Roar Skotvoll, Sykkelbyprosjektet

Transkript

1 Roar Skotvoll, Sykkelbyprosjektet

2 I en tid der transportvaner skal endres. Hva sier politikerne: «Flere til fots eller på sykkel er en nøkkel til bedre folkehelse, bedre luftkvalitet og bedre framkommelighet i byene» «satsingen på kollektiv-, sykkel- og gange er et viktig bidrag for å nå nullvekstmålet for persontransport med bil» Oppgaven: Hvordan kan flere velge sykkel som transportmiddel?

3 I en tid der transportvaner skal endres. Er det sykkelveien eller syklistene vi må fokusere på? Kanskje begge deler Faktorer som kan påvirkes og som vi har lagt til grunn i sykkelsatsningen: Tilrettelagt infrastruktur Vi ønsker oss ett mangfold av syklister bidrar til økt andel korte turer og derved høyere sykkelandel. Andre faktorer: Bystruktur, topografi, temperatur, snø

4 Lillehammer på god vei til å bli en ekte sykkelby?

5 eller en by for syklende folk! Vårt bidrag for til en god sykkelkultur: Lage løsninger som viser hvilken plass syklende har. Skape mindre stress og mere ro. Ikke nødvendig å «brøyte seg fram». Vite at en kommer fram og at systemet er på syklistenes side.

6 også om vinteren?

7 Hovednett sykkelruter Sykkelveger Gang- og sykkelveger Sykkelfelt Blandet trafikk boliggater handlegater / sentrumsgater Turveger

8 Ikke bare for «sykkelpendleren».. Lillehammerfjellet byr på et stort og variert nettverk av stier og grusveger for fritidsturer og trening.

9 Snuen - Hafjell Foto Øyvind Wold

10 Reina

11 Vinter-oppkjørte stier rundt Abbortjern for «tjukksyklistene» Foto Tom Ruud

12 Sykkel som transportmiddel i byen Målet: ü Trygt ü Enkelt ü Praktisk For et mangfold av syklister Har vi lykkes? Kan vi ta barna med på sykkeltur I byen?

13 1. Kontinuerlig satsning over tid Kommunedelplan trafikk og transport Plan hovednett sykkel Kommunestyre- vedtak om deltakelse i sykkelsatsning i Oppland Avtale for sykkelbyen Lillehammer Lillehammer kommune Oppland fylkeskommune Statens vegvesen Avtale for sykkelbyen Lillehammer Lillehammer kommune Oppland fylkeskommune Statens vegvesen Avtale for sykkelbyen Lillehammer Lillehammer kommune Oppland fylkeskommune Statens vegvesen Bevilgning sykkelby ca. 17 mill. Medvirkning og delaktighet i andre kommunale infrastrukturtiltak Bevilgning sykkelby ca. 10 mill. Statlig tilskuddsordning 4,75 mill. Medvirkning og delaktighet i andre kommunale infrastrukturtiltak Bevilgning sykkelby ca. 12 mill. Statlig tilskuddsordning 1,1 mill. (pr. 2018) Medvirkning og delaktighet i andre kommunale infrastrukturtiltak + tiltak på fylkesveger Fv.312 Gang-sykkelveg Brunlaugbakken + tiltak på fylkesveger Fv.311 Gang-sykkelveg Ersgård - Skistadion + tiltak på fylkesveger Fv.213 Sykkelveg/fortau Skurva Helsehuset (E6) Sykkelveg/fortau Åretta elv - Storgata

14 2. Høyt politisk engasjement

15 3. Fokus på «hverdagssyklisten» Sykkelbyens visjoner Lillehammer skal være en sykkelby for alle. Å bidra til å utvikle en kultur i Lillehammer by, der sykling blir et naturlig valg i hverdagen for flere enn i dag. Sykkelbyens målsetninger: Flere som velger sykkel som transportmiddel i byen Det skal være, trygt, enkelt og praktisk å bruke sykkel i byen

16 4. Flere innsatsområder Sammenhengende hovednett for sykkel Bedre framkommelighet og attraktive sykkelveger kan få flere til så sykle. Derfor er et sammenhengende overordnet sykkelrutenett av eksisterende og nye veganlegg hovedinnsatsen i handlingsplanen. Det inkluderer også gode forbindelser og snarveger.

