Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker. Forsøksfelt på Rv 20 og Rv 206 i Hedmark

Transkript

1 SBF53 A61 Åpen RAPPORT Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker. Forsøksfelt på Rv og Rv 6 i Hedmark Ivar Horvli, Einar Værnes SINTEF Byggforsk AS Veg- og jernbaneteknikk Desember 6

2

3

4

5 1 Innholdsfortegnelse: 1 Innledning...3 Formål Forsøksfelt Beliggenhet Arbeidsresepter Trafikk Temperatur, føreforhold og saltbruk Feltmålinger Generelt Målemetoder Spormåling Friksjonsmåling Måleresultater og beregninger Spormålinger Friksjonsmålinger Konklusjon...18 Bilag 1: Beliggenhet av forsøksstrekningene Bilag 3: Spormålinger med SINTEFs målebjelke Bilag 4: Mekanisk styrke av tilslag Bilag 5: PSV-data for tilslagsmaterialer Bilag 6: Densitet av steintilslag Bilag 7: Utskrift av varmefotografering Rv 6

6

7 1 Innledning I 1 ble det etablert forsøksstrekninger på Rv og Rv 6 i Hedmark for vurdering av ulike steintilslag i asfaltdekker. Forsøkene inngår i et større prosjekt Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker, SIV, som er organisert under Steinmaterialkomiteen i Statens vegvesen. Prosjektet skal benytte resultatene fra strekninger i fire fylker (Nordland, Sør-Trøndelag, Hedmark og Vestfold) for å fastlegge nye kriterier for steinmaterialer ved proporsjonering av asfalt. Hovedmålsetting er å evaluere krav til steinmaterialer for dekketilslag i Statens vegvesens håndbok 18 Vegbygging og Kontraktbestemmelser for asfaltdekker i Statens vegvesen. Dekkene som inngår i feltstudiene ble lagt sommeren/høsten 1, som en del av Statens vegvesen Hedmarks satsing på FoU. Produksjon og utlegging av dekkene var utført av Statens vegvesens produksjonsavdeling. Laboratorieanalyser på steintilslagene er utført ved SINTEF og NGU. Statens vegvesen har stått for innsamling av spor-, jevnhets-, tekstur- og friksjonsdata. SINTEF har også etablert egne slitasjeprofiler. På forsøksfeltene på Rv 6 er det benyttet to ulike typer steintilslag (gabbro og porfyr) i Ska 16, mens det på forsøksfeltene på Rv er benyttet tre ulike typer steintilslag (gabbro, porfyr og gneis) i to typer asfalt, Ska 11 og Ska 16. Formål Hovedformålet med forsøkene var å studere hvordan ulike steintilslag og dekkesammensetninger påvirker slitasjeutvikling og friksjonsegenskaper. Spesielt var en ute etter å finne sammenhenger mellom mølleverdi i laboratoriet og slitasje i felt som et middel til å evaluere og revidere de nye kravene til mølleverdi i håndbok 18 Vegbygging. Med en økende andel av piggfrie vinterdekk blir poleringsegenskapene til vegdekker viktigere, og en ville derfor også se på sammenhengen mellom friksjon i felt og PSV-verdi fra laboratorieundersøkelser. Det var også interessant å se på stabilitetsegenskapene ved å registrere sporutvikling i sommersesongen. Til sammen vil dette gi et godt grunnlag for å utføre optimale valg med hensyn til bruk av steinmaterialer i høytrafikkerte vegdekker. 3 Forsøksfelt 3.1 Beliggenhet Strekningenes plassering er vist på oversiktskart i bilag 1. Følgende strekninger er valgt ut som forsøksfelt: Rv 6, øst for Flisa: Dekket er lagt i 1. Vegen har en årsdøgntrafikk på 315 kjøretøy og saltes ikke om vinteren. Det er etablert tre forsøksfelt: Felt : Som forsøksfelt, men i kjørefelt 1. Ingen målinger fra SINTEF. Felt 1: Ska 16 med /16 mm porfyr fra Hadeland (sterk bergart / felles referanse for alle fylker) (9 % Hadelandstein + filler) Felt :Ska 16 med 11/16 mm gabbro fra Kjølaberget (svak/middels sterk bergart) + /11 mm gneis fra Våler. Begge forsøksfeltene ligger i kjørefelt. Rv, sør for Flisa: Leggeår 1, årsdøgntrafikk er på 3 og vegen saltes. Her er det fem forsøksfelt med følgende dekker: Felt 3: Ska 16 med 11/16 mm gabbro fra Kjølaberget + /11 mm gneis fra Våler Felt 4: Ska 16 med 11/16 mm porfyr fra Hadeland (referanse) + /11 mm gneis fra Våler.

8 3 Felt 5: Som forsøksfelt 3, men i kjørefelt. Felt 6: Ska 11 med gneis fra Våler (lokal svak bergart), kjørefelt Felt 7: Som 6, men i kjørefelt 1. Ingen målinger fra SINTEF. Forsøksfelt 3 og 4 ligger i kjørefelt 1 (høyre side av midtlinje i kilometreringsretningen, til Flisa). Forsøksfelt 5 er det ordinære dekket som ligger ved siden av 3 og 4 i motsatt kjøreretning (kjørefelt, dvs. på venstre side av midtlinje i kilometreringsretningen, til Flisa). Forsøksfelt 6 og 7 ligger ca 1 km lenger fra Flisa i begge kjørefelt, 1 og. Oversikt over de forskjellige feltene er vist i figur 1 og. Rv 6 Hp ): Ska 16, 11/16 Gabbro Kjølaberget (ikke målt av SINTEF) 1): Ska 16, /16 Porfyr Hadeland ): Ska 16, 11/16 Gabbro Kjølaberget km 3,75 km,883 km,734 (med målehjul fra kilometerstolpe 3.) mot Flisa Figur 1 Forsøksfelt på Rv 6 Rv Hp 4 6): Ska 11, /11 Gneis Våler 5): Ska 16, 11/16 Gabbro Kjølaberget (ikke målt av SINTEF) (ikke målt av SINTEF) km 9, km 8,75? km 8,6 km 7,5 km 7, mot Flisa 4): Ska 16, 11/16 Porfyr Hadeland Figur Forsøksfelt på Rv 3): Ska 16, 11/16 Gabbro Kjølaberget 7): Ska 11, /11 Gneis Våler (ikke målt av SINTEF) 3. Arbeidsresepter Arbeidsreseptene for feltene er vist i tabell 1 (se også bilag ). I tabell er det vist en oversikt over verdier for kornkurve (trekksikt) og bindemiddelinnhold fra uttatte borprøver fra felt. Middelverdier og standardavvik er beregnet på grunnlag av seks enkeltprøver. Vi gjør oppmerksom på at verdiene for trekksikt ikke kan tillegges så stor vekt på grunn av at dette er borprøver som pga. prøvetakingsmetoden gir mindre andel i grovfraksjonen. Etter tabell kan det se ut som at verdiene for masserest på trekksikt er for lave, men dette skyldes trolig den feilkilden en får på kornkurven ved opptak av borprøver. Verdiene for standardavvik viser at det er litt variasjoner mellom prøvene, men ikke mer enn normalt. Visuelt ser en imidlertid en del separasjon på prøvefelta. Masseprøver fra felt 1 har et gjennomsnittlig bindemiddelinnhold på 5,9 og et standardavvik på,, altså innenfor kravene. Bindemiddelinnholdet for prøver fra felt 4 gir en middelverdi på 6,1 og et standardavvik på,19. Dette viser at bindemiddelinnholdet for enkelte prøver fra dette feltet kommer over kravet for maksimalt bindemiddelinnhold. Bergartenes mekaniske egenskaper er vist i tabell 3.

9 4 Tabell 1 Arbeidsresept for de ulike feltene Felt nr / / 3/ 5 Lengde 341 m/ 139 m/ 15m?/ 4 m 4 5 m 1 19 m 6/7 5 m Massetype Ska 16 Ska 16 Ska 16 Ska 11 Sammensetning Hovedbergart Gabbro Pukk Kjølaberget 45 % 11/16 mm Grus Våler 47 % /11 mm Filler Steens Kalkverk 8 % Bindemiddel B 85 5,7 % Via-Stab,4 % av bindemiddelmengden Hovedbergart Porfyr Pukk Hadeland 45 % 11/16 mm Grus Våler 47 % /11 mm Filler Steens Kalkverk 8 % Bindemiddel B 85 5,7 % Via-Stab,4 % av bindemiddelmengden Hovedbergart Porfyr Pukk Hadeland 45 % 11/16 mm Pukk Hadeland 47 % /11 mm (SUM 9% /16 Hadeland) Filler Steens Kalkverk 8 % Bindemiddel B 85 5,7 % Via-Stab,4 % av bindemiddelmengden Hovedbergart Gneis Pukk Våler 65 % 4/11 mm Grus Våler 8 % /4 mm (SUM 93% /11 Våler) Filler Steens Kalkverk 7 % Bindemiddel B 85 6,3 % Via-Stab,4 % av bindemiddelmengden Tabell Verdier fra borprøver uttatt i felt Feltnr. Massetype Trekksikt [%] Bindem.innhold [%] Krav Middel St.avvik Krav Middel St.avvik Rv 6, felt 1 Ska ,1 3, 5,3-6,1 5,9, Rv, felt 4 Ska ,8 1,5 5,3-6,1 6,1,19 Tabell 3 Oversikt over bergartene / tilslaget i asfaltreseptene Bergart Forekomst FI Los Angeles LA Sprøhet S Flakindeks Slitasje- Verdi Sa Mølle- Verdi Mv Poleringsverdi PSV Porfyr Hadeland 8,3 13,9 9,1-1,5 3,6 45 Gabbro Kjølaberget 11/16:1,6 17, ,6 Gneis Våler 8/11: 13,3 55,6-54 Kommentar =ref E6 Klett. Også med i PROKAS

10 5 3.3 Trafikk Data fra trafikktellinger og registrering av piggdekkandel er utført av Statens vegvesen og vist i tabell 4. Tabell 4 Trafikkmengder og piggdekkandeler Lette kjøretøy Vintersesong ÅDT-T Veg ÅDT [%] Rv Rv 6 Piggfri [%] Med pigg [%] Tunge kjøretøy Piggfri [%] Med pigg [%] Med kjetting [%] 1/ / / / / / Varigheten på piggdekksesongen varierer fra år til år. Det er et krav om at piggdekkene ikke skal settes på før 1. november dersom værforholdene ikke tilsier noe annet. Videre skal de tas av senest første søndag etter påske. Det betyr at piggdekksesongens lengde vil variere en del fra år til år. Tabell 5 viser den teoretiske lengden av piggdekksesongen vintersesongene 1/ 3/4 etter disse kriteriene. Tabell 5 Antall dager i piggdekksesongen i vintersesongene / 1-3 / 4 År 1/ /3 3/4 Teoretisk antall dager i piggdekksesongen Antall ekvivalente lette kjøretøy med piggdekk, N ekv pigg er beregnet etter følgende formel: 1) N ekv pigg =ÅDT x ((1-t) P lett + 4 t P tung ) x d pigg Der ÅDT er strekningens årsdøgntrafikk t er andel tunge kjøretøy P lett er piggdekkandel blant de lette kjøretøyene P tung er piggdekkandel blant de tunge kjøretøyene d pigg er antall dager i piggdekksesongen Dette gir en ekvivalent trafikk av lette kjøretøy med 1 % piggdekkandel som tilsvarer piggdekkslitasjen for blandet trafikk med t % tunge kjøretøy og med piggdekkandel på hhv P lett og P tung for lette og tunge kjøretøy. Her er det forutsatt at en passering med et tungt kjøretøy sliter 4 ganger så mye på vegdekket som en passering med et lett kjøretøy. Ved å midle denne verdien over året, vil en få et uttrykk for en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk for lette kjøretøy med piggdekk hele året som gir samme slitasje: ) ÅDT 1%pigg = N ekv pigg / 365

11 6 Denne verdien er et uttrykk for gjennomsnittlig piggdekkbelastning pr. dag gjennom hele året. Dette er ingen eksakt formel, men vil være en første tilnærming med bakgrunn i enkelte studier på tungtrafikkens bidrag til vegslitasje. Formel ) kan korrigeres for andel dager med bar veg i piggdekksesongen etter følgende formel: 3) k 1 ÅDT 1%pigg = ÅDT 1%pigg Pbar / 1 der Pbar er % av dager i piggdekksesongen med bar (ikke snødekt) veg. Tabell 6 viser beregnede ÅDT-verdier ut fra disse formlene. Tabell 6 Ekvivalent andel trafikkarbeid med piggdekk på Rv Veg År ÅDT N ekv pigg 1) ÅDT 1%pigg ) K 1* ÅDT 1%pigg 3) 1/ Rv / / snitt / Rv6 / / snitt 98 7 I tillegg kan økt slitasje ved våt vegbane korrigeres etter prinsippet om at våt slitasje kan være ca. tre ganger så stor som slitasjen ved tørr vegbane: 4) k ÅDT 1%pigg = k 1 ÅDT 1%pigg ( 3 Pvåt + Ptørr ) / 1 Den siste korreksjonen (k ) må vurderes nærmere, siden effekten av vann vil være avhengig av tilslagsmaterialet (bergarten) og sannsynligvis også av dekketype, hulrom og bindemiddelinnhold. 3.4 Temperatur, føreforhold og saltbruk Det er foretatt registrering av føreforhold og saltbruk på vegstrekningen. Nedenfor er vist fordeling av dager der det er saltet i forhold til antall dager det ikke er benyttet salt. Bruk av salt vil i tillegg til å gi bar veg føre til at vegbanen blir våt, noe som igjen vil virke kraftig inn på piggdekkslitasjen. Derfor er det også viktig å registrere antall dager med våt vegbane mer eksakt. Det er skilt mellom tre tilstander: tørr-våt-snødekt. Vi har definert vegbanen som våt helt fra tilstand der det er fritt vann til klart fuktig vegbane. Registreringene tar sikte på å kartlegge vannets effekt på piggdekkslitasjen. Registrering av føreforhold vil ha betydning både når vi skal vurdere steinstyrkens betydning lokalt (i Hedmark) og for å sammenligne resultatene fra de ulike fylkene. I og med at vi har en felles referanse med steintilslag fra Hadeland (forsøksfelt i Vestfold, Hedmark og Sør-Trøndelag), kan det være det mulig å finne effekten av ulikt klima og føreforhold. Forsøksstrekningene i Hedmark har imidlertid betydelig lavere trafikkvolum (ÅDT 3) enn strekningene i Sør- Trøndelag og Vestfold (ÅDT 18). Føreforholdene for vintersesongene 1/ og /4 er vist i figur 3 og 4. I tillegg til disse registreringene kan det bli tas ut temperaturdata fra nærmeste meteorologiske stasjon.

12 7 1 til : salta veg 15% av vinterdagene Føreforhold på Rv til 3: salta veg % av vinterdagene 3 til 4: salta veg 4% av vinterdagene Snø/is 16 % Snø/is 16 % Snø/is 14 % Tørt/bart 46 % Tørt/bart 46 % Vått/bart 38 % Vått/bart 8 % Tørt/bart 56 % Vått/bart 4 % Figur 3 Føreforhold på forsøksstrekningen på Rv (saltet strekning) for vintersesongene 1/ til 3/4 Føreforhold på Rv 6 1 til : usalta veg til 3: usalta veg 3 til 4: usalta veg Snø/is % Tørt/bart 54 % Snø/is % Snø/is 4 % Tørt/bart 5 % Vått/bart 4 % Vått/bart 17 % Tørt/bart 61 % Vått/bart 6 % Figur 4 Føreforhold på forsøksstrekningen på Rv 6 (usaltet strekning) for vintersesongene 1/ til 3/4 4 Feltmålinger 4.1 Generelt Følgende feltmålinger er fulgt opp: - spormåling med SINTEFs rettholt - spormåling ved ALFRED - friksjonsmåling med ROAR - friksjonsmåling med minifriksjonsmåler VTI og Svv Oslo - friksjonsmåling med British Pendulum, SINTEF og NGU

13 8 4. Målemetoder 4..1 Spormåling Det måles spor etter to metoder; ved bruk av rettholt og ved bruk av ultralydutstyr. Ved ultralyd måles avstanden mellom dekkeoverflaten og en målebjelke montert på tvers foran på en målebil. Normalt måles det for hver kjørte meter langs vegen, og vanligvis foretas det måling midt i et kjørefelt, slik at toppen mellom sporene og sporene på hver side dekkes. Spordybde og sporareal regnes for hvert profil ut ifra en teoretisk horisontal linje som rir på toppen mellom sporene. Dersom denne toppen er utsatt for slitasje eller deformasjon, vil ikke den virkelige slitasjen måles, derimot vil korrekt spordybde registreres. Utstyret skiller heller ikke mellom slitasje og deformasjon, så dersom hjulsporene i tillegg til eventuell slitasje er utsatt for deformasjon i form av etterkompaktering eller setninger, registreres dette som ekstra stor slitasje. For å ha et utstyr som er uavhengig av eventuelle deformasjoner under dekket, har SINTEF utviklet en rettholt der en i utvalgte tverrprofiler måler profilet av dekkeoverflaten relativt til bolter som er nedfrest i dekket. Det beregnes da for hvert måletilfelle en teoretisk basislinje mellom toppen av de nedfreste boltene, og dekkeoverflaten beregnes relativt til basislinja. Det sier seg selv at den siste metoden er mer omstendelig både i installasjonsfasen og i målefasen. En kan derfor ikke ha så mange rettholtprofiler pr. forsøksfelt, det vanlige er fire-fem. Sammenligning av målinger med de to utstyrene viser at gjennomsnittlig sporareal målt med rettholt er en god del større enn for ultralydmålinger når det gjelder 1. års måling. Senere utvikling av midlere sporareal ( slitasje ) er derimot ganske lik for de to utstyrstypene SINTEFs rettholtbjelke SINTEFs rettholtbjelke består av et 4 m langt H-profil med ei horisontalt løpende vogn som vist i figur 5. På vogna er det montert en lengdegiver (LVDT) og en vertikalt løpende sleide slik at lengdegiveren måler sleidens vertikale posisjon i forhold til vogna. Nederst på sleiden er det festet en målespiss. Måleverdien registreres automatisk på en portabel PC via en måleverdiomformer. Målenøyaktigheten for LVDTen er på minst,1 mm, målespissens bredde er på ca. 3 mm. Nøyaktigheten i profilmålingene begrenses derfor først og fremst av teksturen på vegdekket. Ved opprettelse av et forsøksfelt blir det for hvert felt plukket ut faste posisjoner der tverrprofilet skal måles. På forsøksfeltene i Hedmark er det for alle feltene målt i fire tverrprofiler. For å få med slitasjen mellom sporene, og for å unngå feilmålinger på grunn av deformasjoner under asfaltdekket, monteres det messingbolter nedsenket (ca 4 5 cm) i dekkeprofilet. På asfaltdekker benyttes normalt tre bolter pr. kjørefelt, og det monteres normalt bolter på begge sider av vegens senterlinje. Ved målingene på Rv og Rv 6 i Hedmark er det bare målt i det ene kjørefeltet, og for hvert slitasjeprofil er det dermed bare tre bolter i det ene kjørefeltet som vist i figur 6.

14 Manøvreringshåndtak Måleverdiomformer Portabel PC 4m lang H-bjelke Manøvreringshåndtak Støttebein C L Horisontalt løpende vogn Lengdegiver (LVDT) Støttebein Vertikalt løpende sleide Målespiss Nedsenket messingbolt.15 m.5 m.5 m 1. m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.8 m.8 m.8 m.5 m Figur 5 SINTEFs rettholtbjelke for måling av slitasjeprofil (avstandene mellom boltene er bare illustrative) Figur 6 Messingboltenes plassering i slitasjeprofilet (bolt nr 1 er bolt i høyre vegkant sett i kjøreretningen for det aktuelle feltet, mot Flisa (for felt 1 og på Rv 6 mot kilometreringen; for felt 3 og 4 på Rv med kilometreringen)). Plasseringen av boltene er vanligvis avpasset vegbredden. For alle feltene i Hedmark er denne lik, slik at avstandene ble som vist i tabell 7, regnet fra hvitstripa mot skuldra og sett i kjøreretningen for det aktuelle feltet. For Rv er det i retningen for økende profilnummer; for Rv 6 mot profileringen. Tabell 8 viser kilometreringen for de fire slitasjeprofilene på hvert felt; for felt 1 og målt med målehjul fra kilometerstolpe 3. og for felt 3 og 4 fra kilometerstolpe 8.5. Tabell 7 Boltenes plassering i cm fra høyre kantstripe sett i kjøreretning for det aktuelle feltet (for felt 1og på Rv 6 mot kilometreringen; for felt 3 og 4 på Rv mot økende profilnr.) Bolt nr

15 1 Tabell 8 Plassering av slitasjeprofilene på forsøksfeltene Felt 1 Felt Felt 3 Felt 4 Km for slitasjeprofil Profil Profil 97, Profil 3 947,3 Profil 4 9,5 Profil 1 85,8 Profil 88, Profil 3 83,1 Profil 4 778, Profil 1 868,4 Profil 8653 Profil Profil Profil Profil 89 Profil Profil Ska 16, /16 mm Hadeland porfyr Ska 16, 11/16 mm Kjølaberget gabbro Ska 16 11/16 mm Kjølaberget gabbro Ska 16, 11/16 mm Hadeland porfyr Ved alle måletilfeller blir det målt på alle slitasjeprofilene. I Hedmark er det fire profiler med 5 m mellomrom for hvert felt. Før måling rengjøres bolthullene med trykkluft slik at toppen av messingbolten ligger fri. Målingene utføres for hver 5 cm i tverrprofilet. Ved hver måleserie måles bolthøydene sammen med overflateprofilet, og ei linje trukket gjennom toppen av boltene benyttes deretter som referanselinje for dekkeoverflatemålingene når spordybder og -arealer beregnes ALFRED ALFRED måler tverrprofilet ved hjelp av 17 ultralydsensorer montert med 5 cm innbyrdes avstand på to aluminiumsprofiler. Ultralydsensorenes målenøyaktighet er avhengig av overflatestrukturen på vegdekket, maksimal oppløsning er på ca., mm. Aluminiumsprofilene er montert ved siden av hverandre forskjøvet med en halv sensoravstand, slik at måleren dekker, m bredde med en sensoravstand på 1,5 cm som vist i figur m Ultralydsensor.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m.5 m. m Figur 7 Tverrprofilmåling med ALFRED

16 11 Utstyret kan da måle spordybden i ett hjulspor av gangen, eventuelt bunnen av begge hjulspor sammen med ryggen mellom dem. Det siste er det normale. ALFRED måler dermed overflateprofilet, og en eventuell slitasje utenfor sporet vil ikke registreres.ved måling med ALFRED kan en ikke regne med å treffe de samme målepunktene som ved tidligere målinger, verken i lengde- eller tverr-retningen. Beregning av slitasjearealer må derfor foretas som gjennomsnittsverdier over en gitt distanse. ALFRED er i tillegg til ultralydsensorene for spormåling utstyrt med en laser som brukes til jevnhetsmåling. Denne enheten kan også benyttes til å måle ruheten til dekket. 4.. Friksjonsmåling Dekkefriksjonen måles i prosjektet med både automatisert og håndholdt utstyr. For de automatiserte målingene benyttes ROAR (ROad Analyzer and Recorder). To varianter av håndholdt utstyr benyttes; i tillegg til at det måles med den tradisjonelle British Pendulum er det også målt friksjon med en håndholdt minifriksjonsmåler som er utviklet her til lands, Viggomat ROAR ROAR er en liten tilhenger som slepes bak en bil. Utstyret gir et mål på hvor glatt dekket er ved å foreta bremseprøver med et lite, umønstret hjul på vegoverflaten, og måler bremsefriksjonskraften som vegoverflaten yter mot det bremsende hjulet. Hver bremseprøve varer fra,5 til 1, s og skjer med et nøyaktig styrt bremsepådrag i den tiden. Bremseprøven omfatter således en distanse som er avhengig av hastigheten vi måler ved, som kan varieres fra km/t og opp til 9 km/t. Kjørehastigheten kan således velges og justeres fortløpende etter forholdene på vegen og slik at den passer til trafikken på stedet. Kjørehastigheten bør likevel ikke ha store variasjoner på kort tid, og den bør holdes tilnærmet konstant i det øyeblikket målehjulet bremses for å få et best mulig resultat. Det forutsettes at vegbanetilstanden er den samme under hele bremseprøven, dvs. i cirka 1 s. På tørt og bart dekke sprøytes en,5 mm tynn vannfilm ut framfor hjulet for å etterligne kritiske barmarksforhold. Det kan foretas en ny måling hvert 1,5 s. Utstyret kan også utføre kontinuerlige målinger ved fastslippmålinger fra til 95 % ( når hjulet ruller fritt uten bremsing, 1 % når hjulet er fastlåst pga. bremsing). Slipphastigheten er altså den relative hastigheten mellom hjulet og underlaget Håndholdt friksjonsutstyr Friksjonsmåleren Wiggomat kan være godt egnet til å måle friksjon på kortere strekninger og mindre områder. Her skyves en gressklipperlignende innretning bortover dekket, og det foretas en automatisk nedbremsing av et målehjul der bremsekraften måles og friksjonskoeffisienten beregnes. En videreutvikling av dette utstyret forhandles nå under navnet TGO []. Foto av utstyret er vist Figur 8.

17 1 Figur 8 Wiggomat (Lysbakken, ) Friksjonspendel Friksjonspendelen, British Pendulum, er et standardisert utstyr for måling av friksjon, og som egentlig er utviklet for bruk under laboratorieforhold. Dette utstyret blir benyttet til å måle PSV, Polished Stone Value eller poleringsverdi. Med dette utstyret slippes en gummisleide montert på en målearm fra en fast vinkel og subber langs dekkeoverflaten. Bremsingen sleiden utsettes for under denne prosessen gjør at utsvinget på motsatt side av vertikalstillingen blir mindre enn på siden målearmen slippes fra, og denne differansen avleses på en skala og gir et mål på friksjonen mellom sleiden og underlaget. Apparatet viser seg å være både operatør- og utstyrsavhengig, og gir ikke noe godt, objektivt mål på friksjonen. Brukt av én operatør for ett utstyr kan det imidlertid gi et relativt mål på friksjonssituasjonen under ulike forhold eller for ulike underlag. Som nevnt benyttes British Pendulum til å måle PSV, og det vil derfor være av interesse å se om en kan finne samme relative tendens av polering ved måling på veg der de ulike bergartene er benyttet som tilslag. Det er imidlertid vanskeligere å få konsistente måleverdier i felt, kanskje hovedsaklig pga. mer ujevn overflate i felt enn ved laboratoriepreparerte prøver (enkelte steiner kan stikke litt lenger opp). Utstyret har dessuten en svært følsom innstillingsprosedyre.

18 Måleresultater og beregninger Spormålinger Profilene for måling med SINTEFs rettholtbjelke er plassert som vist i Figur 9 og Figur 1. Det er fire måleprofiler pr. forsøksfelt. Profil 4 Profil 3 Profil Profil 1 Dekkeskjøt Profil 4 Profil 3 Profil Profil FELT 5 Ska16 m/lokalt materiale FELT 1 Ska16 m/hadeland 4-16mm RV 6, Hp Figur 9 : Måleprofilenes plassering for felt 1 og. Profil 1 Profil Profil 3 Profil 4 Dekkeskjøt FELT 3 FELT 4 Ska16 m/lokalt materiale Ska16 m/hadeland 11-16mm Profil 1 Profil Profil 3 Profil 4 RV, Hp ? Figur 1 : Måleprofilenes plassering for felt 3 og 4. På grunn av problemer med boltmålingene har vi tolket data med SINTEFs rettholtbjelke uten å ta hensyn til boltene i dekket. Vi har i stedet sett på det målte overflateprofilet, og beregnet slitasje som avvik fra første års måling. Bilag 3 viser gjennomsnittsprofil for hvert forsøksfelt og måleår. Slitasjedybder og bortslitte arealer er vist i Tabell 9 og Figur 11. Tabell 9 Slitasjedybder og bortslitte arealer målt med SINTEFs rettholtbjelke Total slitasje Massetype: Vår 1 - Høst 1 - Vår 3 Maks Maks Maks Maks Areal Areal Areal Areal dybde dybde dybde dybde (cm²) (cm²) (cm²) (cm²) (mm) (mm) (mm) (mm) 1 - Vår 4 Maks Areal dybde (cm²) (mm) Felt 1 Ska16 m/hadeland 4-16mm,,,95 1,87 3,51 1,8 3,17,98,94,6 Felt Ska16 m/lokalt materiale,,,84 6,41,5 3,69,3,14,5,91 Felt 3 Ska16 m/lokalt materiale,, 4,7 11,44 4,5 1,97 4,53 9,83 4,31 9, Felt 4 Ska16 m/hadeland 11-16mm,, 5,68 16,15,84 8,9 3,77 7,3,17 1,37

