HØRSELS Boken. Ung og hørselshemmet hva behøver man å vite?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HØRSELS Boken. Ung og hørselshemmet hva behøver man å vite?"

Transkript

1

2 HØRSELS Boken Ung og hørselshemmet hva behøver man å vite?

3 2004 Møller kompetansesenter, Trondheim, Nedre Gausen kompetansesenter, Holmestrand Trykk: Designtrykkeriet, Bergen Bestilles fra nettbutikken på Originaltittel: Hörselboken Ung och hörselskadad - vad man behøver veta (1999) Specialpedagogiska institutet Läromedel (tidligere SIH Läromedel) Forfattere: Henriette Bixo, Carin Lövén Norman, Mats Nordén, Britt-Louise Cederström Prosjektleder: Sören Birkhammar Illustrasjoner: Annette Vollrathson Se også: www2.sit.se/orebro/horselboken Norsk oversettelse: Torill Amundsen, Randi L. Bakken, Siri Helgesen, Tone E. Morsund ISBN

4 HØRSELS Boken Ung og hørselshemmet hva behøver man å vite? En veiledning for lærere og andre som arbeider med unge hørselshemmede Henriette Bixo, Carin Lövén Norman, Mats Nordén, Britt-Louise Cederström ILLUSTRASJONER Anette Vollrathson NORSK OVERSETTELSE: Torill Amundsen, Randi L. Bakken, Siri Helgesen, Tone E. Morsund

5 Innhold Forord 5 Veiledning Ørets anatomi og hørselsskader 8 Tekniske hjelpemidler 10 Lyd og audiogram 12 Hørselsstrategier og kommunikasjon 17 Holdninger 20 Skole og fritid 24 Faktadel Ørets anatomi 28 Hørselsskader 30 Lyd 33 Hørselsmåling 36 Munnavlesning 40 Kommunikasjon 41 Tekniske hjelpemidler 44 Tolketjenesten 52 Skole og fritid 53 Informasjonskilder 57 Norske 57 Svenske (fra original) 58 Audiologisk ordliste 60 Arbeidsark Blad 1 4 til kapitlet Anatomi Blad 5 9 til kapitlet Tekniske hjelpemidler Blad til kapitlet Lyd og audiogram Blad til kapitlet Hørselsstrategier og kommunikasjon Blad til kapitlet Holdninger Blad til kapitlet Skole og fritid Blad 32 Diskusjonsgrunnlag 96 4 Arbeidsarkene kan kopieres fritt

6 Forord Det er mye unge hørselshemmede må vite om seg selv og sin hørsel. De må prøve ut sine muligheter og begrensninger og ulike strategier. De skal bygge opp/utvikle en positiv identitet og en god selvfølelse. Voksne som jobber med unge hørselshemmede har en ansvarsfull oppgave når det gjelder å skape forutsetninger for at de skal nå nødvendig bevissthet og trygghet. Noen lærere i svenske hørselsklasser; Henriette Bixo, Carin Løvén Norman og Mats Nordén opplevde sammen med kolleger behov for en veiledning, en idebok om temaet ung og hørselshemmet som de voksne kunne bruke i skolen. I starten samlet de materiell mest for sin egen virksomhet. Da andre ble interessert i det arbeidet de gjorde, henvendte de seg til SIH Läromedel i Örebro for å prøve sine ideer i læremiddelsentralens referansegruppe. Der fikk de positiv respons. Ut fra egne erfaringer og forskning som finnes på området laget de denne veiledningen. Boken inneholder forslag til oppgaver for elevene og en faktadel spesielt beregnet for de lærerne eller lederne som mangler forkunnskaper innenfor hørselsområdet, men som allikevel vil jobbe med temaet. Boken har vært kjent i de norske hørselsmiljøene og en oversettelse til norsk har lenge vært ønsket. Høsten 2002 ble det satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra Nedre Gausen kompetansesenter og Møller kompetansesenter for å gjennomføre oversettelsesarbeidet. Veiledningen kan bli til hjelp for hørselshemmede barns og unges lærere og ledere av ulike slag i deres arbeid med å gi de unge økt kunnskap, bevissthet og trygghet. Boken tar opp mange praktiske spørsmål om øret, om høreapparater og om måter å forholde seg på i forskjellige akustiske miljøer og situasjoner, om skolegang og om fritidstilbud. Boken fokuserer også på holdningsspørsmål, og på den hørselshemmede i kommunikasjon med andre. En ønsker også å få den hørselshemmede til å se seg selv som en informator til hørende, og på den måten skape forståelse for sin egen hørselshemming. Boken henvender seg i første rekke til de som arbeider med hørselshemmede barn og unge i hørselsklasser eller på grunn- og videregående skoler. Spørsmål rundt egen hørselshemming, identitet, håndtering av hørselsnedsettelsen, kommunikasjon og samvær med andre hørselshemmede eller hørende, møter en så vel hos de små barna som hos de unge. Bokens oppgaver kan på ulike måter benyttes både for yngre og eldre elever. Ettersom emnet ung og hørselshemmet heller ikke er begrenset til et bestemt skolefag, tenker en seg at materiellet tilpasses de fleste av skolens temaer og kan også brukes av andre enn lærere. Det egner seg også godt for fritidsledere. Dersom hørselsorganisasjonene eller andre kan benytte materiellet er det positivt. Det er meningen at oppgavene i veiledningen skal tilpasses til hver enkelts arbeidsmåte og de individuelle behov. Noen oppgaver løses best i gruppe, andre passer best som individuelle oppgaver. Oppgavene er ikke ordnet etter vanskelig- 5

7 hetsgrad eller noe annet mønster. De gir et idétilfang som lærere/ledere kan plukke fra. Noen oppgaver kommer igjen i forskjellige avsnitt, fordi innholdet i avsnittene av og til overlapper hverandre. Over tid skal man også kunne gå tilbake til avsnittene for repetisjon og fordypning. Tanken er at hørselsboken med sine oppgaver skal gi inspirasjon, idéer og fungere som en oppslagsbok. Veiledningen er inndelt i seks kapitler. I tillegg er det et antall faktaavsnitt. I den svenske utgaven er avsnittene som omhandler ørets anatomi, tekniske hjelpemidler, m.m. skrevet av audionom Britt- Louise Cederstöm. Hvert kapittel innledes av en målbeskrivelse som følges av en kort innledning. Hoveddelen av hvert kapittel består av tips til læreren/lederen og elevoppgaver med henvisninger til arbeidsarkene i slutten av boken. Arbeidsarkene er kopieringsoriginaler. Det foreslåes at hver elev har en egen arbeidsbok for temaet ung og hørselshemmet. Arbeidsboken kalles elevboken. I boken kan eleven for eksempel skrive om ting som diskuteres, egne dikt og fortellinger, studiebesøk, lime inn sitt audiogram og bilder med relevans til temaet. Etterhvert kan eleven følge sin egen utvikling og forhåpentligvis få stoff til refleksjon og perspektiv på tidligere hendelser i livet. En ønsker at lærere og ledere for unge hørselshemmede som bruker veiledningen skal finne oppgaver som fører de unge mot større bevissthet, forsterket identitet og trygghet. En vil også understreke viktigheten av at de hørselshemmede elevene får treffe andre hørselshemmede, både unge og voksne. Dette arbeidsmaterialet kan sees som et supplement til de unges personlige kontakt med personer som har innsikt i og kunnskap om hørselshemming. I den norske oversettelsen har vi så langt som det har vært mulig, holdt oss til den svenske utgaven. Det har ikke vært vår oppgave som oversettere å gå inn og endre/vurdere stoffvalg og innhold. Der det er foretatt endringer er det gjort for å tilpasse innholdet/oppgavene til norske forhold. I veiledningskapitlene som omhandler holdninger og skole og fritid med tilhørende arbeidsark, er begrepet integrering brukt i den svenske utgaven. I den norske oversettelsen er integrering også brukt. Innenfor området tekniske hjelpemidler går utviklingen raskt. En anbefaler derfor at det blir innhentet oppdaterte opplysninger fra hjelpemiddelsentralene. Vi har valgt å beholde den svenske utgaven av informasjonskilder som vedlegg. I tillegg har vi satt opp aktuell norsk litteratur og internettadresser. På slutten av oversettelsesarbeidet ble vi oppmerksomme på at den svenske boken var kommet i webutgave. Internettadressen står i den norske litteraturhenvisningen. Illustrasjonene er frikjøpt til bruk i den norske utgaven. Tilslutt vil vi rette en takk til SIH Läromedel Örebro som har latt oss bruke stoffet uten restriksjoner og til Inger Lise Christensen og Anne Karin Jacobsen Abkhar for korrekturlesing. Nedre Gausen kompetansesenter: Torill Amundsen Tone E. Morsund Møller kompetansesenter: Randi L. Bakken Siri Helgesen 6

8 Veiledning

9 Veiledning Ørets anatomi og hørselsskader Fakta side 28 Arbeidsark 1-4 side MÅL Eleven skal ha kunnskap om ørets anatomi og vite noe om sitt eget hørselstap. INNLEDNING Eleven skal ha kunnskap om hørselsorganets oppbygning og om ulike typer hørselsnedsettelse, for å forstå betydningen og konsekvensene av sitt eget og andres hørselstap. En hørselshemmet som kan noe om sin funksjonsnedsettelse har mulighet til å informere om sitt handikap og på den måten gjøre det lettere for seg selv og andre. Kunnskap om seg selv styrker selvfølelsen og selvbevisstheten. TIPS OG OPPGAVER Ørets anatomi kan illustreres ved hjelp av en video, en demonterbar modell, CDromen Virtual ear (Læringssenteret) og/eller arbeidsark 1. Se for eksempel: Min hörsel Del 1: Mitt öra (SIH Läromedel 1999) og/eller Kroppen 5, Hørselen, (NRK 1981). Klipp ut former av ørets ulike deler fra arbeidsark 2, lim dem sammen slik at de likner et øre. Gruppeoppgave: lage et øre. Materialforslag: plastlokk, elrør eller et annet slags rør, ståltråd, piperensere og gummislange. La hver gruppe lage sitt eget øre eller del oppgaven mellom gruppene, slik at ulike grupper lager ulike deler av øret. Elevene klipper ut eller tegner ulike ytre ører, menneskers, dyrs, store og små, dreibare osv. Konkretisering av ørets funksjon Det ytre øret: prøv å lytte til lyd gjennom ulike typer trakter av ulikt materiale. Sammenlign med å lytte gjennom et tynt plastrør. Mellomøret: sett sammen trebiter ved hjelp av tape. La avstanden mellom bitene være kort. Sett plastlokk på den første og siste trebiten. Slå på plastlokket (trommehinnen) og trebitene (ørebenkjeden) utfører en seriereaksjon som dytter til det siste plastlokket (ovale vindu). Det indre ørets væskebevegelse: koble sammen en gummislange, som er formet som en spiral (cochlea) med en sprøyte i hver ende. Fyll slangen og en sprøyte med farget vann. Hvis du trykker på den ene sprøyten presses den andre sprøyten ut av vanntrykket. Lyden kommer mot det ovale vindu (første sprøytens topp) og går gjennom sneglehuset (slangen) og ut gjennom det runde vinduet (presser ut den andre sprøyten). Et apotek eller skolens helsesøster kan være behjelpelig med sprøytene, og gummislangen kan kjøpes på en velassortert bensinstasjon. 8

10 Veiledning Arbeidsark 3 angir seks ulike årsaker til hørselsnedsettelse: deformert ytre øre, voks i øregangen, brudd på ørebenkjeden, væske i mellomøret, defekte hårceller og hull i trommehinnen. Finn riktig tekst til hvert bilde. Tegn inn på bildet av hørselsorganene på arbeidsak 1, hvor din egen hørselsskade finnes. Hjemmeoppgave: Skriv og fortell om din hørselsnedsettelse ut fra følgende spørsmål: Når ble du hørselshemmet? Hvorfor ble du hørselshemmet? Når ble din hørselshemming oppdaget? Når fikk du høreapparater? Fortell om tinnitus ut fra faktadelen. Bruk arbeidsark 4. La elevene illustrere opplevelsene og skrive noen tanker til illustrasjonene. Bruk disse som utgangspunkt for en diskusjon om eventuelt tinnitus og hørselsmiljøer. Utnytt elevenes egne erfaringer. Arbeidsblad til kapitlet ØRETS ANATOMI 1. Øret med benevning av de ulike delene. Øret uten benevning av de ulike delene 2. Ørets deler 3. Årsaker til hørselsnedsettelse (tekst og bilder settes sammen) 4. Tinnitus 9

