Intern korrespondanse

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Intern korrespondanse Saksnr.: Saksbehandler: MASR Emnekode: ESARK-5612 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 3. februar 2015 Byrådets vurdering av privat forslag fra repr. Tina Åsgård (SV) vedrørende brosteinstrategi for Bergen Forretningsutvalget behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Det private forslaget legges fram for bystyret til behandling senest i møte 18. februar Komite for miljø og byutvikling skal gi innstilling til bystyret. 2. Byrådet bes om å vurdere det private forslag fra bystyrerepresentant Tina Åsgård (SV) om brosteinstrategi for Bergen og oversende byrådets vurdering i notats form til Bystyrets kontor. Det private forslaget lyder: Bakgrunn Brosteinsgater er et av de viktigste varemerkene for Bergen, og byens brosteinshistorie går helt tilbake til 1500-tallet. Bergen var tidligere ute med brostein enn både London og Oslo. Brosteintradisjonen kan vi sannsynligvis takke Sigbrit for. Hun var mor til Christian IIs elskerinne Dyveke, og mektig lei av den bergenske sølen. Slik kom brosteinkulturen fra Holland, Sigbrits hjemland, til Bergen. I Bergen vedtok lagtinget i 1551 mulkt for borgere som ikke steinsatte gatene sine. Hanseatene brola Øvregaten i 1570, deretter fulgte området rundt Vågen. De steinsatte gatene fikk en buet profil som ga sterkere bæreflate og bedre drenering, noe som kommer godt med i nettopp Bergen. I 1707 ble det ansatt inspektør for brolegging og de som utførte arbeidet måtte være autorisert. Kommunen overtok hele ansvaret for brosteinslegging i 1835, og hentet faglært ekspertise fra København. Før krigen var de fleste sentrale gatene belagt med brostein, i tillegg til enkelte gater i byens utkant, som eksempelvis Inndalsveien og (Nye) Sandviksveien. I etterkrigstiden gjorde bilen sitt inntog i Bergen. Dette førte etter hvert til at asfalt ble lagt over mange brosteinsgater. På 1980-tallet kom imidlertid brosteinen gradvis tilbake, og ble etablert som underlag i gatetun i en del eldre bystrøk. Mange elementer fra den gamle brolegningen ble beholdt, som hestespor i bratte smau og skifer på fortauene. I den nye

2 «steinalderen» på 1980-tallet lå Bergen i tet med sitt fokus på bruk av stein i byens gulv - før de andre norske byene våknet opp. Senere har andre norske byer fulgt etter, med flere gode resultater og spennende prosjekter. Likevel: Bergen var først ute med brolegging i slutten av middelalderen, først ute med ny bruk av brostein i den nye 'steinalderen' la oss holde oss i teten! Brosteinsgater er en viktig del av Bergens sjel og visuelle uttrykk. Likevel er det fremdeles en kjensgjerning at brosteinen mange steder er lappet med asfalt, andre steder er den med overlegg dekket av asfalt og til slutt finnes det gater der steinen er fjernet helt. På skriftlig spørsmål fra forslagsstiller 6. januar 2014 vedrørende brosteinsgatene i Bergen svarte daværende byråd Filip Rygg følgende: «Vi har ingen venteliste for gater som skal bli tilbakeført til brosteinsdekke. Når det graves i gater med brosteinsdekke, så blir dekke normalt tilbakeført med brostein. Ved større gravearbeider i gater med asfaltdekke, så blir det i hvert enkelt tilfelle vurdert om en skal bruke dekke av brostein. Her spiller også økonomi inn. De fleste gater i sentrum som de siste årene er rustet opp med brosteinsdekke, er gater hvor en har hatt større gravearbeider og hvor en også har rustet opp fortau og vegareal med midler fra Bergensprogrammet. Det er for tiden ikke konkrete planer for å tilbakeføre gategrunn fra asfalt til brostein.» Byrådens svar viser tydelig at det Bergen trenger, er en brosteinstrategi en samlet plan for å ivareta denne viktige kulturarven. Hvorfor brostein? Det er mange ulike dimensjoner ved brosteinsgatene som gjør det verd å satse på å bevare dem som finnes i god stand, og tilbakeføre dem som nå er lappet/dekket med asfalt. Under følger noen av de viktigste: Kulturhistorie Brosteinsgater er en vesentlig del av Bergens kulturhistorie. Uten brostein i gatene vil heller ikke de mange historiske bygningene komme til sin rett. Brosteinsgatene er en del av kulturarven som vi har ansvar for å ivareta for nåtiden og fremtidige generasjoner. Brosteinen representerer dessuten i seg selv sin egen kulturhistorie. Mye av den gamle brosteinen kommer fra lokale steinbrudd - fra Sydneshaugen, Stamnes, Bømlo, Hardanger og Sogn fremdeles gjenkjennelig i byens gater. Dette er lokal stein som bør tas spesielt vare på slitt gjennom generasjoner, fra hestekjerrer og tresko til piggdekk - og representanter for en næring som for lengst er borte. Estetikk Brosteinsgatene tilfører byen gode estetiske kvaliteter. Brosteinsgatene er dekorative elementer i gatemiljøet, og bidrar til at byen blir lysere på mørke vinterdager og skinner på regnværsdagene. Brosteinen er en viktig del av byens visuelle uttrykk til glede for både fastboende og besøkende. Miljø Brostein er et naturlig materiale som er slitesterkt og har lang holdbarhet. Asfalt slites fort og produserer en mengde svevestøv. Brostein produserer nesten ikke svevestøv. Dette bør være et viktig argument i en by som sliter med høy luftforurensing, der nettopp svevestøvet er en sentral komponent. I de mest trafikkerte gatene slites 300 kg asfalt bort per 10 meter i løpet av en vintersesong. Dette bidrar stort til luftforurensing. Mer brostein er derfor et godt virkemiddel for friskere luft i sentrum. 2 av 7

3 Trafikksikkerhet Kjøring på brostein kan bidra til at bilene reduserer farten, noe som gir bedre trafikksikkerhet, særlig for gående og syklende. Brostein signaliserer også at de myke trafikantene er de som har høyest prioritet. Økonomi Brostein er et svært holdbart og slitesterkt underlag. Asfaltdekket i gatene må skiftes hvert tredje år i snitt. Vi har i Bergen flere eksempler på at brosteinsdekke kan ha en levetid på 100 år. Enkelte gater i Bergen har nesten 100 år gammel brostein den dag i dag. Brosteinsgater er dermed en god økonomisk investering i et solid underlag med lang holdbarhet. En investering i brostein kan dermed spares inn på forholdsvis kort tid sammenlignet med asfalt, og i teorien bli liggende i 100 år. Utfordringer og forslag til strategi Det er mange utfordringer knyttet til å ivareta brosteinstradisjonen i Bergen. Kommunen trenger en strategi for hvordan disse skal håndteres og løses. Da det ikke finnes en oppdatert oversikt over brosteinsdekke i Bergen, gjelder det å skaffe en samlet oversikt. Hvor finnes brosteinsgater i dag, hvilken type brostein ligger i gatene og hvor finnes brostein under asfalten? Brosteinen og bygningsmiljøet henger også sammen. Bare med riktig dekke kommer bygningsmiljøet til sin rett. Kommunen bør derfor utføre en kulturhistorisk registrering med et brosteinskart. Basert på gjennomført kartlegging, bør kommunen vedta en handlingsplan for vedlikehold og tilbakeføring av brosteinsgatene. Det bør være et mål at gater som har vært dekket med brostein skal tilbakeføres med tradisjonelt brosteinsdekke. En mulig rekkefølge ville være å starte med å tette hull i etablerte brosteinsgater som i dag er lappet med asfalt. Deretter kan en tilbakeføre til brostein de gater og plasser som i dag har brosteinen liggende intakt under asfalt. Til slutt kan en brolegge gater som tidligere har hatt brostein, men der brosteinen er fjernet og erstattet med asfalt. Der brostein blir fjernet i forbindelse med nye tiltak, bekostes tilbakeføring av tiltakshaver innen en gitt tidsfrist. Handlingsplanen bør rulleres i hver bystyreperiode. Et problem er at stein som er tatt opp forsvinner. I Bergen sentrum er det tre instanser som har forvaltningsansvar for veiene. Statens vegvesen, trafikketaten og grønn etat. Forsvarlig oppbevaring av den kulturhistorisk viktige steinen kan ikke overlates til den som tilfeldigvis er forvalter. Store mengder verdifull (både økonomisk og kulturhistorisk) stein er forsvunnet de siste årene. Det bør derfor opprettes et sentralt brosteinslager med oversikt over hvor steinen stammer fra. Hver gang det graves i brosteinsgater og brostein må mellomlagres før tilbakeføring, må dette lageret benyttes. Et slikt lager bør forvaltes av Bergen kommune. For å sikre at brostein legges på en kvalitetssikret måte, må den rette kompetansen benyttes i arbeidet, og det trengs kontinuitet i arbeidet over tid. Kommunen bør derfor ha nødvendig kompetanse i egen regi, både for å utføre arbeid med brostein, og kvalitetssikre slikt arbeid. Når kommunen nå selger Bydrift, kvitter vi oss samtidig med siste rest av kontinuitet og fagkompetanse når det gjelder byens brosteinsgater. Bergen kommune bør aktivt rekruttere personer med denne fagkompetansen og knytte disse til relevant fagetat. Også brostein må vedlikeholdes. Et problem er at når fugene forsvinner blir steinen ustabil og stein løsner. Påfylling av sand er nødvendig. Jevnt vedlikehold av gatene fører til lengre levetid og bedre kvalitet på kjøre-, sykle- og gåopplevelsen. Et eget vedlikeholdsprogram bør utarbeides i tilknytning til handlingsplanen. 3 av 7

4 Finansiering av planen må skje ved en kombinasjon av egne kommunale midler, Bergensprogrammet og ved at de instanser som eier infrastruktur i grunnen er med på å finansiere gatene. Finansieringsordningen må være en del av det som skal utredes. Selv om det finnes utfordringer i dag for å ivareta denne kulturarven som brosteinsgatene utgjør, er disse altså løsbare. Bergen kommune bør nå ta ansvar for dette viktige arbeidet. Forslag til vedtak: 1. Brosteinsgater er en viktig kvalitet ved Bergen, og en sentral del av vår kulturarv som bystyret ønsker å ta vare på. 2. Bystyret støtter at brosteinsgater tilbakeføres for tiltakshavers regning når de berøres av gravearbeid. Det skal settes en konkret tidsfrist for tilbakeføring i forbindelse med at tillatelse til slikt gravearbeid blir gitt. 3. Bystyret ber om at det gjennomføres en kulturhistorisk registrering med et brosteinskart. Kartleggingen må ha som mål å skaffe full oversikt over gater hvor brostein er lappet med asfalt, gater hvor brosteinen befinner seg under asfalt og gater der det tidligere var brostein som i dag er erstattet av asfalt. 4. Bystyret ber om at det legges fram en handlingsplan for byens brosteinsgater, herunder vedlikehold. Handlingsplanen rulleres i hver bystyreperiode. Planen skal inkludere finansieringsløsning. 5. Bystyret ber om at det opprettes et felles brosteinslager for kommunen, uavhengig av vegeier, hvor all brostein som fjernes i forbindelse med gravearbeid blir mellomlagret. Lageret må føre oversikt over hvor steinen stammer fra. Særlig viktig er det å ta vare på «kulturbærerne» - gammel stein fra lokale steinbrudd. Dette tiltaket vil være viktig for arbeidet med en kvalitetsmessig tilbakeføring. 6. Bystyret ber om at det overordnede ansvaret for brosteinsgatene legges til relevant fagenhet i kommunen. 7. Bystyret ber byrådet sikre at kommunen selv innehar den nødvendige kompetanse til å utføre arbeid knyttet til brolegging, og kvalitetssikring av arbeid utført av andre aktører. I anbudsutlysninger må det stilles strenge krav til rett fagkompetanse hos utfører. Byrådets vurdering av det private forslaget: Som påpekt i det private forslaget går tradisjonen med brosteinsgater i Bergen helt tilbake til middelalderen, og byrådet er således enig i at brostein er en viktig del av Bergens identitet og egenart. Bergen har i dag status som en viktig historisk by, og i kommuneplanen er det nedfelt at de lange urbane tradisjonene skal gi premisser for dagens byutvikling. Ved omforming av byrom og gater er det derfor viktig å ta vare på og videreføre tradisjonen med brostein. Kommuneplanens arealdel (2010) angir egne hensynssoner for bevaring av kulturmiljø der det for det historiske sentrum angis at kulturminneverdiene i området er betydelige og må vurderes spesielt i søknader om tiltak. I tillegg er fredet bygrunn i sentrum båndlagt etter lov om kulturminner, og særskilt tillatelse fra riksantikvaren skal foreligge for blant annet inngrep i bakken (graving eller treplanting), endringer i den middelalderske gatestruktur... 4 av 7

5 I kommunedelplan Sentrum er sentrumsområdet inndelt i tre hovedgrupper ut fra deres historiske forankring, se vedlagte plankart 3 til planen. I planens bestemmelser angis følgende krav til utforming av belegg/gatedekke: 1 Middelalderen (rød markering på kartet) Middelalderens veifar og gatenett har en veistruktur som følger terreng, elvefar, strandlinje og historisk betingete eiendomsgrenser. Middelalderens veifar og gatenett skal bevares som gateløp, både med hensyn til bredde og retning, og skal gis god lesbarhet i byromsnettet ved kontinuerlig og enhetlig dekke. 2 Førindustriell tid Terrenginngrep i førindustrielle byrom tillates ikke. Førindustrielle byrom skal ha brostein som hovedmateriale, ved behov kombinert med natursteinsheller. Bygulvet kan deles opp med fortau eller rennestein etter dagens bruk. Fremkommelighet for fotgjengere, syklister og funksjonshemmede skal prioriteres dersom bevaring/ tilbakeføring medfører dårlig fremkommelighet for disse trafikanter. Historiefortellende elementer kan synliggjøres ved bruk av tidstypiske materialbruk og formgivning. 3 Industriell tid Byrom anlagt i industriell tid skal ha brostein som hovedmateriale. Bygulvet skal deles i tre langsgående felt med eventuelt høydesprang mellom. definert Byrådet er ut fra dette ikke enig i at det er behov for noen ny kulturhistorisk registrering av gatenettet i sentrum i form av et eget brosteinskart. I tillegg til kommunedelplanen angis konkrete føringer for materialbruk i reguleringsplaner. For eksempel «Reguleringsplan for Vågen, kaiene og Bryggen», bystyresak 307/06, der det i bestemmelsene Detaljutforming av gatedekke, blant annet angis følgende krav: Brostein eller annen naturstein skal være hovedmateriale i alle byrom. Disse kan kombineres med andre materialer. Unntak skal begrunnes særskilt, og det bør være en faglig utfordring å formidle at flere av byromssammenhengene i området er blant landets eldste som har vært i sammenhengende bruk. Denne bestemmelsen kom til anvendelse da kommunen fikk søknad fra statens vegvesen om dispensasjon fra dette kravet i forbindelse med dekkefornying for Strandkaien. Det ble den gang ikke innvilget dispensasjon fra reguleringsplanen, og gaten har i dag brosteinsdekke. Ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av veg- og gatenettet i sentrum, er fordelt på flere kommunale instanser som Trafikketaten, Grønn etat, Havnevesenet og Etat for bygg og eiendom. En betydelig del av vegnettet i sentrum er fylkeskommunale eller statlige veger, og disse vegene ligger utenfor Bergen kommunes veg-myndighetsområde. Selv om ansvaret for veg- og gatenettet i sentrum er fordelt på flere aktører, er det slik at (særlig) de nevnte planer har gyldighet, uansett arealstatus og forvaltningsinstans/nivå. Det foreslås å stille krav om at brosteinsgater tilbakeføres for tiltakshavers regning når de berøres av gravearbeid, og det angis kompetansekrav og konkret tidsfrist for tilbakeføring i forbindelse med at tillatelse til slikt gravearbeid blir gitt. Det er allerede vanlig praksis at brostein som av ulike årsaker fjernes, skal tilbakeføres og arbeidet betales av tiltakshaver. Vedtakspunkt 2 i det private forslaget er således i tråd med gjeldende praksis senest bekrefter av bystyret i sak 30/15 om bl.a lokal veileder for graving i offentlig gategrunn, der det bl.a står følgende med relevans for flere tema i det private forslaget: Areal med gatestein, belegningsstein, heller o.l. Arbeid med gatestein, belegningsstein, heller o.l. skal utføres av personer med faglig kompetanse og erfaring fra tilsvarende arbeid. Stein, heller o.l. som fjernes før gravearbeidene skal, med mindre de er skadet, renskes for fugemateriale og benyttes igjen ved istandsettelse av arealet. Stein, heller o.l. som eventuelt 5 av 7

6 skulle skades under arbeidet erstattes av ansvarlig utførende. Setting utføres i samme forband og mønster som tilstøtende arealer. Stein, heller o.l. skal løsnes/fjernes inn til urørt grunn (minimum 50 cm) og jevnt mønster for resetting. Gatestein skal settes i knas, hvis ikke annet er bestemt. Det er viktig at man ikke skader og tar vare på oppgravde materialer, slik at reparasjoner kan utføres med samme materialer som tidligere. For veger og gater med gate- og belegningsstein, kan det bli krevd omlegging i full bredde. Dersom det må brukes nye betongheller, skal disse være av samme type og kvalitet som hellene de erstatter. Ved store fargeforskjeller mellom nye og gamle heller kan det kreves omlegging av et større område for å dempe fargeforskjellene. Omfanget av dette må i tilfelle bestemmes før anleggsstart. Tilslutning til vertikale installasjoner (bygninger, kantstein, stolper m.m.) skal være gode. Ferdig overflate skal være jevn og maks tillatt høydeavvik til tilliggende arealer er 5 mm. Svanker skal unngås. Største tillatte avvik i jevnhet, målt mot en 3 meter lang rettholt, er 9 mm. For øvrig gjelder Bergen kommunes vegnorm og vegnormalene ved resetting. Det går videre fram av bystyresaken at den lokale veileder er utformet slik at kommunens krav samsvarer med nasjonal regulering på dette feltet; «Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg» (ledningsforskriften) fra 2013, med tilhørende veileder for riksveger. I den lokale veileder angis også tema som «Periode for gjennomføring», og krav til «Dokumentasjon, kontroll og rapport». Bystyret har således nylig fastsatt rammen for hvordan en skal stille krav ved graving i kommunal gate. Det private forslaget anbefaler en mulig tredelt brosteinsstrategi: a) starte med å tette hull i etablerte brosteinsgater som i dag er lappet med asfalt b) tilbakeføre til brostein gater og plasser som i dag har brostein intakt under asfalten c) brolegge gater som tidligere har hatt brostein, men som nå er fjernet og erstattet med asfalt Tetting av hull, jf. punkt a), vil ha relativt begrenset kostnad sammenlignet med tiltak under b) og c). Ved tilbakeføring av brostein i gater som har brostein liggende under asfalten, jf. punkt b), vil brosteinen måtte fjernes og gaten bygges opp og settes på nytt. Her kan en benytte brosteinen som allerede ligger i gaten. Når tidligere brosteinsgater skal settes på nytt, jf. punkt c), må det skaffes stein, fjerne asfalten og bygge gaten opp på nytt. Brostein er generelt dyrere og mer tidkrevende å vedlikeholde enn asfaltdekker. Å reparere en m 2 brostein koster kroner, mens det tilsvarende koster kroner å reparere en m 2 asfalt. Asfaltdekker på kommunale veger har generelt en levetid på år, avhengig av trafikkbelastning og vegens bæreevne. På kommunens brosteinslager i Tennebekk blir all stein fra kommunale gater g veger lagret. Trafikketaten kjenner ikke til at store mengder brostein har forsvunnet fra kommunale veger, men har ingen opplysninger om dette når det gjelder fylkesveger eller statlige veger. Dersom all brostein skal lagres samme sted uavhengig av vegeier, kreves det et stort lagringsområde, som må administreres på en måte som sikrer at hver eier har sitt eget brosteinslager. Byrådet kan ikke se at dette er en oppgave/rolle som kommunen skal, eller bør prioritere. Etter Trafikketatens vurdering finnes det i dag relevant kompetanse i markedet når det gjelder setting av brostein. Relevant kompetanse til kontroll og oppfølging av arbeider - jamfør nevnte veileder - må finnes i kommunen. 6 av 7

7 I det private forslaget er det foreslått at det i anbudsutlysninger må stilles strenge krav til rett fagkompetanse hos utfører. Denne type kompetansekrav er allerede innarbeidet i Trafikketatens bestillinger. Konklusjon: Byrådet er enig i at brostein er en viktig del av Bergens identitet og egenart. Det finnes i dag både registreringer og konkret hjemmel gjennom planer - hjemlet i plan og bygningsloven. Byrådet er ut fra dette ikke enig i at det er behov for noen ny kulturhistorisk registrering av gatenettet i sentrum i form av et eget brosteinskart. Bystyret har nylig fastsatt rammen for hvordan en skal stille krav ved graving i kommunal gate gjennom vedtak av lokal veileder om graving i kommunal gate - hjemlet i nasjonal forskrift. Byrådet mener ut fra dette at kommunen har hjemmel for å stille krav ved omforming av byrom og gater som ivaretar og viderefører tradisjonen med brostein både ved permanente tiltak og ved gravearbeid i kommunens gatenett. Kommunen stiller i dag krav til rett fagkompetanse hos utfører ved utlysning av egne anbudsoppdrag, og det finnes i dag relevant kompetanse i markedet når det gjelder setting av brostein. Kompetanse til kontroll og oppfølging av arbeider - jamfør nevnte veileder - ivaretas av kommunen/vegvesenet. Byrådet kan ikke se at det er en kommunal oppgave/rolle å arbeide for å etablere, og eventuelt administrere, et felles brosteinslager for de ulike vegmyndigheter. Byrådet kan ut fra dette ikke si seg enig i at en egen «Brosteinsstrategi» er nødvendig for å ta vare på byens kulturarv. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Henning Warloe byråd 7 av 7