Kommunereform - Status for Jærrådets arbeid - Hva nå? Hvor går veien videre?

Transkript

1 Politisk styringsgruppe Rennesøy 15. juni 215 Kommunereform Status for Jærrådets arbeid Hva nå? Hvor går veien videre?

2 Fra fase 1 Utredning til fase 2 Naboprat Oppstart, saker i alle de åtte kommunene om opplegg for arbeidet Fase 1: Vår Utredning ferdig 1.6. Politiske vedtak aug./sept. Fase 2: Høst Politisk «naboprat» og evt. nærmere utredning Politisk vedtak før FMRO tilråding høst 216, vil tegne nytt kart.

3 Organisering av Jærrådsarbeidet Milepæl 1 : Avlevere rapport fra utredningsarbeidet tidlig juni 215

4 Stavangers tilnærming. Jærrådssamarbeidet (fire arbeidsgrupper) Rennesøy/ Finnøy, møter politisk/administrativt KS Storbynettverket, innspill «oppgavemeldingen» Temaer Samfunnsutvikling inkl. scenarier 25 Lokaldemokrati inkl. nye oppgaver Tjenester og myndighetsutøvelse inkl. nye oppgaver Organisering Arbeidsgruppe Jærrådet Rennesøy/Finnøy (delvis i Jærrådsutredningen) Scenarier, noe i Jærrådsrapporten Arbeidsgruppe Jærrådet Rennesøy/ Finnøy (delvis Jærrådsutredningen) Scenarier, noe i Jærrådsrapporten Ad hoc arbeidsgruppe Jærrådet Innspill fra KS Storbynettverket om storbyoppgaver Rennesøy/ Finnøy, ikke inkl. foreløpig Innbyggerinvolvering Mange aktiviteter, nettside, folkemøte, framtidsverksted

5 Sluttrapportens innhold

6 Nåsituasjon samfunnsutvikling Sammenvokst tettstedsareal, mer og mer fortetting Forus området og petroleumsnæringen kjennetegn for næringslivet Flerkjernestruktur med mange sentra som er komplette (handel, kultur, service) Bergen og Trondheim preges av enkjernestruktur Halvparten av befolkningen bor ikke i den kommunen de vokste opp, 9% flytter til samme sentralitet/retning Fritidsaktiviteter skjer på tvers av kommunene, også der egen kommune har gode tilbud. Institusjonsbasert kulturaktivitet skjer i stor grad i Stavanger Samarbeid og interkommunale selskap har lange tradisjoner og er svært utbredt, hver enkelt er med i minst 3 samarbeid/selskaper

7

8

9

10 Stvg Sa So Ra Gj AS AStiltak IKS IS Stiftelse Vertskom

11 Nåsituasjon for lokaldemokratiet Forskningens funn: Det er støtte for «storterflott» og for «småttergodt» Det representative demokrati er sentralt i store kommuner, mens nærhet og deltakerdemokrati er mer fremtredende i små Lokaldemokratiet er i stor grad påvirkelig av hva kommunen gjør De 8 samarbeidende kommunene Lokaldemokratiundersøkelsen (ekl. Sola og Randaberg) viser bedre eller like gode skår som gjennomsnittet for alle kommunene o stort sett ansvarlig styre o effektiv og pålitelig styring o nærdemokratiet langt på vei ivaretatt Antall partier og utvalg/råd øker med kommunestørrelsen Saksmengden øker med kommunestørrelsen Bydels/lokalutvalg er mest vanlig i de største kommunene Omfanget av frikjøp for folkevalgte er høyest i de større kommunene

12 Nåsituasjon, tjenester, økonomi Vekst i alle 8 kommunene, og andelen barn og unge er høyere enn resten av landet. Andelen 67 år og eldre er vesentlig lavere enn landet 5 av de 8 kommunene har 5% høyere andel innvandrerbefolkning enn landet inkl. Oslo I 6 av kommunene bor en betydelig høyere andel av befolkningen i tettsteder enn resten av landet (mer lettdrevne kommuner) Alle 8 kommunene har større skoler enn landet, men kun Time, Stavanger og Sandnes har høyere gj.snittlig gruppestørrelse pr trinn enn resten av landet I sektorer som barnehage og barnevern har de fleste lavere andel fagutdannede enn resten av landet Alle, unntatt Randaberg har revidert kom.plan (areal og samfunn) i denne valgperioden Alle 8 kommunene har betydelig lavere netto driftsutg. til adm.og styring enn resten av landet. Det er små forskjeller mellom kommunene

13 Oppgavemeldingen Generalistkommunesystemet er hovedmodellen, oppgaver overføres Økonomisk og juridisk rammestyring er hovedprinsippet Absolutt krav til innbyggertall , utgår Modell 3 med oppgavedifferensiering, utgår Overføring av oppgaver til de største kommunene forutsetter ; både at kommunen utgjør et geografisk funksjonelt område og at områdene utenfor storkommunen håndteres på likeverdig måte Gjelder ; kollektivtransport, ikke videregående skoler, Stortinget sa nei.. Fylkeskommunene starter nabopraten nå, sak til fylkestinget høsten 216

14 Alternative kommuneinndelinger Stavanger alene Stvg, Sola, Rand sammen Sand og Gjesd sammen Time og Klepp sammen Stvg, Sola, Rand, Sand sammen Hå, Time og Klepp sammen

15 Metodikk i konsekvensanalysen Følgende 7 punkts skala er brukt for å vise sannsynlige konsekvenser: Negativ effekt Positiv effekt Minus er uttrykk for en sannsynlig negativ effekt, mens pluss er uttrykk for en sannsynlig positiv effekt. Antallet tegn som er brukt, er uttrykk for hvor sterk konsekvensen antas å være.

16 Kommunenes rolle som samfunnsutvikler Jo større kommuner som etableres, jo større måloppnåelse Effektene oppnås i fullt mon når den tettest integrerte delen av storbyområdet (Stavanger, Sandnes, Sola) samles innenfor en kommune Stor regionkommune håndterer best utfordringene knyttet til omfanget av interkommunale løsninger Utfordringene er størst i forhold til stedsutviklingsperspektivet Kriteriene \ Modell altn. Liten Middels Stor Tettsteder som definert av SSB skal ligge i en kommune Integrerte arbeidsmarked bør ligge i en kommune Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse (Minst 152. innbyggere) Redusert behov for statlig styring

17 Varianter Langsiktig arealbruk og utbyggingsmønster Jordvern og utbyggingsmønster Samordnet areal/transportplan Utbygging av infrastruktur Sosial infrastruktur Teknisk infrastruktur Kulturell infrastruktur Stedsutvikling Senterstruktur Kulturell tilrettelegging Bredde Spiss Næringsutvikling Næringsarealer Nyskaping Attraktivitet Offentlig tjenestetilbud Miljø og folkehelse Grønnstruktur og folkehelse Miljø Samfunnssikkerhet Bemanning, kompetanse og fagmiljø Samordning og koordinering Samlet vurdering Dagens situasjon, 11 kommuner Stor sårbarhet ift enhetlig utvikling av funksjonelle samfunnsutviklingsomr. liten 47 kommuner i området Relativt små utslag sammenlignet med dagens situasjon middels Delt byområde, 23 kommuner Styrket evne ift enhetlig utvikling av sammenhengende utviklingsområder. stor 12 kommuner i området Ytterligere styrking ift enhetlig utvikling innenfor en samlet boarbeids og serviceregion

18 Kommunens rolle som demokratisk arena Jo større kommuner mer myndighet og handlefrihet til beste for innbyggerne Jo større kommune desto mer utfordrende blir det å ivareta nærdemokratiet / Vinner mye på å bli stor og mektig, taper noe ved et svekket nærdemokrati Behovet for kompenserende nærdemokratitiltak øker med omfang / størrelse Kriteriene \ Modell altn. Liten Middels Stor Høy politisk deltakelse Valgdeltakelse Nærdemokrati mellom valg Lokal politisk styring Lokal styrke og handlefrihet Folkevalgt oversikt og styring med administrasjonen Lokal identitet Forholdet til staten Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring

19 Utredningsalternativer Politisk deltakelse: Valgdeltakelsen Nærdemokratiet mellom valgene (kontakt mv.) Lokal politisk styring Folkevalgtes kunnskap om lokale forhold Folkevalgt styring med interkommunale oppgaver Folkevalgt samordning av arealbruk og transport Folkevalgt styring av kommuneadministrasjonen alternativ: 11 kommuner Liten 47 kommuner Middels, 23 kommuner Stor, 12 kommuner Identitet/ tilhørighet til kommunen Statens forhold til kommunene Nye oppgaver Mer rammestyring Forholdet velgere og folkevalgte Representativitet Partiaktivitet Tillit til kommunen Habilitet/ avstandsfordeler Demokratiske rettigheter velgerne bor og jobber i samme kommune Kommunenes innflytelse på staten/ regionale myndigheter Oppsummert kvaliteten på lokaldemokratiet usikkert Rimelig velfungerende lokaldemokrati men også svakheter Moderate effekter på lokaldemokratiet Noe svekket nærdemokrati, styrket lokal myndighet og selvstyre Noe svekket nærdemokrati, styrket lokal myndighet og selvstyre, interne styringsutfordringer

20 Kommunens rolle som tjenesteyter Modell Liten Forsterker mulighetene til få til en ytterligere effektiv tjenesteproduksjon / Moderat effekt på forbedret kapasitet og kompetanse samt økonomisk soliditet i en ny kommune. Ikke nevneverdig effekt for kommunens evne til valgfrihet og likeverd i tjen.prod Modell Middels I betydelig grad styrkes kapasitet og kompetanse / Moderat virkning for effektiv tjenesteproduksjon og økonomisk soliditet Svekker valgfrihet og likeverdighet (geografisk spredning av tjenestetilbudet) i forhold til alternativet Modell Stor (flere sammenfallende effekter med Middels) / Ikke nevneverdig virkning for effektivitet i tjenesteproduksjonen Svekkelse av valgfrihet inkl. opplevd valgfrihet i forhold til alternativet Svekkelse av likeverdighet,i betydningen geografisk spredning av tjenestetilbudene, sammenlignet med dagens situasjon. Behov for avbøtende tiltak som f.eks. bydelsorganisering (økte utgifter, nytt organisatorisk ledd). Er imidlertid politiske prioriteringer og valg.

21 Utredningsalternativer alternativ Liten, 47 kommuner Middels, 23 kommuner Stor, 12 kommuner Kvalitet i tjenestene: Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjeneproduksjon Valgfrihet Økonomisk soliditet Effektiv bruk av samfunnets ressurser Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjeneproduksjon Valgfrihet Økonomisk soliditet Likeverdighet (geografisk spredning av tjenestetilbudet) Oppsummert Tjenesteyting Rimelig velfungerende valgfrihet, økonomi, likeverd. Svakheter på kapasitet, kompetanse Moderat effekt på kapasitet, kompetanse, øko. Styrker effekt på effektiv. Ingen effekt for valgfrihet og likeverdighet Styrker kapasitet og kompetanse, Moderat effekt på effektiv. og øko, Svekket valgfrihet og likeverdighet Styrker kapasitet og kompetanse,, Svekker valgfrihet og likeverdighet. Ingen effekt på effektivitet

22 Kommunens rolle som myndighetsutøver Modell Liten Positiv effekt kapasitet og kompetanse, kan øke mulighetene til effektivitet Marginal effekt økonomisk soliditet, distanse til beslutning/ beslutningstaker Distanse vurdert i forhold betydningen god lokalkunnskap for å utøve skjønn i myndighetsutøvelsen på en måte som trygger rettsikkerheten. Modell Middels Styrker kapasitet og kompetanse / Moderat effekt på økonomisk soliditet og effektivitet i forhold til alternativet Distanse svakhet i form av redusert lokalkunnskap knyttet til myndighetsutøvelse på rettsikker måte. Avbøtende tiltak kan være å ta i bruk bydelsnivå / lokalutvalg Modell Stor (sammenfallende virkninger med Middels) Ikke funnet forhold der modell Stor vesentlig forbedrer eller svekker effektene som fremkommer i vurderingene av Middels. Stor forsterker behov for tiltak som f.eks. bydelsorganisering for å ivareta rettsikkerhet i myndighetsutøvelsen. Å ta i bruk slike tiltak er politiske prioriteringer og valg.

23 Utredningsalternativer altern. Liten, 47 kommuner Middels, 23 kommuner Stor, 12 kommuner Rettsikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse (til beslutning/ beslutningstaker) Effektiv tjeneproduksjon Økonomisk soliditet Oppsummert Myndighetsutøver Rimelig velfungerende, og øko.effektiv. Svakheter på kapasitet, kompetanse Styrker kapasitet, kompetanse, effektiv. Marginal virkning for distanse og øko Styrker kapasitet og kompetanse, effekt og øko., Svekket effekt på distanse til beslutning / beslutningstaker Styrker kapasitet og kompetanse, effekt og øko., Svekket effekt på distanse til beslutning / beslutningstaker

24 Økonomiske effekter av ulike modeller/alternativer Inntektssystemet og reformstøtte 1. Engangstilskudd engangskostnad maks 65 mill kr reformstøtte maks 3 mill kr 2. Årlig effekt på rammetilskudd som følge av sammenslåing 3. Årlig beløp som beholdes i 152 år (inndeling, småkommunetillegg) Eiendomsskatt Gjesdal, Stavanger, Randaberg Utgjør ca 1.2 kr / innbygger Randaberg ca 2.3 kr i 214 enebolig 2 m2, 5 m2 tomt Brukerbetaling og avgifter En del selvkostfinansiert Øvrige brukerbetalinger politisk Tall i millioner kroner Alternativ som "ny" kommune Engangstilskudd er med i Liten A, Tilskudd Årlig effekt som fases på inntektssystemet 2 ut etter 15 år SaGj Middels B Liten A, Liten B, RaReFiKv Liten C Liten B, KlTiHå Middels B SoSaGj Liten B SoKl Liten C HåTiGj Liten C StSoRaReFiKv Middels A, Middels B, Stor A SaGjKlTiHå Middels A, Stor A StSoRaReFiKvSaGjKlTiHå Stor B Tall i millioner kroner Eiendomsskatt i 214 Merinntekt med eiendomsskatt i ny kommune Mindreinntekt ved bortfall av eiendomsskatt i ny kommune SaGj RaReFiKv KlTiHå SoSaGj SoKl HåTiGj StSoRaReFiKv SaGjKlTiHå StSoRaReFiKvSaGjKlTiHå

25 Sammenfattet ROLLENE vs. KRITERIENE: Samfunn retning Storkommune Lokaldemokrati retning Middels/Stor Tjenester Myndighet retning Liten/Middels retning Liten /Middels Økonomisk revidert inntektssystem Kommuneprop. for 217

26 Norge i Norden har flest kommuner

27 Hva nå? Hva er veien videre? Rapporten er arbeidsunderlag for videre politiske drøftinger og behandling a) Styringsgruppa for Jærrådssamarbeidet oversender rapporten og saksframlegg til de åtte kommunene b) Danner grunnlaget for en politisk sak til by/kommunestyrene i august/september der den enkelte kommune avgjør hvem skal nabopraten føres videre med og videre framdrift. 2. Januar/februar 216 ny by/kommunestyresak om tilrådning og vedtak om folkehøring/folkeavstemning 3. Folkehøring i kommunen våren Endelig vedtak om kommunestruktur mai/juni 216