11 Veiledning Tekniske hjelpemidler Fakta side 44 Arbeidsark 5-9 side MÅL Eleven skal ha kunnskap om de ulike tekniske hjelpemidler som finnes. De skal forstå hvordan hjelpemidlene brukes og vite hvordan de skal tas vare på og vedlikeholdes. INNLEDNING Vil man være uavhengig av andre, må man selv kunne ta vare på sine tekniske hjelpemidler. Man må også være klar over at teknikken endres og det fører til nye muligheter i hverdagen. Utviklingen innenfor den tekniske audiologien går fort og medfører at nye produkter kommer på markedet. Å ha kunnskap om hva som finnes gir muligheten til å ta stilling til det som tilbys, og velge det som passer best. Audiopedagogtjenesten og hjelpemiddelsentralen i fylkene kan bidra med informasjon. I denne sammenheng bør også påpekes at IT og internett ikke kan undervurderes når det gjelder elevenes muligheter for å få kontakt med andre. TIPS OG OPPGAVER For yngre barn les boken Filip får en hörapparat og Nå kan Philip høre bedre av A. Tremmel (1985), Oliver får et høreapparat av M.C. Riski og N. Klakov (2001) og Oliver får FM av M.C. Riski (2002). Se videofilmen Min hörsel Del 3: Min hörapparat (SIH Läromedel, 1999). Om ulike høreapparat, hvordan de fungerer og ser ut. Snakk om høreapparatets ulike deler (arbeidsark 5). Tegn ditt eget høreapparat og sett navn på delene. 10 Hver elev får i oppgave å fortelle om høreapparatene sine. Hvem steller og rengjør høreapparatene og proppene? Hvor ofte byttes batterier? Hvor kastes gamle batterier? Hvordan oppbevares batteriene? Når alle har gjort oppgavene, forteller elevene til hverandre, eller gruppa går i fellesskap gjennom spørsmålene og diskuterer og sammenligner svarene. Klipp ut og lim inn de høreapparatene som er på arbeidsark 6. Skriv ned hvilke høreapparater som er tilpasset ulike personer og ulike hørselsnedsettelser (se faktadelen). La de yngre barna øve på å - bytte slange - bytte batteri - endre fra M- til T- stilling - vask proppene og legg dem til tørk, eller blås dem tørre. Spør høresentralen om de har noen kasserte høreapparater som dere kan få. Plukk dem i fra hverandre og tegn av. Se bilde i faktadelen. Besøk et høreapparatfirma eller inviter en representant fra firmaet til å komme å fortelle om høreapparater og hvordan de lages, dersom det er mulig. Foreta studiebesøk i noen offentlige lokaler for å lytte med og uten teleslynge. Sammenlign. Kontakt en bedrift som lager ørepropper til høreapparat dersom det er mulig. Dette for å se hvordan proppene lages. Lag tankekart med elevene om feil som

12 Veiledning de har opplevd på sine høreapparater. Som utgangspunkt for tankekartet kan man bruke ordene PIP, FUNGERER IKKE, SUS (se faktadelen). Bruk arbeidsark 7 om feilsøking. Teksttelefon Om gruppa har tilgang til teksttelefon, kan elevene ved hjelp av arbeidsarket prøve å ringe opp og svare på teksttelefon. Ring også teksttelefonen via formidlingssentralen for teksttelefon. Telefonnummeret er 149. Bildetelefon Om gruppa har adgang til bildetelefon bruk arbeidsarket som for teksttelefon. Mobiltelefon Mobiltelefonen gir også en mulighet til å sende og øve på tekst. De fleste i dag har mobiltelefon og man når flere på denne måten enn via tekst- og bildetelefon. Tren på å sende SMS-meldinger elevene imellom. Prøv den bærbare teleslyngen til mobiltelefonen dersom dere har mulighet til det. Andre hjelpemidler Kontakt hjelpemiddelsentralen for studiebesøk. Inviter noen fra hjelpemiddelsentralen som kan demonstrere ulike tekniske hjelpemidler. Se faktadelen. Hvor i hjemmet kan man bruke de ulike hjelpemidlene? Bruk arbeidsark 9, og la elevene kombinere de ulike hjelpemidlene og bruksområdene. La hver elev få i lekse å tegne hjemmet sitt og merke av hvor de ulike hjelpemidlene finnes, også de som kanskje ikke er i bruk. La elevene sammenligne bildene sine og diskutere eventuelle tillegg. Bruk fantasien og foreslå hjelpemidler som ikke finnes, men som kanskje kan være bra å ha. Tegn, beskriv og dramatiser situasjoner der slike hjelpemidler kan anvendes. Arbeidsark til kapitlet TEKNISKE HJELPEMIDLER 5. Høreapparatenes ulike deler 6. Ulike høreapparater 7. Feilsøkingsskjema for høreapparater 8. Teksttelefon/bildetelefon 9. Hjemme hos Per og Lena Når jeg spurte om hvorfor jeg ikke hadde fått vite noe om skoler for hørselshemmede, sa de til meg at jeg skulle gå i vanlig klasse, for jeg var jo ikke en slik en som skulle gå der. Miljøet rundt, foreldrene mine og fremfor alt skolen oppmuntret meg til å være så hørende som mulig. Resultatet ble at jeg mislyktes, og så ned på min hørselshemming. Jeg hadde vanskeligheter med å akseptere meg selv, slik jeg var. Jeg trenger ikke bevise at jeg er normal. Jeg vil ikke la hørselshemmingen styre mitt liv. 11

13 Veiledning Lyd og audiogram Fakta side 33 Arbeidsark side MÅL Elevene skal vite hva lyd er og hvordan lyd forplantes. De skal forstå og kunne beskrive hva et audiogram måler og vite at mange faktorer foruten de rent fysiologiske er avgjørende for hva et menneske oppfatter via sin hørsel. Elevene skal kunne forklare for andre personer hva deres hørselshemming innebærer. INNLEDNING For at man skal kunne utvikle et godt selvbilde trenger man kunnskap både om sine muligheter og sine begrensninger. Hørselshemmingen er en del av personligheten. Det er derfor viktig å vite hvor i øret skaden sitter og hva det innebærer. Det finnes mange former for hørselsnedsettelse. At personer med tilsynelatende lik hørselsnedsettelse kan fungere forskjellig, er viktig kunnskap for eleven i omgang med andre. For å vurdere muligheten for hva han eller hun kan oppfatte i ulike situasjoner, bør eleven vite noe om hvordan lyd produseres, forplantes og oppfattes. Dersom eleven kan forklare for andre hvordan han eller hun fungerer hørselsmessig, lettes kommunikasjonen og gode holdninger etableres. Ved åpenhet spres kunnskap om hørselshemming ut til flere. Vi vil minne om at man ikke trenger å bruke oppgavene i den rekkefølgen de presenteres. Utgangspunktet for arbeidet med kapittelet Lyd og audiogram kan være den enkelte elevens audiogram. Man kan også ta utgangspunkt i begrepet desibel og frekvens. 12 TIPS OG OPPGAVER Lyd generelt Se videofilmen Min hörsel Del 2: Mitt audiogram (SIH Läromedel, 1999). Om hørselsmåling og høreapparatutprøving. Lytt på en kassett med innspilt hverdagslyd. Forsøk å tolke de ulike lydene. Diskuter sammen i grupper om det er lett eller vanskelig å skille de ulike lydene. Mal til rolig musikk. Gjør det samme til livlig musikk. Hvordan oppleves musikken? Er det noen forskjell på maleriene? La elevene tenke på lyd som de enten blir glade, lei seg eller sinte av. La dem tegne og fortelle for hverandre eller skrive en fortelling med utgangspunkt i ulike følelsesopplevelser. Lage toner La elevene ta med seg instrument hjemmefra eller lån instrument fra skolens musikkrom. Forsøk å få instrumentene til å lage lyd. Skriv og tegn ned en hypotese om hvorfor de forskjellige instrumentene lager lyd. Det er fint hvis man kan bruke instrumenter fra ulike instrumentgrupper. Ulike lekeinstrumenter kan også fungere aldeles utmerket i denne sammenheng. Eksempel: 1. Blåseinstrument: blokkfløyte, tverrfløyte, fløyte 2. Strenginstrument: piano, gitar 3. Instrument med tunge som vibrerer: munnharpe, munnspill Blåser man for eksempel i en fløyte, settes luftens atomer i bevegelse og lyd lages.