17 4. Flere innsatsområder Sammenhengende hovednett for sykkel Sykkelparkeringer Ønsket om å få flere til å sykle øker behovet for et større tilbud av strategisk plasserte parkeringsplasser til sykkel

18 4. Flere innsatsområder Sammenhengende hovednett for sykkel Sykkelparkeringer Skilting / «Wayfinding» Den «selvforklarende» sykkelbyen fremmes ved at gater og sykkelstier utformes og tydelig signaliserer ønsket hastighet og adferd til alle trafikanter. Skilting og oppmerking som gjør det bli lettere å ferdes og orientere seg som syklist. Elementer som assosieres tydelig med sykling.

19 4. Flere innsatsområder Sammenhengende hovednett for sykkel Sykkelparkeringer Skilting / «Wayfinding» Adferd og kommunikasjon Flere og bedre sykkelveger vil ikke alene får flere til å sykle. Informasjon, dialog og adferds-kampanjer er viktig i arbeidet med å endre folks transportvaner

20 4. Flere innsatsområder Sammenhengende hovednett for sykkel Sykkelparkeringer Skilting / «Wayfinding» Adferd og kommunikasjon Sammen om sykling i Lillehammer Næringslivet kan bidra til å fremme sykling ved å sikre sykkelvennlige arbeidsplasser med gode sykkelparkeringer, garderobefasiliteter, firmasykkel etc. Sykkel for transport av lettere varer i sentrum - en økonomisk og fleksibel transportløsning.

21 4. Flere innsatsområder Sammenhengende hovednett for sykkel Sykkelparkeringer Skilting / «Wayfinding» Adferd og kommunikasjon Sammen om sykling i Lillehammer Kombinasjonsreiser Muliggjøre en fleksibel og effektiv kombinasjon av transportmidler til daglig gjennom etablering av fasiliteter i tilknytning til kollektivtrafikken

22 4. Flere innsatsområder Sammenhengende hovednett for sykkel Sykkelparkeringer Skilting / «Wayfinding» Adferd og kommunikasjon Sammen om sykling i Lillehammer Kombinasjonsreiser Sykling året rundt Vinteren på Lillehammer kan være lang. «Sykkelbyen Lillehammer» vil kunne framstå som et solid varemerke og få flere opp på sykkelen i byen, dersom det også i større grad enn i dag fokuseres på vintersykling.

23 5. Satse på barn og unge Sykkellek for barn 1,5 6 år Ferdigheter oppnådd gjennom sykkellek sykkelsikkerhet Sykkelsikkerhet danner grunnlag for barnas senere utvikling av trafikksikkerhet. Sykkelprøven 4-5 trinn teori om trafikkregler, øver på sykkelferdigheter og sykler på vei Ungdomskolene 7 trinn praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel

24 6. Sammenhengen med andre politikkområder Bystruktur, befolkningstetthet, avstander og tilgjengelighet til daglige gjøremål. Fortetting som alternativ for å redusere transportbehovet. Parkeringspolitikk Bydel Rosenlund Skape en ny kompakt, flerfunksjonell og klimanøytral bydel. Målet er at boliger og arbeidsplasser kan lokaliseres sammen.

25 7. En integrert del av ATP arbeidet Sykkelen som by-utvikler! Hvordan kan sykkelen være en av flere løsninger i byens framtidige trafikkutvikling og transportløsninger? Hvordan kan sykkelen bidra til å skape en god by gjennom design og planlegging?

26 Oppgaven: Å transformere politikk til fysisk form Designet må vise det politikerne sier vi skal gjøre Relasjoner mellom forskjellige funksjoner i byrommet der sykkelen inngår som ett av mange

27 Infrastruktur - det viktigste sykkeltiltaket Sammenhengende hovednett av god standard på strekning og i kryss o o o Kryssinger utformet slik at trafikantene lett ser hverandre og at det er lett å samhandle. Biltrafikken bør ha lav hastighet i kryss og ved overganger. Lage løsninger som viser hvilken plass syklende har skaper mindre stress og mere ro (..ikke nødvendig å «brøyte» seg fram)

28 Infrastruktur - det viktigste sykkeltiltaket Ikke bare tilrettelegge effektivt, sikkert og trygt fra A B. Må også ha kvaliteter og gi gode opplevelser på veien. «Grønne ruter» kan være et funksjonelt og estetisk rutevalg for mange.

