nr.3 vinter «Minn meg på å være sikker, og jeg vil takke deg for det.» erfaringsutveksling innen bakketjenesten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nr.3 vinter «Minn meg på å være sikker, og jeg vil takke deg for det.» erfaringsutveksling innen bakketjenesten"

Transkript

1 12 PLASS, BRANN og REDNING 22 Hvit vi er rullebanemerking i gang! HMS Prosjekt formstøpte aktive hørselvern erfaringsutveksling innen bakketjenesten nr.3 vinter 2013 «Minn meg på å være sikker, og jeg vil takke deg for det.»

2 3 LEDER avinor er i endring og så er bakkenytt Bakkenytt kommer med ny drakt og på miljøvennlig papir. Vi ønsker jo å bidra til ett mer miljøvennlig samfunn. Avinor fikk ny logo i juni og Bakkenytt har nå fått ny drakt. Med nye Avinor ønsker vi å bli mer samspilt og kundeorientert, skape forbindelser, mellom mennesker, i landet og på tvers. Bakkenytt ønsker også å skape forbindelse mellom kollegaer, samarbeidspartnere, myndigheter mm i det som formidles av artikler og for å få en forbindelse/kjennskap til/mellom forfattere av artikler og leserne. Med andre ord - å skape verdifulle relasjoner. Hva synes dere om vårt nye format og design? Vi tar imot innspill og synspunkter. På forhånd tusen takk! Vi er alltid opptatt av været, og på østlandet hadde vi en rekordvarm november. Det var uvanlig varmt med temperaturer langt over gjennomsnittet. Det private Vær og vind sitter på manuelle målinger helt tilbake til 1867 og de kan fortelle at det ikke har vært målt så høye temperaturer på over 100 år. Ellers så har det vært vestlandet som igjen har fått gjennomgått med sterke vinder og regn. Tak har blitt revet av hus, kjøretøy har blitt blåst overende og flere har mistet strømmen. I skrivende stund er det ekstremværet «Ivar» som herjer i Trondheim. I årets siste nummer vil du få vite om Avinors nye avvikshåndteringsverktøy. Videre arbeidet med merkingen av Avinors rullebaner fra gul til hvit merking. Åpningen av Terminal vest på Værnes, Soros, ny HMS kampanje, Fatigue, bruk av hørselsvern, Avinor vil bli best på energisparing og mye mer. Håper dette kan bli mye nyttig lesing i romjulen. Har du noe på hjertet, noe som du ønsker å skrive om for erfaringsutveksling, til informasjon eller en nyhet, så send dette inn til TUSEN TAKK! Vi ønsker alle et GODT NYTTÅR. Hillsen Evelyn Vestbø Redaktør Bakkenytt INNHOLD 3 LEDER 4 LUFTFARTSHENDELSER/-ULYKKER 5 Nytt Avvikshåndterings- verktøy 7 RUNWAY SAFETY 10 PLASS, BRANN OG REDNING 15 SECURITY 17 HMS 24 YTRE MILJØ 30 Hva skjer ellers? redaksjonen Leder Evelyn Vestbø FKL /S tlf Kjetil Løkken FKL /S tlf design FRAKK Design produksjon Norsk Aero Trond Rasmussen Div. NRL tlf Leif Johansen Div. DLS tlf OM AVINOR Avinor bidrar til at rundt 40 millioner flypassasjerer kan reise til og fra selskapets 46 Lufthavner på en sikker og effektiv måte Medarbeidere har ansvar for å planlegge, bygge ut og drive et samlet lufthavn og flysikringssystem. Dette inkluderer tårn og kontroll sentraler, bakketjeneste og utvikling av servicetilbud ved lufthavnene. Oslo lufthavn as er heleid datter selskap og osl har alene en årlig trafikk på rundt 20 millioner passasjerer. Avinor er et statlig aksjeselskap og finansieres gjennom luftfartsavgifter og salg på lufthavnene.

3 4 LUFTFARTSHENDELSER OG- ULYKKER LUFTFARTSHENDELSER OG- ULYKKER / Flysikkerhetsindikatorer Luftfartshendelser og ulykker siste 06 mnd. Utdrag er tatt fra SIA. Rapportene gjelder innenfor fagområdene: Elektro, FNT, LTT, HMS, IKT, Bakketjeneste, Security, Ytre Miljø og MET. LUFTFARTSHENDELSER og - ULYKKER. Antall innrapporterte luftfartshendelser og luftfartsulykker per måned i valgte periode Control limit øvre Control limit nedre Jul Aug 2013 Sep 2013 Okt 2013 Nov 2013 Des 2013 Ikke klassifisert Ferdig underøkt/ klassifisert Rullebaneinntregning. En hendelse forårsaket av at luftfartøy, kjøretøy eller personer som utilsiktet befinner seg på rullebanen. Fuglekollisjoner. Kollisjoner mellom fugl og luftfartøy som beveger seg i lufta eller på bakken

4 5 Nytt Avvikshåndteringsverktøy Nytt Avvikshåndteringsverktøy / IFS valgt som leverandør av Avinors nye verktøy for avvikshåndtering IFS skal sammen med underleverandør DinERP levere et komplett, konsernfelles verktøy innenfor området sikkerhet og kvalitet. Verktøyet skal erstatte Mesys, samt avviksløsningen som i dag benyttes for OSL. behandling, undersøkelse, tiltak, oppfølging, erfaringsoverføring rapportering og analyse Mobil plattform for innmelding og behandling/ oppfølging av avvik Komplett verktøy for avvikshåndtering som inkluderer revisjon, risikostyring og fareregister (hazard log) Kvalitet (interne og eksterne krav). Vi har inngått en avtale med mål Arbeidsgruppen om et langsiktig Foto: Kjetil Løkken Prosessen med anskaffelse samarbeide, med av nytt verktøy for avviks- en langsiktig tenkende og håndtering startet med utlysningen innovativ leverandør. IFS den 21. desember 2012 med påfølgende prekvalifisering og konkurranse til beslutningen i styringsgruppen som ble fattet i juni Underveis er det gjennomført demonstrasjoner, evaluering og forhandling med deltagelse fra prosjektgruppen, Norge AS har en klar roadmap for sin satsing innenfor område Sikkerhet og Kvalitet. I samarbeid med Avinor skal leverandørene lage «verdens beste verktøy for avvikshåndtering», med fokus på brukervennlighet men samtidig dekke de funksjonelle kravene. arbeidsgruppen og referansegruppen. Noen av kravene er som følger: Fokus for prosessen har vært standardiserte løsninger som ivaretar de mange krav vi har til Sikkerhet og Enklere og mer brukervennlig funksjonalitet for innmelding av avvik, mottak, fordeling, saks- I gang med arbeidet En intern arbeidsgruppe jobber nå sammen med IFS / DinERP med grovdesign på løsningen. Det jobbes med de ulike stegene i avvikshåndteringsprosessen sett opp mot kravspesifikasjon. Designarbeidet fortsetter frem til nyttår før tilpasninger/ utvikling starter. Prosjektet vil jevnlig komme med informasjon, og stiller gjerne opp for å informere til de som måtte ønske det. Alle er velkommen til å ta kontakt hvis de har spørsmål. Kontakt: Prosjektleder Kjetil Løkken Det er en meget spennende prosess vi er inne i, sier prosjektleder Kjetil Løkken. En overordnet løsningsskisse skal være klar til den 18. oktober.

5 6 BEREDSKAP SOROS Asgeir Hagen, Konsern sikkerhet og kvalitet Bakgrunn 22. juli-kommisjonens rapport konkluderte blant annet med at lærdommen høstet gjennom kommisjonsarbeidet i større grad handlet om ledelse, risikoerkjennelse, samhandling, kultur og holdninger - enn mangel på ressurser, behov for ny lovgivning, organisering eller store verdivalg. Det er derfor et tydelig uttalt mål fra Samferdselsdepartementet at SOROSarbeidet skal forankres sterkt i virksomhetenes toppledelse for å skaffe eierskap til vurderinger og resultater, og skape forpliktelse til oppfølging og gjennomføring av tiltak. Målsetting Arbeidet med SOROS i Avinor skal sikre vår konsernledelse et samlet risikobilde, uten å gå i dybden, som grunnlag for prioritering av ressurser og overordnet styring. SOROS-arbeidet skal kartlegge hvilke nasjonale hendelser som vil berøre virksomheten og som Avinor trenger å ha beredskap for. Scenarioene i SOROS skal brukes som innspill til øvelser og beredskapsplanlegging i Avinor. Samferdselsdepartementet har besluttet at det skal gjennomføres strategiske, overordnede risikoog sårbarhetsanalyser (SOROS) i eget departement og underliggende etater og selskaper i samferdselssektoren, herunder tilsynsmyndigheter. Prosjektets faser SOROS gjennomføres i tre analysefaser. Første fase av prosjektet skal gi oversikt over utfordringer som virksomheten kan stå overfor ved ulike nasjonale krisescenarioer. Det skal beskrives hvordan disse påvirker virksomhetens tjenester, og hvilke aktører det vil være nødvendig å samarbeide med i forbindelse med beredskapsplanlegging og i en krisesituasjon. Utvikling av et aktør- og samarbeidskart skal være en sentral del av dette arbeidet. I andre fase skal resultatet av arbeidet i fase 1 danne grunnlag for utarbeidelse av strategier som sier noe om hvilken innretning virksomhetens samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid skal ha, og hva som bør prioriteres i det forebyggende arbeidet. I prosjektets siste fase skal det gjøres en beredskapsanalyse hvor status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet per i dag vurderes opp mot den innretning og prioritering virksomheten har lagt til grunn for strategiene i fase 2. På bakgrunn av dette skal det utarbeides en handlings-/tiltaksplan knyttet til eksempelvis organisering og ressursbruk, behov for rolle- og ansvarsavklaringer, samarbeid, kompetansebygging, øvelser, revisjon av planverk mv. Scenariovalg Samferdselsdepartementet har lagt seks scenarier til grunn for eget og virksomhetenes arbeid med frihet til selv å velge scenarier utover dette som relevant. Avinor har valgt å skjele til og velge noen scenarier fra Nasjonalt Risikobilde 2013 i tillegg til egne, erkjente risikoscenarioer for å danne et mest mulig helhetlig, overordnet risikobilde. Veien videre Konsernsjefen er sammen med øvrige etats- og selskapssjefer i samferdselssektoren invitert til møte ledet av departementsråden i Samferdselsdepartementet 12. mars Møtet markerer avslutningen av SOROS-prosjektet, hvor den enkelte virksomhet skal presentere sine resultater, herunder eget strategisk dokument og egen handlings-/tiltaksplan for virksomhetens samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. De fastsatte mål og tiltak vil være førende for oppfølgingen av etatenes og selskapenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Virksomhetene vil måtte rapportere på fremdrift og resultater i oppfølgingen. Det vil på møtet legges opp til en nærmere diskusjon om rammer og innhold for en slik rapportering. Hva er rapportert inn av hendelser siden sist som kan påvirke rullebanesikkerheten? Vi har tatt utdrag fra SIA Hovedtyper for perioden hvor vi har valgt ut et bestemt antall hovedtyper som Bird Strike, Communications, FOD, Runway Excursion, Runway Incursion (RWI), Runway Confusion og Wild life. Som kan ses av oversikten så er det mange rapporterte hendelser for den utvalgte perioden.

6 7 RUNWAY SAFETY 1. Kommunikasjon Manglende info og kommunikasjon i fm brøyting, flyvning etc. Til nå har vi registrert 94 rapporter som berører kommunikasjon. Runway Incursion på engelsk Any occurrence at an aerodrome involving the incorrect presence of an aircraft, vehicle or person on the protected area of a surface designated for the landing and take-off of aircraft. Hendelse / Får beskjed fra WIF på bakken at en maskin som nettopp landet kaller opp uten å få svar. Jeg roper opp flere ganger selv, uten svar. Oppnår heller ikke kommunikasjon med kontrollsentral som ringer samtidig. Selve panelet fungerer som vanlig, men det er åpenbart at ingen signaler går ut. Prøver Becker-radioen; TX virker ikke, WIF hører litt skurring og klikkelyd når jeg nøkler. RX fungerer. Prøver så reservesettet i tårnpulten og får avviklet lokal trafikk med dette. Kommunikasjon mot kontrollsentral foregår via vanlig telefon. Til nå har vi registrert 30 rapporter som kommer under denne definisjonen. Hendelse / Asfaltarbeid i fm etablering av ny TWY og Apron førte til at asfaltvalse kjørte over sperregrense for sikkerhetsområde og helt inn på rullebanen. 5. Runway Excursion An aircraft on the runway surface departs the end or the side of the runway surface. Runway excursions can occur on takeoff or landing: Under samtale med op.leder kjører jeg en reset av panelet, hvor samtlige funksjoner opprettes like etterpå. 2. FOD Foreign object damage eller foreign object debris, objekter som kan treffe og skade fly eller andre kjøretøy. They consist of two types of events: Veer-Off: A runway excursion in which an aircraft departs the side of a runway. Overrun: A runway excursion in which an aircraft departs the end of a runway Til nå har vi registrert 71 rapporter som kommer under denne definisjonen. Hendelse / Ved baneinspeksjon ble det funnet 3 steiner inne på rullebanen. Begrepet the end or the side of the runway kan forstås som når et luftfartøy kommer utenfor den publiserte rullebanebredden eller rullebanelengden på en lufthavn. Til nå har vi registrert 01 rapporter «Runway Excursion». 3. Birdstrike (Fuglekollisjoner) Kollisjoner mellom fugl og luftfartøy som beveger seg i lufta eller på bakken. Til nå har vi registrert 247 rapporter som kommer under denne definisjonen. 6. Runway Confusion When a single aircraft makes «the unintentional use of the wrong runway, or a taxiway, for landing or take-off». Til nå har vi registrert 00 rapporter «Runway Confusion». Hendelse / Under avgang traff WIF fugl med venstre propell. 7. Wild life Til nå har vi registrert 20 rapporter innen «Wild life». 4. Rullebaneinntregning Definert som en hendelse forårsaket av at luftfartøy, kjøretøy eller personer som utilsiktet befinner seg på rullebanen. Hendelse / Rev krysser banen mens WIF takser ut for avgang, ny rev krysser rett før WIF skal rulle. Den siste ses og varsles av tårnet. WIF ruller når han har fått visuell kontroll på dyret. SIA HOVEDTYPER Bird strike 91 Communication 71 FOD 1 Runway excursion 30 Runway incursion (RWI) 20 Wildlife

7 8 LUFTFARTSHENDELSER OG- ULYKKER LRST samling Foto: Espen Kurthi

8 9 RUNWAY SAFETY RUNWAY SAFETY Avinor ved FKL gjennomførte fagsamling for ledere av LRST på Gardermoen oktober Hele 55 deltakere fra Finnmarkskysten i nord til Kjevik i sør var til stede i løpet av de to dagene, der erfaringsutveksling og faglig påfyll innen rullebanesikkerhet var hensikten. I tillegg til deltakere fra Avinors lufthavner og hovedkontor, deltok også representanter fra Forsvarets lufthavner og de private lufthavnene Notodden, Torp og Stord lufthamn. Widerøe, SAS, Norsk Flygerforbund, Luftfartstilsynet (LT) og Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) deltok også, slik at det ble et bredt spenn av erfaring å dele med de andre deltagerne. Dag 1 Samlingen ble åpnet av lufthavnsjef Ole Kristian Pettersen fra Kristiansund lufthavn, Kvernberget, som oppfordret deltagerne til å knytte kontakter, være åpne og rause, og unne at en nabolufthavn kan bli like god på rullebanesikkerhet som det dere selv er. Første dag ble deretter viet erfaringsutveksling, der ledere fra LRST på tre lufthavner presenterte saker fra egen lufthavn: Per Stokmo fra Molde, Truls Iversen fra Bergen og Preben Bjarkøy Jensen fra Stavanger. Deretter holdt pilot André Skandsen fra Widerøe og Norsk Flygerforbund et innlegg om viktigheten av stabilisert innflyging for å forhindre RWY excursion, som hadde et ekstra fokus under denne samlingen. Dag 2 SHT ved Kåre Halvorsen innledet dag to med resultater fra sin rapport om glatte baner og Kristian Osnes fra LT la frem LT sin statistikk for RWY incursion. Avinors IRIS prosjekt ble deretter presentert av Terje Selnes og hans ambisjon på vegne av Avinor, ble godt mottatt av tilhørerne: «Vi har et mål om å være verdens beste når det gjelder sikkerhet ved flyoperasjoner på vinterkontaminerte rullebaner». En intern undersøkelse i Avinor ble presentert av FSD ved Beate Tellevik. Den handlet om et luftfartøy som skled/ kjørte av RWY ved taksing. Lufthavnsjef ved Stord lufthamn, Sørstokken Jan Morten Myklebust fortalte den sterke historien om Atlantic Airways ulykken i 2006 der en BAE146 kjørte utfor baneenden, falt ned i en ur, tok fyr og 4 mennesker omkom. Myklebust kom med flere klare tilrådinger om konkrete tiltak for å forhindre RWY excursion med potensielt fatalt resultat. Mot slutten av dag 2 var fokuset på merking, eller kanskje heller manglende merking, ved lufthavner i Norge. Pilot Rolf Liland viste flere eksempler på at å vedlikeholde maling på norske rullebaner er problematisk og har ikke hatt høyt nok fokus hos lufthavnoperatøren Avinor. Som følge av innlegget, har NRL besluttet å gå til anskaffelse av flere merkemaskiner for å heve standarden på merkemalingen. Et konkret tiltak som denne samlingen har bidratt til. «70-80 % av flyulykkene som skjer er relatert til Human Factors. Bakketjeneste, pilot, flygeleder Hva er felles for alle? Vi er mennesker og vi gjør feil. Vi produserer opp til 5 feil i timen». Dette var hovedbudskapet til Petter Sem-Henriksen fra SAS safety department som snakket om Human factors og RWY incursion/excursion. «Tekniske systemer er viktig, men det er mennesker som utgjør forskjellen. Safety bygges i system. Kulturen i hele organisasjonen og bransjen er avgjørende», sa Sem-Henriksen i et foredrag som dro deltagerne mot det faktum at det er våre holdninger til flysikkerhet som hindrer ulykker. Evaluering Evalueringen av samlingen viser at det er et stort ønske om fagsamlinger innen dette fagområdet, både med tanke på mulighetene for erfaringsutveksling lufthavnene i mellom og for faglig påfyll. Erfaringsutveksling Under samlingen kom det frem konstruktive synspunkter, nyttige erfaringer ble utvekslet, og det foregikk mange fruktbare diskusjoner. Stemningen blant deltakerne var positiv og diskusjonene gikk livlig for seg utover kvelden, både ved middagsbordet og utover kvelden. Fremtidige samlinger På bakgrunn av evalueringen planlegger FKL å gjennomføre tilsvarende fagsamlinger også i fremtiden. Programkomiteen ved Mette Krokstrand, Evelyn Vestbø, Lars Kristensen, Johan Steinkjer og Espen Kurthi ønsker å takke alle deltakere og bidragsytere for en vellykket og meget god fagsamling. Presentasjoner Presentasjoner og annen informasjon fra samlingen er lagt ut på Intranett under samarbeidsrom for rullebanesikkerhet og sendt til eksterne deltakere via e-post og BOX.

