Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret 18.06.2015"

Transkript

1 KOMMUNEREFORM - FASE 1 - STRATEGISK VEIVALG Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 14/ //&23 Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: SMH Sak nr.: Utvalg Møtedato 18/15 Kommunestyret Den politiske styringsgruppens innstilling: 1. Aremark kommune vil gå videre med utredning sammen med Halden kommune. 2. Dersom sammenslåing viser seg ikke å være et alternativ, skal utredningen danne grunnlag for videre samarbeid mellom Aremark kommune og Halden kommune. 3. Rådmannen bes, sammen med politisk styringsgruppe, å forberede framdrift, prosess og ansatt- og innbyggerinvolvering i forbindelse med den videre utredningen. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Aremark kommune vil gå videre med utredning sammen med Halden kommune. 2. Dersom sammenslåing viser seg ikke å være et alternativ, skal utredningen danne grunnlag for videre samarbeid mellom Aremark kommune og Halden kommune. 3. Rådmannen bes, sammen med politisk styringsgruppe, å forberede framdrift, prosess og ansatt- og innbyggerinvolvering i forbindelse med den videre utredningen. Behandling i politisk styringsgruppe: Rådmannens forslag til innstilling i saken ble behandlet i møte i politisk styringsgruppe mandag 8. juni Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedlegg: Utredning status for Aremark kommune per i dag Referat fra drøftingsmøte med organisasjonene 4. juni 2015 Saksopplysninger: Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform i Norge med tanke på å etablere større og mer robuste kommuner. Et regjeringsoppnevnt utvalg fikk i oppdrag å utarbeide anbefalinger for god kommunestruktur i Norge. Utvalgets anbefalinger for en god kommunestruktur i Norge er oppsummert i tre punkter: 1. Kommunene bør ha minst innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning

2 2. Kommunene bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Den første anbefalingen er rettet mot små kommuner som etter utvalgets vurdering bør bli større for å oppnå tilstrekkelig kvalitet i oppgaveløsningen spesielt når det gjelder spesialiserte tjenester som barnevern, PPT og helse. Den andre anbefalingen legger, etter utvalgets oppfatning, til rette for mer helhetlig areal- og transportplanlegging. Den tredje anbefalingen mener utvalget er en forutsetning for at lokaldemokratiet skal bli mer slagkraftig. Ved at staten reduserer detaljstyringen vil kommunenes handlefrihet øke. Samtidig peker utvalget på at det bør gjennomføres tiltak som kan redusere noen av de negative effektene kommunesammenslåinger kan ha på politisk deltakelse i nye og større kommuner. Kommunereformen ble behandlet av Stortinget i juni 2014 som en del av kommuneproposisjonen for I brev til kommunene skrev statsråd Jan Tore Sanner følgende: På bakgrunn av Stortingets behandling og klarsignal til reformen ønsker jeg å invitere alle landets kommuner til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Hovedmålene for reformen er: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner 4. Styrket lokaldemokrati Prosessen er delt inn i 3 faser. I fase 1 skal kommunene vurdere egen status sett opp mot målene. Arbeidet i denne fasen skal munne ut i et strategisk veivalg for videre utredning og forhandlinger. Fase 1 skal avsluttes innen sommeren I fase 2 skal de kommuner som har vedtatt å gå videre med utredning sammen gjennomføre dette. Arbeidet i denne fasen skal munne ut i en politisk plattform, eller et sammenslåingsgrunnlag, som kommunene kan ta stilling til. Eventuelt vedtak om sammenslåing mellom kommunene skal fattes innen sommeren De vedtak som fattes i kommunene legges så til grunn for regjeringens forslag om ny kommunestruktur i proposisjon til stortinget i juni I fase 3 av prosessen skal de kommuner som er vedtatt sammenslått utforme den nye kommunen. Sammenslåing vil tre i kraft fra 1. januar 2020.