29 Stedstilpasset Sykle i tempoet som omgivelsene tilsier at man skal gjøre. Dempe hastigheten og mixe når en kan. ): få mest mulig ut av byen. Separate løsninger gir lite fleksibilitet. Ikke bare se på syklistens behov, men også samspillet med andre. Syklingen må tilpasses «byens rytme», så adferden tilpasses til tid og sted. Eksempelvis for gågata må måten vi sykler på innordne seg tidspunkt på dagen og de aktiviteter som skjer ellers i byrommet.

30 Drift og vedlikehold også en faktor som påvirker sannsynligheten for å sykle Sammenhengende hovednett med god kvalitet på drift og vedlikehold gjør det attraktivt å bruke sykkelnettet hele året.

31 Drift- og vedlikehold I.Bygge strukturer som kan driftes og vedlikeholdes II.Utvikle driftsløsninger der syklende og gående prioriteres Endre vinterstandard på g/s-veger fra uttakskrav til føreforhold? Vurdere dagens praksis i lys av universell utforming. Brukerperspektiver kontroller på gang-sykkelanlegg må gjennomføres til fots / på sykkel! Flere vegeiere på ruter / reisekjeder bedre samhandlingen. Roder med tydeligere ansvar for både veg og tilhørende g/s-veg. Utvikle metoder og finne fram til riktig utstyr. Flere ressurser og/eller annen prioritering av de samlede ressurser til vintervedlikehold?

32 Effekter av sykkeltiltak: Topografi El sykkelen øker influensområdet for sykkel med ca. 50% «10 minutters byen» > med El-sykkel

33 Effekter av sykkeltiltak: Klima Lillehammer 1 %... Oulu (Uleåborg): Med en sykkelandel på 12% gjennom vinteren viser byen at kaldt klima ikke er et hinder for sykkel. Fysiske egenskaper ved infrastrukturen, kulturelle preferanser

34 Sykkelregnskap - sykkeltrafikk Samlet bilandel 73% Anslag: flere daglige reiser i 2030 ): bilandel må ned på 66% dersom 0-vekstmålet skal nås

35 26% av bilførerreisene er < 3 kilometer lange (4% < 1 kilometer) I Lillehammer bor 40% innenfor 10 min med sykkel fra sentrum ): Potensialet er de som ikke sykler og kan sykle kort.

36 Parkeringstilbudet på arbeidsplassen og lokalisering av parkeringsplassen har stor betydning for hvor attraktivt det er å benytte bilen. Flertallet har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver (Lillehammer 87%)

37 UA rapport 55/2015

38

39

40

41 NY sykkelveg / fortau F. Collets veg (900m)

42 NY sykkelveg / fortau Sigrid Undset veg (750m)

43 Oppgradering av g-s veg til sykkelveg med fortau langs FV 213 (1300 m) (Statens vegvesen)

44 Løkkegata sykkeloppmerking «Sharrows»

45 Storgata «miljøgata» Jernbanegata

46 Sykkelhotell - Lillehammer jernbanestasjon

47 «Tverrløypa»

48 NY g-s bru Mesnadalsarmen (Statens vegvesen)

49 Vingnesbrua «Shared space» - Sambruk av kjørebanen der motorferdsel skal tilpasse seg de myke trafikantene i fart og bevegelser. Oppmerkingen uten trafikkregulerende betydning, men skal gi informasjon og bidra til at de som går, sykler og andre trafikanter som tillates å kjøre på brua velger en hensiktsmessig og sikker plassering i vegbanen.

50 Vingnesbrua En sosial gevinst i det infrastrukturelle: Skrå-feltene markerer mulige steder for ulike sosiale funksjoner som eks. plasser for å stoppe, utforske..

51 v Det handler om å prioritere v Etablere et trafikalt system som ønsker syklistene velkommen og som tillater smilet! v Bygge opp om en sykkelkultur som favner et stort mangfold av syklister, der en ikke må kle seg opp eller ut for å sykle - en bare setter seg på sykkelsetet og tråkker i vei.