Saksframlegg. Saksb: Roar Skotvoll Arkiv: Q21 13/ Dato: SYKKELBYPROSJEKTET-ENDELIG EVALUERING AV TILTAK I STORGATA NORD

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Roar Skotvoll Arkiv: Q21 13/ Dato: SYKKELBYPROSJEKTET-ENDELIG EVALUERING AV TILTAK I STORGATA NORD Vedlegg: Analyse av handelsutviklingen Sammendrag: I denne saken foreslår rådmannen at trafikkreguleringen i Storgata nord videreføres som en permanent ordning. Bakgrunn: Det trafikkregulerende tiltaket med envegskjøring og tillatt tovegs sykling i Storgata nord ble etablert høsten 2012, og var planlagt med en endelig evaluering etter to år. Etter vedtak i kommunestyret den 25. april 2013 ble det foretatt en gjennomgang av tiltaket høsten Kommunstyret vedtok med bakgrunn i dette at endelig evaluering skulle gjennomføres høsten Som grunnlag for den endelige evalueringen skulle det gjennomføres en handelsanalyse. Fakta: Kommunestyret fattet følgende vedtak den 23. januar 2014: 1. Midlertidig tiltak i Storgata Nord med en-vegs trafikk nordover, to-vegs sykkelfelt og kantparkering videreføres. 2. Endelig evaluering av tiltaket gjennomføres høsten 2014 og som grunnlag for evalueringen forutsettes det gjennomført en kvalitesmessig god handelsanalyse, i tillegg til oppdaterte trafikk og sykkeldata. 3. Videreføring av sykkelbyprosjektet integreres i prosjekt Byutvikling Lillehammer, samordnet areal og transportplanlegging. Lillehammer kommune vedtok 1. september 2009 å delta i prosjektet for sykkelbysatsing i Oppland. Det ble inngått avtale med Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen for perioden Avtalen ble 1. juni i år forlenget til å gjelde fram til og med Trafikkreguleringen av Storgata nord inngår som ett av flere tiltak tilknyttet sykkelbyprosjektet i Lillehammer. Envegskjøring med etablering av to-vegs sykkelfelt med tillatt sykling mot kjøreretningen ble iverksatt 12. august Tiltaket var fra starten forutsatt evaluert etter 2 år, dvs. høsten 2014.

2 Tiltaket i Storgata nord er et ledd i å etablere en infrastruktur for et sammenhengende hovednett for sykkel. By-utviklingen i nord og en fortettet bystruktur gjør det nødvendig å tilrettelegge med gode trafikkløsninger som inviterer til økt bruk av miljøvennlige transporformer. Sykling skal være raskt, enkelt, trygt og komfortabelt. Vurdering: Satsningen på sykkel som alternativt og attraktivt framkomstmiddel inngår blant som en del av oppfølgingen av kommunedelplan for trafikk og transport ( ). I Nasjonal Transportplan er sykkelstrategi en viktig del av transportpolitikken i byområdene. For at sykkel skal bli et naturlig transportvalg for flere må innsats på mange områder prioriteres. Ett av de viktigste kriterier for å lykkes med at flere velger sykkel som transportmiddel er en attraktiv trygg sykkelinfrastruktur og et sammenhengende hovedrutenett av god standard. Synliggjøring av Storgata nord som hovedrute for sykkel var et viktig kriterium for valgt løsning. To-vegs sykkeltrafikk og en-vegs biltrafikk ble valgt for å kunne beholde eksisterende kantparkering på strekningen, noe som også var et ønske fra store deler av handelsnæringen. Da det alltid vil knytte seg usikkerhet til eventuelle konsekvenser gjennom en større trafikkregulering, var det opprinnelig forutsatt en evaluering av tiltaket etter 2 år. Med bakgrunn i dette ble tiltaket gjennomført med enkle og rimelige løsninger innenfor eksisterende vegareal. I forkant av gjennomføring av tiltaket med trafikkreguleringen ble det foretatt risikovurderinger, trafikkmålinger og utført analyser for å vurdere eventuelle trafikale konsekvenser. Foreløpig evaluering mars Det ble foretatt en foreløpig evaluering av tilrettelegging for syklende i Storgata i mars 2013, kun 6 måneder etter gjennomføring av tiltaket. Evalueringen konkluderte med at det var lite som tilsa at de trafikale konsekvensene var slik at tiltaket måtte reverseres med bakgrunn i trafikksituasjonen. Det var også stor usikkerhet om tilbakemeldinger vedrørende nedgang i besøkende og omsetningstall i Storgata nord kun var isolert for dette området eller om det gjaldt for sentrum og Lillehammer generelt. Konklusjonen var at tiltaket videreføres, men at det skulle foretas en ny evaluering høsten Her forutsettes som grunnlag oppdaterte trafikktellinger, trafikkdata og en kartlegging av handelsutviklingen i det aktuelle området sammenlignet med sentrum og Lillehammer generelt. Evaluering gjennomført november/desember Som grunnlag for denne evalueringen av selve trafikkomleggingen ble det det foretatt nye analyser og utarbeidet en rapport (Cowi november 2013). Statens vegvesen ved gjennomførte høsten 2013 en trafikksikkerhetsinspeksjon av tiltaket i Storgata. Det legges til grunn at vesentlige punkter i denne rapporten vil bli tatt hensyn til ved en utforming til permanet løsning. Begge rapportene ble lagt fram som vedlegg til sakframlegg vedrørende foreløpig evaluering av tiltak i Storgata nord i januar 2014.

