Kommunedelplan for Stavanger sentrum Planprogram - høringsutkast

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunedelplan for Stavanger sentrum Planprogram - høringsutkast"

Transkript

1 Kommunedelplan for Stavanger sentrum Planprogram - høringsutkast 1

2 2

3 Kommunedelplan for Stavanger sentrum Planprogram - Høringsutkast 3

4 Forord Stavanger sentrum er et viktig og verdifullt regionalt felleseie, hvor mange har interesser. Når vi nå starter arbeidet med ny Kommunedelplan for Stavanger sentrum, legger vi derfor stor vekt på at planarbeidet skal være åpent og tilgjengelig, og at ulike interesser skal komme fram. Planarbeidet skal bygge på kunnskap, kreativitet og vilje til utvikling og foredling av et unikt sted. Rådmannen har forventninger om at planarbeidet kan skape god oppmerksomhet rundt Stavanger sentrum og nye egnede rammer for en ønsket sentrumsutvikling. Arbeidet med kommunedelplanen ledes fra KBU ved Kommuneplanavdelingen. Andre virksomhetsområder er også representert i prosjektgruppen: Anne Merethe Skogland, Byantikvar Christin Berg, Transportplanavdelingen Einar Skjæveland, Kommuneplanavdelingen Elisabeth Kastellet, Transportplanavdelingen Grete Kvinnesland, Utbyggingssjef Gunn Jorunn Aasland, Kommuneplansjef Hanne Navdal Vatnaland, Oppvekst og levekår Kaj Lea, Byplanavdelingen Kristin Gustavsen, Kommuneplanavdelingen (Prosjektleder) Lene Klovning Jørpeland, Kommunikasjonsavdelingen Lise M. Storås, Byplanavdelingen Silje S. Kjosavik, Park og vei Svein Arild Holmen, Næringssjef Thommas Bjerga, Kommuneplanavdelingen Trond Lie, Kulturavdelingen Rådmannens lederteam er administrativ styringsgruppe. Stavanger, Inger Østensjø rådmann Halvor S. Karlsen direktør Gunn Jorunn Aasland kommuneplansjef Kristin Gustavsen prosjektleder 4

5 Innhold Sammendrag Innledning Formål med planarbeidet Utgangspunkt for planarbeidet Politiske vedtak Utviklingstrekk siste år Utvikling i detaljvarehandelen Utvikling i antall arbeidsplasser Utvikling i antall beboere Øvrige utviklingstrekk Erfarte behov, muligheter og utfordringer Rammer for framtidig sentrumsutvikling Befolkningsframskriving Overordnede føringer for framtidig sentrumsutvikling Utviklingstrender og fokusområder Plantema Planområde Planprosess, leveranse og organisering Planprosess Fase 1a: Idé- konseptutvikling Fase 1b: Situasjonsbeskrivelse, kartlegging og utredninger Fase 2: Alternative planskisser Fase 3: Endelig planforslag m/ku og planbehandling Leveranse Organisering Framdriftsplan Medvirkning, samarbeid/ dialog Vedlegg...34 Ilustrasjoner: Egil Bjørøen, Stavangre kommune Foto: Siv Egeli, Stavanger kommune Warning : Jannik Abel 5

6 Sammendrag I 2008 fattet Stavanger formannskap et vedtak som ble opptakten til utarbeidelse av en ny kommunedelplan: Kommunedelplan for Stavanger sentrum vurderes tatt opp til rullering med utbyggingspotensial og mulige sentrumsutvidelser, med særlig fokus på infrastrukturtiltak. Vedtaket er siden fulgt opp ifm Kommuneplan og sist i Kommunalutvalget i november 2011, sak 74/11: Plan 129K Ny kommunedelplan for Stavanger sentrum. Mandat og igangsetting. Formål og utgangspunkt for planarbeidet Formålet med planarbeidet er å utarbeide en kommunedelplan som skal gi nye rammer for utviklingen av Stavanger Sentrum (KDP Stavanger Sentrum/Sentrumsplanen). Planarbeidet skal ha et strategisk- og langsiktig utviklingsperspektiv og utarbeides i nært samarbeid mellom offentlige- og private sentrumsaktører. Utgangspunktet for planarbeidet er tidligere politiske vedtak, - utviklingstrekk siste år, - erfarte behov, utfordringer og muligheter, samt forutsetninger for framtidig sentrumsutvikling. Plantema Sentrale plantema er styrking av rammevilkår for handel og lokalisering av arbeidsplasser. Møteplasser og akser for opplevelse og rekreasjon vil også stå meget sentralt. Her vil tilrettelegging for barn og unge tillegges spesiell vekt. Tilsvarende sentrale tema vil være god tilgjengelighet til- og innenfor sentrum og avklaringer om utbyggingsrammer- og kapasitet. Tilrettelegging for boliger i sentrum blir også et viktig tema, både mht. økning av antall boliger, variasjon i botilbud og kvaliteter i bymessig bo- og oppvekstmiljø. Planarbeidet vil inneholde vurderinger og avklaringer mht. Stavanger sentrums ulike roller i spennet mellom nærmiljø, kommunesenter, regionsenter og besøksdestinasjon. Planprosessen vil også berøre samhandling mellom sentrumsaktørene. Sentrums identitet og samlede tiltrekningskraft, vil være et overgripende tema. Planområde Planarbeidet starter opp innenfor et utvidet studieområde som i tillegg til kommuneplanens sentrumsavgrensing inkluderer sentrums randsoner, innfallsporter og havnebasseng. Endelig sentrumsgrense vil bli vurdert gjennom planprosessen og fastlegges i forbindelse med stadfesting av planen. Prosess og sluttprodukt Planprosessen vil følge en traktmodell fra et bredt tilfang av idéer og faktainformasjon, via alternative planskisser til et endelig planforslag. Målet er å benytte den samlede kompetansen til offentlige- og private aktører, og finne mulighetsrom og grunnlag for langsiktige strategier gjennom åpne, kreative og analytiske prosesser. Planprosessen er bygd opp av tre faser: Fase 1 A: Idé- og konseptutvikling B: Situasjonsbeskrivelse, kartlegging og utredninger Fase 2: Alternative planskisser Fase 3: Endelig planforslag Det endelige planforslaget vil bestå av en juridisk del med plankart, planbeskrivelse og bestemmelser, samt supplerende materiell i form av temakart og en prosjektkatalog. Prosjektkatalogen vil inneholde både utdypende beskrivelser og illustrasjoner av sentrale tiltak i den juridiske delen, samt av øvrige tiltak som ansees viktig for sentrumsutviklingen. 6

7 Organisering Kommunalutvalget er politisk styringsgruppe for planarbeidet. Kommunalstyret for byutvikling (KBU), vil ha en koordinerende rolle i forhold til annen arealplanlegging og gjør innstillingsvedtak til kommunalutvalget. Andre kommunalstyrer vil også ha betydelige interesser i planprosessen og vil ha kontakt med arbeidet i ulike faser. Administrativt er rådmannens lederteam styringsgruppe. En prosjektgruppe med bred deltakelse fra tjenesteområdene i kommunen har ansvar for å gjennomføre planarbeidet. En del av arbeidet vil foregå i arbeidsgrupper bestående av interne (kommunale) og eksterne representanter. Enkelte deloppgaver vurderes satt ut som egne oppdrag. Kommuneplanavdelingen vil ha prosjektledelsen og prosjektgruppens arbeidsutvalg/sekretariat forestår den daglige oppfølgingen. Det vil også bli etablert en eller flere referansegrupper som vil få forelagt planmaterialet ved fastsatte milepæler, som minimum mellom hver fase i prosessen. Medvirkning Det legges opp til en bred, tverrsektoriell og aktiv medvirkning gjennom hele planprosessen. I tillegg til arbeids- og referansegrupper vil det bli arrangert åpne møter. Det vil også opprettes en egen Facebook-side, som skal benyttes som en kommunikasjonsarena der befolkningen kan komme i dialog med prosjektgruppen og gjøre prosjektet åpent og tilgjengelig. Framdrift Planprogrammet forventes vedtatt i januar Utkast til plan legges fram til behandling på nyåret 2014, med påfølgende høring. 7

8 8

9 1 Innledning Et bysentrum fyller mange viktige roller. Sentrum er byens primære fellesrom og møteplass for mennesker, næringsliv, handel og kultur. Det er et lokalsamfunn for ulike menneskegrupper og en viktig del av innbyggernes identitet. Et velfungerende sentrum med tydelig egenart er også viktig for tilreisende, både ønsket arbeidskraft, studenter og turister. Stavanger skal også fylle rollen som regionhovedstad og sentralt knutepunkt på Sør-vestlandet. Utviklingen i bysentrene har de siste årene vært preget av betydelige motkrefter. Kjøpesentre, arbeidsplasser og boliger er i stor grad etablert utenfor bysentrene og vi som forbrukere har endret våre reise- og handlevaner tilsvarende. Stavanger formannskap ba i 2008 om en vurdering av rullering av kommunedelplan for sentrum. Utbyggingspotensial, mulige sentrumsutvidelser og infrastrukturtiltak er tema i formannskapets vedtak. Senere er det kommet flere vedtak som gir føringer for arbeidet, også i forbindelse med ny kommuneplan. Det er i dag flere indikasjoner på en ny giv og positiv utvikling i Stavanger sentrum. Samarbeidet mellom de ulike sentrumsaktørene er i ferd med å styrkes, statlige-, regionale- og lokale myndigheter legger stadig klarere føringer for byutvikling innenfor den utbygde by, og statistikken viser tegn til økt aktivitet både mht. varehandel, antall arbeidsplasser og beboere. Likevel står Stavanger sentrum fortsatt ovenfor en rekke utfordringer og urealiserte muligheter. Stavanger kommune vil gjennom arbeidet med en ny kommunedelplan for Stavanger sentrum utforske mulighetsrommet og finne fram til virkemidler som kan bidra til å styrke og videreutvikle sentrum som lokal- og regional møteplass. