SYKKELBYEN LILLEHAMMER. Rev. januar Gjennomføringsplan

Transkript

1 SYKKELBYEN LILLEHAMMER Rev. januar 2013 Gjennomføringsplan

2 SAMMENDRAG... 3 GENERELLE PRIORITERINGSPRINSIPPER... 3 FORSLAG TIL GJENNOMFØRING AV INVESTERINGER INNENFOR RAMMEN AV SATSNINGSOMRÅDE 1. SAMMENHENGENDE SYKKELRUTENETT... 5 SATSNINGSOMRÅDE 2. FRAMKOMMELIGHET OG TRAFIKKSIKKERHET SATSNINGSOMRÅDE 3. SYKKELPARKERINGER SATSNINGSOMRÅDE 4. INFORMASJON SATSNINGSOMRÅDE 5. KOMBINASJONSREISER SATSNINGSOMRÅDE 6. DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 23

3 Sammendrag Lillehammer kommune vedtok i 2009 sin satsning som sykkelby. Lillehammer er sammen med Gjøvik de to byer i vårt fylke som av Oppland fylkeskommune er valgt ut til utvikling som sykkelbyer. Det er for perioden fram til og med 2013 avsatt midler knytet til riksveger totalt med 10 mill. (Statens vegvesen), fylkesveger totalt med 16 mill. (Oppland fylkeskommune) og 1,5 mill. / i årlig bevilgning fra Lillehammer kommune. Prosjektet Sykkelbyen Lillehammer er organisert via samarbeidsavtale med Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune og Lillehammer kommune. Med vedtatte planer som grunnlag (Kommunedelplan for Trafikk og Transport , Sykkelplan 2006, Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse ),- har prosjektet i prioritert handlingsplan for sykkelbyen Lillehammer konkretisert tiltak for å nå de mål som er satt. I henhold til avtalen skal midler i planperioden gå til realisering av prioriterte deler i handlingsplanen og sikre at handlingsplanen får en god start. «Gjennomføringsplanen inneholder beskrivelse av igangsatte prosjekter og forslag til prosjekter som anbefales realisert til og med Kostnader for de enkelte prosjekter er i stor grad basert på relativt grove anslag og prinsippløsninger. Påfølgende detaljprosjektering og gjennomføring kan derfor medføre endringer på fordelinger av de avsatte beløp. Innsats og prosjekter vil bli videreutviklet og konkretisert - og inngå i en framtidig årlig rullerende investeringsplan. Generelle prioriteringsprinsipper I Sykkelhandlingsplanen er det utpekt ulike satsningsområder som skal bidra til å nå målet om betydelig flere syklister i Lillehammer. 1. Et sammenhengende sykkelrutenett 2. Framkommelighet og trafikksikkerhet 3. Sykkelparkeringer / by-sykkelordning 4. Informasjon / design 5. Kombinasjonsreiser 6. Drift og vedlikehold

4 Det valgte sykkelrutenettet er inndelt i : 1. Hovedruter 2. Sekundære ruter 3. Rekreasjonsruter / turveger (oversiktskart sykkelruter Generell prinsipp for realisering av prosjekter i handlingsplanen for denne perioden, er at forbedringer på hovedrutenettet med forbindelser prioriteres, og at forbedringer generelt skjer der hvor sykkelpotensialet er størst. Forslag til gjennomføring av investeringer innenfor rammen av Samlet planforslag til gjennomføring av Sykkelhandlingsplanen i perioden fordelt på innsatsområder. Satsningsområde 2010/ Sum 1 Sammenhengende sykkelrutenett Framkommelighet og trafikksikkerhet Sykkelparkering Informasjon Kombinasjon sykkel-p /buss Sum (Beløp netto angitt i 1000 kr)