3 Biltrafikken: I Fåberggata viste tall fra 2013 at den sørgående trafikken økte med ca kjøretøy per dag, mens den i nordgående retning var tilnærmet uforandret. Makstimetrafikken (fra kl ) økte med ca. 140 kjøretøy/time og var omtrentlig på samme nivå som beregnet før reguleringen. Det er i 2014 ikke registrert endringer i trafikkmengde. I Storgata økte trafikken i nordgående retning etter omleggingen. Det er videre klare indikasjoner på at trafikk som svinger til venstre fra Fåberggata og inn i sidegatene totalt sett har økt etter omreguleringen. Dette gjelder spesielt for Tomtegata. Trafikken i Sigrid Undsets veg har økt i perioden. Økningen er noe større enn beregnet før analysen. Det er sannsynlig at denne økningen i stor grad skyldes en overføring av trafikk fra Storgata etter envegsreguleringen. Storhovearmen har registert 2500 kjøretøy per dag etter åpning. Det antas at denne har hatt marginal betydning for trafikken i Fåberggata. En samlet vurdering av konsekvensen for biltrafikken er at tiltaket har ført til noen endringer i trafikkmønsteret, men at dette ligger innenfor det som var forventet og i.h.t. analysene som er foretatt i forkant. En mulig overføring av gjennomkjøringstrafikken fra sentrum til Sigrid Undsets veg (øvre omkjøringsveg) vurderes som positivt og er en ønsket utvikling. Kollektivtrafikken: Et overordnet mål er å få flere til å velge de miljøvennlige transporttilbudene i byområdene og det er derfor viktig å skape et godt samspill mellom kollektivtrafikk, sykling og gåing. Det foreligger ingen indikasjoner på at prioriteringen av syklende og gående i Storgata har fått noen direkte innvirkning på passasjertallet for kollektivtrafikken. Det arbeides imidlertid med planer for utvidelser av venstresvingfelt i kryss Fåberggata for å forbedre avviklingskvaliteten for kollektivtrafikken. Sykkeltrafikken: Fra juni 2013 startet man en kontinuerlig telling av syklister i Storgata. I gjennomsnitt pr. døgn (juni-september) har i overkant av 400 syklister passert tellepunktet. På de mest trafikkerte dagene opptil 800 syklister. En sammenligning av trafikken juni-september 2013 med tilsvarende for 2014 viser viser at trafikken har holdt seg stabilt syklister passerte tellepunktet i perioden. 85% av trafikken skjer i ukedagene og er typisk størst morgen og ettermiddag (rushtider). Tilsvarende fordeling gjelder også mellom sommer og vinter. 85% av sykkeltrafikken foregår i perioden april-oktober. Parkering: Antall gateparkeringsplasser er blitt opprettholdt i tilnærmet lik antall som før trafikkreguleringen. Handel og næring Det er ikke gjennomført noen nullpunktsmåling før innføring av envegskjøring, og dette gjør det utfordrende å si noe om hvilken påvirkning tiltaket har hatt på handelen. For å kompensere for dette har det, etter vedtak i Kommunestyret og senere oppfølging i Fagutvalg for samfunnsutvikling, blitt gjennomført en omfattende kartlegging av varehandelen i Lillehammer. Primærformålet har vært og forsøksvis få kvantifisert effekter av envegskjøring, men rapporten gir også et generelt kunnskapsgrunnlag om

4 varehandelsutviklingen i Lillehammer. Det må presiseres at analysene er blitt gjort på aggregerte nivåer (ikke for enkeltstående butikker) og at det ikke har vært mulig å isolere for andre forhold som kan har hatt betydning for utviklingen. Konklusjonen i rapporten er som følger (Institutt for bransjeanalyser, 2014): Hovedkonklusjonen av de gjennomførte analyser er at det ikke kan påvises noen dramatiske endringer i omsetningen som kan ses på som en konsekvens av trafikkomleggingen i sentrum. Sentrum Nord ser ut til å være lite berørt av trafikkomleggingen. Omsetningstallene for servicebedriftene tyder på at disse bedrifter til en viss grad er berørt av omleggingen. Sentrum Sør er det området som er sterkest berørt av endringer i trafikkmønsteret. Dette gjelder spesielt for lettere faghandel, bransjeområder som ses på som ryggraden for sentrumshandel. Endringene synes å falle sammen med tidspunktet for innføring av nytt trafikkmønster. Også for servicebedriftene kan vi se en svakere utvikling. Strandtorget har i liten grad dratt nytte av omleggingen. En viss økning innen lettere faghandel på bekostning av Sentrum Syd, kan imidlertid registreres. Det har vært gjort kvalitative vurderinger knyttet til punktet som gjelder Sentrum Sør, og rådmannen finner det svært lite sannsynlig at en omlegging til envegskjøring kan ha hatt negative konsekvenser for sentrum sør uten at det har hatt tilsvarende eller større negative konsekvenser i sentrum nord. Det er derfor nærliggende å konkludere med at funnene i sentrum sør skyldes andre forhold, slik som eksempelvis mye gravearbeider i søndre del av sentrumskjernen. Varehandelskartlegging gir ingen signaler om negativ påvirkning for sentrumshandelen av envegskjøringen. Det utelukker ikke at enkeltbutikker kan ha blitt særskilt berørt, men det er altså vanskelig å se noen klare negative tegn på et mer overordnet plan. Konklusjon: Trafikkavviklingen er samlet sett vurdert å ligge innenfor det som var forventet. Det er gjennom analyser ikke framkommet vesentlige negative konsekvenser som pr. nå innebærer at tiltaket,-med bakgrunn i trafikkavviklingen, må reverseres. Det anbefales å beholde nordgående kjøreretning, da det gir best flyt i trafikken og færre konflikter i kryss med Tomtegata. Kvantitative data fra handel og næring tyder på at det ikke har vært noen negativ effekt knyttet til trafikkreguleringen. Mulig unntak kan være helt nord i området. Det anbefales derfor at strekningen fra Hammersengvegen til Even Langset veg åpnes for to-vegs blitrafikk ved fjerning av kantparkering. Sykkelbyprosjektet er vedtatt videreført for perioden Målsetningen er fortsatt økt sykkelbruk i tråd med nasjonale målsetninger. Tiltaket i Storgata nord er et ledd i tilretteleggingen for et sammenhengende hovednett for sykkel. Rådmannen kan ikke se at tiltaket i Storgata etter endt 2-årig prøveperiode samlet sett har medført vesentlige negative konsekvenser. Trafikkreguleringen med en-vegsregulert gate og to-vegs sykkeltrafikk foreslås derfor videreført som permanent ordning.

5 Permanent trafikkregulering kompletteres med fokus på bedret trafikksikkerhet og økt trygghet for syklende (-og gående). Det kan eksempelvis innebære bredere og mere synlige sykkelfelt, enhetlige og tydelige vikepliktsforhold, samt forbedret kryssutforming i Storgata / Tomtegata. Storgata fra Tomtegata til Lilletorget,- som nordre del av «handelsaksen» langs miljø- og gågata, bør utvikles til et byrom i tråd med prinsippene og intensjonene i Byplanen om Lilletorget som et urbant knutepunkt. En permanet løsning kan være et bidrag til en utvikling mot et byrom med torgpreg, aktiviteter og tilrettelegging for en «fortauskultur». For å ivareta helheten med byromskvalitet, funksjon som transportåre samt hensyn til næringslivet, legges det opp til bred medvirkning fra berørete parter ved uttegning av løsninger. Redusert biltrafikk over Lilletorget vurderes i sammenheng med tilrettelegging for gående og syklende sammen med en estetisk oppgradering. Det innledes samarbeid med gårdeiere om opprustning. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G / V E D T A K : 1. Midlertidig tiltak i Storgata nord med en-vegs trafikk nordover, to-vegs sykkelfelt og kantparkeringer videreføres. Det gjøres tilpasninger i henhold til anbefalingene fra gjennomført trafikksikkerhetsvurdering utført av Statens vegvesen. 2. Det utredes løsning for to-vegs biltrafikk med sykkelfelt på strekningen Hammersengvegen Even Langseths veg, tiltaket gjennomføres våren Det utarbeides et forprosjekt, inklusive trafikkplan, for Lilletorget og tilgrensende gater. Forprosjektet legges fram som egen sak innen 1. oktober Lillehammer, 18. november Christian Fotland Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef