SYKKELBYEN LILLEHAMMER

Transkript

1 SYKKELBYEN LILLEHAMMER Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Lillehammer Valg av traseer med forslag til system og tiltak Prioritert handlingsplan Sykkel - by!!. Fra Storgata Lilletorget / Tomtegatekrysset Sykkel by??... Side 1

2 (REVIDERT ) INNLEDNING... 3 DEL SPESIFISERING AV VIKTIGE KRAV AKTUELLE SYSTEMLØSNINGER FOR LILLEHAMMER BESKRIVELSE SYKKELRUTER BETYDNINGEN AV DRIFT OG VEDLIKEHOLD DEL SAMMENDRAG EFFEKT AV TILTAK AMBISJONSNIVÅ KOSTNADER PRIORITERING HOVEDSYKKELRUTER MED FARGEKODER HOVEDRUTE R DESIGN AV LØSNINGER I KRYSS OG SYSTEMOVERGANGER R KRYSS SYSTEMSKIFTE ANDRE LØSNINGER KONSEKVENSER FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD (revidert ) Side 2

3 0. INNLEDNING Med bakgrunn i eksisterende planer for sykkelsatsning og sykkelstrategi ( plan for hovednett for sykkel i Lillehammer byområde, Kommunedelplan trafikk og transport ) har Lillehammer besluttet å delta i et prosjekt for sykkelbysatsing. Det vises i denne sammenheng til inngått avtale for prosjektet Sykkelbyen Lillehammer mellom, Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen for perioden Prosjektets resultatmål i prosjektperioden består av følgende tiltak : - Utarbeide en prioritert handlingsplan for sykkelbyen Lillehammer. - Bygge og forbedre priorterte sykkelanlegg, blant annet ved utvikling av et hovedvegnett - Utvikle og gjennomføre ulike holdningsskapende og adferdsrelaterte tiltak i samarbeid med lokale aktører og frivillige organisasjoner. - Tas initiativ til samarbeid med lokale aktører, f eks frivillige organisasjoner og næringslivsaktører. - Inngå samarbeid med kommunene Øyer og Gausdal om utvikling og koordinering av felles sykkelinnsats i Lillehammer og tilgrensende områder. Denne rapporten bygger på forutsetningene i planen av 2006, og tar for seg fysiske tiltak for å oppnå et sammenhengende vegsystem for sykkeltrafikken. Rapportens strategi er å velge noen viktige hovedruter for sykling. Som en del av de gjennomgående hovedrutene er det definert armer eller forbindelser mellom rutene og til viktige målpunkter langs rutene. Det er først og fremst beskrevet vegvalg og prinsippløsninger. Utførelse av tiltakene vil kreve nærmere prosjektering og detaljerte byggeplaner. Som grunnlag for grovdesign / tiltaksforslag er benyttet normaler fra håndbok 017 og veiledninger fra håndbok 233 Sykkelhåndboka. I tillegg er kunnskap og erfaringer fra Syklistenes landsforening og andre sykkelbyer tatt med vurderingene. Rapporten skal bidra prosjektet sykkelbyen Lillehammer med utvikling av et hovedvegnett for sykkel. Rapporten er et resultat av en prosess og er et sammendrag av arbeidsdokumenter. Enkeltelementer kan derfor være omtalt flere ganger, men da i ulike sammenhenger. Del 1 foreslår valg av hovedtraseer med aktuelle systemløsninger og tiltak på bakgrunn av kravene til et fungerende sykkelvegnett. Del 2 går videre med å definere et tydelig ambisjonsnivå, rutestruktur og forslag til prioriteringer for planperioden Planens status bør avklares med hensyn til føringer for annet planarbeid. Side 3

4 DEL SPESIFISERING AV VIKTIGE KRAV Traseene skal framstå som naturlige vegvalg. Valg av hovedgater, ikke sidegater, for framføring av sykkeltrafikken. Det planlegges for bygging av sykkelveger / felt ikke g/s. Tydelige arenaer for syklende i gater bedre framkommelighet for syklister og bedre forhold for gående ved at det blir færre syklister på fortau. Sykling på fortau er ikke forbudt, men det skal ikke tilrettelegge for slike valg. Delvis sammenfallende nett for gående/sykkeltrafikk kan aksepteres der trafikken er liten. Gjennomføring av midlertidige forbedringer for syklistene i påvente av fullgode løsninger etter vegnormalene. Vegnormal H-017 : Side 4

5 1.2. AKTUELLE SYSTEMLØSNINGER FOR LILLEHAMMER Side 5

6 2.1 Sykkelveg med fortau Tradisjonelle gang- og sykkelveger (b=3m) bygges om til sykkelveg med fortau. Sykkelveg legges mest mulig sammenhengende på samme side av bilveg. Utformes for sykling i begge retninger. Side 6

7 2.2 Sykkelfelt Sykkelfelt, kollektivfelt, sambruksfelt, holdeplasser for buss, vareleveringslommer eller kantparkering kommer i tillegg iht. krav i kap. B B2.5.3 Side 7

8 Side 8

9 Side 9

10 Sykkelfelt og kantsteinparkering Side 10

11 Sykkelfelt opphører på strekning Side 11

12 2.3 Sykkel og kollektivgate Side 12

13 2.4 på strekning Syklende ferdes på skulder eller sammen med annen trafikk i samme kjørefelt. Akseptabel løsning når trafikken er liten og hastigheten lav. 2.5 Sykkelheis Lillehammer er en by med mange tunge bakker. Det bør seriøst vurderes et eller flere anlegg for sykkelheis for å fremme den totale sykkelbruken i byen. Erfaringer og brukerundersøkelser fra Trondheim, viser at en sykkelheis ikke bare kan være en kuriositet, men også en betydelig bidragsyter til økt benyttelse av sykkel. Side 13

14 1.3. BESKRIVELSE SYKKELRUTER Plan hovednett 2006 Revidert 2010 (ref. kart vedlegg 1) R1 R-1 Fåberg - Storhove Sentrum Søre Ål Sentral rute som følger hovedvegene i byens midtre nord-sør akse gjennom sentrum og med god tilknytting til sentrale bydeler, arbeidsplasser og skoler. R2 R-2 Sentrum Vingnes - Vingrom R3 R-3 Sentrum Strandtorget Mosodden Korgen Moshølen fv255 Sentrum/Strandtorget knyttet til turvegtrase langs Lågen med forbindelse til rute fra Fåberg/Jørstadmoen og Gausdal R4 R-4 Sentrum Moavegen - Hovemoen R5 Inngår i R-1 R6 R-6 Sentrum Nordsetervegen / Stampesletta Kringsjåvegen Ersgård - Skistadion R7 Utgår som egen rute R8 R-8 Vårsetergrenda / Røyslimoen Messenlivegen Maihaugen Stampesletta S.Undsetveg fv 213 / Storhove Sentral rute som følger hovedvegene i byens øvre nord-sør akse med tilknytting til sentrum og idrettsanlegg på Stampesletta området. R9 R-9 Skogenfeltet F. Colletsveg Sentrum Egen rute som forlengelse av R-1 som knytter resten av Søre-Ål bydel til Sentrum R10 R-10 Turveg/skiløype trase fra Holteskogen Nybu Stampesletta Ekrom fv 213 Storhove Frittliggende sykkelvegtrase anlagt som turveg (grusdekke / belyst) delvis kombinert som skiløype vinterhalvåret. Foreslås som et godt og attraktivt alternativ med gode forbindelser nord-sør mellom midtre/øvre bydeler, skoler (Ekrom Kringsjå) og Stampesletta idrettsanlegg. R11 utgår som egen rute Side 14

15 Rute 1 Fåberg / Jørstadmoen Storhove / HIL Sentrum Søre Ål STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR KOST ANSLAG (mill.) Side Lengde (m) Bredde (m) ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) Fv319 Fåberg S. X fv312 g/s veg g/s g/s Brunlaugbakken X fv 312 under bygging Forbindelse Øyer fv 312 Lillehammer Øyer grense X fv 312 fv Storhove fv - fv g/s veg 2000 Storhove Smestadmoen langs fv312 g/s veg b=3m Sykkelveg m/ fortau Forsterkes og utbedres / breddeutvides til sykkelveg med fortau 4 4,5 m (g/s) 4, Forbindelse til g/s rv255 Gausdalsarmen via Vormstuguvn. Forlengelse Gausdalsarm Eget prosjekt Ferdig høst 2011 (?) Forbindelse R-4 via g/s veg (Smerudstien) fra X-Smestadvegen til Moavegen Smestadmoen rundkjøring v/skurva g/s veg delvis grus g/s veg Sykkelveg m/ fortau Breddeutvides til sykkelveg med fortau 4,5 m fv - - fv 1,

16 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR KOST ANSLAG (mill.) Side , Lengde (m) Bredde (m) ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) Storgata til X Nordre gt. 30 km/t / fartsputer Sykkelfelt Fjerne kantparkering Behov for stedvis justering av kantsteinlinjer. Bytte ut puter med ordinære fartsdempere. 1,2 5,0-7, Forbindelse R-4 Moavegen via Even Langseths veg Forbindelse R-8 / R-10 via Holmbakken Gamlevn. Forbindelse R-4 Olsen Bergsgt Løkkegt / sykkelfelt Lyskryss med Gudbrandsdalsvn. - (ref. R4) - Sykkelfelt (fra jernbanebru?) Sykkelfelt (Krever opphør av kantparkering) (ref R , , Storgata fra X Nordre gt.. til X Løkkegt., Kantparkering ensidig 30 km/t Enveiskjøring + kantpark. Sykkelfelt (sykling mot enveiskjøring) kk kp ss sf kf sf kk 0,25-1,75 0,5-1,25-2,75-1,00-0,25 =7,75 Sykkelfelt + kant-p 0, , Storgata fra X Løkke gt.. til X Tomtegt.., Kantparkering ensidig 30 km/t Enveiskjøring + kantpark. Sykkelfelt (sykling mot enveiskjøring) kk kp ss sf kf sf kk 0,25-1,75 0,5-1,25-2,75-1,00-0,25 =7,75 Sykkelfelt + kant-p 0,1 1000

17 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR KOST ANSLAG (mill.) Side , Lengde (m) Bredde (m) ÅDT VEG 1000 KOST / ENH. (kr) Storgt. Fra X Tomtegt.- Lilletorget, toveis, Kantparkering ensidig 30 km/t Lilletorget P-sykkel 20 plasser Sykkelveg / kollektivgate ( shared space løsning*) Gata stenges for ordinær trafikk. *)trafikantgrupper integreres og ivaretas på samme areal. Reguleres i form av ledelinjer, belegg, gatemøblering etc. Prioriter miljøvennlig transport. Bedre framkommelighet for gående/syklende, ivareta estetikk og arkitektur, bidra til mer sosialt liv. 0,1 0,1 7,5-8, Lilletorget Nymosvingen til legesenter. Lilletorget Nymosvingen fra legesenter til Kirkegt.., enveis Kantparkering ensidig 30 km/t, enveis Kantparkering ensidig 30 km/t, toveis Kantparkering ensidig 30 km/t Sykkelfelt (sykkelløsninger vurderes i sammenheng ifm. bygging i Rica-artalet) Sykkelfelt (sykling mot enveiskjøring må godkjennes) Tilpasning i kryss 0, Kirkegt./ Nymosvingen til Bankenkrysset Sykkelfelt Enveisregulert Kantparkering 0,3 330 (tverrpr.) 7,5-8,

18 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR KOST ANSLAG (mill.) Side Lengde (m) (tverrpr.) 7,5-9,0 Bredde (m) ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) Kirkegt.- Bankenkrysset til X Hamarvegen Storgt./(fv213), 40 km/t Sykkelfelt Systemovergang fv 1, Hamarvegen X Nye Åsmaregen g/s veg / fortau 40 km/t Sykkelveg m/ fortau Eksist. g/s utvides/ ombygges fv 3, Forbindelse mot sør Mjøstråkk X Åsmaregen X F.Collets veg g/s veg til Tøndevold 40 km/t fv - Sykkelveg m/ fortau Ny sykkelveg fram til g/s bro fv 1, Forbindelse / videreføring med R-9 og Skogenfeltet R-1 fv 4100 m 6000 m Eksist. g/s veger i Skogen området. fv 6,8 6,8 su 13,6 m

19 R-2 Sentrum Vingnes - Vingrom STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side Lengde (m) Bredde (m) ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Jernbanegt. m/ forbindelse R-1 Kirkegt.-Lilletorget G/s veg mellom Jernbanetorget via bru over Mesnadalsarmen g/s veg langs Mesnadalsarm (kort strekning) G/s veg - trapp Sykkelfelt Enveisreg. + kantparkering alt. toveis eks. P Rampe fra g/s bru til Mesnadalsarmen (bru over Mesnadalsarmen ref. R.3) 1, (bru) 200 5, Bryggevegen via Vingnesbrua til X Vingnesgata 30km/t i Bryggegata. Sykkelfelt alt. Sykkelveg m/fortau over brua. Fortau utvides til norm bredde over brua Bryggegt. For saml for sykkelfelt lite trafikk ved stenging av bru. Vingnesbrua: Stenges for ordinær trafikk endre bruas funksjon fra veg til gate for gående-syklende evt. kollektivtrafikk for bydel Vingnes 0,8 ( fortau utvidel se) 1000

20 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side Lengde (m) Bredde (m) ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Langs Vingromvegen mellom Vingnesgt. Vingarvegen G/s veg ok Vingarvegen Fortau / bratt stigning Vingromvegen mellom Vingarvegen - Øyresvika 40 km/t fv - Sykkelheis Avsetting av midler til forprosjekt *) 0,5 *) fartsdempere fv Øyresvika - Vingrom R-2 fv 4000 m 2500 m g/s Eget prosjekt i handlingsprogram for fv fv - fv 2,3 sum 2,3 6500

21 R-3 Sentrum Strandtorget Mosodden Korgen Moshølen fv 255/Gausdal STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side Lengde (m) Bredde (m) ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Fra sentrum via Jernbanegt.- Skysstasjonen g/s bru over Mesnadalsarmen g/s Rampe fra g/s bru til Mesnadalsarmen Eksiterende bru (b=2,0m, l=50m) er for smal for både gang- og sykkel (kost. rampe medtatt under R2) (usikker anslag rehab./utvidelse eller ny bru) Sorgendalsvegen Sliperivegen til Strandtorget 30km/t Sliperivegen er stengt for trafikk R-2 Rv (bru) 3,0 (bru) ,5 150 Alternativ trase via Bryggevegen (Sundgata) til turveg Strandpromenaden. Strandtorget - Strandparken ingen / turveg (Strandparken under privat regulering) fv Rundkjøring v/ Statoil planfritt kryssing under Mesnadalsarmen Gangfelt i rundkjøring Det er ikke spes. tilrettelagt for sykkel i nytt vegsystem Mesnaelva - Korgvegen Turveg grusdekke

22 Lengde (m) Bredde (m) ÅDT STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Forbindelse til Lågenvegen - Forbindelse Mosoddvegen Delvis svært bratt - Moavegen (rute 4) Forbindelse g/s Korgvegen - til Moavegen Sandheim - Hovmoen (rute 4) Korgen Moshølen fv255 Tursti / privat veg Sykkelveg anlagt som turveg / grusdekker Sti oppgraderes Belysning Grunneieravtaler gjenstår ifm. trase v/ Moshølen (usikkerhet i trase/anslag) 2,0 1, (sti) (belysning) rv 3,0 3, R-3 rv : 200 m turveg : 3200 m : 800 m privat veg : 3300 m sum 6,5 Side 22

23 R-4 Sentrum Moavegen Korgen - Hovemoen STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side Lengde (m) 6,0 Bredde (m) ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Forbindelse Lilletorget og sentrum via Løkkegt.-Storgt. Kantparkering (Fåbergt. Storgt.) Blandet / Sykkelfelt Sykkelfelt jernbanebru Storgt. Fjerne kantparkering Lyskryss i plan med Fåberggt. 0, Forbindelse Skysstasjonen Via Børresens veg Kjærlighetsstien fortau/g-s Brufoss gt. Olsen Bergs gt. Hansbakken Gardvegen Mosvevegen jernb.undergang Mosoddvn. Til Moavegen Forbindelse R-3 turveg via Mosoddvegen Forbindelse R-5 Storgt. via Even Langseths veg Sti Fortau-g/s ,0 4,0-5, / Sykkelfelt Sykkelfelt gartneriet - Storgt Lyskryss i plan med Fåberggt. 0, ,0 5, Forbindelse R-5 via g/s bru over opptrekksarm E6- Sannom til sykkelveg langs fv 312 g/s veg planfri kryssing med fv 312 -

24 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side Lengde (m) 5,0 7,0 Bredde (m) ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Moavegen fra X Mosoddvegen Korgvn. X Korgvegen - Hovemoen g/s veg - g/s veg - fv - 0, R-4 fv 4500 m sum 0,5

25 R-6 Sentrum Nordsetervegen /Stampesletta Kringsjåvegen Ersgård - Skistadion Lengde (m) Bredde (m) ÅDT STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR 750 VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Fra Lilletorget rundkjøring Nordsetervegen 40km/t Sykkelfelt fv 0, Rundkjøring Kryssing i plan Nordsetervegen g/s veg X Kringsjåvegen 50km/t Sykkelfelt (alt bredde- utvide eksist. g/s til sykkelveg m/fortau) fv 0, Nordetervegen X Kringsjåvegen - Ersgård Ersgård - Sjøsetervegen g/s veg 50km/t Vurdere tilstrekkelig bredde fv g/s Eget prosjekt fv 15, Kringsjåvegen X Blestervegen g/s veg 40km/t Breddeutvide eksist. g/s til sykkelveg m/fortau 0, , Kringsjåvegen X Blestervegen X Fagabergvegen Ny sykkelveg m/fortau (270 m) Breddeutvide eksist. (170m) 1, , , Kringsjåvegen X Fagabergvegen Snuplass buss Ny sykkelveg m/fortau (ca 300m) 1, ,0 250 Side 25

26 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side Lengde (m) 5,5 Bredde (m) 1200 ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Forbindelse R-1 / R-10 Fagabergvegen X Gamlevegen Forbindelse R-1 X Gamlevegen X S.Undset veg Ny sykkelveg m/ fortau 4, , g/s veg - fortau R-6 fv 2200 m 4500 m Smal veg blandet trafikk Ingen god tilrettelegging på strekningen uten breddeutvidelse av veg - (ekskl ny g/s Ersgård-Skistadion) fv 1,5 9,2 sum 10,7 5000

27 R- 8 Vårsetra/Røyslimoen Messenlivegen Maihaugvegen S/Undset veg/stampesletta S.Undset veg / X Gudbrandsdalsvegen Lengde (m) Bredde (m) ÅDT STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Fv 216 /Messenlivegen Kroang - Blomsterbakken Messenlivegen Blomsterbakken Gamle Røysliveg - Røyslivegen g/s veg 60km/t g/s veg kryssing under fv 216 (60 km/t) eksist. g/s veg fv - eksist. g/s veg Vurdere løsning systemskifte g/s - sykkelfelt fv - Messenlivegen fv 213 X Røyslivegen X Måsåhaugen Forbindelse R km/t Sykkelfelt 50 km/t 1,50-3,25-3,25-1,50 =9,5 Tilstrekkelig bredde med eksisterende vegskulder? fv Stampesletta via Måsåhaugen turveg fv - 1,3 Messenlivegen X Måsåhaugen X Langsetvegen Langsetvegen -g/s veg - ugunstig stigningsforhold / omveg Sykkelfelt langs Messenlivegen 1,50-3,25-3,25-1,50 =9,5 Breddeutvidelse vegskulder fv 4, Forbindelse til R9-R1 ved X F.Collets veg Planfritt v/undergang til Th.Linds v. - Side 27