9 10 PLASS, BRANN OG REDNING PLASS, BRANN OG REDNING / Sperremateriell for avgrensing av ubrukbare områder Arild Sundal, Fagansvarlig plasstjeneste, Flesland Det er viktig å etablere en avgrensing til ubrukbare områder som har god sikkerhetsbarrierer for både lufttrafikken men også for anleggs aktivitet og vedlikeholds aktiviteter. Det er stilt krav til bruk av sperremateriell ved avgrensing av ubrukbare området jf. krav i BSL E 4-2 og som er synliggjort på sjekkliste for plasstjenestens aktiviteter. Hvilke utstyr som skal brukes er det rom for ulike valg og vi opplever derfor mange dårlige løsninger. Det er viktig for lufthavnen at vi har en felles forståelse for hva som er tilstrekkelig og hensiktsmessig å bruke. Ofte må det legges til grunn en risikoanalyse for den aktivitet som utløser behov for avgrensing. Bergen lufthavn har gjennom mange år gjennomført utbygging og vedlikeholds aktiviteter på flyside som har stilt krav til avgrensing av ubrukbare områder. Våre erfaringer har utløst behov for å utarbeide en lokal prosedyre for dette som beskriver valg av utstyr og metode. Vi ser det som viktig at staben for operative tjeneste planlegger, utarbeider og god- kjenner sperreplaner som sikrer at krav i lokal prosedyre følges og at tilstrekkelig sperremateriell er etablert på lufthavnen før arbeid tillates igangsatt. Dette gir de operative riktige forutsetninger for å kunne sperre av områder, altså en plan og riktig materiell. Bruk av Polypig elementer til avgrensing har gitt lufthavnen et fantastisk verktøy for å avgrense ubrukbare områder. Vi har sammen med produsenten fått produsert et spesiallaget element for bruk på flyplasser. Dette element er utviklet for å tilfredsstille en rekke krav blant annet krav gitt i BSL E 4-2 til sperremateriell. Elementet veier kun 80 kg og kan enkelt flyttes under montering eller demontering. Er gjennomfarget rød eller hvit. Utrustet med lommer for å kunne flyttes med pallegaffel Kan fylles opp med vann, betong, sand etc. Mulighet for avtapping av vann. Påmontert reflekser Låses sammen med låsebolt Er tilrettelagt for påmontering av sikringsgjerde Polypig gir oss en enkel logostikk, enn ved bruk av alternativt betongsteiner som må heises på plass med kranbil. Her håndterer vi elementene enkelt med en liten hjullaster med pallegaffel. Ved å låse elementene sammen i en kjede gir dette god stabilitet. Etter behov kan noen elementer tilføres noe vekt ved for eksempel vannpåfylling. Skille flyside mot byside Polypig er tilrettelagt for å kunne påmonter et eget sikringsgjerde som tilfredsstiller gjerdenormen. Dette gir oss en etterlengtet mulighet for å kunne kombinere krav til gjerdenorm og krav til avgrensing av ubrukbare områder i en og samme barriere. Polypig gir et godt profesjonelt inntrykk Foto: Arild Sundal

10 11 PLASS, BRANN OG REDNING Dette blir dyrt?, nei dette systemet gir oss en så enkel logistikk at vi raskt tjener dette inn i transport og monteringskostander. I tillegg er innkjøpskostnadene lavere enn betongstein «Jersy». Bergen lufthavn har anskaffet 600 meter av dette system for bruk i videre utbyggingsprosjekter. Vi har inngått en kontrakt med Euroskilt AS og har ytterligger 1000 meter i opsjon. Polypigg påmontert godkjent sikringsgjerde for å kunne skille flyside bra byside Foto: A. Sundal Baneavising Formiat Grethe Fremo, Fagansvarlig ytre miljø, Værnes Avinor er pålagt å bruke mest mulig miljøvennlige kjemikaler til baneavisning og bruker derfor Formiat. Mesteparten legges på flytende, men noe granulat brukes også. Men må hele tiden bruke nok til at friksjonen på rullebanen blir god nok, og samtidig bruke minst mulig for å redusere miljøpåvirkning og kostnader. Tidligere ble Urea brukt til baneavisning, men det har man gått bort fra, fordi Urea har langt større negativ virkning på miljøet enn Formiat.

11 12 PLASS, BRANN OG REDNING Hvit rullebanemerking vi er i gang

12 13 PLASS, BRANN OG REDNING Espen Kurthi, Seksjonsleder FKL Flysikkerhet I Bakkenytt nr. 2, sommer 2013 ble det informert om at Luftfartstilsynet tillater hvit rullebanemerking på norske lufthavner. Dette på bakgrunn av de kommende EU-krav for flyplassutforming som gjørs gjeldende i flyplassutforming og således merking, har oppdatert seg i forhold til de nye merkekravene. Dette er også gjort i samråd med FKL Kartproduksjon som står ansvarlig for å utarbeide lufthavnenes skilt- og merkeplaner. Inntil de nye kravene er på plass krever BSL E 3-2 gul merkemaling også på rullebane, og det er således behov for å søke LT om dispensasjon for å kunne begynne med hvit merking på rullebane. Det er en rekke lufthavner som nå har fått innvilget nødvendig dispensasjon og som har tatt i bruk eller er klare til å ta i bruk hvit merking på rullebane. Her kan nevnes Bergen, Brønnøysund, Honningsvåg, Kristiansund, Mo i Rana, Rørvik, Tromsø, Trondheim og Ålesund. En av fordelene med hvit merking på rullebane er at det blir et klarere skille mellom merking på rullebane og merking av øvrige områder, herunder taksebaner og oppstillingsplattformer. Således vil dette skillet kunne bedre rullebanesikkerheten, da hvit merking betyr at man befinner seg på en rullebane og gul merking betyr at man er på en annen del av manøvreringsområdet. FKL har ikke mottatt negative tilbakemeldinger fra de lufthavner som har gått over til hvit rullebanemerking. FKL Flysikkerhet, som har fagansvar for I forbindelse med innføring av nye EU-utformingskrav vil det også bli innført endret merking av rullebanesnuplass. Den nye måten å merke slike snuplasser på vil kunne variere litt fra lufthavn til lufthavn avhengig av hvor rullebanesnuplass er etablert i forhold til rullebaneterskel. Beskrivelse av også dette merkekravet og praktisering vil fremgå av revidert AV-H-F006 Håndbok for flyplassutforming.

13 14 PLASS, BRANN OG REDNING FKL Flysikkerhet besøkte Stord lufthamn, Sørstokken I tidsrommet september 2013 gjennomførte FKL Flysikkerhet et studiebesøk ved Stord lufthamn, Sørstokken. Lufthavnen er plassert ved Sagvåg, ca 15 km vest for Leirvik på Stord. Espen Kurthi, Seksjonsleder FKL Flysikkerhet Hovedformålet med besøket var å studere og gjennomgå utformingstiltakene på flyside som er gjennomført de siste årene. Videre ønsket seksjonen å gjennomføre erfaringsutveksling innen våre ansvarsområder flyplassutforming, Airside Safety og fugl- og viltkontroll for gjensidig utvikling og læring, samt diskutere de erfaringer som er høstet så langt i fm den kommende EU-sertifiseringen av lufthavnene i Norge. Under oppholdet på lufthavnen gjennomførte vi samtaler med lufthavnens ledelse ved lufthavnsjef og kvalitetssjef. Etter en innledende brief om lufthavnen gjennomførte vi en befaring av manøvreringsområdet med tilstøtende områder og anlegg. I tillegg til denne befaringen fikk vi også se ny redningsbåt med tilhørende båthus og kaianlegg, og vi fikk også en omvisning i lufthavnens nye brannstasjon med tilhørende fasiliteter. I forbindelse med samtalene rundt EU-sertifiseringen mottok vi også forespørsel om tilbud på leveranser av ADRM- og ADSA-analyser. I tillegg til den faglige delen av besøket fikk seksjonen også anledning til å videreutvikle tidligere opprettede kontakter i lufthavnledelsen, og vi gjennomførte også enkelte aktiviteter for å styrke samholdet innad i seksjonen. Mer info om Stord lufthamn, Sørstokken finner du på Aktuell informasjon om Stord lufthamn, Sørstokken: Flyplassanlegget er eiet av Stord kommune og blir drevet av Sunnhordland lufthavn A/S. Stord kommune eier 79% av lufthavnselskapet mens Hordaland Fylkeskommune eier de resterende 21%. Lufthavnen ble åpnet i 1985 med en rullebanelengde på 1080 m. I de senere år er rullebanen forlenget til 1460 m fra asfaltkant til asfaltkant. I 2001 ble nytt terminalbygg åpnet og tatt i bruk. Lufthavnen har i dag 18 ansatte som utfører samtlige tjenester, inkludert sikkerhetskontroll og AFIS. Pr i dag har lufthavnen rutetrafikk til Oslo og Molde. DAT flyr Osloruten med ATR-42 mens ruten til Molde blir fløyet med Saab-340. Det forventes en økende trafikkutvikling i fremtiden, bl.a annet grunnet utvidelsen av Ormen Lange på Aukra utenfor Molde. Grunnet dette er det planlagt satt inn større fly og økt frekvens, primært på ruten til Molde, men også på Oslo. Atlantic Airways har etablert en rute til og fra Færøyene. Ruten har 2 rotasjoner pr. uke med færøyske arbeidere som jobber på Kværner Stord. Ruten blir fløyet med flytypen Avro RJ-85 med 95 passasjerseter. Utformingstiltakene de siste årene har bl.a. omfattet planering av sikkerhetsområder, ny asfalt, rilling, nye lysanlegg, herunder nedfelte lys i senterlinjen og siktepunkt. Lufthavnen har nylig anskaffet ny brannbil og redningsbåt og det er anlagt nye utrykningsveier. Det er tatt i bruk nye satellittbaserte prosedyrer til begge rullebaner.

14 15 SECURITY Security Thomas W. Smestad, Senior sikkerhetsrådgivere Security Njål Ladstein, Senior sikkerhetsrådgivere Security Store jakker og lue er tøft, men ikke i sikkerhetskontrollen Luftfartstilsynets ansatte får nye ID-kort Ansatte i Luftfartstilsynet fikk i september nye ID-kort. Det er viktig at enhetene og lokal leverandør av sikkerhetskontrolltjenesten (STAS) er kjent med dette. Noen av Luftfartstilsynets inspektører er med hjemmel i BSL SEC m.fl. gitt utvidede rettigheter. Dette fremkommer i så tilfelle med tekst på kortets bakside. Et element som kan være bra å fokusere på i tiden fremover, er oppfølging av leveransen i sikkerhetskontrollpunktet. Høsten har kommet og flere og flere av våre reisende benytter jakker eller annet yttertøy for å holde varmen. Jevnlig får Avinor rapporter fra Luftfartsmyndigheten som viser at det er nødvendig å minne om at sikkerhetskontrollørene må være nøye med å be de reisende ta av yttertøy før de passerer gjennom portalen. Dette gjelder også hodeplagg andre «volumiøse» plagg. Vi minner samtidig om at det er viktig å vise spesielle hensyn ved kontroll av religiøse plagg/hodeplagg. Hvis lufthavnen klarer å skape en god dialog med personalet hos leverandøren av sikkerhetskontrolltjenester (STAS) og bidra til at de leverer et godt produkt bedrer vi også vår egen situasjon og sikrer at lufthavnens sikkerhetssituasjon er god. Foto: Bundle up/ Blog/So Danca Bildet viser hvordan kortet vil se ut. Foto: Luftfartstilsynet.

15 Bruk av bilbelte Forskrift av Forskrift om bruk av personlig verneutstyr under kjøring av motorvogn 1.Bruken av bilbelte følges opp jevnlig på revisjoner. Det blir observert at ikke alt personell bruker bilbelte ved kjøring på lufthavnens avsperrede område. Det finnes ikke dispensasjon fra veitrafikkloven for Avinor. Et av fokusområdene nå fremover vil være på riktig bruk av bilbelte. Vi håper på at dette skal være forebyggende og få alle til å bruke bilbelte. Avinor kjørte bilbeltekampanje (2010), Bakkenytt utgave nr skrev om Bruk Bilbelte, på side 17 samt månedsbrev fra direktør NRL i mai 2012 behandlinger dette. Fakta: En kollisjon i 50 km/t uten bilbelte, tilsvarer et fall på ti meter.

16 17 HMS HMS / Stor økning i antall døde i trafikken Vær ett godt eksempel bruk bilbelte Du også! Mange innser ikke hvor farlig høy fart og manglende bilbeltebruk er, mener Guro Ranes i Statens vegvesen. Publisert Aftenposten av Emma Tollersrud 19.nov I forrige Bakkenytt nr. 2/2013 tok vi opp en sak fra media vedrørende bruk av bilbelte. Denne gangen blir det en artikkel fra Aftenposten vedrørende kjøring med høy fart og en registrert økning i antallet som ikke bruker bilbelte. 170 personer har mistet livet i trafikken på norske veier fra januar til november Det er en økning på 22 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. (NTB). Bakgrunnen for at vi tar opp dette er fordi vi ønsker fokus på bruken av bilbelte. 23 personer omkom i trafikkulykker på norske veier i oktober, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er 9 flere enn i samme måned i fjor, og 7 flere enn snittet de siste 5 årene. Det er betydelig flere enn i fjor, og slik har det vært siden juni. Det er en utvikling vi ser på med stort alvor, sier Guro Ranes, som leder trafikksikkerhetsarbeidet i Statens vegvesen. Foreløpige tall for perioden fra januar til oktober i år viser at 159 personer har mistet livet på norske veier. Dette er 32 flere enn i tilsvarende periode i 2012, da 127 personer omkom i trafikkulykker. Dødelig fart vegvesen.no Noe kan forklares med det fine sommerværet som varte helt fra juni til september, særlig på Østlandet, ifølge Ranes. For oktober sin del er det vanskeligere å peke på enkeltårsaker. Men fart er generelt en stor synder. Jeg tror mange fortsatt ikke innser hvor farlig høy fart er. Litt for fort er mye farligere enn mange tror. Det er dessuten Foto: Massimo Leardini dobbelt farlig, først gjør det at ulykken lettere skjer og dernest ved at kreftene i en kollisjon blir så store at menneskekroppen ikke tåler den ytre volden, sier Ranes. I sommer var også rus- og promillekjøring og manglene bilbeltebruk urovekkende høyt, ifølge Vegdirektoratet. Roper varsku Isolert sett så har oktober vært ille, og dette året har vi sett en skremmende mottrend. Og det finnes foreløpig ingen god forklaring på hva som kan ligge bak. Det er grunn til å rope varsku. Nå må alle kluter til for at årets siste to måneder ikke kommer like uheldig ut, sier direktør i Trygg trafikk, Jan Johansen. Han minner imidlertid om at vi overordnet sett går i riktig retning i Norge. Antall omkomne var dessuten såpass lavt i 2011 og 2012, det laveste siden 1950, at en slags statistisk oppjustering var ventet. Årets tall er også lavere enn gjennomsnittet for perioden , ifølge SSB. Men statistikk er ingen trøst for dem som mister noen eller kjenner noen som mister noen i trafikken, sier Johansen. Og selv om Norge er et av landene med lavest antall trafikkomkomne, er årets økning her til lands den største i Norden, ifølge han. Bruker ikke bilbelte Det er spesielt bilbeltebruken som går i gal retning blant norske bilister, ifølge Trygg trafikk. Tidligere har de operert med at 45 prosent av trafikkomkomne ikke brukte bilbelte, men nå er andelen økt til 50 prosent. Det er veldig bekymringsfullt. Hadde flere brukt bilbelte, ville færre mistet livet, sier Johansen. Ifølge en rapport fra Transportøkonomisk institutt for perioden var nettopp manglende bilbeltebruk, sammen med høy fart, hyppigste risikofaktor blant sjåfører som utløste dødsulykker. Sjokktall om bilbeltebruk Nesten halvparten av dem som mister livet i ulykker på norske veier kjører uten bilbelte. Det er ofte det ubrukte bilbeltet som får det til å gå fra å være en alvorlig ulykke til en dødsulykke, minner Guro Ranes i Statens vegvesen om. Midtrekkverk, automatiske fartsmålere og nyere, sikrere biler har sterk preventiv effekt. Det samme har kampanjer på TV om fart og bilbeltebruk. Men det er enkelte målgrupper vi stadig er på jakt etter. Dem som bevisst ikke bruker belte, for eksempel, sier hun.

