INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 3 Strekningsdata... 4 Laboratorieundersøkelser... 5 Prøvedata... 7 Resultater Vurderinger...

Transkript

1

2

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Strekningsdata Laboratorieundersøkelser Beskrivelse av metoder Prøvedata Nummerering av prøver Generelle massedata Borprøver (feltprøver) Prøver med diameter 2 mm (wheel-track-prøver) Prøver med diameter 15 mm (NAT prøver) Prøver med diameter 1 mm (Prall prøver) Prøver produsert i laboratoriet Wheel-track prøver NAT prøver (d = 15 mm) Prall prøver (d = 1 mm) Resultater Deformasjonstesting ved bruk av wheel-track Ab 11 Rv 282 (prøveseriene G og A) Ab 11 PMA Rv 282 (prøveseriene H og B) Ab 11 SBS Rv 282 (prøveseriene I og C) Ab 11 SBS E18 Follo (prøveseriene J og D) Ab 16 SBS E 18 Follo (prøveseriene K og E) Ab 16 SBS E 18 Lysaker (prøveseriene L og F) Deformasjonstesting ved bruk av Nottingham Asphalt Tester (NAT) Ab 11 Rv 282 (prøveserier A og G) Ab 11 PMA Rv 282 (prøveserier B og H) Ab 11 SBS Rv 282 (prøveserier C og I) Ab 11 SBS E 18 Follo (prøveserier D og J) Ab 16 SBS E18 Follo (prøveserier E og K) Ab 16 SBS E 18 Lyaker (prøveserier F og L) Sammenstilling av resultater etter deformasjonstesting i NAT Slitasjetesting ved bruk av Prall Vurderinger Deformasjonstesting ved bruk av wheel-track Deformasjonstesting ved bruk av Nottingham Asphalt Tester (NAT) Slitasjetesting ved bruk av Prall Oppsummering...39 Referanser...41 Bilag 1 Arbeidsresepter for massene...43 Bilag 2 Resultater etter ekstraksjon...51

4 3 1 Bakgrunn Polymermodifisering av bindemidler (PmB) er kjent å kunne gi vesentlige forbedringer av asfaltdekkenes funksjonsegenskaper og forlenget dekkelevetid, men erfaringene her til lands er ennå begrenset. Det er derfor igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom regionene og Vegdirektoratet med siktemål å dokumentere og følge opp et utvalg dekkeleggingsjobber hvor sammenligninger av asfalt med og uten PmB står sentralt. Man ønsker spesielt å teste ut polymermodifiserte bindemidlers effekt på asfaltdekkets deformasjons- og slitasjeegenskaper, blant annet med tanke på verifisering/kontroll av funksjonskravene i Håndbok 18. En viktig del av arbeidet vil være uttak av masseprøver og borprøver fra veg, med påfølgende analyser og testing i laboratorium. Arbeidet startet i 27 med oppfølging av en parsell på E18 i Telemark, og fortsatte med et utvalg strekninger i 28. Prosjektene i 28 omfattet følgende veger og dekkevarianter: Region sør: Rv 282 Lier, tre forsøksfelt: Ab 11 med ordinær bitumen 7/1 Ab 11 med PMA (NCCs konsept) Ab 11 med SBS Region øst: E 18, tre forsøksfelt: Follo/Vinterbro, Ab 11 med SBS Follo/Vinterbro, Ab 16 med SBS Bærum/Lysaker, Ab 16 med SBS Resultatene etter oppfølging av dekkene lagt i 28 er presentert i denne rapporten.

5 4 2 Strekningsdata Opplysninger om beliggenheten av de dekketyper som er analysert i 28 er vist i tabell 1. Tabell 1 Strekningsdata Region Vegnr. Hp Km ÅDT Massetype Merkand Region sør Rv 282 4,,5 Ab 11 (7/1) Referanse Region sør Rv 282 4,5 1,1 Ab 11 PMA Region sør Rv ,1 1,52 Ab 11 SBS Region øst E ,346 11, 95 Ab 11 SBS Region øst E ,81-2, Ab 16 SBS Follo Region øst E 18 Ab 16 SBS Lysaker

6 5 3 Laboratorieundersøkelser I dette prosjektet er det utført undersøkelser for å vurdere deformasjons- og slitasjeegenskaper. Deformasjonsegenskapene er testet ved hjelp av wheel-track og NAT. Slitasjeegenskapene er bestemt ved bruk av Prall. Det er utført undersøkelser på laboratorietillagede prøver av asfaltmasse tatt ut under utlegging og på borprøver tatt ut i felt etter utlegging. 3.1 Beskrivelse av metoder Det gis en kort beskrivelse av de metoder som er benyttet i laboratorieundersøkelsen. Prøvetillaging: Kompaktering av wheel-track-prøver av tilsendt masse: Roller compactor, NS-EN Kompaktering av prøver for testing i NAT og Prall: Metode Prøvetillaging med gyratorisk kompaktor i Håndbok 14 Laboratorieundersøkelser [1]. Prøvedata: Spesifikk densitet: Metode Maksimum densitet ved bruk av pyknometer og vann ( Ricedensitet ) i Håndbok 14 Laboratorieundersøkelser [1]. Densitet: Metode Prøvens densitet; hydrostatisk overflatetørr i Håndbok 14 Laboratorieundersøkelser [1]. Hulrom: Metode Hulrominnhold i Håndbok 14 Laboratorieundersøkelser [1]. Massesammensetning: NS-EN Bituminøse masser. Prøvingsmetoder for varmblandet asfalt. Del 1: Ekstrahert bindemiddelinnhold. NS-EN Bituminøse masser. Prøvingsmetoder for varmblandet asfalt. Del 2: Partikkelfordeling. Deformasjonstesting i Wheel-track: NS-EN Spordannelse ved deformasjon. Det er benyttet small-size utrustning med prosedyre B i luft og testen er utført ved 4 C og 5 C. Sporutviklingsraten (Wheel-Tracking Slope, WTS) beregnes på følgende måte: WTS AIR = (d 1 - d 5 )/5 WTS AIR d 5, d 1 er sporutviklingsraten i mm/1 3 lastsykel. er spordybde i mm etter hhv 5 og 1 lastsykler. Proportional Rut Depth, PRD, beregnes på følgende måte: PRD AIR = (d N /prøvetykkelse (mm)) * 1 PRD AIR Er spordeformasjon i prosent av prøvens tykkelse d N Spordybde i mm ved N passeringer (N er vanligvis 1 ) Testingen er utført i wheel-track apparatur som vist i figur 1.

