TILTAKSUTREDNING. Vurdering av tiltak mot PM 10 i Drammen kommune

Transkript

1 TILTAKSUTREDNING Vurdering av tiltak mot PM 10 i Drammen kommune Statens vegvesen Drammen kommune Desember 2005

2 1 INNLEDNING 3 2 LUFTKVALITETEN I DRAMMEN HVA STYRER LUFTKVALITETEN I DRAMMEN MÅLINGER BEREGNINGER VLUFT 6 3 TILTAK MULIGE TILTAK MED KOSTNADSBEREGNINGER OG EFFEKTER PÅ LUFTKVALITETEN VURDERING AV ULIKE TILTAK PIGGDEKKGEBYR VEDLIKEHOLD AV VEGNETTET SALTING SLITESTERK ASFALT PLANLAGT TILTAK MED SAMLET EFFEKT PÅ LUFTKVALITETEN 8 4 GJENNOMFØRING AV TILTAK ANSVARLIGE FOR GJENNOMFØRING - HYPPIGHET GEOGRAFISK AVGRENSNING KOSTNADER 10 5 VIDERE ARBEID ORGANISERING AV RENHOLDET EVALUERING AV TILTAK TILTAKSUTREDNINGEN 11

3 1 Innledning Om forskriften EU s grenseverdier for luftforurensning ble implementert i norsk lovverk den 4. oktober Forskriften har som formål å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystemer ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriften krever at eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av forskriftens toleranseverdier og grenseverdiene for luftforurensning skal sørge for å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at de grenseverdier og krav som følger av disse bestemmelsene blir overholdt. Anleggseier skal dekke kostnadene forbundet med gjennomføringen av tiltak. Overskridelser av toleranseverdiene årene før grenseverdien trår i kraft indikerer at grenseverdien for de aktuelle komponentene ikke blir overholdt og utløser krav om tiltaksutredning. Denne tiltaksutredningen utreder først og fremst tiltak som må rettes mot PM 10. I notat av 28. oktober 2004, utarbeidet av Drammen kommune og Statens vegvesen, gjennomgås målinger og beregninger av PM 10 og NO 2 for Drammen de senere år (vedlegg 1). Notatet konkluderer med at en tiltaksutredning for PM 10 må utarbeides. For NO 2 viste målingene og bergningene at det ikke er behov for tiltakstutredning. I tiltaksutredningen framvises resultater av målinger og beregninger som har utløst krav om tiltaksutredning og tiltak for Drammen kommune. Videre drøftes ulike tiltak mot svevestøv og framdriften videre før tiltak skal iverksettes Forskriftens toleransemarginer og grenseverdier Som nevnt består forskriften av toleransemarginer i tillegg til grenseverdier. Hensikten med toleransemarginene er i god tid før det skal gjennomføres tiltaksutredninger å kunne avgjøre om det er fare for overskridelser av grenseverdien. Forskriftens toleransemarginer for PM 10 framgår av tabell 1. Tabell 1. Toleransemarginer for PM 10 mot 2005 Toleransemargin PM 10 µg/m 3 Komponent Midlingstid PM 10 Døgnmiddel 60,0 55,0 50,0 35 pr år PM 10 Årsmiddel 43,2 41,6 40, 0 Tabell 2 viser forskriftens grenseverdier for PM 10. Innen dato for oppnåelse skal ikke antall tillatte overskridelser av grenseverdier forekomme. Tabell 2. Grenseverdier for PM 10. Komponent Midlingstid Grenseverdi Ant. Overskridelser Dato for oppnåelse PM 10 Døgnmiddel 55 µg/m 3 Inntil 35 ganger PM 10 Årsmiddel 40 µg/m

4 2 Luftkvaliteten i Drammen 2.1 Hva styrer luftkvaliteten i Drammen Drammen har beliggenhet nede i en elvedal mellom høye åser. Sammenlignet med åpne landskap vanskeliggjør dette luftutskiftning og fortynning av forurensning i luften. Et lokk av varm luft over byen (såkalt inversjon) kan forekomme og fører til at forurensningen samler seg opp under inversjonen. Drammens beliggenhet gjør byen til et viktig trafikkknutepunkt mellom Oslo og Vestfold/Sørlandet med E18 og Telemark/Vestlandet med EV134 med den trafikkbelastning dette medfører. En stor del av befolkningen i Drammen bor i de mest sentrale bydelen i bunnen av Drammensdalen, der forurensingen er størst. De senere år er det gjort mye med trafikkomlegging i Drammen. Bragernestunnelen og Strømsåstunnelen leder blant annet store deler av trafikken utenfor sentrum. Foreløpig målinger indikerer at luftforurensningsnivået i Drammen har bedret noe seg som følge av dette. 2.2 Målinger I Drammen kommune måles det svevestøv fra tre ulike målestasjoner. Målestasjonene vises i kartet under og består av en vegnær målestasjon, en bakgrunnsstasjon (Nedre Storgate) samt en mobil målstasjon som måler på ulike punkter i Drammensområdet. Figur 1 målestasjoner i Drammen 4