14 Veiledning Slår man på gitarens strenger svinger de regelmessig og luftens atomer svinger i samme takt som strengene. Lyd lages. Lag en felles gjennomgang av elevenes hypoteser og undringer omkring årsaken til at de ulike instrumentene lager lyd. Lag en sammenfatning av hvordan lyd lages. Dette kan konkretiseres gjennom at elevene (som forestiller atomer) stiller seg på rekke og dytter til hverandre en etter en i ryggen. Da går en beskjed fram, men skulle en elev tas bort, (et luftatom), stopper beskjeden (lyden) opp. Det er derfor man ikke hører ute i verdensrommet. Luftatomene finnes ikke der. La elevene lage egne instrumenter fra ulike instrumentgrupper og selv oppdage årsaken til at lyd blir sterk eller svak, lav (mørk) eller høy (lys). Arbeidsark 10. Klipp eller skjær her Hvordan man kan lage en trompet Ballong Gummistrikk Lufttrykk Til bruk: en plastflaske/brusflaske med avkappet bunn, en ballong som er klippet istykker. Vi viser hvordan et atompuff lages. Vi lager en trompet, en brusflaske med Hva som hender når man slår på flaskens bunn. 13

15 Veiledning ballong som bunn. Ved at vi slår på flaskens bunn presses luften mot den smale halsen. Der komprimeres den og skaper en luftstrøm som får for eksempel håret til å bevege seg. Saltet begynner å hoppe på det stramme underlaget Til bruk: en plastflaske/brusflaske med avkappet bunn, en ballong som er klippet istykker, salt. Legg salt på den spente ballongen og syng tett inntil den. Saltet begynner da å hoppe på den spente ballongoverflaten og trommeskinnet begynner å gi lyd. Det settes i bevegelse. Dette kalles resonans. Det gir et bilde av hvordan trommehinnen fungerer. Lyd gjennom ledning Skjeen i øret Til bruk: en skje, en ca. 120 cm lang sytråd. Telefonlinje med hjelp av snor og plastkopper. Knyt fast skjeen midt på tråden og knyt fast trådens ender rundt pekefingrene dine. Trykk fingrene hardt mot øret, slik at trådene ligger i klem. La skjeen etterpå dingle i luften slik at den støter mot et hardt objekt. Det forventede resultat er at det skal høres ut som en kirkeklokke, hvis man treffer riktig. Tråden leder lyden hurtigere enn luft. Metall leder lyden veldig bra. Atomene i tråden skubber til hverandre, og det blir en kjedereaksjon opp til øret. Prøv gjerne ulike sorter tråd. På denne måten kan man vise hvordan ørebenene fungerer. Se arbeidsark 11. Hodetelefoner Til bruk: et drøyt fem meter langt snøre, to plastkopper, to tannstikkere. Knyt fast det drøyt fem meter lange snøret i en tannpirker på innsiden av plastkoppen. La en kamerat ta tak i den andre plastkoppen og spenn snøret ordentlig mellom dere. Rop nå i din plastkopp. Plastkoppen vibrerer i takt med stemmens svingninger. Koppens bevegelse setter snøret i bevegelse og transporterer lyden videre til den andre koppen, som også settes i bevegelse. Lyden når mottakeren. Andre eksempel på hvordan vi kan oppleve lyd gjennom ledning: skinner, vannledning, varmeelement, rekkverk av metall. Gjennom vann kan vi for eksempel oppfatte motorlyd av båt og hvalers sang. Desibel Snakk i klassen om sterk lyd og svak lyd. 14

16 Veiledning Klipp ut bilder fra aviser eller tegn ting som lager lyd. Lag en collage av bilder av lydkilder som gir sterk lyd og av lydkilder som gir svak lyd. Ta fram musikkinstrument og lag et lite orkester. La elevene være dirigent etter tur og la orkesteret spille henholdsvis sterkt og svakt. Lydstyrke måles i desibel, db, der desi står for ti og bel viser til den amerikanske døvelæreren og oppfinneren Alexander Graham Bells sitt navn. Ta utgangspunkt i arbeidsark 12 og forklar begrepet høreterskel og smertegrense. La elevene fundere over om det finnes lyder som gjør vondt og lyder som er så svake at de ikke høres. Støy Lag et tankekart over ting som oppleves som støy. La gruppa formulere en definisjon på støy og sammenlikn den med faktadelens definisjon. Diskuter om støy kan være noe som oppleves positivt. Lag eventuelt en liste over positiv støy og diskuter dette. La elevene ut fra tankekartet komme med forslag om akustiske forbedringer som kan gjøres i de ulike miljøene. Les avisutklippet på arbeidsark 13, om hva som har skjedd med personer som utsettes for støy. Lag et rollespill ut fra avisartiklene og la de støyskadede bli intervjuet av journalister. Mer om støy kan man finne på internett. Let i aviser og tidsskrifter etter bilder som illustrerer støysituasjoner. Klipp bort den delen av bildet som forestiller støykilden og lim inn noe som kan oppleves som positivt istedet. Lytt en stund i løpet av dagen til all lyd som kan høres. Del opp opplevelsene i lyd og støy. Synes alle i gruppa det samme? Hva er det som gjør at vi kanskje ikke synes det samme? Frekvens Måleenheten for frekvens er Hz, etter den tyske fysikeren Heinrich Hertz (1 Hz = 1 svingning per sekund). Elevene har sikkert møtt enheten for frekvens i sammenheng med søkefunksjon på radio. Diskuter i gruppa lav (mørk) lyd og høy (lys) lyd i forhold til sterk og svak lyd. Illustrer dette sammen gjennom å lage et flaskeorkester. Arbeidsark 14. Lytt til forskjellig lyd, for eksempel fugler, ulike instrumenter, fløyte, munnharpe og forsøk å høre forskjell på høye og lave toner. Tenk etter og gi eksempel på andre lave (mørke) respektive høye (lyse) lyder. Klipp ut av aviser eller tegn bilder av noe som gir lave respektive høye lyder. Lag en billedcollage. Audiogram Vis på overhead et tomt audiogramark (arbeidsark 15 a) og forklar audiogrammet for elevene. La dem selv fortelle hvordan hørselmåling gjøres. Forklar symbolenes betydning. La elevene etterpå skriftlig beskrive et audiogram og fortelle hvordan man kan måle hørselen og beskrive den i et audiogram. Elevene får studere sine egne audiogram og ta vare på dem, eventuelt lime dem inn i elevboken. La dem studere hverandres audiogram. Hva er likt og hva er ulikt? Bruk gjerne overhead for felles diskusjon av likheter og ulikheter. La hver elev tegne inn sitt eget audiogram på et tomt audiogramark. Kontakt en høresentral for et studiebesøk eller inviter en audiograf som medbringer et audiometer. La elevene måle hørselen til hverandre hvis det er mulig. Gradering av hørselstap Vis på overhead gradering av hørselstap (arbeidsark 15b) og la elevene regne ut sitt gjennomsnittlige hørselstap. Ta høretersklene ved frekvensene 500 Hz, 1000 Hz og 2000 Hz fra audiogrammet (arbeidsark 15a) og regn ut gjennomsnittet av disse verdiene. Gå inn på arbeidsark 15b, grade- 15

