HØRSELS Boken. Ung og hørselshemmet hva behøver man å vite?

Transkript

1

2 HØRSELS Boken Ung og hørselshemmet hva behøver man å vite?

3 2004 Møller kompetansesenter, Trondheim, Nedre Gausen kompetansesenter, Holmestrand Trykk: Designtrykkeriet, Bergen Bestilles fra nettbutikken på Originaltittel: Hörselboken Ung och hörselskadad - vad man behøver veta (1999) Specialpedagogiska institutet Läromedel (tidligere SIH Läromedel) Forfattere: Henriette Bixo, Carin Lövén Norman, Mats Nordén, Britt-Louise Cederström Prosjektleder: Sören Birkhammar Illustrasjoner: Annette Vollrathson Se også: www2.sit.se/orebro/horselboken Norsk oversettelse: Torill Amundsen, Randi L. Bakken, Siri Helgesen, Tone E. Morsund ISBN

4 HØRSELS Boken Ung og hørselshemmet hva behøver man å vite? En veiledning for lærere og andre som arbeider med unge hørselshemmede Henriette Bixo, Carin Lövén Norman, Mats Nordén, Britt-Louise Cederström ILLUSTRASJONER Anette Vollrathson NORSK OVERSETTELSE: Torill Amundsen, Randi L. Bakken, Siri Helgesen, Tone E. Morsund

5 Innhold Forord 5 Veiledning Ørets anatomi og hørselsskader 8 Tekniske hjelpemidler 10 Lyd og audiogram 12 Hørselsstrategier og kommunikasjon 17 Holdninger 20 Skole og fritid 24 Faktadel Ørets anatomi 28 Hørselsskader 30 Lyd 33 Hørselsmåling 36 Munnavlesning 40 Kommunikasjon 41 Tekniske hjelpemidler 44 Tolketjenesten 52 Skole og fritid 53 Informasjonskilder 57 Norske 57 Svenske (fra original) 58 Audiologisk ordliste 60 Arbeidsark Blad 1 4 til kapitlet Anatomi Blad 5 9 til kapitlet Tekniske hjelpemidler Blad til kapitlet Lyd og audiogram Blad til kapitlet Hørselsstrategier og kommunikasjon Blad til kapitlet Holdninger Blad til kapitlet Skole og fritid Blad 32 Diskusjonsgrunnlag 96 4 Arbeidsarkene kan kopieres fritt

6 Forord Det er mye unge hørselshemmede må vite om seg selv og sin hørsel. De må prøve ut sine muligheter og begrensninger og ulike strategier. De skal bygge opp/utvikle en positiv identitet og en god selvfølelse. Voksne som jobber med unge hørselshemmede har en ansvarsfull oppgave når det gjelder å skape forutsetninger for at de skal nå nødvendig bevissthet og trygghet. Noen lærere i svenske hørselsklasser; Henriette Bixo, Carin Løvén Norman og Mats Nordén opplevde sammen med kolleger behov for en veiledning, en idebok om temaet ung og hørselshemmet som de voksne kunne bruke i skolen. I starten samlet de materiell mest for sin egen virksomhet. Da andre ble interessert i det arbeidet de gjorde, henvendte de seg til SIH Läromedel i Örebro for å prøve sine ideer i læremiddelsentralens referansegruppe. Der fikk de positiv respons. Ut fra egne erfaringer og forskning som finnes på området laget de denne veiledningen. Boken inneholder forslag til oppgaver for elevene og en faktadel spesielt beregnet for de lærerne eller lederne som mangler forkunnskaper innenfor hørselsområdet, men som allikevel vil jobbe med temaet. Boken har vært kjent i de norske hørselsmiljøene og en oversettelse til norsk har lenge vært ønsket. Høsten 2002 ble det satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra Nedre Gausen kompetansesenter og Møller kompetansesenter for å gjennomføre oversettelsesarbeidet. Veiledningen kan bli til hjelp for hørselshemmede barns og unges lærere og ledere av ulike slag i deres arbeid med å gi de unge økt kunnskap, bevissthet og trygghet. Boken tar opp mange praktiske spørsmål om øret, om høreapparater og om måter å forholde seg på i forskjellige akustiske miljøer og situasjoner, om skolegang og om fritidstilbud. Boken fokuserer også på holdningsspørsmål, og på den hørselshemmede i kommunikasjon med andre. En ønsker også å få den hørselshemmede til å se seg selv som en informator til hørende, og på den måten skape forståelse for sin egen hørselshemming. Boken henvender seg i første rekke til de som arbeider med hørselshemmede barn og unge i hørselsklasser eller på grunn- og videregående skoler. Spørsmål rundt egen hørselshemming, identitet, håndtering av hørselsnedsettelsen, kommunikasjon og samvær med andre hørselshemmede eller hørende, møter en så vel hos de små barna som hos de unge. Bokens oppgaver kan på ulike måter benyttes både for yngre og eldre elever. Ettersom emnet ung og hørselshemmet heller ikke er begrenset til et bestemt skolefag, tenker en seg at materiellet tilpasses de fleste av skolens temaer og kan også brukes av andre enn lærere. Det egner seg også godt for fritidsledere. Dersom hørselsorganisasjonene eller andre kan benytte materiellet er det positivt. Det er meningen at oppgavene i veiledningen skal tilpasses til hver enkelts arbeidsmåte og de individuelle behov. Noen oppgaver løses best i gruppe, andre passer best som individuelle oppgaver. Oppgavene er ikke ordnet etter vanskelig- 5

7 hetsgrad eller noe annet mønster. De gir et idétilfang som lærere/ledere kan plukke fra. Noen oppgaver kommer igjen i forskjellige avsnitt, fordi innholdet i avsnittene av og til overlapper hverandre. Over tid skal man også kunne gå tilbake til avsnittene for repetisjon og fordypning. Tanken er at hørselsboken med sine oppgaver skal gi inspirasjon, idéer og fungere som en oppslagsbok. Veiledningen er inndelt i seks kapitler. I tillegg er det et antall faktaavsnitt. I den svenske utgaven er avsnittene som omhandler ørets anatomi, tekniske hjelpemidler, m.m. skrevet av audionom Britt- Louise Cederstöm. Hvert kapittel innledes av en målbeskrivelse som følges av en kort innledning. Hoveddelen av hvert kapittel består av tips til læreren/lederen og elevoppgaver med henvisninger til arbeidsarkene i slutten av boken. Arbeidsarkene er kopieringsoriginaler. Det foreslåes at hver elev har en egen arbeidsbok for temaet ung og hørselshemmet. Arbeidsboken kalles elevboken. I boken kan eleven for eksempel skrive om ting som diskuteres, egne dikt og fortellinger, studiebesøk, lime inn sitt audiogram og bilder med relevans til temaet. Etterhvert kan eleven følge sin egen utvikling og forhåpentligvis få stoff til refleksjon og perspektiv på tidligere hendelser i livet. En ønsker at lærere og ledere for unge hørselshemmede som bruker veiledningen skal finne oppgaver som fører de unge mot større bevissthet, forsterket identitet og trygghet. En vil også understreke viktigheten av at de hørselshemmede elevene får treffe andre hørselshemmede, både unge og voksne. Dette arbeidsmaterialet kan sees som et supplement til de unges personlige kontakt med personer som har innsikt i og kunnskap om hørselshemming. I den norske oversettelsen har vi så langt som det har vært mulig, holdt oss til den svenske utgaven. Det har ikke vært vår oppgave som oversettere å gå inn og endre/vurdere stoffvalg og innhold. Der det er foretatt endringer er det gjort for å tilpasse innholdet/oppgavene til norske forhold. I veiledningskapitlene som omhandler holdninger og skole og fritid med tilhørende arbeidsark, er begrepet integrering brukt i den svenske utgaven. I den norske oversettelsen er integrering også brukt. Innenfor området tekniske hjelpemidler går utviklingen raskt. En anbefaler derfor at det blir innhentet oppdaterte opplysninger fra hjelpemiddelsentralene. Vi har valgt å beholde den svenske utgaven av informasjonskilder som vedlegg. I tillegg har vi satt opp aktuell norsk litteratur og internettadresser. På slutten av oversettelsesarbeidet ble vi oppmerksomme på at den svenske boken var kommet i webutgave. Internettadressen står i den norske litteraturhenvisningen. Illustrasjonene er frikjøpt til bruk i den norske utgaven. Tilslutt vil vi rette en takk til SIH Läromedel Örebro som har latt oss bruke stoffet uten restriksjoner og til Inger Lise Christensen og Anne Karin Jacobsen Abkhar for korrekturlesing. Nedre Gausen kompetansesenter: Torill Amundsen Tone E. Morsund Møller kompetansesenter: Randi L. Bakken Siri Helgesen 6

8 Veiledning

9 Veiledning Ørets anatomi og hørselsskader Fakta side 28 Arbeidsark 1-4 side MÅL Eleven skal ha kunnskap om ørets anatomi og vite noe om sitt eget hørselstap. INNLEDNING Eleven skal ha kunnskap om hørselsorganets oppbygning og om ulike typer hørselsnedsettelse, for å forstå betydningen og konsekvensene av sitt eget og andres hørselstap. En hørselshemmet som kan noe om sin funksjonsnedsettelse har mulighet til å informere om sitt handikap og på den måten gjøre det lettere for seg selv og andre. Kunnskap om seg selv styrker selvfølelsen og selvbevisstheten. TIPS OG OPPGAVER Ørets anatomi kan illustreres ved hjelp av en video, en demonterbar modell, CDromen Virtual ear (Læringssenteret) og/eller arbeidsark 1. Se for eksempel: Min hörsel Del 1: Mitt öra (SIH Läromedel 1999) og/eller Kroppen 5, Hørselen, (NRK 1981). Klipp ut former av ørets ulike deler fra arbeidsark 2, lim dem sammen slik at de likner et øre. Gruppeoppgave: lage et øre. Materialforslag: plastlokk, elrør eller et annet slags rør, ståltråd, piperensere og gummislange. La hver gruppe lage sitt eget øre eller del oppgaven mellom gruppene, slik at ulike grupper lager ulike deler av øret. Elevene klipper ut eller tegner ulike ytre ører, menneskers, dyrs, store og små, dreibare osv. Konkretisering av ørets funksjon Det ytre øret: prøv å lytte til lyd gjennom ulike typer trakter av ulikt materiale. Sammenlign med å lytte gjennom et tynt plastrør. Mellomøret: sett sammen trebiter ved hjelp av tape. La avstanden mellom bitene være kort. Sett plastlokk på den første og siste trebiten. Slå på plastlokket (trommehinnen) og trebitene (ørebenkjeden) utfører en seriereaksjon som dytter til det siste plastlokket (ovale vindu). Det indre ørets væskebevegelse: koble sammen en gummislange, som er formet som en spiral (cochlea) med en sprøyte i hver ende. Fyll slangen og en sprøyte med farget vann. Hvis du trykker på den ene sprøyten presses den andre sprøyten ut av vanntrykket. Lyden kommer mot det ovale vindu (første sprøytens topp) og går gjennom sneglehuset (slangen) og ut gjennom det runde vinduet (presser ut den andre sprøyten). Et apotek eller skolens helsesøster kan være behjelpelig med sprøytene, og gummislangen kan kjøpes på en velassortert bensinstasjon. 8

10 Veiledning Arbeidsark 3 angir seks ulike årsaker til hørselsnedsettelse: deformert ytre øre, voks i øregangen, brudd på ørebenkjeden, væske i mellomøret, defekte hårceller og hull i trommehinnen. Finn riktig tekst til hvert bilde. Tegn inn på bildet av hørselsorganene på arbeidsak 1, hvor din egen hørselsskade finnes. Hjemmeoppgave: Skriv og fortell om din hørselsnedsettelse ut fra følgende spørsmål: Når ble du hørselshemmet? Hvorfor ble du hørselshemmet? Når ble din hørselshemming oppdaget? Når fikk du høreapparater? Fortell om tinnitus ut fra faktadelen. Bruk arbeidsark 4. La elevene illustrere opplevelsene og skrive noen tanker til illustrasjonene. Bruk disse som utgangspunkt for en diskusjon om eventuelt tinnitus og hørselsmiljøer. Utnytt elevenes egne erfaringer. Arbeidsblad til kapitlet ØRETS ANATOMI 1. Øret med benevning av de ulike delene. Øret uten benevning av de ulike delene 2. Ørets deler 3. Årsaker til hørselsnedsettelse (tekst og bilder settes sammen) 4. Tinnitus 9

11 Veiledning Tekniske hjelpemidler Fakta side 44 Arbeidsark 5-9 side MÅL Eleven skal ha kunnskap om de ulike tekniske hjelpemidler som finnes. De skal forstå hvordan hjelpemidlene brukes og vite hvordan de skal tas vare på og vedlikeholdes. INNLEDNING Vil man være uavhengig av andre, må man selv kunne ta vare på sine tekniske hjelpemidler. Man må også være klar over at teknikken endres og det fører til nye muligheter i hverdagen. Utviklingen innenfor den tekniske audiologien går fort og medfører at nye produkter kommer på markedet. Å ha kunnskap om hva som finnes gir muligheten til å ta stilling til det som tilbys, og velge det som passer best. Audiopedagogtjenesten og hjelpemiddelsentralen i fylkene kan bidra med informasjon. I denne sammenheng bør også påpekes at IT og internett ikke kan undervurderes når det gjelder elevenes muligheter for å få kontakt med andre. TIPS OG OPPGAVER For yngre barn les boken Filip får en hörapparat og Nå kan Philip høre bedre av A. Tremmel (1985), Oliver får et høreapparat av M.C. Riski og N. Klakov (2001) og Oliver får FM av M.C. Riski (2002). Se videofilmen Min hörsel Del 3: Min hörapparat (SIH Läromedel, 1999). Om ulike høreapparat, hvordan de fungerer og ser ut. Snakk om høreapparatets ulike deler (arbeidsark 5). Tegn ditt eget høreapparat og sett navn på delene. 10 Hver elev får i oppgave å fortelle om høreapparatene sine. Hvem steller og rengjør høreapparatene og proppene? Hvor ofte byttes batterier? Hvor kastes gamle batterier? Hvordan oppbevares batteriene? Når alle har gjort oppgavene, forteller elevene til hverandre, eller gruppa går i fellesskap gjennom spørsmålene og diskuterer og sammenligner svarene. Klipp ut og lim inn de høreapparatene som er på arbeidsark 6. Skriv ned hvilke høreapparater som er tilpasset ulike personer og ulike hørselsnedsettelser (se faktadelen). La de yngre barna øve på å - bytte slange - bytte batteri - endre fra M- til T- stilling - vask proppene og legg dem til tørk, eller blås dem tørre. Spør høresentralen om de har noen kasserte høreapparater som dere kan få. Plukk dem i fra hverandre og tegn av. Se bilde i faktadelen. Besøk et høreapparatfirma eller inviter en representant fra firmaet til å komme å fortelle om høreapparater og hvordan de lages, dersom det er mulig. Foreta studiebesøk i noen offentlige lokaler for å lytte med og uten teleslynge. Sammenlign. Kontakt en bedrift som lager ørepropper til høreapparat dersom det er mulig. Dette for å se hvordan proppene lages. Lag tankekart med elevene om feil som

12 Veiledning de har opplevd på sine høreapparater. Som utgangspunkt for tankekartet kan man bruke ordene PIP, FUNGERER IKKE, SUS (se faktadelen). Bruk arbeidsark 7 om feilsøking. Teksttelefon Om gruppa har tilgang til teksttelefon, kan elevene ved hjelp av arbeidsarket prøve å ringe opp og svare på teksttelefon. Ring også teksttelefonen via formidlingssentralen for teksttelefon. Telefonnummeret er 149. Bildetelefon Om gruppa har adgang til bildetelefon bruk arbeidsarket som for teksttelefon. Mobiltelefon Mobiltelefonen gir også en mulighet til å sende og øve på tekst. De fleste i dag har mobiltelefon og man når flere på denne måten enn via tekst- og bildetelefon. Tren på å sende SMS-meldinger elevene imellom. Prøv den bærbare teleslyngen til mobiltelefonen dersom dere har mulighet til det. Andre hjelpemidler Kontakt hjelpemiddelsentralen for studiebesøk. Inviter noen fra hjelpemiddelsentralen som kan demonstrere ulike tekniske hjelpemidler. Se faktadelen. Hvor i hjemmet kan man bruke de ulike hjelpemidlene? Bruk arbeidsark 9, og la elevene kombinere de ulike hjelpemidlene og bruksområdene. La hver elev få i lekse å tegne hjemmet sitt og merke av hvor de ulike hjelpemidlene finnes, også de som kanskje ikke er i bruk. La elevene sammenligne bildene sine og diskutere eventuelle tillegg. Bruk fantasien og foreslå hjelpemidler som ikke finnes, men som kanskje kan være bra å ha. Tegn, beskriv og dramatiser situasjoner der slike hjelpemidler kan anvendes. Arbeidsark til kapitlet TEKNISKE HJELPEMIDLER 5. Høreapparatenes ulike deler 6. Ulike høreapparater 7. Feilsøkingsskjema for høreapparater 8. Teksttelefon/bildetelefon 9. Hjemme hos Per og Lena Når jeg spurte om hvorfor jeg ikke hadde fått vite noe om skoler for hørselshemmede, sa de til meg at jeg skulle gå i vanlig klasse, for jeg var jo ikke en slik en som skulle gå der. Miljøet rundt, foreldrene mine og fremfor alt skolen oppmuntret meg til å være så hørende som mulig. Resultatet ble at jeg mislyktes, og så ned på min hørselshemming. Jeg hadde vanskeligheter med å akseptere meg selv, slik jeg var. Jeg trenger ikke bevise at jeg er normal. Jeg vil ikke la hørselshemmingen styre mitt liv. 11

13 Veiledning Lyd og audiogram Fakta side 33 Arbeidsark side MÅL Elevene skal vite hva lyd er og hvordan lyd forplantes. De skal forstå og kunne beskrive hva et audiogram måler og vite at mange faktorer foruten de rent fysiologiske er avgjørende for hva et menneske oppfatter via sin hørsel. Elevene skal kunne forklare for andre personer hva deres hørselshemming innebærer. INNLEDNING For at man skal kunne utvikle et godt selvbilde trenger man kunnskap både om sine muligheter og sine begrensninger. Hørselshemmingen er en del av personligheten. Det er derfor viktig å vite hvor i øret skaden sitter og hva det innebærer. Det finnes mange former for hørselsnedsettelse. At personer med tilsynelatende lik hørselsnedsettelse kan fungere forskjellig, er viktig kunnskap for eleven i omgang med andre. For å vurdere muligheten for hva han eller hun kan oppfatte i ulike situasjoner, bør eleven vite noe om hvordan lyd produseres, forplantes og oppfattes. Dersom eleven kan forklare for andre hvordan han eller hun fungerer hørselsmessig, lettes kommunikasjonen og gode holdninger etableres. Ved åpenhet spres kunnskap om hørselshemming ut til flere. Vi vil minne om at man ikke trenger å bruke oppgavene i den rekkefølgen de presenteres. Utgangspunktet for arbeidet med kapittelet Lyd og audiogram kan være den enkelte elevens audiogram. Man kan også ta utgangspunkt i begrepet desibel og frekvens. 12 TIPS OG OPPGAVER Lyd generelt Se videofilmen Min hörsel Del 2: Mitt audiogram (SIH Läromedel, 1999). Om hørselsmåling og høreapparatutprøving. Lytt på en kassett med innspilt hverdagslyd. Forsøk å tolke de ulike lydene. Diskuter sammen i grupper om det er lett eller vanskelig å skille de ulike lydene. Mal til rolig musikk. Gjør det samme til livlig musikk. Hvordan oppleves musikken? Er det noen forskjell på maleriene? La elevene tenke på lyd som de enten blir glade, lei seg eller sinte av. La dem tegne og fortelle for hverandre eller skrive en fortelling med utgangspunkt i ulike følelsesopplevelser. Lage toner La elevene ta med seg instrument hjemmefra eller lån instrument fra skolens musikkrom. Forsøk å få instrumentene til å lage lyd. Skriv og tegn ned en hypotese om hvorfor de forskjellige instrumentene lager lyd. Det er fint hvis man kan bruke instrumenter fra ulike instrumentgrupper. Ulike lekeinstrumenter kan også fungere aldeles utmerket i denne sammenheng. Eksempel: 1. Blåseinstrument: blokkfløyte, tverrfløyte, fløyte 2. Strenginstrument: piano, gitar 3. Instrument med tunge som vibrerer: munnharpe, munnspill Blåser man for eksempel i en fløyte, settes luftens atomer i bevegelse og lyd lages.

14 Veiledning Slår man på gitarens strenger svinger de regelmessig og luftens atomer svinger i samme takt som strengene. Lyd lages. Lag en felles gjennomgang av elevenes hypoteser og undringer omkring årsaken til at de ulike instrumentene lager lyd. Lag en sammenfatning av hvordan lyd lages. Dette kan konkretiseres gjennom at elevene (som forestiller atomer) stiller seg på rekke og dytter til hverandre en etter en i ryggen. Da går en beskjed fram, men skulle en elev tas bort, (et luftatom), stopper beskjeden (lyden) opp. Det er derfor man ikke hører ute i verdensrommet. Luftatomene finnes ikke der. La elevene lage egne instrumenter fra ulike instrumentgrupper og selv oppdage årsaken til at lyd blir sterk eller svak, lav (mørk) eller høy (lys). Arbeidsark 10. Klipp eller skjær her Hvordan man kan lage en trompet Ballong Gummistrikk Lufttrykk Til bruk: en plastflaske/brusflaske med avkappet bunn, en ballong som er klippet istykker. Vi viser hvordan et atompuff lages. Vi lager en trompet, en brusflaske med Hva som hender når man slår på flaskens bunn. 13

15 Veiledning ballong som bunn. Ved at vi slår på flaskens bunn presses luften mot den smale halsen. Der komprimeres den og skaper en luftstrøm som får for eksempel håret til å bevege seg. Saltet begynner å hoppe på det stramme underlaget Til bruk: en plastflaske/brusflaske med avkappet bunn, en ballong som er klippet istykker, salt. Legg salt på den spente ballongen og syng tett inntil den. Saltet begynner da å hoppe på den spente ballongoverflaten og trommeskinnet begynner å gi lyd. Det settes i bevegelse. Dette kalles resonans. Det gir et bilde av hvordan trommehinnen fungerer. Lyd gjennom ledning Skjeen i øret Til bruk: en skje, en ca. 120 cm lang sytråd. Telefonlinje med hjelp av snor og plastkopper. Knyt fast skjeen midt på tråden og knyt fast trådens ender rundt pekefingrene dine. Trykk fingrene hardt mot øret, slik at trådene ligger i klem. La skjeen etterpå dingle i luften slik at den støter mot et hardt objekt. Det forventede resultat er at det skal høres ut som en kirkeklokke, hvis man treffer riktig. Tråden leder lyden hurtigere enn luft. Metall leder lyden veldig bra. Atomene i tråden skubber til hverandre, og det blir en kjedereaksjon opp til øret. Prøv gjerne ulike sorter tråd. På denne måten kan man vise hvordan ørebenene fungerer. Se arbeidsark 11. Hodetelefoner Til bruk: et drøyt fem meter langt snøre, to plastkopper, to tannstikkere. Knyt fast det drøyt fem meter lange snøret i en tannpirker på innsiden av plastkoppen. La en kamerat ta tak i den andre plastkoppen og spenn snøret ordentlig mellom dere. Rop nå i din plastkopp. Plastkoppen vibrerer i takt med stemmens svingninger. Koppens bevegelse setter snøret i bevegelse og transporterer lyden videre til den andre koppen, som også settes i bevegelse. Lyden når mottakeren. Andre eksempel på hvordan vi kan oppleve lyd gjennom ledning: skinner, vannledning, varmeelement, rekkverk av metall. Gjennom vann kan vi for eksempel oppfatte motorlyd av båt og hvalers sang. Desibel Snakk i klassen om sterk lyd og svak lyd. 14

16 Veiledning Klipp ut bilder fra aviser eller tegn ting som lager lyd. Lag en collage av bilder av lydkilder som gir sterk lyd og av lydkilder som gir svak lyd. Ta fram musikkinstrument og lag et lite orkester. La elevene være dirigent etter tur og la orkesteret spille henholdsvis sterkt og svakt. Lydstyrke måles i desibel, db, der desi står for ti og bel viser til den amerikanske døvelæreren og oppfinneren Alexander Graham Bells sitt navn. Ta utgangspunkt i arbeidsark 12 og forklar begrepet høreterskel og smertegrense. La elevene fundere over om det finnes lyder som gjør vondt og lyder som er så svake at de ikke høres. Støy Lag et tankekart over ting som oppleves som støy. La gruppa formulere en definisjon på støy og sammenlikn den med faktadelens definisjon. Diskuter om støy kan være noe som oppleves positivt. Lag eventuelt en liste over positiv støy og diskuter dette. La elevene ut fra tankekartet komme med forslag om akustiske forbedringer som kan gjøres i de ulike miljøene. Les avisutklippet på arbeidsark 13, om hva som har skjedd med personer som utsettes for støy. Lag et rollespill ut fra avisartiklene og la de støyskadede bli intervjuet av journalister. Mer om støy kan man finne på internett. Let i aviser og tidsskrifter etter bilder som illustrerer støysituasjoner. Klipp bort den delen av bildet som forestiller støykilden og lim inn noe som kan oppleves som positivt istedet. Lytt en stund i løpet av dagen til all lyd som kan høres. Del opp opplevelsene i lyd og støy. Synes alle i gruppa det samme? Hva er det som gjør at vi kanskje ikke synes det samme? Frekvens Måleenheten for frekvens er Hz, etter den tyske fysikeren Heinrich Hertz (1 Hz = 1 svingning per sekund). Elevene har sikkert møtt enheten for frekvens i sammenheng med søkefunksjon på radio. Diskuter i gruppa lav (mørk) lyd og høy (lys) lyd i forhold til sterk og svak lyd. Illustrer dette sammen gjennom å lage et flaskeorkester. Arbeidsark 14. Lytt til forskjellig lyd, for eksempel fugler, ulike instrumenter, fløyte, munnharpe og forsøk å høre forskjell på høye og lave toner. Tenk etter og gi eksempel på andre lave (mørke) respektive høye (lyse) lyder. Klipp ut av aviser eller tegn bilder av noe som gir lave respektive høye lyder. Lag en billedcollage. Audiogram Vis på overhead et tomt audiogramark (arbeidsark 15 a) og forklar audiogrammet for elevene. La dem selv fortelle hvordan hørselmåling gjøres. Forklar symbolenes betydning. La elevene etterpå skriftlig beskrive et audiogram og fortelle hvordan man kan måle hørselen og beskrive den i et audiogram. Elevene får studere sine egne audiogram og ta vare på dem, eventuelt lime dem inn i elevboken. La dem studere hverandres audiogram. Hva er likt og hva er ulikt? Bruk gjerne overhead for felles diskusjon av likheter og ulikheter. La hver elev tegne inn sitt eget audiogram på et tomt audiogramark. Kontakt en høresentral for et studiebesøk eller inviter en audiograf som medbringer et audiometer. La elevene måle hørselen til hverandre hvis det er mulig. Gradering av hørselstap Vis på overhead gradering av hørselstap (arbeidsark 15b) og la elevene regne ut sitt gjennomsnittlige hørselstap. Ta høretersklene ved frekvensene 500 Hz, 1000 Hz og 2000 Hz fra audiogrammet (arbeidsark 15a) og regn ut gjennomsnittet av disse verdiene. Gå inn på arbeidsark 15b, grade- 15

17 Veiledning ring av hørselstap og finn ut om hørselen er normal, lett-, moderat-, betydelig- eller meget betydelig nedsatt. Talebananen Begynn med en gjennomgang av talebananen (se faktadelen). La deretter elevene skrive fakta om talebananen i sine elevbøker og om dens betydning for en persons taleoppfattelse. Arbeidsark 16. Legg talebananen over elevenes egne hørselskurver, sammenlign og diskuter hva man kan lese av ulike audiogram. Taleavstand Snakk sammen i gruppa om hvilke lyder vi kan høre (arbeidsark 17). Ta opp spørsmål som: Finnes det dyr som hører lyd som vi mennesker ikke kan høre? Hvilke lyder kan man høre på lang avstand og hvilke må man være nær for å høre? Hvilke miljøer er det henholdsvis lett eller vanskelig å høre svake lyder i? Prøv hvor langt fra en lydkilde du kan være for å høre den. Du kan godt lukke øynene under eksperimentet. Utfør eksperimentet med og uten høreapparat. Vær helt stille. Lukk øynene og lytt en stund. Fortell siden til hverandre hvilke lyder som hørtes. Hører man disse lydene når arbeidet i klassen er i gang? Les en tekst for gruppa. La elevene lytte med og uten mulighet for taleavlesning. Les en ny tekst og la elevene lytte med og uten forstyrrende omgivelseslyd. La elevene lytte til nok en tekst med og uten høreapparat. La elevene deretter skrive ned sine opplevelser. Snakk om hvor lang taleavstanden kan være ved ulike grader av hørselsnedsettelse. Arbeidsark 18. Arbeidsark til kapitlet LYD OG AUDIOGRAM 10. Musikkinstrument 11. Skjeen og øret 12. Høreterskel 13. Støy 14. Frekvens 15a. Audiogram 15b. Gradering av hørselstap 16. Talebananen 17. Menneskers- og dyrs hørsel 18. Taleavstand Sitt ikke bare der, si at du hører dårlig og fortell litt om hvordan du føler det. Jeg lover at det føles bedre etterpå. Ikke bare for deg selv, med også for alle andre som lettere vil forstå deg og vise deg respekt. Stol på meg, jeg vet! På grunn av hørselstapet mitt har jeg fått mange gode venner som jeg kan snakke og le med og som støtter meg hvis jeg får problemer. Men hadde jeg ikke hørt dårlig, hadde jeg ikke vært den jeg er i dag. Jeg er hørselshemmet og det er en del av min personlighet. Jeg er unik. 16

18 Veiledning Hørselsstrategier og kommunikasjon Fakta side 41 Arbeidsark side MÅL Elevene skal bevisstgjøres om de ulike strategier som finnes slik at de skal kunne utnytte sin hørsel optimalt i ulike situasjoner. INNLEDNING Å ikke høre er ofte det samme som å ha vanskeligheter i sin kommunikasjon med andre, det vil si å være sosialt handikappet. En hørselsnedsettelse kan medføre en viss isolasjon så vel i nær omgangskrets som ute i samfunnet. Ikke minst krever det høye tempoet i samfunnsutviklingen mye av oss alle, at vi klarer å følge med for ikke å bli akterutseilt eller utenfor. Kravene til det man kan kalle hørselskompetanse er store. Derfor må den som har et hørselstap lære seg å analysere ulike kommunikasjonssituasjoner. Den hørselshemmede må selv vite hvilke krav han eller hun skal stille i forhold til det akustiske miljøet og trene på å velge hørselsstrategier og teknikker for ulike miljøer og kommunikasjonssituasjoner. TIPS OG OPPGAVER Miljø La elevene vurdere ulike akustiske miljøer og dele dem opp i for eksempel fire gode og fire dårlige lyttemiljøer. Spørsmålstillinger til en diskusjon rundt lyttemiljøer kan være: Hva kan bidra til dårlige lyttemiljøer? Hvilke krav har vi til gode lyttemiljøer? Kan vi forbedre dårlige lyttemiljøer? Etter diskusjonen kan gruppa eventuelt skrive et sammendrag. Elevene leter i aviser etter bilder fra ulike miljøer. Be dem lime inn bildene i elevbøkene og kommentere sine synspunkter. La elevene med ord eller tegninger gi eksempel på gode, respektive dårlige lyttemiljøer som de møter i sin hverdag. Det kan for eksempel se slik ut: gode miljøer stille rom dårlige miljøer gymsal Eventuelt kan man også la elevene undersøke om de som har normal hørsel opplever disse miljøene på samme måte. Når man er ferdig med å skrive og tegne, kan elevene redegjøre for sine erfaringer til hverandre. For å danne seg et klart bilde av den hørselshemmedes situasjon, kan det være en fordel å få kartlagt ulike miljøer i den hørselshemmedes liv. Hjem, skole, fritidsaktiviteter, butikker og transportsmidler er noen miljøer som kan drøftes. Diskusjonsspørsmål i sammenheng med redegjørelsen kan være: Kan vi forbedre lyttemiljøene? Hva er det som har betydning for at en kommunikasjonssituasjon skal fungere bra? Hvorfor oppleves noen lyttemiljøer som dårligere eller bedre enn andre? Arbeidet rundt hørsel og akustiske miljøer avsluttes med at elevene skriver ned hvordan man kan forbedre de dårlige lyttemiljøene, og hva de selv eventuelt kan bidra med i denne sammenhengen. 17