7 6 Figur 1 Wheel-track ved SINTEF Veg- og jernbaneteknikk Deformasjonstesting i NAT: I NAT er følgende testmetode benyttet; Indentation Test, INDENT. Standarden som er benyttet er; NS-EN Bituminøse masser Prøvingsmetoder for varmblandet asfalt - "Syklisk trykkprøving" (25). Her ble følgende metode benyttet: "Test method A - Uniaxial cyclic compression test with confinement". Testing av slitasjeegenskaper ved bruk av PRALL: NS-EN Bituminøse masser. Prøvingsmetoder for varmblandet asfalt. Del 16: Piggdekkslitasje. Prallverdien beregnes på følgende måte: m1 m2 S = γ S = Slitasjeverdi, cm 3 m 1 = prøvens vekt før prøving, g m 2 = prøvens vekt etter prøving, g γ = densitet på prøvekroppen, g/cm³

8 7 4 Prøvedata 4.1 Nummerering av prøver Prøvene er merket og nummerert som angitt i tabell 2. Det vises til bilag 1 for resepter for massene. Tabell 2 Nummerering av prøver Km D Bor E18, Hp 3 Km E Bor Follo, E18, Hp 3 Km SBS Ab 11 SBS Ab 16 SBS F Bor Lysaker, E18 Ab 16 SBS G Masse Rv 282 Ab11 Km -.5 (7/1) H Masse Rv 282 Ab11 Km PMA I Masse Rv 282 Ab 11 Km SBS J Masse E18, Hp 3 Ab 11 Km SBS 11. K Masse Follo, E18, Hp 3 Km Ab 16 SBS L Masse Lysaker, E18 Ab 16 SBS Pr. Masse/Bor Uttakssted Type Wheeltrack 4 C A Bor Rv 282, Hp 4 Ab11 Km -.5 (7/1) B Bor Rv 282, Hp 4 Ab11 Km PMA C Bor Rv 282, Hp 4 Ab 11 Wheeltrack 5 C Prall NAT Resept nr Merket: Sydgående rampe Merket: Nordgående rampe Generelle massedata Innledningsvis er det utført en analyse av massedata sammenlignet med reseptdata. Det er utført ekstraksjon, hvor bindemiddelinnhold og kornfordelingskurve er bestemt for uttatte masseprøver. Videre er spesifikk densitet bestemt for alle massetypene. I tabell 3 er det foretatt en sammenstilling av reseptdata og analyseresultater. For detaljerte ekstraksjonsresultater vises til bilag 2.

9 8 Tabell 3 Data fra arbeidsresepter sammenlignet med analyseresultater Resept (prøveserie) (A+G) (B+H) (C+I) (D+J) (E+K) (F+L) Massetype Ab 11 (7/1) Ab 11 PMA Ab 11 SBS Ab 11 SBS Ab 16 SBS Ab 16 SBS Bindem. innhold (%) Reseptdata Spesifikk densitet (g/cm 3 ) Bindem. innhold (%) Spesifikk densitet (g/cm 3 ) Analysedata Kornfordelingskurve (sammenligning resept og ekstraksjonsresultater) 5,7 2,543 5,6 2,533 Innenfor grensekurver med unntak for sikt,63 mm. 5,7 2,543 5,26 2,552 Ligger på nedre grensekurve og delvis under. 5,7 2,543 5,43 2,551 Innenfor grensekurver med unntak for sikt,63 mm. 5,6 2,521 5,12 2,528 Innenfor grensekurver. 5,3 2,52 5,8 2,56 Innenfor grensekurver. 5,5 2,56 5,43 2,54 Innenfor grensekurver med unntak for sikt 11,2 mm. 4.3 Borprøver (feltprøver) Prøver med diameter 2 mm (wheel-track-prøver) Det er beregnet hulrom for borprøver basert på reseptdata og for spesifikk densitet beregnet etter metoden Rice-densitet. Data for prøver testet i wheel-track er vist i tabell 4.

10 9 Tabell 4 Data for wheel-track prøver (borprøver) Prøve nr. Massetype Hulrom (%) Testet ved temperatur Rice-density Reseptdata ( C) A1 Ab 11 (7/1) A2 Ab 11 (7/1) A3 Ab 11 (7/1) A4 Ab 11 (7/1) Middel A Ab 11 (7/1) B1 Ab 11 PMA B2 Ab 11 PMA B3 Ab 11 PMA B4 Ab 11 PMA Middel B Ab 11 PMA C1 Ab 11 SBS C2 Ab 11 SBS C3 Ab 11 SBS C4 Ab 11 SBS Middel C Ab 11 SBS D1 Ab 11 SBS D2 Ab 11 SBS D3 Ab 11 SBS D4 Ab 11 SBS Middel D Ab 11 SBS E1 Ab 16 SBS E2 Ab 16 SBS E3 Ab 16 SBS E4 Ab 16 SBS Middel E Ab 16 SBS F1 Ab 16 SBS F2 Ab 16 SBS F3 Ab 16 SBS F4 Ab 16 SBS Middel F Ab 16 SBS Det beregnede hulrom ligger i hovedsak innenfor toleransegrensene i hht resept med unntak av prøveserie F (Ab 16 SBS), som har noe lavt hulrom Prøver med diameter 15 mm (NAT prøver) I tabell 5 er resultater etter beregning av hulrom, basert på både reseptdata og Rice-densitet, vist for alle prøver med diameter 15 mm. Prøver til testing av deformasjonsegenskaper i NAT er satt sammen av to borprøver. Data for sammensatte prøver til testing i NAT er vist i tabell 6.

11 1 Tabell 5 Hulromsdata for borprøver med diameter 15 mm Prøve nr. Massetype Hulrom (%) Rice-density Reseptdata A9 Ab 11 (7/1) A1 Ab 11 (7/1) A11 Ab 11 (7/1) A12 Ab 11 (7/1) A13 Ab 11 (7/1) A14 Ab 11 (7/1) Middel A Ab 11 (7/1) B9 Ab 11 PMA B1 Ab 11 PMA B11 Ab 11 PMA B12 Ab 11 PMA B13 Ab 11 PMA B14 Ab 11 PMA B15 Ab 11 PMA B16 Ab 11 PMA B17 Ab 11 PMA B18 Ab 11 PMA Middel B Ab 11 PMA C9 Ab11 SBS C1 Ab11 SBS C11 Ab11 SBS C12 Ab11 SBS C13 Ab11 SBS C14 Ab11 SBS C15 Ab11 SBS C16 Ab11 SBS C17 Ab11 SBS C18 Ab11 SBS Middel C Ab11 SBS D9 Ab11 SBS D1 Ab11 SBS D11 Ab11 SBS D12 Ab11 SBS D13 Ab11 SBS D14 Ab11 SBS D15 Ab11 SBS D16 Ab11 SBS D17 Ab11 SBS D18 Ab11 SBS Middel D Ab11 SBS E9 Ab 16 SBS E1 Ab 16 SBS E11 Ab 16 SBS E12 Ab 16 SBS E13 Ab 16 SBS E14 Ab 16 SBS E15 Ab 16 SBS E16 Ab 16 SBS E17 Ab 16 SBS E18 Ab 16 SBS Middel E Ab 16 SBS

12 11 F9 Ab 16 SBS F1 Ab 16 SBS F11 Ab 16 SBS F12 Ab 16 SBS F13 Ab 16 SBS F14 Ab 16 SBS.8.85 F15 Ab 16 SBS.6.82 F16 Ab 16 SBS..66 Middel F Ab 16 SBS Det beregnede hulrom ligger i hovedsak innenfor toleransegrensene i hht resept med unntak av prøveserie F (Ab 16 SBS), som har noe lavt hulrom.

13 12 Tabell 6 Prøve nr Sammensatt av Data for NAT prøver (borprøver) Massetype Hulrom (%) Hulrom prøve (%) Høyde (mm) Prøvehøyde (mm) Diameter (mm) A1 A12 Ab A13 (7/1) A2 A9 Ab A14 (7/1) A3 A1 Ab A11 (7/1) B1 B Ab 11 PMA B B2 B Ab 11 PMA B B3 B Ab 11 PMA B B4 B Ab 11 PMA B B5 B Ab 11 PMA B C1 C Ab 11 SBS C C2 C Ab 11 SBS C C3 C Ab 11 SBS C C4 C Ab 11 SBS C C5 C Ab 11 SBS C D1 D Ab 11 SBS D D2 D Ab 11 SBS D D3 D Ab 11 SBS D D4 D Ab 11 SBS D D5 D Ab 11 SBS D E1 E Ab 16 SBS E E2 E Ab 16 SBS E E3 E Ab 16 SBS E E4 E Ab 16 SBS E F1 F Ab 16 SBS F F2 F Ab 16 SBS F F3 F Ab 16 SBS F F4 F Ab 16 SBS F **) Hulrom er beregnet med spesifikk densitet bestemt ved Rice-densitet.

14 Prøver med diameter 1 mm (Prall prøver) I tabell 7 er resultater etter beregning av hulrom, basert på både reseptdata og Rice-densitet, vist for alle prøver med diameter 1 mm. Tabell 7 Data for Prall prøver (borprøver) Prøve nr. Massetype Hulrom (%) Rice-density Reseptdata A5 Ab 11 (7/1) A6 Ab 11 (7/1) A7 Ab 11 (7/1) A8 Ab 11 (7/1) Middel A Ab 11 (7/1) B5 Ab 11 PMA B6 Ab 11 PMA B7 Ab 11 PMA B8 Ab 11 PMA Middel B Ska11 PMA C5 Ab11 SBS C6 Ab11 SBS C7 Ab11 SBS C8 Ab11 SBS Middel C Ab11 SBS D5 Ab11 SBS D6 Ab11 SBS D7 Ab11 SBS D8 Ab11 SBS Middel D Ab11 SBS E5 Ab 16 SBS E6 Ab 16 SBS E7 Ab 16 SBS E8 Ab 16 SBS Middel E Ab 16 SBS F5 Ab 16 SBS F6 Ab 16 SBS F7 Ab 16 SBS F8 Ab 16 SBS Middel F Ab 16 SBS Middelverdien for hulrom ligger for samtlige dekker innenfor krav angitt i reseptene. 4.4 Prøver produsert i laboratoriet Wheel-track prøver Hulromsdata for laboratorieproduserte prøver testet i wheel-track er vist i tabell 8. Ved beregning av hulrom er hver enkelt prøve delt i 3 og hulrommet er beregnet for de to deler som ikke er påvirket av hjulbelastningen. Prøve 1A og prøve 1B angir de to deler som er beregnet hulrom av for den ene platen som er testet ved 4 C. Hulrommet for hele platen beregnes som middel av disse to deler. Prøve 2A og prøve 2B er tilsvarende hulromsverdier for parallellplate testet ved 4 C. Prøvene som er merket 3A, 3B, 4A og 4B er tilsvarende for platene som er testet ved 5 C.

15 14 Tabell 8 Prøveserie G H I *) J K L Hulromsdata for laboratorieproduserte wheel-track prøver Rice densitet Reseptdata PRØVE TEST MASSE- HULROM MIDDEL MIDDEL HULROM MIDDEL MIDDEL NR. *) TEMP. TYPE HULROM HULROM HULROM HULROM PRØVE MASSETYPE PRØVE MASSETYPE ( C) (%) (%) (%) (%) (%) (%) 1A 4 Ab 11 (7/1) B 4 Ab 11 (7/1) A 4 Ab 11 (7/1) B 4 Ab 11 (7/1) A 5 Ab 11 (7/1) B 5 Ab 11 (7/1) A 5 Ab 11 (7/1) B 5 Ab 11 (7/1) A 4 Ab 11PMA B 4 Ab 11 PMA A 4 Ab 11 PMA B 4 Ab 11 PMA A 5 Ab 11 PMA B 5 Ab 11 PMA A 5 Ab 11 PMA B 5 Ab 11 PMA A 4 Ab 11 SBS B 4 Ab 11 SBS A 4 Ab 11 SBS B 4 Ab 11 SBS A 4 Ab 11 SBS B 4 Ab 11 SBS A 4 Ab 11 SBS B 4 Ab 11 SBS A 5 Ab 11 SBS B 5 Ab 11 SBS A 5 Ab 11 SBS B 5 Ab 11 SBS A 4 Ab 16 SBS B 4 Ab 16 SBS A 4 Ab 16 SBS B 4 Ab 16 SBS A 5 Ab 16 SBS B 5 Ab 16 SBS A 5 Ab 16 SBS B 5 Ab 16 SBS A 4 Ab 16 SBS B 4 Ab 16 SBS A 4 Ab 16 SBS B 4 Ab 16 SBS A 5 Ab 16 SBS B 5 Ab 16 SBS A 5 Ab 16 SBS B 5 Ab 16 SBS *) Hulrom beregnet for en prøve

16 NAT prøver (d = 15 mm) Data for laboratorieproduserte prøver som er testet mht deformasjonsegenskaper ved bruk av NAT er vist i tabell 9. Tabell 9 Data for laboratorieproduserte NAT-prøver Prøve Massetype Høyde Diameter Hulrom nr middel middel Rice densitet Reseptdata (mm) (mm) (%) (%) G9 Ab 11 (7/1) G1 Ab 11 (7/1) G11 Ab 11 (7/1) G12 Ab 11 (7/1) G13 Ab 11 (7/1) H9 Ab 11 PMA H1 Ab 11 PMA H11 Ab 11 PMA H12 Ab 11 PMA H13 Ab 11 PMA I9 Ab 11 SBS I1 Ab 11 SBS I11 Ab 11 SBS I12 Ab 11 SBS I13 Ab 11 SBS J9 Ab 11 SBS J1 Ab 11 SBS J11 Ab 11 SBS J12 Ab 11 SBS J13 Ab 11 SBS K9 Ab 16 SBS K1 Ab 16 SBS K11 Ab 16 SBS K12 Ab 16 SBS K13 Ab 16 SBS L9 Ab 16 SBS L1 Ab 16 SBS L11 Ab 16 SBS L12 Ab 16 SBS L13 Ab 16 SBS Generelt er hulrommet for laboratorieproduserte prøver noe lavt, spesielt gjelder dette for prøveseriene K og L (begge massetype Ab 16 med SBS)

17 Prall prøver (d = 1 mm) Data for laboratorieproduserte prøver som er testet mht slitasjeegenskaper i Prall er vist i tabell 1. Tabell 1 Data for laboratorieproduserte Prall-prøver Prøve Massetype Høyde Romvekt Hulrom *) Rice nr middel densitet Reseptdata (mm) (g/cm3) (%) (%) G5 Ab 11 (7/1) G6 Ab 11 (7/1) G7 Ab 11 (7/1) G8 Ab 11 (7/1) H5 Ab 11 PMA H6 Ab 11 PMA H7 Ab 11 PMA H8 Ab 11 PMA I5 Ab 11 SBS I6 Ab 11 SBS I7 Ab 11 SBS I8 Ab 11 SBS J5 Ab 11 SBS J6 Ab 11 SBS J7 Ab 11 SBS J8 Ab 11 SBS K5 Ab 16 SBS K6 Ab 16 SBS K7 Ab 16 SBS K8 Ab 16 SBS L5 Ab 16 SBS L6 Ab 16 SBS L7 Ab 16 SBS L8 Ab 16 SBS *) Hulrommet i prøver som har beregnet negativt hulrom er satt til % hulrom. Som for NAT-prøvene har Prall-prøvene generelt noe lavt hulrom. Som for NAT-prøvene gjelder dette prøveserie K og L, men også prøveserie J har lavt hulrom for Prall-prøvene.

18 17 5 Resultater 5.1 Deformasjonstesting ved bruk av wheel-track Det er utført deformasjonstesting av både borprøver og laboratorieproduserte prøver ved 4 C og 5 C. I det etterfølgende gis en sammenstilling av deformasjonskurvene og resultatene for samtlige massetyper Ab 11 Rv 282 (prøveseriene G og A) Deformasjonskurvene etter testing er vist i figur 2. For hver prøvetype og temperatur er resultatene som presenteres middelverdien av to parallelle prøver. I tabell 11 er total spordybde, relativ spordybde, sporutviklingsrate og hulromsdata for prøvene vist. Ab 11 - Rv 282 (Prøveserie G og A) Sporutvikling (mm) Antall lastsykler G: Ab 11 lab.prøver, 4ºC G: Ab 11 lab.prøver, 5ºC A: Ab 11 bor.prøver, 4ºC A: Ab 11 bor.prøver, 5ºC Figur 2 Deformasjonskurver for Ab 11 Rv 282 (prøveseriene G og A)

19 18 Tabell 11 Resultater etter testing av Ab 11 i wheel-track (prøveseriene G og A) Ab 11 Rv 282 (prøveserie G + A) RDair (mm) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C PRDair (%) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C WTSair (mm/1) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C Hulrom *) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C *) Verdi er middelverdi av de to prøver som er testet ved de ulike temperaturer Ab 11 PMA Rv 282 (prøveseriene H og B) Deformasjonskurvene etter testing er vist i figur 3. For hver prøvetype og temperatur er resultatene som presenteres middelverdien av to parallelle prøver. I tabell 12 er total spordybde, relativ spordybde, sporutviklingsrate og hulromsdata for prøvene vist. Ab 11 PMA - Rv 282 (Prøveserie H og B) 2.5 Spordybde (mm) Antall lastsykler H: Ab 11 pmb lab.prøver, 4ºC H: Ab 11 pmb lab.prøver, 5ºC B: Ab 11pmb bor.prøver, 4ºC B: Ab 11pmb bor.prøver, 5ºC Figur 3 Deformasjonskurver for Ab 11 PMA Rv 282 (prøveseriene H og B)

20 19 Tabell 12 Resultater etter testing av Ab 11 PMA i wheel-track (prøveseriene H og B) Ab 11 PMA Rv 282 (prøveserie H + B) RDair (mm) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C PRDair (%) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C WTSair (mm/1) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C Hulrom *) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C *) Verdi er middelverdi av de to prøver som er testet ved de ulike temperaturer Ab 11 SBS Rv 282 (prøveseriene I og C) Deformasjonskurvene etter testing er vist i figur 4. For hver prøvetype og temperatur er resultatene som presenteres middelverdien av to parallelle prøver. I tabell 13 er total spordybde, relativ spordybde, sporutviklingsrate og hulromsdata for prøvene vist. Ab 11 SBS - Rv 282 (Prøveserie I og C) Spordybde (mm) Antall lastsykler I: Ab 11 pmb lab.prøver, 4ºC I: Ab 11 pmb lab.prøver, 5ºC C: Ab 11 pmb bor.prøver, 4ºC C: Ab 11 pmb bor.prøver, 5ºC Figur 4 Deformasjonskurver for Ab 11 SBS Rv 282 (prøveseriene I og C)

21 2 Tabell 13 Resultater etter testing av Ab 11 SBS i wheel-track (prøveseriene I og C) Ab 11 SBS Rv 282 (prøveserie I + C) RDair (mm) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C PRDair (%) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C WTSair (mm/1) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C Hulrom *) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C *) Verdi er middelverdi av de to prøver som er testet ved de ulike temperaturer Ab 11 SBS E18 Follo (prøveseriene J og D) Deformasjonskurvene etter testing er vist i figur 5. For hver prøvetype og temperatur er resultatene som presenteres middelverdien av to parallelle prøver. I tabell 14 er total spordybde, relativ spordybde, sporutviklingsrate og hulromsdata for prøvene vist. 2 Ab 11 SBS - E 18 Follo( Prøveserie J og D) Spordybde (mm) J: Ab 11 pmb lab.prøver, Antall 4ºClastsykler J: Ab 11 pmb lab.prøver, 5ºC D: Ab 11 pmb bor.prøver, 4ºC D: Ab 11 pmb bor.prøver, 5ºC Figur 5 Deformasjonskurver for Ab 11 SBS E18 Follo (prøveseriene J og D)

22 21 Tabell 14 Resultater etter testing av Ab 11 SBS i wheel-track (prøveseriene J og D) Ab 11 SBS E 18 Follo (prøveserie J + D) RDair (mm) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C PRDair (%) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C WTSair (mm/1) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C Hulrom *) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C *) Verdi er middelverdi av de to prøver som er testet ved de ulike temperaturer Ab 16 SBS E 18 Follo (prøveseriene K og E) Deformasjonskurvene etter testing er vist i figur 6. For hver prøvetype og temperatur er resultatene som presenteres middelverdien av to parallelle prøver. I tabell 15 er total spordybde, relativ spordybde, sporutviklingsrate og hulromsdata for prøvene vist. Ab 16 SBS - E 18 Follo (Prøveserie K og E) Spordybde (mm) K: Ab 16 pmb lab.prøver, 4ºC K: Ab 16 pmb lab.prøver, 5ºC E: Ab 16 pmb bor.prøver, 4ºC E: Ab 16 pmb bor.prøver, 5ºC Figur 6 Deformasjonskurver for Ab 16 SBS E 18 Follo (prøveseriene K og E)

23 22 Tabell 15 Resultater etter testing av Ab 16 SBS i wheel-track (prøveseriene K og E) Ab 16 SBS E 18 Follo (prøveserie K + E) RDair (mm) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C PRDair (%) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C WTSair (mm/1) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C Hulrom *) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C *) Verdi er middelverdi av de to prøver som er testet ved de ulike temperaturer Ab 16 SBS E 18 Lysaker (prøveseriene L og F) Deformasjonskurvene etter testing er vist i figur 7. For hver prøvetype og temperatur er resultatene som presenteres middelverdien av to parallelle prøver. I tabell 16 er total spordybde, relativ spordybde, sporutviklingsrate og hulromsdata for prøvene vist. Ab 16 SBS - E 18 Lysaker (Prøveserie L og F) Spordybde (mm) Antall lastsykler L: Ab 16 pmb lab.prøver, 4ºC L: Ab 16 pmb lab.prøver, 5ºC F: Ab 16 pmb bor.prøver, 4ºC F: Ab 16 pmb bor.prøver, 5ºC Figur 7 Deformasjonskurver for Ab 16 SBS E 18 Lysaker (prøveseriene L og F)

24 23 Tabell 16 Resultater etter testing av Ab 16 SBS i wheel-track (prøveseriene L og F) Ab 16 SBS E18 Lysaker (prøveserie L + F) RDair (mm) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C PRDair (%) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C WTSair (mm/1) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C Hulrom *) Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C *) Verdi er middelverdi av de to prøver som er testet ved de ulike temperaturer. 5.2 Deformasjonstesting ved bruk av Nottingham Asphalt Tester (NAT) Det er utført deformasjonstesting av både feltprøver (borprøver) og laboratorieproduserte prøver ved 4 C. I det etterfølgende gis en sammenstilling av deformasjonskurvene og resultatene fra samtlige massetyper Ab 11 Rv 282 (prøveserier A og G) Resultatene for feltprøver og laboratorieprøver er vist i henholdsvis figur 8 og 9, mens middelverdiene er framstilt i figur 1. Ab 11 - Rv 282 (A) - Feltprøver 3 25 Deformasjon, µstrain Antall lastsykler A1 A2 A3 Figur 8 Deformasjonskurver for enkeltprøver for feltprøver (prøveserie A)

25 24 Ab 11 - Rv 282 (G) - Laboratorieprøver Deformasjon, µstrain Antall lastsykler G9 G1 G11 G12 G13 Figur 9 Deformasjonskurver for enkeltprøver for laboratorieprøver (prøveserie G) Ab 11 - Rv 282 (prøveserie A og G) 3 25 Deformasjon, µstrain Antall lastsykler Feltprøver Laboratorieprøver Figur 1 Sammenstilling av midlere deformasjonskurver (Prøveserie A og G)

26 Ab 11 PMA Rv 282 (prøveserier B og H) Resultatene for feltprøver og laboratorieprøver er vist i henholdsvis figur 11 og 12, mens middelverdiene er framstilt i figur 13. Ved beregning av middelverdier for kurve for prøveserie B er resultatene for B3 utelatt. Ab 11 PMA - Rv 282 (B) - Feltprøver 3 25 Deformasjon, µstrain Antall lastsykler B1 B2 B3 B4 B5 Figur 11 Deformasjonskurver for enkeltprøver for feltprøver (prøveserie B) Ab 11 PMA - Rv 282 (H) - Laboratorieprøver Deformasjon, µstrain Antall lastsykler H9 H1 H11 H12 H13 Figur 12 Deformasjonskurver for enkeltprøver for laboratorieprøver (prøveserie H)

