Avregningsansvarlig Virksomhetsrapport 2014

Transkript

1 Avregningsansvarlig Virksomhetsrapport 2014

2 Statnett Kapittel 2

3 Kapittel Statnett INNHOLD Avregningsansvarlig 2014 side 4 Balanseavregning side 6 Elhub side 12 Systemstøtten for Ediel side 16 Opprinnelsesgarantier side 20 Elsertifikater side 23 Regnskap side 28 Noter side 30 Revisors beretning side 32 Risk Management Review Report side 34 Om avregningsansvarlig side 35 3

4 Statnett Avregningsansvarlig Avregningsansvarlig 2014 Avregningsansvarlig skal i henhold til energiloven sørge for at all innmating og alt uttak av elektrisk energi blir korrekt avregnet slik at det oppnås økonomisk balanse i kraftmarkedet. I tillegg skal avregningsansvarlig ut stede opprinnelsesgarantier for de som ønsker det, for kraft produsert i Norge. Statnett SF forvalter i henhold til konsesjon rollen som avregningsansvarlig. Fra 2012 ble Statnett i henhold til lov om elsertifikater også gitt rollen som registeransvarlig for elsertifikatregisteret. Dette gjøres i nært samarbeid med avregningsansvarlig. I tillegg har avregningsansvarlig fått i oppdrag av NVE å etablere og idriftsette Elhub til 20. februar Denne rapporten vil gjennomgå avregningsansvarlig inkludert Elhub-prosjektet samt elsertifikatregisteret sin virksomhet. Rollen som avregningsansvarlig er i hovedsak en operativ rolle hvor vi rutinemessig utfører oppgaver som er helt nødvendige for at kraftmarkedet skal fungere i henhold til lover og forskrifter. Å sikre en forutsigbar, sikker og stabil drift er derfor svært viktig for oss. Dette framheves også av NVE som etter sitt siste tilsyn uttrykker at hovedinntrykket etter tilsynet er at Statnett har god kontroll og god oversikt over sin virksomhet som avregningsansvarlig, og at avregningen generelt fremstår som veldrevet. Samtidig går vel så mye tid med til oppgaver knyttet til å videreutvikle og forbedre våre tjenester. Kraftmarkedet er i stadig utvikling og 2014 var ikke noe unntak i så måte. De to store prosjektene er etableringen av en felles nordisk balanseavregning (NBS) og utviklingen av Elhub for kraftmarkedet. Prosjekter som i stor grad vil påvirke alle aktører og som legger til rette for en betydelig effektivisering av kraftmarkedet. En viktig milepel i NBS-prosjektet var etableringen av esett Oy som et felleseid selskap mellom Statnett, Svenska Kraftnät og Fingrid. Selskapet skal stå for den operative delen av balanseavregningen i landene og vil gjøre dette på opp drag fra avregnings ansvarlig. Etter planen skal esett overta balanseavregningen i Norge fra april Elhub er et enda større prosjekt og er derfor skilt ut i en egen prosjektorganisasjon som etter hvert vil overføres til et eget selskap. En stor milepel i Elhub prosjektet var valget av Accenture som totalleverandør for oppbygging og vedlikehold av Elhub. Det bringer oss inn på neste område, et område vi hele tiden har fokus på å forbedre; Kundenes tilfredshet med våre tjenester. Innenfor alle avregningsansvarliges hovedområder har vi daglig kundekontakt på telefon og e-post. I tillegg møter vi kundene direkte i kundemøter og i faste fora som Kundeforum for balanseavregning og Norsk Ediel Ekspertgruppe. I både Elhub og NBS-prosjektet har vi etablert råd og utvalg med aktørene. Aktiv kundeinvolvering er etter vår erfaring alltid nyttig og en vesentlig faktor for å finne de gode løsningene slik at vi sammen lykkes. Hvert andre år gjennomføres derfor kundeundersøkelser og i undersøkelsen nettopp fikk vi en tilfredshet på hele 96%. Dette meget gode resultatet oppleves som veldig motiverende og bidrar sterkt til å inspirere oss til videre utvikling av våre tjenester. 4

5 Avregningsansvarlig Statnett Videre i denne rapporten gjennomgås hvert av områdene innunder avregningsansvaret. Først balanseavregningen som er vår hovedoppgave og som sikrer økonomisk balanse i kraftmarkedet. Deretter omtales Elhub-prosjektet og systemstøtten for Ediel som får kraftmarkedet til å fungere. Så opprinnelsesgarantiordningen som i sum representerer en betydelig verdiskapning for norske produsenter, der garantier for 132,2 TWh ble utstedt i Til sist gis en gjennomgang av oppgaven som registeransvarlig for el sertifikatene i Norge. God lesing! Oslo, 10. juni 2015 Avregningsansvarlig Ole Jacob Høyland Direktør 5

6 Statnett Balanseavregning Balanseavregning Statnett har siden 1997 hatt ansvaret for å avregne ubalansene i det norske kraftmarkedet, såkalt balanseavregning. Balanseavregningen skal sørge for at all inn mating og alt uttak av elektrisk energi blir korrekt avregnet, slik at det oppnås økonomisk balanse i kraftmarkedet. Dette innebærer at balanseavregningen fungerer som en oppgjørssentral av regulerkraft som sammenstiller all planlagt produksjon og handel med virkelig forbruk og produksjon. Dette gjøres for alle balanseansvarlige aktører som kan handle i engrosmarkedet for kraft. Det er per i dag ca. 150 balanseansvarlige kunder som balanseavregningen ukentlig fakturerer og krediterer opp gjøret for differansen mellom planlagte og virkelige volum. Om setningen i regulerkraftmarkedet var i 2014 på 10,1 TWh. TWh Kjøp Salg Balansekraft 1 - forbruk 6,1 6,9 Balansekraft - produksjon 1,3 1,3 Regulerkraft 2,7 1,9 Totalt 10,1 10,1 1 Med balansekraft menes summen av de passive ubalansene, mens regulerkraft er totalt aktiverte reguleringsvolum både automatiske og manuelle Ved beregning av regulerkraft er det to separate balanser: én for produksjon og én for forbruk og handel. I produksjonsbalansen beregnes det hvor mye faktisk produksjon avviker fra planlagt produksjon, etter at det er justert for eventuelle reguleringer. Denne passive produksjonsubalansen prises etter en topris modell. Dette innebærer at ubalanseprisen avhenger av om ubalansen støtter opp om totalsystemets behov eller ikke, og aktøren vil alltid få den dårligste prisen av spotprisen og regulerkraftprisen. Følgelig har produsentene et økonomisk incentiv til å overholde sine produksjonsplaner. Dette er ikke tilfelle for liten, uregulert kraftproduksjon som har blitt gitt unntak fra toprisavregningen. Etter forskrift om måling og avregning 4.2 andre ledd skal liten kraftproduksjon der total installert ytelse ved kraftstasjonen er under 3 MW, avregnes som forbruk. I forbruks- og handelsbalansen sammenstilles forbruket med all handel og eventuell planlagt produksjon. Forbruks ubalansen prises etter en én-pris modell hvor ubalansen alltid kjøpes eller selges til gjeldende regulerkraftpris i hovedretning i det tilhørende prisområdet. Balanseavregningen finansierer virksomheten gjennom gebyrer samt to prisinntekter. Kostnadsbasen som belastes de balanseansvarlige omfatter administrative kostnader og IT-kostnader samt en andel av systemdriftskostnadene. 6

7 Kapittel Statnett Inntekter Gebyr forbruk Gebyr produksjon Volumgebyr forbruk To-prisinntekt produksjon Månedsgebyr Totalt MNOK 2,5 MNOK 1,4 MNOK 18,1 MNOK 40,9 MNOK 0,9 MNOK 63,8 MNOK Systemdriftskostnadene som dekkes gjennom balanseavregningen er en andel av de faktiske reservekostnadene og operative kostnader forbundet med balansehåndteringen. De operative kostnadene består av administrative kostnader samt IT-kostnader. Reservekostnadene er hovedsaklig kostnader forbundet med primærreserver og tertiærreserver. Primærreserver er automatiske reserver som anskaffes for å sikre momentan balanse og en tilstrekkelig frekvenskvalitet. Kostnadene til tertiærreserver er kostnader ved å sikre tilgjengelig reguleringsressurser også i vintersesongen. Dette gjøres gjennom regulerkraftopsjonsmarkedet. Kostnadene omfatter også aktiverte reserver mot systemets hovedretning. 7

8 Statnett Balanseavregning Fra venstre: Stine Haugland, Morten Torgalsbøen, Hanne Glimme, Marius Fuglerud, Sverre Hakestad, Kristian Bernseter Andel systemdriftskostnader MNOK Primærreserver 44,1 MNOK Sekundærreserver 0,9 MNOK Tertiærreserver 3,7 MNOK Administrasjon og IT 13,9 MNOK Totalt 62,6 MNOK Da toprisinntektene og systemdriftskostnaden kan variere relativt mye, er det utfordrende å balansere inntekts- og kostnadssiden fra år til år. Selv om avregningsansvarlig ønsker å holde gebyrene på et forutsigbart og stabilt nivå, kan det oppstå behov for justeringer underveis i året. Etter å ha hatt en uendret gebyrstruktur siden 2010 ble gebyrstrukturen endret fra 1. januar Gjeldende gebyrer fra 1. januar 2015 Gebyr forbruk 0,10 NOK/MWh Gebyr produksjon 0,05 NOK/MWh Volumgebyr forbruk 1,40 NOK/MWh Månedsgebyr 500 NOK/mnd 8

9 Balanseavregning Statnett SIKKERHETSSTILLELSE Statnett er som avregningsansvarlig motpart og garantist for oppgjørene i regulerkraftmarkedet og pådrar seg dermed en oppgjørsrisiko. Gjennom konsesjonen er Statnett pålagt å ha tilstrekkelig sikkerhet for oppfyllelse av de avtaler det tres inn i. Sikkerhet stilles enten i form av innskudd på en pantsatt depotkonto, eller i form av en bankgaranti, i en av Statnett sine tilknyttede og godkjente depotbanker. For å være godkjent som depotbank, må bankene til enhver tid oppfylle Statnett sine krav til soliditet (rating). På ukentlig basis beregnes det et sikkerhetskrav basert på aktørenes handel, utestående fordringer samt regulerkraftprisen. Det er i tillegg angitt faste kriterier for tilfeller der det er anledning til å avvike fra bruk av standardformelen for sikkerhetsberegning. De nye rutinene for sikkerhetsstillelse og daglig saldoinnlesing som ble innført i 2013 har fungert bra gjennom 2014, og har bidratt til en mer effektiv sikkerhetsstillelse og færre feil. MARKEDSOVERVÅKING En velfungerende markedsovervåkning er nødvendig for å kunne opprettholde moderate sikkerhetskrav mot de balanseansvarlige. Balanseavregningen overvåker kontinuerlig aktørenes handel og prisutviklingen i markedet, som et ledd i å redusere motpartsrisikoen forbundet med balanseoppgjøret. Unormal handelsadferd vil kunne resultere i ekstraordinære tiltak fra balanseavregningen mot en balanseansvarlig aktør. Dette kan være gjennom økte sikkerhetskrav, strengere krav til rapportering eller i ytterste konsekvens eksklusjon fra engrosmarkedet. Også brå endringer i prisutviklingen vil kunne påvirke Statnetts motpartsrisiko vesentlig og resultere i ekstraordinære sikkerhetskrav mot de balanseansvarlige. En annen viktig oppgave for Statnett er å sikre at de balanseansvarlige aktørene opptrer i tråd med Energiloven og forskrifter gitt i medhold av denne, herunder kravet om å planlegge seg i balanse. Dette er vesentlig for å sikre en mest mulig stabil drift av kraftsystemet og at kostnadene forbundet med systemdriften begrenses. En tett oppfølging av ubalansene er også viktig for å sikre like vilkår for alle aktører og en pålitelig referansepris. Balanseavregningen analyserer ukentlig aktørenes ubalanser og ved unormale observasjoner tas det kontakt med aktørene. I løpet av 2014 var Statnett i kontakt med flere aktører angående deres ubalanser. Det ble også avholdt møter med enkelte balanseansvarlige kunder. Disse møtene har vært avholdt både med aktører med et forbedringspotensial med tanke på balanseplanlegging, og som et ledd i å få bedre innblikk i de balanseansvarliges prosesser, utfordringer og erfaringer. Statnett publiserer i tillegg hver måned en ubalanserapport med informasjon om ubalanser og nyttig markedsinformasjon for det norske kraftmarkedet. Dette inkluderer en vurdering av aktørenes evne til å planlegge seg i balanse. KUNDEFORUM Kundeforumet er et informasjons- og diskusjonsforum opprettet av Statnett, og har en rådgivende rolle overfor Statnett. Formålet er å bidra til utvikling av balanseavregningstjenesten for å fremme verdiskapning hos de balanseansvarlige selskaper. Kundeforumet skal også skape mulighet for innspill og diskusjon om temaer som tas opp av forumets medlemmer eller av Statnett. Kundeforumet består av medlemmer fra balanseansvarlige selskaper, netteiere som er oppgavegivere til Statnett i balanseavregningen og Statnett. Det ble avholdt tre møter i Av sakene som ble diskutert var bla NBS (Nordic Balance Settlement), status og planer for Elhub og årsoppgjør for elsertifikater. Mer informasjon om kundeforumet, dets representanter og møtereferat finnes på våre nettsider. 9

10 Statnett Balanseavregning NORDIC BALANCE SETTLEMENT (NBS) Én felles balanseavregning i Finland, Norge og Sverige er under etablering. Den 18. april 2016 skal esett Oy etter planen overta det operative ansvaret for balanseavregningen i Norge. Felles markedsregler, tekniske standarder og avtaler vil bidra til enklere markedsadgang på tvers av landegrenser, bedre konkurranse og lavere systemkostnader. esett Oy er et felleseid selskap mellom Fingrid, Statnett og Svenska Kraftnät, lokalisert i Helsinki. For å betjene nasjonale markeder vil det også være lokal representasjon fra Statnett og Svenska Kraftnät i esett. De nødvendige forskriftsendringene for å muliggjøre NBS ble vedtatt av NVE den 10. mars Den nye avregningsmodellen vil innebære endringer for både norske og utenlandske aktører. Inntil Elhub er i drift skal norske nettaktører rapportere avregningsunderlaget til esett. Nettselskapene vil kunne rapportere avregningsunderlaget med samme syklus som tidligere, men aggregeringer og formater vil være annerledes. Det er utviklet en håndbok som skal lette markedsaktørenes forståelse og implementering av den nye avregningsmodellen. Håndboken er tilgjengelig på Her finnes også informasjon om nye meldingsformater. Aktørsertifisering for meldings utveksling vil som før skje via Edielportalen. En stor endring i Norge vil være innføringen av nettavregningsområder. Det ble sommeren 2014 innledet en dialog med nettselskapene om dette og inndelingen av nettavregningsområder skal ferdigstilles sommeren All rapportering av målerverdier skal med NBS refereres til ett nettavregningsområde og den fremtidige elspotinndelingen vil bygges opp av nettavregningsområder vil innebære omfattende testing av det nye avregningssystemet (Basse) og norske aktører skal teste kommunikasjonen og rapportering av avregnings underlag til Basse. Videre må aktørene sertifiseres for kommunikasjon av nye formater på Edielportalen. Detaljer rundt aktiviteter frem mot idriftsettelse er beskrevet i en commissioning plan tilgjengelig via KUNDETILFREDSHETSUNDERSØKELSE Balanseavregningen gjennomfører kundetilfredshetsundersøkelser hvert annet år, og våren 2015 er det utført en ny undersøkelse i regi av B2S Research AS. Balanseavregningen er meget fornøyde med at man har opprettholdt de gode resultatene også denne gangen. Hele 96% av kundene svarer at de totalt sett er fornøyde med avregningssentralen. Undersøkelsen er en viktig pekepinn på hvordan kundene oppfatter driften av balanse avregningen og de tjenestene som tilbys, og er viktig i vårt arbeide med kontinuerlig forbedring. Avregningsansvarlig vil jobbe videre for å sikre fornøyde kunder også i tiden fremover. UTVIKLING AV IT-VERKTØY BalanseWeb ble i 2014 relansert med nytt design og en del forbedringer i rapporter og tilgjengeliggjøring av informasjon på sidene. E-faktura ble tilgjengelig for alle våre kunder og det er utviklet forbedrede systemer for markedsovervåkning av aktørenes handel og prisutvikling. AVREGNINGSKONFERANSEN Avregningsansvarlig arrangerer årlig en konferanse for avregningsmiljøene i Norge. Konferansen omhandler relevante temaer knyttet opp til prosessene i og rundt opp gjørene i kraftmarkedet. Avregningskonferansen 2014 ble arrangert i Tromsø og rundt 200 deltakere hadde noen fine, faglige og sosiale dager der. Vi inviterer til nye spennende konferansedager i Tønsberg i oktober

11 Kapittel Statnett 11

12 Statnett Kapittel Elhub Elhub er den sentrale datahuben for måleverdier og markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Statnett har fått i oppdrag av NVE å etablere og idriftsette Elhub 20 februar Elhub vil endre hverdagen for alle kraftleverandører og nettselskaper i Norge. HVA OG HVORFOR NVE besluttet i 2013 at det skal etableres en datahub i Norge. Det overordnede formålet med Elhub er å etablere en samfunnsøkonomisk effektiv IKT-infrastruktur for sluttbrukermarkedet for kraft i Norge. Innføring av Elhub skal bidra til å oppnå følgende målsetninger: Mer effektiv distribusjon av målerverdier, med høyere kvalitet. Kostnadsbesparelser ved at Elhub utfører et sett av oppgaver som nettselskapene i egne løsninger ellers ville måtte ha utført. Enklere forretningsprosesser, som f.eks. leverandørbytte. Tilrettelegging for leverandørsentrisk markedsmodell. Utnytte det teknologiske potensialet som ligger i AMS i forhold til smarte løsninger og tjenester for både nettselskaper, leverandører og sluttkunder. Nordisk harmonisering av sluttbrukermarkedene. Øke nøytralitet og likebehandling av aktører i kraftmarkedet. 12

13 Kapittel Statnett ELHUBS VIRKEMÅTE Sluttbrukermarkedet for kraft er i dag basert på et mange-til-mange forhold mellom kraftleverandører og nettselskaper. En kraftleverandør er avhengig av kontinuerlig informasjonsutveksling med sluttbrukernes nettselskaper for å kunne drive sin virksomhet. Elhub representerer en ny rolle i form av et nøytralt og sentralt bindeledd mellom nettselskapene og kraftleverandørene som gjør at alle aktørene bare har ett grensesnitt å forholde seg til. Forskjellen er illustrert i figuren nedenfor: i dag, snakker alle med alle alle snakker med elhub Nettselskap Kraftleverandør Nettselskap Kraftleverandør 1 Målerdata A 1 A 2 Grunndata Sluttbruker info. B 2 B 3 Bytte C til 3 C 4 Flytte D 4 D Avregningsdata FORBEREDELSER TIL INNFØRING AV ELHUB Alle markedsaktører som ønsker å operere i sluttbrukermarkedet er ansvarlige for at de er klare til å gå i drift på Elhub til Alle kraftleverandører og nettselskap må endre sine underliggende IT-systemer og sine interne arbeidsprosesser vedrørende målerverdier, kundeadministrasjon og avregning, slik at de er i henhold til gjeldende markedsprosesser i Elhub. Forut for overgangen til Elhub må alle aktører gjennom et test- og sertifiseringsløp for å verifisere at de er klare. Selskapene må i tillegg gjennomføre datavask og datamigrering fra sine IT-systemer til Elhub. SYSTEMTILPASNING OG AKTØRTEST Etablering av Elhub medfører både funksjonelle endringer i markedsprosessene i kraftmarkedet og tekniske endringer i selve meldingsutvekslingen. Hver markedsaktør må gjennom en godkjenningsprosess i to steg som beskrevet under. 1. Aktørsertifisering i Edielportalen. Elhub vil videreføre oppsettet med test og sertifisering i Edielportalen. 2. Godkjenning i Elhub. Denne prosessen omfatter systemgodkjenning og aktørgodkjenning. Systemgodkjenning er en fullstendig funksjonell ende-tilende test av en markedsaktørs IT-system mot Elhub. Det vil utarbeides en sjekkliste for systemtilpasning og aktørtest som kan hjelpe aktørene i planlegging av de aktivitetene hver aktør må gjennomføre for å oppnå godkjenning i Elhub. 13

14 Statnett Elhub KONTAKT INFORMASJON Elhub-prosjektet ønsker tett dialog med markedsaktørene og vi oppfordrer aktørene til å ta kontakt med oss dersom dere lurer på noe. For informasjon om Elhub, sjekk: Det er opprettet følgende epost-adresser for konkrete henvendelser: for generelle henvendelser om prosjektet, om Elhubs funksjonalitet og markedsprosesser DATAVASK OG DATAMIGRERING Forut for idriftsettelse av Elhub må grunndata, strukturdata, og måledata fra aktørenes kundedatasystemer vaskes og migreres over til Elhub slik at data i Elhub er korrekte og konsistente med aktørenes data. Kraftleverandører og nettselskapene er ansvarlige for å: Gjennomføre datavask på egne data i henhold til Statnetts krav. Gradvis migrere data til Elhub på spesifisert filformat og i henhold til definert migreringsprosess. Se for detaljert oversikt over hvilke datafelter som skal migreres til Elhub med tilhørende kvalitetskrav, feilklassifisering og krav til historikk. Tidsplan og milepæler for markedsaktører MIGRERING Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 M M M M M M sertifisering@elhub.no: for henvendelser knyttet til systemtilpasning og sertifisering mot Elhub Grunnleggende datavask Pilot migrering Uttrekk grunndata Kontinuerlig datavask og datavedlikehold Inkrementell migrering GO-LIVE migrering@elhub.no: for henvendelser knyttet til datavask og data migrering SYSTEMTILPASNING/TEST Systemtilpasning Systemsertifisering Edielportal Systemgodkj. Elhub Aktørsert. Edielportal Aktørgodkjenning Elhub 14

15 Elhub Statnett 15

16 Statnett Systemstøtten for Ediel Systemstøtten for Ediel (SSE) Statnett som avregningsansvarlig er også ansvarlig for Systemstøtten for Ediel (SSE). Ediel er en standard for elektronisk datainformasjon i kraftmarkedet som ble forskriftsbelagt i 1999 (forskrift 301 om Måling, avregning mv.) av NVE. Edielstandarden har i det siste tiåret spilt en sentral rolle i effektivisering av kraftbransjen og er innenfor dagens regulering av kraftmarkedet helt avgjørende for et velfungerende engros- og sluttbrukermarked. SSE skal vedlikeholde og sikre at avtalt Ediel-standard følges av aktørene i bransjen. Dette gjøres for det første i samarbeid med bransjen gjennom detaljert utarbeidelse og dokumentasjon av standarden. Til dette formålet er Norsk Ediel Ekspertgruppe (NEE) opprettet, et forum hvor representanter fra bransjen deltar for å diskutere primært tekniske problemstillinger relatert til forretningsprosesser og Edielstandarden. For det andre forvalter SSE en testapplikasjon for sertifisering av Ediel-meldinger, den såkalte Edielportalen, Fra 1. januar 2002 ble det påkrevd for alle aktører å være sertifisert i Edielportalen for å kunne drive Ediel meldings utveksling. Sertifiseringen består av en typegodkjenningstest for systemleverandørene og en kommunikasjonstest for aktørene. I Edielportalen tilbys også et komplett adresseregister for alle aktører hvor aktørene er pålagt å vedlikeholde blant annet sine kommunikasjonsadresser for Ediel. I tillegg driver SSE en helpdesk-funksjon knyttet til Edielportalen og Edielstandarden. NUBIX er en sentral tjeneste som SSE forvalter for å effektivisere leverandørskifteprosessen. Tjenesten tillater kraftleverandøren å innhente kundens målepunkt-id hos det aktuelle nettselskapet slik at leverandørbytte kan gjennomføres uten unødige hindringer. NUBIX fungerer som en webbasert søketjeneste, som videreformidler forespørselen til riktig nettselskap ved hjelp av postnummeret. SSE har tilrettelagt teknologi og grensesnitt for aktørene, og tjenesten er bygget opp som en webservice som alle nettselskap er pålagt å implementere mot sin kundebase. SSE lanserte sommeren 2014 en oppgradert versjon av Edielportalen med fornyet og forbedret grensesnitt mot brukerne, og forbedret teknisk løsning. Edielportalen skal inngå som testportal for aktørenes sertifisering av meldingsutveksling både mot NBS og Elhub, og arbeidet med tilrettelegging for dette ble påbegynt senhøsten NEE I 2014 NEE har i tråd med mandatet arbeidet med vedlikehold av Ediel-standarden også i I tillegg til begrensede justeringer basert på forbedring av daglige prosesser, har et sentralt punkt vært forberedelsene til mellomperioden etter idriftsettelse av Nordic Balance Settlement (NBS), og før Elhub innføres. For dette arbeidet har NEE etablert en egen prosjektgruppe, som har utarbeidet en konkret oversikt over endringer som må gjøres hos aktørene. 16

17 Systemstøtten for Ediel Statnett 2 ebix (European forum for energy Business Information Exchange) er et uavhengig europeisk standardiseringsorgan, med målsetting om å forbedre, utvikle og standardisere bruken av elektronisk meldingsutveksling i det europeiske kraftmarkedet. ENTSO-E (European Network of Transmission System Operators for Electricity) er et organ som representerer 41 europeiske sentralnettsoperatører, og som har mandat fra EU til å fremme tettere europeisk samarbeid for å understøtte EUs energi politikk og bidra til at EUs energi og klimamålsettinger oppnås. NEG (Nordic Ediel Group) består av representanter for de 4 nordiske sentralnettsoperatørene, og behandler spørsmål relatert til harmonisering av datautvekslingen i det nordiske energimarkedet. NEE sluttførte i 2014 prosjektarbeidet med et forslag til en teknisk løsning for viderefakturering av nettleie via kraftleverandøren. Dette ble oversendt oppdragsgiverne og NVE i februar, og utviklingen i arbeidet med bestemmelser rundt en slik ordning har etter det vært fulgt i NEE gjennom året. Videre har NEE i 2014 bistått aktørene og prosjektene NBS og Elhub med en arena for utveksling av synspunkter og formidling av disse relatert til forberedelser fram mot lanseringsdato for de to prosjektene. NEE har også i 2014 vært en arena for diskusjon rundt aktuelle forskriftshøringer, slik at aktørene har kunnet få innspill til eventuelle egne høringssvar. INTERNASJONALT På nordisk nivå ble arbeidet med en teknisk kravspesifikasjon til et harmonisert nordisk sluttbrukermarked sluttført sommeren NEE deltok i dette arbeidet med tre representanter fra bransjen. NEE har etter prosjektslutt fulgt det videre arbeidet med harmoniseringsprosessen gjennom de ordinære NEE-møtene. Med tanke på NBS har NEE bidratt med to deltakere til en nordisk prosjektgruppe for meldingsutveksling, samt en egen norsk referansegruppe, som instans for utvidede nasjonale diskusjoner og innspill til den nordiske gruppen. Systemstøtten for Ediel er aktiv deltager i bl.a. ebix, ENTSO-E og NEG 2 og jobber aktivt med å påvirke nordiske og europeiske organisasjoner til å lage standarder som er så effektive som mulig sett med norske øyne. HVA SKJER FRAMOVER Edielportalen er vedtatt videreført som bransjeaktørenes testverktøy både mot NBS og Elhub, slik at portalen i 2015 videreutvikles for å kunne tas i bruk som testfasilitet i løpet av året. Gjennom innføringen av NBS og Elhub står den norske kraftbransjen overfor endring i format og protokoll for meldingsutveksling. Overgangen fra EDIFACT-formatet til XML vil representere store endringer i tekniske standarder for meldingsutveksling. SSE vil direkte og gjennom NEE bistå bransjens aktører i dette arbeidet. 17

18 Statnett Systemstøtten for Ediel NEE arbeidet i 2014 med et prosjekt for å spesifisere forretningsregler for viderefakturering av nettleie gjennom kraftleverandørene. Regulering fra NVE knyttet til denne ordningen ventes mai 2015, slik at NEE etter det kan samordne den foreslåtte tekniske løsningen med det som vedtas i forskrift. Felles nordisk balanseavregning NBS lanseres i Norge 18. april I tråd med ferdigstilling av relevant forskrift sluttfører NEE en prosjektrapport våren 2015 med spesifikasjon om krav til meldingsutveksling i mellomperioden, fra NBS idriftsettes og frem til Elhub lanseres 20. februar Etableringen av en norsk datahub pågår gjennom prosjekt Elhub, og NEE holdes oppdatert på prosjektets status og vil fortsette å være en arena for diskusjon og innspill mellom NEE og prosjektet. I tillegg vil man se på koordinering av NEE og arbeidsgrupper etablert spesielt for Elhub, både på kort og lang sikt, og SSE vil gjennom samlokalisering med Elhub-prosjektet sikre ytterligere koordinering og uthenting av synergier. I et nordisk perspektiv er etableringen av NBS godt i gang. Videreføringen av arbeidet med et harmonisert nordisk sluttbrukermarked for kraft, Harmonised Nordic Retail Market (HNR) er imidlertid tonet ned, da man på dette stadiet nå ser behov for å fokusere på andre aspekter av en harmoniseringsprosess framfor tekniske spesifikasjoner. Ediel - litt historie Norge var blant de første land i verden som deregulerte kraftmarkedet. Et deregulert kraftmarked er karakterisert ved at hver aktør har avtaler og informasjonsutveksling med mange andre aktører i et mange-til-mange forhold. For å møte utfordringene innenfor krafthandel og for å være i stand til å operere i et deregulert kraftmarked er det påkrevd med felles standarder for informasjon og kommunikasjon som tilrettelegger for systemer med høy grad av automatisering. I januar 1993 startet Statnett Marked (nå Nord Pool Spot) et prosjekt for å definere et sett med standard meldinger for kjøp og salg av elektrisk kraft på kraftbørsen. Det ble utviklet implementasjonsguider som var basert på den internasjonale EDIFACT standarden fra FN. Meldingene ble transportert mellom aktørene ved hjelp av e-post-programvare, først basert på X.400 over X.25 og senere på SMTP over Internett (TCP/IP). Med bakgrunn i implementasjonsguidene som ble utviklet for kraftbørsen startet Norge og Sverige i 1994 et samarbeid om utvikling av en tilsvarende implementasjons guide for måledata, MSCONS. Dette samarbeidet utviklet seg til et nordisk samarbeid om utvikling av felles standarder for meldingsutveksling mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige. Edielbegrepet som vi kjenner det i dag ble etablert i For å få til en effektiv datautveksling i kraftmarkedet stiller NVE krav om bruk av MSCONS for utveksling av måledata i Samme år etablerer NVE PRODATgruppen (forløperen for dagens NEE Norsk Ediel Ekspertgruppe). 18

19 Systemstøtten for Ediel Statnett Ediel vekker etterhvert også interesse utover Norden og i 2003 etableres European forum for energy Business Information Exchange (ebix ) som en pan-europeisk organisasjon. ebix har i dag av medlemmer fra Belgia, Danmark, Nederland, Norge, Slovenia, Sverige og Tyskland. ebix har i dag overtatt vedlikehold og videreutvikling av de implementasjonsguider og prosessbeskrivelser som i sin tid ble utviklet av Ediel Nordisk Forum. Imidlertid lever Ediel i beste velgående som et begrep på datautveksling i kraftbransjen i de nordiske landene. For eksempel vedlikeholder Nordic Ediel Group (NEG) de gamle Ediel implementasjonsguidene, som fremdeles er i bruk i de nordiske landene. I tillegg kjører NEG en del prosjekter for harmonisering av den nordiske datautvekslingen. Vi antar at det i dag utveksles i størrelsesordenen 30 millioner meldinger mellom aktørene i den norske kraftbransjen hvert år. STANDARDENE EDIEL BYGGER PÅ I et europeisk perspektiv er det i hovedsak to organisasjoner som påvirker datautvekslingen i det norske kraftmarkedet, ebix og European Network of Transmission System Operators for Electricity (ENTSO-E). ebix arbeider i hovedsak med data utveksling i nedstrømsmarkedet, bl.a. mellom kraftleverandører, balanseansvarlige, nettselskap og avregningsansvarlig, mens ENTSO-E arbeider i oppstrømsmarkedet, bl.a. mellom produsenter, markedsansvarlige og systemoperatør. ebix og ENTSO-E samarbeider gjennom en teknisk arbeidsgruppe (twg) og en harmoniseringsgruppe som bl.a. har utviklet en felles rollemodell for det europeiske kraftmarkedet. Begge organisasjoner er opptatt av å modellere forretningsprosesser relatert til meldingsutveksling i kraftbransjen og begge organisasjoner baserer nye meldinger på XML syntaks. Imidlertid vedlikeholder ebix i tillegg de eksisterende EDIFACT meldingene, men basert på nye felles prosessmodeller. Ove Nesvik, EdiSys 19

20 Statnett Opprinnelsesgarantier Opprinnelsesgarantier Statnett er av olje- og energidepartementet (OED) utpekt som registeransvarlig for opprinnelsesgarantier. I dette registeret blir opprinnelsesgarantier utstedt i henhold til forordningene i EU sitt Fornybardirektiv 3 og norsk forskrift om opprinnelsesgarantier 4. Direktivet og forskriften gir alle produsenter av fornybar kraft en rett til å få utstedt opprinnelsesgarantier. Som registeransvarlig står Statnett for driften av det norske elektroniske registeret hvor produsenter, tradere og porteføljeforvaltere administrerer sine opprinnelsesgarantier. Opprinnelsesgarantiene kan overføres mellom aktører internt i Norge samt til og fra registre i andre europeiske land. De kan også innløses i registeret, hvor de knyttes til elektrisitetsforbruket til en sluttkunde. Opprinnelsesgarantier har en levetid på ett år. Dermed kan garantiene i registeret gå ut på dato om de ikke innløses i løpet av levetiden. En opprinnelsesgaranti tilsvarer 1 MWh fornybar produksjon og skal inneholde informasjon om produksjonsteknologi, kraftverkseier, når anlegget ble satt i drift, produksjonsperiode og utstedelsesdato, samt om det mottar offentlig støtte. I Statnett utsteder vi opprinnelsesgarantier ukentlig basert på målerverdier innrapportert fra nettselskapene. Opprinnelsesgarantiene er elektroniske sertifikater som blir satt inn på kontoen til de respektive kontohaverne i sertifikatregisteret. Ved årsskiftet var det 45 aktører med konto i registeret for opprinnelsesgarantier. Av disse var 13 selskap utenlandske. Totalt ble det foretatt 7132 transaksjoner inkludert eksport og import med et samlet volum tilsvarende 237 TWh. Selv om mesteparten av opprinnelsesgarantiene fremdeles eksporteres, ser vi en økning i innløsing for å dekke forbruk i Norge. 3 RES direktivet, 2009/28/EC. 4 FOR nr 1652 Statnetts kostnader knyttet til registeransvaret for opprinnelsesgarantier skal dekkes inn gjennom gebyrer som faktureres kontohaverne i registeret. De samlede gebyrene skal tilsvare de faktiske kostnader Statnett har ved effektiv utvikling og drift av registeret. 150 OPPRINNELSESGARANTIER 120 Overføring Innløsing Import Eksport Utstedt 90 Twh