INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 5 Strekningsdata... 6 Laboratorieundersøkelser... 7 Prøvedata... 9 Resultater Vurderinger...

Transkript

1

2

3 2

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Strekningsdata Laboratorieundersøkelser Beskrivelse av metoder Prøvedata Generelle massedata Borprøver Prøver med diameter 200 mm (wheel-track-prøver) Prøver med diameter 150 mm (NAT prøver) Prøver med diameter 100 mm (Prall prøver) Resultater Deformasjonstesting ved bruk av wheel-track Felt 1 Ab 16 med PmB Felt 2 Ab 16 med PmB Felt 3 Ab 16 med PmB Felt 4 Ab 16 med PmB Felt 5 Ska Fib 16 med 70/ Felt 6 Ska Fib 16 med 70/ Felt 7 Ab 16 med 70/ Deformasjonstesting ved bruk av wheel-track sammenstilling av resultater Deformasjonstesting ved bruk av Nottingham Asphalt Tester (NAT) Felt 1 Ab 16 med PmB Felt 2 Ab 16 med PmB Felt 3 Ab 16 med PmB Felt 4 Ab 16 med PmB Felt 5 Ska Fib 16 med 70/ Felt 6 Ska Fib 16 med 70/ Felt 7 Ab 16 med 70/ Deformasjonstesting ved bruk av NAT sammenstilling av resultater Slitasjetesting ved bruk av Prall Vurderinger Deformasjonstesting ved bruk av wheel-track Deformasjonstesting ved bruk av Nottingham Asphalt Tester (NAT) Slitasjetesting ved bruk av Prall Oppsummering Referanser...32 Bilag 1 Arbeidsresepter for massene...33 Bilag 2 Resultater etter ekstraksjon...43

5 4

6 5 1 Bakgrunn I dette prosjektet er det utført testing av asfaltdekker med hensyn til deformasjons- og slitasjeegenskaper. Testene er utført på uttatte borprøver fra dekkene på E18 i Vestfold. Disse massene ble lagt ut den 12. september 2001, og formålet med disse strekningene var opprinnelig å evaluere krav til steinmateriale for dekketilslag gjennom å studere hvordan ulike steintilslag og dekkesammensetninger påvirker sporutvikling og friksjonsegenskaper. På disse forsøksstrekningene ble det lagt ulike massetyper med ulike typer steintilslag og bindemiddel med og uten polymermodifisering. Disse strekningene er derfor også interessante i det pågående prosjektet mellom regionene og Vegdirektoratet hvor sammenligninger av asfalt med og uten PMB står sentralt. I dette prosjektet ønskes det spesielt å teste ut polymermodifiserte bindemidlers effekt på asfaltdekkets deformasjons- og slitasjeegenskaper, blant annet med tanke på verifisering/kontroll av funksjonskravene i Håndbok 018. Resultatene etter testing av borprøver uttatt fra dekkene lagt i 2001 er presentert i denne rapporten.

7 6 2 Strekningsdata Opplysninger om beliggenheten av de dekketyper som inngår i undersøkelsen er vist i figur 1. Figur 1 Forsøksfeltenes beliggenhet på strekningen [3]

8 7 3 Laboratorieundersøkelser I dette prosjektet er det utført undersøkelser for å vurdere deformasjons- og slitasjeegenskaper. Deformasjonsegenskapene er testet ved hjelp av wheel-track og NAT. Slitasjeegenskapene er bestemt ved bruk av Prall. Det er utført undersøkelser på borprøver tatt ut i Beskrivelse av metoder Det gis en kort beskrivelse av de metoder som er benyttet i laboratorieundersøkelsen. Prøvedata: Spesifikk densitet: Metode Maksimum densitet ved bruk av pyknometer og vann ( Ricedensitet ) i Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser [1] Densitet: Metode Prøvens densitet; hydrostatisk overflatetørr i Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser [1]. Hulrom: Metode Hulrominnhold i Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser [1]. Massesammensetning: NS-EN Bituminøse masser. Prøvingsmetoder for varmblandet asfalt. Del 1: Ekstrahert bindemiddelinnhold. NS-EN Bituminøse masser. Prøvingsmetoder for varmblandet asfalt. Del 2: Partikkelfordeling. Deformasjonstesting i Wheel-track: NS-EN Spordannelse ved deformasjon. Det er benyttet small-size utrustning med prosedyre B i luft og testen er utført ved 50 C. Sporutviklingsraten (Wheel-Tracking Slope, WTS) beregnes på følgende måte: WTS AIR = (d d 5000 )/5 WTS AIR d 5000, d er sporutviklingsraten i mm/10 3 lastsykel. er spordybde i mm etter hhv og lastsykler. Proportional Rut Depth, PRD, beregnes på følgende måte: PRD AIR = (d N /prøvetykkelse (mm)) * 100 PRD AIR Er spordeformasjon i prosent av prøvens tykkelse d N Spordybde i mm ved N passeringer (N er vanligvis ) Testingen er utført i wheel-track apparatur som vist i figur 2.

9 8 Figur 2 Wheel-track ved SINTEF Veg- og jernbaneteknikk Deformasjonstesting i NAT: I NAT er følgende testmetode benyttet; Indentation Test, INDENT. Standarden som er benyttet er; NS-EN Bituminøse masser Prøvingsmetoder for varmblandet asfalt - "Syklisk trykkprøving" (2005). Her ble følgende metode benyttet: "Test method A - Uniaxial cyclic compression test with confinement". Testing av slitasjeegenskaper ved bruk av PRALL: NS-EN Bituminøse masser. Prøvingsmetoder for varmblandet asfalt. Del 16: Piggdekkslitasje. Prallverdien beregnes på følgende måte: m1 m2 S = γ S = Slitasjeverdi, cm 3 m 1 = prøvens vekt før prøving, g m 2 = prøvens vekt etter prøving, g γ = densitet på prøvekroppen, g/cm³

10 9 4 Prøvedata 4.1 Generelle massedata Innledningsvis er det utført en analyse av massedata sammenlignet med reseptdata. Det vises til bilag 1 for resepter for massene. Det er utført ekstraksjon, hvor bindemiddelinnhold og kornfordelingskurver er bestemt. Videre er spesifikk densitet bestemt for alle massetypene. I tabell 1 er det foretatt en sammenstilling av reseptdata og analyseresultater. For detaljerte ekstraksjonsresultater vises til bilag 2. Tabell 1 Data fra arbeidsresepter sammenlignet med analyseresultater Feltreseptnr. Massetype Bindem. innhold (%) Reseptdata Spesifikk densitet (g/cm 3 ) Bindem. innhold (%) Spesifikk densitet (g/cm 3 ) Analysedata Kornfordelingskurve (sammenligning resept og ekstraksjonsresultater) F Innenfor krav. F Innenfor krav. F Innenfor krav med unntak av sikt 11.2 mm. F Utenfor krav på siktene, 11.2, 8.0 og 4.0 mm. F Ska Fib Innenfor krav. F Ska Fib Innenfor krav, med unntak av sikt 11.2 mm, hvor kurven ligger like utenfor krav. F Ab Innenfor krav. Som det framgår av tabell 1 så er bindemiddelinnhold bestemt etter ekstraksjon generelt noe lavere enn angitt i resept, med unntak av felt F6. For felt F2, F4 og F5 er bindemiddelinnholdet utenfor reseptkrav. Når det gjelder kornfordelingskurve så er det bare massen fra felt 4 som ligger betydelig utenfor krav. 4.2 Borprøver Prøver med diameter 200 mm (wheel-track-prøver) Det er beregnet hulrom for borprøver basert på reseptdata og for spesifikk densitet beregnet etter metoden Rice-densitet. Data for prøver testet i wheel-track er vist i tabell 2. Prøvene er tatt ut både i spor og mellom spor.