19 14 6 Største slitasjedybde beregnet ut fra overflateprofil. 18 Slitasjeareal beregnet ut fra overflateprofil Største slitasjedybde (mm) Slitasjeareal (cm²) Felt 1 : Ska16 m/hadeland 4-16mm Felt : Ska16 m/lokalt materiale Felt 3 : Ska16 m/lokalt materiale Felt 4 : Ska16 m/hadeland 11-16mm 1 - Vår,95,84 4,7 5, Høst 3,51,5 4,5, Vår 3 3,17,3 4,53 3, Vår 4,94,5 4,31,17 Felt 1 : Ska16 m/hadeland 4-16mm Felt : Ska16 m/lokalt materiale Felt 3 : Ska16 m/lokalt materiale Felt 4 : Ska16 m/hadeland 11-16mm 1 - Vår 1,87 6,41 11,44 16, Høst 1,8 3,69 1,97 8,9 1 - Vår 3,98,14 9,83 7,3 1 - Vår 4,6,91 9, 1,37 Figur 11 Slitasjedybder og bortslitte arealer målt med SINTEFs rettholtbjelke Vi ser at det er små verdier det er snakk om, selv etter tre vintersesonger. De registrerte verdiene er i samme størrelsesorden som nøyaktigheten på måleutstyret, og profiluttegningene i bilag 3 viser også at det er vanskelig å se noe uttalt spormønster på de fleste feltene. Det er så å si ingen spotutvikling på feltene etter første vintersesong, felt 4 viser faktisk synkende spordybde med tida. Siden dette er et Ska-dekke kan dette kanskje forklares med at etter hvert som vegdekket slites på toppen og hulrommet mellom steinene tettes til, vil teksturverdien bli lavere, og det er færre og grunnere hull å måle i for målespissen. Resultatene viser så langt ingen målbar sporslitasje. Vi har fått ALFRED-data for følgende måledatoer: (initialmåling), -4-1, og Datagrunnlaget for disse måledatoene er ikke komplett, vi mangler felt 3 for første måling i og felt 1 og to for siste måling i. Figur 1 viser spordybder målt mellom spor for hvert felt og målt dato, Figur 13 viser dette mer detaljert. Også her ser vi at det er liten slitasjeutvikling fra år til år. Første års måling for felt viser påfallende høy spordybde uten at vi kan se noen opplagt årsak til det. Det er ikke mulig å dra noen konklusjoner angående forskjeller i vegdekkenes slitestyrke et fra disse målingene. Spordybde (mellom spor) (mm) Spordybdeutvikling målt med ALFRED Forsøksfelt 1 : Ska16 m/hadeland 4-16mm 5,5 4,9 4,9 Forsøksfelt : Ska16 m/lokalt materiale 1,4 3,9 6,5 Forsøksfelt 3 : Ska16 m/lokalt materiale 5,4 7,7 7,4 Forsøksfelt 4 : Ska16 m/hadeland 11-16mm 5,4 5,1 5,1 5,8 Figur 1 Spordybder målt mellom spor med ALFRED.

20 15 Forsøksfelt Midlere spordybde: 5,5 mm. Median spordybde: 5, mm. 9%-kvantil: 7,8 mm. Antall profiler Spordybde(mm) Forsøksfelt Midlere spordybde: 1,4 mm. Median spordybde: 1,5 mm. 9%-kvantil: 14,6 mm Spordybde(mm) Kumulert prosentfordeling Antall profiler Forsøksfelt Midlere spordybde: 5,4 mm. Median spordybde: 4,8 mm. 9%-kvantil: 8,9 mm Spordybde(mm) Kumulert prosentfordeling Antall profiler Forsøksfelt Spordybde(mm) 1 Kumulert prosentfordeling Antall profiler Kumulert prosentfordeling Forsøksfelt Spordybde(mm) Midlere spordybde: 5,4 mm. Median spordybde: 4,8 mm. 9%-kvantil: 8,9 mm Antall profiler Kumulert prosentfordeling Midlere spordybde: 4,9 mm. Median spordybde: 4,8 mm. 9%-kvantil: 7,1 mm. Forsøksfelt Midlere spordybde: 3,9 mm. Median spordybde: 3,9 mm. 9%-kvantil: 5,5 mm. Antall profiler Spordybde(mm) 1.4. Kumulert prosentfordeling Antall profiler Kumulert prosentfordeling Forsøksfelt Midlere spordybde: 7,7 mm. Median spordybde: 6,6 mm. 9%-kvantil: 1, mm Spordybde(mm) Forsøksfelt 4 1 Midlere spordybde: 5,1 mm. Median spordybde: 4,7 mm. 9%-kvantil: 8,1 mm Spordybde(mm) Antall profiler Kumulert prosentfordeling Antall profiler Forsøksfelt Spordybde(mm) Forsøksfelt Midlere spordybde: 5,1 mm. Median spordybde: 4,7 mm. 9%-kvantil: 8,1 mm Spordybde(mm) Antall profiler Kumulert prosentfordeling Midlere spordybde: 4,9 mm. Median spordybde: 4,8 mm. 9%-kvantil: 6,9 mm. Midlere Forsøksfelt Midlere spordybde: 6,5 mm. Median spordybde: 6,4 mm. 9%-kvantil: 8, mm. Antall profiler Spordybde(mm) Forsøksfelt Spordybde(mm) 1 Kumulert prosentfordeling Antall profiler Kumulert prosentfordeling Midlere spordybde: 7,4 mm. Median spordybde: 7,6 mm. 9%-kvantil: 9,8 mm Forsøksfelt Antall profiler Kumulert prosentfordeling 1 Midlere spordybde: 5,8 mm. Median spordybde: 5,7 mm. 9%-kvantil: 8,7 mm Spordybde(mm) Figur 13 Spordybdefordeling ved måling mellom spor med ALFRED.

21 Friksjonsmålinger Friksjon målt med ROAR Vi ser at det er ingen signifikante forskjeller mellom de ulike reseptene. For alle feltene har det skjedd relativt lite med friksjon fra piggdekksesongens slutt til midten av juni, men det er en betydelig redusert friksjon på senhøsten, kfr målinga i september 3 som viser verdier helt på grensen av det tillatte. Det er imidlertid litt for få datasett til at en kan trekke bastante konklusjoner, og det er behov for å følge opp med flere målinger over ulike tidspunkt, spesielt i sommersesongene. Friksjonskoeffisient 1,,8,6,4,, Felt 1 : Ska16 m/hadeland 4-16mm Friksjonskoeffisienter målt med ROAR Felt : Ska16 m/lokalt materiale Felt 3 : Ska16 m/lokalt materiale Felt 4 : Ska16 m/hadeland 11-16mm 1.4.,88,78,95, ,75,65,77, ,71,6,7, ,38,38,4, ,83,87,84,88 Figur 14 Friksjonskoeffisienter målt med ROAR Friksjon målt med Viggomat 1, Friksjonskoeffisienter målt med Viggomat,9,8 Friksjonskoeffisient,7,6,5,4,3,,1, Felt 1 Felt Felt 3 Felt 4 Felt 1 Felt Felt 3 Felt 4 Felt 1 Felt Felt 3 Felt 4 Felt 1 Felt Felt 3 Felt 4 Felt 1 Felt Felt 3 Felt Tørr, i spor,83,85,83,84,8,87,86,87,84,94,84,84,79,88,78,81 Våt, i spor,68,71,7,66,61,75,73,7,65,73,71,67,5,64,6,59,65,6,55,65 Tørr, mellom spor,87,8,8,84,75,79,74,8,87,89,81,83,78,88,78,8 Våt, mellom spor,7,71,73,73,78,81,8,79,71,73,7,71,69,7,6,65,69,69,6,67 Figur 15Friksjonskoeffisienter målt med Viggomat Friksjonsdata fra Viggomat viser ikke samme friksjonsreduksjon som ROAR for måliner på senhøsten. Data fra viser imidlertid noe redusert friksjon i hjulspor sammenligna med verdiene mellom spor. Dette indikerer en målbar poleringseffekt i hjulsporene, selv om den ikke

