Kontaktflater mellom bondesamfunn og embetsstand

Transkript

1 Kontaktflater mellom bondesamfunn og embetsstand Føredrag på seminaret Kulturperspektiv på møte mellom bønder og embetsmenn, Volda 3. og 4. september 2008 v/aud Mikkelsen Tretvik

2 Kontaktflater Ulike former for kommunikasjon Ikkje verbal Verbal, munnlig og skriftlig Konflikter ein form for kontakt Konflikter som nådde offentligheita betydde kontakt mellom embetsmenn og lokalbefolkning

3 Kompatibilitet Kompatibel det som kan brukast saman utan konflikt eller problem Kompatible folk dei som kan ha eit harmonisk forhold, dei som passar saman Bondebefolkning og embetsstand var ikkje kompatible Hadde ulike livsstilar Kontakt berre når spesielle ærend tvang det fram, offisielle, praktiske eller personlige, men ikkje reint sosiale

4 Kva betydde kontakten? Kjensle av å vite kor ein skulle vende seg med ulike problem/saker? Kjensle av over-/underordning? Kjensle av at ein var forskjellig? Oppleving av å vere eit bindeledd; ha ein formidlarrolle Oppleving av å ha innflytelse ved å ha lokalkunnskap

5 Lokaloffentligheita Arenaer for konflikthandtering kontakt mellom embetsmenn og lokalbefolkning Offisielle offentlige arenaer felles rom Uoffisielle offentlige arenaer førebuande møte utan embetsmenn til stades Halvoffentlige arenaer ikkje tilgjengelig for alle, men resultata nedfelte seg i offentlige arkiv

6 Offisielle offentlige arenaer Bygdetinget Åstadretten Skifteretten Bergretten Kommisjonar Kyrkjebakken

7 Bygdetinget Kommunikasjon mellom styresmakter og lokalsamfunn Bygdetinga kjede av lokaloffentligheit saker tatt opp på alle tinga i distriktet tinget vart høyringsinstans folk i fleire bygdelag fekk felles kontaktflate med embetsverket i forståing med vedkomande embetsmann

8 Tingreisa Samanbindande element Strakk seg over fleire veker per år til saman Ekstrareiser i samband med åstadsaker og straffesaker Fut og skrivar i kontakt med folk ute i distriktet kanskje ¼ av året

9 Livet under tingreisa Ingen referat frå tingreisa og opphaldet på tingstaden Tingstaden ofte samanfallande med skyss-stasjonen Mykje ulikt folk på skyss-stasjonane Sentral plassering, tilfredsstillande innkvartering og godtgjersle (tinghaldspengar) viktig for val av tingstad

10 Åstadretten Arena for tingsrettslige saker Stort behov for lokalkunnskap Lagrettemenn som meddommarar Folk utan offisielle funksjonar kunne også møte på åstaden når saker som rørte ved fellesskapet vart handsama, t.d. reparasjon av kyrkja, omlegging av vegtrasé, reparasjon av bru

11 Skifteretten Registreringsforretninga arena for dei få utan embetsmenn Forhandlingane samla fleire også embetsmenn øvrigheita kom inn i heimane til folk, fekk intim kjennskap til korleis dei hadde det vurderingsmennene repr. for bygdesamfunnet og forvaltarar av ein lokal verdimålestokk

12 Kyrkjebakken Arena for kontakt mellom bygdesamfunn og embetsstand Her møtte menn, kvinner og barn av både bondesamfunn og embetsstand Kommunikasjon frå øvrigheita til lokalbefolkninga Mykje uformell kommunikasjon

13 Uoffisielle offentlige arenaer Kyrkjebakken og tingstuggu Mange var samla Mange betalte skatten same dag som tinget vart halde Eigedomstransaksjonar, utsteding av løyve på allmenningsbruk m.v. skjedde i samband med tingmøte Mange former for kontakt mellom embetsverk og bygdefolk Mykje kontakt mellom bygdefolk internt

14 Konfliktløysarane Utvald gruppe menn som oftare kom i kontakt med embetsverket Lagrettemenn Lensmann og klokkar Ekstraordinære ved åstadsaker Ekstraordinære ved skifte Ordinære ved saketing

15 Lensmannen Uunnverlig i lokalforvaltninga Bindeledd mellom lokalbefolkning og embetsmenn Kravde visse ferdigheiter, m.a. skriftligheit Kravde innsikt i tenkemåtane både i bondesamfunnet og i embetsstanden Lensmannen kompatibel både med lokalbefolkning og embetsstand

16 Lagrettemenn Ordinære oppnemnd av futen etter matrikkelen Mange møtte v/vararepresentant Kombinerte med andre oppgåver Lagrettemenn i særklasse Fekk særlig god kontakt med embetsmennene Skiftemenn ofte oppnemnd av lensmannen

17 Lensmannens oppgåver Skatteoppkrevjar på futens vegne Vanskelig å få med seg folk til pantingsmenn Lokalkunnskap gjorde at skyldnarar kunne handsamast individuelt Panting for restansar Stadfesting av offentlige utgifter Skotpremie til samar Fleire kulturar representert i bygdene våre Saker der samar var involvert, vart handsama på ein annan måte

18 Private arenaer Kva skjedde i kjøkenet i prestegarden? Kva skjedde i barnedåpen? Kva skjedde på tingstaden etter at tingmøtet var over? Kva skjedde på kyrkjebakken utanom dei offisielle kunngjeringane? Kven snakka med kven på skysstasjonen? Kva nytt hadde dei med seg heim dei som hadde vore ut i teneste som taus og dreng?