28 Lengde (m) Bredde (m) ÅDT STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR 600 VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Messenlivegen - X Langsetvegen X Maihaugvegen Sykling på fortau eller blandet trafikk Sykkelfelt 40 km/t 1,25-3,0-3,0-1,25-0,25 =8,75 Begrenset breddeutvidelse. (evt. redusere krav til bredde m. 30km/t) (gate) Ikke planfritt - fv 1, Forbindelse Storgt. Sør Sentrum (R9) X Maihaugvegen Smedgutua-Storgt 7,5 Forbindelse Sentrum via A. Sandvigsgt. 30km/t Maihaugvegen Mesna bru Ensidig fortau 40km/t Gata er for smal for sykkelfelt. Sykkelfelt ok tilbud for sykkel krever enveisregulering 1,25-3,0-3,0-1,25-0,25 =8,75-1, , ,0-7, S.Undset veg til rundkj. Nordseterv Tosidig fortau 40km/t Tosidig fortau 40km/t Sykkelfelt Plass for breddeutv. 0, S.Undset veg rundkj. Nordseterv. - X Inge Krokans v. Sykkelfelt 30 km på strekning min bredder på felt kan aksepteres. 0,25-1,0-2,75-2,75-1,0-0,25 =8,0 (min. bredder) 700 7, Breddeutvide 0,5m på strekning (fra fortau) S. Undset veg er hovedveg sidegatene bør vikepliktreguleres gir sikrere trafikkavvikling,-også for syklende. 1, Forbindelse R5 - sentrum Ivar Kleivens v.- Gamlevn. - Side 28

29 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side Lengde (m) 6,5 Bredde (m) 3600 ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) S.Undset veg X Inge Krokans v. X Hammesengvegen S.Undset veg X Hammesengvegen X Fagabergvegen S.Undset veg X Fagabergvegen X fv 213 g/s veg tosidig Sykkelfelt Breddeutvidelse veg/skulder 1, , g/s veg ensidig Sykkelfelt Breddeutvidelse veg/skulder 1, , km/t Sykkelfelt 0,5-1,25-3,0-3,0-1,25-0,5 =9,0 Breddeutvidelse vegskulder 1, R-8 fv 3300 m 4200 m fv 6,7 6,9 sum 13,6 7500

30 R-9 Skogenfeltet Collets veg - Sentrum Lengde (m) Bredde (m) ÅDT STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Videreføring av R1 med forbindelse til Skogen via g/s bru over F.Collets veg. X F. Collets veg / Åsmaregen (g/s bru) til undergang eksist. g/s g/s - 40 km NY g/s veg fra g/s bru eksist. g/s ved ungergang ( langsmed skiløypetrase) 1, Eksist. g/s fra undergang / Engesvea til begynnelse fortau Fra begynnelse fortau.til X Messenlivegen Breddeutvide eksist. smal g/s systemovergang 0, ,5 6,0 Sykkelfelt Behov for breddeutvidelse km vegskulder en side 1, Forbindelse med R8 Kryss i plan via gangfelt Forbindelse R10 Planfri kryssing via Th. Linds veg g/s veg til Langsethvn. Opphøyd felt fv 0,04 fv - Side 30

31 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side 31 Lengde (m) 5,5 Bredde (m) 700 ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Roavegen - Breisethvegen 30 km Boliggate / fartsdempere Forbindelse til R -1 fra X Breisethvegen -til X Hamarvegen X Breisethvegen / Storgata til X Søndre gate g/s - Sykkelveg m/ fortau (videreføring av anlegg / system fra X Hamarvegen) Breddeutvidelse mulig 0, ,0 7, km Kantparkering / buss 30 km Sykkelfelt Breddeutvidelse mulig. Systemovergang Fjerne fortau langs kantparkering v/ Utsiktsbakken 0, , X Storgt-Søndre gt. til X Mathiesens gt.. X Storgt-Mathiesens gate til X Langesgt. 30 km Gata er for smal for tilrettelegging Sykkelfelt opphører ved redusert gatebredde (ok innenfor anbefalt maks lengde 200m) - Sykkelfelt Sykkelfelt opphører langs buss-p 0, ,0 7, Miljøgata fra X Langesgt. X Bankgt. Enveisregulert Kantparkering Tillate sykling mot enveiskjøring Gata for smal for sykkelfelt - Plass for sykkel-p v/gågata (10 plasser) 0, Forbindelse R-8 / R10 og Nybu Bankgt. - Maihaugvegen R-9 fv 2200 m Bratt sykkelheis? Avsetting av midler til forprosjekt *) 0,5 *) fv - 5,0 sum 5,0 2200

32 R-10 Turveg / skiløype trase fra Holteskogen - Nybu Stampesletta Ekrom - fv 213 via Gamlevegen STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side ,0 200 Lengde (m) Bredde (m) ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) X fv216 - Måsåhaugen Boliggate blandet trafikk 30km/t Ensidig fortau Måsåhaugen Ringsvegutua til skiløype Gangveg til dels svært bratt Frittliggende sykkelveg anlagt som turveg. Effektiv b= 4,0 m (2,5+1,5) Kortere lengde over anbefalt maks stigning Utjevne stigning(er). Jevnhet tilsvarende sykkelveg standard dekke av grus Belysning 0, Lysløypetrase fra Ringsvegutua - Langsethvegen Turveg /sti noe ulendt / grovplanert Frittliggende sykkelveg anlagt som turveg. Effektiv b= 4,0 m (2,5+1,5) Kortere lengder over anbefalt maks stigning Opparbeide trase Grusdekke Belysning ok 1,5 2500

33 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side Lengde (m) Bredde (m) ÅDT VEG / 300 KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Lysløypa fra Ringsvegutua Blåbærstien / Furubakken Opparbeidet turveg + skiløype Forbindelse til Sentrum via Furubakken Ensidig fortau 40km/t Frittliggende sykkelveg anlagt som turveg. Effektiv b= 4,0 m (2,5+1,5) Deler (50%) av traseen er av god standard behov for breddeutvidelse vurderes. Avr./overbygning (50%) Belysning ok sykkelfelt 1,25-2,75-2,75-1,25-0,25 =8,25 Breddeutvidelse 0,6 0, ,0 7, Bankgt. Maihaugvn. - Furubakken Tosidig fortau 40km/t Bankgt. A.Sandvigsgt. Kirkegt. Tosidig fortau 30km/t Kantparkering Sykkelfelt 30km/t Smale inn fortau /alt. ensidig fortau. 0,25-1,0-2,75-2,75-1,0-0,25 =8,0 Forbud mot kantparkering Sykkelfelt (min. bredde kan være ned til 1,0m ved 30km/t) 0,25-1,0-2,75-2,75-1,0-0,25 =8,0 (min. bredder) (vurd. heis ref. R-9) Forbud mot kantparkering 0,2 0, ,

34 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side Lengde (m) varierende Bredde (m) ÅDT turveg 3000 VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Lysløypa fra Blåbærstien / Furubakken til Åveita Ski-turløype-sti Grovplanert Åveita Bekkekryssing Frittliggende sykkelveg anlagt som turveg / grus Effektiv b= varierende 3-4 m Ny g/s bru (30m) Noe krevende terreng stedvis behov for forstøtningsmurer Belysning ok 1,5 2, turveg Lysløypa Åveitsvea Birkebeienrvegen - Stampesletta Ski-turløype Grovplanert Frittliggende sykkelveg anlagt som turveg. Effektiv b= 4,0 m (2,5+1,5) Opparbeide trase Belysning ok 1,1 400 turveg 1500 Stampesletta H-Hall undergang Nordsetervegen g/s veg Forbindelse H3 - Nordsetervegen Tilrettelegge / merke trase 0,1