11 10 Tabell 2 Data for prøver med diameter 200 mm (borprøver) Hulrom (%) Prøve nr. *) Massetype Rice-density Reseptdata F1-S F1-S F1-M F1-M F1-M Middel F F2-S F2-M F2-M F2-M F2-M Middel F F3-S F3-S F3-M F3-M F3-M Middel F F4-S F4-S F4-M F4-M F4-M Middel F F5-S1 Ska Fib F5-S2 Ska Fib F5-M1 Ska Fib F5-M2 Ska Fib F5-M3 Ska Fib Middel F5 Ska Fib F6-S1 Ska Fib F6-S2 Ska Fib F6-M1 Ska Fib F6-M2 Ska Fib F6-M3 Ska Fib Middel F6 Ska Fib F7-S1 Ab F7-S2 Ab F7-M1 Ab F7-M2 Ab F7-M3 Ab Middel F7 Ab *) Forklaring til nummerering av prøver: Eks. 1: F1-S1 = felt 1 uttatt i spor prøve 1 Eks. 2: F4-M2 = fet 4 uttatt mellom spor prøve 2

12 Prøver med diameter 150 mm (NAT prøver) I tabell 3 er resultater etter beregning av hulrom, basert på både reseptdata og Rice-densitet, vist for alle prøver med diameter 150 mm. Prøver til testing av deformasjonsegenskaper i NAT er satt sammen av to borprøver. Data for sammensatte prøver til testing i NAT er vist i tabell 4. Alle prøver er tatt ut mellom spor. Tabell 3 Hulromsdata for borprøver med diameter 150 mm Prøve nr. Massetype Hulrom (%) Rice-density Reseptdata F F F F F F F F F F Middel F F F F F F F F F F F Middel F F F F F F F F F F F Middel F F F F F F F F F F F Middel F

13 12 F5-6 Ska Fib F5-7 Ska Fib F5-9 Ska Fib F5-10 Ska Fib F5-11 Ska Fib F5-12 Ska Fib F5-13 Ska Fib F5-14 Ska Fib F5-15 Ska Fib Middel F5 Ska Fib F6-6 Ska Fib F6-7 Ska Fib F6-8 Ska Fib F6-9 Ska Fib F6-10 Ska Fib F6-11 Ska Fib F6-12 Ska Fib F6-13 Ska Fib F6-14 Ska Fib F6-15 Ska Fib Middel F6 Ska Fib F7-6 Ab F7-7 Ab F7-8 Ab F7-9 Ab F7-10 Ab F7-11 Ab F7-12 Ab F7-13 Ab F7-14 Ab F7-15 Ab Middel F7 Ab

14 13 Tabell 4 Prøve nr F1-1 F1-2 F1-3 F1-4 F1-5 F2-1 F2-2 F2-3 F2-4 F2-5 F3-1 F3-2 F3-3 F3-4 F3-5 F4-1 F4-2 F4-3 F4-4 F4-5 F5-1 F5-2 F5-3 F5-4 F6-1 F6-2 Data for NAT prøver (borprøver) Sammensatt Massetype Hulrom Hulrom Høyde Prøvehøyde Diameter av prøve (%) (%) (mm) (mm) (mm) F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F F Ska Fib 16 F F Ska Fib 16 F F Ska Fib 16 F F Ska Fib 16 F F Ska Fib 16 F F Ska Fib 16 F

15 14 F6-3 F Ska Fib 16 F F6-4 F Ska Fib 16 F F6-5 F Ska Fib 16 F F7-1 F Ab 16 F F7-2 F Ab 16 F F7-3 F Ab 16 F F7-4 F Ab 16 F F7-5 F Ab 16 F **) Hulrom er beregnet med spesifikk densitet basert på reseptdata Prøver med diameter 100 mm (Prall prøver) I tabell 5 er resultater etter beregning av hulrom, basert på både reseptdata og Rice-densitet, vist for alle prøver med diameter 100 mm. Alle prøver er tatt ut mellom spor.

16 15 Tabell 5 Hulromsdata for borprøver med diameter 100 mm Prøve nr. Massetype Hulrom (%) Rice-density Reseptdata F F F F F Middel F F F F F F Middel F F F F F F Middel F F F F F F Middel F F5-1 Ska Fib F5-2 Ska Fib F5-3 Ska Fib F5-4 Ska Fib F5-5 Ska Fib Middel F5 Ska Fib F6-1 Ska Fib F6-2 Ska Fib F6-3 Ska Fib F6-4 Ska Fib F6-5 Ska Fib Middel F6 Ska Fib F7-1 Ab F7-2 Ab *) F7-3 Ab *) F7-4 Ab *) F7-5 Ab Middel F7 Ab *) Prøver med negativ verdi er satt lik 0

17 16 5 Resultater 5.1 Deformasjonstesting ved bruk av wheel-track Det er utført deformasjonstesting av borprøver ved 50 C. Borprøvene som er testet er tatt ut mellom hjulspor. I det etterfølgende gis en sammenstilling av deformasjonskurvene og resultatene for samtlige massetyper Felt 1 Ab 16 med PmB Deformasjonskurvene etter testing vist i figur 3. Felt 1 - Ab 16 Pmb Sporutvikling (mm) Antall lastsykler F1M1 F1M3 Figur 3 Deformasjonskurver for Ab 16 med PmB fra felt Felt 2 Ab 16 med PmB Deformasjonskurvene etter testing er vist i figur 4.

18 17 Felt 2 Ab 16 Pmb Sporutvikling (mm) Antall lastsykler F2M2 F2M1 Figur 4 Deformasjonskurver for Ab 16 med PmB fra felt Felt 3 Ab 16 med PmB Deformasjonskurvene etter testing er vist i figur 5. Felt 3 - Spordybde (mm) Antall lastsykler F3M3 F3M2 Figur 5 Deformasjonskurver for Ab 16 med PmB fra felt 3

19 Felt 4 Ab 16 med PmB Deformasjonskurvene etter testing er vist i figur 6. Felt 4 Ab 16 Pmb Sporutvikling (mm) Antall lastsykler F4M1 F4M3 Figur 6 Deformasjonskurver for Ab 16 med PmB fra felt Felt 5 Ska Fib 16 med 70/100 Deformasjonskurvene etter testing er vist i figur 7. Felt 5 - Ska Fib Sporutvikling (mm) Antall lastsykler F5M1 F5M2 Figur 7 Deformasjonskurver for Ska Fib16 med 70/100 fra felt 5

20 Felt 6 Ska Fib 16 med 70/100 Deformasjonskurvene etter testing er vist i figur 8. Felt 6 - Ska Fib Sporutvikling (mm) Antall lastsykler F6M1 F6M3 Figur 8 Deformasjonskurver for Ska Fib 16 med 70/100 fra felt Felt 7 Ab 16 med 70/100 Deformasjonskurvene etter testing er vist i figur 9. Felt 7 - Ab Sporutvikling (mm) Antall lastsykler F7M2 F7M3 Figur 9 Deformasjonskurver for Ab 16 med 70/100 fra felt 7

21 Deformasjonstesting ved bruk av wheel-track sammenstilling av resultater I figur 10 er middelverdien for sporutvikingen for dekkene fra alle felt sammenstilt, mens tabell 6 viser middelverdier av total spordybde, relativ spordybde, sporutviklingsrate og hulromsdata. Sammenstilling middelverdier Sporutvikling (mm) Felt 1 Ab 16 Pmb Felt 2 Ab 16 Pmb Felt 3 Ab 16 Pmb Felt 4 Ab 16 Pmb Felt 5 Ska Fib 16 Felt 6 Ska Fib 16 Felt 7 Ab Antall lastsykler Figur 10 Midlere deformasjonskurver for alle dekker Tabell 6 Resultater etter testing i wheel-track Felt - Massetype RDair (mm) PRDair (%) WTSair (mm/1000) Hulrom *) Felt 1-Ab 16 Pmb Felt 2-Ab 16 Pmb Felt 3-Ab 16 Pmb Felt 4-Ab 16 Pmb Felt 5-Ska Fib Felt 6-Ska Fib Felt 7-Ab *) Verdi er middelverdi av de to prøver som er testet (reseptdata). I figur 11 er maksimal spordybde og relativ spordybde fora alle massetyper sammenstilt.

22 21 Spordybde (mm) og relativ spordybde (%) Felt 1 Ab 16 Pmb Felt 2 Ab 16 Pmb Felt 3 Ab 16 Pmb Felt 4 Ab 16 Pmb Felt 6 Ska Fib 16 Felt 7 Ab RDair (mm) PRDair (%) Figur 11 Middelverdier av maksimal spordybde, RD air (mm), og relativ spordybde, PRD air (%) 5.2 Deformasjonstesting ved bruk av Nottingham Asphalt Tester (NAT) Det er utført deformasjonstesting av feltprøver (borprøver) ved 40 C. I det etterfølgende gis en sammenstilling av deformasjonskurvene og resultatene fra samtlige massetyper Felt 1 Ab 16 med PmB Resultatene fra samtlige borprøver fra felt 1 er vist i figur 12.

23 22 Felt Deformasjon, µstrain Antall lastsykler F1-1 F1-2 F1-3 F1-4 F1-5 Figur 12 Deformasjonskurver for enkeltprøver fra felt 1 (Ab 16 m/pmb) Felt 2 Ab 16 med PmB Resultatene fra samtlige borprøver fra felt 2 er vist i figur 13. Felt Deformasjon, µstrain Antall lastsykler F2-1 F2-2 F2-3 F2-4 F2-5 Figur 13 Deformasjonskurver for enkeltprøver fra felt 2 (Ab 16 m/pmb)

24 Felt 3 Ab 16 med PmB Resultatene fra samtlige borprøver fra felt 3 er vist i figur 14. Felt 3 - Deformasjon, µstrain Antall lastsykler F3-1 F3-2 F3-3 F3-4 F3-5 Figur 14 Deformasjonskurver for enkeltprøver fra felt 3 (Ab 16 m/pmb) Felt 4 Ab 16 med PmB Resultatene fra samtlige borprøver fra felt 4 er vist i figur 15.

25 24 Felt Deformasjon, µstrain Antall lastsykler F4-1 F4-2 F4-3 F4-4 F4-5 Figur 15 Deformasjonskurver for enkeltprøver fra felt 4 (Ab 16 m/pmb) Felt 5 Ska Fib 16 med 70/100 Resultatene fra samtlige borprøver fra felt 5 er vist i figur 16. Felt 5 - Ska Fib16 Deformsajon, µstrain Antall lastsykler F5-1 F5-2 F5-3 F5-4 Figur 16 Deformasjonskurver for enkeltprøver fra felt 5 (Ska Fib 16 med 70/100)

26 Felt 6 Ska Fib 16 med 70/100 Resultatene fra samtlige borprøver fra felt 6 er vist i figur 17. Felt 6 - Ska Fib Deformsajon, µstrain Antall lastsykler F6-1 F6-2 F6-3 F6-4 F6-5 Figur 17 Deformasjonskurver for enkeltprøver fra felt 6 (Ska Fib 16 med 70/100) Felt 7 Ab 16 med 70/100 Resultatene fra samtlige borprøver fra felt 7 er vist i figur 18. Felt 7 - Ab Deformasjon, µstrain Antall lastsykler F7-1 F7-2 F7-3 F7-4 F7-5 Figur 18 Deformasjonskurver for enkeltprøver fra felt 7 (Ab 16)

