VEGVISAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

Transkript

1 VEGVISAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

2 Innhold 1. INNLEIING OPPSTART Litt om oppgåva Kva gjer eg nå Tidsfristar Planlegging av oppgåva GJENNOMFØRING Sikring av arbeidet Kontakten med fagansvarleg og rettleiar Dokumentasjon Om kjeldebruk Kva er eit åndsverk? Bruk av andre sine åndsverk SLUTTRAPPORTEN Overordna krav Om rapportoppsett Litt om litteratursøk Språkføring INNLEVERING VURDERING AV OPPGÅVA Overordna opplegg (All tekst i kursiv er henta rett frå skriva til Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT.) Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag Litt om karaktergiving Masteroppgåva Om nye karakterbeskrivingar for masteroppgåver Om bruk av karakteren A Karakterbeskrivelse for masterarbeider/-oppgaver Sensorvurdering Veiledervurdering

3 Skjema og skriv I samband med gjennomføring av bachelor- eller masteroppgåve treng du nokre skjema og skriv. Desse kan hentast på fakultetet sine studentsider Søknad om bachelor- og masteroppgave, bokmål Søknad om bachelor- og masteroppgåve, nynorsk Kontrakt for bachelor- og masteroppgave, bokmål Kontrakt for bachelor- og masteroppgåve, nynorsk Framside for bacheloroppgåva, nynorsk Framside for masteroppgåva, nynorsk Forside for bacheloroppgaven, bokmål Forside for masteroppgaven, bokmål Reglar for bachelor- og masteroppgåva Til bedrifter om bachelor- og masteroppgåva Avtale om båndlegging av bachelor- og masteroppgaven Sensorveiledning for bacheloroppgaven Sensorveiledning for masteroppgaven Skjema for begrunnelse for sensur med karakteren A Skjema for rapportering av karaktergivningen på masteroppgaver Andre dokument: Master Thesis deposit agreement Laboratorieinstruks for Institutt for data- og elektroteknikk (IDE) Innføringshefte i helse, miljø og sikkerhet (HMS) for Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) og Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP). Utdrag fra Regelverk Innføringshefte i Helse, Miljø og Sikkerhet for Institutt for Petroleumsteknologi. Utdrag fra Regelverk 3

4 1. INNLEIING Du vil i dette skrivet finna nødvendige opplysningar om bachelor- og masteroppgåva samt råd om korleis du bør gå fram ved oppstart og gjennomføring av oppgåva. Rammene for slike oppgåver er gitt av reglar som er fastsette av fakultetet. Reglane finn du i skrivet Reglar for bachelor- og masteroppgåva. 2. OPPSTART 2.1 Litt om oppgåva Bachelor- og masteroppgåva er eit sjølvstendig arbeid der du skal nytta dei kunnskapane som er opparbeidde gjennom studiet til å løysa ei gitt oppgåve. Gjennom denne oppgåva skal du visa evner og kvalitetar som komande ingeniør. Oppgåva skal normalt utførast i siste semester av studiet. Unntak er ei masteroppgåve på 60 studiepoeng som går over to semester. På dette stadiet har du vanlegvis skaffa deg dei fagkunnskapane som krevst for gjennomføring av ei relevant oppgåve for studieløpet ditt Kva gjer eg nå Det er viktig å koma tidleg i gong med å tenkja ut kva oppgåve du skal skriva. Hugs at det er du som har ansvar for å foreslå tema for oppgåva. Det er fleire måtar du kan gjera dette på: Du har sjølv ein ide som du ønskjer å utvikla, Du har vore i kontakt med eit firma, hatt ekstrajobb eller sommarjobb eller liknande. Her har du fått eit tema/problemstilling som bedriften ønskjer utgreidd, Du finn eit interessant tema blant oppgåvetekstane som instituttet har publisert på It s learning. Det kan vera lurt å gå igjennom nokre tidlegare oppgåver. Dette kan gi inspirasjon samt hjelp til å konkretisera idear til relevante problemstillingar. Tidligare masteroppgåver er tilgjengelege på biblioteket, og tidlegare bacheloroppgåver er tilgjengelege på fakultetet. Etter at instituttet har lyst ut oppgåvetilbodet sitt, kan du søkja på nokre av oppgåvene i prioritert rekkjefølgje. Viss du har skaffa oppgåve sjølv, skal denne registrerast. Dei ulike institutta kan ha ulike rutiner når det gjeld søknad/registrering, men institutta held informasjonsmøte om alt du treng å vita ved utføring av ei oppgåve. Felles for alle institutta er at når du så har blitt tildelt ei oppgåve eller har registrert ei eiga oppgåva, må du skriva kontrakt med instituttet om utføring av oppgåva. Til dette nyttar ein skjemaet Kontrakt for bachelor- og masteroppgåva. Med kontrakten stadfester du at du vil utføra den oppgåva du har skaffa eller fått tildelt. Kontrakten skal også nyttast ved tildeling av kontor, lån av utstyr eller bøker, bruk av laboratorium og til slutt ved innlevering av ferdig oppgåve. I kontrakten skal også ein eventuell ekstern rettleiar i ein bedrift skriva under på at han/ho har gjort seg kjent med informasjonen i skrivet Til bedrifter om bachelor- og masteroppgåva. Når kontrakten er levert til instituttadministrasjonen, er oppgåva tatt ut. Kontrakten blir oppbevart på instituttet, men hugs å få med deg ein kopi av denne som kvittering på både uttak og innlevering av oppgåve. 4

5 Merk at dersom du har skaffa oppgåva di sjølv, må denne være diskutert med ein faglærar og godkjent som oppgåve før du kan skriva kontrakt. Faglæraren ønskjer då som regel å sjå ein prosjekttekst og ein framdriftsplan. Faglærar kan også vurdera om oppgåva er gjennomførbar med dei ressursane som er tilgjengelege. Det er difor lurt å førebu seg godt før du tar kontakt med ein av faglærarane. Viss du gjer dette før du registrerer oppgåva di, kan faglærar kvittera på skjemaet Søknad om bachelor- og masteroppgåve. Faglærar stadfestar då overfor instituttet at han/ho har godkjent at problemstillinga er relevant som oppgåve på ditt nivå og med tilstrekkjeleg omfang og akseptabel ressursbruk. At ein faglærar har kvittert på søknadsskjemaet, treng ikkje å bety at det er han/ho du får tildelt som fagansvarleg ved endeleg oppgåvetildeling. Det kan skje at instituttet vel å oppnemna ein annan for oppgåva di. Grunnen til dette er som regel at oppgåvene blir forsøkt fordelte så jamnt som mogleg blant dei fagleg tilsette på instituttet. Viss du tar oppgåve i samarbeid med næringslivet eller andre utanfor UiS, vil du i tillegg til fagansvarleg ha ein rettleiar som normalt er tilsett ved bedrifta eller institusjonen. Tar du ei oppgåve gitt av instituttet, er rettleiar og fagansvarleg ofte same person. 5

6 2.3 Tidsfristar Eit årshjul for bachelor- og masteroppgåva er vist under. Oppgåve: Bacheloroppgåve, 15sp(f.o.m. våren 2015: 20sp) Frist for institutta til å halda informasjonsmøte Frist for utlysing av institutta sine oppgåver på It s learning Frist for søknad på oppgåve (gjeld også registrering av eksterne oppgåver) Frist for kunngjering av tildelte oppgåver på It s learning Masteroppgåve, 30sp 15/10 1/11 15/3 15/10 1/11 15/3 15/11 1/12 1/4 1/12 15/12 15/4 Frist for formelt uttak av oppgåva 15/1 1/2 15/9 Masteroppgåve, 60sp Kva semester oppgåva går over Vår Vår Haust og vår Innleveringsfrist 15/5 15/6 15/6 Trekk før-fristar for oppgåver som skal leverast i løpet av vårsemesteret* Trekk før-fristar for oppgåver som skal leverast i løpet av høstsemesteret* 01/02 01/02 01/02 01/09 01/09 01/09 Vurderingsfrist 6 veker 12 veker 12 veker Vitnemål Dersom du oppfyller krava til vitnemål etter vurdering av oppgåva, blir dette sendt deg automatisk. Tabell 1 *Merk spesielt 1.7 i Reglar for bachelor- og masteroppgåva som seier følgjande: «Dekan ved Det teknisk-naturvitskapelige fakultet har fastsett følgjande trekkfristar for innlevering av bachelor- eller masteroppgåva: Oppgåver som skal leverast i vårsemesteret: Trekk før-frist: 1. februar Oppgåver som skal leverast i høstsemesteret: Trekk før-frist: 1. september Munnleg melding om trekk er ikkje gyldig. Dersom ein kandidat som har meldt seg opp til bachelor- eller masteroppgåva, trekker seg etter fastsatt frist, eller ikkje leverer oppgåva innan fristen utan gyldig grunn, blir det rekna som framstilt til prøving. Studenten er sjølv ansvarlig for å dokumentere at trekk før prøving er foretatt innan fastsett tidsfrist, jf. Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger 9 nr. 3 og nr. 4.» 6

7 2.4 Planlegging av oppgåva Det er viktig at du planlegg arbeidet ditt nøye, og held greie på kor du står til ei kvar tid. Ei bachelor- og masteroppgåve skal også vera ei trening i å løysa ei oppgåve innanfor ei gitt tidsramme. Du skal ved oppstart av oppgåva laga framdriftsplan for arbeidet. I tillegg skal du laga skriftlege statusrapportar med jamne mellomrom avtalt med fagansvarleg og eventuell rettleiar. Normal arbeidslast for ei oppgåve er på 30 timar pr. studiepoeng etter fakultetet si norm. Ei bacheloroppgåve som har eit omfang på 15 studiepoeng, gir etter denne norma ca. 450 timars arbeid. Frå og med våren 2015 vil bacheloroppgåva ha eit omfang på 20 studiepoeng, som tilsvarer ca. 600 timars arbeid. Inkludert i dei 20 studiepoenga vil det vera ein obligatorisk studiedel som omhandlar vitskapsteori og etikk. Denne delen må vera bestått for å få levera sjølve bacheloroppgåva. Når det gjeld ei masteroppgåve på 30 studiepoeng, vil normert arbeidslast vera ca. 900 timar. Det er viktig at du tar høgde for dette i planlegginga av arbeidet ditt. 3. GJENNOMFØRING 3.1 Sikring av arbeidet UiS legg stor vekt på tryggleiken til den enkelte arbeidstakar og student. Gjennomføringa av oppgåva skal skje på ein trygg og sikker måte. Med det meiner ein at den enkelte sin tryggleik skal koma i første rekkje og ingen skal ta unødvendige sjansar for å få utført arbeidet. Kva slags risiko det er snakk om, vil variera frå oppgåve til oppgåve. Det kan dreia seg om belastingslidingar, støy, konfliktar, kjemikalier, høge trykk og temperaturar, farlege maskinar osv. Før arbeidet startar, bør du ha tenkt gjennom følgjande: Kva kan gå galt? Kva kan vi gjera for å hindra det? Korleis kan vi redusera konsekvensane viss det likevel skulle skje? For eksperimentelle oppgåver vil det ofte bli nødvendig å gjera ei risikovurdering av arbeidet. Universitet i Stavanger har utarbeidd dokumentet: Sjekkliste for kartlegging og identifisering av mulige farlige/uønska hendingar og tilstander. Denne sjekklista kan nyttast som eit hjelpemiddel i arbeidet. Diskuter problemstillingane med fagansvarleg og rettleiar og hugs at sjølve gjennomføringa av tiltaka sjølvsagt er den viktigaste delen av helse-, miljø- og tryggingsarbeidet. NB! Alle som skal utføra eksperimentelle oppgåver, må ha gjennomgått eit obligatorisk HMS-kurs. Viss ikkje vil du ikkje få tilgang til laboratoria. HMS-kurset kan gjenomførast elektronisk, og du finn det på nettsida for bachelor- eller masteroppgåva di på It s learning. 3.2 Kontakten med fagansvarleg og rettleiar Det er viktig både for deg, fagansvarleg og rettleiar å få til eit godt samarbeid under gjennomføringa av oppgåva. Det kan for eksempel skje ved at ein har regelmessige møte kor 7

8 du legg fram og diskuterer arbeidet etter kvart som dette utviklar seg. Studenten har rett til fem rettleiingsmøte med fagansvarleg gjennom semesteret i tillegg til rettleiingsmøte i eventuell bedrift. Det er ein god regel at du skal ha skrive noko som utgangspunkt for samtale med rettleiar eller fagansvarleg. Det kan for eksempel vera ein statusrapport som nemnt i kap Studentar som i løpet av oppgåva deltar på feltarbeid, tokt, befaring, feltkurs eller ekskursjonar, skal gje kontaktinformasjon til fagansvarleg og rettleiar. Studentar som har arbeidsopphald i utlandet skal setje seg inn i brosjyren "Sikkerhet på reisen Informasjon til studenter som reiser ut. 3.3 Dokumentasjon Det er ein fordel å starta skrivinga av oppgåva så tidleg som mogleg. Lag tidleg ein disposisjon for oppgåva. Etter kvart som ein arbeider, fyller ein dei ulike kapitla og delkapitla med stoff. Under arbeidet med ei oppgåve kan ein til tider koma inn i frustrerande periodar der alt ser håplaust ut. Det er då ein fordel å kunne ta fram delkapittel som er så å seia ferdige. Ved å fokusera på det endelege sluttproduktet, rapporten, vil du kunne spara verdifull tid og sikra ein god kommunikasjon mellom deg, rettleiar og fagansvarleg. I starten vil teksten ofte vera mangelfull og til dels i stikkordform. Men det er viktig at du skriv ned alle idear og tankar du kjem på undervegs. Viss ikkje kan gode idear fort bli gløymde. Det er i tillegg viktig å føra journal over samtalar med rettleiar samt over litteratur, undersøkingar, prøving og feiling. Mange opplever dataproblem, ofte i samband med store filer. Ein kan unngå mange av problema ved å dela opp filer (f.eks. for kvart kapittel) og ta kopiar ofte for å sikra arbeidet. 3.4 Om kjeldebruk For å koma nokon veg med ei oppgåve, må sjølv dei største innan vitskapen byggja på andre sitt arbeid. Isaac Newton skreiv for eksempel følgjande i brev til Robert Hooke i 1676: «Viss eg har sett lenger, så er det ved å stå på skuldrane til kjemper.» Ein må altså prøva å unngå å bruka tida på «å finna opp hjulet på nytt». Difor er det viktig å gjera eit grundig litteratursøk for å finna ut kva som er gjort før på fagfeltet du skal arbeida på. Du kan finna meir om litteratursøking i kapittel 4.3. Når det gjeld kjeldebruk, er det viktig å skilja mellom kunnskap og åndsverk. Olav Torvund, jusprofessor ved UiO, seier det slik i bloggen sin*: «Kunnskap er fri. Ingen eier eller kan eie kunnskap. Med unntak for industriell utnyttelse av patenter kan enhver utnytte den foreliggende kunnskap uavhengig av hvem som har frembragt denne. Det man ikke kan gjøre er å kopiere andres verk, for eksempel artikler. Enhver kan fritt anvende eller forsøke å forklare Einsteins relativitetsteori. Men vi kan ikke fritt kopiere Einsteins egne artikler, da disse fortsatt er opphavsrettslig vernet.» * 8

9 3.4.1 Kva er eit åndsverk? Åndsverkloven (LOV nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v.) definerer åndsverk slik: «Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform, så som 1) skrifter av alle slag, 2) muntlige foredrag, 3) sceneverk, så vel dramatiske og musikkdramatiske som koreografiske verk og pantomimer, samt hørespill, 4) musikkverk, med eller uten tekst, 5) filmverk, 6) fotografiske verk, 7) malerier, tegninger, grafikk og lignende billedkunst, 8) skulptur av alle slag, 9) bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket, 10) billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, så vel forbildet som selve verket, 11) kart, samt tegninger og grafiske og plastiske avbildninger av vitenskapelig eller teknisk art, 12) datamaskinprogrammer, 13) oversettelser og bearbeidelser av verk som er nevnt foran.» Bruk av andre sine åndsverk Det er viktig både å oppfylla lova sine krav ved handtering av åndsverk og å fylgja god skikk når det gjeld referansar. Brot på dette er svært alvorleg og kan føra til at ein blir tatt for fusk. Fakultetet vil her minna deg om den erklæringa du ga ved godkjenning av utdanningsplanen din, del1, ved oppstart av studiet: Jeg erklærer herved at alt mitt skriftlige arbeid som leveres inn ved UiS - ikke har vært brukt til andre skriftlige innleveringer ved UiS eller ved andre institusjoner i inn- eller utland. - ikke refererer andres arbeid uten at dette er oppgitt ved litteraturhenvisning i teksten - ikke refererer eget tidligere arbeid uten at dette er oppgitt ved litteraturhenvisning i teksten - har oppgitt alle kilder (inkludert nettsteder) i litteraturlisten Jeg er kjent med at brudd på disse bestemmelsene er å betrakte som fusk under eksamen eller prøve. 9

10 Her kan du sjå litt om korleis det kan gå når ein juksar: Å bruka andre sitt åndsverk vil seia at du gjengir dette direkte eller i omarbeidd form i oppgåva di. Korleis du skal gjera dette på rett måte, er avhengig av kva for ein situasjon du er i: 1. Du skal ikkje publisera oppgåva di i på Internett: Universiteta og høgskulane i Noreg har inngått den såkalla Kopinor-avtalen. Viss du ikkje skal leggja oppgåva ut på eit ope nettverk, så kan du bruka andre sine åndsverk i oppgåva di utan å måtte innhenta løyve frå den/dei som har opphavsretten. Vilkåret er at du oppgir nøyaktig referanse til kjeldene dine og følgjer reglane for sitering. 2. Du skal publisera oppgåva di på Internett: Viss du for eksempel held på med ei masteroppgåve og vil gjera denne tilgjengeleg i databasen Brage, eller arbeider på ei oppgåve som du vil leggja ut ope på andre måtar, så må du innhenta løyve til å bruka andre sine åndsverk. Dette vil for eksempel gjelda bilete eller teikningar som du finn på Internett. I tillegg må du oppgi nøyaktige referansar i oppgåva di. Når det gjeld åndsverk i form av tekst, er det tilstrekkjeleg å følgja reglane for sitering. Meir om dette kjem under. Det er altså viktig å få klart fram i oppgåva kva som er bidraga dine og kva som er henta frå kjelder. Viss du bruker tekst som ein annan har skrive, skal lesaren gjerast merksam på dette. Dette kan vera tekst som til dømes er henta frå ein artikkel, ei bok, ei bacheloroppgåve eller frå ei side du har funne på internett. Formuleringar som: dette avsnittet er i stor grad henta frå, dette avsnittet er inspirert av kan nyttast. Dersom du bruker ein annan forfattar sin tekst ordrett, skal denne teksten stå i hermeteikn og kjelda stå i parentes etterpå. Kjelda skal også stå i referanselista. Dersom du skriv med dine eigne ord noko ein annan forfattar har skrive, skal du og oppgje kjelde, både i tekst og i referanselista. Du treng ikkje oppgje kjelde når du skriv om allmenn kunnskap/kjente fakta. Viss du har tabellar eller figurar som heilt eller delvis er basert på andre sine åndsverk, må du oppgi referansar i tabell- eller figurteksten. Noter kjelder etter kvart. Det er ofte vanskeleg å spora dei opp seinare. Korleis ein skal setja opp sluttrapporten og laga referanseliste i denne er vist i neste kapittel. 10

11 4. SLUTTRAPPORTEN 4.1 Overordna krav Bachelor- eller masteroppgåver kan ha svært ulik form. I mange oppgåver inngår konstruksjons- eller eksperimentelt arbeid, mens andre oppgåver er meir teoretiske. Ei oppgåve kan vera ei oversiktsoppgåve der ein gir ei samla oversikt over eit tema ut frå spreidde litteraturkjelder, ei meir utfyllande vurderingsoppgåve eller ei oppgåve kor ein skal løysa ei konkret problemstilling eller utvikla eit produkt. Generelt kan ein seia at sluttrapporten skal innehalda ein klart definert bodskap, vera godt strukturert, lett å finna fram i og lett å lesa. Argument for og i mot ein gitt påstand skal vera logisk presenterte. Rapporten skal kunne lesast av ein medstudent med same bakgrunn utan å trenga ekstra informasjonsmateriale for å forstå innhaldet. Gjengiving av lærebøker e.l. om generell teori og kunnskap må avgrensast. Sluttrapporten skal i tillegg ha ei fullstendig referanseliste. Sidan oppgåvene er så ulike, er det vanskeleg å setja opp en felles mal for gjennomføring og rapportering. Normalt vil oppgåva resultera i ein rapport. I det følgjande er det gitt eit eksempel på eit rapportoppsett. Det må understrekast at dette er eit eksempel og at det ofte må gjerast tilpassingar. Dei einskilde institutta kan også ha eigne eksempel eller krav til oppsettet. Ta opp med fagansvarleg korleis di oppgåve skal gjennomførast og dokumenterast. På eit overordna nivå vil likevel mange sluttrapportar ha ein rimeleg lik struktur: Først gir ein ei innleiing som gjer greie for bakgrunnen til og formålet med oppgåva, samt kva ho skal innehalda. Deretter gir ein ei oversikt over relevant teori, eksisterande metoder og modellar som er relevante for oppgåva, laboratorieoppsett, osv. Så følgjer ein presentasjon av dei analyser/eksperiment/utviklingar ein har gjennomført og resultata av desse. For ikkje-eksperimentelle oppgåver kan resultata omfatte (vidare)utvikling av prinsipp, metodar og modellar. Det bør inngå ei drøfting av dei resultata ein har oppnådd. Korleis er resultata i forhold til eksisterande teori, metodar og modellar? Kva konklusjonar kan trekkjast? 4.2 Om rapportoppsett Her kjem som nemnt eit eksempel på oppsett av sluttrapporten. Som ein del av dette eksemplet blir det gitt retningslinjer for kjeldebruk. Det er viktig å lesa dette nøye! Eksempel på oppsett: Framside: Framsida inneheld tittel på oppgåva, forfattar, dato/år, studieretning og namn på institusjon (UiS og evt. samarbeidande bedrift/institusjon). Hugs at Framside for bacheloroppgåve eller Framside for masteroppgåve skal fyllast ut og vera side 1. Samandrag: Samandraget skal kunne lesast uavhengig av resten av oppgåva, og skal kort presentera problemstillinga og skissere kva som er gjort i oppgåva. Også hovudresultat og viktige konklusjonar skal ein ta med. Det bør leggjast ned mykje arbeid i å skriva eit godt samandrag for det er dette dei fleste vil koma til å lesa. Samandraget skal vera kort. 11

12 Innhaldsliste: Ein viser her dei ulike kapitla og underkapitla med sidetal. Er det mange symbol og forkortingar i oppgåva, kan ein etter innhaldslista laga ei eiga liste over desse. Forord: Dersom ein ønskjer å takka institusjonar og/eller personar som har vore til stor hjelp under arbeidet med oppgåva, kan dette gjerast i et forord. I forordet kan du bruka eg/jegforma. Vanlegvis unngår ein denne forma i sjølve rapporten. Innleiing: Innleiinga kan innehalde fleire delar. Først kjem bakgrunnen for oppgåva, f.eks. kvifor det er viktig å løysa dette problemet. Vidare bør ein visa kva oppgåva går ut på, kva som skal utførast og korleis rapporten er bygd opp. Teori: Status på feltet, dvs. kva som er gjort tidlegare. Ein vil så vanlegvis gjera ei vurdering av alternative metodar og komponentar/utstyr og argumentera for dei vala ein gjer. I dette kapitlet viser ein også teoriar, metodar, modeller, likningar osv., som er relevante for oppgåva. Hugs å fortelje lesaren av oppgåva kor du har henta informasjonen ifrå. Skriv ned kjelder både i teksten og i referanselista. Eksperimentelt: Ta med kva utstyr ein har brukt (gjerne i form av figurar), kva kjemikalier eller anna som inngår og eksperimentelle metodar som er nytta. I tillegg tar ein med metodar for litteratursøk, intervju, metode- og modellutvikling o.l. Resultat: Her legg ein fram alle resultata. Kva ga eksperimenta, analysane, litteratursøka og intervjua? Kva slags metode eller modell kom du fram til? Utrekningar og eventuelle estimat av kor usikre resultata er, kan ein ta med her. Bruk gjerne tabellar (med tekst over) og figurar (med tekst under). I teksten skal det visast med nødvendige forklaringar til alle tabellar og figurar. Det skal framgå som logisk for lesaren kvifor nettopp desse er tatt med. Referer til formlar, modeller og litteratur i teoridelen. I mange tilfelle er det naturleg å diskutera og kommentera resultata fortløpande. Då bør ein slå saman kapitla Resultat og Diskusjon. Diskusjon: Her vurderer du og tolkar resultata dine. Samanlikna gjerne med andre tilgjengelege resultat. Drøft moglege feilkjelder og kva utslag desse kan ha gitt. Eit av kjenneteikna på ei god oppgåve er ein reflektert diskusjon. Diskusjonen må dreia seg om vesentlege resultat og observasjonar. Gi ikkje inntrykk av at du har løyst alle detaljar. Ver ærleg forsøk ikkje å skjula feil eller eigne forenklingar undervegs som du seinare fann ut var lite heldige. Grunngi heller valet av forenklingar og kommenter det. Konklusjon: Gi ei kort oppsummering av resultata i oppgåva og kva dei kan fortelja oss. Ofte vil konklusjonene også kunne inngå i kapitla Resultat, Diskusjon eller Samandrag. Referansar: For å unngå tvil om fusk ved avskrift, er det viktig å oppgi referansar korrekt. Dette gjelder også når internett er brukt som kjelde. Referansar er ei liste over bøker, artiklar, manualar osv., som det er referert til i rapporten. Måten du skriv referansane på kallast ein «stil». Det finst svært mange stilar. I døma er stilane Apa 6th, IEEE og Harvard brukt. Spør rettleiar om kva for stil du bør bruke. 12

13 BOK: Refererer du til ei bok skal du ha med: Forfattarnamn, tittel, år, forlag, stad. Døme 1 (Apa 6th): I teksten: If you incorporate ideas from books, articles or the Web, you need to indicate they are others ideas (Lipson, 2004, s. 8) I referanselista: Lipson, C. (2004). Doing honest work in college: how to prepare citations, avoid plagiarism, and achieve real academic success. Chicago: University of Chicago Press. Døme 2 (IEEE): If you incorporate ideas from books, articles or the Web, you need to indicate they are others ideas [1] I referanselista: [1] C. Lipson, Doing honest work in college: how to prepare citations, avoid plagiarism, and achieve real academic success. Chicago: University of Chicago Press., ARTIKKEL: Refererer du til ein artikkel skal du ha med: Forfattarnamn, tittel, namn på tidsskriftet, år, årgang, heftenummer, sidetal. Døme (IEEE): I referanselista: [1] T. Aven, J. E. Vinnern, og W. Røed, "On the use of goal: undertittel," Risk management, vol. 7, s , NETTDOKUMENTER: Forfatter, årstall, tittel, nettadresse og lesedato. Døme (Harvard): I referanselista: University of Oslo. (2011). Ida The oldest complete primate skeleton in the world. Tilgjengelig fra: (lest ). Hugs at mange nettstader er ustabile. Dei kan forsvinna i morgon. Ta derfor alltid ei utskrift av nettstadar du bruker i oppgåva di. Ein god nettstad om referansar finn du her: Kildekompasset.no 13

14 Vedlegg: Vedlegg er detaljerte, avgrensa delar av rapporten, som kan vera nyttige å ha med. Eksempel på dette kan vera en spesiell teori omkring delar av problemstillinga, eller presentasjon av rådata frå delar av eksperimenta som er utførte (f.eks. detaljerte utrekningar og utleiingar, programlister, flytdiagram, opplysningar om filer, kjemikaliedata). Tabeller og figurar bør plasserast i teksten der dei naturleg høyrer heime. Alternativet er å ha nokre av dei i vedlegg. Det er et krav til både tabeller og figurer at desse skal kunne lesast og gi eintydig informasjon uten at lesaren må innhenta opplysningar frå andre stader i oppgåva. 4.3 Litt om litteratursøk På universitetsbiblioteket lærer du å bruka databasar som inneheld den litteraturen som er skriven om det emnet du skal arbeida på. Desse databasane held høgt nivå, og litteraturen du finn her, er av høg kvalitet. Finn du ikkje den litteraturen du treng ved universitetsbiblioteket, så låner biblioteket den til deg frå eit anna bibliotek. Universitetsbiblioteket er del av eit stort nasjonalt og internasjonalt biblioteknettverk. Universitetsbiblioteket driv utstrekt kursverksemd. I vårsemesteret blir det vanlegvis sett opp ei rekkje brukarkurs/verkstadar for oppgåveskrivande studentar. Deltar du på eit av desse kursa, får du råd og tips om kor du kan finna litteraturen du jaktar på. Er du masterstudent, kan du delta på eit av kursa i bruk av referanseprogrammet EndNote, som blir brukt til å halda orden på referansane dine. Programmet kommuniserer med Word og hjelper deg med å sitera rett og til å laga ei korrekt referanseliste. Oversikt over universitetsbiblioteket sine kurs kan du finna her: Dei fleste av kursa er svært populære og krev at du melder deg på. Og hugs å visa respekt for dei som står på venteliste til kursa ved å gi biblioteket melding viss du ikkje kan møta. Viss du ikkje har høve til å delta på desse kursa, kan du bestilla ein bibliotekar som hjelper deg i gong med litteratursøkinga: Det finst også ei rekkje interaktive kurs på internett som kan vera til god hjelp: Dette kurset er laga for studenter ved TN/UIS: Språkføring Ha lesaren i sikte: Kven skriv du for? Tilpass ordvalet etter lesaren. Bruk konkrete og kjente ord der du kan. Sløs ikkje med ord og bokstavar. Forklar fagord og andre vanskelege ord. Ha saka i fokus: Del teksten inn etter hovedpoenga. 14

15 Sei ein ting om gongen. Bruk bindeorda (og, eller, at m.fl.) bevisst. Dei viser samanhengen i teksten. Å skriva er å tenka. Når tanken fram? Ha auge for teksten: Ver på vakt mot abstrakte formuleringar. Prøv å omformulera dersom du ikkje er fornøgd. Smak på setningane. Les dei gjerne høgt. Spør andre om gode språkråd. Få hjelp til korrekturlesing. Ha skriveråd i bakhand: Skriv fullstendige setningar. Normalt nyttar ein ikkje eg/jeg-form. Del opp lange og innfløkte setningar. Det er inga skam å setja punktum. Plasser gjerne verbet tidleg i setningen. Bruk aktiv uttrykksmåte der det passar. Bruk oppdaterte ordbøker og andre rettleiingsbøker. Ha dette i mente: Hald deg til offisielle skrivereglar. Hugs spesielt å luka vekk engelske orddelingar (f.eks. lamme lår, ananas biter). Bruk norske ord, ikke engelske. Hugs til slutt at å skrive er å omgåast andre. «Vi må ikke bare tale slik at tilhøyrarane kan forstå oss, men slik at dei ikkje kan misforstå oss.» (Quintilian (ca e.kr.) Du finn meir om språkbruk under Norsk språkråd si adresse 5. INNLEVERING Før innlevering av oppgåva er det viktig å utføra følgjande kontrollrutiner: Etter kvart som ulike kapittel er ferdig, leverer du dette i god tid før fristen til gjennomsyn av fagansvarleg. I tillegg kan det vera lurt å få andre også til å lesa korrektur på oppgåva. Sjekk at sidetal og kjeldetilvisingar stemmer. Sjekk at alle referansar, tabellar og figurar er tatt med, og at dei er korrekt gjengitte og viste til. Sjekk spesielt nøye at framside, samandrag, forord og innhaldsliste ikkje inneheld feil eller uklare ting. Når det gjeld krav ellers ved innlevering, viser ein her til Reglar for bachelor- og masteroppgåva 3. 15

16 6. VURDERING AV OPPGÅVA 6.1. Overordna opplegg Det blir oppnemnt ekstern sensor etter forslag frå fagansvarleg. Sensor saman med fagansvarleg gir karakter. Vurderingsfristane er gitt i tabell Bacheloroppgåva (All tekst i kursiv er henta rett frå skriva til Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT.) Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag. Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i ingeniørfag er utarbeidet av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT). Beskrivelsene er laget i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar Beskrivelsene brukes for alle bacheloroppgaver i ingeniørfag etter ny rammeplan frå og med våren

17 Trinn i karakterskalaen: Betegnelse: Beskrivelse: A Fremragende 1. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg, og som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har svært god ingeniørfaglig innsikt og viser fagkunnskap på meget høyt nivå 3. Kandidaten kan velge ut og benytte relevant faglig teori og metoder på en svært overbevisende måte. 4. Kandidaten kan utarbeide en svært relevant og tydelig problemstilling og planlegge og gjennomføre et ingeniørfaglig arbeide med svært høy kvalitet. 5. Arbeidet fremstår som avansert og/eller nyskapende. Analyse og diskusjon er faglig svært godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser svært god evne til refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. 6. Form, formidling, struktur og språk ligger på et svært høyt nivå. B Meget god 1. Meget god prestasjon som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har meget god ingeniørfaglig innsikt og viser fagkunnskap på høyt nivå. 3. Kandidaten kan velge ut og benytte relevant faglig teori og metoder på en meget overbevisende måte. 4. Kandidaten kan utarbeide en meget relevant og tydelig problemstilling og planlegge og gjennomføre et ingeniørfaglig arbeide med meget høy kvalitet. 5. Arbeidet fremstår som meget godt og/eller nyskapende. Analyse og diskusjon er faglig meget godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. 6. Form, formidling, struktur og språk ligger på et meget høyt nivå. C God 1. God prestasjon som kjennetegnes av:

18 2. Kandidaten har god ingeniørfaglig innsikt og viser gode fagkunnskaper. 3. Kandidaten kan velge ut og benytte relevant faglig teori og metoder på en god måte. 4. Kandidaten kan utarbeide en relevant og i hovedsak tydelig problemstilling og planlegge og gjennomføre et ingeniørfaglig arbeide med god kvalitet. 5. Arbeidet fremstår som godt med innslag av kreativitet. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og koblet til problemstillingen. Kandidaten viser god evne til refleksjon og skiller stort sett tydelig mellom eget og andres bidrag. 6. Form, formidling, struktur og språk ligger på et godt nivå. D Nokså god 1. Klart akseptabel prestasjon som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har nokså god ingeniørfaglig innsikt og viser nokså gode fagkunnskaper. 3. Kandidaten kan stort sett benytte relevant faglig teori og metoder. 4. Kandidaten kan utarbeide en hovedsakelig relevant og tydelig problemstilling, der målene med oppgaven kan være noe uklart definert. Planlegging og gjennomføring av det ingeniørfaglige arbeidet har klart akseptabelt nivå. 5. Arbeidet fremstår som nokså godt. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og koblet til problemstillingen, men med potensial for forbedring. Kandidaten viser evne til refleksjon, men kan ha problemer med å skille tydelig mellom eget og andres bidrag. 6. Form, formidling, struktur og språk ligger på et akseptabelt nivå. E Tilstrekkelig 1. Prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller minimumskravene, og som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har tilstrekkelig ingeniørfaglig innsikt og viser tilstrekkelige fagkunnskaper. 3. Kandidaten kan til en viss grad benytte relevant faglig teori og metoder. 4. Kandidaten kan utarbeide en tilstrekkelig tydelig problemstilling, der målene med oppgaven er beskrevet, men er uklare. Planlegging og gjennomføring av det ingeniørfaglige arbeidet har akseptabelt nivå, men kandidaten viser begrenset faglig 18

19 progresjon utan tett oppfølging. 5. Arbeidet fremstår relativt beskjedent og noe fragmentarisk. Analyse og diskusjon er tilstrekkelig faglig fundert, men burde vært betre koblet til problemstillingen. Kandidaten viser nødvendig evne til refleksjon, men kan ha problemer med å skille klart mellom eget og andres bidrag. 6. Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler mht. form, formidling, struktur og språk. F Ikke bestått 1. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene, og som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har ikke nødvendig ingeniørfaglig innsikt og viser ikke tilstrekkelige fagkunnskaper. 3. Kandidaten viser manglende kompetanse til å benytte relevant faglig teori og metoder. 4. Kandidaten evner ikke å utarbeide en tilstrekkelig tydelig problemstilling og mål er uklart definert eller ikke beskrevet. Planlegging og gjennomføring av det ingeniørfaglige arbeidet er ikke akseptabelt. 5. Arbeidet fremstår beskjedent og fragmentarisk. Analyse og diskusjon er ikke tilstrekkelig faglig fundert og løst koblet til problemstillingen. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til kritisk refleksjon, og skiller lite mellom eget og andres bidrag. 6. Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, formidling, struktur og språk. Utfyllende beskrivelser av punktene som er brukt ved beskrivelse av trinnene i karakterskalaen for bacheloroppgaver i ingeniørfag. Med arbeidet menes i beskrivelsene den skriftlige oppgaven og evt. produkt samt evt. muntlig presentasjon. 19

20 1. Generelt inntrykk Helhetsinntrykk: Helhetsinntrykket av arbeidet. Selvstendighet: I hvilken grad har kandidaten selv generert viktige elementer/problemstillinger/idéer i oppgaven? Kan kandidaten på selvstendig grunnlag finne fram til og benytte relevant litteratur og metoder, og gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning? Vises det personlig initiativ? Hvilke typer hjelp og veiledning har kandidaten mottatt i ulike faser av arbeidet? Har kandidaten vist evne til å dra nytte av forskningsmiljøets fagkompetanse i eget arbeid? Nivå: Vurdering av de enkelte kriterier gjøres i henhold til graden bachelor i ingeniørfag. Tid: Det er en forutsetning for vurdering av arbeidet at det er levert innenfor normert tid. 2. Ingeniørfaglig innsikt I hvilken grad er det ingeniørfaglige grunnlaget godt beskrevet? Er arbeidet satt inn i et helhetlig systemperspektiv og viser for eksempel livsløps-, miljømessig, helsemessig, samfunnsmessig, økonomisk, etisk perspektiv? I hvilken grad kan kandidaten(e) oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis? 3. Teoretisk innsikt I hvilken grad dokumenterer arbeidet god teoretisk oversikt, fordypning i eget ingeniørfag samt kunnskap om relevant forskning og utvikling, metoder og arbeidsmåter? 4. Gjennomføring Målbeskrivelse: I hvilken grad er problemstillingen med bakgrunn og mål presentert på en klar og forståelig måte? Ferdighetsnivå: I hvilken grad dokumenterer arbeidet evne til å planlegge og gjennomføre et ingeniørfaglig arbeide (prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter)? I hvilken grad dokumenteres evne til å framskaffe, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling? 5. Resultat Resultatet: I hvilken grad bygger arbeidet på tidligere forsknings- og utviklingsarbeid? Viser arbeidet kvalitet og kreativitet, og bidrar det til nytenkning, innovasjon eller realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger? Analyse og diskusjon: I hvilken grad er analyse og diskusjon faglig fundert og begrunnet og tydelig koblet til problemstillingen? I hvilken grad er evalueringen av resultatene bygget på en metodisk tilnærming? Refleksjon: I hvilken grad gis en rimelig vurdering av betydningen av resultatene? Forholder kandidaten seg kritisk til ulike informasjonskilder? Er usikkerhetsmomenter, som metodefeil, målefeil og annet vurdert og diskutert? Er relevante fag-, yrkes-, samfunns- og forskningsetiske problemstillinger analysert? Eget bidrag/måloppnåelse: I hvilken grad evner kandidaten(e) klart å skille eget bidrag fra andres (kilder og tydelige referanser)? I hvilken grad gir rapportens konklusjon en god fremstilling av i hvilken grad målene er nådd? Foreligger et fornuftig og begrunnet forslag til videre arbeid eller spredning, implementering eller bruk av resultatene? 6. Fremstilling 20

21 Struktur: Har det skriftlige arbeidet en strukturert og logisk oppbygning? Er arbeidet generelt oversiktlig? Er det benyttet en enhetlig stil for referanser, figurer og tabeller? Form og formidling: I hvilken grad kommuniseres problemstilling og resultater med nødvendig faglig og språklig presisjon? I hvilken grad er rapporten godt lesbar med god språklig kvalitet? Hvilken kvalitet har figurer og tabeller? Hvilken kvalitet har evt. produkt? Hvilken kvalitet har evt. muntlig presentasjon? Kobling mellom poengsum og karakter (det er her benyttet samme skala som foreslått for vurdering av masteroppgaver i MNT-fag): A: poeng B: poeng C: poeng D: poeng E: poeng F: 0-39 poeng Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i realfag Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for sensur av bacheloroppgaver i realfag er utarbeidet på grunnlag av karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for bacheloroppgaver i ingeniørfag, utarbeidet av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT.) Karakterbeskrivelser og vurderingskriterier for bacheloroppgaver i ingeniørfag er laget i henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 3. februar Beskrivelsene brukes for alle bacheloroppgaver i realfag fra og med våren

22 Trinn i karakterskalaen Betegnelse Beskrivelse: A Fremragende 1. Fremragende prestasjon som klart utmerker seg, og som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har svært god faglig innsikt og viser fagkunnskap på meget høyt nivå. 3. Kandidaten kan velge ut og benytte relevant faglig teori og metoder på en svært overbevisende måte. 4. Kandidaten kan utarbeide en svært relevant og tydelig problemstilling og planlegge og gjennomføre et faglig arbeide med svært høy kvalitet. 5. Arbeidet fremstår som avansert og/eller nyskapende. Analyse og diskusjon er faglig svært godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser svært god evne til refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. 6. Form, formidling, struktur og språk ligger på et svært høyt nivå. B Meget god 1. Meget god prestasjon som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har meget god faglig innsikt og viser fagkunnskap på høyt nivå. 3. Kandidaten kan velge ut og benytte relevant faglig teori og metoder på en meget overbevisende måte. 4. Kandidaten kan utarbeide en meget relevant og tydelig problemstilling og planlegge og gjennomføre et faglig arbeide med meget høy kvalitet. 5. Arbeidet fremstår som meget godt og/eller nyskapende. Analyse og diskusjon er faglig meget godt fundert og begrunnet og er tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag. 6. Form, formidling, struktur og språk ligger på et meget høyt nivå. 22

23 C God 1. God prestasjon som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har god faglig innsikt og viser gode fagkunnskaper. 3. Kandidaten kan velge ut og benytte relevant faglig teori og metoder på en god måte. 4. Kandidaten kan utarbeide en relevant og i hovedsak tydelig problemstilling og planlegge og gjennomføre et faglig arbeide med god kvalitet. 5. Arbeidet fremstår som godt med innslag av kreativitet. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og koblet til problemstillingen. Kandidaten viser god evne til refleksjon og skiller stort sett tydelig mellom eget og andres bidrag. 6. Form, formidling, struktur og språk ligger på et godt nivå. D Nokså god 1. Klar akseptabel prestasjon som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har nokså god faglig innsikt og viser nokså gode fagkunnskaper. 3. Kandidaten kan stort sett benytte relevant faglig teori og metoder. 4. Kandidaten kan utarbeide en hovedsakelig relevant og tydelig problemstilling, der målene med oppgaven kan være noe uklart definert. Planlegging og gjennomføring av det faglige arbeidet har klart akseptabelt nivå. 5. Arbeidet fremstår som nokså godt. Analyse og diskusjon er faglig godt fundert og koblet til problemstillingen, men med potensial for forbedring. Kandidaten viser evne til refleksjon, men kan ha problemer med å skille tydelig mellom eget og andres bidrag. 6. Form, formidling, struktur og språk ligger på et akseptabelt nivå. E Tilstrekkelig 1. Prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller minimumskravene, og som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har tilstrekkelig faglig innsikt og viser tilstrekkelige fagkunnskaper. 3. Kandidaten kan til en viss grad benytte relevant faglig teori og metoder. 4. Kandidaten kan utarbeide en tilstrekkelig tydelig problemstilling, der målene med 23

24 oppgaven er beskrevet, men er uklare. Planlegging og gjennomføring av det faglige arbeidet har akseptabelt nivå, men kandidaten viser begrenset faglig progresjon uten tett oppfølging. 5. Arbeidet fremstår relativt beskjedent og noe fragmentarisk. Analyse og diskusjon er tilstrekkelig faglig fundert, men burde vært bedre koblet til problemstillingen. Kandidaten viser nødvendig evne til refleksjon, men kan ha problemer med å skille klart mellom eget og andres bidrag. 6. Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler mht. form, formidling, struktur og språk. F ikke bestått 1. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene, og som kjennetegnes av: 2. Kandidaten har ikke nødvendig faglig innsikt og viser ikke tilstrekkelige fagkunnskaper. 3. Kandidaten viser manglende kompetanse til å benytte relevant faglig teori og metoder. 4. Kandidaten evner ikke å utarbeide en tilstrekkelig tydelig problemstilling og mål er uklart definert eller ikke beskrevet. Planlegging og gjennomføring av det faglige arbeidet er ikke akseptabelt. 5. Arbeidet fremstår beskjedent og fragmentarisk. Analyse og diskusjon er ikke tilstrekkelig faglig fundert og løst koblet til problemstillingen. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til kritisk refleksjon, og skiller lite mellom eget og andres bidrag. 6. Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, formidling, struktur og språk. 24

25 Utfyllende beskrivelser av punktene som er brukt ved beskrivelse av trinnene i karakterskalaen for bacheloroppgaver i realfag. Med arbeidet menes i beskrivelsene den skriftlige oppgaven og evt. produkt samt evt. muntlig presentasjon. 1. Generelt inntrykk Helhetsinntrykk: Helhetsinntrykket av arbeidet. Selvstendighet: I hvilken grad har kandidaten selv generert viktige elementer/problemstillinger/idéer i oppgaven? Kan kandidaten på selvstendig grunnlag finne fram til og benytte relevant litteratur og metoder, og gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning? Vises det personlig initiativ? Hvilke typer hjelp og veiledning har kandidaten mottatt i ulike faser av arbeidet? Har kandidaten vist evne til å dra nytte av forskningsmiljøets fagkompetanse i eget arbeid? Nivå: Vurdering av de enkelte kriterier gjøres i henhold til graden bachelor i realfag. Tid: Det er en forutsetning for vurdering av arbeidet at det er levert innenfor normert tid. 2. Faglig innsikt I hvilken grad er det faglige grunnlaget godt beskrevet? I hvilken grad kan kandidaten(e) oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer? 3. Teoretisk innsikt I hvilken grad dokumenterer arbeidet god teoretisk oversikt, fordypning i eget fag samt kunnskap om relevant forskning og utvikling, metoder og arbeidsmåter? 4. Gjennomføring Målbeskrivelse: I hvilken grad er problemstillingen med bakgrunn og mål presentert på en klar og forståelig måte? Ferdighetsnivå: I hvilken grad dokumenterer arbeidet evne til å planlegge og gjennomføre et faglig arbeide (prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter)? I hvilken grad dokumenteres evne til å framskaffe, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling? 5. Resultat Resultatet: I hvilken grad bygger arbeidet på tidligere forsknings- og utviklingsarbeid? Viser arbeidet kvalitet og kreativitet, og bidrar det til nytenkning, innovasjon? Analyse og diskusjon: I hvilken grad er analyse og diskusjon faglig fundert og begrunnet og tydelig koblet til problemstillingen? I hvilken grad er evalueringen av resultatene bygget på en metodisk tilnærming? Refleksjon: I hvilken grad gis en rimelig vurdering av betydningen av resultatene? Forholder kandidaten seg kritisk til ulike informasjonskilder? Er usikkerhetsmomenter, som metodefeil, målefeil og annet vurdert og diskutert? Eget bidrag/måloppnåelse: I hvilken grad evner kandidaten(e) klart å skille eget bidrag fra andres (kilder og tydelige referanser)? I hvilken grad gir rapportens konklusjon en god fremstilling av i hvilken grad målene er nådd? Foreligger et fornuftig og begrunnet forslag til videre arbeid eller spredning, implementering eller bruk av resultatene? 6. Fremstilling Struktur: Har det skriftlige arbeidet en strukturert og logisk oppbygning? Er arbeidet generelt oversiktlig? Er det benyttet en enhetlig stil for referanser, figurer og tabeller?

26 Form og formidling: I hvilken grad kommuniseres problemstilling og resultater med nødvendig faglig og språklig presisjon? I hvilken grad er rapporten godt lesbar med god språklig kvalitet? Hvilken kvalitet har figurer og tabeller? Hvilken kvalitet har evt. muntlig presentasjon? Kobling mellom poengsum og karakter (det er her benyttet samme skala som foreslått for vurdering av masteroppgaver i MNT-fag): A: poeng B: poeng C: poeng D: poeng E: poeng F: 0-39 poeng Litt om karaktergiving Dersom to eller fleire studentar samarbeider om ei oppgåve, står dei normalt solidarisk ansvarlege og får same karakter. Dersom ein munnleg presentasjon/eksaminasjon inngår som del av karakteren, kan det vera høve til å gi ulike karakterar. Studenten kan be om skriftleg grunngjeving av vurderinga Masteroppgåva Om nye karakterbeskrivingar for masteroppgåver Det nasjonale fakultetsmøte for realfag (NFmR) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT)*, kom i 2012 med nye felles karakterbeskrivingar for masteroppgåver i matematikk-, natur- og teknologifaga (MNT). Desse gjeld for masteroppgåver innleverte f.o.m. vårsemesteret Karakterbeskrivingane er dokumenterte med følgjande skriv: 1. Karakterbeskrivelse for masterarbeider/ -oppgaver. 2. Sensorvurdering, som er eit skriv for sensor og fagansvarleg og som forklarer kriteria brukte i Veiledervurdering, som er skriv til fagansvarleg og rettleiar som omhandlar kriterier knytta til oppfølging av eit masterarbeid. *NFmR og NRT er fagstrategiske einingar under Universitets- og høgskolerådet (UHR). Alt dette er lagt ved her for å visa kva som blir tillagt vekt ved vurdering av oppgåva di. I samband med innføring av dei nye felles karakterbeskrivingane for masteroppgåver i MNTfaga har UHR utforma følgjande informasjonsbrev til studentane: «Kjære Student, Med kvalitetsreformen i 2003 ble det innført bokstavkarakterer, basert på ECTS skalaen. Skalaen går frå A til E og den enkelte karakter er kvalitativt beskrevet. Når det gjelder karaktersetting på masteroppgaven, viser statistikkene at det i stor grad er karakterene A og B som blir gitt. Til tross for fokus på denne situasjonen, har karaktersettingen på masteroppgaver ikkje endret seg nevneverdig i perioden siden innføringe. 26