17 Veiledning ring av hørselstap og finn ut om hørselen er normal, lett-, moderat-, betydelig- eller meget betydelig nedsatt. Talebananen Begynn med en gjennomgang av talebananen (se faktadelen). La deretter elevene skrive fakta om talebananen i sine elevbøker og om dens betydning for en persons taleoppfattelse. Arbeidsark 16. Legg talebananen over elevenes egne hørselskurver, sammenlign og diskuter hva man kan lese av ulike audiogram. Taleavstand Snakk sammen i gruppa om hvilke lyder vi kan høre (arbeidsark 17). Ta opp spørsmål som: Finnes det dyr som hører lyd som vi mennesker ikke kan høre? Hvilke lyder kan man høre på lang avstand og hvilke må man være nær for å høre? Hvilke miljøer er det henholdsvis lett eller vanskelig å høre svake lyder i? Prøv hvor langt fra en lydkilde du kan være for å høre den. Du kan godt lukke øynene under eksperimentet. Utfør eksperimentet med og uten høreapparat. Vær helt stille. Lukk øynene og lytt en stund. Fortell siden til hverandre hvilke lyder som hørtes. Hører man disse lydene når arbeidet i klassen er i gang? Les en tekst for gruppa. La elevene lytte med og uten mulighet for taleavlesning. Les en ny tekst og la elevene lytte med og uten forstyrrende omgivelseslyd. La elevene lytte til nok en tekst med og uten høreapparat. La elevene deretter skrive ned sine opplevelser. Snakk om hvor lang taleavstanden kan være ved ulike grader av hørselsnedsettelse. Arbeidsark 18. Arbeidsark til kapitlet LYD OG AUDIOGRAM 10. Musikkinstrument 11. Skjeen og øret 12. Høreterskel 13. Støy 14. Frekvens 15a. Audiogram 15b. Gradering av hørselstap 16. Talebananen 17. Menneskers- og dyrs hørsel 18. Taleavstand Sitt ikke bare der, si at du hører dårlig og fortell litt om hvordan du føler det. Jeg lover at det føles bedre etterpå. Ikke bare for deg selv, med også for alle andre som lettere vil forstå deg og vise deg respekt. Stol på meg, jeg vet! På grunn av hørselstapet mitt har jeg fått mange gode venner som jeg kan snakke og le med og som støtter meg hvis jeg får problemer. Men hadde jeg ikke hørt dårlig, hadde jeg ikke vært den jeg er i dag. Jeg er hørselshemmet og det er en del av min personlighet. Jeg er unik. 16

18 Veiledning Hørselsstrategier og kommunikasjon Fakta side 41 Arbeidsark side MÅL Elevene skal bevisstgjøres om de ulike strategier som finnes slik at de skal kunne utnytte sin hørsel optimalt i ulike situasjoner. INNLEDNING Å ikke høre er ofte det samme som å ha vanskeligheter i sin kommunikasjon med andre, det vil si å være sosialt handikappet. En hørselsnedsettelse kan medføre en viss isolasjon så vel i nær omgangskrets som ute i samfunnet. Ikke minst krever det høye tempoet i samfunnsutviklingen mye av oss alle, at vi klarer å følge med for ikke å bli akterutseilt eller utenfor. Kravene til det man kan kalle hørselskompetanse er store. Derfor må den som har et hørselstap lære seg å analysere ulike kommunikasjonssituasjoner. Den hørselshemmede må selv vite hvilke krav han eller hun skal stille i forhold til det akustiske miljøet og trene på å velge hørselsstrategier og teknikker for ulike miljøer og kommunikasjonssituasjoner. TIPS OG OPPGAVER Miljø La elevene vurdere ulike akustiske miljøer og dele dem opp i for eksempel fire gode og fire dårlige lyttemiljøer. Spørsmålstillinger til en diskusjon rundt lyttemiljøer kan være: Hva kan bidra til dårlige lyttemiljøer? Hvilke krav har vi til gode lyttemiljøer? Kan vi forbedre dårlige lyttemiljøer? Etter diskusjonen kan gruppa eventuelt skrive et sammendrag. Elevene leter i aviser etter bilder fra ulike miljøer. Be dem lime inn bildene i elevbøkene og kommentere sine synspunkter. La elevene med ord eller tegninger gi eksempel på gode, respektive dårlige lyttemiljøer som de møter i sin hverdag. Det kan for eksempel se slik ut: gode miljøer stille rom dårlige miljøer gymsal Eventuelt kan man også la elevene undersøke om de som har normal hørsel opplever disse miljøene på samme måte. Når man er ferdig med å skrive og tegne, kan elevene redegjøre for sine erfaringer til hverandre. For å danne seg et klart bilde av den hørselshemmedes situasjon, kan det være en fordel å få kartlagt ulike miljøer i den hørselshemmedes liv. Hjem, skole, fritidsaktiviteter, butikker og transportsmidler er noen miljøer som kan drøftes. Diskusjonsspørsmål i sammenheng med redegjørelsen kan være: Kan vi forbedre lyttemiljøene? Hva er det som har betydning for at en kommunikasjonssituasjon skal fungere bra? Hvorfor oppleves noen lyttemiljøer som dårligere eller bedre enn andre? Arbeidet rundt hørsel og akustiske miljøer avsluttes med at elevene skriver ned hvordan man kan forbedre de dårlige lyttemiljøene, og hva de selv eventuelt kan bidra med i denne sammenhengen. 17