19 Veiledning La noen elever videofilme miljøer i skolen som de vil forbedre akustisk. La dem siden en og en eller samlet svare på følgende spørsmål: Hva syns du om miljøene? Hva vil du gjøre med dem? Hvorfor vil du endre på dem? Legg fram svarene og drøft dem. I det følgende kommer noen forslag på hvordan man kan forbedre akustiske miljøer på kort og lang sikt. På kort sikt: - pass på at ansiktet til den som snakker er belyst - vær nøye med hvordan du står i forhold til den du kommuniserer med - fortell at man er hørselshemmet - ta bort bakgrunnstøy - bruk tegnspråk eller tegn som støtte - informer omgivelsene - foreta lyddempende tiltak som for eksempel å sette knotter på bord og stoler, la tekstiler, duker, gardiner, tepper m.m. dempe uvedkommende lyder. På lang sikt: - installer teleslynger - tilrettelegg lokaler akustisk - informer omgivelsene om hvordan man oppfører seg når man er sammen med hørselshemmede - informer om hvordan man kommuniserer med hørselshemmede - foreta lyddempende tiltak som for eksempel å sette knotter på bord og stoler, la tekstiler, duker, gardiner, matter m.m. dempe uvedkommende lyd. Strategi Elevene deles opp i grupper på to og to. Gi dem tid til å finne ut hvilke hørselstrategier de synes er mest egnet i noen dårlige lytteomgivelser, for eksempel: bråkete buss trappeoppgang med mye ekko dårlig opplyst lokale med høy musikk en kamerat som prater med ansiktet vendt i en annen retning Hvis elevene tidligere har notert eksempler på dårlige akustiske miljøer i elevboken, kan de bruke dette skjemaet: 18 miljøer bråkete arbeidsplass ute i kveldsmørket hørselsstrategier se på munnen til den som snakker, tegnspråk stille seg under et gatelys, tegnspråk Presentasjon i plenum og diskusjon om alternative løsninger. Elevene får arbeidsark 19 med en tekst som beskriver en kommunikasjonssituasjon der det har oppstått et problem. Det er tre tegneserieruter. Oppgaven til elevene er å tegne hvordan den hørselshemmede kan handle for å endre situasjonen til det bedre. Lim arket inn i elevboken. Ut i fra arbeidsark 20, som inneholder tekster som tar for seg kommunikasjonsproblemer, får elevene i oppgave gjennom ord eller bilder å beskrive hvilken strategi de ville bruke for optimalt å oppfatte det som sies i de ulike situasjonene. Tekstene leses opp, og bildene vises fram. De kan også dramatiseres for siden å bearbeides i fellesskap i gruppen. Diskuter i grupper i hvilke tilfeller det kan være vanskelig å oppfatte hva andre mennesker sier. Noter samtidig de ulike synspunktene som kommer fram i diskusjonen. Noen eksempler på kommunikasjonshindringer som ofte blir framhevet er: støy, dårlig (svak) belysning, uhensiktsmessig plassering av talere og lyttere og visuelle hindringer. Ut fra notatene skriver elevene ned en kort tekst om hvordan de tenker å løse de ulike kommunikasjonsproblemene. Tekstene leses opp og drøftes. Kommunikasjon Elevene prøver, hver for seg i fem minutter, å erindre og skrive ned tre tilfeller i sin barndom der det oppsto situasjoner hvor hørselstapet skapte kommunikasjonsproblemer. Yngre elever kan illustrere slike situasjoner gjennom bilder. Elevene plasseres så to og to og forteller hverandre om

20 Veiledning minnene sine. Elevene velger deretter en av erindringene og skriver et utkast til en historie ut fra det de fortalte til kameraten. Etter ca. 10 min. avbryter læreren skrivingen og lar elevene presentere det de har skrevet. De yngre elevene viser sine bilder og fyller ut disse med flere detaljer. En eller flere av historiene kan kanskje brukes som grunnlag for rollespill eller videofilm. Det er også mulig å utvikle arbeidet videre gjennom å dramatisere eller fortelle til andre som har et hørselstap. Ved passende anledninger samtaler man om tekstene og analyserer mulighetene for mere hensiktsmessige hørselsstrategier. Rollespill for tre personer: - to elever spiller hørende og en elev spiller hørselshemmet - de hørende har fått vite hva de skal prate om - den hørselshemmede får ikke vite noen ting - de to hørende forsøker å skape så store problemer som mulig for den hørselshemmede som vil følge med i samtalen, for eksempel ved å se bort når man snakker, holde hendene foran munnen. Når elevene har spilt situasjonen en gang, spiller de den om igjen, akkurat likt som den første gangen. De andre i gruppa oppfordres til å rope FRYS, når de synes at den hørselshemmede skal handle på en annen måte. Diskusjon i tilknytning til rollespillet: - hva gjør vi i virkeligheten? - tør vi å si i fra? - hvordan kan vi bli så sterke at vi tør å si i fra? - hvordan føler jeg meg i et miljø der min kommunikasjon med andre ikke fungerer tilfredsstillende? - hva tror jeg andre tenker om meg? En variant av ovenstående er å la to av aktørene i rollespillet være hørselshemmet og en hørende. Samtalen etterpå kan da få et helt annet resultat. Se arbeidsark 21 med forslag til rollespill. To elever får en lapp med en tekst som beskriver en situasjon der problemer med kommunikasjonen kan oppstå. De får fem minutter på å lage en dramatisering. Forslag til slike situasjoner: på bussen, i baksetet i en bil, på toget, på en bråkete arbeidsplass, om kvelden på en dårlig opplyst bilvei eller i møtet med en mann med skjegg. Selve dramatiseringen kan være enkel, som for eksempel å spørre etter veien og prøve å forstå hva som blir sagt, å handle klær i et varehus. Elevene får i oppgave å intervjue voksne hørselshemmede om misforståelser de har opplevd. Presentasjon for resten av gruppen. Hvordan kunne man ha løst de ulike situasjonene slik at misforståelsen ble oppklart? Hver elev skriver forslag som brukes ved senere diskusjoner. Er det annerledes å prate med en hørende enn med en hørselshemmet? Noter ned forskjellene. La elevene intervjue hørende om dette. Hvordan skal hørende og hørselshemmede bli bevisst forskjellene? Hver og en kommer med forslag som drøftes. Hva kan den hørselshemmede gjøre i forhold til dette? Diskusjon i smågrupper. Presentasjon. Arbeidsark til kapitlet HØRSELSSTRATEGIER OG KOMMUNIKASJON 19 Tegneserieruter for illustrasjon av kommunikasjonsproblemer 20 Kommunikasjon 21 Rollespill 19