KOMMUNEREFORMEN - FELLES UTREDNINGSRAPPORT OG VEIVALG FOR VIDERE ARBEID

Transkript

1 Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Møtedato Formannskapet Formannskapet Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Saksbehandler: Sabina Leto Arkivsaksnr.:14/ Arkiv: 020 KOMMUNEREFORMEN - FELLES UTREDNINGSRAPPORT OG VEIVALG FOR VIDERE ARBEID RÅDMANNENS TILRÅDNING TIL VEDTAK: 1. Kommunestyret i Sola tar rapporten «Ny kommunestruktur felles utredning for de 8 kommunene Hå, Time, Klepp, Gjesdal, Sola, Randaberg, Sandnes og Stavanger» til orientering 2. Sola kommune inviterer Randaberg, Sandnes og Stavanger til samarbeid om videre utredning av kommunestruktur. 3. Dersom vedtak i andre kommuner innebærer at det blir tatt initiativ overfor Sola kommune om utredning sammen med flere kommuner i regionen vil Sola kommune være åpen for det. 4. Det opprettes en politisk styringsgruppe for arbeidet med følgende medlemmer:.. 5. Forslag til intensjonsavtale og grunnlag for folkehøring legges frem for kommunestyret i første kvartal SAKSUTREDNING: Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet Kommunestyret Vedtaket ekspederes til: Rådmann og økonomisjef Oversikt over vedlegg: Ny kommunestruktur felles utredning for de 8 kommunene Hå, Gjesdal, Klepp, Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger og Time FS sak 29/15 Kommunereformen status og veien videre (inkl. kommunens SWOT analyse) Andre dokumenter i saken: FS sak 61/14 Kommunereformen FS sak 42/15 Kommunereformen

2 Saken gjelder: I denne saken presenteres den felles utredningsrapporten om ny kommunestruktur. Rapporten er utarbeidet av de 8 kommunene Hå, Gjesdal, Klepp, Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger og Time. Videre legger saken opp til å beslutte hvilke kommuner Sola kommune bør ta initiativ til videre utredning sammen med. Saken fremmes i samsvar med en felles fremdriftsplan fastsatt av styringsgruppa for utredningsarbeidet, som igjen samsvarer med reformopplegget skissert av regjeringen. Fremdriften framgår av følgende figur, og denne saken markerer overgang mellom fase 1 og fase 2 i arbeidet: Tidligere behandlinger: Dette er den fjerde saken om kommunereformen siden arbeidet startet opp sommer/høst Den første saken ble behandlet i formannskapsmøte , FS-sak nr 61/14 og det ble fattet følgende vedtak: Rådmannen gis i oppdrag å søke samarbeid med nærliggende kommuner om et opplegg for utredning av alternativer for kommunestruktur. Videre har formannskapet fått en orienteringssak om status og arbeid med kommunereformen, behandlet i møte , FS-sak nr 29/15. I saken ble det redegjort for regjeringens kriterier for en god kommunestruktur og kommunens fire roller, tidsplan samt kort oppsummering fra sluttrapport fra ekspertutvalget. I tillegg ble det redegjort hvordan utredningsarbeidet er organisert i vår region med framdriftsplan og tidsfrister. Resultater av Sola kommunens egne SWOT analyser om kommunes roller som tjenesteytere og myndighetsutøver ble også presentert i saken. Oppgavemeldingen ble lagt fram av regjeringen og den ble presentert gjennom den tredje saken til formannskapet, behandlet i møte , FS-sak nr 42/15. Kommunestyret hadde orienteringsmøte om kommunereformen 21. mai 2015 der foreløpige funn i det felles utredningsarbeidet ble presentert, og fylkesmannen i Rogaland presenterte regjeringen sine føringer for reformen. 10.juni ble endelig rapport presentert i felles formannskapsmøte for alle de 8 kommunene som ble avholdt på Sola. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 33848/152

3 Bakgrunn: Administrasjonene i de 8 kommunene Hå, Gjesdal, Klepp, Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger og Time har laget en utredning som skal danne grunnlag for å treffe beslutninger om en eventuell kommunereform. Utredningsarbeidet analyserer kommunens fire roller slik disse er definert av regjeringens ekspertutvalg for kommunereformen: Tjenesteyting og tjenesteutvikling Myndighetsutøvelse Samfunnsutvikling Demokratisk arena Arbeidet har blitt ledet av en felles politisk styringsgruppe sammensatt av ordførere og opposisjonsledere fra alle kommunene. I tillegg har det vært en egen politisk styringsgruppe for arbeidet innbyggerinvolvering. Dette arbeidet har ført til etablering av hjemmesiden minnyekommune.no. Det er videre laget undervisningsopplegg om reformen til bruk i skolen, arrangert folkemøter, og gjennomført fremtidsverksted for ungdomrepresentanter fra alle kommunene. Konklusjonene fra utredningsarbeidet er samlet i en rapport som ble presentert i felles formannskapsmøte for de åtte kommunene i Sola 10. juni Rapporten er vedlagt i sin helhet. Fakta: Regjeringens initiativ til kommunereform Regjeringen satt i gang arbeid med en ny kommunereform i januar I kommuneproposisjonen for 2015 har regjeringen presentert en helhetlig plan for kommunereformen i denne stortingsperioden. Planen ble basert på Sundvolden erklæringen hvor det ble varslet at kommunereformen vil gjennomføres samt at regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til kommunene, fylkeskommunene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner. Det regionale utredningsarbeidet I januar 2015 ble det enighet om å gjennomføre felles utredningsarbeid for i alt 8 kommuner. I alle kommunene ble det administrativt gjennomført SWOT analyser for å få vurdert kommunes roller som tjenesteyter og myndighetsutøver. Kommunes rolle som samfunnsutvikler og demokratisk arene var tema for analyser gjennomført på felles formannskaps samling den På dette grunnlaget fastsatte ordførere i møte den 29. januar 2015 en fremdriftsplan for utredning og gjennomføring av prosessen. Administrasjonene har i samarbeid gjort en felles utredning for i alt 8 kommuner med vekt på tjenester, samfunnsutvikling, myndighetsutøvelse, lokaldemokrati, i tillegg til økonomi. Arbeidet ble organisert i egne arbeidsgrupper hvor ca 25 av kommunenes egne fagpersoner var involvert. Konklusjonane fra analyse- og utredningsarbeidet er presentert i ein omfattande rapport som ble lagt fram i et felles formannskapsmøte for de åtte kommunane i juni Rapporten er vedlagt denne saken og den gir det viktigste beslutningsgrunnlaget for Sola kommune sitt videre arbeid med reformen. Parallelt med vårt felles utredningsarbeid har Stavanger kommune samarbeidet med kommune Finnøy, Rennesøy og Kvitsøy. Når det i rapporten på enkelte områder refereres til 11 kommuner betyr det at disse tre kommunene også er inkludert i analysen. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 33848/153

4 Metodiske valg for arbeidet Utredningen har tatt utgangspunkt i ekspertutvalget sine 4 definerte roller som en kommune har. For hver rolle definerte ekspertutvalget også konkrete kriterier som kjennetegner en fremtidig robust kommune. Kortfattet kan rammeverket fra ekspertutvalget som er brukt sammenstilles slik : I utredningsarbeidet er det gitt en faktabeskrivelse av dagens kommunestruktur og denne nåsituasjonen er i analysen definert som 0-alternativet. Det er videre etablert tre ulike modeller for analyse av nye mulige nye kommunestrukturer i vårt område, Liten med 4-7 kommuner. Innenfor modellen er det laget 3 ulike varianter av nye kommuner. I disse er Stavanger kommune som i dag, Sandnes