19 Veiledning La noen elever videofilme miljøer i skolen som de vil forbedre akustisk. La dem siden en og en eller samlet svare på følgende spørsmål: Hva syns du om miljøene? Hva vil du gjøre med dem? Hvorfor vil du endre på dem? Legg fram svarene og drøft dem. I det følgende kommer noen forslag på hvordan man kan forbedre akustiske miljøer på kort og lang sikt. På kort sikt: - pass på at ansiktet til den som snakker er belyst - vær nøye med hvordan du står i forhold til den du kommuniserer med - fortell at man er hørselshemmet - ta bort bakgrunnstøy - bruk tegnspråk eller tegn som støtte - informer omgivelsene - foreta lyddempende tiltak som for eksempel å sette knotter på bord og stoler, la tekstiler, duker, gardiner, tepper m.m. dempe uvedkommende lyder. På lang sikt: - installer teleslynger - tilrettelegg lokaler akustisk - informer omgivelsene om hvordan man oppfører seg når man er sammen med hørselshemmede - informer om hvordan man kommuniserer med hørselshemmede - foreta lyddempende tiltak som for eksempel å sette knotter på bord og stoler, la tekstiler, duker, gardiner, matter m.m. dempe uvedkommende lyd. Strategi Elevene deles opp i grupper på to og to. Gi dem tid til å finne ut hvilke hørselstrategier de synes er mest egnet i noen dårlige lytteomgivelser, for eksempel: bråkete buss trappeoppgang med mye ekko dårlig opplyst lokale med høy musikk en kamerat som prater med ansiktet vendt i en annen retning Hvis elevene tidligere har notert eksempler på dårlige akustiske miljøer i elevboken, kan de bruke dette skjemaet: 18 miljøer bråkete arbeidsplass ute i kveldsmørket hørselsstrategier se på munnen til den som snakker, tegnspråk stille seg under et gatelys, tegnspråk Presentasjon i plenum og diskusjon om alternative løsninger. Elevene får arbeidsark 19 med en tekst som beskriver en kommunikasjonssituasjon der det har oppstått et problem. Det er tre tegneserieruter. Oppgaven til elevene er å tegne hvordan den hørselshemmede kan handle for å endre situasjonen til det bedre. Lim arket inn i elevboken. Ut i fra arbeidsark 20, som inneholder tekster som tar for seg kommunikasjonsproblemer, får elevene i oppgave gjennom ord eller bilder å beskrive hvilken strategi de ville bruke for optimalt å oppfatte det som sies i de ulike situasjonene. Tekstene leses opp, og bildene vises fram. De kan også dramatiseres for siden å bearbeides i fellesskap i gruppen. Diskuter i grupper i hvilke tilfeller det kan være vanskelig å oppfatte hva andre mennesker sier. Noter samtidig de ulike synspunktene som kommer fram i diskusjonen. Noen eksempler på kommunikasjonshindringer som ofte blir framhevet er: støy, dårlig (svak) belysning, uhensiktsmessig plassering av talere og lyttere og visuelle hindringer. Ut fra notatene skriver elevene ned en kort tekst om hvordan de tenker å løse de ulike kommunikasjonsproblemene. Tekstene leses opp og drøftes. Kommunikasjon Elevene prøver, hver for seg i fem minutter, å erindre og skrive ned tre tilfeller i sin barndom der det oppsto situasjoner hvor hørselstapet skapte kommunikasjonsproblemer. Yngre elever kan illustrere slike situasjoner gjennom bilder. Elevene plasseres så to og to og forteller hverandre om

20 Veiledning minnene sine. Elevene velger deretter en av erindringene og skriver et utkast til en historie ut fra det de fortalte til kameraten. Etter ca. 10 min. avbryter læreren skrivingen og lar elevene presentere det de har skrevet. De yngre elevene viser sine bilder og fyller ut disse med flere detaljer. En eller flere av historiene kan kanskje brukes som grunnlag for rollespill eller videofilm. Det er også mulig å utvikle arbeidet videre gjennom å dramatisere eller fortelle til andre som har et hørselstap. Ved passende anledninger samtaler man om tekstene og analyserer mulighetene for mere hensiktsmessige hørselsstrategier. Rollespill for tre personer: - to elever spiller hørende og en elev spiller hørselshemmet - de hørende har fått vite hva de skal prate om - den hørselshemmede får ikke vite noen ting - de to hørende forsøker å skape så store problemer som mulig for den hørselshemmede som vil følge med i samtalen, for eksempel ved å se bort når man snakker, holde hendene foran munnen. Når elevene har spilt situasjonen en gang, spiller de den om igjen, akkurat likt som den første gangen. De andre i gruppa oppfordres til å rope FRYS, når de synes at den hørselshemmede skal handle på en annen måte. Diskusjon i tilknytning til rollespillet: - hva gjør vi i virkeligheten? - tør vi å si i fra? - hvordan kan vi bli så sterke at vi tør å si i fra? - hvordan føler jeg meg i et miljø der min kommunikasjon med andre ikke fungerer tilfredsstillende? - hva tror jeg andre tenker om meg? En variant av ovenstående er å la to av aktørene i rollespillet være hørselshemmet og en hørende. Samtalen etterpå kan da få et helt annet resultat. Se arbeidsark 21 med forslag til rollespill. To elever får en lapp med en tekst som beskriver en situasjon der problemer med kommunikasjonen kan oppstå. De får fem minutter på å lage en dramatisering. Forslag til slike situasjoner: på bussen, i baksetet i en bil, på toget, på en bråkete arbeidsplass, om kvelden på en dårlig opplyst bilvei eller i møtet med en mann med skjegg. Selve dramatiseringen kan være enkel, som for eksempel å spørre etter veien og prøve å forstå hva som blir sagt, å handle klær i et varehus. Elevene får i oppgave å intervjue voksne hørselshemmede om misforståelser de har opplevd. Presentasjon for resten av gruppen. Hvordan kunne man ha løst de ulike situasjonene slik at misforståelsen ble oppklart? Hver elev skriver forslag som brukes ved senere diskusjoner. Er det annerledes å prate med en hørende enn med en hørselshemmet? Noter ned forskjellene. La elevene intervjue hørende om dette. Hvordan skal hørende og hørselshemmede bli bevisst forskjellene? Hver og en kommer med forslag som drøftes. Hva kan den hørselshemmede gjøre i forhold til dette? Diskusjon i smågrupper. Presentasjon. Arbeidsark til kapitlet HØRSELSSTRATEGIER OG KOMMUNIKASJON 19 Tegneserieruter for illustrasjon av kommunikasjonsproblemer 20 Kommunikasjon 21 Rollespill 19

Et hørselsproblem (1)

Et hørselsproblem (1) Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer

Detaljer

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis, og kanskje oppdager du det ikke selv i starten. Mennesker

Detaljer

Å forstå et hørselstap

Å forstå et hørselstap Å forstå et hørselstap www.gewa.no Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis slik at du ikke oppdager det før det blir

Detaljer

1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd

1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd 1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd Stikkord:

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader!

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! Barnehagen - en øredøvende arbeidsplass Det ytre øret Hammer Stigbøyle Buegangene Hørselsnerve Ambolt Sneglehuset ang Støy er skadelig

Detaljer

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader!

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! Barnehagen - en øredøvende arbeidsplass Støy er skadelig for hørselen. Det er derfor blant andre bygg- og anleggsarbeidere bruker hørselsvern

Detaljer

Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel

Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel Barn med funksjonshemming i barnehage og skole Barn med nedsatt hørsel ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-1 SINTEF/NLS- 1997 Hva vil det si å være hørselshemmet? Hørselshemming 1 av 10 har nedsatt hørsel

Detaljer

Høyt. BRUK en lydmåler - forebygg hørselskader!

Høyt. BRUK en lydmåler - forebygg hørselskader! Høyt? å v i n y ø st BRUK en lydmåler - forebygg hørselskader! Brosjyre A5 16sider 270111.indd 3 11-02-11 14:49:48 tt 3 av 4 sfo-ansatte er utsa en for plagsom støy på jobb 1 av 4 sfo-ansatte er hørselskadet

Detaljer

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL Ta det første steget Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie, venner

Detaljer

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap Oppdag Discover hørselen your hearing Informasjon om hørselstap Forståelse En stemme kan være svært beveget og avsløre tanker, sinnsstemning og følelser. Alle talte ord består av lyder og toner som skaper

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Høyt støynivå. i barnehagen? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader!

Høyt støynivå. i barnehagen? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! Høyt støynivå i barnehagen? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader! fakta: 3 av 4 barnehageansatte er utsatt for plagsom støy på jobben fakta: 1 av 4 barnehageansatte er hørselskadet som følge av støy

Detaljer

Et samarbeid mellom HLF og Utdanningsforbundet, støttet av Tryg Vesta.

Et samarbeid mellom HLF og Utdanningsforbundet, støttet av Tryg Vesta. Har du hørselsrelaterte spørsmål, ta gjerne kontakt med ditt nærmeste lokallag eller HLF sentralt. Finn ditt lokallag på www.hlf.no eller ring 22 63 99 00. BoksOslo Foto: Getty Et samarbeid mellom HLF

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner Grammatikk T Døves kultur og historie Andre temaer

Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner Grammatikk T Døves kultur og historie Andre temaer Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Tegneseriefigurer Bondegård og dyrepark Aktualitetsstoff

Detaljer

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n MÅL Skape en mer naturlig kommunikasjon via bevissthet og naturlige tegn, samt lære noen enkel tegn Kunne påkalle den døves oppmerksomhet MÅLGRUPPE Alle som

Detaljer

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017 Produktinformasjon Dette kapitlet omfatter generell informasjon om høreapparater, ørepropper, batterier og annet tilbehør, samt tinnitusmaskerere. Høreapparat Et høreapparat gir forsterkning av lyd. Forsterkningen

Detaljer

Høyt støynivå. i barnehagen? lån en lydmåler - forebygg hørselskader!

Høyt støynivå. i barnehagen? lån en lydmåler - forebygg hørselskader! BoksOslo Foto: Getty Har du hørselsrelaterte spørsmål, ta gjerne kontakt med ditt nærmeste lokallag eller HLF sentralt. Finn ditt lokallag på www.hlf.no eller ring 22 63 99 00. Høyt støynivå i barnehagen?

Detaljer

Når noen du kjenner hører dårlig

Når noen du kjenner hører dårlig Når noen du kjenner hører dårlig www.gewa.no Ta det første skrittet Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie,

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Temadelen Emner ordnet etter modul

Temadelen Emner ordnet etter modul Temadelen Emner ordnet etter modul 6 HOVEDOMRÅDER: KOMMUNIKASJON OG SPRÅK BARNEHAGE- OG DØVES KULTUR OG HISTORIE ANDRE EMNER Grønn = familieopphold på Ål folkehøyskole og kurssenter Gul = årsinndeling

Detaljer

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

Detaljer

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold 1 Hørsel hos eldre Med alderen svekkes sansene våre. For noen er disse sansetapene så alvorlige at livskvaliteten blir kraftig

Detaljer

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være

Detaljer

Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole. Turi Enge 17.04.2012

Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole. Turi Enge 17.04.2012 Vurdering for læring praksisinnlegg fra Briskeby videregående skole Turi Enge 17.04.2012 Forutsetninger for å kunne gi vurdering for læring Skolen skal legge til rette slik at også den tunghørte eleven

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Modul 2. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Beskrivelse

Modul 2. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Beskrivelse Modul Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Beskrivelse Motorikk Mat og drikke Tall Hus og hjem/daglige gjøremål Farger/lekebiler

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Bruk og stell av høreapparater. Sigrid Hagaseth Haug

Bruk og stell av høreapparater. Sigrid Hagaseth Haug Bruk og stell av høreapparater Sigrid Hagaseth Haug Introduksjon Litt om hørselsfunksjonen og hørselstap Litt om geriatri og hørsel Om forskjellige høreapparater Hva et høreapparat består av Hvordan holde

Detaljer

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys. Netthinnen inneholder to typer sanseceller: staver og tapper. Når lyset treffer dem, dannes det nerveimpulser som går videre til hjernen gjennom synsnerven. Det området på netthinnen hvor synsnervene går

Detaljer

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE

KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE KONFIDENSIELT INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN - DEL 1 GRUNNSKOLE Navn: NN Født: 1.6.1997 Skole: Byskolen Klassetrinn: 6. Utarbeidet dato: 25.5.2009 Av lærer / spesialpedagog: NN I samarbeid med: Kontaktlærer:

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT Skal du prøve høreapparater for første gang? Høreapparatene hjelper deg å høre de fleste lyder bedre, og tale blir enklere å forstå. En liten bedring i hørselen kan bety mye.

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8 COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8.1 COCHLEAIMPLANTAT (CI)... 2 8.1.1 Hva er et cochleaimplantat... 2 8.1.2 Hvordan fungerer CI?... 3 8.1.3 Hvilke CI-apparater tilbys i Norge... 3 8.1.4 Fremtidens implantater...