17 18 HMS Det engelske ordet fatigue har mange synonymer. På norsk kan fatigue bety f.eks. tretthet, utmattelse, apati og sløvhet. Fatigue kan være både mental og fysisk, og årsaken er ofte en kombinasjon av søvnunderskudd og arbeid på tider hvor kroppen helst vil sove. Fatigue regnes som en av de aller viktigste faktorene ved ulykker nattestid. fatigue Vi var innom temaet skiftarbeid i forrige nummer av Bakkenytt nr. 2/2013. I dette nummer ser vi nærmere på begrepet fatigue, samt hvordan matvaner påvirker evnen til å takle skiftarbeid og gjør en bedre rustet til å håndtere fatigue. Både mat og søvn har stor betydning da begge deler kan påvirke energinivå og årvåkenhet i positiv retning, når gjort riktig. Fatigue er et begrep i tiden, som får mer og mer fokus. Spesielt er dette noe man skal være veldig oppmerksom på i sikkerhetsrelaterte yrker. Lange vakter på «feil» tid av døgnet øker faren for at fatigue kan oppstå. Kort oppsummert Alle har en naturlig søvn-våken-syklus, der de biologiske prosessene i kroppen er i ulike nivå av aktivitet/hvile(topp/ bunn). Dette gjelder kroppstemperatur, hjerterytme, blodtrykk, hormonnivå og fordøyelsesfunksjoner. Vi er mest effektive på dagtid når kroppstemperatur og de biologiske prosessene er mest effektive. Når det nærmer seg kvelden vil prosessene gå saktere, noe som fører til en reduksjon i styrke, årvåkenhet og fordøyelse. Vi har for eksempel en gjennomsnittlig kroppstemperatur i løpet av dagen på 37,2 C, mens den i femtiden om morgenen er en grad lavere. Dette kalles døgnrytmens bunnpunkt (Nadir), og er også tidsrommet som fra gammelt av ble kalt «vargtimen». Skiftarbeid der man må holde seg våken f.eks. i «vargtimen» vil komme i direkte konflikt med kroppens naturlige døgnrytme. Fatigue er en naturlig del av kroppens døgnsyklus: «våken fatigue søvn». Vi føler alle ulik grad av fatigue i løpet av døgnet, og det er viktig å være oppmerksom på hvordan dette fungerer for deg og din kropp. Vi har nevnt tidligere at ulykker forekommer mye oftere i løpet av natten enn på dagtid, f.eks. Tschernobyl (1986) og Überlingen(2002) skjedde begge i løpet av natten. Dette gjelder ikke bare store ulykker, men kan også sees på frekvensen av trafikkulykker her hjemme. Hvert år har vi mange ulykker der bilførere kjører av veien, disse ulykkene skjer påfallende ofte på samme tidspunkt, rundt klokken fem om morgenen. Kilder: en.wikipedia.org/wiki/fatigue_(medical) Vanlige tegn på fatigue kan være: Dagdrømming Forlenget reaksjonstid Svikt i kommunikasjon Svikt i bedømmelse av tid og distanse Såre, slitne øyner og tåkete syn Utålmodighet, rastløshet, irritabilitet En begynner å ta «shortcuts» Det er vanlig at man ikke er oppmerksom på når fatigue begynner å gjøre seg gjeldende, og i hvilke grad man påvirkes. Det er lett å underestimere effekten fatigue har på egen ytelse. Det finnes metoder for å redusere graden av fatigue, samt øke egen evne til yte gjennom kvelden og natten så da er det smart å skaffe seg gode søvnrutiner.

18 19 HMS Tips for bedre søvn ved skiftarbeid og nattevakt Koffein Morgenlys Døgnrytme Søvnlengde Stillhet Soverom Dagslys Fritt basert på: En kopp kaffe ved start av nattevakt kan hjelpe på årvåkenheten, mens kaffe-drikking utover i og mot slutten av nattevakten ofte ikke er så heldig. Koffein kan gjøre det vanskeligere å få sove når du kommer hjem etter endt nattevakt. Prøv å unngå skarpt lys på vei hjem fra nattevakt. Lys er kroppens måte å justere døgnrytmen på. Dagslys vil starte kroppens «dagssyklus», og kan være uheldig om du planlegger å få litt søvn etter nattevakt. Mørke solbriller kan hjelpe deg å unngå denne effekten av morgenlyset. Prøv å etablere fast døgnrytme. Når kroppen har en god døgnrytme blir det enklere å håndtere de dagene det oppstår endringer. Sammenliknet med ordinær nattesøvn blir søvn på dagtid normalt forkortet med to til fire timer. Det kan derfor fungere greit å ikke sove lenger enn til 12-13:00. Det viktige er du gir kroppen en tilnærmet «normal» dag å justere seg inn på, slik at påfølgende natt og nattesøvn blir så normal som mulig. Det anbefales å sette mobiltelefonen på lydløs når du skal sove. Venner og familie kan også gjøres oppmerksomme på at du trenger å sove i etterkant av nattevakt. Bruk lystette gardiner slik at du stenger ute alt sollys. Dagslys er den viktigste faktor kroppen justerer døgnrytmen etter. Selv med lukkede øyner vil kroppen registrere dagslys og forsøke å sette seg i «dagmodus», uavhengig av om kroppen har akutt behov for søvn. Når du har fått sovet ut etter nattevakt er det viktig å oppsøke dagslys. Ved tungt skydekke eller under mørketiden i nord, viser erfaringer at en dagslystlampe kan være effektfull. Ved å ta hensyn til hvordan lyset påvirker kroppen, legger du forholdene til rette for raskere å komme tilbake til normal døgnrytme. Utfyllende kilde: Skiftarbeid og søvn: I utgave nr vil vi se vi på en annen viktig faktor: Mat, hva spiser du, hvordan spiser du og når spiser du.

19 20 HMS hørselvern I Bakkenytt nr. 4 Vinter 2011 skrev vi på side en artikkel om bruk av verneutstyr. Og hørselvern er verneutstyr. Det viser seg i flere sammenhenger at det ikke brukes hørselvern som forventet. Det kommer an på hvor ansatte befinner seg, og hvilke oppgaver de holder på med. Men hvorfor er det slik, og hva skal til for at ansatte bruker hørselvern i situasjoner som påkrever dette? Noen bruker ikke hørselvern! Hvorfor? De er ubehagelig å ha på over tid Man har behov for radiokommunikasjon Det er fort å glemme de. Man «trenger» ikke å bruke de jeg har jobbet så lenge med støy at det hjelper ikke.. Man er ikke klar over konsekvensene og skadepotensialet? Uvitenhet? Holdninger! Det kan sikkert bli mye bedre. Hva sier lovverket Forskriftene sier at arbeidstakernes helse og sikkerhet skal beskyttes mot fare som oppstår eller kan oppstå når arbeidstakerne utsettes for støy, og at sjenerende støy motvirkes. Arbeidstaker skal: a) bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader, Arbeidsgiveren skal sørge for at bestemmelsene i denne forskrift blir gjennomført. Tromsø lufthavn Tromsø lufthavn har mottatt «HMSmidler» for å teste ut en ny type hørselvern formstøpte hørselvern - for å finne ut om denne typen egnet seg i deres operative hverdag. For erfaringsoverføring så ønsker vi å gjøre resultatet av deres prosjekt av Formstøpte aktive hørselvern kjent innen organisasjonen. Les om prosjektet på side 22 og 23. HMS kampanjen 2014 HMS kampanjen 2014 I 2014 rulles det ut en ny HMS-kampanje. Tilbakemeldingene og resultatene fra kampanjen i 2012 viste at det er behov for et fortsatt sterkt fokus på HMS. Vi jobber godt med mye i Avinor i dag, men er avhengige av kontinuerlig forbedring for å nå de HMS-målene vi har satt. At vi lykkes med dette ute på enhetene er suksessfaktor nummer en. I evalueringen av forrige kampanje kom det frem at samtidig som den bidro til et økt fokus på enhetene så ble mye av materiellet ble for omfattende og detaljert til at folk hadde tid til å sette seg skikkelig inn i stoffet. Derfor har vi i år fokus på å øke bevissthets- og kunnskapsnivå om HMS og arbeidsmiljø på enkeltmanns- og enhetsnivå og gjennom dette, bidra til å skape en helsefremmende og sikker arbeidsplass. Dette underbygger konsernets mål om å «sikre et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø med H-verdi under 3 og et samlet sykefravær på maksimalt 4,5%» Kampanjen vil ha kvartalsvis hovedtema med tilhørende undertema for hver måned og vil vare ut hele Hvert kvartal vil det bli sendt ut plakater til enhetene med kvartalets hovedtema. Temaene er valgt ut i fra områder der vi ser potensiale for forbedring og årets første hovedtema vil være skader med undertema som SJA, Risikovurdering, behandling og verneutstyr. På enkeltmannsnivå vil man motta korte mail med temaer som har som mål og bidra til refleksjon, samt forklare hensikten med forskjellige HMS tiltak. Verneombudene og enhetslederne vil få tilsendt egne mer omfattende mailer som i tillegg viser til lov/forskrift og gir forslag til aktiviteter i forbindelse med vernerunder, møter i AMU, HMS utvalg, personalmøter etc. Tilsvarende settes det av tid til kvartalets tema i SAMU og DAMU. Vi håper på en bred og god oppslutning.

20 21 HMS Erfaringsutveksling HMS Kurt Vatnan, Divisjons verneombud NRL og DLS Tormod Gilje, Divisjons verneombud NRL og DLS Erfaringsutveksling 3/2013 Hendelse / Person eksponert for brannrøyk og forstøvet drivstoff Under fullskala øvelse på brannøvingsfelt ble ledelsens utrykningsleder eksponert for brannrøyk og muligens forstøvet parafin. Erfaringsutveksling 4/2013 Hendelse / Hydraulikkolje i øye Skulle montere palle gaffler på hjullaster l 150. Trykket ble avlastet før tilkopling av slanger. Høyre side var det avlastet helt, mens det på venstre side fortsatt stod litt trykk igjen. Da jeg forsøkte å presse ventilen litt inn for å få avlastet trykket helt, var det fortsatt så stort trykk at hydraulikkoljen sprutet ut og traff meg på overkroppen og i høyre øye. Det ble umiddelbart satt i gang med skylling av øyet. Startet først med skylling fra øyeskyllevasken i brannstasjonen, inntil det ble hentet øyeskylleveske fra førstehjelpskoffert. SJA Sikker-jobb-analyse SJA - skal utføres for jobber som ikke er regulert i prosedyrer / arbeidsbeskrivelser og som: 1. kan være risikofylte 2. er nye og/eller kompliserte 3. involverer flere personer eller selskaper 4. der feil kan ha konsekvenser for personell, flysikkerhet eller flyplassdrift HUSK Vær forsiktig, og bruk vårt avvikshåndteringsverktøy - Mesys - slik at vi alle kan lære. Ved å rapportere og ta lærdom bidrar vi til å gjøre arbeidsdagen tryggere. Under fullskalaøvelsen blåste det kraftig vestavind. Utrykningslederen gikk på leside av simulatoren hvor det var brann og kom inn i røyken. Operatøren stengte umiddelbart drivstofftilførselen når denne så at personell var/kunne bli eksponert for røyk. Operatøren gjorde utrykningslederen oppmerksom på forholdet over samband. Utrykningslederen var iført brannklær, hjelm og hansker. Vernemaske var ikke i bruk under hendelsen, men ble satt på umiddelbart etter at det ble gitt melding om dette fra operatør. Deretter ble jeg kjørt på legekontoret. Legen ønsket å se på begge øynene og brukte kontrastveske på dem. Legen kunne ikke på nåværende tidspunkt påvise skade, men ga beskjed om å ta kontakt hvis jeg kjente noe senere. Hvis ulykken først skulle være ute, er det viktig at vi har nødvendig førstehjelpsutstyr lett tilgjengelig på lufthavna, og at man raskt blir fraktet til legekontor/sykehus for observasjon. Denne gangen gikk det heldigvis bra. Tenk sikkerhet - husk at noen forventer at du kommer like frisk og hel hjem fra jobb som når du reiste. Fra divisjonenes verneombud Vi har et ønske om at alle er flinke til å skrive rapporter på nestenulykker. Vi har et potensiale for å bli bedre. Øvingsleder var på tur å stanse øvelsen. Melding om yrkesskade er skrevet og videresendt. Tiltak Oversendt Distriktssjef for oppfølging. Hendelsen gjennomgått på teamfagledermøte. Team leder gjennomgår hendelsen med sitt team. Fokus på bruk av verneutstyr og vindretning. Det er lov å gjøre feil. Rapporteringen er til for å lære, ikke straffe de som gjør feil. Bare på denne måten kan vi bedre arbeidet med personsikkerheten.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Hørselvern. Det beste utvalg av støy og musikk propper MEDUS AS

Hørselvern. Det beste utvalg av støy og musikk propper MEDUS AS Hørselvern Det beste utvalg av støy og musikk propper MEDUS AS Propper Du må beskytte hørselen og ha et godt liv UNNGÅ HØRSELSKADER Mennesker som har pådratt seg tinnitus eller nedsatt hørsel som følge

Detaljer

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!»

«Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Petroleumstilsynet & Miljødirektoratets samarbeidsseminar: Kostnadskutt en miljørisiko? 17.03.2015 v/hilde-marit Rysst «Å tro gjør ting mulige, ikke enkle!» Er oljearbeideren opptatt av miljø? JA! Men,

Detaljer

Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13

Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13 Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken 3 6100 VOLDA Ørsta 13.08.13 Kopi: Verneombud Tilbakemelding etter hørselstester og støykartlegging 2013 Denne rapporten

Detaljer

Oppdateringsseminar Mikroflyseksjonen. Gardermoen Februar 2009 Risikobasert sikkerhetsstyring

Oppdateringsseminar Mikroflyseksjonen. Gardermoen Februar 2009 Risikobasert sikkerhetsstyring Oppdateringsseminar Mikroflyseksjonen Gardermoen Februar 2009 Risikobasert sikkerhetsstyring Sikkerhet for flyet (flysikkerhet) Unngå skader påp flyet, dets passasjerer og pilot - hva enten flyet befinner

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

Må det være støy. over alt. hele tiden?

Må det være støy. over alt. hele tiden? Må det være støy over alt og hele tiden? Støyplagede i Norge Mål: Støyplagen skal reduseres med 10% innen 2020 i forhold til 1999. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Miljøstatus Norge Lydingeniør Romerne fikk

Detaljer

OSLO LUFTHAVN AS. Prosedyre for behandling av hendelser. E17 30.09.13 For implementering GMBAN GMKBK CAOHH

OSLO LUFTHAVN AS. Prosedyre for behandling av hendelser. E17 30.09.13 For implementering GMBAN GMKBK CAOHH E17 30.09.13 For implementering GMBAN GMKBK CAOHH REVISJON DATO TEKST LAGET KONTROLLERT GODKJENT DOKUMENTASJONS EIER / ORGANISASJONSENHET G3000 Sikkerhets- og miljøstab UTGIVER FAGDEL DOK.KAT LØPENR. REVISJON

Detaljer

Avinors brann- og redningstjeneste harmoniseres med nytt EU regelverk. CTIF Konferanse, Gardermoen 11. mars 2015

Avinors brann- og redningstjeneste harmoniseres med nytt EU regelverk. CTIF Konferanse, Gardermoen 11. mars 2015 Avinors brann- og redningstjeneste harmoniseres med nytt EU regelverk CTIF Konferanse, Gardermoen 11. mars 2015 Hva blir konsekvensene for brann- og redningstjenesten i forbindelse med overgang til nytt

Detaljer

Skjema for egenrapportering HMS og kvalitet Oslo Lufthavn Gardermoen

Skjema for egenrapportering HMS og kvalitet Oslo Lufthavn Gardermoen Skjema for egenrapportering HMS og kvalitet Oslo Lufthavn Gardermoen Kontraktsnummer(e) med OSL: Kontaktperson i OSL:.. 1. KVALITETSSTYRING / INTERNKONTROLL Aktørens navn: Antall årsverk: Egenrapport periode/år

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Kartlegging av støy ved Kristiansund videregående skole

Kartlegging av støy ved Kristiansund videregående skole Bedriftsnavn: Hjelp24 as Kristiasund videregående skole v/ Marit Bjerkestrand Sankthanshaugen 2 6514 KRISTIANSUND N Kopi er sendt: Gunhild Bergem, Johan Leite Hjelp24 as HMS Bruhagen Sentrumsbygg 6530

Detaljer

Norske flysikkerhetsresultater

Norske flysikkerhetsresultater Norske flysikkerhetsresultater - og sikkerhetsmål i et SSP Eirik Svare Analyseavdelingen Luftfartstilsynet T: +7 75 58 50 00 F: +7 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 8001 BODØ Besøksadresse:

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være

Detaljer

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN HMS PLAN BERGEN VANN HMS handlingsplan for Bergen Vann er utarbeidet med utgangspunkt i undersøkelsen Maturity Tool (modenhetsanalysen) som ble gjennomført for ledergruppen i oktober og for en utvidet

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap

Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap NFLB-konferanse 09.02.2006 Terje W. Meldahl 2007-02-09 Prosjektet startet etter vellykket samarbeid med boreentreprenørene

Detaljer

Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd. Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik

Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd. Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik Støv og støy i landbruket -sjefens som svakeste ledd Landbrukets HMS-tjeneste HMS-rådgiver May Ann Levik Landbrukets HMS-tjeneste Landbrukets egen forebyggende HMS-tjeneste Norges Bondelag og Norsk Bonde

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

HMS dagen 2015. Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen?

HMS dagen 2015. Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen? HMS dagen 2015 Harald Myklebust DOM Group Offshore AS Tlf. 4147 7112 Har Norsk industri et problem med Fallende gjenstander? Om så: Hva er løsningen? Hadde jeg hatt den total fasit, hadde jeg nok ikke

Detaljer

Prosedyre for behandling av hendelser

Prosedyre for behandling av hendelser Prosedyre for behandling av hendelser E16 02.01.13 For implementering GMBAN GMKBK CAOHH E15 26.09.12 For implementering GMIBA GMKBK CAOHH A14 13.09.12 Før høring GMIBA E13 26.09.11 For implementering GMIBA

Detaljer

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Helse Miljø og Sikkerhet i bygging av fjernvarmenettet og drift av varmesentralen HMS-/og Kvalitetsleder Silja Strømme Eidsiva Bioenergi AS En god og generell

Detaljer

Prosedyre for interne undersøkelser av hendelser

Prosedyre for interne undersøkelser av hendelser E10 30.09.13 For implementering GMBAN GMKBK CAOHH REVISJON DATO TEKST LAGET KONTROLLERT GODKJENT DOKUMENTASJONS EIER / ORGANISASJONSENHET G3000 Sikkerhets- og miljøstab UTGIVER FAGDEL DOK.KAT LØPENR. REVISJON

Detaljer

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam)

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) PFOS og brannslukkemidler for flybranner Det stilles spesielle internasjonale

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

Kartlegging av støy ved Romsdal VGS Fuglsethallen

Kartlegging av støy ved Romsdal VGS Fuglsethallen Romsdal VGS v/lars Dahle Langmyrvegen 83 6415 Molde Stamina HOT Bedriftshelsetjeneste Frænaveien 16 6415 MOLDE Tlf: 71206500 www.staminahot.no Kartlegging av støy ved Romsdal VGS Fuglsethallen Molde 04.03.013

Detaljer

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten

Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten Klimaendringer og infrastruktur konsekvenser for luftfarten ESRA Norge. Endret risikobilde - sårbarhet i transportsektoren 8. februar 2012 Olav Mosvold Larsen, Avinor Agenda Avinor Punktlighet og regularitet

Detaljer

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg

Prosjekt. Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg. Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt Sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Prosjekt knyttet til sykefravær i avdeling for bistand og omsorg Skisse til forprosjekt Mandat: Utarbeide en prosjektplan for forebygging av sykefravær

Detaljer

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Forbedring gjennom klare ansvarsforhold og samarbeid Ledelse Klare ansvarsforhold Universell utforming God infrastruktur Risiko

Detaljer

Dekkekonferansen Bergen Sikkerhet i arbeidsområder HMS leder Bent Abrahamsen

Dekkekonferansen Bergen Sikkerhet i arbeidsområder HMS leder Bent Abrahamsen Dekkekonferansen Bergen Sikkerhet i arbeidsområder HMS leder Bent Abrahamsen BAKGRUNN Trafikken og konflikten menneske-maskiner i arbeidsområder oppfattes som mest farlige av de som er ute på veien Alkohol

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst 10-20 prosent KLIMAVEIEN Økokjøring Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2 utslipp med minst 10-20 prosent 1 Dette er økokjøring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bruk høyest mulig gir

Detaljer

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKTØREN Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 5 Møtenr. 2/2011 Møtedato: 01.03.11 Notatdato: 22.02.11 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Brann og redning Vår dato Vår referanse 01.06.2016 2016/552-7389/2016 Arkivkode: 440 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Morten Nilsen, tlf 77722106 ARBEIDSTILSYNET

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie

Begrenset Fortrolig. T-2 Anne Marit Lie Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring av beredskap og helikopteroperasjoner på Draugen Aktivitetsnummer 005093028 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig

Detaljer

HMS Håndbok. Norsk Tattoo Union. Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:..

HMS Håndbok. Norsk Tattoo Union. Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:.. HMS Håndbok Norsk Tattoo Union Fakta om Virksomheten Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:.. Bedriften har eget arbeidsreglement og alle ansatte har skriftlige arbeidsavtaler. Daglig

Detaljer

Vegdirektoratet 2014. Bedre Sikkerhet

Vegdirektoratet 2014. Bedre Sikkerhet Vegdirektoratet 2014 Bedre Sikkerhet i Trafikken (BEST) P i lot p ro s j e k t i N a s j o n a lt p ro g r a m fo r l e v e r a n d ø ru t v i k l i n g Bedre Sikkerhet i Trafikken Innhold Bakgrunn 3 Eget

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

Konsekvensutredning. Sikkerhetsavdeling. Bergen lufthavn Flesland. Flesland Havn

Konsekvensutredning. Sikkerhetsavdeling. Bergen lufthavn Flesland. Flesland Havn Konsekvensutredning Sikkerhetsavdeling Bergen lufthavn Flesland Flesland Havn Versjon Dato Endret av Endringer Status 1 10.04.2013 Øystein Skaar Opprettelse av dokument Skisse Side 1 av 6 Sakstittel Tilstede

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Arbeidsmiljø i barnehagen Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Vårt mål Barnehagen skal være en god arbeidsplass som ivaretar hver enkelt arbeidstaker på en forsvarlig

Detaljer

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ

RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ Avgitt oktober 2009 RAPPORT SL 2009/24 RAPPORT OM LUFTFARTSULYKKE PÅ COALBMEJAVRI, KAUTOKEINO, FINNMARK 11. AUGUST 2009 MED REIMS F172M, LN-ASJ Statens havarikommisjon for transport Postboks 213, 2001

Detaljer

HØRSELVERN 2013/2014

HØRSELVERN 2013/2014 HØRSELVERN 2013/2014 GJENNOMGANG HØRSELVERN Presentasjon Hei! Hva er støy og hva er lyd Skadelig støy SNR-metoden HML-metoden Vurderingskriterier Ørepropper Bruk og vedlikehold av ørepropper Øreklokker

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den

Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp

Detaljer

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK

MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK MAL - SØKNAD 2-ÅRIG PROSJEKT SYKEFRAVÆR I LK 1). Ut fra oversikten over fraværsutviklingen, velges ut enheter-/områder for prosjekter med tanke på å få til en reduksjon av fraværet. 2). Prosjekter og tiltak

Detaljer

Moss Lufthavn Rygge. Elektro-, bygg- og utomhus arbeider MLR - Moss Lufthavn Rygge. Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan)

Moss Lufthavn Rygge. Elektro-, bygg- og utomhus arbeider MLR - Moss Lufthavn Rygge. Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) Moss Lufthavn Rygge Elektro-, bygg- og utomhus arbeider MLR - Moss Lufthavn Rygge Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) INNHOLD: Del A VURDERINGER I PLANFASEN Del B RISIKOANALYSE Del C AVKLARING

Detaljer

Sikkerhetsrapport 1. halvår 2014

Sikkerhetsrapport 1. halvår 2014 Sikkerhetsrapport 1. halvår 2014 Introduksjon Denne rapporten har fokus på tilløp hendelser - ulykker som har oppstått i en gitt periode. Målsetting for disse rapportene er at de skal være offentlig tilgjengelige

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

PROSEDYRE FOR BRUK AV VERNEUTSTYR I SIRA- KVINA KRAFTSELSKAP. Av Bjørn Egenes, Hovedverneombud og Gunhild Fundal, rådgiver HMS og kvalitet

PROSEDYRE FOR BRUK AV VERNEUTSTYR I SIRA- KVINA KRAFTSELSKAP. Av Bjørn Egenes, Hovedverneombud og Gunhild Fundal, rådgiver HMS og kvalitet PROSEDYRE FOR BRUK AV VERNEUTSTYR I SIRA- KVINA KRAFTSELSKAP Av Bjørn Egenes, Hovedverneombud og Gunhild Fundal, rådgiver HMS og kvalitet BRUK AV PERSONLIG VERNEUTSTYR (PVU) I SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP Litt

Detaljer

Bedre når du er tilstede hver dag

Bedre når du er tilstede hver dag Helse, miljø og sikkerhet Bedre når du er tilstede hver dag Gode arbeidsplasser er helsefremmende Gode arbeidsplasser er helsefremmende 1 2 Bedre når du er tilstede hver dag Denne veilederen er laget som

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen

Arbeidsmiljø. Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljø Vi skal trives i hverdagen Arbeidsmiljøloven skal sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448

HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Skattedirektoratet att: skd-regelforslag@skatteetaten.no Deres ref: Oslo, 29. juni 2015 Vår ref: Iman Winkelman/ 15-19374 HØRING BILAVGIFTER SAKSNR: 2014/479448 Virke viser til mottatt høringsbrev og høringsnotat

Detaljer

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg

Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Logg Av/På større vei, Forbikjøring, Sikkerhetskurs på bane og Trinn 4 3.6.6 Inn- og utkjøring større veg Innkjøring på større veg de på veien. Når du skal kjøre inn på en større veg der du har vikeplikt,

Detaljer

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei

FORELDREHEFTE. 6-åringer på skolevei FORELDREHEFTE 6-åringer på skolevei G J W FORELDREHEFTE : 6-ÅRINGER PÅ SKOLEVEI Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften. Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset

Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften. Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset Arbeidstilsynets arbeid med bransjeforskriften Presentasjon på Landskonferansen for BHT 9. mars 2010 v/ Solveig Gaupset Tema for foredraget Bakgrunnen for ny bransjeforskrift Bestillingen fra departementet

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF

Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014. Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Infrastrukturdagene 2014 28. mars 2014 Ivaretakelse av HMS i anleggsfasen Stein Gunnes Sjeføkonom MEF Utgangspunkt i systematisk HMS-arbeid Internkontrollforskriften Den som er ansvarlig for virksomheten,

Detaljer

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei

Foreldrehefte. 6-åringer på skolevei Foreldrehefte 6-åringer på skolevei G J W foreldrehefte : 6-åringer på skolevei Se til begge sider - og fremover! 1. klassingene som trafikanter Før vi går over veien skal vi se til begge sider. Det vet

Detaljer

Dette for å optimalisere drift med hensyn til kost/nytte, sikkerhet, miljø og effektivitet.

Dette for å optimalisere drift med hensyn til kost/nytte, sikkerhet, miljø og effektivitet. Vinter 2015 Avinor inviterer til dialogkonferanse vedrørende utvikling av førerløse kjøretøy, og da særlig rettet mot vintervedlikehold inne på flyplassområdene. Innhold 1 Innledning / Anskaffelsen...

Detaljer

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark

Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven. for. regionale flyplasser i Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Miljøvernavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Birasgáhttenossodat Vedlegg 1 Tillatelse til AVINOR etter forurensningsloven for regionale flyplasser i Finnmark Tillatelsen er gitt i

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser

Arbeidstilsynet. Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser Arbeidstilsynet Er du byggherre? Arbeidstilsynet Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser 1 Innhold 3 Byggherreforskriften 4 Byggherrens ansvar og plikter/oppgaver 7 SHA-koordinatorens

Detaljer

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 De som jobbet og døde på veien Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 Bakgrunn TØI Rapport 1269/2013: UAG-data 2005-2011 10 SHT-rapporter Intervjuer Ross Phillips, Tor-Olav Nævestad

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvalgte resultater fra spørreskjemaundersøkelsen 2001 Frekvenstabeller fordelt etter ansettelse Frekvenstabellene viser hvordan utvalget fordeler seg på hvert enkelt

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Arbeidstilsynets rolle og arbeid med arbeidsulykker - eksempel Sjursøya

Arbeidstilsynets rolle og arbeid med arbeidsulykker - eksempel Sjursøya s rolle og arbeid med arbeidsulykker - eksempel Sjursøya Seniorinspektørene Oslo Både jernbaneulykke og arbeidsulykke Tre arbeidstakere omkom på jobb Ulykken hadde sitt utspring i en virksomhet underlagt

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

RAPPORT FAKTISKE OPPLYSNINGER. SL Rapport: 2007/21

RAPPORT FAKTISKE OPPLYSNINGER. SL Rapport: 2007/21 RAPPORT Statens Havarikommisjon for Transport Postboks 213 2001 Lillestrøm Telefon: 63 89 63 00 Faks: 63 89 63 01 http://www.aibn.no E-post: post@aibn.no Avgitt dato: 22.05.2007 SL Rapport: 2007/21 Denne

Detaljer

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s.

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s. Innhold 1 Innledning. s. 2 2 Systemdel.s. 3 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3 2.3 Dokumentasjonskrav. s. 4 2.4 HMS-aktivitet.. s. 5 2.4.1 Generelt s. 5 2.4.2

Detaljer

FM-system CM-1. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. FM-system CM-1

FM-system CM-1. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. FM-system CM-1 FM-system CM-1 Bruker- og vedlikeholdsveiledning FM-system CM-1 FM-system CM-1, komplett HMS art. nr. 148430 Art. nr. 1104956 CM-1, sender HMS art. nr. 135064 Art. nr. 1104955 CM-1, mottaker HMS art. nr.

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

Vern mot støy på arbeidsplassen

Vern mot støy på arbeidsplassen Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 398 Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. april 2006, nr. 456. Utgitt mai 2006

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET

SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 1 SØVNHYGIENE TIL BRUK VED SØVNLØSHET 2 Søvnhygiene er betegnelsen på gode og enkle søvnvaner. Disse grunnleggende vanene har man gjennom vitenskapelige undersøkelser fått dokumentert virker positivt inn

Detaljer

Vinterkonferansen 15-16 mars 2016

Vinterkonferansen 15-16 mars 2016 Vinterkonferansen 15-16 mars 2016 «Kan vi lære noe fra flyplassdrift?» Kurt Birger Vatle Avdelingssjef Plasstjenester Avinor, Oslo Lufthavn Oppdrag, Vinter - Sorte overflater - Ikke være årsak til uhell

Detaljer

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv

Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Tilpassete musikklokaler i et HMS-perspektiv Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen til kulturskolelærere, korpsdirigenter og andre av dårlige tilpassete lokaler? Hans Ole Rian Forbundsleder, MFO HMS-perspektiv

Detaljer

EN REISE MED HELIKOPTER

EN REISE MED HELIKOPTER EN REISE MED HELIKOPTER HER KAN DU LESE OM HVA SOM FOREGÅR FØR OG UNDER EN HELIKOPTERREISE I lys av helikopterulykken ved Turøy har Norsk olje og gass utarbeidet informasjonsmateriell for å gi helikopterpassasjerer

Detaljer

Ulike støypropper Ulike støybilder Ulike kundeønsker

Ulike støypropper Ulike støybilder Ulike kundeønsker Støypropper Ulike støypropper Ulike støybilder Ulike kundeønsker Tilpassende støypropper etter dine behov og ønsker Spesialstøpte propper Her er en kort presentasjon om hver enkelt propp, du kan lese mer

Detaljer

Helse, miljø - og sikkerhetsplan. Del 2. Miljø og Høytrykk AS

Helse, miljø - og sikkerhetsplan. Del 2. Miljø og Høytrykk AS Helse, miljø - og sikkerhetsplan Del 2 For firma Miljø og Høytrykk AS 1 1.0 Firmabeskrivelse 1.1 Presentasjon 1.2 Fakta om bedriften 1.3 Avtaler med kunden. 2.0 HMS politikk, ansvar, mål og strateg 2.1

Detaljer

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

Foreløpig ulykkesstatistikk 2013

Foreløpig ulykkesstatistikk 2013 Foreløpig ulykkesstatistikk 2013 10.01.2014 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Forklaring til statistikken... 3 3 Ordinær jernbanevirksomhet... 4 3.1 Trafikktall 2013... 4 3.2 Oversikt over jernbaneulykker...

Detaljer

Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste. for. Møre og Romsdal Fylkeskommune

Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste. for. Møre og Romsdal Fylkeskommune Hjelp24 as Møre og Romsdal Fylkeskommune v/ Dag Lervik Julsundvegen 9 6404 Molde kopi: Hovedvernombud, SAMU Stamina HOT Nordmøre og Romsdal Frænaveien 16 6415 Molde Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste

Detaljer

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de?

Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS. Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 1 Arbeidsmiljøopplæring - Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøopplæring Agder Arbeidsmiljø IKS Arbeidstilsynet hvem er de og hva gjør de? 25.9.2013 Gunn-Elise Lyngtveit Ramlet Seniorinspektør Arbeidstilsynet Sør-Norge

Detaljer

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv for et godt arbeidsliv Etatens hovedmål er å bidra til å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade arbeide for et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Norges veier og baner status. Hvilke utfordringer står vi overfor? Optimalt vedlikehold luftfart?

Norges veier og baner status. Hvilke utfordringer står vi overfor? Optimalt vedlikehold luftfart? Norges veier og baner status. Hvilke utfordringer står vi overfor? Optimalt vedlikehold luftfart? Sverre Quale Rådgiver Prosjektdirektør, NTNU 360 Symposium, Gardermoen 29. februar 2012 Side 1 Ulike tradisjoner,

Detaljer

Oppsummering. Kværners granskningsrapport. Dødsulykke på Stord 7. mars 2015 1 / 5

Oppsummering. Kværners granskningsrapport. Dødsulykke på Stord 7. mars 2015 1 / 5 Oppsummering Kværners granskningsrapport Dødsulykke på Stord 7. mars 2015 1 / 5 Oppsummering av Kværners interne granskningsrapport i forbindelse med dødsulykken på Stord 7. mars 2015 Bakgrunn Kværner

Detaljer

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud

Sammendrag. Internt notat. Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Internt notat Til: Kirsten O. Lade Frå: Bedriftshelsetenesta Dato: 27.6.2013 Kopi: Verneombud Emne: Vurdering av støyforhold ved ambulanseflyet Sammendrag Bedriftshelsetjenesten i Helse Møre og Romsdal

Detaljer

Rapportering og oppfølging av uønskede hendelser

Rapportering og oppfølging av uønskede hendelser Geir Skyvulstad, Hydro Energi Kraftproduksjon 21.10.2008 (1) 2008-11-05 Kort presentasjon av meg selv: - Geir Skyvulstad - vært ansatt i Hydro i 33 år - arbeidet med HMS på siden 1984 - arbeider nå som

Detaljer