35 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side Lengde (m) 5,0 Bredde (m) 600 ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) H.Håkonsons veg Hans Aaneruds veg Sti v/ballplass Ivar Kleivens veg - Gjørtlervegen Sti Samleveg - Blandet trafikk Frittliggende sykkelveg anlagt som turveg. Effektiv b= 4,0 m (2,5+1,5) Opparbeide trase Belysning - 0,7 350 turveg 2000 Forbindelse H4-H1 sentrum via Ivar Kleivens veg - Gamlevegn Sti Gjørtlervegen Hammersengvegen - Fagabergvegen Sti Kryss i plan med S.Undset veg Frittliggende sykkelveg anlagt som turveg. Effektiv b= 4,0 m (2,5+1,5) Opparbeide trase Belysning 2, ,5 100 turveg 2000 Gamlevegen/Fagabergvege n g/s veg fv312 Grusveg liten trafikk 40km/t R-10 turveg : 4400 m : 3300 m Grusveg - turveg 8,6 3,8 sum 12,4 7700

36 1.5. BETYDNINGEN AV DRIFT OG VEDLIKEHOLD Attraktiv sykkelveg ut fra et drift- og vedlikeholdsperspektiv? Drift & Vedlikeholds betydning for om en skal velge å sykle eller ikke : Sikkerhet Hull sprekker Vinterdrift Vintersyklisten sykler enda mer Sommersyklisten forlenger sesongen Grus fra vinterstrøing D & V er viktig for å beholde de syklister en har, og vise at de er en prioritert trafikantgruppe Forbedringspotensial : Metoder og utstyr Kunnskap (rett prioritering) Plan og strategi (tid og sted) Tenke på vinteren ved utforming Side 36

37 HVORFOR HOLDE GOD STANDARD PÅ SYKKELVEGER : Økt framkommelighet God standard på sykkelveg Flere syklister Færre ulykker Færre korte bilreiser Helse - mosjon og velvære Miljø God Økonomi Side 37

38 DEL SAMMENDRAG Utenfor sentrumsområdet i Lillehammer har hovedløsningen har vært kombinerte gang- og sykkelveganlegg. Trafikken av gående og syklende er såpass liten at blandingen ikke har vært til noen stor ulempe. Sideveger er generelt et problem ved slike gang- og sykkelveger, både fordi de ofte medfører brudd i linjeføringen og fordi man har vikeplikt for sidevegene selv om gang- og sykkelvegen følger forkjørsveg. Siktforhold til kryssende veger og avkjørsler kan også være et problem. For langsomme syklister betyr ikke dette så mye, men jo raskere man sykler jo større blir ulempen og risikoen. De som sykler raskt velger derfor i stor grad å bruke kjørebanen. De vesentligste manglene ved dagens anlegg er i sentrumsområdet. Det er her det er størst behov for å tilrettelegge for syklister. I del 1 (pkt. 1.3) er alternative valg av hovedruter identifisert på bakgrunn av spesifiserte krav og normer til hovedtraseene for sykkel. Hovedmålgruppen for tiltakene i planen har vært transportsyklisten dvs. voksne folk som bruker eller kan tenke seg å bruke sykkel på reiser mellom hjem, jobb, skole og lignende. Transportsyklisten er bilisten som har parkert bilen og har bilistens forventninger til vegnettet. Andre brukere vil være fritidssyklisten som velger sykkel fordi dette gir aliteter utover det å dekke reisebehovet på fritiden. De som er i denne gruppen kan lettere gå over til gruppen transportsyklist. For skolebarn gir gode sykkelvaner etablert tidlig i livet større sannsynlighet for transportsykling senere. Skoleelever er den gruppen som allerede sykler mest, og vil således ha et mindre endringspotensial enn andre (for eks. arbeidsreisende) 2.1. Effekt av tiltak Sykkelandelen for alle typer reiser i Lillehammer lå i 2005 på 4% (rvu-underrsøkelse) Arbeidsreisene utgjorde 27% av de totale reisen. Lillehammer er en relativt tett og konsentrert by med korte avstander. Topografien gjør imidlertid sitt til at reiser fra høyereliggende boligområder til arbeidsplasser i sentrumssonene har noe høyere brukerterskel. Med utgangspunkt i at sykkelen har sitt største potensial på reiser kortere enn 5 km vil en få størst effekt i områder der bolig og arbeidsplasser er mest mulig integrert. Et godt tilrettelagt hovedsykkelnett rundt og i sentrum øker tilgjengeligheten og sykkelandelen. Hastigheten på hovedrutenettet forbedres. Ellers vil også gode forbindelser til lengre strekk mellom sentre (Lillehammer-Øyer-Gausdal) kunne gi tydelige effekter og sikre gunstig kanalisering. Side 38

39 2.3. Ambisjonsnivå Med de målsetninger som ligger til grunn for sykkelbyprosjektet fordrer det satsing ved å øke standarden slik at sykkeltrafikken får anlegg med bedre framkommelighet, færre konflikter med gående og anledning til å sykle med den hastighet en ønsker. Mål for valgt ambisjonsnivå: Sammenhengende sykkelnett Syklister skilles fra gangtrafikk i sentrum Løsninger utenfor sentrumsområder med sykling på fortau bygges om. Sykkelvegvisning (fargekoder) Sikret sykkelparkering ved knutepunkter Det anlegges to raske hovedtraseer ( sykkelstamveger ) i nord-sør aksen gjennom sentrale og øvre bydeler. (røde ruter) o R-1 Hove/Hil Sentrum Søre Ål o R-8 Hove/Hil Smestad / Kringsjå Nybu Røyslimoen/Vårsetergrenda Gode samleruter med øvrige bydeler (blå ruter) o R-2 Vinrom-Vingnes o R-4 Mosveen Busmoen o R-6 Nordsetervegen o R-9 Søre Ål Høstmælingen Frittliggende sykkelveg anlagt som turveg. (grønne ruter) Et kombinert tilbud for gående og langsommere sykling. Rutene vil være attraktive opplevelsesruter rettet mot alle målgrupper. Vegdekket vil være av grus. For fritidssyklisten vil rutene ha spesielle aliteter ut over det å dekke reisebehovet. Det anses som viktig med gode tilbud til denne gruppen da de lettere kan gå over til gruppen transportsyklist og totalt sett øke sykkelandelen. Vi også kunne være et bidrag i å bygge god sykkelkultur over tid. Deler av rutene vil også være gode alternativer som skoleveg. o R-3 Strandpromenaden Mosodden Korgen o R-10 Holteskogen Nybu Stampesletta - Ekrom Side 39

40 2.4. Kostnader I grunnlagsrapporten for prioritering og valg av traseer er det utført kostnadsanslag for enkelttiltak under hver hovedrute. For kostnadsestimatene er forsøkt lagt til grunn mest mulig realistiske forutsetninger. Valgte traseer/elementer med større usikkerheter er benevnt spesielt i beskrivelsen. Anleggskostnadene er angitt innefor ambisjonsnivået (pkt. 3). Kalkylene er grove og basert på enhetspriser med tilpasning til lokale forhold. I kostnadsoverslaget er benyttet egne vurderinger og anslag sammen med erfaringstall fra Statens vegvesen og Transportøkonomisk institutt. Usikkerheten på dette plannivået må antas å ligge på min. 25% Gjennomføring av de enkelte tiltak dreier seg ikke alltid om penger. I sentrum er bredde på gateløpene gitt, og det er like mye et spørsmål om hvilken bruk av arealet man vil prioritere. Prioritering av sykkelfelt framfor toveis biltrafikk og/eller kantsteinparkering er en av problemstillingene. Det er lagt vekt på at alle trafikanter skal ha et tjenlig vegtilbud Prioritering Det er avklart midler benyttet til prosjektene Foreløpige anslag tydeliggjør at det vil være behov prioritering innenfor tiltakene. Prioriteringer for planperioden : Utbygging av hovedrute R-1 til fullgod standard iht. ambisjonsnivå for å skape et fundament for positiv utvikling av en sykkelkultur i Lillehammer Sykkelvegvisning på ruter og forbindelsesarmer der det i dag er et sammenhengende nett. Mindre kostnadskrevende tilretteleggingstiltak på øvrige skiltede ruter i påvente fullgode løsninger etter normer og ambisjonsnivå. (eks. vikepliktsregulere sidergater til hoved(veg)sykkeltrase, fartsregulerende tiltak, kryssløsninger med mer.) Kost nytte: Hovedforbindelsene R-1 og R-8 samt en oppgradering av tur-skiløypetraseen (tverrløypa) til sykkelvegtrase er rutene med de høyest vurderte kostnadsanslagene, men samtidig også reiseruter med det størst anslåtte potensial og aliteter. Side 40

41 Prioritering av R-1 er blitt gjort med bakgrunn av utførte rvu undersøkelser supplert lokalkunnskap. Langsmed aksen til R-1 med forbindelsesarmer ligger det %-vis størst antall bosteder og arbeidssteder i Lillehammer og reiser som starter og stopper i området. Sonen har i dag den største andelen brukere av sykkelen som transportmiddel, samtidig som det også her potensialet er størst for å rekruttere nye og tilrettelegge godt også for helårsbenyttelse. Ved i planperioden å prioritere utbygging og gjennomføring av R-1 traseen (kontra en spredning av ressursene), vil en raskest kunne få resultater av en riktig satsning og utvikling av sykkelkultur). Det vil igjen gi verdifull erfaring og sette en standard for utviklingen av de øvrige rutene. Spesifiserte prissatte gevinster er ikke beregnet for prioriteringen spesielt, men nytteeffekter som helse og miljø er generelt beskrevet. Videre kan en også anta nyttefekter i form av unngåtte framtidige investering som en sterkere økende biltrafikk til - fra og gjennom sentrumsaksen vil kunne medføre. Side 41

42 2.6. HOVEDSYKKELRUTER MED FARGEKODER Revidert 2010 Vegvisning ruter : Skiltes med fargekode tallnummer / navn Vegvisning armer : Stedsanvisning til målpunkt / rute (ref. kart vedlegg 2) R-1 Fåberg / Jørstadmoen Storhove / HIL Sentrum Søre Ål Sentral rute som følger hovedvegene i byens midtre nord-sør akse gjennom sentrum og med god tilknytting til sentrale bydeler, arbeidsplasser og skoler. Forbindelse med Gausdal, Øyer og Mjøstråkk i sør. R-2 Sentrum Vingnes - Vingrom R-3 Sentrum Strandtorget Mosodden Korgen Moshølen fv255 Sentrum/Strandtorget knyttet til turvegtrase langs Lågen med forbindelse til rute fra Fåberg/Jørstadmoen og Gausdal R-4 Sentrum Moavegen - Hovemoen Inngår i R-1 R-6 Sentrum Nordsetervegen / Stampesletta Kringsjåvegen Ersgård - Skistadion Utgår som egen rute R-8 Vårsetergrenda / Røyslimoen Messenlivegen Maihaugen Stampesletta S.Undsetveg fv 213 / Storhove Sentral rute som følger hovedvegene i byens øvre nord-sør akse med tilknytting til sentrum og idrettsanlegg på Stampesletta området. R-9 Skogenfeltet F. Colletsveg Sentrum Egen rute som forlengelse av R-1 som knytter resten av Søre-Ål bydel til Sentrum R-10 Turveg/skiløype trase fra Holteskogen Nybu Stampesletta Ekrom fv 213 Storhove Frittliggende sykkelvegtrase anlagt som turveg (grusdekke / belyst) delvis kombinert som skiløype vinterhalvåret. Foreslås som et godt og attraktivt alternativ med gode forbindelser nord-sør mellom midtre/øvre bydeler, skoler (Ekrom Kringsjå) og Stampesletta idrettsanlegg. Side 42

43 2.7. HOVEDRUTE R-1 Fåberg / Jørstadmoen Storhove / HIL Sentrum Søre Ål Ruten er delt opp i aktuell etapper/parseller med tanke på gjennomføring Side 43

44 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side 44 ETAPPE 800 Lengde (m) Bredde (m) ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Fåberg S. - Brunlaugbakken - X Fv 312 g/s veg g/s veg fv - Forbindelse til Øyer fv 312 Lillehammer / Øyer grense sykkelfelt (ref. andre tiltak side 52) fv X fv 312 Brunlaugbakken - HIL / Storhove g/s veg g/s veg 2000 Jørstadmoen / Fv 255 HIL/Storhove via Vormstuguvegen g/s veg (Vormstuguvegen) g/s veg Planlagt nytt opptrekk fra fv 255/E6 inkl. g/s system. Eget prosjekt Ferdigstilles 20xx (?) fv Forbindelse til Gausdal g/s fv 255. (ref. andre tiltak side 52) fv -

45 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side 45 1 ETAPPE 1400 Lengde (m) 2,5 m Bredde (m) ÅDT VEG 2000 KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Storhove g/s undergang HIL X Sigrid Undsetsv. g/s veg b=2,5m Avkjørsler som krysser = 6 Kryssing av sekundærveg i plan = 2 X Sigrid Undsetsveg LSH g/s veg b= 3m avkjørsler som krysser=2 Sykkelveg m/ fortau Kryssing Gamlevegen / Sigrid Undsets veg B / alt. B (lyskryss) ved S.Undsets veg. Forsterkes og utbedres / breddeutvides til sykkelveg med fortau s=2,5m / g=2,0 br.utv 2m mot øst kulvert over Bæla l=8m Grunn sidegrøft forskriftsmessige grøfter mangler. Sykkelveg m/ fortau Forsterkes breddeutvides s=2,5m / g=2,0 komm. grunn (g/s) 2,8 0, LSH X Smestadvegen g/s veg b= 3m avkjørsel som krysser =1 samleveg for avkjørsler=3 Sykkelveg m/ fortau Kryssing Smestadvegen B Breddeutvides s=2,5m / g=2,0 Kulvert undergang breddeutvides (2,8m) 1 m til eiendomsgr. mot øst. Kan utvides mot vest 0,9

46 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side 46 1 ETAPPE Lengde (m) Bredde (m) ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Forbindelse R-4 via g/s veg (Smerudstien) fra X- Smestadvegen til Moavegen g/s veg delvis grus X Smestadvegen X / rundkj. Oskar Skoglys veg g/s veg b=3m (ved mur 120m, b=3,5) Sykkelveg m/ fortau Kryssing Oskar Skoglys veg B Breddeutvides s=2,5m / g=2,0 Plass til utvidelse mot vest 0, Smestadmoen / Oskar Skoglys veg rundkjøring v/skurva g/s veg b=3m Sykkelveg m/ fortau Systemskifte v/ Skurva Storgata B.5.2 Breddeutvides s=2,5m / g=2,0 fv 1, , Storgata til X Nordre gt. 30 km/t / fartsputer Sykkelfelt Kryss: 4 høyreregulerte / 1 forkjørsregulert Enveiskjøring retn. nord + kantpark. Behov for stedvis justering av kantsteinlinjer ved øyer Fjerne puter 1, kk kp ss sf kf sf kk 0,25-1,75 0,5-1,25-2,75-1,00-0,25 =7,75 Fig. B.2

47 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side 47 2 ETAPPE Lengde (m) 5,0-7,0 Bredde (m) 300 ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Forbindelse R-4 Moavegen via Even Langseths veg + sykkelfelt (gartneriet Storgt.) Lyskryss med Gudbrandsdalsvn. (ref. R4) Kryss B , Forbindelse R-8 / R-10 via Holmbakken Gamlevn. Forbindelse R-4 Olsen Bergsgt Løkkegt - sykkelfelt (fra jernbanebru ) Kryss B Fjerne kantparkering i Løkkegt. (ref R49 0, ,5 6, Storgata fra X Nordre gt.. til X Løkkegt., Kantparkering ensidig 30 km/t Sykkelfelt Kryss B.3.2 Enveiskjøring retn. sør + kantpark. kk kp ss sf kf sf kk 0,25-1,75 0,5-1,25-2,75-1,00-0,25 =7,75 0, Fig.B.2

48 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side 48 2 ETAPPE 140 7, Lengde (m) Bredde (m) ÅDT VEG 1000 KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Storgata fra X Løkke gt.. til X Tomtegt.., Kantparkering ensidig 30 km/t Sykkelfelt Kryss B.3.2 / alt.b lysregulert Storgt. Fra X Tomtegt.- Lilletorget, toveis, Kantparkering ensidig 30 km/t Sykkelgate Enveiskjøring /uten kantparkering kk sf Kjf sf kk 0,25 1,25 3,00-1,25, - 0,25 = 6,5 Fortau kan utvides på strekning 0, , Gata stenges for ordinær trafikk. Lilletorget - knutepunkt P-sykkel 20 plasser for korttid / dagparkering Bredde kjørebane 6m, fortau kan utvides. Plass til kombinert sykling/varelevering + buss. Rammer for utvikling av området Lilletorget/ Storgata ref. Reg.plan / Estetiske retn.linjer 0,1 0,

49 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side 49 3 ETAPPE Lengde (m) 7,5-8,0 Bredde (m) 2200 ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Lilletorget Nymosvingen til legesenter., enveis Kantparkering ensidig 30 km/t Lilletorget Nymosvingen fra legesenter til Kirkegt.., enveis Kantparkering ensidig 30 km/t Sykkelgate Plass til kombinert sykling/varelevering Sykkelfelt (ref.alt.1. Rambøll 2008) Lilletorget /Nymosvingen stenges for gjennomkjøring. (ref. plan Rica-artalet ) (sykkelløsninger vurderes i sammenheng ifm. bygging i Ricaartalet) (ombygging av kryss med Kirkegt) Kryss Kirgegt. B.3.2 0, (tverrpr.) 7,5-8, Kirkegt./ Nymosvingen til Bankenkrysset m/forbindelse Skysstasjonen via Jernbanegt., toveis Kantparkering ensidig 30 km/t Sykkelfelt Kryss Jernbanegt. B.3.2 Kryss Bankenkrysset B / (avh. av valgt løsning enveisreg.) Enveisreguleres på strekning (retn. sør alt. nord må utredes nærmere) Kantparkering i Kirkegt. bør/kan beholdes (tilsv. dagens) Avvikle kantparkering i Jernbanegt. nedre del. Enveisreg. mot sør krever omlegging av buss. Adkomst til gårder fordrer toveis trafikk i Jernbanegt.(nedre del) 0,4

50 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side 50 4 ETAPPE Lengde (m) Bredde (m) ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Kirkegt.- Bankenkrysset til X Hamarvegen (fv 213) Storgt., 40 km/t Sykkelfelt Systemskifte v/ X Hamarvegen 850 Kryss Langesgt. Mathiesensgt. Ref. B.5.2 Ref. B fv 1,0 5 (tverrpr.) 7,5-9, R-1 fra Gågata i sør Gågata sør X Bankgt. P-sykkel 10 plasser for Korttid / dagparkering 0, Miljøgata fra X Bankgt. X Langesgt , km/t Kantparkering Enveisregulert Tillate sykling mot enveiskjøring Gata er for smal for sykkelfelt X Storgt. - Langesgt. X Storgt. Mathiesens gt. 30km/t Sykkelfelt Sykkelfelt opphører langs buss-stopp B , ,

51 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side 51 5 ETAPPE Lengde (m) Bredde (m) ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) X Storgt. Mathiesens gt. X Storgt. Søndre gt. 30km/t Gata er for smal for tilrettelegging Sykkelfelt opphører ved redusert gatebredde Ref. B ,5 X Storgt. Søndre gt X Storgt. - Breisethvegen 30 km/t Kantparkering v/ utsiktsbakken Sykkelfelt Systemskifte v/ X Roterudvegen B.5.2 Breddeutvidelse mulig ved fjerning av fortau langs Utsiktsbakken Fjerne kantparkering kk sf kjf kjf sf kk 0,25-1,25-2,75-2,75-1,25-0,25 =8,5 0, , R-1 Hamarvegen S.Ål Forbindelse R-9 Breisethvegen 30 km/t 6

52 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side 52 6 ETAPPE 750 Lengde (m) Bredde (m) ÅDT VEG 2000 KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Hamarvegen X Roterudvegen / Storgt. g/s undergang v/skoglivegen g/s veg 40 km/t Hamarvegen undergang g/s Skoglivegen - Hage g/s veg - fortau 40 km/t Sykkelveg m / fortau Sykkelveg m / fortau Eksist. g/s utvides/ ombygges s=2,5m / g=2,0 Breddeutvide-fjerne eksist. rekerk fram til undergang (40km/t sone) ref. H-231 Visuell markering av linjeføring med LED belysning langs Hamarvegen?? Tilstrekkelig bredde på strekningen. Fortau deles i gang- og sykkeldel fv fv 1,5 0, Hamarvn. (Hage/Statoil) X Åsmaregen (Skogenhallen) g/s veg 40 km/t Sykkelveg m / fortau Eksist. g/s utvides/ ombygges s=2,5m / g=2,0 Breddeutvide-fjerne eksist. rekerk (40km/t sone) fv 1,4

