Avregningsansvarlig. Virksomhets rapport 2012

Transkript

1 Avregningsansvarlig Virksomhets rapport 2012 Virksomhetsrapport

2 2 Virksomhetsrapport 2012

3 INNHOLD Avregningsansvarlig 2012 side 4 Balanseavregning side 6 SSE Systemstøtten for Ediel side 14 Registeransvarlig for Opprinnelsesgarantier side 17 Elsertifikater side 20 Regnskap side 24 Noter side 26 Revisors beretning side 28 Risk Management Review Report side 30 Om avregningsansvarlig side 31 Virksomhetsrapport

4 Avregningsansvarlig 2012 Avregningsansvarlig skal i henhold til energiloven sørge for at all innmating og alt uttak av elektrisk energi blir korrekt avregnet slik at det oppnås økonomisk balanse i kraftmarkedet. I tillegg skal avregningsansvarlig utstede opprinnelsesgarantier for de som ønsker det, for kraft produsert i Norge. Statnett SF forvalter i henhold til konsesjon rollen som avregningsansvarlig. Nytt fra 2012 er at Statnett i henhold til lov om elsertifikater er gitt rollen som registeransvarlig for elsertifikatregisteret. Dette gjøres i nært samarbeid med avregningsansvarlig. Denne rapporten gjennom går både avregningsansvarlig og elsertifikatregisteret sin virksomhet. Rollen som avregningsansvarlig er en operativ rolle hvor vi utfører oppgaver som er helt nød vendige for at kraftmarkedet skal fungere i henhold til lover og forskrifter. Å sikre en forutsigbar, sikker og stabil drift er derfor svært viktig for oss. Dette framheves også av NVE som etter sitt tilsyn av avregningsansvarlig i 2012 uttrykker at hovedinntrykket etter tilsynet er at Statnett har god kontroll og god oversikt over sin virksomhet som avregningsansvarlig, og at avregningen generelt fremstår som veldrevet. Samtidig går vel så mye tid med til oppgaver knyttet til å videreutvikle og forbedre våre tjenester. Kraftmarkedet er i stadig forandring og 2012 var ikke noe unntak i så måte. Den store oppgaven i 2012 var å levere et godt første driftsår som registeransvarlig for elsertifikatregisteret. Elsertifikatregisteret ble utviklet og etablert på svært kort tid, fra sommeren 2011 fram til operativ drift 1. januar Dette hadde ikke vært mulig uten vår kompetanse med opprinnelses garantier og oppnådde systemsynergier. Resultatet er at det er etablert et 4 Virksomhetsrapport 2012

5 nytt system for elsertifikater og opprinnelsesgarantier på en felles plattform. Dette vil vi som administrator, og ikke minst kundene av disse tjenestene nyte godt av i tiden framover. Underveis har arbeid med informasjon og veiledning vært en høyt prioritert oppgave fra Statnett sin side. De to store prosjektene vi har foran oss er etableringen av en felles nordisk balanseavregning (NBS) og utviklingen av en datahub for kraftmarkedet. NBS vil i 2013 etableres som et felleseid finsk selskap, og skal etter planen være operativt fra 2.kvartal Utviklingen av nasjonal datahub vil påbegynnes nå, og vil skape et felles grensesnitt mellom alle aktørene i bransjen. I begge disse prosjektene er det viktig å sikre gode løsninger for våre kunder og aktører i kraftmarkedet. Aktiv kundeinvolvering er etter vår erfaring alltid nyttig og ikke minst en vesentlig faktor for å finne de gode løsningene slik at vi sammen lykkes. Hvert andre år gjennomfører vi en kundeundersøkelse og i undersøkelsen som nettopp ble utført fikk vi en tilfredshet på hele 91 %. Dette oppleves som veldig motiverende og bidrar sterkt til å inspirere oss til videre utvikling av våre tjenester. Videre i denne rapporten vil vi gjennomgå hvert av områdene innunder avregningsansvaret. Først balanseavregningen som er hovedoppgaven og sikrer økonomisk balanse. Deretter omtales systemstøtten for Ediel som får kraftmarkedet til å fungere med standarder for IKT-kommunikasjon og Nubix-tjenesten. Så opprinnelsesgarantiordningen som i sum representerer en betydelig verdiskapning for norske produsenter, der garantier for nesten 136 TWh ble utstedt i Og til sist gis en gjennom gang av vår nye oppgave som registeransvarlig for elsertifikatene i Norge. God lesing. Oslo, 14. juni 2013 Avregningsansvarlig Ole Jacob Høyland Direktør Virksomhetsrapport

6 Balanseavregning 1 Med balansekraft menes summen av de passive ubalansene, mens regulerkraft er totalt aktiverte reguleringsvolum både automatiske og manuelle Statnett har siden 1997 hatt ansvaret for å avregne ubalansene i det norske kraftmarkedet, såkalt balanseavregning. Balanseavregningen skal sørge for at all innmating og alt uttak av elektrisk energi blir korrekt avregnet, slik at det oppnås økonomisk balanse i kraft markedet. Dette innebærer at balanseavregningen fungerer som en oppgjørssentral av regulerkraft som sammenstiller all planlagt produksjon og handel med virkelig forbruk og produksjon. Dette gjøres for alle balanseansvarlige aktører som kan handle i engrosmarkedet for kraft. Det er per i dag ca 150 balanseansvarlige kunder som balanse avregningen ukentlig fakturerer og krediterer oppgjøret for differansen mellom planlagte og virkelige volum. Omsetningen i regulerkraftmarkedet var i 2012 på 10,1 TWh. TWh Kjøp Salg Balansekraft 1 6,4 7,4 - forbruk Balansekraft 1,4 1,3 - produksjon Regulerkraft 2,3 1,4 Totalt 10,1 10,1 Ved beregning av regulerkraft er det to separate balanser: én for produksjon og én for forbruk og handel. I produksjonsbalansen beregnes det hvor mye faktisk produksjon avviker fra planlagt produksjon, etter at det er justert for eventuelle reguleringer. Denne passive produksjonsubalansen prises etter en to-pris modell. Dette innebærer at ubalanseprisen avhenger av om ubalansen støtter opp om totalsystemets behov eller ikke, og aktøren vil alltid få den dårligste prisen av spotprisen og regulerkraftprisen. Følgelig har produsentene et økonomisk incentiv til å overholde sine produksjonsplaner. Dette er ikke tilfelle for liten, uregulert kraftproduksjon som har blitt gitt unntak fra to-prisavregningen. Etter forskrift om måling og avregning 4.2 andre ledd skal liten kraftproduksjon der total installert ytelse ved kraftstasjonen er under 3MW, avregnes som forbruk. I forbruks- og handelsbalansen sammenstilles forbruket med all handel og eventuell planlagt produksjon. Forbruksubalansen prises etter en én-pris modell hvor ubalansen alltid kjøpes eller selges til gjeldende regulerkraftpris i hovedretning i det tilhørende prisområdet. Balanseavregningen finansierer virksomheten gjennom gebyrer samt to-prisinntekter. Kostnads basen som belastes de balanseansvarlige omfatter administrative kostnader og IT-kostnader samt en andel av systemdriftskostnadene. Inntekter Gebyr forbruk Gebyr produksjon Volumgebyr forbruk To-prisinntekt produksjon Månedsgebyr Totalt MNOK 2,5 MNOK 1,5 MNOK 19,3 MNOK 62,7 MNOK 0,9 MNOK 86,9 MNOK Systemdriftskostnadene som dekkes gjennom balanseavregningen er en andel av de faktiske reservekostnadene og operative kostnader forbundet med balansehåndteringen. De operative kostnadene består av administrative kostnader 6 Virksomhetsrapport 2012

7 samt IT-kostnader. Reservekostnadene er kostnader forbundet med primærreserver og tertiærreserver. Primærreserver er automatiske reserver som anskaffes for å sikre momentan balanse og en tilstrekkelig frekvenskvalitet. Kostnadene til tertiærreserver er kostnader ved å sikre tilgjengelig reguleringsressurser også i vintersesongen. Dette gjøres gjennom regulerkraftopsjonsmarkedet. Kostnadene omfatter også aktivert tertiærreserve mot systemets hovedretning. Kostnadene i 2012 var betydelig lavere enn budsjettert. Andel systemdriftskostnader Primærreserver Tertiærreserver Administrasjon og IT Totalt MNOK 31,8 MNOK 6,7 MNOK 10,3 MNOK 48,8 MNOK Da toprisinntektene og systemdriftskostnaden kan variere relativt mye, er det utfordrende å balansere inntekts- og kostnadssiden fra år til år. Selv om avregningsansvarlig ønsker å holde gebyrene på et forutsigbart og stabilt nivå, kan det oppstå behov for justeringer underveis i året. Den gjeldende gebyrstrukturen har vært uendret siden januar Gjeldende gebyrer siden 25. januar 2010 Gebyr forbruk 0,02 NOK/MWh Gebyr produksjon 0,01 NOK/MWh Volumgebyr forbruk 1,40 NOK/MWh Månedsgebyr 500 NOK/mnd Balanseavregningen gir oss fasiten for i hvilke markeder vi har omsatt kraftproduksjonen vi forvalter, enten det er egen portefølje eller de kraftverk vi forvalter for eksterne eiere. Ubalansene gir oss en pekepinn på hvor gode vi er til å treffe med prognoser og produksjonsplaner, og ved hjelp av regulerkraftprisene kan vi beregne hva vi kunne oppnådd av ekstra inntekt ved bedre kvalitet på innrapporteringen Terje Vinnes Fagsjef Avregning og Handelssystem Skagerak Kraft AS Sikkerhetsstillelse Som avregningsansvarlig er Statnett motpart og garantist for oppgjørene i regulerkraft markedet. Statnett har således en oppgjørsrisiko, og av regningsansvarlig er gjennom konsesjonen pålagt å ha tilstrekkelig sikkerhet for opp fyllelse av de avtaler det tres inn i. Sikkerhet stilles på en pantsatt depotkonto eller i form av en bankgaranti, i en av Statnett sine tilknyttede og godkjente depotbanker. På ukentlig basis beregnes det et sikkerhetskrav basert på aktørenes handel, utestående fordringer samt regulerkraftprisen. I de tilfeller der man avviker fra bruk av normalt formelkrav, er det fra angitt kriterier for når formelkravet til sikkerhet kan fravikes. I lys av finanskrisen i Europa og banker som har slitt som en følge av dette, har avregningsansvarlig i 2012 tydeliggjort kravene til de godkjente depotbankene. For å være godkjent som depotbank må bankene til enhver tid oppfylle Statnetts krav til rating. Kravene er tilgjengelige på våre nettsider. I 2013 vil avregningsansvarlig gå igjennom rutinene rundt sikkerhetsstillelsen samt se på hvordan kommunikasjonen med depotbankene kan bedres. Vi ønsker å innføre en rutine med automatisk daglig innlesing av saldo på de pantsatte depotkonti, samtidig som vi ønsker å stramme inn på dagens regler for når sikkerhetsstillelsen skal være på plass. Alt dette skjer i tett dialog med depotbankene og med involvering av kundeforum. Dette mener vi vil innebære en stor forbedring av rutinen rundt sikkerhetsstillelsen, i tillegg til at dette vil lette både arbeidsbyrden til alle involverte parter samt at et risikoaspekt for feil blir minimert. Virksomhetsrapport

8 Markedsovervåkning En velfungerende markedsovervåkning er nødvendig for å kunne opprettholde moderate sikkerhets krav mot de balanseansvarlige. Balanse avregningen overvåker kontinuerlig aktørenes handel og prisutviklingen i markedet som et ledd i å redusere motpartsrisikoen forbundet med balanseoppgjøret. Unormal handels adferd vil kunne resultere i ekstraordinære tiltak fra Balanseavregningen mot en balanseansvarlig aktør. Dette kan være gjennom økte sikkerhetskrav, strengere krav til rapportering eller i ytterste konsekvens eksklusjon fra engrosmarkedet. Også brå endringer i prisutviklingen vil kunne påvirke Statnetts motpartsrisiko vesentlig og resultere i ekstraordinære sikkerhetskrav mot de balanseansvarlige. En annen viktig oppgave for Statnett er å sikre at de balanseansvarlige aktørene opptrer i tråd med Energiloven og forskrifter gitt i medhold av denne, herunder kravet om å planlegge seg i balanse. Dette er vesentlig for å sikre en mest mulig stabil drift av kraftsystemet og at kostnadene forbundet med systemdriften be grenses. En tett oppfølging av ubalansene er også viktig for å sikre like vilkår for alle aktører og en pålitelig referansepris. Balanseavregningen analyserer ukentlig aktørenes ubalanser og ved unormale observasjoner tas det kontakt med aktørene. I løpet av 2012 var Statnett i kontakt med flere aktører angående deres ubalanser. Det ble også avholdt møter med enkelte balanseansvarlige kunder. Disse møtene har vært avholdt både med aktører med et forbedringspotensial med tanke på balanseplanlegging, og som et ledd i å få bedre innblikk i de balanseansvarliges prosesser, utfordringer og erfaringer. Statnett har siden 2008 publisert en månedlig ubalanserapport med informasjon om ubalanser og nyttig markedsinformasjon for det norske kraftmarkedet. I 2012 ble arbeidet med en ny versjon av månedsrapporten startet opp. Den nye versjonen fokuserer fremdeles på ubalansene fra siste avregnede måned, men nøkkelverdiene og fremstillingen av disse er ny. Videre har avregningsansvarlig innført spesifikke kriterier for hvordan den enkelte balanseansvarliges ubalanser vurderes, og vurderingen gjøres nå også per prisområde. Hver enkelt aktør blir rangert ut i fra Statnetts vurdering av deres evne til å planlegge seg i balanse. Statnetts vurdering av deres evne til å planlegge seg i balanse. Dermed fortsetter Statnett å bidra til økt fokus på lave ubalanser. Som et ledd i å sikre bedre underlag til forbruksprognosering, fikk Statnett i 2011 i oppdrag av NVE å beregne og publisere en KPI på datakvaliteten fra netteierne. Netteierne har nå i lengre tid rapportert det totale forbruket i nettet også til Statnett. En KPI beregnes så time for time og sammenligner de mottatte verdiene for totalforbruk med forbruket rapportert til balanseavregningen. Avregningsansvarlig publiserer månedlig en rapport som viser KPI for de ulike nettselskapene. Erfaringene viser nå at et flertall av aktørene er i stand til å rapportere verdier med høy kvalitet. Tilsyn NVE gjennomførte i juni 2012 stedlig tilsyn av med Statnett SF sin virksomhet som avregningsansvarlig. NVE konkluderer med i sin rapport at hovedinntrykket etter tilsynet var at Statnett har god kontroll og god oversikt over sin virksomhet som avregningsansvarlig, og at avregningen fremstår som veldrevet. Det ble pekt på et avvik som måtte utbedres, og avviket ble lukket i løpet av Kundeforum Kundeforumet er et informasjons- og diskusjonsforum opprettet av Statnett, og har en rådgivende rolle overfor Statnett. Formålet er å bidra til utvikling av balanseavregningstjenesten for å fremme verdiskapning hos de balanseansvarlige selskaper. Kundeforumet skal også skape mulighet for innspill og diskusjon om temaer som tas opp av forumets medlemmer eller av Statnett. Kundeforumet består av medlemmer fra balanseansvarlige selskaper, netteiere som er opp gavegivere til Statnett i regulerkraftavregningen og Statnett. Det ble avholdt tre møter i Av viktige saker som ble diskutert kan det nevnes: NBS, datahub, innføringen av sekundærreserve og felles norsk-svensk elsertifikatmarked. Mer informasjon om kundeforumet, dets representanter og møtereferat finnes på våre nettsider. 8 Virksomhetsrapport 2012