5 Satsningsområde 1. Sammenhengende sykkelrutenett Et sammenhengende sykkelrutenett er selve kjernen i prosjektet for å få flere Lillehamringer til å bruke sykkelen som framkomstmiddel. Hurtig, direkte og sikkert mellom viktige sykkelmål skal styrkes. Eksisterende veger oppgraderes, tilrettelegges eller suppleres med nye forbindelser. Nr. Prosjekt Budsjett- Realisering Status anslag 1.1 Høyskolen Lillehammer helsehus Gjenstående kantpuss og mindre Sykkelveg med fortau (1675 m) arbeider. 1.2 Lillehammer helsehus Skurva / Storgata Sykkelveg med fortau (1200 m) 500 (gjelder prosjektering) Prosjektering kan igangsettes. Bygging finansieres ved evt. forsk. av RV-midler Sykkelveg / busslomme Vargstad ombygges i hht. krav universell utforming Prosjektering utført. (kan bygges 2013) 1.3 Storgata / Skurva Lilletorget Utført under evaluering Sykkelfelt (1200 m) 1.4 Rampe Bryggevegen - Hammartun skole *) 2013 Oppstart våren 2013 *) herav 1 mill. fra sykkelbyprosjektet og 800 som egen kommunal bevilgning 1.5 «Tverrløypa» tur/rekreasjon/sykkel/skiløype: (pkt. under 1.5 er også «spillemiddel» berettigede anlegg) Ny gang- og sykkelveg Måsåhaugen Utført «Tverrløypa» (med forbindelse til Messenlivegen) Blåbærstien Furubakken Nybuvegen (350m). Oppgradering av sti til gangsykkelveg standard Igangsatt prosjektering på strekningen Bru over Åveitdalen (40m) inkl. tilførselsveg fra Furubakken Åveitdalen bru over Mesnaelva (250m) Oppgradering av sti til gang- sykkelveg standard ? Ikke finansiert 500? (ses i sammenheng med 1.5.2) Bru over Mesnaelva behov for?? Ikke kostnadsberegnet rehabilitering / alt. utskifting Interne sykkelveger Stampesletta Jf. reg.plan under arbeid Stampesletta Ekrom - Gamlevegen? Deler av trase er opparbeidet

6 Nr. Prosjekt Budsjett- Realisering Status anslag 1.6 Messenlivegen :Røyslimovegen Måsåhaugen (?) Prosjekteres / utføres i samband Sykkelfelt med dekkefornying. (SVV) 1.7 Sykkelheis i Lysgårdsbakken prosjektering / løsningsutforming og kostnadsberegning Leveres mai Hamarvegen fra Åsmarkvegen Storgata Sykkelveg/fortau alternativt sykkelfelt 1.9 Storgata sør Storgata: Hamarvegen Søndre gate Mathiesens gate Storgata: Søndre park (ses i sammenheng med gatas tilrettelegging som kollektivknutepunkt og sammenknytning av Skoleparken Søndre park) (avh. av valgte løsninger)? Forutsetter videreføring av sykkelbyprosjektet Prosjekteres av Svv Gjelder prosjektering Forutsetter videreføring av sykkelbyprosjektet Samordnes med fjernvarme / VAsanering Storgata: Langes gate Bankgata Løsninger vurderes Storgata / gågata Lilletorget SUM tiltak sammenhengende sykkelrutenett SUM Samlet investering for planperioden Andre relaterte tiltak utenfor sykkelbyprosjektet NY g-s veg Ersgård Sjøsetervegen 2) Fylkeskommunen / egen bevilgning (Beløp netto angitt i 1000 kr)

7 1.1 Høyskolen Lillehammer helsehus: Utbedring / oppgradering av eksisterende g-s veg til sykkelveg med fortau (3,0m + 1,75m) Eksisterende veg består av undergrunn med delvis mye telefarlig masser og mangelfull drenering som har forårsaket betydelige dekkeskader. Etappen krever delvis masseutskifting / forsterkning og ny drenering. Behov for flytting og oppgradering av gatebelysning. Byggeplan under arbeid. Oppstart bygging ca. 1. juni Tilrettelegges for tilknyttes av framtidig NY g-s langs Storhovearm (forbindelse Gausdal via g-s langs Rv 255). Parsell ved Lillehammer helsehus samordnes med pågående utbygging. 1.2 Lillehammer helsehus Storgata / Skurva : Oppgradering av eksisterende g-s veg til sykkelveg med fortau. Bredde 3+1,75m (behov for lokale tilpasninger). Tas som breddeutvidelse i eksisterende vegareal der dette lar seg gjøre. Parsellen Smestadmoen Skurva er det usikkerhet om behov for reguleringsendring for sikring av tilstrekkelig areal. Inkluderer forbindelse til Rosenlund bydelsenter. Som innfartsveg til Lillehammer krever sykkelvegen god arkitektonisk utførelse.

8 1.2.1 Ombygging busslomme Vargstad Prosjektering er utført og i henhold til krav om universell utforming.. Omforent løsning med berørte grunneiere. Det er søkt om tilskudd med midler fra «tilgjengelighet til kollektivtransport 2013» - ikke innvilget. 1.3 Storgata fra Skurva til Lilletorget : Systemskifte ved Skurva fra sykkelveg til to-sidige sykkelfelt i Storgata. Gata enveis-reguleres for biltrafikk mot nord fra Lilletorget til kryss med Hammersengvegen. Nåværende kantparkering beholdes på hele strekningen. Tillatt sykling mot enveiskjørt gate i henhold til nærmere regelverk. Trafikkregulering er konsekvensutredet gjennom analyser og modellberegninger. Ved en enveisregulering nordover vil Sørgående trafikk flytte seg fra Storgata til parallellvegnettet. De teoretiske beregningene har anslått at tiltakene i Storgata ikke vile medføre for store negative konsekvenser for trafikkavviklingskvaliteten i de mest problematiske kryssene i sentrum.

9 Det vil være viktig å få tallfestet trafikkmessige effekter og konsekvenser slik at man har et godt beslutningsgrunnlag om endringen medfører ytterligere investeringer eller endret regulering. Det vil være nødvendig med løpende oppfølging og kontroll med hvilke gater som får økte trafikkmengder og ut fra det foreta eventuelle tiltak for å styre trafikk til gater som en ønsker skal ta belastingen. Mulige konsekvenser overfor næringsvirksomhet følges opp. Endelig evaluering vil bli foretatt etter to års prøvedrift.. Tilretteleggingen for syklister medfører i prøveperioden ingen fysisk ombygging av gata ut over oppmerking og skilting.

10 1.4 Rampe Bryggevegen Hammartun skole : Sykkelveg-rampe som gir planfri forbindelse fra Bryggevegen / Sorgendalsvegen (Strandtorget) til Sentrum via Hammartun skole. Gang-sykkelbru over Mesnadalsarmen til skysstasjonen.

11 1.5 Tverrløypa tur / rekreasjon / skiløype / sykkelveg: Trase som tilrettelegger for god og sikker adkomst mellom øvre bydeler i øst /sør-ost til målpunktet Stampesletta idrettsanlegg med forbindelse til sentrum. Traseen for syklende og gående kombineres med skiløyper vinterstid. (deler av «Tverrløypa» har behov for oppgradering til standard g-s veg profil) (strekningen Hammersengvegen Gjørtlervegen utført i 2011)

12 (sikring av krysningspunkt med bilveg her x med Furubakken) (utbedre kryssing av Åveita) 1.6 Messenlivegen fra Røyslimovegen Måsåhaugen Breddeutvidelse og merking av sykkelfelt. Føres fram til g-s veg fra Langsetvegen. Tilknyttning til Tverrløypa fra Måsåhaugen til Stampesletta idrettsanlegg med muligheter til forbindelser med Sentrum. NY g-s veg langs Nordsetervegen (relatert tiltak til Sykkelbyprosjektet) Ersgård Sjøsetervegen, gang- og sykkelveg bredde 3,5m Forventet anleggsoppstart 2013 ferdigstillelse (Ofk / Svv)

13 1.7 Forprosjekt / utredning med tanke på bygging av sykkelheis i Nedre Lysgårdsveg Nordsetervegen fra Lilletorget / Mesnasenteret er ikke aktuell for tilrettelegging (sykkelfelt) pga. manglende vegareal. Det er behov for en god og attraktiv forbindelse fra Sentrum og Lilletorget til Stampesletta idrettsanlegg / Olympiaparken og videre til boligområder i øst og sør-øst. (Nedre Lysgårdsveg) Det gjennomføres et forprosjekt for utredning av teknisk / økonomiske forhold med tanke på en mulig realisering i neste planperiode. Nærmere beskrivelse av heissystemet jf vedlegg Tunge bakker er ofte grunnen til at mange lar sykkelen stå. (en sykkelheis kan også benyttes av andre som ikke sykler)

14 1.8 Hamarvegen fra Åsmarkvegen Storgata: Sykkelfelt eller sykkelveg med fortau. Utføres så langt som mulig innenfor eksisterende vegareal. Midler til gjennomføring ved eventuell videreføring av Sykkelbyprosjektet ( ) 1.9 Storgata sør fra Hamarvegen - Søndre park / Sentrum: Sammenhengende tilrettelegging for sykkel i Storgata fra Hamarvegen Mathiesens gate. Aktuelle løsninger vurderes / prosjekteres. Kollektivgate/sykkelgate som mulig alternativ i kvartalet Søndre park. Planlegges helhetlig sammen med holdeplasser for bybussen og besøksparkering turbusser inkludert bedret adkomst og tilknytning mellom Skoleparken Storgata - Søndre park Langes gate Bankgata er envegskjørt mot sør. Innkjøring forbudt også for syklister. Gateløpet er for smalt for å tillate sykling mot envegskjøring. Alternativt er bruk av fortau. Gågata vil ha mange målpunkt for syklisten. Det er tilrettelagt med sporadiske sykkelparkeringer i møbleringssoner samt større parkering i nord på Lilletorget og et planlagt parkeringstilbud i sør (jf. pkt. 3.5).

15 Det er ikke forbudt å sykle i gågate om det ikke er varslet med forbud. Sykling i gågate kan være et problem for gående. Trafikkreglenes 13-3 angir kjørefart: «i gågate eller gatetun må det ikke kjøres fortere enn gangfart». Sykkelrute gjennom gågate er derfor en løsning som på generell basis ikke anbefales. Gågata i Lillehammer vil allikevel være det foretrukne alternativet for mange syklister som bor / arbeider / skole langs aksen Søre Ål Nordre Ål. Små høydeforskjeller og rolig trafikk vil gi god framkommelighet og stor grad av trygghet framfor eksempelvis Kirkegata. Ved å velge å merke sykkelrute gjennom gågata, blir det et viktig element å utforme gode informasjonstiltak som kan forebygge mulig samspillproblematikk gjennom økt sykkelbruk. Gode forbindelser til Skysstasjonen via Jernbanegata (sykling mot envegskjøring kan tillates) og Wieses gate som etter ombygging til en «shared space» variant framtrer som en god forbindelse med Kirkegata / Skysstasjon.

16 Satsningsområde 2. trafikksikkerhet Framkommelighet og Nr. Prosjekt Budsjett- Realisering Status anslag 2.1 Gang-sykkelveg langs Rv 255 x? 2013 Utbedring av kryssing (Svv) Jørstadmovegen 2.2 Løkkegata x Fåberggata Utarbeidet skisseforslag Oppmerking sykkelfelt samordnes med plan for bussfelt 2.3 Diverse mindre tiltak tilknyttet hovednett (skilting etc.) SUM tiltak framkommelighet og sikkerhet SUM Samlet investering for planperioden (Beløp angitt i 1000 kr) 2.1 G-s kryssing av Jørstadmovegen: Vurdere forbedret løsning der g-s veg langs Rv255 krysser Jørstadmovegen. (geometri / skilting) Planlegges av Statens vegvesen 2.2 Forbindelsen Løkkegata Storgata: Midtstilt sykkelfelt foreslås i Løkkegata mellom Fåberggata og jernbanebrua. Tiltaket anbefales i kryss der den vesentlige sykkeltrafikken skal rett fram og det er høyre svingende biltrafikk. Normert løsning som har vist positiv effekt på trafikksikkerhet, trygghetsfølelse og framkommelighet. I tillegg til oppmerking og skilting er det aktuelt å benytte farget dekke på sykkelfelt i krysset. Slik oppmerking øker oppmerksomheten og derved sikkerheten. Det anbefales å benytte en rustbrun / rødbrun farge en farge som er gjenkjennelig internasjonalt og nasjonalt som «sykkelanleggsfargen».

17 (skisse av aktuell løsning Løkkegata) (eksempel «midtstilt sykkelfelt Kierschowsgate,Oslo) Helhetlig løsning vurderes i sammenheng med prosjektering av venstresvingfelt for buss i Fåberggata (Svv) og bedring av forholdene for gående langs fortau i Løkkegata forbi Shell stasjonen. Farget oppmerking gir forbedret sikkerhet i kryss (økt oppmerksomhet)

18 Satsningsområde 3. Sykkelparkeringer Ønsket om å få flere til å sykle, øker behovet for strategisk godt plasserte sykkel P-plasser tilrettelagt på en slik måte at det innbyr til bruk. Det vil eks. være alt fra en noe større overbygd parkering anlagt på Lilletorget, til enklere og spredte P- plasser langs møbleringssoner i Storgata. I tillegg kommer P-plasser på Stortorget og Wieses gate. Sykkelparkeringer skal være lette å få øye på, plassert langs naturlig rute og mål-punkt, være sikre mot tyveri (lås av hjul og ramme), lett å bruke, lett og vedlikeholde. Krav til estetikk og god arealutnyttelse. (Lilletorget 18 plasser) (Sykkel P og luft/vann i Wieses gate, 11 plasser)

19 By-sykkelordning for Lillehammer Etablering av alternativ transportmulighet for byens innbyggere og de mange tilreisende og turister til nytte for brukerne, byen og miljøet. (design by-sykkel fra LifeCycle Mobility) En ordning med by-sykkel må omfatte : Sykler designet for intensiv bruk av ulike brukere Automatiske sykkelstasjoner der man kan låne og levere tilbake sykler En sentral server som styrer alle bevegelser i systemet Drift og vedlikehold Kan gjennomføres som et kommunalt prosjekt (eierskap gjennom sykkelby-prosjektet eller egen organisering). Muliggjør offentlig-privat finansiert drift (reklameplass, logo med link til webside osv.) Vurdere mulige løsninger med tanke på realisering ved evt. videreføring av Sykkelbyprosjektet ( ). Nr. Prosjekt Budsjett Realisering Status anslag 3.1 Lilletorget sykkel P m/overbygg plasser / overbygget 3.2 Gågata i møbleringssone plasser 3.3 Wieses gate plasser 3.4 Stortorget Storgata nord («miljøgata») SUM tiltak sykkelparkeringer SUM Samlet investering for planperioden (Beløp angitt i 1000 kr)

20 Satsningsområde 4. Informasjon Nr. Prosjekt Budsjett anslag Realisering 4.1 Utforming / design Sykkelfremmende kampanjer informasjon Skilting, vegvisning etc Sykkeltellere / infotavler Ny hjemmeside SUM tiltak informasjon SUM Samlet investering for planperioden Status (Beløp angitt i 1000 kr) 5.1 Enhetlig design : Enhetlig design som skal promotere Lillehammer som sykkelby. Det vil være viktig helt fra starten av å fastlegge egen designlinje på Lillehammer sykkelby og utforming av informasjon, kampanjer, sykkelfasiliteter, informasjonsskilt og rutemerking. Dette skal sette fokus på realiseringen av Sykkelhandlingsplanen, øke sykkeltrafikken og bygge opp om en positiv sykkelkultur. Anlegg som framstår som tydelige i gatebildet gjør at det blir enklere å orientere seg i sykkelvegnettet mer attraktivt for syklisten. 5.2 Sykkelfremmende kampanjer fordeler med å sykle : Vurdere kampanjer etter modell fra tilsvarende vellykkede prosjekter ved andre sykkelbyer. Resultater viser at kampanjer kan gi gode effekter på reisevaner. «Vintersyklist» er i første rekke ment som referansegruppe mot vinterdrift av hovednettet og elementer i forhold til planlegging av anlegg. I tillegg ønskes oppmerksomhet om sykkelbruk og de fordeler som også kan oppnås ved å sykle vinterstid. (fra Vintersyklistkampanjen )

21 5.3 Skilting og vegvisning : Skilting / navngivning av sykkelruter og sykkelparkeringer. Tiltaket skal være en del av å synliggjøre Lillehammer som sykkelby, samtidig som at informasjonsnivået overfor syklister heves. 5.4 Sykkelteller / infotavle: Sykkelteller / totem på ruten HIL-Sentrum. Tellepunkt (ikke synlig) vil også bli etablert for sykkelfeltene i Storgata nord. Målinger vil bli tilgjengelige på ny webside. (teller for sykkelveg langs Gudbrandsdalsvegen v / Helsehuset i drift fra våren 2013)

22 Satsningsområde 5. Kombinasjonsreiser Sykkelpotensialet dekker i hovedsak transportreiser opp til maks. 8-10km. Kombinasjonsreiser mellom kollektivt og sykkel kan styrkes ved å etablere sykkelparkeringsplasser ved aktuelle holdeplasser En slik tilrettelegging vil i første rekke være et tilbud for den arbeidsreisende på lengre distanser som ønsker å kombinere sykkel lokalt med buss. Sykkel-P tilbud på holdeplass vil være et supplement til ordning med sykkelstativ på buss som Opplandstrafikk har utviklet for å ta med egne sykler på enkelte mellomdistanseruter. Nr. Prosjekt Budsjett Realisering Status anslag 5.1 Sykkelparkering Gausdal Plassering ok 5.2 Sykkelparkering Øyer Ikke avklart SUM tiltak sykkel-p / holdeplass buss SUM Samlet investering for planperioden Eksempel på «sykkelstall» i kombinasjon med leskur. Aktuell holdeplass i Follebu / Gausdal

23 Satsningsområde 6. Drift og vedlikehold Tilsyn, renhold og vintervedlikehold av sykkelanlegg vil inngå som del av det til enhver tid ordinære driftsrammer for veger. Fornyelser av dekker på eksisterende anlegg vil inngå i og prioriteres gjennom de årlige rammer for dekkelegging. Sykkelanleggene forsøkes utformes slik at de fungerer godt for syklistene uten at driftskostnadene blir svært høye. Noen av valgene vil ha konsekvenser for drift og vedlikehold, og økte driftskostnader må likevel legges inn for å sikre at sykkelanleggene blir attraktive. Særlig vil dette gjelde vedlikeholdet om vinteren. Det vil værer behov for en samordning av driftsstandard mellom kommune og Statens vegvesen, slik at sykkelanlegg framstår ensartet. Hovedrute strekningen fra HIL Smestadmoen (Lillehammer kommune) driftes vinteren etter tilsvarende standard som Smestadmoen Skurva (Statens vegvesen)

24 This document was created with Win2PDF available at The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only.