22 17 er dramatisk. Det er verd å merke seg at poleringseffekten er mest markert for felt 1 som har porfyr i hele fraksjonen 4 til 11 mm Friksjon målt med British Pendulum Det er målt med friksjonspendel høsten 1 og våren. Ved tolking av disse må vi ha i minne at målingene høsten 1 ikke er representative for senere høstmålinger, etter som dette er på nylagt dekke samme høst som dekkelegging. Figur 16 viser måleresultatene.vi ser at på felt 1 og (Rv6) er pendelverdiene omtrent de samme før og etter første vintersesong. På forsøksfelt 3 og 4 (Rv ) har friksjonen økt noe etter vintersesongen. Dette er som forventet, da friksjonen normalt er best om våren etter at piggdekkene har gitt steinene ei ru overflate. Det ser videre ut som om feltene med porfyr (1 og 4) er litt glattere i hjulsporene enn mellom hjulsporene, på gabbrofeltene ( og 3) ser vi bare så vidt en slik tendens. Dette indikerer en poleringseffekt på feltene som har porfyr. 8 Friksjonspendel 6 Pendelverdi 4 Felt 1 : Ska16 m/hadeland 4- Felt : Ska16 m/lokalt materiale Felt 3 : Ska16 m/lokalt materiale Felt 4 : Ska16 m/hadeland 11- Høsten 1, i hjulspor 6,3 71, 59,6 55, Høsten 1, mellom hjulspor 64, 71,5 6,5 58,8 Våren, i hjulspor 59,7 68,7 74,1 66,7 Våren, mellom hjulspor 67,4 7, 75,8 75,4 Figur 16 Resultater fra friksjonspendelmålinger 5 Konklusjon Det er opprettet nye forsøksfelt som er oppfulgt over flere år for å se på hvordan dekkeslitasjen og friksjonsegenskapene avhenger av steintilslaget og massesammensetningen. Resultatene viser så langt ingen målbar sporslitasje. Dette er også i samsvar med det en skulle vente ut fra trafikkbelastningen om vi legger formel 3) til grunn for beregning av piggdekkeksponering. Feltene i Hedmark bare har for eksempel bare 15- % av tilsvarende piggdekkeksponering sammenliga med forsøksfeltene i Sør-Trøndelag, Vestfold og Nordland som alle har relativt lik eksponering. Friksjonsmålingene viser at det er en poleringseffekt fra trafikk ut over sommeren. Det er ut til at dekkene med tilslag av porfyr har noe større tendens til polering ann den lokale gneisbergarten som er benytta. Det er behov for å følge opp forsøksdekkene ved målinger over flere år.

23 18 Relevant litteratur /1/ Jacobson, Torbjörn: Undersøkning av beläggningsslitasje från dubbade fordon i VTI s provvägsmaskin, VTI rapport av // Slitasjeforsøk E14. Sluttrapport. SINTEF Vegteknikk 1993 /3/ Slitasjefelt Sør-Trøndelag E6 Klett E6 Ler. Sluttrapport. SINTEF Vegteknikk 1994 /4/ Prognosmodell för beläggningsslitage, slitageprofil och årskostnad. Bidrag till NVFutskott 33 förbundsutskottsmöte på Island, juni VTI särtryck /5/ Beläggningsslitage från dubbade fordon. Beräkning av det årliga dubbslitaget VTI notat /6/ Dubbslitage på asfaltbeläggning. Sammanställning av resultat från provvägar och kontrollsträckor VTI meddelande /7/ Sammenligning av måleprinsipper og måledata for måling av piggdekkslitasje ved hjelp av SINTEFs måleutstyr og vegvesenets spormåler ALFRED. SINTEF Vegteknikk 1999 /8/ Piggdekkslitasje forsøksfelt på Ev 6 ved Klett. STFA46. SINTEF Vegteknikk /9/ Ivar Horvli, Rabbira Garba, L.Uthus, E Erichsen: Influence of aggregates on the frictional properties of asphalt surfacing mixtures, The 3. International Symposium on Maintenance and Rehabilitation of Pavements and Technological Control, Mairepav, University of Minho, Portugal, July 3 /1/ Pendelmålinger av friksjon på veg, NGU rapport nr.: 4.51, ISSN /11/ Test av ASFT TGO. SINTEF, Rapport STF A /1/ SIV Spor I veg. Forsøksfelt på E6 ved Klett, SINTEF, Rapport SBF53 A61, 6 /13/ Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker. Forsøksfelt på E 18 i Vestfold. SINTEF, Rapport SBF53 A65, 6 /14/ Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker. Forsøksfelt på Rv 8 i Fauske. SINTEF, Rapport SBF53 A69, 6

24 Bilag 1 1 Bilag 1: Beliggenhet av forsøksstrekningene. Kart M=1:5 Rv Rv 6

25 Bilag 1 Kart M=1:5 Rv Rv 6

26 Bilag : Arbeidsresepter og kontrollresultater. Rv Bilag 1

27 Bilag

28 Bilag 3

29 Bilag 4

30 Bilag 5

31 Bilag 6

32 Rv 6 Bilag 7

33 Bilag 8

34 Bilag 9

35 Bilag 1

36 Bilag 11

37 Bilag 3 1 Bilag 3: Spormålinger med SINTEFs målebjelke Felt 1 Profil Middelverdi Dybde(cm),,3,35,3,9, Areal(cm ), 1,87 1,8,98,6-15,75 Avst. (m) 1 Vår Høst Vår 3 Høst 3 Vår 4,,,,,,,,5,,13,1,16,17,7,5, -,14 -,35 -,3 -,9,,75, -,11 -,16 -, -,9,1 1,, -,1, -,1 -,1,43 1,5,,3,1,1,14,6 1,5,,7, -,1,13,58 1,75, -,1,5,11,17,8,,,,6,4,11,7,5, -,3 -,13 -,13 -,1,1,5, -,14 -,13 -, -,14,1,75, -,1 -, -,15,1,31 3,,,,,,,,,,,,,,,5, -,3 -, -,,18,8,5, -,14 -,18 -,3 -,15 -,5,75, -,7 -,18 -,47 -,3,4 1,,,11,7,47,69 1, 1,5, -,7 -, -,33 -,11,41 1,5, -,4 -,1 -,39,4,3 1,75, -,,4 -,,1 1,5,, -,9,8 -,5,1 1,5,5, -,11,11,1 -,1,61,5, -,11,15 -,19,5,51,75, -,41,5 -,5,,54 3,,,,,,,,,,,,,,,5, -, -,3,1 -,,35,5,,6 -,48 -,1 -,19,61,75,,16 -,1 -,1 -,48,6 1,,,1,3 -,8 -,1,97 1,5,,35,5,33,6 1, 1,5,,7,11,4,64 1,66 1,75, -,1 -,15 -,1 -,11 1,44,,,8,18,1, 1,43,5, -,15 -,13 -,15 -,5,61,5, -,4 -,13 -, -,3,87,75, -,16 -,11 -,1 -,6,85 3,,,,,,,,,,,,,,,5,,8,5 -,1,15 -,7,5, -,8 -,55 -,57 -,56 -,51,75, -,16 -,19 -,3 -, -,51 1,, -,1 -,7 -,39 -,4 -,45 1,5, -,7,49,3,7,54 1,5,,8 -,39 -,57 -,11 -,1 1,75,,38,4,47,71,44,, -,, -,16,8 -,1,5, -,54 -,8 -,16,18 -,59,5, -,1 -,1 -,39,8 -,9,75,,6,59,63 1,3 -,16 3,,,,,,,,,,,,,,,5,,46,41,76,37,7,5, -,37 -, -,8 -,5,,75, -,16 -,15,8 -,7,6 1,, -,4 -,38 -,39 -,59, 1,5, -,1 -,14,15 -,7,34 1,5,,34,4,51 -,7,74 1,75, -,1 -,1,9 -,6,35,,, -,4,14,1,54,5, -,38 -,43 -, -,3 -,13,5, -,19 -,33 -,3 -,46 -,9,75, -,4 -,6 -,5 -,38,1 3,,,,,,, Slitasjedybder 1 Vår Høst Vår 3 Høst 3 Vår 4 1 Avstand (m) 1, Avstand (m) Avstand (m) Avstand (m) Avstand (m),5, -,5 1,5 1,,5, -,5-1,, 1,5 1,,5, -,5-1, 1,5 1,,5, -,5-1, 1,,5, -,5-1, Slitasjeprofil (cm) Slitasjeprofil (cm) Slitasjeprofil (cm) Slitasjeprofil (cm) Slitasjeprofil (cm)

38 Bilag 3 Profil Middelverdi Felt Dybde(cm),,8,3,3,5,45 Areal(cm ), 6,41 3,69,14,91,9 Avst. (m) 1 Vår Høst Vår 3 Høst 3 Vår 4,,,,,,,,5, -,11,,6 -,9,33,5,,1 -,3 -,8 -,8,34,75, -,15,3 -,7 -,,4 1,, -,7 -,14 -,17 -,,18 1,5, -,1 -,8,1,15,7 1,5, -,19 -,7,6,7 -,1 1,75, -,1 -,15,1 -,1 -,6,, -,16 -,8,5, -,14,5, -,8 -,3 -,3 -,5 -,45,5, -,4 -, -,16 -,3 -,44,75, -,4 -,1 -,14,14 -,35 3,,,,,,,,,,,,,,,5,,,11,35 -,,6,5,,11 -, -,1 -,11,45,75, -,9 -,4 -,5 -,19,47 1,, -,16 -,1 -,14 -,1,46 1,5, -,8,8,1,5,61 1,5, -,13,5,17 -, -,3 1,75, -,6 -,6,8,,,, -,4,,,3,34,5, -,3 -,5 -,8 -,39 -,13,5, -,18 -,3 -,17 -,15 -,4,75, -,13 -,14 -,36,8 -,4 3,,,,,,,,,,,,,,,5,,,31,8,18,44,5,,8,1,3,5,3,75, -,7,1,1 -,1,36 1,, -,4 -,19 -,8 -,4 -,4 1,5,, -,11,13,1,11 1,5, -,19 -,17,,16 -,11 1,75,,36,39,33,45,6,, -,15 -,, -,1 -,6,5, -,1 -,1 -,34 -,4 -,53,5, -,4 -,9 -,34 -,6 -,8,75,,67,59 -,5,7,6 3,,,,,,,,,,,,,,,5, -,5 -,3 -,1 -,3 -,11,5, -,11 -,4 -,17 -,8,8,75, -,6,8,4 -,5,31 1,, -,3 -,18 -,16 -,5,1 1,5, -,5 -,14,4,,51 1,5, -,8 -,13,1 -,4 -,4 1,75, -,18 -,68, -,44 -,64,, -,9,6,6 -,1 -,6,5, -,33 -,34 -, -,3 -,54,5, -,6 -,34 -,7 -,5 -,6,75, -,45 -,,6 -, -,41 3,,,,,,,,,,,,,,,5, -,17 -,13 -,9 -,1,36,5, -, -,8 -,8 -,,53,75, -,37 -,1 -,19 -,17,53 1,, -,35 -,1 -,9 -,1,9 1,5, -,38 -,17 -,1 -,7 -,16 1,5, -,15 -,4,8,19,4 1,75, -,4 -,4 -,39 -,6 -,48,, -,35 -,19 -,7 -,1 -,57,5, -,36 -,1 -,8 -,5 -,59,5, -,7 -,16 -,7 -,8 -,83,75, -,6 -,7 -, -,3 -,8 3,,,,,,, Slitasjedybder 1 Vår Høst Vår 3 Høst 3 Vår 4 1 Avstand (m), Avstand (m) Avstand (m) Avstand (m) Avstand (m), -,5 1,,5, -,5 1,,5, -,5-1, 1,,5, -,5-1, 1,,5, -,5-1, Slitasjeprofil (cm) Slitasjeprofil (cm) Slitasjeprofil (cm) Slitasjeprofil (cm) Slitasjeprofil (cm)

39 Bilag 3 3 Profil Middelverdi Felt 3 Dybde(cm),,47,4,45,43,86 Areal(cm ), 11,44 1,97 9,83 9, 6,54 Avst. (m) 1 Vår Høst Vår 3 Høst 3 Vår 4,,,,,,,,5,,6,5 -, -,4 -,14,5, -,11 -,15 -,18 -, -,45,75, -,41 -,36 -,4 -,39 -,71 1,, -,41 -,35 -,45 -,43 -,76 1,5, -,47 -,5 -,4 -,11 -,55 1,5, -, -,36 -,17 -,14 -,61 1,75, -,4 -,7 -,5,14 -,59,, -,4 -,33 -, -,19 -,83,5, -,3 -,34 -,39 -,38 -,86,5, -,36 -,4 -,9 -,43 -,83,75, -,1 -,7 -,16 -,17 -,58 3,,,,,,,,,,,,,,,5,,1,7,1 -,8 -,19,5, -,8 -,5 -,19 -,13 -,56,75, -,39 -,39 -,46 -,8-1,16 1,, -,5 -,6 -,57 -,1 -,86 1,5, -,96 -,6 -,6 -,1-1,7 1,5,,61 -,1,4, -,1 1,75, -,5 -,1 -,7,8-1,4,, -,34 -,38 -,16 -, -1,37,5, -,15 -,7 -,37 -,1 -,93,5, -,7 -,53 -,4 -,45-1,6,75, -,53 -,48 -,33 -,6-1,1 3,,,,,,,,,,,,,,,5, -, -,19 -,3 -,6 -,58,5, -,44 -,68 -,43 -,57-1,55,75, -,57 -,73 -,39 -,64-1,45 1,, -,37 -,5 -,8 -,46-1,5 1,5, -,3 -,51 -,8 -,37-1,1 1,5, -,51 -,8 -,8 -,36-1,31 1,75,,36,36,7,64 -,69,, -,3 -,43 -,14 -,9-1,4,5, -,3 -,35 -,3 -,45-1,17,5, -,47 -,36 -,15 -,33-1,61,75, -,8 -,16,5 -,5 -,9 3,,,,,,,,,,,,,,,5,,6,17 -,4,8 -,4,5, -, -,4 -,16 -,1,3,75,,5,14 -,19 -,1,7 1,, -,66 -,5 -,79 -,7 -,31 1,5, -,16 -,1 -,45 -,3,1 1,5, -,51 -,4 -,53 -,6 -,59 1,75, -,6 -,4 -,6 -,8 -,18,, -,67 -,49 -,68 -,47 -,9,5, -,59 -,56 -,86-1,3 -,67,5, -,4 -,54 -,56 -,56 -,,75, -,3 -,18 -,8 -,36,45 3,,,,,,,,,,,,,,,5,,8,15,19,1,6,5,,9,18,7,1,8,75, -,7 -,46 -,64 -,51 -,48 1,, -,35 -,9 -,18 -,43 -,36 1,5, -,44 -,1 -,17,6 -,13 1,5, -,49 -,1 -,6,41 -,4 1,75, -,49 -,4 -,1,1 -,43,, -,5 -,,,19 -,4,5, -,9 -,18 -,9,7 -,69,5, -,9 -,7 -,5 -,38 -,64,75,,4 -,6 -,8 -, -,74 3,,,,,,, Slitasjedybder 1 Vår Høst Vår 3 Høst 3 Vår 4 1 Avstand (m), Avstand (m) Avstand (m) Avstand (m) Avstand (m), -,5-1, 1,,5, -,5-1, -1,5 1,,5, -,5-1, -1,5 -, 1,,5, -,5-1, -1,5,5, -,5-1, Slitasjeprofil (cm) Slitasjeprofil (cm) Slitasjeprofil (cm) Slitasjeprofil (cm) Slitasjeprofil (cm)

