter besøket hos NRK Rogaland. Vi ser behovet for å kunne sponse noen innlegg på Facebook. Det er ikke alltid alle innlegg når frem til like mange som vi skulle ønsket. Hadde vi hatt en mindre sum vi kunne sponset innlegg for, kunne vi nådd frem til flere tusen ekstra. Vi har vært i en rekke medier denne sommeren. Stavanger Aftenblad (nettavis), Rogalands Avis (papiravis) og NRK Rogaland (radio og nettoppslag) har omtalt oss og hva jobben har gått ut på. Det er de tre største og mest betydningsfulle mediene i Rogaland. Det var etter disse oppslagene kontakten fra utleierne virkelig skjøt fart. Det var en del som ikke annonserte leilighetene sine på finn.no/hybel.no, og dette ga oss en unik mulighet til å formidle gode leiligheter som ikke ellers var tilgjengelige. Som følge av intervjuet med med NRK Rogaland fikk vi et avisoppslag med tittelen alle studenter i Stavanger får bolig til høsten. 3.2 Forventninger Student vs. Utleier Vi var glade for å oppdage at mange utleiere hadde tilpasset seg et annet leiemarked enn det de har vært vandt med. De aller fleste prisene var realistiske. Antallet utleieboliger var også rekordhøyt i år. Det betyr at det har vært mye lettere for studentene å velge god standard til en grei pris. Vi klarte å bruke det store antallet med utleieboliger til vår fordel og fikk forhandlet enda lavere priser. Mange studenter var nervøse for at de ikke skulle finne seg et greit sted og bo. Vår erfaring var at etter en telefonsamtale eller mailkorrespondanse, var skuldrene godt senket. Vi opplevde at det var mange studenter som forventet at de skulle få bo alene til en urealistisk lav pris. Dette var noen ganger problematisk, for vi følte at vi ikke fikk hjulpet dem tilstrekkelig. Men de aller fleste forstod etter hvert at de måtte justere pris og krav. Vi opplevde at de aller fleste fant noe de var fornøyde med og til en pris de kunne stå inne for. Velferdstinget har vært opptatt av ensomhet blant studenter. Dette valgte vi å ta med oss i vårt arbeider med å finne boliger. Vi anbefalte de aller fleste nye studenter å bo i kollektiv. Vi har videre vært på visninger og vært i kontakt med utleiere vi ikke har ansett for å være egnet 5

6 til nye studenter i Stavanger regionen. Vi har avvist boliger på grunn av nevnte punkter: Dårlig inntrykk av utleier/negativ tilbakemelding fra andre beboere Urealistisk pris Ikke godkjent leilighet Veldig dårlig standard Ubeleilig beliggenhet 3.3 Visninger BAS har sommeren 2016 vært på 24 visninger. Vi har i år ikke vært på så mange visninger på direkte vegne av studentene. Det er jo selvfølgelig på grunn av dem vi har gått på visning, men det er i hovedsak etter at utleier har tatt kontakt med oss, at vi har dratt på visning. Siden mange leiligheter ikke var lagt ut på nett, tok vi bilder og så at leiligheten så bra ut og hadde tilfredsstillende krav og standard. Veldig mange av de boligene vi var og så på, ble leid ut til studenter. Vi er begge erfarne boligsøkere og derfor var ikke visningene en utfordring for oss. Vi hadde god kunnskap om hva vi skulle se etter og spør om. Det var også veldig få leiligheter som hadde dårlig standard og der vi var i tvil om de tilfredsstilte alle krav. Heldigvis! I etterkant av visningene: I etterkant har vi enten lagt boligen ut som Dagens Bolig på Facebook, eller gitt den som et konkret forslag til en student vi har tenkt den kunne passe til Studenter vi har hjulpet Etter endt prosjekt gikk vi gjennom statistikkene for å se hvor mange vi var i kontakt med. Vi fikk flest henvendelser på telefon og Facebook. Boligsituasjonen i år har vært ganske spesiell. På grunn av bedre priser og flere leiligheter på markedet har vi måttet definere vårt hjelpeområdet litt annerledes enn tidligere. Det har vært mange studenter som har tatt kontakt, mange av disse har hatt spørsmål i tilknytning til beliggenhet, kollektivtilbud i området og lignende. Vi har derfor i større grad enn tidligere drevet med veiledning i år. Vi har gitt råd om hvor det er bra å bo, og om boligen ligger i et 6

7 område som fremmer sosial aktivitet. Videre har vi også gitt råd om kontrakter. Det var denne typen hjelp studentene også etterlyste Majoriteten av studentene som tok kontakt med oss var tilflyttende studenter med lite eller ingen kjennskap til regionen. Vi har derfor anbefalt de fleste å bo i kollektiv da vi anser dette for å være en god måte å forebygge ensomhet og fremme trivsel på, spesielt blant nye studenter. Alder blant studentene som har henvendt seg til oss har vært varierende, men mange var førstegangsleietakere og trengte derfor ekstra veiledning. De aller fleste studentene hadde kommet inn på UiS. Det var også noen fra BI, MHS og DH Del 4: Avslutning Konklusjon Basert på de overnevnte resultatene, konkluderer vi med at dette har vært et vellykket prosjekt. De fleste studentene BAS har vært i kontakt med, hadde fått seg bolig innen prosjektets slutt. BAS har bistått med å dra på 24 visninger gjennom prosjektets varighet. Vi har videre bistått med diverse veiledning som kontrakts gjennomgang og anbefalinger av gode beliggenheter. Vi har vektlagt å hjelpe studentene med å finne en bolig som gjør at en har gode muligheter for å være sosial, i nærheten av kollektivtilbud og skole da dette gir grunnlaget for trivsel i studenttilværelsen. BAS har også vært behjelpelig ovenfor utleiere som har tatt kontakt med oss. Flere av disse har uttrykket at de også vil ta kontakt til neste sommer for å bygge videre på samarbeidet med BAS. Gjennom oss har utleierne fått en viss trygghet på at vi vil ivareta deres interesser og kun henvise studenter som vil passe til deres bofellesskap eller gå overens med øvrige leietagere i boligen. På grunn av prosjektets noe kortere varighet opplevde vi at mediekontakten ikke ble utnyttet til det fulle. Det var først mot prosjektets siste uke at vi hadde fått markedsført oss tilstrekkelig. Vi ventet bevisst på å ta kontakt med media etter å ha fullført første uke. Det var for å ha erfaring fra årets prosjekt og ha grunnlag for å kunne gi uttalelser. Henvendelsene vi har mottatt har hovedsakelig vært boligrelaterte, men vi har også besvart 7

8 henvendelser tilknyttet studentboliger (frister, tildelingsdatoer etc.). Noen har også tatt kontakt for å få generelle råd om hvilket busstopp en skal gå av på, hva som er hovedbygget på UiS og lignende. Det har vi med glede svart på. Konkrete henvendelser vedrørende de enkelte søknadene ble videresendt til SiS. På grunn av bedre priser og flere leiligheter på markedet har vi måttet definere hjelpeområdet litt annerledes enn tidligere. Det var i år enda flere boliger til leie enn i fjor. Derfor har vi som nevnt i større grad opptrådt som veiledere. Et resultat av dette er at mange studenter har klart seg relativt godt i prosessen. De har fått råd og tips fra oss, men ordnet mye selv. Vi anbefaler Velferdstinget i Stavanger til å utvide tidsrommet fra tre til fire uker og å gjøre et bedre arbeid i forkant av prosjektstart. Dette innebærer å gjøre klart alle praktiske tilrettelegginger. Dersom VT ønsker at BAS skal ha kontortid på Studentenes Hus må det gjøres noe med teknologien. Årets stilling har vært 75% over tre uker. Vi har på tross av en lavere stilling, jobbet hver dag. Vi anså det å være tilgjengelig etter behov som svært viktig for å få best mulig utnyttelse av prosjektet. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger fra fornøyde studenter. Bare det at de har snakket med noen før de flytter, er veldig positivt. Det å føle seg trygg på noe så viktig som å flytte ut i sitt første hjem, er utrolig viktig og det er ikke alltid så mye som skal til. 8