9 NBS For å bidra til et mer velfungerende nordisk kraftmarked og legge til rette for et felles nordisk sluttbrukermarked har Statnett sammen med Fingrid og Svenska Kraftnät besluttet å innføre en felles nordisk balanseavregning. Det har vært arbeidet med modellen for dette siden 2010 og i mars 2012 ble prosjektorganisasjonen som skal implementere løsningen etablert. Felles nordisk balanseavregning skal settes i drift andre kvartal NBS skal etableres som et felleseid selskap og i november 2012 ble det besluttet at hovedkontoret skal ligge i Finland. For å betjene nasjonale markeder vil det også være lokal representasjon hos Statnett og Svenska Kraftnät. Modellen vil innebære endringer for norske så vel som utenlandske aktører. Eksempelvis vil norske netteiere med den foreslåtte modellen få et skjerpet krav til rapportering av målerdata og rapportering med en daglig syklus. En forlenget frist for endelig rapportering av målerverdier vil medføre et noe forskjøvet balanseoppgjør sammen lignet med dagens norske modell. Mye av fokuset i 2012 har vært rettet mot å utarbeide kravspesifikasjonen for det nye avregningssystemet. Det har blitt lagt stor vekt på dette arbeidet slik at man i prosessen med innkjøp av nytt IT-system skal ha et best mulig underlagsmateriale. Strategien for innkjøpsprosessen som skal kjøres i 2013 har også blitt utformet. For å dra nytte av de storskalafordeler som en harmonisert balanseavregning gir er det viktig at også kommunikasjonen mellom aktører harmoniseres. Arbeidet med et nytt meldingsformat har derfor også blitt påbegynt i Den foreløpige konklusjonen i dette arbeidet er at man ønsker å basere formatet på eksisterende materiale utarbeidet av ebix og ENTSO-E. Første møte med NBS referansegruppe ble avholdt november Referansegruppen består av to representanter fra bransjen og en fra regulator i hvert land. Det vil bli avholdt flere møter med referansegruppen i NBS har også opprettet websiden for å dele informasjon med markedet. Fremover vil det i prosjektet jobbes med å etablere det nye selskapet og definere rammene for driften av dette. Det vil utarbeides klare krav til tjenester og det servicenivå som skal leveres. En stor endring i Norge vil være innføringen av nettområder som grunnlag for avregningsmodellen. Utarbeidelse av definisjon for disse samt arbeidet med å definere nettområdene sammen med netteierne vil være en viktig del av neste års oppgaver. Arbeidet med å avklare nødvendige endringer i lovverk vil også ha stort fokus i NBS vil være en pådriver overfor regulatorene og bistå i dette arbeidet. Virksomhetsrapport

10 Kundetilfredshetsundersøkelse Balanseavregningen utfører normalt kundetilfredshetsundersøkelser hvert annet år. Det vil gjennomføres en ny undersøkelse i 2013 og målet er å opprettholde de svært gode resultatene man har hatt de siste årene. Undersøkelsen gir en viktig pekepinn på hvordan kunden oppfatter driften av balanseavregningen og de tjenestene som tilbys, og en viktig pekepinn i vårt arbeid med kontinuerlige forbedringer. Avregningsansvarlig vil jobbe videre for å sikre fornøyde kunder også i tiden fremover. Utvikling av IT-verktøy I 2012 ble WebService publisert som en ny tjeneste til våre kunder. Tjenesten legger til rette for automatisk datauttrekk av kundens avregnings data. Dette er de samme avregningsdataene som ligger tilgjengelig på vår webapplikasjon BalanseWeb. Fordelen med WebService er at kunden kan importere sine avregningsdata direkte inn i sitt eget avregningssystem. Et slikt datagrunnlag vil gi kunden forbedrede muligheter til å kontrollere sin av regning og samtidig gi god input til interne analyser. Ytelsen på WebService har i tillegg blitt ytterligere forbedret gjennom året. Balanseavregningen har i løpet av 2012 gjort en rekke forbedringer av meldingsmottaket. Meldingsutvekslingen i kraftmarkedet står svært sentralt for at markedet skal fungere godt. Vår applikasjon for mottak og distribusjon av elektroniske meldinger er blitt betydelig forbedret, og det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle denne løsningen. Oppstart av nye markedsløsninger slik som Frequencey Restoration Reserve (FRR) og intradaghandel via NorNed, ble også implementert i avregningssystemet i Virksomhetsrapport 2012

11 I 2013 planlegger vi forbedringer i kommunikasjonen med depotbankene for sikkerhetsstillelse og vil se på forbedringer i handels- og markedsovervåking samt balanseweb. SPOTHANDEL UTEN EGET BALANSEANSVAR Fra 2013 ble det åpnet for at tredjepart kan handle direkte på Nord Pool Spot uten selv å være balanseansvarlig. Dette innebar en harmonisering av regelverket med de andre nordiske landene. For at en aktør selv gis tillatelse til å handle på kraftbørsen må det dokumenteres en avtale med en balanseansvarlig aktør. Utredning om felles IKT løsninger i kraftmarkedet På oppdrag fra NVE har avregningsansvarlig i 2012 hatt ansvaret for å utrede felles IKT løsninger i sluttbrukermarkedet for kraft. Bakgrunnen for oppdraget var innføringen av AMS samt forventning om vesentlige endringer i markedsdesignet som følge av nordisk integrasjon. NVE mener at utviklingen av felles IKT løsninger vil kunne gi bedre tjenestekvalitet og lavere kostnader enn ved implementering av nye løsninger i hvert enkelt selskap. Utredningen ble med bred involvering fra bransjen gjennomført i løpet av vinteren og våren og den ble overlevert til NVE Selve utredningen samt ytterligere tilleggsinformasjon kan lastes ned fra (Informasjon à ESK prosjektet à ESK sluttrapport). Med bred støtte i utredningen anbefaler bransjen etablering av en datahub i Norge. En datahub vil representere ett felles grensesnitt mellom alle aktørene i bransjen slik at de slipper å forholde seg direkte til hverandre. Videre vil en datahub representere en vesentlig effektivisering av de sentrale forretningsprosessene i sluttbrukermarkedet. NVE fattet våren 2013 vedtak om implementering av datahub i Norge, og Statnett har fått ansvaret for utviklingen. Etablering av datahub som anbefalt av Statnett er et omfattende prosjekt som vil gå over flere år og vil stille store krav til IKT systemer samt involvering fra aktørene i markedet. Det vil videre medføre store endringer for Ediel standarden slik vi kjenner den i dag. Datahub og relasjon til markedsaktørene Virksomhetsrapport

12 12 Virksomhetsrapport 2012

13 Virksomhetsrapport

14 SSE - Systemstøtten for Ediel Ediel er en standard for elektronisk datainformasjon i kraftmarkedet som ble forskriftsbelagt i 1999 (forskrift 301 om Måling, avregning mv.) av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Ediel standarden har i det siste tiåret spilt en sentral rolle i effektivisering av kraftbransjen og er i dag helt avgjørende for et velfungerende engros- og sluttbrukermarkedet. Hvert år forekommer det hundretusener av leverandørskifter og denne skifteprosessen sammen med andre forretningsprosesser genererer mange millioner Ediel-meldinger årlig. SSE skal sikre at avtalt Ediel-standard følges av aktørene i bransjen. Dette gjøres for det første i samarbeid med bransjen gjennom detaljert utarbeidelse og dokumentasjon av standarden. Til dette formålet er Norsk Ediel Ekspertgruppe (NEE) opprettet, et forum hvor representanter fra bransjen deltar for å diskutere problemstillinger knyttet til forretningsprosesser og Edielstandarden. For det andre forvalter SSE en testapplikasjon for sertifisering av Ediel-meldinger, den såkalte Edielportalen, Fra 1. januar 2002 ble det påkrevd for alle aktører å være sertifisert i Edielportalen for å kunne drive Ediel meldingsutveksling. Sertifiseringen består av en typegodkjenningstest for systemleverandørene og en kommunikasjonstest for aktørene. I 2012 ble det kjørt nærmere 1200 tester i Edielportalen mot cirka 500 tester året før. Testene ble kjørt i forbindelse med ny sertifiseringsrunde for meldingen PRODAT og meldingen E31/ELSERT. I Edielportalen tilbys også et komplett adresseregister for alle aktører hvor aktørene er pålagt å vedlikeholde blant annet sine kommunikasjonsadresser for Ediel. I tillegg driver SSE en helpdesk funksjon knyttet til Edielportalen. NUBIX er en tjeneste som SSE forvalter for å effektivisere leverandørskifteprosessen. NUBIX tillater kraftleverandøren å innhente kundens målepunkt-id hos det aktuelle nettselskapet slik at leverandørbytte kan gjennomføres uten unødige hindringer. NUBIX fungerer som en sentral/hub som videreformidler forespørselen til riktig nettselskap ved hjelp av postnummeret. Tjenesten er bygget opp som en web-service og alle nettselskap er påkrevd å implementere denne tjenesten i sitt system hvor SSE har tilrettelagt teknologi og grensesnitt for aktørene. I 2012 ble det i alt foretatt 5,7 millioner spørringer gjennom NUBIX, mot 3,3 millioner året før. Økningen skyldes i hovedsak de nye funksjonene som kom på plass i Statistikk over antall søk i Nubix fra 1. jan 2008 til 1. april 2013: (Det forventes jevnt trykk over hele 2012, dvs drøyt 5,8 mill søk i 2013) * 14 Virksomhetsrapport 2012

15 NEE i 2012 I tillegg til å vedlikeholde Ediel-standarden, kjørte NEE i 2012 to separate prosjekter; ett prosjekt for å spesifisere hvordan EHF Faktura kan benyttes i den norske kraftbransjen og ett prosjekt for å lage kjøreregler for meldingsutveksling. NEE prosjekt for EHF Faktura ble kjørt som et fellesprosjekt mellom DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) og NEE og resulterte i en veileder; «EHF fakturaprosess -Veiledning for energibransjen». NEE prosjekt for Kjøreregler for meldingsutveksling laget en praktisk veileder der de vanligste og viktigste fellesprosesser relatert til Ediel er beskrevet på en kortfattet og presis måte. Kjørereglene fokuserer på forretningsregler som påvirker dagens datautveksling. Hva skjer framover NEE etablerte våren 2013 et prosjekt for å spesifisere forretningsregler for videre fakturering av nettleie gjennom kraftleverandørene. Prosjektet har som målsetting å lage en effektiv og fremtidsrettet felles bransjeløsning for fakturering av nettleie og kraft i den norske kraftbransjen. Prosjektet er blant annet opprettet etter oppfordring fra Energi Norge og BSO (Bransjestandardi sering). Prosjektet forventer å bli ferdigstilt høsten I et nordisk perspektiv er NordREG kommet godt i gang med felles nordiske prosjekter som NBS (Nordic Balancing System) og et felles nordisk sluttbrukermarked for kraft. Ambisjonene til NordREG er å innføre felles prosesser for nordisk balanseavregning i første kvartal 2015 og et rammeverk for et felles nordisk sluttbrukermarked for kraft i løpet av For å rekke disse tidsfristene vil nye prosesser og meldingsstandarder måtte utvikles i løpet av SSE og NEE planlegger å delta aktivt i utvikling av meldingsstandarder og detaljering av prosesser i forbindelse med de forannevnte prosjekter. Arbeid med ny Edielportal Den nye Edielportalen er nå i sluttfasen av utviklingen. Det skal gjennomføres en brukertestperiode for påmeldte brukere i løpet av våren Den nye portalen vil basere seg på tilbakemeldinger fra brukerne og markere en mer brukervennlig profil for IT-verktøy fra SSE. Lansering av portalen vil skje høsten Internasjonalt På et nordisk nivå er forberedelsene til et felles nordisk sluttbrukermarked godt i gang. Her er planen å harmonisere alle lover, regler, prosesser og meldingsutveksling mellom aktørene i den nordiske kraftbransjen. Målet er et felles nordisk sluttbrukermarked fra Systemstøtte for Ediel er aktiv deltager i bl.a. ebix, ENTSO-E, NEG og jobber aktivt med å påvirke nordiske og europeiske organisasjoner til å lage standarder som er så effektive som mulig sett med norske øyne. Virksomhetsrapport

16 Ediel - litt historie Norge var blant de første land i verden som deregulerte kraftmarkedet. Et deregulert kraftmarked er karakterisert ved at hver aktør har avtaler og informasjonsutveksling med mange andre aktører i et mange-til-mange forhold. For å møte utfordringene innenfor krafthandel og for å være i stand til å operere i et deregulert kraftmarkedet er det påkrevd med felles standarder for informasjon og kommunikasjon som tilrettelegger for systemer med høy grad av automatisering. I januar 1993 startet Statnett Marked (nå Nord Pool Spot) et prosjekt for å definere et sett med standard meldinger for kjøp og salg av elektrisk kraft på kraftbørsen. Det ble utviklet implementasjonsguider som var basert på den internasjonale EDIFACT standarden fra FN. Meldingene ble transportert mellom aktørene ved hjelp av e-post-programvare, først basert på X.400 over X.25 og senere på SMTP over Internett (TCP/IP). Med bakgrunn i implementasjonsguidene som ble utviklet for kraftbørsen startet Norge og Sverige i 1994 et samarbeid om utvikling av en tilsvarende implementasjonsguide for måledata, MSCONS. Dette samarbeidet utviklet seg til et nordisk samarbeid om utvikling av felles standarder for meldingsutveksling mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige, og Ediel begrepet som vi kjenner det i dag, ble etablert i For å få til en effektiv datautveksling i kraftmarkedet stiller NVE krav om bruk av MSCONS for utveksling av måledata i Samme år etablerer NVE PRODATgruppen (forløperen for dagens NEE Norsk Ediel Ekspertgruppe). Ediel Group (NEG) de gamle Ediel implementasjonsguidene, som fremdeles er i bruk i de nordiske landene. I tillegg kjører NEG en del prosjekter for harmonisering av den nordiske datautvekslingen. Vi antar at det i dag utveksles i størrelse 30 millioner meldinger mellom aktørene i den norske kraftbransjen hvert år Standardene Ediel bygger på I et europeisk perspektiv er det i hovedsak to organisasjoner som påvirker datautvekslingen i det norske kraftmarkedet, ebix og ENTSO-E (European Network of Transmission System Operators for Electricity). ebix arbeider i hovedsak med datautveksling i nedstrømsmarkedet, bl.a. mellom kraftleverandører, balanseansvarlige, nettselskap og avregningsansvarlig, mens ENTSO-E arbeider i oppstrømmarkedet, bl.a. mellom produsenter, markedsansvarlige og systemoperatør. ebix og ENTSO-E samarbeider gjennom en teknisk arbeidsgruppe (twg) og en harmoniseringsgruppe som bl.a. har utviklet en felles rollemodell for det europeiske kraftmarkedet. Begge organisasjoner er opptatt av å modellere forretningsprosesser relatert til meldingsutveksling i kraftbransjen og begge organisasjoner baserer nye meldinger på XML syntaks. Imidlertid vedlikeholder ebix i tillegg de eksisterende EDIFACT meldingene, men basert på nye felles prosessmodeller. Ove Nesvik, EdiSys Ediel vekker etterhvert også interesse utover Norden og i 2003 etableres ebix (European forum for energy Business Information Exchange) som en pan-europeisk organisasjon. ebix har i dag av medlemmer fra Belgia, Danmark, Nederland, Norge, Slovenia, Sverige og Tyskland. ebix har i dag overtatt vedlikehold og videre utvikling av de implementasjonsguider og prosess beskrivelser som i sin tid ble utviklet av Ediel Nordisk Forum. Imidlertid lever Ediel i beste velgående som et begrep på datautveksling i kraftbransjen i de nordiske landene. For eksempel vedlikeholder Nordic 16 Virksomhetsrapport 2012

17 Registeransvarlig for Opprinnelsesgarantier 2 RES direktivet, 2009/28/EC. 3 FOR nr 1652 Statnett er av Olje og Energidepartementet (OED) utpekt som registeransvarlig for opprinnelsesgarantier. I dette registeret blir opprinnelsesgarantier utstedt i henhold til forordningene i EU sitt Fornybardirektiv 2 og norsk forskrift om opprinnelsesgarantier 3. Direktivet og forskriften gir alle produsenter av fornybar kraft en rett til å få utstedt opprinnelsesgarantier. Som registeransvarlig står Statnett for driften av det norske elektroniske registeret hvor produ senter, tradere og porteføljeforvaltere administrerer sine opprinnelsesgarantier. Opp rinnelsesgarantiene kan overføres mellom aktører internt i Norge samt til og fra andre nasjonale systemer. De kan også innløses i registeret, hvor de knyttes til elektrisitetsforbruket til en sluttkunde. Forskriften for opprinnelsesgarantier ble revidert på slutten av 2011, og spesifiserer nå en levetid på ett år for garantiene. Dermed kan garantiene i registeret også gå ut på dato, om de ikke er innløst i løpet av levetiden. En opprinnelsesgaranti tilsvarer 1 MWh fornybar produksjon og skal inneholde informasjon om produksjonsteknologi, kraftverkseier, når anlegget ble iverksatt, produksjonsperiode og utstedelsesdato, samt om det mottar annen form for offentlig støtte. I Statnett utsteder vi ukentlig opprinnelsesgarantier basert på måleverdier inn rapportert fra nettselskapene. Opprinnelsesgarantiene er elektroniske sertifikater som blir satt inn på kontoen til de respektive kontohaverne i sertifikatregisteret. Den samlede kraftproduksjonen i Norge for 2012 var på 147,9 TWh, hvorav fornybar kraft stod for 144,4 TWh. opprinnelsesgarantier tilsvarende 135,7 TWh sertifikater ble utstedt i Norge i denne perioden, en økning på 20 prosent mot året Med rekordhøy kraftproduksjon fikk vi med andre ord også en rekordhøy utstedelse av opprinnelsesgarantier. Av de 113 TWh sertifikatene som ble utstedt av Statnett i 2012, ble 120 TWh eller 88 prosent eksportert ut av Norge til andre domener. Disse sertifikatene vil bli ekskludert når den norske forbruksmiksen, varedeklarasjonen, skal beregnes. Samtidig var det en import av sertifikater tilsvarende 15 TWh. Sertifikater innløst i Norge, for norsk forbruk, vil bli spesifisert i den norske varedeklarasjonen. I fjor utgjorde innløsninger ca 20 TWh. Det er en oppgang på 25 % fra NVE er ansvarlig for beregningen av varedeklarasjonen for Norge Utstedt Innløst Eksportert Importert Virksomhetsrapport

18 Norwegian Energy Certificate System (NECS) Gjennom hele 2012 ble det nye sertifikatregisteret for både opprinnelsesgarantier og elsertifikater, NECS, oppgradert for å implementere ny funksjonalitet som både var nødvendig for å gjennomføre første annulleringsprosessen med elsertifikater og for å gjøre systemet mer brukervennlig. Det nye registersystemet NECS er utviklet av finske Grexel, og bruker lignende tekniske plattform som registrene for opprinnelsesgarantier i blant annet Tyskland, Danmark og Sverige. NECS ble satt i drift i desember 2011, og inn befatter både registeret for opprinnelsesgarantier og elsertifikater. Opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon Opprinnelsesgarantier legger til rette for at man kan separere den fysiske kraftflyten fra den fornybare verdien i kraften. Dette gjør det mulig for en kraftleverandør å tilby sine kunder en annen varedeklarasjon enn den nasjonale vare deklarasjonen som dekker forbruk som ikke er opprinnelsesgarantert. For at dette skal bli konsi stent trenger man nasjonale varedeklarasjoner som i tillegg til sammensetningen i den fysiske kraftproduksjonen også reflekterer eksport, import og innløsing av opprinnelsesgarantier. Alle kraftleverandører er pålagt av norsk forskrift å varedeklarere for kildene bak leveransen av elektrisk energi. Noen leverandører velger å selge opprinnelsesgarantier til sine kunder for å sikre at levering er garantert fornybar produksjon, og vil således få en individuell varedeklarasjon. For de som ikke benytter seg av dette vil varedeklarasjonen bestå av den Bergen Energi har over mange år benyttet seg av Statnetts tjenester for opp rinnelsesgarantier og el sertifikater. Vi sette stor pris på den samarbeidsvilje og gode dialogen det alltid har vært mellom Statnett og oss som bruker. Dette gjelder både Statnett som institusjon og de medarbeideren vi har løpende kontakt med Hans Petter Kildal Vice President Sustainability Bergen Energi nasjonale forbruksmiksen publisert av NVE. Andelen fornybart forbruk har gått kraftig ned de siste årene. Årsaken til dette er den høye andelen eksporterte opprinnelsesgarantier, som blir trukket fra norsk forbruk, og som resulterer i en økt andel ukjent opprinnelse i den nasjonale varedeklarasjonen. For 2012 var den nasjonale varedeklarasjonen for Norge i som vist i figuren nedenfor: AIB (Association of Issuing Bodies) AIB har som formål å promotere et standardisert, harmonisert, og transparent system, EECS (European Energy Certificate System), for bruken av opprinnelsesgarantier blant medlemslandene i Europa. Utgangspunktet for opprettelsen av et slikt system er basert på de ulike direktivene utarbeidet av EU som omhandler all form for produksjon og forbruk av fornybar energi tilbake til Varmekraft 47% Kjernekraft 33% Fornybar kraft 20% Kilde: NVE 18 Virksomhetsrapport 2012

