Spesialdekker. Rabbira Garba Saba. Teknologiavdelingen, Seksjon for Vegteknologi

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Spesialdekker. Rabbira Garba Saba. Teknologiavdelingen, Seksjon for Vegteknologi"

Hedda Lund
6 år siden
Visninger:

1 Spesialdekker Rabbira Garba Saba Teknologiavdelingen, Seksjon for Vegteknologi

2 Arbeidspakken spesialdekker Samle erfaringer og kunnskap om spesielle dekker Poroelastiske dekker Tynne dekker spesielle dekker som inneholder modifiserte bindemidler og har mindre maksimal steinstørrelse Utført litteraturforsøk om poroelastiske dekker og lab. forsøk om tynne dekker

3 Poroelastiske dekker Består hovedsakelig av gummigranulat eller fiber som er bundet sammen ved bruk av bindemidler slik som bitumen og polyuretan Gummimaterialet produseres som regel fra gamle bildekk Hulrominnhold: % Materialet ble oppfunnet 1970 tallet i Sverige Forskning om poroelastike dekker utført i Japan og Sverige

4 Forskning om poroelastiske dekker - Japan PWRI (Japan) i samarbeid med andre aktører har utført omfattende FoU om poroelastiske dekker Fokus på følgende problemområder: vedheft mellom poroelastisk slitelag og underliggende lag holdbarhet våtfriksjon kostnad brannfare

5 Konklusjoner - Japan Vedheft: bruk av polyuretan lim fungerte veldig bra Friksjon: bruk av teksturforhøyende materialer slik som fine sandpartikler

6 Støyreduksjon rapport (1996)

7 Støyreduksjon Rapport (2005) I 2003 ble en mer omfattende teststrekning bygd på en riksveg i Japan To-lags drensasfalt, ett-lags drensasfalt og tre typer poroelastiske dekker ble testet

Forskning på poroelastiske dekker ved VTI Lab og feltforsøk i forbindelse med SILVIA prosjektet Tre typer poroelastiske materialer ble testet Lab testingen omfattet Vedheft mellom

8 Forskning på poroelastiske dekker ved VTI Lab og feltforsøk i forbindelse med SILVIA prosjektet Tre typer poroelastiske materialer ble testet Lab testingen omfattet Vedheft mellom poroelastiske dekker og bærelag, permeabilitet, våtfriksjon, slitasjemotstand (i VTI sin provvägsmaskin), støvgenererings test, komprimering under last, rullemotstands test (ISO 8767) støymåling i lab.

9 Teststrekning En strekning ble lagt på en gate i Stockholm Strekningen hadde 5400 ÅDT hvorav 8 % var tungtrafikk Vegens fartsgrense var 50 km/t

10 Konklusjoner fra VTI sitt lab forsøk Poroelastiske materialer har strekkstyrke som er på samme nivå som strekkstyrken til tette asfaltdekker Strekkstyrke for bindingen mellom asfaltdekke og lim samt mellom poroelastisk dekke og lim var også på samme nivå Poroelastiske materialer har veldig høy permeabilitet i forhold til tette asfaltdekker Poroelastiske dekker har tilstrekkelig friksjon

11 Konklusjoner fra VTI sitt lab forsøk Piggdekkslitasjen var 0,2 mm for de poroelastiske dekkene etter passeringer Mengden PM10 som ble generert fra de poroelastiske dekkene ble beskrevet som lavere enn bakgrunnsverdier Rosehill-dekket har rullemotstand som er like stor som rullemotstanden til et vanlig tett asfaltdekke med 11 mm eller 16 mm steinstørrelse Rosehill-dekket genererer 9 db(a) mindre støy i forhold til en overflatebehandling med grovt tekstur og 6 db(a) mindre støy i forhold til ISO sitt standard-dekke

12 Feltmålinger Støy og friksjon 1 0,9 Asphalt (reference) Tokai Rosehill Site construction Friction coefficient 0,8 0,7 0,6 0,5 Friction limit value 0, Speed [km/h]

13 Konklusjoner Poroelastiske dekker Best blant de støysvake dekkene - Støy reduksjon 5-15 db Har tilstrekkelige egenskaper (friksjon, slitesyrke osv) Ingen dokumentasjon om langtids bestandighet Pris for prefabrikkerte poroelastiske dekker (inkludert utlegging) er estimert å være to ganger så stor som kostnaden til bygging av støyskjerming

14 Slitesterke tynne dekker Hovedmål: Utvikle tynne dekker som er slitesterke og som kan brukes i tunneler og gater der det er behov for å redusere svevestøv fra vegslitasje Miljøproblemer Motstand mot slitasje blir veldig viktig Støy Positiv virkning Fokus på: Asfaltmasser som inneholder modifiserte bindmidler og mindre steinstørrelse Støv Negativ virkning Mindre steinstørrelse Tynne dekker

15 Motstand mot slitasje Elastisitet: mer elastisk dekke gir mindre slitasje Stor del av slagenergien blir absorbert ved at massen fjærer ned under belastning Polymermodifisering av bindemidler ved bruk av thermoplastic elastomers gjør bindemidlene mer elastiske (høy elastisk tilbakegang) Store effekter på mørtelfasens slitestyrke (Rønnes hovedoppgave 1989) Mulighet for å utvikle slitesterke dekker med mindre steinstørrelse (tynne dekker)

16 Status Utført testing på et utvalg av bindemidler 7 bindemidler ble valgt ut til å inngå i en undersøkelse hvor slitestyrken til en støpeasfalt (Sta 2) ble undersøkt i Trøger Proporsjonering Samarbeid med entreprenører Testing av asfaltmasser som inneholder modifiserte bindemidler og gummigranulat.

17 Resultat fra Trøger testing Wear (cm3) 2 0 Nypol 50/70-53 Nypol 50/ Cariphalte DM Cariphalte Masterflex Caribit 45 Styrelf PmB 26/2D B 70/100 AB 11 Material Wear - wet Wear - dry

18 Elastisk tilbakegang vs. slitasje Wear (cm 3) R 2 = 0,8311 Elastic Recovery Elastic recovery (%)

19 Konklusjon slitesterke dekker Resultatet viser at mørtel som innholder polymermodifiserte bindmidler har betydelig slitestyrke Sta 2 masser med noen av PmB ene har bedre slitestyrke enn Ab 11. Elastisk tilbakegang er en viktig egenskap

20 Anbefalinger Poroelastiske dekker Etabler langsiktig forskings- og utviklingsprogram (plan) med hensikt å tilpasse materialet til norske forhold og bygge opp kunnskap og kompetanse innen produksjon, utlegging og vedlikehold av poroelastiske dekker Slitesterke dekker Mer omfattende testing av masser med forskjellige bindemidler anbefales (polymermodifiserte, gummi og andre slik som epoxy asphalt ) Andre egenskaper (friksjon, deformasjon osv) må undersøkes

Like dokumenter

MILJØVENNLIGE VEGDEKKER Spesialdekker - Poroelastiske dekker

MILJØVENNLIGE VEGDEKKER Spesialdekker - Poroelastiske dekker RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2478 Veg- og trafikkfaglig senter Dato: 2006-12-19 TEKNOLOGIRAPPORT