3 I prosjektmandat for fase 1 av prosessen vedtok kommunestyret at følgende alternativer skulle vurderes: 1. Aremark fortsetter som egen kommune 2. Aremark og Halden slår seg sammen til én kommune 3. Aremark, Halden, Rakkestad, Sarpsborg og Marker slår seg sammen til én kommune Et landkommunealternativ, med kommuner som Aremark, Marker, Rakkestad og Eidsberg, var også forslått, men ble vedtatt fjernet fra mulige alternativer av kommunestyret i møtet 11. desember Sarpsborg bystyre vedtok 7. mai ikke å utrede sammenslåing med Fredrikstad, Hvaler eller Halden, men holder døren åpen for Rakkestad og Råde dersom de ønsker å utrede sammen med Sarpsborg. Det har vært gjennomført et felles sonderingsmøte med kommunene Aremark, Halden og Rakkestad. Rakkestad har senere gitt signaler om at de ønsker å se enten mot Sarpsborg eller mot Indre Østfold. Marker har likeledes signalisert at de kun vil vurdere de to Indre Østfold-alternativene. Bystyret i Halden kommune vedtok 7. mai at de er positive til en felles utredning med Aremark, og Halden kommune holder samtidig døren åpen for Rakkestad, dersom de skulle være interessert i videre utredning. Aremark kommune har gjennomført en innbyggerundersøkelse. Dette har gitt tilbakemeldinger på hvordan innbyggerne oppfatter tjenestetilbudet i kommunen per i dag. Det er også gjennomført ett folkemøte med informasjon om prosessen, foredrag om utviklingen i Aremark kommune fra 60-tallet og fram til i dag, samt et blikk framover i tid gjennom presentasjon av utkast til samfunnsdel for ny kommuneplan. I møtet fikk vi også tilbakemeldinger fra innbyggerne i forhold til hva de oppfatter som viktig for aremarksamfunnet i tiden framover. Administrasjonen har gjennomført et kartleggingsarbeid vedrørende status for kommunen, med utgangspunkt i arbeidshefte utarbeidet av Fylkesmannen i Østfold og Østfold Analyse. Vurdering: Det er kun ett alternativ som står igjen som aktuelt, utover det at Aremark fortsetter som egen kommune. Rådmannens vurderinger vil derfor i hovedsak være knyttet til spørsmålet om hvorvidt Aremark kommune bør gå videre med utredninger og forhandlinger med Halden kommune om en eventuell sammenslåing. I vurderingen legges administrasjonens egen utredning til grunn, samt resultater fra innbyggerundersøkelsen og innspill som kom frem under folkemøtet. Vurderingen vil bli knyttet opp til de fire hovedområdene i arbeidsheftet fra Fylkesmannen i Østfold: tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling, demokratisk arena.

4 Kommunen som tjenesteyter Et av de sentrale målene i kommunereformen er gode og likeverdige tjenester til brukerne. Kommunen yter i dag et mangfold av tjenester til innbyggerne, og små kommuner har de samme krav til leveranse som større kommuner både når det gjelder kapasitet og kvalitet. Aremark kommune er for liten til å kunne levere alle tjenester på egenhånd, og samarbeider derfor med andre kommuner for å kunne tilby de tjenester som kreves av kommunen på en tilfredsstillende måte. Samarbeidet går i hovedsak i to retninger. På den ene siden har kommunen utviklet et samarbeid med grensekommunene Marker og Rømskog bl.a. gjennom et felles plan- og miljøkontor, felles IKT-tjeneste, og innen særlig turismebasert næringsutvikling. På den andre siden samarbeider kommunen med Halden, blant annet når det gjelder PPT og helse og omsorg. Kommunen er også i ferd med å inngå samarbeid med Halden kommune på nye områder, blant annet når det gjelder IKT og næringsutvikling. Aremark deltar også i flere ulike interkommunale samarbeid, som felles innkjøpssamarbeid for Indre Østfold, Østfold forsikringsmegling, Indre Østfold kommunerevisjon, Indre Østfold kontrollutvalgssekretariat og Alarmsentral Brann Øst. Totalt sett leverer Aremark kommune tjenester av god kvalitet til innbyggerne. Særlig innen barnevern, omsorg, helse og kultur skårer kommunen godt sammenlignet med andre kommuner. Det ser også ut til at utviklingen går i positiv retning, ved at resultatene ser ut til å bedre seg fra år til år. Når det gjelder grunnskole og barnehage ligger Aremark under nivået for hva som er normalt. Dette baserer seg på en rangering av norske kommuner, og er ikke i seg selv en kvalitetsvurdering av den enkelte tjeneste, men det gir en indikasjon på om kommunen klarer å levere de tjenester den er satt til å levere. Særlig det at resultatene blir bedre år for år gir en indikasjon på at Aremark kommune lever opp til forventningene. Resultatene fra innbyggerundersøkelsen bekrefter også dette. En innbyggerundersøkelse gir et bilde av folks subjektive oppfatning av tjenestekvaliteten. Jevnt over er innbyggerne godt fornøyd med tjenestetilbudet kommunen leverer. Minst fornøyd er innbyggerne med tjenester og tilbud kommunen selv ikke rår over; nemlig kollektivtransport og cafeer/uteliv. Hva gjelder kapasitet faglig og administrativt kommer Aremark kommune også relativt godt ut, når en sammenligner med andre kommuner. Dette går på forhold som andel barn med barnehageplass, plasser i institusjon relativt til innbyggertall etc. Vi har oversiktlige miljøer innen alle virksomhetsområdene, og det er kort avstand mellom beslutningstakere og iverksettere. Dette gjør at tiltak raskt kan iverksettes ved behov, og det er lett å finne gode løsninger på tvers av virksomheter og fagområder. At Aremark kommune er en liten kommune gir slik sett noen smådriftsfordeler, som kommunen er bevisst på å utnytte. Å være liten gir imidlertid også noen smådriftsulemper. Tjenesteleveransen kan bli mer sårbar enn i større kommuner. I mange tilfeller er én oppgave knyttet til én person, samtidig som én person ofte må dekke flere oppgaver som det ellers ville være naturlig å fordele på flere. Kvaliteten på tjenesten kan dermed bli personavhengig, samtidig som høyt arbeidspress og stor bredde i arbeidsoppgaver kan bidra til at tjenesten ikke blir av så god kvalitet som en hadde ønsket. Små fagmiljøer gir dårligere muligheter for å utveksle erfaringer med andre internt i kommunen. I enkelte tilfeller kan også det å være liten medføre kostbare løsninger da det en tjeneste må organiseres med få brukere som mottakere av tjenesten. Kommunen opplever ikke problemer ved rekruttering av nye ansatte, og rådmannen er av den oppfatning at kompetansen hos de ansatte er god. Personalet er stabilt, noe som sikrer kontinuitet både for kollegaer og brukere. Når få personer skal dekke mange ulike oppgaver,

5 blir kommunens arbeidstakere imidlertid i stor grad generalister, og det er lite rom for fordypning og spesialisering. Det betyr at tilgangen på spesialkompetanse internt i kommunen er liten, og må enten kjøpes inn eller skaffes til veie på annen måte. Samarbeid med andre kommuner løser dette på noen områder. Økonomien er stram, men kommune har klart å rette opp underskuddet fra Driftsresultatet er svakere enn anbefalt. Gjeldsgraden er lav som følge av få investeringer de senere årene, men dette er nå i ferd med å snu. Kommunen driver kostnadseffektivt innen administrasjon, helse, barnehage og grunnskole. Innen barnevern, sosial og pleie og omsorg har kostnadene økt betydelig de senere årene. Det kan være utfordrende å holde driften innen budsjettrammer, da enkelte vedtak i løpet av året kan få relativt store økonomiske konsekvenser. Aremark er en av to kommuner i Østfold som mottar småkommunetillegg. Så lenge kommunen beholder dette tillegget anser rådmannen at det lar seg gjøre å opprettholde et tjenestetilbud på dagens nivå. Skulle denne inntekten tas fra oss vil dette ikke være mulig. De signaler som har kommet fra sentrale styresmakter når det gjelder nytt skattesystem, samt den generelle økonomiske situasjonen, gir grunn til bekymring. Kommunens handlingsrom på inntektssiden ligger i forvaltning av eiendomsskatten. Kommunen som myndighetsutøver Kommunen driver myndighetsutøvelse på flere områder. Det vil si at det fattes vedtak i medhold av lover og forskrifter og i forhold til bestemmelser i kommunens egne planer. Dette setter store krav til både faglig innsikt og etisk og juridisk kompetanse som gir innbyggerne nødvendig rettsikkerhet og likebehandling. Likeledes krever god myndighetsutøvelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere, politikere og innbyggere. Rådmannen er av den oppfatning at både den formelle og den erfaringsbaserte kompetansen i kommuneadministrasjonen overveiende er god på dette området. Kommunen har små problemer med å rekruttere godt kompetente medarbeidere ved ledige stillinger. Høy stabilitet blant ansatte bidrar også til å sikre god erfaringskompetanse. Rådmannen vurderer det også slik at Aremark kommune har relativt små utfordringer i forhold til klager, tilsyn og saksbehandlingstid på de aller fleste tjenesteområdene. Det å være en liten kommune kan gi utfordringer når det gjelder distanse. Rådmannen er imidlertid av den oppfatning at bevisstheten hos kommunens saksbehandlere omkring dette er høy, og at dette i liten grad utgjør noen utfordring for kommunen og kommunens innbyggere. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunens rolle som samfunnsutvikler utøves i mange sammenhenger, men det er i forbindelse med kommuneplanen hovedpremissene for samfunnsutviklingen blir lagt. Kommunens rolle som samfunnsutvikler er også nært knyttet til begrepet om funksjonelle geografiske områder. Hva som utgjør et funksjonelt geografisk område vil avhenge av hvilke typer samfunnsspørsmål som er tema, er det for eksempel arealplanlegging, næringsutvikling/sysselsetting, kultur og så videre? Det blir stadig større forståelse for at en funksjonell samfunnsplanlegging ofte vil kreve at det planlegges for større geografiske områder enn for enkeltkommuner. Grenserådet samarbeidsorganet for Aremark, Marker og Rømskog, er en arena for felles drøfting av samfunnsutvikling i grensekommunene. De tre kommunene har hatt felles planstrategi, og jobbet parallelt med utvikling av nye kommuneplaner for de tre kommunene.

6 Likeledes er deltakelse i Regionalpark Haldenkanalen et uttrykk for behovet for å se på tvers av kommunegrenser når det gjelder næringsutvikling. På mange områder er Aremark og Halden en del av det samme funksjonelle geografiske område. De to kommunene utgjør ett felles arbeidsmarked. Arbeidspendlingen mellom kommunene er relativt stor. 274 av 682 arbeidstakere fra Aremark pendler til arbeid i Halden. 262 pendler ikke. Ingen andre kommuner er i nærheten av å ta imot så mange arbeidstakere fra Aremark. Fredrikstad er neste pendlerkommune for aremarkingen, med 26 arbeidspendlere. Av de 367 arbeidstakerne som har sitt daglige virke i Aremark pendler 73 fra Halden. Nest høyeste bidragsyter er Marker med 12 personer som pendler til sitt arbeid i Aremark. Det regjeringsutnevnte ekspertutvalget som har vurdert fremtidig kommunestruktur mener at et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune. Et tett integrert arbeidsmarked er etter utvalgets mening et arbeidsmarked der 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r). Hva gjelder næringsutvikling er primærnæringen sentral i Aremark kommune. På dette området har kommunen god kompetanse gjennom samarbeid i felles plan- og miljøkontor med Marker og Rømskog. Hva gjelder sekundær- og tertiærnæringene har kommunen liten kapasitet og ingen formell kompetanse for å bistå potensielle og eksisterende næringsdrivende i kommunen. Regionalpark Haldenkanalen skal gi råd og veiledning, og legge til rette for aktører som ønsker å utvikle reiselivsbasert næring i området. For øvrig mener rådmannen at et samarbeid med Halden vil være naturlig for å tilegne oss en sterkere kompetanse på dette området. Innenfor kulturområdet har også Aremark kommune liten kapasitet, i og med at det er en og samme person som dekker områdene kultur, informasjon og næring. Kommunen prioriterer imidlertid området blant annet gjennom å holde et relativt høyt nivå for utbetaling av driftsutgifter til kulturelle formål, for på den måten å støtte opp under frivillig innsats og dugnadsånd. Regionalpark Haldenkanalen er en arena som kan bidra til utvikling på kulturområdet. På utdanningsområdet er kapasiteten god hva gjelder bemanning i forhold til oppgaver. Mulighetene for faglig utvikling begrenses imidlertid noe ved at det kun er en skole i kommunen, og dermed ingen å utveksle erfaringer med. For å imøtegå denne utfordringen vil samarbeid med andre kommuner være naturlig. Når det gjelder infrastruktur har kommunen en grunnleggende bemanning som kan sikre utviklingen, og gjennomføre grunnleggende arbeid. I forbindelse med utbyggingen på VAområdet de nærmeste årene var kommunen imidlertid nødt til å øke bemanningen. Kommunen er avhengig av å leie utstyr og kjøpe kompetanse for å gjennomføre større oppgaver og prosjekter. Kommunen som demokratisk arena Gode politiske beslutninger krever godt saksgrunnlag i form av utredninger og saksgrunnlag. Den statlige styringen gjennom lover, forskrifter, veiledere, normer etc., med dertil hørende rapportering og tilsyn, har blitt stadig mer omfattende gjennom de senere årene. For små kommuner som Aremark, der hver ansatt gjerne dekker et spekter av ulike oppgaver og områder, vil det kunne være utfordrende å ha oversikt over og etterleve de krav og forventninger som stilles gjennom et omfattende, komplisert og detaljert regelverk. Rådmannen ser at dette er en utfordring i vår kommune.

7 En reduksjon i den statlige detaljstyringen vil ikke nødvendigvis bedre situasjonen, da de samme ansatte må bruke tid på å utforme eget regelverk, veiledere, normer etc., og å følge opp dette. Et slikt arbeid vil også kunne kreve en type kompetanse som vi ikke nødvendigvis har i kommunen per i dag. Handlingsrommet for den enkelte kommune, i form av selvstyre, vil derimot kunne bli bedre. Det lokale valgengasjementet i Aremark er høyt. Valgdeltakelsen ved kommunevalget i 2011 var på 71,7 %, - nest høyest i Østfold, etter Rømskog. På landsbasis er det ingen entydig sammenheng mellom kommunestørrelse og valgdeltakelse, heller ikke i Østfold. Moss og Fredrikstad hadde for eksempel høyere valgdeltakelse enn for eksempel Eidsberg, Rakkestad og Askim. Det er allikevel en tendens til at valgdeltakelsen er høyere i distriktskommuner enn i bykommuner. I Halden var valgdeltakelsen på 61,3 % i Det er gjennomgående høyere valgdeltakelse ved stortingsvalg enn ved kommune- og fylkestingsvalg. I innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i mars 2015 viser resultatene at det er relativt sett flere som er fornøyd med tjenestetilbudet enn med folkevalgtes utførelse av sitt oppdrag. Rådmannen anser et slikt resultat som naturlig, da det ligger i sakens natur at det er uenighet i hvor godt ulike politiske konstellasjoner løser lokale utfordringer. Det er lite som tilsier at dette vil være bedre i en større kommune. Rådmannen opplever at det lokalpolitiske engasjementet i Aremark kommune er stort. Innbyggernes involvering i den lokale samfunnsbyggingen gjennom en følelse av tilhørighet og identitet er nok en viktig faktor for dette engasjementet i Aremark kommune. Likeledes vil et engasjement i forhold til kommunens tjenester, og hvordan disse utformes, være en del av forklaringen på det høye engasjementet i kommunen. Ved at Aremark er en liten kommune er det stor grad av nærhet mellom politikere og innbyggere for øvrig. En relativt stor del av befolkningen vil også selv være direkte involvert i politisk virksomhet, da det er færre mennesker å fordele de politiske vervene på enn i større kommuner. I en større kommune vil det være større distanse mellom politikere og innbyggere, og muligheten for å påvirke direkte vil være mindre, og det kan bli vanskeligere for aremarkingene å få gjennomslag for sine prioriteringer i en større kommune. Dette er også erkjent av det regjeringsoppnevnte kommunestrukturutvalget, ved at de vektlegger at ordninger for politiske deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer i de nye større kommunene. Oppsummering og konklusjon Aremark kommune har en stram økonomi, og er for liten til å kunne levere alle tjenester som forventes av en kommune på egen hånd. Vi er sårbare ved at flere av tjenestene, og kanskje spesielt administrative funksjoner er tynt organisert, i betydningen at det er få personer som skal utføre alle de oppgaver som normalt vil være fordelt på flere personer i en større kommune. Dette har betydning for kapasiteten i tjenesteleveranser, og kan medføre lavere kvalitet enn ønskelig. Stadig økende krav til kommunene om at vi selv skal løse oppgaver som krever stor ressursinnsats og spesialisert kompetanse gjør små kommuner som Aremark sårbare. Rådmannen er imidlertid av den oppfatning at godt kompetente, trofaste og engasjerte medarbeidere, samt samarbeid med andre kommuner og aktører gjør at vi per i dag klarer å levere tjenester av gjennomgående god kvalitet til kommunens innbyggere. Slik innsats og samarbeid er vi imidlertid helt avhengige av, og dersom de økonomiske rammevilkårene endres vesentlig i negativ retning, vil det ikke være mulig å opprettholde et tjenestetilbud på dagens nivå selv med maksimal utnyttelse av eiendomsskatten.

8 For å sikre gode tjenester også i framtiden vil det være nødvendig å videreutvikle de samarbeidsrelasjonene vi har, kanskje også på flere områder. Rådmannen anser det som naturlig at mye av samarbeidet orienteres mot Halden, men det er også mulig å videreutvikle et samarbeid med grensekommunene Marker og Rømskog på enkelte områder dersom disse kommunene fortsetter som selvstendige kommuner. En sammenslåing av kommunene Aremark og Halden vil styrke kapasiteten ved at en får administrative funksjoner med større mulighet for spesialisering enn det Aremark kommune har i dag. Dette vil kunne gi større muligheter for og bedre kvalitet i utredninger og saksforberedelser og så videre, og indirekte bedre kvalitet i tjenester. Dette kan delvis også oppnås gjennom økt samarbeid. Også innen områdene for næringsutvikling og kommunen som demokratisk arena vil sammenslåing med Halden gi større kapasitet for gjennomføring og saksforberedelser. Når det gjelder næringsutvikling ser rådmannen det som naturlig at Aremark kommune inngår et tettere samarbeid med Halden da vi i praksis inngår i et felles bo- og arbeidsmarked. Det vil være mindre ressurskrevende å samordne aktiviteter på dette området i én kommune enn om to kommuner skal samarbeide. Politisk vil det kunne være vanskeligere å nå gjennom med aremarksamfunnets prioriteringer i en større kommune enn det det er i dagens situasjon. Det er usikkert hvordan en sammenslåing vil påvirke det politiske engasjementet i Aremark. Det sterke engasjementet som finnes i dag kan opprettholdes eller styrkes, ved at det er sterk interesse for utvikling av Aremark i befolkningen i dag. Mulighetene for påvirkning kan imidlertid bli svakere, da det blir større distanse mellom innbyggere og politikere, og det vil være færre innbyggere i Aremark som er direkte involvert i politisk styring. Dette er et erkjent problem, og det er oppfordret til at det jobbes med ordninger som kan sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer også i større kommuner. Med bakgrunn i den usikkerheten som gjelder for den økonomiske utviklingen for kommunen, og de muligheter for å styrke særlig kapasitet, og kanskje også kvalitet på enkelte områder, gjennom en kommunesammenslåing, anbefaler rådmannen at Aremark kommune går videre med utredning om en mulig sammenslåing med Halden. Den økonomiske situasjonen i Halden gjør det imidlertid også usikkert om en sammenslåing er realistisk innen tidsrammen for kommunereformen. Det er derfor viktig at en videre utredning også legger vekt på muligheter for å utvikle et tettere samarbeid mellom Aremark og Halden som to selvstendige kommuner. En videreutvikling av et slikt samarbeid vil, etter rådmannens vurdering være nødvendig uavhengig av retningsvalg i denne prosessen.

Østre Agder Verktøykasse

Østre Agder Verktøykasse Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen

Prosjektplan for kommunereformen Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...

Detaljer

Kommunereformen i Aremark. Presentasjon, Furulund 10. mars 2015

Kommunereformen i Aremark. Presentasjon, Furulund 10. mars 2015 Kommunereformen i Aremark Presentasjon, Furulund 10. mars 2015 Bakgrunn Regjeringsplattformen: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden Kommuneproposisjonen

Detaljer

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet

Kommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Kommunereformprosessen Innherred

Kommunereformprosessen Innherred Kommunereformprosessen Innherred Kunnskapsinnhenting /kartlegging Interne drøftinger «Sonderinger» med andre Vedtak i hver kommune om ønsket retningsvalg Avklaring av utredningsalternativene fellesutr.

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati

Detaljer

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

Aure som egen kommune. «Null-alternativet» Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform

Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform Kommunereform i Frogn? Status for Frogn kommune Generelle konsekvenser ved en kommunereform 4 mål 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015 FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen

Detaljer

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget

Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Behandles av: Møtedato: Utv. saksnr: Formannskapet Bystyret Tjenesteutvalget Arkivnr: K1-026 Saksbehandler: Britt Ragnhild Berg Dok.dato: 19.08.2015 Arkivsaksnr.: 13/3645-35 Tittel: juridisk rådgiver Fremtidig

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger

Detaljer

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...

Detaljer

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015

Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Agdenes kommune STATUSRAPPORT FOR ARBEIDET MED KOMMUNEREFORMEN JANUAR 2015 Rådmann John Ola Selbekk, 21.01.2015 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Mål... 4 3 Kriterier for god kommunestruktur... 5 3.1 Kriterier

Detaljer

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568

Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Dato: 12.06.2015 Saksbehandler: Snorre Glørstad SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret - Ørland kommune Kommunereformen - status pr 01.07.2015 Vedlegg: 1

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke

Detaljer

Kommunereform utvikling av Oppland

Kommunereform utvikling av Oppland Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk

Detaljer

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles

Detaljer

Gruppeoppgave 5 dag 2

Gruppeoppgave 5 dag 2 Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE 2015-2017 Vedtatt i Kommunestyret 05.02.15 sak 6/15. 1 Bakgrunn I regjeringsplattformen fra Sundvollen står det: Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges

Detaljer

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn

Detaljer

Fagforum beredskap 2015

Fagforum beredskap 2015 Fagforum beredskap 2015 Hensikten med fagforum beredskap Videreutvikling av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap Tema som involverer alle/de fleste. Eksempel: Sivilbeskyttelsesloven kommunal beredskapsplikt.

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Saksframlegg med vedtak

Saksframlegg med vedtak Saksframlegg med vedtak Utredning om ny kommunestruktur Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan-Erik Fredriksen FE - 002 14/3078 Saksnr Utvalg Type Dato 15/17 Kommunestyret PS 26.02.2015 Kommunestyrets enstemmige

Detaljer

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Grendemøter Nasjonal kommunereform Grendemøter Nasjonal kommunereform Nasjonal kommunestrukturreform Alle kommuner skal delta i en prosess for gjennomgang av kommunestrukturen i Norge, jf. kommuneproposisjon 2015 Regjeringen mål: Gode og

Detaljer

Kommunereform - Status

Kommunereform - Status Fellessamling alle folkevalgte 22. oktober 2015 Kommunereform - Status Økonomidirektør Kristine C. Hernes Regjeringens mål med reformen 4 mål for reformen Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner

Detaljer

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet)

Grunnlag for å fortsette som egen kommune. (0-alternativet) Grunnlag for å fortsette som egen kommune (0-alternativet) Innledning Denne utredningen skal forsøke å gi et bilde av hvordan Ørland kommune vil utvikle seg i fremtiden, hvis kommunen består som i dag.

Detaljer

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Kommunereformen i Sør-Trøndelag Kommunereformen i Sør-Trøndelag Innlegg for KS høstkonferanse 5. november 2015 Alf-Petter Tenfjord Reformen inn i en ny og avgjørende fase Stø kurs ingen endring i tidsplan - fristen er 1. juli 2016 Ikke

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Kommunestruktur og oppgaver. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD,

Kommunestruktur og oppgaver. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD, Kommunestruktur og oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU KMD, 02.12.14 Ekspertutvalget Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen Betydelig utvidelse av kommunenes oppgaver

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014

Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess. Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Kommunereformen i Grenland Mandat og prosess Fellesmøte formannskapene 1.12.2014 Oppstart 8.-9. sept. 2014 Seks formannskap ett møte! Mål: god og felles orientering om kommunereformen og enighet om oppstart

Detaljer

Attraktiv hovedstad i Nord

Attraktiv hovedstad i Nord Attraktiv hovedstad i Nord 50.200 innbyggere 3.800 ansatte Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Politisk styring Bodø kommune 25 skoler 20 kommunale barnehager + 40 private 7 sykehjem/institusjoner 6

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner

Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen

Detaljer

Grong kommune SAKSFRAMLEGG. Grong formannskap Grong kommunestyre KOMMUNEREFORMEN - STATUS OG VIDERE ARBEID

Grong kommune SAKSFRAMLEGG. Grong formannskap Grong kommunestyre KOMMUNEREFORMEN - STATUS OG VIDERE ARBEID Grong kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/3252-7 Saksbehandler: Tore Kirkedam/Svein Helland Dato: 02.11.2015 Utvalg SAKSFRAMLEGG Møtedato Grong formannskap Grong kommunestyre Vedlagte dokumenter: 1. Brev

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner

LINDESNES KOMMUNE Rådmannen. Kommunereformen - invitasjon til deltakelse i utredning fra Lyngdal og Farsund kommuner LINDESNES KOMMUNE Rådmannen SAKSMAPPE: 2014/801 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 7377/2014 Rune Stokke UTVALG: DATO: SAKSNR: Formannskapet 19.06.2014 43/14 Kommunestyret 19.06.2014 32/14 Kommunestyret

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN YTRE NAMDAL OG BINDAL

KOMMUNEREFORMEN YTRE NAMDAL OG BINDAL KOMMUNEREFORMEN YTRE NAMDAL OG BINDAL Borgan Foto: Steinar Johansen ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing

Detaljer

STATUS OG VEIEN VIDERE

STATUS OG VEIEN VIDERE STATUS OG VEIEN VIDERE Utgangspunkt 7 kommuner Ibestad, Kvæfjord, Skånland, Evenes, Tjeldsund, Lødingen og Harstad Harstad bykommune med tett på 25.000 innbyggere De andre kommunene med ca 1.250-3.100

Detaljer

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm Østre Agder Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm Formålet til Østre Agder Samordne regionens og kommunenes interesser overfor fylket, staten og andre organer på region-, fylkes- og/ eller riksplan. Styrke

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

Kommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?

Kommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen? Kommunereform i Drammensregionen Hva mener du om kommunereformen? Bystyret i Drammen har vedtatt å snakke med kommuner i Drammensregionen om muligheter for å danne en ny kommune sammen. Svelvik og Drammen

Detaljer

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1

Kartlegging av tjenesteområder i Hemnes kommune - fase 1 TJENESTEOMRÅDE: Enhet skole Tjenesteyter Spørsmålene besvares av leder for hvert tjenesteområde og ledergruppa sammenstiller materialet i et notat ref. de 10 kriteriene i vedlegg 1. Hva er utfordringene

Detaljer

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess Ressursgruppa den 26.2. 2015. Vedtak i by- og kommunestyrer: XX kommune starter opp arbeidet med Regjeringens kommunereform. Arbeidet skal gjennomføres

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen

Detaljer

Folkemøte kommunereform

Folkemøte kommunereform Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg

Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Kriterier for god kommunestruktur Delrapport fra ekspertutvalg Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Nettverkssamling regional planlegging Kristiansand 19. Juni

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2012/1554-0 Arkiv: 026 Saksbeh: Sigrid Hellerdal Garthe Dato: 04.05.2015 Kommunereformen - Utredning Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Formannskapet Bystyret Møtedato

Detaljer

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Barnevernlederforum 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.» H, Frp, V, KrF Begrunnelse:

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen

Detaljer

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen

UTREDNING AV VERRAN KOMMUNE SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET. Kommunereformen UTREDNING AV SELVSTENDIGHETSALTERNATIVET VERRAN KOMMUNE Kommunereformen PROSESS Kommunestyret sitt vedtak av mars 2014 Statsråd Sanner sin invitasjon til alle kommunene Vedtatt mandat, mars 2015 (4K, 4K+)

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på

i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på Våre kandidater ved kommunevalget 2015 1. Tor Olav Tønnessen 2. Arnt Helleren 3. Agnete F. Knudsen STEM PÅ 4. Leiv Per Olsen 5. Thor Olav Govertsen 6. Sissel

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3

Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord. Forslag om videre utredning av Lister3 Kommunereformprosessen i Farsund, Kvinesdal og Flekkefjord Forslag om videre utredning av Lister3 1 Sammendrag Rådmennene i Farsund, Flekkefjord og Kvinesdal kommune legger i fellesskap fram et forslag

Detaljer

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus

Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Oppstartsmøte i kommunestyret: Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Regjeringens mål med reformen Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Nye oppgaver for kommunene. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø,

Nye oppgaver for kommunene. Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø, Nye oppgaver for kommunene Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Vadsø, 21.01.15 Ekspertutvalget Utviklingen etter siste reform i kommunestrukturen Betydelig utvidelse av kommunenes oppgaver

Detaljer

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes

Detaljer

Hvorfor 4 folkemøter?