19 AIB har 18 medlemmer i 16 land, som alle Ved å bidra i AIB utvikler Statnett troverdigheten 50 forholder seg til det formelle regelverket for rundt det norske systemet mot det nasjonale EECS standarden og utveksling av sertifikater, og internasjonale markedet. Markedsaktørene EECS Rules. Dette regelverket er utarbeidet av får også mulighet til å utveksle opprinnelsesgarantier elektronisk med alle medlemslandene, 0 AIB for å sikre et solid system i henhold til de ulike EU direktivenes retningslinjer og for å sikre over AIBs sentrale hub. Deltagelsen i AIB sikrer aktørenes troverdighet mot markedet. også kompetanse rundt Fornybardirektivet og hvordan dette bør implementeres i henhold til norsk lovgiving. Nederland Luxembourg Italia Island Irland Frankrike Finland Spania Danmark Tyskland Sveits Belgia Østerrike Utstedt pr. år (TWh) Kilde: AIB UK Slovenia Sverige Portogal Norge Nederland Luxembourg Italia Island Irland Frankrike Finland Spania Danmark Tyskland Sveits Belgia Østerrike Innløsning pr. år (TWh) Kilde: AIB UK Slovenia Sverige Portogal Norge Nederland Luxembourg Italia Island Irland Frankrike Finland Spania Danmark Tyskland Sveits Belgia Østerrike Virksomhetsrapport

20 Elsertifikater Den felles svensk-norske elsertifikatordningen ble innført den 1. januar Målsettingen med ordningen er at det bygges ut ytterligere 26,4 TWh fornybar elektrisitetsproduksjon i Norge og Sverige sett under ett mellom 2012 og Om elsertifikatordningen Elsertifikatordningen er en markedsbasert, teknologinøytral støtteordning for fornybar energi. Dette betyr at markedskreftene bestemmer hvor utbyggingene kommer. Gjennom den lovpålagte elsertifikatplikten skal Norge og Sverige uansett finansiere halvparten av målsettingen på 26,4 TWh hver. Et elsertifikat er et elektronisk bevis på at det er produsert én MWh fornybar elektrisk energi i henhold til lov om elsertifikater. Det er to typer hovedaktører i elsertifikatmarkedet; elsertifikatberettigede og elsertifikatpliktige. Kraftverk som inngår i ordningen får utstedt elsertifikater som kan selges i det svensk-norske elsertifikatmarkedet. Disse kraftverkene kalles elsertifikatberettigede. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som godkjenner elsertifikatberettigede kraftverk i Norge etter søknad. For å få rett til å motta elsertifikater må kraftverket være idriftsatt senest 31. desember Et godkjent kraftverk får rett til elsertifikater i 15 år, fratrukket den tiden det eventuelt har vært i drift før 1. januar Kraftleverandører og visse strømbrukere med egen kraftanskaffelse er pålagt å kjøpe elsertifikater for en andel av strømmen de selger eller bruker hvert år. Disse aktørene kalles elsertifikatpliktige. De elsertifikatpliktige aktørene kan selv velge om elsertifikatene kjøpes i Norge eller i Sverige. Prisen på elsertifikatene bestemmes av tilbud og etterspørsel. Etterspørselen bestemmes av hvor mye strøm som blir brukt og den fastsatte elsertifikatkvoten for hvert år. Tilbudet avhenger av hvor mye strøm som blir produsert. Er det mange som investerer i ny kraftproduksjon, blir det mange sertifikater i markedet og lavere sertifikatpris. Er det få som vil bygge kraftverk, øker elsertifikatprisen til den når et nivå som gjør at investorene kommer på banen. Den svensk-norske elsertifikatordningen varer fram til 31. desember Forutsatt at ordningen fungerer etter planen forventes det utstedt til sammen 396 millioner elsertifikater i Norge og Sverige som følge av den felles ordningen. Selve handelen av elsertifikater skjer i det felles svensknorske elsertifikatmarkedet. Markedsaktørene er elsertifikatberettigede produsenter, elsertifikatpliktige leverandører/forbrukere og porteføljeforvaltere og tradere som kjøper/selger elsertifikater på vegne av andre, eller til egen vinning. Figuren under illustrerer det svensk-norske elsertifikatmarkedet og tilhørende relasjoner mellom aktørene i markedet. I Sverige har Energimyndigheten og Svenska Kraftnät tilsvarende roller som NVE og Statnett har i Norge I Sverige har elsertifikatordningen eksistert siden og har så langt bidratt til at om lag 13 TWh fornybar kraftproduksjon har blitt bygget ut. Det har vært et spennende år og læringskurven har vært bratt. Som kontofører for flere store kraftleverandører har den største utfordringen vår ligget i kraftleverandørens mulighet til kontroll. Kraft leverandøren mangler et bedre underlag for kontroll av elsertifikatpliktig forbruk på lik linje med rapporten fra netteier. Det må også utarbeides mye tydeligere retningslinjer for håndtering av løpende saldo- og korreksjonsoppgjør. Vi er derimot svært fornøyd med den raske responsen og ikke minst den interessen de ansatte i NECS viser for å få til en best mulig løsning. Deres innsats i året som har gått er svært imponerende. Heidi Lilleby Porteføljeforvalter/Krafthandel Hafslund Hedging AS 4 Gjelder kun i Norge, ikke i Sverige 20 Virksomhetsrapport 2012