27 26 Ab 11 PMA - Rv 282 (prøveserie B og H) Deformasjon, µstrain Antall lastsykler Feltprøver Laboratorieprøver Figur 13 Sammenstilling av midlere deformasjonskurver (Prøveserie B og H) Ab 11 SBS Rv 282 (prøveserier C og I) Resultatene for feltprøver og laboratorieprøver er vist i henholdsvis figur 14 og 15, mens middelverdiene er framstilt i figur 16. Ab 11 SBS - Rv 282 (C) - Feltprøver 3 25 Deformasjon, µstrain Antall lastsykler C1 C2 C3 C4 C5 Figur 14 Deformasjonskurver for enkeltprøver for feltprøver (prøveserie C)

28 27 Ab 11 SBS - Rv 282 (I) - Laboratorieprøver 6 5 Deformasjon, µstrain Antall lastsykler I9 I1 I11 I12 I13 Figur 15 Deformasjonskurver for enkeltprøver for laboratorieprøver (prøveserie I) Ab 11 SBS - Rv 282 (prøveserie C og I) 3 25 Deformasjon, µstrain Antall lastsykler Feltprøver Laboratorieprøver Figur 16 Sammenstilling av midlere deformasjonskurver (Prøveserie C og I)

29 Ab 11 SBS E 18 Follo (prøveserier D og J) Resultatene for feltprøver og laboratorieprøver er vist i henholdsvis figur 17 og 18, mens middelverdiene er framstilt i figur 19. Ab 11 SBS - E 18 Follo (D) - Feltprøver Deformasjon, µstrain Antall lastsykler D1 D2 D3 D4 D5 Figur 17 Deformasjonskurver for enkeltprøver for feltprøver (prøveserie D) Ab 11 SBS - E 18 Follo (J) - Laboratorieprøver 6 5 Deformasjon, µstrain Antall lastsykler J9 J1 J11 J12 J13 Figur 18 Deformasjonskurver for enkeltprøver for laboratorieprøver (prøveserie J)

30 29 Ab 11 SBS - E 18 Follo (prøveserie D og J) Deformasjon, µstrain Antall lastsykler Feltprøver Laboratorieprøver Figur 19 Sammenstilling av midlere deformasjonskurver (Prøveserie D og J) Ab 16 SBS E18 Follo (prøveserier E og K) Resultatene for feltprøver og laboratorieprøver er vist i henholdsvis figur 2 og 21, mens middelverdiene er framstilt i figur 22. Ab 16 SBS - E 18 Follo (E) - Feltprøver Deformsajon, µstrain Antall lastsykler E1 E2 E3 E4 Figur 2 Deformasjonskurver for enkeltprøver for feltprøver (prøveserie E)

31 3 Ab 16 SBS - E 18 Follo (K) - Laboratorieprøver Deformsajon, µstrain Antall lastsykler K9 K1 K11 K12 K13 Figur 21 Deformasjonskurver for enkeltprøver for laboratorieprøver (prøveserie K) Ab 16 SBS - E 18 Follo (prøveserie E og K) Deformasjon, µstrain Antall lastsykler Feltprøver Laboratorieprøver Figur 22 Sammenstilling av midlere deformasjonskurver (Prøveserie E og K) Ab 16 SBS E 18 Lyaker (prøveserier F og L) Resultatene for feltprøver og laboratorieprøver er vist i henholdsvis figur 23 og 24, mens middelverdiene er framstilt i figur 25.

32 31 Ab 16 SBS - E 18 Lysaker (F) - Feltprøver 35 3 Deformsajon, µstrain Antall lastsykler F1 F2 F3 F4 Figur 23 Deformasjonskurver for enkeltprøver for feltprøver (prøveserie F) Ab 16 SBS - E 18 Lysaker (L) - Laboratorieprøver 7 6 Deformsajon, µstrain Antall lastsykler L9 L1 L11 L12 L13 Figur 24 Deformasjonskurver for enkeltprøver for laboratorieprøver (prøveserie L)

33 32 Ab 16 SBS - E 18 Lysaker (prøveserie F og L) 35 3 Deformasjon, µstrain Antall lastsykler Feltprøver Laboratorieprøver Figur 25 Sammenstilling av midlere deformasjonskurver (Prøveserie F og L) Sammenstilling av resultater etter deformasjonstesting i NAT I figur 26 er middelverdien av alle feltprøver framstilt, mens middelverdiene for laboratoriprøvene er vist i figur 27. Middelverdier - NAT- Feltprøver 35 3 Deformasjon, µstrain Antall lastsykler A: Ab 11 - Rv 282 B: Ab 11 PMA - Rv 282 C: Ab 11 SBS - Rv 282 D: Ab 11 SBS - E 18 Follo E: Ab 16 SBS - E 18 Follo F: Ab 16 SBS E- E 18 Lysaker Figur 26 Middelverdier av feltprøver for alle massetyper

34 33 Middelverdier - NAT- laboratorieprøver Deformasjon, µstrain Antall lastsykler G: Ab 11 - Rv 282 H: Ab 11 PMA - Rv 282 I: Ab 11 SBS - Rv 282 J: Ab 11 SBS - E 18 Follo K: Ab 16 SBS - E 18 Follo L: Ab 16 SBS - E 18 Lysaker Figur 27 Middelverdier av laboratorieprøver for alle massetyper 5.3 Slitasjetesting ved bruk av Prall I figur 28 er resultatene etter testing av felt- og laboratorieprøver vist. Prall - Sammenstilling felt- og lab.prøver Prall (cm 3 ) Ab 11 Ab 11 PMA (Rv 282) Ab 11 SBS (Rv 282) Ab 11 SBS (E 18 Follo) Ab 16 SBS (E 18 Follo) Ab 16 SBS (E 18 Lysaker) Feltprøver Laboratorieprøver Figur 28 Resultater etter testing av slitasjeegenskaper med Prall

35 34 6 Vurderinger 6.1 Deformasjonstesting ved bruk av wheel-track I figur 29 og tabell 17 er det vist en sammenstilling av resultater etter testing i wheel-track. Spordybde (mm) og relativ spordybde (%) Ab 11 Rv 282 Ab 11 PMA - Rv 282 Ab 11 SBS - Rv 282 Ab 11 SBS - E 18 Follo Ab 16 SBS - E 18 Follo Ab 16 SBS - E 18 Lysaker 1.. Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C Lab 4 C Lab 5 C Felt 4 C Felt 5 C RDair (mm) PRDair (%) Figur 29 Tabell 17 Resultater etter testing i wheel-track Sammenstilling av resultater etter testing i wheel-track Massetype Lab 4 C RDair (mm) PRDair (%) Lab Felt Felt Lab Lab Felt 5 C 4 C 5 C 4 C 5 C 4 C Felt *) 5 C Ab 11 Rv Ab 11 PMA - Rv Ab 11 SBS - Rv Ab 11 SBS - E 18 Follo Ab 16 SBS - E 18 Follo Ab 16 SBS - E 18 Lysaker *) Deformasjonskrav i håndbok 18 [2] settes til borprøver fra felt testet ved 5 ºC. I figur 3 er forholdet mellom deformasjonsegenskapene (PRD air ) for laboratorieprøver og laboratorieprøver vist.

36 35 Wheel-Track - Forhold felt-/lab.prøver, 5 gr. C (PRD air ) Ab 11 Rv 282 Ab 11 PMA - Rv 282 Ab 11 SBS - Rv 282 Ab 11 SBS - E 18 Follo Ab 16 SBS - E 18 Follo Ab 16 SBS - E 18 Lysaker Figur 3 Forholdet mellom felt- og laboratorieprøver etter testing i wheel-track. Som det framgår av figur 3 er det relativt like resultater etter testing av felt- og laboratorierøver for dekkene Ab 11 og Ab 11 PMA på Rv 282 og dekket Ab 16 SBS på E18 i Follo. Feltprøvene fra dekkene Ab 11 SBS fra Rv 282 og Ab 16 SBS fra E18 på Lysaker gir dårligere deformasjonsegenskaper enn laboratorieprøvene, mens resultatene etter testing av Ab 11 SBS fra E18 i Follo viser at feltprøvene gir de beste deformasjonsegenskapene. I håndbok 18 [2] er det angitt krav til relativ sporutvikling etter testing i wheel-track. Disse kravene er gjengitt i tabell 18 og gjelder for borprøver fra felt testet ved 5 C. Tabell 18 Krav til motstand mot permanente deformasjoner bestemt med Wheel Tracking Test, spordybde etter 1 sykler (ved 5 C) angitt i % av prøvens tykkelse [2] Maks tillatt spordybde, % av prøvetykkelse ÅDT < > Basert på resultatene vist i figur 29 og tabell 17, samt krav angitt i tabell 18, vil massene som er undersøkt i dette prosjektet kunne benyttes på veger med følgende ÅDT: Ab 11 (A) ÅDT: 31-5 Ab 11 pmb (B) ÅDT: > 1 Ab 11 pmb (C) ÅDT: 51-1 Ab 11 pmb (D) ÅDT: > 1 Ab 16 pmb (E) ÅDT: > 1 Ab 16 pmb (F) ÅDT: > 1

37 Deformasjonstesting ved bruk av Nottingham Asphalt Tester (NAT) I figur 31 er det foretatt en sammenstilling av forholdet mellom deformasjonene for borprøver fra felt og laboratorieproduserte prøver. Forholdet mellom felt- og lab.prøver - NAT Ab 11 (A/G) Ab 11 PMA (B/H) Ab 11 SBS (C/I) Ab 11 SBS (D/J) Ab 16 SBS (E/K) Ab 16 SBS (F/L) Figur 31 Rv 282 E 18 Follo E 18 Lysaker Forholdet mellom felt- og laboratorieproduserte prøver etter testing i NAT Som det framgår av figur 31 er det store forskjeller mellom deformasjonsegenskapene for laboratorieproduserte prøver og borprøver tatt ut i felt. Forholdet varierer også mye mellom de ulike massetyper. Laboratorieproduserte prøver gir imidlertid mindre deformasjoner enn borprøver for samtlige massetyper. I håndbok 18 [2] er det angitt krav til permanente deformasjoner bestemt ved syklisk kryp. Disse kravene er gjengitt i tabell 19 og gjelder for borprøver fra felt testet ved 4 C. Tabell 19 Krav til motstand mot permanente deformasjoner bestemt med syklisk kryp, microstrain, µε - testtemperatur 4 C [2] Maks. tillatt syklisk kryp, microstrain, µε ÅDT < > Basert på resultatene vist i figur 26 og krav angitt i tabell 19, vil massene som er undersøkt i dette prosjektet kunne benyttes på veger med følgende ÅDT: Ab 11 (A) ÅDT: 31-5 Ab 11 pmb (B) ÅDT: > 1 Ab 11 pmb (C) ÅDT: 31-5

38 37 Ab 11 pmb (D) ÅDT: > 1 Ab 16 pmb (E) ÅDT: > 1 Ab 16 pmb (F) ÅDT: Slitasjetesting ved bruk av Prall Figur 32 viser at laboratorieprøvene oppnår en noe bedre slitestyrke enn borprøvene fra felt. Forholdet mellom Prall-verdier for felt- og laboratorieprøver 1.6 Feltprøver/laboratorieprøver A/G ( Ab 11) B/H (Ab 11 PMA - Rv 282) C/I (Ab 11 SBS - Rv 282) D/J (Ab 11 SBS - E 18 Follo) E/K (Ab 16 SBS - E 18 Follo) F/L (Ab 16 SBS - E 18 Lysaker) Figur 32 Forholdet mellom Prallverdier for felt- og laboratorieprøver Variasjoner i hulrom kan gi variasjoner i slitasjeegenskapene. I figur 33 er Prallverdiene for enkeltprøver fra felt framstilt sammen med hulromsinnholdet.

39 38 Prall - Hulrom (Feltprøver) Prall Hulrom Prall, cm Hulrom, % A5 A6 A7 A8 B5 B6 B7 B8 C5 C6 C7 C8 D5 D6 D7 D8 E5 E6 E7 E8 F5 F6 F7 F8. Figur 33 Prallverdier for enkeltprøver mot hulromsinnholdet (feltprøver) Som det framgår av figur 33 er det ingen klar sammenheng mellom hulromsinnholdet og slitasjeegenskapene. Det må presiseres at det er relativt små variasjoner i hulromsnivået innenfor de enkelte massetyper. I håndbok 18 [2] er det angitt krav til motstandsevne mot piggdekkslitasje bestemt ved bruk av Prall-metoden på borprøver fra ferdig utlagt dekke. Disse kravene er gjengitt i tabell 2. Tabell 2 Krav til motstand mot piggdekkslitasje etter Prall-metoden, slitelag [2] ÅDT < >1 Maks. tillatt Prall-verdi, cm På bakgrunn i kravene gitt i tabell 2 og resultatene vist i figur 28 så vil massetypene undersøkt i dette prosjektet kunne benyttes på veger med følgende ÅDT: Ab 11 (A+G) ÅDT: 31-5 Ab 11 m/pmb (B+H) ÅDT: 51-1 Ab 11 m/pmb (C+I) ÅDT: > 1 Ab 11 m/pmb (D+J) ÅDT: 51-1 Ab 16 m/pmb (E+K) ÅDT: 51-1 Ab 16 m/pmb (F+L) ÅDT: > 1

40 39 7 Oppsummering I dette prosjektet er det analysert 6 dekketyper, en Ab 11 uten PmB, tre Ab 11 med PmB og to Ab 16 med PmB. Basert på krav i håndbok 18, til deformasjons og slitasjeegenskaper, så tilfredsstiller de ulike massetypene en trafikkmengde som angitt i tabell 21. Tabell 21 ÅDT som de ulike massetyper tilfredsstiller mht deformasjons- og slitasjeegenskaper Ab 11 Rv 282 Ab 11 PMA Rv 282 Ab 11 SBS Rv 282 Ab 11 SBS E 18 Follo Ab 16 SBS E 18 Follo Ab 16 SBS E 18 Lysaker Wheel-track 31-5 > > 1 > 1 > 1 NAT 31-5 > > 1 > Prall > > 1 En rangering av de ulike massetyper etter testing i wheel-track, NAT og Prall, er vist i tabell 22 og 23 for dekkene på hhv Rv 282 og E18. I tabell 24 er det vist en rangering av alle dekketypene samlet. Tabell 22 Rangering av massetypene fra Rv 282 NAT Ab 11 Rv 282 Ab 11 PMA Rv 282 Ab 11 SBS Rv 282 Lab 4 ºC Lab 5 ºC Bor 4 ºC Bor 5 ºC *) Lab Bor *) Lab Prall Bor *) *) Kursiv skrift angir de prøver det settes krav til i håndbok 18 Som tabell 22 viser så gir massene med PmB bedre egenskaper enn massen uten for de prøver hvor det settes krav til massene i håndbok 18. Deformasjonstesting med NAT og wheel-track gir samme rangering av massene for disse prøvene. Tabell 23 Rangering av massetypene fra E18 Wheeltrack Wheeltrack NAT Ab 11 SBS E 18 Follo Ab 16 SBS E 18 Follo Ab 16 SBS E 18 Lysaker Lab 4 ºC Lab 5 ºC Bor 4 ºC Bor 5 ºC *) Lab Bor *) Lab Prall Bor *) *) Kursiv skrift angir de prøver det settes krav til i håndbok 18

41 4 Som det framgår av tabell 23 så gir deformasjonstesting med NAT og wheel-track ulik rangering av massene for de prøver hvor det settes krav til massene i håndbok 18. Tabell 24 Rangering av alle massetypene Wheeltrack NAT Ab 11 Rv 282 Ab 11 PMA Rv 282 Ab 11 SBS Rv 282 Ab 11 SBS E 18 Follo Ab 16 SBS E 18 Follo Ab 16 SBS E 18 Lysaker Lab 4 ºC Lab 5 ºC Bor 4 ºC Bor 5 ºC *) Lab Bor *) Lab Prall Bor *) *) Kursiv skrift angir de prøver det settes krav til i håndbok 18 Som det framgår av tabell 24 er det forskjeller i rangering av de ulike massetypene etter de ulike testmetoder. Testing av laboratorieprøver i wheel-track gir den samme rangering både ved 4 ºC og 5 ºC. Testmetodene gir også ulik rangering av massetypene avhengig av om det er borprøver fra felt eller laboratorieproduserte prøver. Generelt has at deformasjonsegenskapene i stor grad vil kunne avhenge av bindemiddelegenskapene. Ved vurdering av deformasjonsegenskapene for ulike asfaltmasser ville det dermed være av stor betydning at det også ble utført en vurdering av bindemiddelegenskapenes reologiske egenskaper. I dette prosjektet er det ikke utført undersøkelser av bindemiddelet og resultatene kan dermed ikke vurderes ut fra disse. Slitasjeegenskapene vil i stor grad være avhengig av kvaliteten på steinmaterialet. Det er i denne undersøkelsen ikke vurdert kvaliteten på disse. For massene på Rv 282 er steinmaterialsammensetningen lik for alle de tre massetypene. Det er dermed bare forskjeller i bindemiddeltypen og effekten av bindemiddelet kan dermed vurderes direkte både på slitasje- og deformasjonsegenskapene. For disse massene viser resultatene at bruk av PmB både gir forbedrede slitasje- og deformasjonsegenskaper. Det må også påpekes at merkingen av prøvene som ble tatt ut i felt delvis har vært noe mangelfull og at kvaliteten på de uttatte prøver har vært noe varierende, noe som også har kunnet påvirket de endelige resultater.

42 41 Referanser [1] Statens vegvesen, Håndbok 14, Laboratorieundersøkelser. [2] Statens vegvesen, Håndbok 18, Vegbygging.

43 42

44 43 Bilag 1 Arbeidsresepter for massene

45 44

46 Ab 11 Rv 282 resept nr

47 Ab 11 Pmb Rv 282 km resept nr

48 Ab 11 Pmb km resept nr

49 Ab 11 Pmb Follo resept nr

50 Ab 16 Pmb Follo Resept nr

51 Ab 16 Pmb Lysaker Resept nr

52 51 Bilag 2 Resultater etter ekstraksjon

53 52

54 Ab 11 Rv 282 resept nr

55 Ab 11 Pmb Rv 282 km resept nr

56 Ab 11 Pmb km resept nr

57 Ab 11 Pmb Follo resept nr

58 Ab 16 Pmb Follo Resept nr

59 Ab 16 Pmb Lysaker Resept nr