Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel

Transkript

1 Barn med funksjonshemming i barnehage og skole Barn med nedsatt hørsel ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-1 SINTEF/NLS- 1997

2 Hva vil det si å være hørselshemmet? Hørselshemming 1 av 10 har nedsatt hørsel (tunghørte) Nedsatt hørsel er først og fremst et kommunikasjonsproblem Konsekvensene av nedsatt hørsel avhenger både av grad og type hørselstap, når hørselstapet oppsto og av hvordan omgivelsene er tilrettelagt Den pedagogiske situasjonen er ulik for tunghørte og døve ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-2 SINTEF/NLS- 1997

3 Hva vil det si å være hørselshemmet? Hvordan høres det? Barn med nedsatt hørsel faller mellom to stoler, de er hverken hørende eller døve Barn med nedsatt hørsel er en uensartet gruppe med ulike grader og former for nedsatt hørsel Barn med nedsatt hørsel kan ha problemer med å høre når - flere snakker sammen - det er stor avstand til den som snakker - det er bakgrunnsstøy Bruk av høreapparat kan være til nytte, men er ingen garanti for å oppfatte alt De fleste hørselshemmede støtter seg på munnavlesing ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-3 SINTEF/NLS- 1997

4 Årsaker til nedsatt hørsel Øret Hammer Ambolt Buegangene Ansiktsnerve Balansenerve Øregang Sneglehus Stigbøyle Stigbøyle-platen i det ovale vindu Trommehinne Runde vindu Øretube (-trompet) Noen hørselstap er lokalisert til det ytre øret eller mellomøret Noen er lokalisert til det indre øret Noen har kombinerte hørselstap ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-4 SINTEF/NLS- 1997

5 Årsaker til nedsatt hørsel Årsaker Både arv, sykdom og skader kan være årsak til nedsatt hørsel Støy kan også gi alvorlige hørselsskader Skarpe smell og langvarig høy musikk kan være årsaker til både nedsatt hørsel og/eller øresus ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-5 SINTEF/NLS- 1997

6 Årsaker til nedsatt hørsel Varierende hørselstap Mange førskolebarn vil én eller flere ganger få mellomørekatarr og nedsatt hørsel Hyppige perioder med mellomørekatarr kan føre til forsinket språk- og begrepsutvikling Det er viktig å være oppmerksom på de pedagogiske konsekvensene av slike periodiske hørselstap hos barn Symptomer på mellomørekatarr (væske i mellomøret) kan være: Barnet har konsentrasjonsproblemer Barnet gir inntrykk av å dagdrømme Barnet virker isolert i friminutt eller sosiale aktiviteter En må snakke høyt til barnet for at det skal oppfatte hva som sies Barnet vil gjerne ha TV eller radio høyt på ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-6 SINTEF/NLS- 1997

7 Litt om audiogram Audiogram Audiogram er en grafisk framstilling av hørselstapet Audiogrammet viser hvilke toner som barnet hører bra og ikke hører Kurven for normal hørsel vil ligge mellom 0 og 15 db Dette audiogrammet viser størst hørselstap i taleområdet, som ligger mellom Hz Lydstyrken måles i desibel, db Tonehøyden bestemmes av hastigheten på lydbølgene, frekvensen, og måles i Hertz, Hz ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-7 SINTEF/NLS- 1996

8 Mulige konsekvenser av nedsatt hørsel Språk Nedsatt hørsel har innvirkning på språket og språkutviklingen hos barn Det kan være stor forskjell på språkutviklingen hos døve, døvblitte og tunghørte Språk er ikke bare tale, men også stemmebruk, mimikk og bevegelser Når en skal kommunisere med personer med nedsatt hørsel, må en ta i bruk alle uttrykksformer, også kroppsspråk og mimikk ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-8 SINTEF/NLS- 1997

9 Mulige konsekvenser av nedsatt hørsel Kommunikasjon Vokalene er lettere å oppfatte enn konsonantene Ustemte konsonanter er vanskeligere å oppfatte enn stemte Endinger på ord er vanskelig å skille Lydlikeord er vanskelig å skille Mange barn med nedsatt hørsel har grammatikalske vansker Ukjente ord og fremmedspråk er vanskelig Jo større hørselstapet er, jo mer virker det inn på språkutvikling og kommunikasjon Mange barn med nedsatt hørsel trenger målbevisst og aktiv trening av ordforråd og begrepsforståelse ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-9 SINTEF/NLS- 1997

10 Mulige konsekvenser av nedsatt hørsel Sosiale relasjoner Barn med nedsatt hørsel kjenner seg ofte utenfor fordi de ikke mestrer kommunikasjonen Barn med nedsatt hørsel kan oppfatte hva som sies i noen situasjoner, men ikke i andre Barn med nedsatt hørsel kan noen ganger gi inntrykk av at de får med seg mer enn de gjør Omgivelsene må lære å kommunisere med personer med nedsatt hørsel Det kan være nødvendig at en voksen er med ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-10 SINTEF/NLS- 1997

11 Tilrettelegging av skole og barnehage Forberedelse Forberedelse til barnehage og skole må starte i god tid, minst ett budsjettår før Lyd- og lysforhold i rommene er avgjørende for at et barn med nedsatt hørsel barn skal ha utbytte av undervisningen Undervisning i liten klasse (12-15 elever) er en fordel Kommunen har ansvaret for å legge forholdene til rette Samarbeid mellom skole/barnehage, ulike offentlige instanser og foreldrene er en forutsetning for et godt resultat Fylkesaudiopedagogene, kompetansesentrene og hjelpemiddelsentralen kan gi råd og veiledning ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-11 SINTEF/NLS- 1997

12 Tilrettelegging av skole og barnehage Tilrettelegging for kommunikasjon Kommunikasjonen blir bedre om man bruker en helhetlig kommunikasjon som tale, tegn, mimikk, kroppsspråk, bilder og symboler, i tillegg til hørselstekniske hjelpemidler Munnavlesing innebærer mye gjetting, tolking og logisk tenking Godt syn er viktig for munnavlesing Bruk korte, enkle setninger, snakk rolig og ta pauser når du snakker med barn med nedsatt hørsel Det er viktig med passe avstand mellom den som har nedsatt hørsel og den som snakker Bruk hjelpemidlene konsekvent, også når det som sies «ikke er så viktig» ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-12 SINTEF/NLS- 1997

13 Tilrettelegging av skole og barnehage Kommunikasjonsregler Forklar sammenhengen og fortell hva som skjer Ikke stå med ryggen til Snakk tydelig og med normal stemme Bakgrunnstøy gjør det vanskelig å oppfatte tale Plasser deg slik at det er lys på ansiktet ditt og det du skal vise fram ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-13 SINTEF/NLS- 1997

14 Tilrettelegging av skoler og barnehager Lydmiljø Tunghørte trenger rom med gode akustiske egenskaper Lang etterklangstid og mye bakgrunnsstøy gir dårlig lydmiljø i et rom, og gjør det vanskelig å oppfatte tale Absorberende plater i taket, mykt gulvbelegg, tekstiler og gardiner er med på å dempe støyen Plast- eller gummilister bør festes på bord- og stolbein, og vinduer og dører bør få tetningslister ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-14 SINTEF/NLS- 1997

15 Tilrettelegging av skoler og barnehager Lysmiljø og plassering Rommene som brukes av personer med nedsatt hørsel, bør ha ekstra godt lys som ikke blender Sørg for at eleven sitter slik i forhold til vinduet at de ikke blendes av sola Både tavla og den som snakker må være godt belyst Plassering i hestesko gjør det mulig å se alle som snakker Små grupper gjør munnavlesning og taleoppfattelse lettere ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-15 SINTEF/NLS- 1997

16 Tilrettelegging av skoler og barnehager Pedagogisk tilrettelegging Forklar ord og begreper og stimuler til deltakelse Sjekk om barnet har oppfattet lærestoff og beskjeder Bruk bilder og konkreter Bruk tavle, flippover og annet utstyr for visuell kommunikasjon Rollespill og drama er god støtte for å visualisere innhold og trene på begreper Utarbeid individuelle læreplaner Bruk ansvarsgruppa Søk støtte og veiledning hos PP-tjenesten, fylkesaudiopedagogen og kompetansesentrene ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-16 SINTEF/NLS- 1997

17 Hørselstekniske hjelpemidler Høreapparat Et høreapparat forsterker all lyd, også uønsket lyd Å venne seg til å bruke høreapparat krever tid og tålmodighet Høreapparatet egner seg best i rolige omgivelser Høreapparatbrukeren vil i mange situasjoner ha bruk for både munnavlesing og andre hørselstekniske Bak-øret-apparat Alt-i-øret-apparat Alt-i-øret-apparat Ørehenger Concha-apparat Kanal-apparat ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-17 SINTEF/NLS- 1997

18 Hørselstekniske hjelpemidler Teleslynge En teleslynge består av mikrofon, forsterker og en ledningssløyfe som sender trådløse signaler direkte inn i høreapparatet når det er stilt inn på T eller M/T Teleslynge forsterker ønsket lydkilde og reduserer bakgrunnsstøy likevel er det viktig med ro og gode lytteforhold i undervisningssituasjonen ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-18 SINTEF/NLS- 1997

19 Hørselstekniske hjelpemidler FM-anlegg Et FM-anlegg overfører lyden ved hjelp av radiobølger Læreren bærer på seg en FM-sender med mikrofon Eleven bærer en FM-mottaker som sender lyden til høreapparatet via en minislynge eller direkte tilkopling Det mest anvendelige i undervisningssituasjonen er gjerne kombinasjon av et fastmontert teleslyngeapparat og en bærbar FM-mottaker ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-19 SINTEF/NLS- 1997

20 Hvem betaler? Finansiering Folketrygden har forskjellige regler for høreapparat og andre hjelpemidler Folketrygden har ansvaret for finansiering av hjelpemidler som er nødvendig for å tilrettelegge undervisningssituasjonen i barnehage, grunnskole, videregående skole og lærlingeordningen Folketrygden dekker også hjelpemidler for å løse praktiske problemer i dagliglivet og i hjemmet Folketrygden kan også betale for hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering av barn og ungdom under 18 år Skolemyndighetene har ansvar for å tilrettelegge bygninger og atkomst til bygninger, samt transport ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-20 SINTEF/NLS- 1997

21 Hvordan oppdage hørselsproblemer Symptomer Det er lett å overse eller forveksle symptomer på hørselshemming med andre problemer Stagnasjon i språkutviklingen For kraftig eller for svak stemmebruk Barnet stirrer på den som snakker Barnet spør ofte om å få gjentatt det som blir sagt TV, radio o.l. står høyt på Uttalefeil Begrenset ordforråd Uklar oppfatning av begreper Usikker setningsstruktur Problemer med å uttrykke egne tanker Problemer med å delta i gruppesamtaler Problemer med å gjøre seg forstått eller forstå det som sies Problemer med å oppfange lyd eller tale på grunn av bakgrunnsstøy ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-21 SINTEF/NLS- 1997

22 Hvem gjør hva 1.linjen Ansvarsgrupper koordinerer planer og tiltak og bør bestå av foresatte og de fagfolkene som kommer i kontakt med barnet Kommunehelsetjenesten kan utføre enkle screening- og hørselstester, og henvise videre til spesialist Sosialkontoret kan formidle støttekontakt Trygdekontoret gir informasjon om rettigheter i følge Lov om folketrygd Kommunen har ansvaret for å tilrettelegge pedagogiske tiltak i barnehage og skole PP-tjenesten skal gi råd og veiledning i forbindelse med spesialpedagogiske tiltak ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-22 SINTEF/NLS- 1997

23 Hvem gjør hva 2.linjen Hørselssentralene utreder og setter i gang medisinsk behandling og tilpassing av høreapparat Hjelpemiddelsentralen har både audiopedagoger og teknikere, og kan gi råd til kommunens egne fagfolk Hjelpemiddelsentralen har også kunnskap om tilrettelegging av akustiske forhold Fylkesaudiopedagogen gir informasjon, råd og veiledning når det gjelder organisering og tilrettelegging av opplæring og utdanning ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-23 SINTEF/NLS- 1997

24 Hvem gjør hva 3.linjen De landsdekkende spesialpedagogiske kompetansesentrene har ansvar for: Utredning, diagnostisering, rådgiving, veiledning, faglig utviklingsarbeid, informasjonsarbeid og læremiddelarbeid Spesialpedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid Spesialpedagogisk praksis, både helårsundervisning og ulike korttidstilbud Arbeidsrådgivingskontorene kan gi råd om overgangen fra skole til arbeidsliv Interesseorganisasjonene, Hørselshemmedes Landsforbund og Norges Døveforbund, arbeider både lokalt og sentralt, og tilbyr informasjon, kurs og kontakt med andre hørselshemmede. Organisasjonene har også foreldreforeninger rundt om i landet ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-24 SINTEF/NLS- 1997

25 Noen sentrale begrep Audiogram er en kurve som viser hørselstap i ulike tonehøyder Audiometer er et apparat for å måle hørselen Audiometri er måling av hørselen Benledning er å overføre lyd via en vibrator som ligger an mot skallebeinet Bilateralt hørselstap betyr at hørselen er nedsatt på begge ørene Decibel er måleenhet for lydstyrke (db) Frekvens er tonehøyde Måleenheten er Hertz, som angir antall lydsvingninger pr. sekund (Hz) Høreterskel er den laveste lyden en person kan høre Luftledning er å overføre lyd i form av lydsvingninger i luft, f.eks. fra en høretelefon mot et øre Tegnspråk er førstespråket til mange døve Tegn til tale er tegnstøtte til norsk tale- og skriftspråk ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-25 SINTEF/NLS- 1997

26 Barn med funksjonshemminger i barnehage og skole Barn med psykisk utviklingshemming ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Kognitiv 5-1 SINTEF/NLS- 1997