alene i en av variantene. Middels med 2-3 kommuner. Innenfor denne modellen er det laget 2 ulike varianter av nye kommuner med utgangspunkt i å skape noen få nye og samlede enheter innenfor boog arbeidsmarkedsregionen. I disse variantene samles bl.a. Time og Klepp, det samme gjør Sandnes og Gjesdal samt Randaberg, Sola og Stavanger. Stor med 1-2 kommuner i vårt område. Innenfor denne modellen er det vist en variant med en ny kommune sør Jæren og en ny nord Jæren. I tillegg er det også vist en variant hvor alle åtte samarbeidskommunene inngår i en ny kommune. Utredningsarbeidet har lagt til grunn prinsippet om at alle 8 kommuner fremdeles skal være generalistkommuner- Dette er også festet i Oppgavemeldingen. Med grunnlag i de 3 hovedmodellene er det gjort en faglig kvalitativ vurdering av de enkelte, opp mot ekspertutvalget sine 4 roller en kommune har og kriteriene som er satt for hver rolle. På denne måten er undersøkt hvordan f.eks. tjenesteutviklerrollen scorer i modellene Liten, Middels og Stor. Metoden som er brukt i dette arbeidet er den samme som benyttes i konsekvensvurderinger av ikke-kvantifiserbare forhold i areal/transport saker. Referansepunktet er nå-situasjonen, så undersøkes sannsynlige virkninger/konsekvenser av sammenslåingsmodellene. Det er brukt en 7 punkts skala for å få frem sannsynlige konsekvenser av sammenslåingsmodellene slik: Negativ effekt Positiv effekt Saksnr.: 14/ Løpenr.: 33848/154

5 Minus er uttrykk for en sannsynlig negativ effekt, mens pluss er uttrykk for en sannsynlig positiv effekt. Antallet tegn som er brukt, er uttrykk for hvor sterk konsekvensen antas å være. Det ikke går an å summere antall plusser eller minuser og beregne sum virkning f.eks. av sammenslåingsalternativ Stor. Dette er kvalitative vurdering. Derfor er det til slutt i hver modell gitt en tekstlig oppsummering av virkningene som den aktuelle modellen har for rollen som f.eks. tjenesteyter i forhold til 0-alternativet. Flere av virkningen kan gis forsterket positiv effekter redusert negativ effekt ved å iverksette avbøtende tiltak. Eksempler på mulige tiltak fremgår i analysedelen av hvert kapittel. Dette vil være tema som er aktuelle å sette opp som saker for oppfølging i fase 2. Resultatene fra utredningen Kommunes rolle som samfunnsutvikler: Alle åtte kommunene som inngår i utredning er store eller mellomstore kommuner i norsk sammenheng, og totalt omfatter de en region på opp mot innbyggere. Disse kommunene i regionen er tett koblet sammen, og utgjør en felles bo,- arbeids- og serviceregion. De fleste oppgavene som samfunnsutvikler krever en samordnet innsats innenfor det funksjonelle samfunnsutviklingsområdet. Kommunene løser mange av oppgavene i dag gjennom interkommunalt samarbeid, både i form av rene samarbeider og selskaper. Samtidig er den regionale og statlige styringen økende innenfor dette området, og forventningen om tett kommunal samhandling er klar. Analysen viser at kommunenes rolle som samfunnsutviklere vil ha større måloppnåelse jo større strukturer som etableres. Det er også vurdert at effektene først kan oppnås i fullt mon når den tettest integrerte delen av storbyområdet (Stavanger, Sandnes, Sola) samles innenfor en kommune. Modell Stor er den modellen som på den beste måten håndterer utfordringene knyttet til dagens bruk av ulike interkommunale løsninger. De største utfordringene i modell Stor vurderes å ligge i forhold til stedsutviklings - perspektivet. En modell Stor må sikre at dagens senter- og sentrumsstruktur ikke blir utarmet som en konsekvens av kommunesammenslåing. Kommunes rolle som lokaldemokratisk arena: Utredningen viser at det både er fordeler og ulemper for lokaldemokratiet om kommunene bli r større enn de er i dag. Det betyr at det er støtte for en «stort-er-flott» tilnærming til lokaldemokratiet, at det er lokaldemokratiske stordriftsfordeler som kan hentes ut. Det er imidlertid også støtte for en «smått-er-godt» tilnærming til lokaldemokratiet, at det er lokaldemokratiske smådriftsfordeler som kan forsvinne ved overgang til en storkommune. Utredningen viser at jo større kommunene blir, jo mer myndighet og handlefrihet kan de få til beste for sine innbyggere, men desto mer utfordrende blir det å ivareta nærdemokratiet. En vinner dermed mye på å bli stor og mektig, men taper også noe i form av et svekket nærdemokrati. Behovet for kompenserende nærdemokratitiltak vil derfor øke med kommunesammenslåingens omfang. Modell Liten og varianter innenfor denne vurderes å ha relativt moderate konsekvenser for lokaldemokratiet. Virkningene for de lokaldemokratiske konsekvensene, både positive og negative, øker i styrke med de sammenslåingsvariantene som er vist innenfor modell Middels. Nærdemokratiet synes å svekkes noe, mens kommunenes lokaldemokratiske slagkraft og handlefrihet styrkes. I modell Stor forsterkes konsekvensene ytterligere. Det kan oppnås klare lokaldemokratiske gevinster, men modell Stor byr og på utfordringer som fordrer oppfølgende tiltak som kan dempe de negative effektene. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 33848/155

6 Kommunes rolle som tjenesteyter: Enkelte fagmiljøer i kommunene i dag er små og sårbare. Analysen av alternative kommuneinndelinger til dagens struktur, viser at det er noe å hente i forhold til å bedre kapasiteten i fagmiljøer og tjenester og utvikle mer spesialisert kompetanse. Vilkårene for faglig utvikling og innovasjon kan også bedres. Også effektiviteten og produktiviteten kan bedres i noen grad. Det er imidlertid ingen automatikk i at desto større kommunene blir, jo mer er det å hente i forhold til effektivitet, kvalitet og kompetanse. Utredningen viser at modell Liten har moderat effekt mht å forbedre kapasitet og kompetanse samt økonomisk soliditet i en ny kommune. Den synes heller ikke å ha nevneverdig effekt for kommunens evne til valgfrihet og likeverd i tjenesteproduksjon, men det vurderes muligheter for å forsterke/oppnå en ytterligere effektiv tjenesteproduksjon innenfor denne modellen. Varianter innenfor modell Middels vurderes i betydelig grad å kunne styrke kapasitet og kompetanse i en ny kommune. Virkningene for effektiv tjenesteproduksjon og økonomisk soliditet er imidlertid vurdert å være moderate. I dette alternativet vurderes valgfrihet og likeverdighet (geografisk spredning av tjenestetilbudet) å svekkes i forhold til 0-alternativet. Virkninger i modell Stor har flere sammenfallende virkninger med Middels, men den vurderes å ikke ha nevneverdig virkning for effektivitet i tjenesteproduksjonen. Stor kommune utløser behov for tiltak som f.eks. bydelsorganisering og slike tiltak betyr økte utgifter og introduserer et nytt organisatorisk ledd. Valgfrihet, herunder også betydningen av opplevd valgfrihet for bruker/innbyggere er vurdert å kunne svekkes ift 0-alternativet. Tilsvarende gjelder kriteriene om likeverdighet i betydningen geografisk spredning av tjenestetilbudene som også vurderes å svekkes i modell Stor. Kommunes rolle som myndighetsutøver: I vurderingen av nåsituasjonen, viser utredningen til at enkelte fagmiljøer er små og derfor sårbare i forhold til rekruttering av høy kompetanse. Også spørsmålet om habilitet kan være en utfordring om fagmiljøene er små og målgruppen liten. Større kommuner kan i noen grad bedre kapasiteten, kompetansen og effektiviteten i forvaltning og myndighetsutøvelse. Det kan også oppnås større distanse mellom saksbehandlere og innbyggerne noe som kan bedre rettssikkerheten, men kan også innebære en mulig stordriftsulempe i den forstand at saksbehandlerne ikke har samme lokalkunnskap i en stor kommune som i en l iten. Som for tjenesteyterrollen, er det ingen automatikk i at desto større kommunene blir, jo bedre er de i stand til å ivareta myndighetsutøvelsen. Størst negativ virkning har modell Stor i forhold til kriteriet om tilstrekkelig distanse og ivaretakelse av rettsikkerheten. Dette i betydning svekket nødvendig lokalkunnskap i utøvelsen av skjønn som er en del av myndigutøvelsen. I rapporten er pekt på ulike mulige tiltak som kan redusere negative effekter som er identifisert ved modell Middels og Stor. Kommuneøkonomi: Det er også gjort beregninger av hvordan ulike nye kommunestrukturer vil slå ut med hensyn til å utløse reformstøtte fra staten. Videre er det gjort enkle beregninger med dagens inntektssystem for hvordan ulike nye kommuner vil komme ut økonomisk (se rapportens kap.5). Det er også gjort en vurdering og sammenstilling av utvalgte tjenestedata og kommuneøkonomiske nøkkeltall for 2014 basert på KOSTRA-tall (konsern-tall) og kommunenes egne årsregnskaper. Denne delen av rapporten er et underlag som kan bygges videre på og utdypes mer i fase 2. Tre av de åtte samarbeidende kommunene har eiendomsskatt i dag. Virkninger som den kan ha for de ulike variantene av nye kommuner i hver av modellene er vist skjematisk i en tabell i kap Per dags dato er det ikke kjent hvordan innretningen av et justert/endret inntektssystem for kommunene vil bli. Regjeringen har signalisert at dette vil bli lagt frem i Kommuneproposisjonen for 2017, som fremmes i mai Saksnr.: 14/ Løpenr.: 33848/156

7 Rådmannens vurdering: Dagens kommunestruktur ble fastlagt på 1950 og 60-tallet. I 2015 har kommunene langt større og mer kompliserte oppgaver enn tidligere. Vårt byområde har i samme periode vært et av landets hurtigst voksende, og kommunene har vokst sammen. Det geografiske området våre innbyggere benytter seg av til bolig, arbeid, handel, servicetilbud og rekreasjon er ikke lenger i samsvar med kommunegrensene og dermed grensene for politiske organer sin beslutningsmyndighet. Næringslivet innenfor så godt som samtlige bransjer forholder seg til et marked og et kundeomland som ikke sammenfaller med kommunegrenser. Det er dermed ikke samsvar mellom innbyggere og næringsliv sine hverdagsregioner og de administrative grensene som definerer hvem som skal fatte beslutninger om bl.a. bolig- og arealpolitikk, transportsystem, arbeidsplass- og næringslokalisering og kollektivtrafikk. Som følge av dette blir det vanskeligere for dagens kommuner å ivareta rollen som samfunnsutvikler på en helhetlig måte. Det tettest integrerte byområdet består av Stavanger, Sandnes og Sola. Innenfor disse tre kommunene finner man også de viktigste regionale funksjonene innenfor transport, logistikk og næring; bl.a. flyplass, nasjonalhavn, godsterminal, jernbane og næringsområdene på Lura og Forus med tilhørende veg- og kollektivsystem. Disse tre kommunene er i tillegg vertskap for 3 av 4 arbeidsplasser i regionen, og har dermed en stor daglig pendling. Sola kommune er i en særstilling med nær arbeidstakere fra andre kommuner som pendler til kommunen hver dag. Antallet arbeidsplasser i Sola (over ) er ekstraordinært høyt sammenlignet med kommunens størrelse målt i innbyggertall. For at byområdet skal gis de beste utviklingsmulighetene for innbyggere og næringsliv er det nødvendig med helhetlig styring av samfunnsutviklingen, og i særdeleshet areal- og transportutviklingen. Kommuners myndighet er geografisk avgrenset av kommunegrensene, og beslutninger om samfunnsutviklingen i byområdet er dermed fordelt på flere by- og kommunestyrer som må gjøre de samme prioriteringene, og de samme vedtakene til samme tid for å oppnå helhetlig styring. Dette får vi til i dag gjennom et svært velutviklet interkommunalt samarbeid, og en aktiv regionalplanlegging i regi av Fylkeskommunen. Det er rådmannens vurdering at dagens interkommunale samarbeid fungerer svært godt. Det en kan oppnå med samarbeid på tvers har etter rådmannens vurdering likevel en begrensning, og vil kunne bli en hemsko for utvikling etter hvert som vårt område blir stadig mer sammenvevd, og stadig mer komplekse problemstillinger må løses på tvers av kommunegrensene. Regjeringens ekspertutvalg har påvist at vår region er blant de mest oppsplittede flerkommunale byområdene i Norge. Ekspertuvalget mener at et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre en kommune, og at arbeidsmarkedet er tett integrert når 25% eller flere av de sysselsatte i en kommune jobber i regionens senterkommuner. Dette er tilfellet for de fleste av kommunene i utredningsarbeidet. Sandnes, Sola og Stavangers regionale betydning gjør at våre valg av kommunestruktur påvirker hele regionens mulighet til å realisere gevinstene som rapporten påviser kan oppnås innenfor samfunnsutvikling. Det påhviler dermed disse kommunene et særskilt ansvar for å vektlegge regionale hensyn i sine vurderinger av ny kommunestruktur. Utredningsarbeidet og rapporten viser at kommunes rolle som samfunnsutvikler vil ha større måloppnåelse jo større strukturer som etableres. Dette gjelder alle områder innen samfunnsutvikling, særlig areal og transportplanlegging, næringsutvikling og samfunnssikrerhet. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 33848/157

8 Det overordnede regionale perspektivet er viktig for å styrke regionen sin posisjon for å gjøre den endra mer attraktiv. Dette er viktig for å sikre arbeidsplasser, verdiskapning og framtidig velfred. Når det gjelder kommunens roller som tjenesteyter og myndighetsutøver vil kommunene ifølge rapporten styrke sin kompetanse og kapasitet i modell Middels og Stor. Dette sammenfaller med Sola kommune sin egen SWOT analyse som ble lagt frem for formannskapet i sak 29/15 (vedlagt). Den viser at kommunen har utfordringer med å sikre nok spisskompetanse til stadig mer spesialiserte tjenester til innbyggere som har særlige behov. Det er flere brukere i dag med mer omfattende og komplekst hjelpebehov enn det har vært tidligere. Dette medfører behov for flere enetiltak på tjenester som er dyre, og krevende å bemanne stabilt over tid. Større og mer robuste fagmiljø vil kunne motvirke dette. Analysen viste også at kommunen har knappe ressurser til utrednings- og utviklingsarbeid, og er avhengig av andre kommuner for å forberede implementering av større reformer. Større fagmiljøer forventes å kunne gi mer kraft til innovasjonsarbeid, og arbeidet for å øke kvalitet og ressurseffektivitet i tjenesteproduksjonen. Det var videre påpekt at distansen mellom saksbehandlere og innbyggere er for liten i enkelte saker. På den annen side ble det påpekt at dagens kommunestørrelse gir fordeler i form av en oversiktlig organisasjon, og kort vei til beslutningene. Det ble videre påpekt at for stor avstand mellom innbyggere og saksbehandler vil også kunne være en ulempe i enkelte saker. Rapporten konkluderer med at alternativet stor best vil kunne innfri målene om helhetlig regional planlegging og utvikling. Rapporten lanserer to løsninger en stor regionkommune ( stor 1 : alle kommunene i arbeids-, bo-, og serviceregionen) og en storbykommune ( stor 2 : kommunene på Nord Jæren). På bakgrunn av dette vil det etter rådmannens vurdering være aktuelt med følgende alternativer: Regionkommune-alternativet En stor regionkommune («stor 1») vil bestå av de åtte kommunene som deltok i det felles utredningsarbeidet. I tillegg kan kommunene Kvitsøy, Rennesøy og Finnøy, som har utredet sammen med Stavanger, inkluderes. Ein slik storkommune vil omfatte mer enn innbyggere og ha en geografisk utstrekning på ca 1600 kvadratkilometer. Alternativet vil gi gode muligheter for helhetlig samfunnsplanlegging og regional utvikling, særlig med tanke på arbeidsplasser, transportløsninger og boligutbygging. Den geografiske størrelsen vil kunne medføre noen ulemper som må vurderes nærmere om en skal gå for dette alternativet. En stor regionkommune vil samle regionen, bli blant Norges største og vil stå sterkt i samhandling med staten og regionale myndigheiter. Den vil styrke regionen sin konkurranseposisjon, og vil være godt egnet til å samordne arealplanlegging og transport. Den vil også kunne ta på seg fylkeskommunens ansvar for kollektivtransport. Storbykommune-alternativet En ny storbykommunen («stor 2») vil kunne omfatte kommunene Sandnes, Sola, Stavanger og Randaberg, eventuelt også Gjesdal. Sandnes, Sola og Stavanger utgjør kjernen i dagens byområde på Nord-Jæren. Kommunene samler et stort antall arbeidsplasser og flere regionale funksjoner, som flyplass, godsterminal, havn, jernbane og nærings- og serviceområdene på Forus. Området har også betydelege transportutfordringar bl.a. som følge av omfattende pendling. Per i dag utgjør befolkningen i disse kommunene om lag og vil den bli blant Norges største byer. Kommunene har kjenner hverandre godt, og samarbeider i dag om mange oppgaver. Et slikt alternativ vil kunne løse de mest påtrengende problemene som dagens kommunegrenser skaper i selve byområdet. Alternativet kan gi klare gevinster i form av bedre samordning av arealbruk og transport i byområdet. En kommunereform som kan sette regionen i stand til å møte framtidige utfordringer på en best mulig måte bør etter rådmannens vurdering innebære at Stavanger og Sandnes går sammen i en Saksnr.: 14/ Løpenr.: 33848/158

9 ny stor kommune. En løsning uten de to byene vil gjøre at gevinster knyttet til helhetlig samfunnsutvikling, transport og kollektivutvikling, og utvikling av Forus / Lura ikke vil kunne la seg realisere fullt ut. Rådmannen stiller seg bak hovedkonklusjonene i utredningsarbeidet på dette området og ser dette som en styrke for hele regionen dersom Stavanger og Sandnes inngår enten i en regionkommune eller i en storbykommune. Konklusjon Med grunnlag i dette samt konklusjonene i rapporten tilrår rådmannen å ta initiativ til videre utredning med Stavanger, Sandnes og Randaberg. Dersom andre kommunene tar initiativ overfor Sola kommune om utredning med flere kommuner i regionen vil Sola kommune være åpen for det. Rådmannen tilrår også at det settes ned en politisk styringsgruppe for det videre utredningsarbeidet. Regjeringen har utarbeidet en veileder for gjennomføring av kommunereformarbeidet en_ny_kommune.pdf hvor det anbefales bant annet å utarbeide en intensjonsavtale. En slik intensjonsavtale kan leges som grunnlag til folkehøring før evt. et endelig vedtak om ny kommunestruktur innen sommer RÅDMANNEN I SOLA, Ingrid Nordbø rådmann Sabina Leto økonomisjef Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Saksnr.: 14/ Løpenr.: 33848/159