Hvorfor 4 folkemøter? Folkemøter mai 2015 Hvorfor 4 folkemøter? Gi informasjon om reformen, grunnlag for best mulig begrunnede veivalg etter hvert Få i gang den gode diskusjonen Tidlig fase, mye uklart finne svarene senere

Detaljer

Møtereferat. 1. Velkommen ønskes av Margareth Solbakken (leder ØRV)

Møtereferat. 1. Velkommen ønskes av Margareth Solbakken (leder ØRV) Møtereferat Type møte : Informasjonsmøte i Øvre Rælingen Vel Tema : Storkommune Fordeler og Ulemper Tid : Mandag 11. april 2015 - kl 19:00 Sted : Torva Barnehage Tilstede : Fra Rælingen kommune: Foredragsholder

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015 100/15 Saksnr.: 2014/20534 Dokumentnr.: 13 Løpenr.: 143517/2015 Klassering: 145 Saksbehandler: Helge Bangsmoen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.10.2015 135/15 Bystyret 15.10.2015

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

Prosjektplan for kommunereformen - Fase 1: Utredning Fredrikstad kommune

Prosjektplan for kommunereformen - Fase 1: Utredning Fredrikstad kommune Saksnr.: 2014/20534 Dokumentnr.: 3 Løpenr.: 200546/2014 Klassering: 145 Saksbehandler: Hege Marie Edvardsen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 15.01.2015 4/15 Bystyret 05.02.2015

Detaljer

Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014

Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014 Sammenslåing av Drammen og Svelvik - Felles politisk sak desember 2014 Regjeringens mål for kommunereformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014

KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014 KOMMUNEREFORMEN Fellesmøte for formannskapene i Lister 15. september 2014 Tom Egerhei ass. fylkesmann Fylkesmannen i Vest-Agder Antall kommuner Antall kommuner i landet 800 747 744 700 600 500 400 392

Detaljer

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM Hobøl kommune

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM Hobøl kommune FORELØPIG UTKAST PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM Hobøl kommune 1. OPPDRAGET I arbeidet med reformen har den enkelte kommunene fått ansvar for å utrede egen kommune for eventuell vurdering av sammenslåing med

Detaljer

Kommunereformen i Østfoldkommunene pr

Kommunereformen i Østfoldkommunene pr fmostog@fylkesmannen.no Kommunereformen i Østfoldkommunene pr 30.06.15 Dette er en oppsummering av den politiske behandlingen av reformen i Østfoldkommunene pr 30.06.15. Det vi si ved utgangen av det som

Detaljer

SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret. Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets veileder (ligger på kommunens hjemmeside)

SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret. Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets veileder (ligger på kommunens hjemmeside) ANDØY KOMMUNE PROSESS KOMMUNEREFORMEN I ANDØY SAKSGANG Utvalg Møtedato Sbh. Saknr Kommunestyret PEKL Saksbehandler Arkivsaksnummer Kirsten Lehne Pedersen 14/1118 Vedlegg: Skisse til prosess Kommunaldepartementets

Detaljer

Kommunereform - Status for Jærrådets arbeid - Hva nå? Hvor går veien videre?

Kommunereform - Status for Jærrådets arbeid - Hva nå? Hvor går veien videre? Politisk styringsgruppe Rennesøy 15. juni 215 Kommunereform Status for Jærrådets arbeid Hva nå? Hvor går veien videre? Fra fase 1 Utredning til fase 2 Naboprat 214 215 216 Oppstart, saker i alle de åtte

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE TYNSET KOMMUNE Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: 25.08.2015 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 54/15 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT TYNSET, den 21.08.2015

Detaljer

Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur

Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur Lokalt arbeid knyttet til kommunestruktur Nasjonale målsettinger med reformen Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Fræna kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2014/2013-16 Sakshandsamar: Linn Eidem Myrstad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna Kommunereform -

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer. Utkast per 06.01.2016 K2 prosessen: Intensjonsavtale. Innledning Søgne kommune og Songdalen kommune har en intensjon om å slå seg sammen. Kommunene har forhandlet frem en felles plattform for en ny kommune

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets sluttrapport -1.12.2014 Halvor Holmli Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Medlem ekspertutvalget Fylkesmannens Nyttårskonferanse 7.januar

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN STATUS I ØSTFOLDKOMMUNENE PR (Korrigert , med hensyn på begrepet «strategisk veivalg»)

KOMMUNEREFORMEN STATUS I ØSTFOLDKOMMUNENE PR (Korrigert , med hensyn på begrepet «strategisk veivalg») Fylkesmannen i Østfold Prosjektleder Torleif Gjellebæk 31.02.2015 KOMMUNEREFORMEN STATUS I ØSTFOLDKOMMUNENE PR 31.01.15 (Korrigert 09.02.15, med hensyn på begrepet «strategisk veivalg») Innholdet i denne

Detaljer

LISTER 5. Farsund Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Flekkefjord. Møte i styringsgruppen 09.02.15

LISTER 5. Farsund Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Flekkefjord. Møte i styringsgruppen 09.02.15 LISTER 5 Farsund Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Flekkefjord Møte i styringsgruppen 09.02.15 AGENDA: 1. Gjennomgang av rapportutkast. 2. Hvordan skal vi jobbe videre med prosjektet/dokumentet, før det konkluderes?

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2014/751 Arkivkode: 002 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret 23.02.2015 Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn

Til kommunestyrene Ørland og Bjugn Til kommunestyrene Ørland og Bjugn Videre arbeid med kommunereformen Ørland og Bjugn kommuner felles kommunestyresamling 2 og 3. mars 1. Bakgrunn Bjugn og Ørland kommuner har deltatt i kommunereformen

Detaljer