5 Det er først og fremst måledata fra Bangeløkka som er benyttet for å avgjøre behovet for tiltaksutredning for PM 10. Målestasjonen er plassert ca. seks meter fra fortauskanten langs RV282, Bjørnstjerne Bjørnsonsgate. RV282 har ved målestasjonen en årsdøgnstrafikk på kjøretøy/døgn. En måleserie over et helt kalenderår for PM 10 eksisterte ikke for Drammen, og det er derfor benyttet målinger fra perioden august 2003 april Bildet til venstre viser målestasjonen. Foruten PM 10 måler stasjonen NO 2. I tabell 3 gis en oversikt over måleresultater fra målestasjonene i Drammensområdet. I tabellen nedenfor gis også en oversikt over måleresultatene fra 1995 til og med 2003 for PM 10. Målingene er vurdert i forhold til SFT s anbefalte kvalitetskriterier med hensyn til helseeffekter, regjeringens nasjonale mål og grenser i Forskrift om lokal luftkvalitet. Tabell 3. Siste års måleresultater for PM 10 Drammen PM Årsmiddel: Grense 2005: 40 µg/m 3 Bakgrunnsstasjon sentrum 18,9 17,6 16,6 16,4 16,0 17,1 15,4 17,1 17,8 DK-gatestasjon ( div steder) 21,8 22,7 16,9 19,9 15,8 17,4 13,6 SVB- gatestasjon 38,1 31,8 27,1 SFT s kvalitetskriterie: døgn > 35 µg/m 3 Bakgrunnsstasjon sentrum DK-gatestasjon ( div steder) SVB- gatestasjon Nasjonalt mål: 50 µg/m 3 ( 25 pr år) Grense: døgn > 50 µg/m 3 ( 35 pr år) Bakgrunnsstasjon sentrum DK-gatestasjon ( div steder) SVB- gatestasjon Høyeste konsentrasjon døgn Bakgrunnsstasjon sentrum 83,5 81,5 58,1 54,9 62,8 95,3 51,1 79,1 105,9 DK-gatestasjon ( div steder) 171,8259,4115,0123,5126,3105,8144,1 SVB- gatestasjon 93,4 105,7164,5 Når målingene på SVB-gate (Bangeløkka) jamføres med toleransemarginen for 2004 viser målingene gjennomført i perioden august 2003 april overskridelser av toleransemarginen på 55 µg/m 3 for PM 10. Grenseverdien på 50 µg/m 3 som er gjeldende fra er overskredet 48 ganger i perioden. De øvrige målestasjonene ligger under toleransemarginen. 5

6 2.3 Beregninger VLUFT For å understøtte konklusjonene fra målingene er det i tilegg gjennomført beregninger med programmet VLUFT. Beregningsprogrammet gir ikke resultater vurdert mot forskriftens grenseverdier, men mot Norges nasjonale mål for luftforurensning som er noe strengere. For PM 10 er det to nasjonale mål: Nasjonalt mål 1: skal overholdes innen Det tillates ikke flere enn 25 overskridelser av 50 µg/m 3 innen Nasjonalt mål 2: skal overholdes innen Det tillates ikke flere enn 7 overskridelser av 50 µg/m 3 innen 2010). Selv om nasjonalt mål 1 (som ligger nærmest EU s grenseverdi med tanke på antall tillatte overskridelser) ikke er identisk med EU s grenseverdi, så er konsentrasjonen den samme slik at beregningsresultatene gir en indikasjon på om EU s mål kan forventes overskredet. Beregningene er gjennomført for alle riks- og fylkesvegene i Drammen. Piggfriandelen er satt til 66%, som tilsvarer sist vinters andel. Det er gjennomført beregninger for alle år fram til oppnåelse av grenseverdien. For PM 10 (døgnmiddel) viste beregningene at det nasjonale målet på 50 µg/m 3 ( 2004) overskrides mer enn 25 ganger pr år i Beregningene viste videre at det ikke vil være overskridelser av toleransemarginen på 260 µg/m 3 i 2004 eller grenseverdien på 200 µg/m 3 i 2010 for NO 2. Det nasjonale målet på 150 µg/m 3 ( 8 pr år 2010) for NO 2 blir imidlertid overskredet helt frem til Nedenfor vises beregning over antall personer som utsettes for overskridelse av de nasjonale målene for PM 10 og NO 2. Tabell 4. Antall personer som blir utsatt for overskridelser av 50 µg/m3 minst 25 ganger. Komponent PM Det er beregnet at ca 324 personer utsettes for overskridelse av de nasjonale målene (50 µg/m 3 25 pr år 2005) i 2004 og at dette reduseres til ca 293 personer i Reduksjonen kommer som følge av forventet teknologisk utvikling av utslipp fra kjøretøy. Det er verdt å merke seg at den fortetting av boliger som skjer i Drammen sentrum kan føre til at antall personer som utsettes for overskridelser av de nasjonale målene endres i forhold til disse beregningene. Det er i tillegg beregnet CO. CO har en grenseverdi på 10 µg/m 3 som skal være oppfylt innen Beregninger i VLUFT viser at ingen personer er utsatt for konsentrasjoner over denne grenseverdien. 6

7 3 Tiltak 3.1 Mulige tiltak med kostnadsberegninger og effekter på luftkvaliteten Tiltak mot svevestøv som er vurdert i denne tiltaksutredningen er: Piggdekkgebyr Hyppig vasking av vegnettet Slitesterke dekker Salting 3.2 Vurdering av ulike tiltak Piggdekkgebyr Om tiltaket: Piggdekkgebyr innebærer at bilister som velger å kjøre med piggdekk vinterstid må betale et gebyr innenfor en bestemt sone i kommunen. Piggdekkene står for en stor del av slitasjen på vegnettet, noe som igjen fører til høye konsentrasjoner av svevestøv. Lav piggdekkandel virker derfor gunstig på med tanke på å hindre at støv produseres. Oslo kommune innfører piggdekkgebyr kommende vintersesong. For Drammen ble det søkt om piggdekkgebyr i vintersesongen 2000/2001, men søknaden ble ikke innvilget. Med innføringen av piggdekkgebyr i Oslo kommune kan det forventes at tiltaket innvirker gunstig på piggfriandelen i Drammen, da en stor del av Drammens innbyggere bilpendler mot Oslo. Dette vil tellinger i 2005 gi en indikasjon på. Vurdering: Med tanke på at det i Drammen ikke var et svært høyt antall overskridelser av grenseverdien er ikke dette et tiltak kostnadsmessig lønnsomt tiltak, da det innebærer en del administrasjon. Effekten av piggdekkavgiften i Oslo kan i tillegg vise seg å gi en gunstig effekt på piggfriandelen i Drammen med det som resultat at grenseverdien i Drammen holder seg stabil eller i beste fall synker Vedlikehold av vegnettet Om tiltaket: Med vedlikehold menes her oppsamling av svevestøv som ligger inntil fortauskanter, og som blir virvlet opp ved passering av biler og spesielt tunge kjøretøy. På dager med ugunstige meteorologiske forhold fortynnes ikke støvet som blir virvlet opp, men blir værende i luften og forårsaker høye konsentrasjoner av svevestøv. Et hyppig vedlikehold av store veger kan forhindre at svevestøvdepoter bygger seg opp og dermed gir mindre oppvirvling fra passerende biler. Vasking kun opp mot 17. mai er for lite da det erfaringsmessig er i månedene mars og april at det hyppigst er overskridelser av grenseverdiene. I denne perioden har vinteren sluppet taket, gatenettet har tørket opp og store støvdepot ligger inntil fortauskanten. 7

8 Vurdering: Tiltaket er enkelt å administrere. Renholdsbilene kjører ut etter et oppsatt program på bestemte strekninger. I og med at det i Drammen ikke var mange overskridelser av grenseverdien, samt at det forventes en høyere piggfriandel forventes det at hyppig renhold av vegnettet er nok til å overholde grenseverdien. Tiltaket ligger til rette i Drammen med tanke på tilgjengelighet av maskiner som evner å samle opp selv det fineste støvet Salting Om tiltaket: Salting er et tiltak som har til hensikt å binde svevestøvet til bakken og dermed hindre at der virvles opp når biler passerer. Tiltaket er imidlertid ikke ønskelig av Drammen kommune på grunn av avrenning og tilhørende forurensning av grunn. Vurdering: Tiltaket vurderes ikke Slitesterk asfalt Om tiltaket: Slitesterk asfalt skal hindre at piggdekk sliter opp asfalten slik at svevestøv dannes. Med det relativt lite antall overskridelser som forekommer i Drammen nå er dette ikke et aktuelt tiltak. 3.3 Planlagt tiltak med samlet effekt på luftkvaliteten Vasking av vegnettet er det mest aktuelle tiltaket i Grunnen er følgende: Tiltaket lar seg enkelt gjennomføre og planlegge på kort tid Tiltaket gir effekt Holdbart tiltak i og med at det er relativt få overskridelser av grenseverdien I og med at grenseverdien begynner å gjelde vil tiltaket være det først prøvde for å hindre overskridelser av grenseverdien for PM 10 i Drammen. Ved årets slutt må tiltaket evalueres. Viser målinger at det fortsatt forekommer overskridelser av grenseverdien må ytterliggere tiltak vurderes og iverksettes. 8

9 4 Gjennomføring av tiltak 4.1 Ansvarlige for gjennomføring - hyppighet Statens vegvesen er ansvarlig for tiltaket. Leverandør av tiltaket er ansvarlig for gjennomføring i henhold til nedenstående oversikt. Renholdet gjennomføres i følgende måneder og med følgende hyppighet: Januar 2005: Februar 2005: Mars 2005: April 2005: Desember 2005 Totalt: 2 x mnd 2 x mnd 8 x mnd 8 x mnd 2 x mnd 22 x Ved slutten av piggdekksesongen gjøres opptelling på antall gjennomføringer. Dersom værforholdene har vært slik at det ikke er fullført 22 renhold, overføres disse til månedene november og desember. 4.2 Geografisk avgrensning Den geografiske avgrensningen for tiltaket er satt til veger i Drammen kommune med årsdøgnstrafikk på kjøretøy pr døgn eller høyere. Tabell 6 viser strekningene som faller inn under dette kriteriet: Tabell 6: Aktuelle strekninger for rengjøring i Drammen Veg Kilometer Ant. kjøretøy Antall Lengde felt Km RV319 Svelvikveien EV18 HP ,5 5 Tot lengde Rosenkrantzgata RV283 HP RV283 HP Telthusgata Holmenbrua RV282 HP ,0 RV282 HP Bjørnstjerne Bjørnsons gate RV282 HP ,5 RV282 HP Konnerudgata FV36 HP ,0 FV36 HP Totalt antall kilometer 37~40 9

10 Figuren under viser de ulike strekningene i tabellen: 4.3 Kostnader Med det antall kilometer som skal rengjøres vil gjennomføringen ta ca. 10 timer. Oppgitt timepris er 950,-, slik at pris pr gjennomføring er 9500,-. Totalt antall gjennomføring dersom forholdene tillater det er: 22 gjennomkjøringer. Totalt pris blir dermed: 22 * 9500 = ,- 10

11 5 Videre arbeid 5.1 Organisering av renholdet Organisering og loggføring av renholdet overlates i all hovedsak til leverandør av tjenestene. 5.2 Evaluering av tiltak Evaluering av tiltaket skal gjennomføres ved årets slutt. Målingene blir lagt kontinuerlig ut på slik at overskridelser enkelt kan vurderes. Viser det seg at antall overskridelser ved utgangen av 2005 fortsatt har overskredet 30 tillatte døgnmidlete konsentrasjoner av PM 10, må tiltaket justeres (flere gjennomføringer) eller nye tiltak utarbeides da overskridelser kan bety at det er gjennomført for få gjennomkjøringer eller at antall kilometer veg som rengjøres må utvides. Som nevnt tidligere i rapporten forventes det at piggfriandelen i Drammen øker noe som følge av gjeninnføringen av piggdekkgebyr i Oslo. Tellingen i 2005 må også bli gjenstand for vurdering av ytterligere tiltak, eller at piggfriandelen i Drammen er tilstrekkelig og at det ikke er behov for ytterligere tiltak. 5.3 Tiltaksutredningen Tiltaksutredningen sendes ikke ut på høring. Grunnen til dette er først og fremst at antall overskridelser av grenseverdien for PM 10 for Drammen kommune er relativt få. Første året grenseverdien er gjeldende iverksettes det derfor et relativt enkelt tiltak som ikke krever stor administrasjon. Tiltaket medfører ikke store konsekvenser for bilister, da renholdsmaskinen i all hovedsak vil gå på natten. 11