40 Bilag 3 4, Middelverdi Felt 4 Dybde(cm),,57,8,38,,76 Areal(cm ), 16,15 8,9 7,3 1,37 4,89 Avst. (m) 1 Vår Høst Vår 3 Høst 3 Vår 4,,,,,,,,5, -,6 -,1,9,1 -,31,5, -,1 -,11,6,1 -,51,75, -,43 -,6 -, -,1 -,76 1,, -,51 -,5 -,7 -,1 -,44 1,5, -,43 -,3 -,4,11 -, 1,5, -,53 -,8 -,1,1,1 1,75, -,57 -,17 -,35 -,6,17,, -,51 -,6 -,19 -,7,1,5, -,4 -,4 -,38 -,15 -,,5, -,3 -, -,5 -,,5,75, -,3 -,7 -,6 -,1,34 3,,,,,,,,,,,,,,,5,,1,13,31,34 -,,5, -,13 -,5,1,3 -,57,75, -,48 -,5 -,19 -, -,95 1,, -,71 -,4 -,18 -,7 -,77 1,5, -,73 -,35 -,37 -,3 -,54 1,5, -1,6 -,5 -,46 -,46 -,43 1,75, -,8 -,38 -,45 -,5 -,4,, -,81 -,5 -,3 -,58 -,59,5, -,68 -,4 -,8 -,83 -,58,5, -,81 -,56 -,43 -,81 -,85,75, -,77 -,73 -,61 -,71 -,61 3,,,,,,,,,,,,,,,5, -, -,3,19, -,38,5, -,1 -,,4 -,5 -,16,75, -,8 -,5,13 -,18 -,35 1,, -,1,7 -,4,19,5 1,5, -,14,6,41,8,41 1,5, -,17 -,54,33,43,53 1,75, -,38 -,13,7,4,3,, -,34 -,6 -,8,8,,5, -,39 -, -,6,3,,5, -,6 -,4 -,15 -,,19,75,, -,4,7,,65 3,,,,,,,,,,,,,,,5, -,3,11,6,6,,5, -,45 -,9 -,19 -,5 -,54,75, -,58 -,4 -,36 -,6 -,9 1,, -,57 -,13 -,6,11 -,36 1,5, -,14,39,47,64,4 1,5, -,51,4,15,56,77 1,75, -,63,3 -,66,5,46,, -,65 -,4 -,,15,3,5, -, -, -,7,7,44,5, -,19 -,1 -,8 -,1,43,75, -,38 -,1 -,3 -,4,68 3,,,,,,,,,,,,,,,5, -,8 -,6 -, -,13 -,67,5,,11 -,9,9,49 -,76,75, -,41 -,49 -,36 -,4 -,83 1,, -,65 -,55 -,59 -,4 -,69 1,5, -,7 -,43 -,69 -,17 -,37 1,5, -,38 -,3 -,5 -,3 -,3 1,75, -,44 -, -,34 -,1,3,, -,5 -,1 -,36,9,31,5, -,34 -,34 -,38 -,7,3,5, -,3 -,6 -,36 -,4,44,75, -,1,1 -,,14,64 3,,,,,,, Slitasjedybder 1 Vår Høst Vår 3 Høst 3 Vår 4 1 Avstand (m), Avstand (m) Avstand (m) Avstand (m) Avstand (m), -,5-1,,5, -,5-1, -1,5 1,,5, -,5-1, 1,,5, -,5-1, 1,,5, -,5-1, Slitasjeprofil (cm) Slitasjeprofil (cm) Slitasjeprofil (cm) Slitasjeprofil (cm) Slitasjeprofil (cm)

41 Bilag 4 1 Bilag 4: Mekanisk styrke av tilslag FALLPRØVE Utført etter: Statens vegvesen - håndbok 14 Trondheim,.1.3 SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Utført av: Materiale: Våler gneis 8-11 Sted: Hedmark Analysert for: 346. Densitet: ρ s =.64 g/cm 3 Kornstørrelse(mm) 8-11, 11, - 16 Prøve 1 3 Middel Omslag Tegnforklaring Flisighetstall: f Sprøhetstall: s Pakningsgrad 1 1 Korrigert sprøhetstall: s 1 Materiale<mm (%) Laboratorieplukket (%). Abrasjonsverdi: a. Slitasjemotstand: Sa a s. 7 = 1 Korrigert sprøhetstall - s Kl. 5 Kl. 3 Kl. 1 Kl. 1 Kl Flisighetstall - f Datakatalog: P:\ Mal: fallprov

42 Bilag 4 KULEMØLLE Utført etter: pren : 1994 Trondheim,.1.3 SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Utført av: Materiale: Kjølaberget Sted: Hedmark Analysert for: 346 Prøve 1 Prøve Vekt av kuler 7.g g Innveid 11, g 7.9g Innveid g 388.g Innveid prøve 1 19.g g Etter test: Vekt i % Vekt i % Middel 14,mm 9.g 8.3 % 158.g 14.3 % 11.3 % 11,mm 816.g 73.6 % 77.6g 65.6 % 69.6 % 8,mm 937.g 84.5 % 951.3g 85.8 % 85.1 %,mm 971.8g 87.6 % 967.4g 87. % 87.4 % Mølleverdi 1.4 % 1.8 % 1.6 % Datakatalog: P:\ Mal: kulemoll Relativ sammenheng mellom Sa-verdier og mølleverdier: Sa-verdi <, <,5 <3,5 >3,5 Mølleverdi <6 <9 <13 >13 Klassifisering Meget god God Middels Svak

43 Bilag 4 3

44 Bilag 4 4

45 Bilag 4 5

46 Bilag 5: PSV-data for tilslagsmaterialer Bilag 5 1

47 Bilag 6 1 Bilag 6: Densitet av steintilslag SPESIFIKK DENSITET Standard: Statens vegvesen - håndbok Trondheim, SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Utført av: Materiale: Våler gneis 8-11 Sted: Analysert for: 346 Slitasje Hedmark Prøve 1 Prøve Pyknometer nummer 11 Vekt av prøve + pyknometer g g Vekt av pyknometer 97.8 g 73. g Vekt av prøve g g Vekt av prøve + pyknometer + vann g g Vekt av prøve + pyknometer g g Vekt av vann = Volum av vann 83.3 g g Volum pyknometer ml ml Volum vann 83.3 ml ml Volum prøve 51. ml 4.6 ml Spesifikk densitet.65 g/cm3.63 g/cm3 Midlere spesifikk densitet.64 g/cm3 Datakatalog: I:\labskjem\EXCEL\ Skjema: densitet

48 Bilag 6 SPESIFIKK DENSITET Standard: Statens vegvesen - håndbok Trondheim, SINTEF Bygg og miljø Veg og samferdsel Utført av: Materiale: Kjølaberget Sted: Analysert for: 346 Slitasje Hedmark Prøve 1 Prøve Pyknometer nummer 1 3 Vekt av prøve + pyknometer g g Vekt av pyknometer 83. g 9.7 g Vekt av prøve g 64.9 g Vekt av prøve + pyknometer + vann g g Vekt av prøve + pyknometer g g Vekt av vann = Volum av vann 878. g 87.8 g Volum pyknometer ml ml Volum vann 878. ml 87.8 ml Volum prøve 16.1 ml 16.9 ml Spesifikk densitet.94 g/cm3.955 g/cm3 Midlere spesifikk densitet.948 g/cm3 Datakatalog: I:\labskjem\EXCEL\ Skjema: densitet

49 Bilag 7: Utskrift av varmefotografering Rv 6: Bilag 7 1

50 Bilag 7

51 Rv : Bilag 7 3

52 Bilag 7 4

53 Bilag 7 5