53 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side 53 6 ETAPPE Lengde (m) Bredde (m) ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) Forbindelse Skogenområdet fra S.Ål skole Gamle Åsmareg g/s bru over Collets veg (skoleveg) Forbindelse mot sør Mjøstråkk Eksist. g/s veger i Skogen området. 500 g/s veg til Tøndevold fv - X Åsmaregen X F.Collets veg 40 km/t Sykkelveg m/ fortau Ny sykkelveg fram til g/s bru. Naturlig trasevalg for transportsyklisten til Skogen og Collets veg. alt. er forbindelsen Gamle Åsmareg via g/s bru egnet som skoleveg. fv (1,2) Forbindelse med R-9 og Skogenområdet R-1 fv 6000 m Eksist. g/s veger i Skogen området. fv 5,1 (1,2) m 8,0 sum 13,

54 Øvrige prioriterte tiltak i sammenheng med R-1 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side 54 Lengde (m) Bredde (m) ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) g/s veg forbindelse mellom H-1 om (nye) Jernbanetorget via bru over Mesnadalsarmen tilknytting R-2 Vingrom / Vingnes og R-3 Strandpromenaden samt Hammartun skole G/s veg og smal bru (2m) over Mesnadalsarmen - trapp til adkomst Bryggevegen alt. rundt jernbane- Undergang i Mathiesens gt. Hougners gt. Vingnesbrua (R-2) 30 km/t Ny g/s bru med tilfredsstillende bredde for møte gående-syklende Rampe fra g/s bru til Mesnadalsarmen Forprosjekt foreligger Sykkelveg m/fortau Utvide fortau til norm standard, sykkelfelt Sykkel og kollektiv bru Enveis- eller lysregulere. Endre bruas funksjon og prioritet fra vegbru til sykkel-/ kollektiv bru med god fortausbredde. Rv 3,0 1,0 0, ,5

55 STREKNING NÅVÆRENDE FORHOLD FORSLAG SYSTEM FOR SYKKELANLEG FORSLAG TILTAK KOMMENTAR Side 55 Lengde (m) Bredde (m) ÅDT VEG KOST / ENH. (kr) KOST (mill.) g/s veg langs Gausdalsvegen - kryssing av Jørstadmovegen Kryss i plan som gir gående prioritet mens syklende må vike Fv 312 Brunlaugbakken Øyer grense rundkjøring v/ E6 Øyer sentrum 60 km/t (g/s veg forbi rundkjøringer) G/s anlegg langs Aaslettvegen - Kongsvegen Kryssing av sekundærveg (Jørstadmovegen) i plan hvor syklende gis prioritet Merket sykkelfelt 50 km/t Rundkjøring(er) med fysisk adskilt g/s veg Oppmerking skilting iht. løsning B Valg av løsning mht. trafikkmengde på veg som skal krysses, og at dette er en hovedrute for sykkel Vegen har delvis tilstrekkelig bredde (skulder) for merket felt. (sf=1,5m, kjf=6m) fv fv Kost er ikke beregnet rv 3,0 1,8 sum 4,8 9000

56 2.8. DESIGN AV LØSNINGER I KRYSS OG SYSTEMOVERGANGER R Kryss Aktuelle løsninger for R-1 Side 56

57 Side 57

58 Side 58

59 Side 59

60 Side 60

61 Side 61

62 2.8.2 Systemskifte Side 62

63 2.8.3 Andre løsninger Side 63

64 Side 64

65 Side 65

66 Side 66

67 Sykling mot regulert kjøreretning I byområder er enveisregulering mye brukt for å styre trafikkstrømmene, ofte til omveger. Syklister vil søke den korteste vegen. I enrekke land, deriblant Norge, er det åpnet for at det kan sykles i begge retninger i gater som har enveisregulering for biltrafikken. Erfaringene med det er gode. Særlig i Tyskland er dette fulgt opp med evalueringer av ordningen, og noen data tyder på at de som sykler mot biltrafikken i slike gater har mindre ulykkesrisiko enn de som sykler med. Slik regulering kan lette arbeidet med å finne gode sykkeltraseer. Sykling mot regulert kjøreretning skiltes med egne underskilt Innkjøring forbudt (302) med underskilt 807, og envegskjøring (526) med et tilsvarende underskilt. Det vises til Håndbok 050 Side 67

68 2.9. Konseenser for drift og vedlikehold Ulikt vegholderansvar for deler sykkelvegnettet krever en samordning og koordinering av standard og i gjennomføringen. Det foreslås å legge til grunn krav i håndbok 111 (SVV) for drift av hovedtraseene. Reasfaltering, sprekker, skader i dekke Vårfeiing Brøyting etter snøfall Strøing Krav til rasjonelt vedlikeholdsutstyr tilpasset sykkelveger utarbeidelse av gode instrukser og standarder Konseenser for tiltaket: Vårrengjøring/feiing utføres så snart som forholdene tillater det Utbedring av dekkeskader prioriteres på lik nivå som for hovedvegen Vintervedlikeholdskostnadene for sykkelvegene vil variere med snømengde, tilgjengelig plass for snøopplag og andre stedlige forhold. Sykkelveg m/fortau vil kunne ha behov for bortkjøring der avstanden mellom bilvegen og sykkelvegen blir < 1-2m (vil gjelde strekning ved Smestadmoen og sykkelveg langs Hamarvegen) Sykkelfeltene vil være en del av kjørebanen. H-111 forutsetter at kjørebanebredde (og fortausbredde) opprettholdes og at rydding og bortkjøring skjer iht. disse kravene. Det gjelder også rydding i kryss som skal være entydig definert uten hauger eller kanter som er skapt under brøyting. Kostnadsmessige konseenser mht. drift og vedlikehold er ikke beregnet. Rengjøring og utbedring av dekkeskader dreier seg i hovedsak om planlegging og prioritet. For vinterdrift kan det være aktuelt å differensiere med ulike driftsklasser og ulike krav og grenseverdier for godkjent føreforhold på rutene basert på prioritet. Kommunale hovedveger inkl. tilhørende gang- og sykkelanlegg har i dag en lavere driftsstandard med hensyn til snørydding enn tilsvarende fylkeskommunale anlegg som driftes etter SVVs normer. Det vil utvilsomt være behov for økt ressursinnsats på de kommunale anleggene for å holde tilsvarende vinterstandard, men også her vil elementer når det gjelder metoder/utstyr, rett prioritering, planer og strategi være avgjørende for et godt resultat. Side 68

69 Side 69