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

Forslag til kreative øvelser

Forslag til kreative øvelser Forslag til kreative øvelser Her finner dere øvelser dere kan bruke for å trene kreativitet og gjøre elevene trygge i sine respektive grupper. Det er viktig at alle elevene deltar aktivt når dere jobber

Detaljer

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting

CI hva du hører. Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) 1) Bakgrunn for prosjektet. 2) Prosjektets målsetting CI hva du hører Lyttetrening til personer med cochleaimplantat (CI) Olle Eriksen, Møller kompetansesenter 1) Bakgrunn for prosjektet Mange døve og sterkt tunghørte har liten eller ingen nytte av vanlige

Detaljer

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oppgaveveiledning for alle filmene Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x ESERO AKTIVITET Klassetrinn x-x Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 20 og 50 minutter, fordelt over to skoletimer Å: lære å arbeide sammen lære å bevege seg til

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Har du kontakt med hørselshemmede studenter?

Har du kontakt med hørselshemmede studenter? Har du kontakt med hørselshemmede studenter? NTNU har et økende antall studenter med funksjonsnedsettelse. Vi håper at dette tipsheftet kan være til nytte for deg som foreleser i møtet med hørselshemmede

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Lukker du ørene for skolens støy?

Lukker du ørene for skolens støy? Lukker du ørene for skolens støy? LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE Ringeriksvegen 77, 3400 Lier, www.statped.no/briskeby guide til et godt arbeids- og læringsmiljø 3 Innhold

Detaljer

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten

Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6

Detaljer

SMARTcamp! Hvordan gjennomføre en SMARTcamp?

SMARTcamp! Hvordan gjennomføre en SMARTcamp? SMARTcamp! SMARTcamp kan inngå som 1 av de 5 Regnmakeraktivitetene som må gjennomføres før skolen blir en Regnmakerskole. Ved å ta i bruk SMARTcamp som aktivitet slår man to fluer i en smekk, nemlig å

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt 5 Hjelper til med å holde orden i gangen / garderoben vår Har orden i sekken min og hylla mi Rydder etter meg inne og ute på skolen Går eller sykler til skolen Kan opptre alene foran andre Der fòr øret,

Detaljer

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE

i arbeidslivet cochlea implantat tinnitus ménière norsk med tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE hørselshemmet cochlea i arbeidslivet tinnitus implantat norsk med ménière tegnstøtte kurskatalog LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE tinnitus Opplever du at du trenger mer

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

FM-system CM-1. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. FM-system CM-1

FM-system CM-1. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. FM-system CM-1 FM-system CM-1 Bruker- og vedlikeholdsveiledning FM-system CM-1 FM-system CM-1, komplett HMS art. nr. 148430 Art. nr. 1104956 CM-1, sender HMS art. nr. 135064 Art. nr. 1104955 CM-1, mottaker HMS art. nr.

Detaljer

HØR HER! Håndbok om høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler. Denne boken tilhører:

HØR HER! Håndbok om høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler. Denne boken tilhører: HØR HER! Håndbok om høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler Denne boken tilhører: 2 Unngå bakgrunnsstøy. INNHOLDSFORTEGNELSE HØREAPPARAT Høreapparatmodell Batteri, propper, slange/receiver Kontaktperson

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

Forsag til kreative øvelser

Forsag til kreative øvelser Forsag til kreative øvelser Her finner dere en rekke øvelser dere kan bruke for motivere elevene på å jobbe kreativt og gjøre dem trygge i sin gruppe. Gjennom disse øvelsene får elevene mulighet til å

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

HIVE MASTER I FAGLITTERÆR SKRIVING ROAR KRISTOFFERSEN

HIVE MASTER I FAGLITTERÆR SKRIVING ROAR KRISTOFFERSEN OPPGAVE 4 TITTEL: LEK! SE! en dokumentar om hjemmelekser REGI: PRODUSENT: PITCH Må lekser være kjedelige? Kan man tenke seg at barns forventninger til det å gfå lov til å gjøre lekser overstiger deres

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter

Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hvorfor kan ikke steiner flyte? 1.- 2. trinn 60 minutter Hvorfor kan ikke steiner flyte? er et skoleprogram hvor elevene får prøve seg som forskere ved bruk av den

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

HØRSELVERN 2013/2014

HØRSELVERN 2013/2014 HØRSELVERN 2013/2014 GJENNOMGANG HØRSELVERN Presentasjon Hei! Hva er støy og hva er lyd Skadelig støy SNR-metoden HML-metoden Vurderingskriterier Ørepropper Bruk og vedlikehold av ørepropper Øreklokker

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE

MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE MÅNEDSPLAN FOR GRØNNFINKENE Takk for godt oppmøte på " suppen" vår og en trivelig ettermiddag. Vi vil fortsatt jobbe for å bli kjent med hverandre og ha fokus på vennskap i alt vi gjør, i lek, aktiviteter

Detaljer

Modul 3. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Året/mnd/ukedager

Modul 3. Undervisningssted: kompetansesentrene. Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T. Året/mnd/ukedager Modul 3 Undervisningssted: kompetansesentrene Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Året/mnd/ukedager Fødselsdag Humor Følelser og tilstand 14 Setningstyper: X-spørsmål

Detaljer

Gi meg et tegn! Trine Anette Danielsen, Nordahl Grieg videregående skole

Gi meg et tegn! Trine Anette Danielsen, Nordahl Grieg videregående skole COMMUNICARE NUMMER 2 2012 KOMMUNIKASJON Gi meg et tegn! Trine Anette Danielsen, Nordahl Grieg videregående skole Visste du at noen videregående skoler i Norge tilbyr tegnspråk som fremmedspråk? Jeg jobber

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

ISBN 82-7052-063-2 BOK

ISBN 82-7052-063-2 BOK BARNAS TEGN-ORDBOK, bind 1 Ideen til å lage Barnas Tegnordbok fikk jeg for seks-sju år siden. Som nyutdannet audiopedagog/reiselærer i Bodø, skulle jeg begynne å lære nærmiljøet rundt døve småbarn tegnspråk.

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Beredskapsplan for Strømme skole

Beredskapsplan for Strømme skole Beredskapsplan for Strømme skole Plan for å håndtere dramatiske hendelser og krisesituasjoner; ulykker og dødsfall. Katastrofesituasjoner Med en katastrofesituasjon menes en så omfattende og dramatisk

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE

SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE SMARTVEILEDERN FOR GRUNNSKOLEN I VÅGAN KOMMUNE MIN SMARTE IDÈ! SMARTERE ENERGI-KAMPANJEN 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE FRAMDRIFTSPLAN FOR SMARTERE ENERGI PÅ TRE DAGER... 3 SMARTDAG 1... 3 SMARTDAG 2... 3 SMARTDAG

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer