Teknologidagene 2013, Varige veger Funksjonsrelaterte krav til asfalt

Transkript

1 Teknologidagene 2013, Varige veger Funksjonsrelaterte krav til asfalt Trondheim v/ Einar Aasprong Sentrallaboratoriet Trondheim Statens vegvesen

2 Innhold 2 Metoder Wheel Track Prall 4 Utvalgte prosjekter Erfaringsdata WT og Prall Database På siden: Hulromsanalyse

3 Wheel Tracker Motstand mot spordeformasjon Metode: NS-EN I Norge: «Lite» utstyr Tørt 50 ºC Prøver: 20 cm kjerner fra veg 30 x 30 cm labkompakterte

4 Wheel Tracker Håndbok 018

5 Wheel Tracker Måler utviklingen i sporprofilet Reell prøve fra veg - ekstremt tilfelle! Tid PRD AIR %: Prosent deformasjon Målt mot prøvetykkelse Midt i prøven Etter overfarter (se blå pil)

6 Wheel Tracker Eksempel på utskrift fra test

7 Wheel Tracker Teststrekning, ulike bindemidler 160/220 Nypol 95/ /100

8 Wheel Tracker (Teststrekning 2009 forts.) Prøver 30,0 % fra veg og prøver kompaktert på lab. 25,0 % Spordybde PRDAIR 20,0 % 15,0 % 10,0 % SINTEF - forstudie Prøver fra veg 2009 Prøver fra veg 2010 SINTEF verksmasse Sentrallab verksmasse 5,0 % 0,0 % Ab11 160/220 Ab11 70/100 Ab11 Nypol 90/ Masse Rapport Prøver fra veg 2009 Prøver fra veg 2010 Labtest på verksprodusert masse SINTEF - forstudie SINTEF Sentrallab Trondheim Hulrom PRD AIR Hulrom PRD AIR Hulrom PRD AIR Hulrom PRD AIR Hulrom PRD AIR Ab11 160/220 2,88 % 23,8 % 4,67 % 15,2 % 1,96 % 16,1 % 3,95 % 15,4 % ukjent 1) 18,6 % Ab11 70/100 2,84 % 11,6 % ukjent 1) 10,3 % Ab11 Nypol 90/ ,81 % 2,6 % 3,49 % 5,5 % 2,34 % 2,9 % ukjent 1) 3,1 % 1) Produsert av SINTEF, og har trolig samme hulrom som prøvene testet der

9 Wheel Tracker Eksempel fra prøvetaking 2010/2011

10 Wheel Tracker Prøver fra samme kontraktspunkt

11 Wheel Tracker Eksempel fra 2010/2011 forts. Kontraktpunkt med 3 varianter Samme resept, andre punkter

12 Wheel Tracker Utdrag fra Varige Veger 2012 Figuren viser målte resultater for utvalgte kontraktspunkt Målinger på Wheel Track er holdt opp mot krav i figur i Hb018. Obs! Ingen av kontraktene det er målt på hadde henvisning til disse kravene.

13 Prall Motstand mot piggdekkslitasje Metode: NS-EN

14 Prall Kort om metoden 950 slag i minuttet 15 minutter 40 stålkuler 5 ºC

15 Prall Eksempel på labtilvirket prøve 4 prøvelegemer utgjør 1 prøve Tas ut på veg (4 kjerner) Kompakteres på lab (2 Marshallklosser, hver delt i 2)

16 Prall NordFoU Nordisk samarbeid mellom vegadministrasjonene Sverige (leder: Kenneth Lind), Norge, Finland og Island. Svenske VTI foretar ekstra undersøkelser + koordinerer og rapporterer Felles nordiske ringanalyser Ved gjentagelse er samsvar mellom laboratoriene bedret Utvikling av metoden Finne faktorer som kan bedre reproduserbarheten Kulehardhet, -antall og -vekt Vanntemperatur Testvarighet, slagfrekvens Utforming av prøvekammer Lengde på slagarm, vekt på fundament Med mer.. Revisjon av CEN-standarden

17 Prall Miljøvennlige vegdekker Hver resept: 4 Marshallklosser = 8 x Prall Samarbeid med NGU Meget grundig forarbeid med steinmaterialene

18 Prall Massetype og steinstørrelse

19 Prall Bitumenkvalitet! I revidert standard vil det trolig stå at Prall ikke er egnet til testing av asfalt med PmB!

20 Prall Massetype og steinkvalitet D = 11 mm Bilder av AC

21 Prall Effekt av steinkvalitet (D > 4 mm) Utgangspunkt A N f = 7 A N c = 7 Reduserer kvalitet på grov del > 4 mm

22 Prall Effekt av steinkvalitet (D < 4 mm) Reduserer kvalitet på fin del < 4 mm Utgangspunkt A N f = 7 A N c = 7

23 Prall Effekt av steinkvalitet (D < 4 mm og D > 4 mm)

24 Prall Utdrag fra Varige veger 2012 Figuren viser målte resultater for utvalgte kontraktspunkt Målinger av Prall er holdt opp mot krav i figur i Hb018. Obs! Ingen av kontraktene det er målt på hadde henvisning til disse kravene.

25 Database WT og Prall Utdrag av struktur

26 Database WT og Prall Prøveuttak og -analyse Kun datateknisk eksempel - ikke ment som illustrasjon av ideell prøvefordeling A B 1A 1D Prøve 1 Uttak 1 E C F D 1C 1F Prøve 2 Midlet resultat Punkt 1 1E 1B Reserveprøve Uttak 2 2C 2F Utfører 1 Uttak 3 A C D B 2A 2D Utfører 2 E F Punkt 2 2E 2B Ident Tilleggsvalg for å fritt koble prøvelegemer som skal sees i sammenheng.

27 Database WT og Prall Delprøver, prøver og midlet resultat Delprøve: Den minste enheten er et prøvelegeme, eksempelvis en borkjerne. Prøve: En prøve består av en eller flere delprøver. Fra analysen av delprøvene finner man et samlet prøveresultat for prøven. Midlet resultat: Ofte vil det tellende resultatet være et middel av to eller flere parallelle prøver. Med borkjerner som eksempel kan entreprenør og byggherre analysere 2 kjerner (1 prøve) hver og det tellende middelresultatet vil være gjennomsnittet av resultatene for de to prøvene. I praksis vil det være mulig å avgrense ned på delprøvenivå (prøvelegeme) hva som skal inngå i det midlede resultatet. Det vil være mulighet for å endre hvilke delprøver som skal inngå i det midlede resultatet. Man vil kunne ha flere midlede resultater for prøver tatt fra samme punkt. Et eksempel vil være det midlede resultatet av entreprenør og byggherre, mens prøver sendt til en utenforstående tredjepart kan utgjøre et eget resultat. Det vil være aktuelt å kunne angi hva som er gjeldende resultat der det foreligger flere.

28 Database WT og Prall Ident Ident er et ekstra hjelpemiddel for å detaljstyre hvilke prøvelegemer / -serier som skal sees i sammenheng. Det er vanskelig å avgrense potensialet som ligger i en slik mulighet, men mange svært varierte eksempler kan gis. Det er også fullt mulig å se for seg at det samme prøvelegemet inngår i ulike «Identer», men av praktiske årsaker vil det ikke tilrettelegges for dette. Noen eksempler: Kobling mellom borkjerner og en måleserie med dekketetthetsmåler (isotop eller annet). Kobling av prøvelegemer som er brukt til ulike formål. Eksempelvis kjerner hvor noen er analysert på Prall, mens massens sammensetning eller tetthet er analysert fra andre kjerner i samme punkt. Kobling av prøvelegemer der et utvalg iht. regelverk er brukt til å finne midlere resultat, mens det i andre sammenhenger (forskning, statistikk etc.) kan være interessant å inkludere alle analyserte prøvelegemer.

29 Database WT og Prall Tabelleksempel, prosjekt VV-2012

30 Database WT og Prall Eksempel - prøveregistreringsskjema

31 Database WT og Prall Eksempel på hulrom fra ulike tetthetsdata

32 Database WT og Prall Prall-analysen

33 Hulromsanalyse Vakuumpakking tions/void-content-ofasphalt-cores-evaluation-oftest-methods-for-thedetermination-of-bulkdensity/

34 Hulromsanalyse - vakuumpakking Erfaring med «low-end» produkt NS-EN Metode C CoreLok ,- SC ,- «Modell X» 800,-

35 Hulromsanalyse - vakuumpakking Bestemmelse av plasttetthet - som indikator på metodeusikkerhet Erfaren laborant ρ = 0,774 ± 0,009 g/cm 3 (tilsvarer ± 0,1% hulrom ved analyse) Uerfaren ung ungdom ρ = 0,799 ± 0,142 g/cm 3 (tilsvarer ± 1% hulrom ved analyse) Største feilkilder Manglende vakuumering Fanget luft (eksternt dvs. ikke inne i posen) ved veiing under vann Krav til utstyr utover «low-end» Justerbart og avlesbart trykk Bedre løsning for veiing under vann; dypere og videre bad (Selvsagt) bedre poser med kjent plasttetthet For bruk til bestemmelse av maksimaltetthet; vakuumering til lavere trykk

36 Takk for meg!