27 Deformasjonstesting ved bruk av NAT sammenstilling av resultater I figur 19 er middelverdien av alle dekketypene sammenstilt, mens middel-, maks- og minimumsverdier i de ulike prøveserier er vist i figur 20. Middelverdier - NAT Deformasjon, µstrain Antall lastsykler F1: F2:Ab16 pmb F3: F4: F5:Ska Fib 16 F6:Ska Fib 16 F7:Ab 16 Figur 19 Middelverdier etter testing i NAT for alle massetyper Statistiske data Deformasjon, µstrain Ska Fib 16 Ska Fib 16 Ab 16 F1 F2 F3 F4 F5*) F6 F7 Middelverdi Maksimumsverdi Minimumsverdi *) Beregnet etter testing av fire prøver. Figur 20 Statistiske data etter testing i NAT

28 Slitasjetesting ved bruk av Prall I tabell 7 er det vist en oversikt over resultatene etter testing i Prall for hver enkelt prøve, mens figur 21 viser Prall-verdien for dekkene i hvert enkelt felt. Tabell 7 Resultater etter testing i Prall for enkeltprøver Prøve nr. Massetype Densitet Hulrom (%) Prall verdi (g/cm 3 ) Rice-density Reseptdata cm 3 F F F F Middel F F F F F Middel F F F F F Middel F F F F F Middel F F5-2 Ska Fib F5-3 Ska Fib F5-4 Ska Fib F5-5 Ska Fib Middel F5 Ska Fib F6-2 Ska Fib F6-3 Ska Fib F6-4 Ska Fib F6-5 Ska Fib Middel F6 Ska Fib F7-2 Ab *) 18.0 F7-3 Ab *) 17.3 F7-4 Ab *) 19.6 F7-5 Ab Middel F7 Ab *) Prøver med negativ verdi er satt lik 0

29 28 Prall Prall (cm 3 ) F1 - F2 - F3 - F4 - F5 - Ska Fib 16 F6 - Ska Fib 16 F7 - Ab 16 Figur 21 Resultater etter testing av slitasjeegenskaper med Prall

30 29 6 Vurderinger 6.1 Deformasjonstesting ved bruk av wheel-track I håndbok 018 [2] er det angitt krav til relativ sporutvikling etter testing i wheel-track. Disse kravene er gjengitt i tabell 8 og gjelder for borprøver fra felt testet ved 50 C. Tabell 8 Krav til motstand mot permanente deformasjoner bestemt med Wheel Tracking Test, spordybde etter sykler (ved 50 C) angitt i % av prøvens tykkelse [2] Maks tillatt spordybde, % av prøvetykkelse ÅDT < > Ut fra resultatene i figur 10 og tabell 6, som viser at spordybden for massene som er testet i dette prosjektet, og kravene i tabell 8, så vil dekkene fra de ulike felt kunne anvendes for trafikkmengder som vist i tabell 9. Tabell 9 Trafikkmengder som tilfredsstilles mht til deformasjoner bestemt med Wheel-Track Felt nr Massetype PRD air (%) ÅDT 1 Ab 16 med PmB 2.4 > Ab 16 med PmB Ab 16 med PmB 3.0 > Ab 16 med PmB 2.9 > Ska Fib 16 med 70/ > Ska Fib 16 med 70/ Ab 16 med 70/ Deformasjonstesting ved bruk av Nottingham Asphalt Tester (NAT) I håndbok 018 [2] er det angitt krav til permanente deformasjoner bestemt ved syklisk kryp. Disse kravene er gjengitt i tabell 10 og gjelder for borprøver fra felt testet ved 40 C. Tabell 10 Krav til motstand mot permanente deformasjoner bestemt med syklisk kryp, microstrain, µε - testtemperatur 40 C [2] Maks. tillatt syklisk kryp, microstrain, µε ÅDT < > Basert på resultatene vist i figur 19 og krav angitt i tabell 10, så vil dekkene fra de ulike felt kunne anvendes for trafikkmengder som vist i tabell 11.

31 30 Tabell 11 Trafikkmengder som tilfredsstilles mht til deformasjoner bestemt med NAT Felt nr Massetype Microstrain, µε ÅDT 1 Ab 16 med PmB 7821 > Ab 16 med PmB Ab 16 med PmB 6302 > Ab 16 med PmB 8330 > Ska Fib 16 med 70/ > Ska Fib 16 med 70/ > Ab 16 med 70/ > Slitasjetesting ved bruk av Prall I håndbok 018 [2] er det angitt krav til motstandsevne mot piggdekkslitasje bestemt ved bruk av Prall-metoden på borprøver fra ferdig utlagt dekke. Disse kravene er gjengitt i tabell 12. Tabell 12 Krav til motstand mot piggdekkslitasje etter Prall-metoden, slitelag [2] ÅDT < >10000 Maks. tillatt Prall-verdi, cm På bakgrunn av kravene gitt i tabell 12 og resultatene vist i figur 21 og tabell 7, så vil dekkene fra de ulike felt kunne anvendes for trafikkmengder som vist i tabell 13. Tabell 13 Trafikkmengder som tilfredsstilles mht til slitasje bestemt med Prall Felt nr Massetype Prallverdi (cm 3 ) ÅDT 1 Ab 16 med PmB 18,0 > Ab 16 med PmB 29, Ab 16 med PmB 22, Ab 16 med PmB 12,0 > Ska Fib 16 med 70/100 19,9 > Ska Fib 16 med 70/100 13,5 > Ab 16 med 70/100 17,9 >10000

32 31 7 Oppsummering I dette prosjektet er det analysert borprøver fra sju forsøksfelt på E 18 i Vestfold. Borprøvene ble tatt ut i 2008, mens dekkene ble lagt ut i Basert på krav i håndbok 018, til deformasjons- og slitasjeegenskaper, så tilfredsstiller de ulike massetypene en trafikkmengde som angitt i tabell 14. Tabell 14 ÅDT som de ulike massetyper tilfredsstiller mht deformasjons- og slitasjeegenskaper Felt 1 Felt 2 Felt 3 Felt 4 Felt 5 Ska Fib 16 Felt 6 Ska Fib 16 Felt 7 Ab 16 Wheel-track > > > > NAT > > > > > > Prall > > > > > I tabell 15 er det satt opp en rangering av de ulike dekketyper etter testing i wheel-track, NAT og Prall. Tabell 15 Rangering av dekketyper Felt 1 Felt 2 Felt 3 Felt 4 Felt 5 Ska Fib 16 Felt 6 Ska Fib 16 Felt 7 Ab 16 Wheel-track NAT Prall Som det framgår av tabell 15 gir de to deformasjonstestene, Wheel-track og NAT, noe ulik rangering av dekketypene mht deformasjonsegenskaper. Videre er rangeringen mht slitasjeegenskapene forskjellig fra deformasjonsegenskapene. Generelt vil slitasjeegenskapene være avhengig av steinmaterialet, spesielt når største steinstørrelse er 16 mm. Deformasjonsegenskapene vil trolig i større grad være avhengig av bindemiddelegenskapene. Det er ikke utført analyser av bindemiddelet og det er derfor vanskelig å vurdere effekten ved bruk av polymermodifiserte bindemidler.

33 32 8 Referanser [1] Statens vegvesen, Håndbok 014, Laboratorieundersøkelser. [2] Statens vegvesen, Håndbok 018, Vegbygging. [3] SINTEF Rapport SBF53 A06005, Steinkvalitet og Sporutvikling i vegdekker. Forsøksfelt på E18 i Vestfold (2006).

34 33 Bilag 1 Arbeidsresepter for massene

35 34

36 Felt 1: 35

37 Felt 2: 36

38 Felt 3: 37

39 Felt 4: 38

40 Felt 5: 39

41 Felt 6: 40

42 Felt 7: 41

43 42

44 43 Bilag 2 Resultater etter ekstraksjon

45 44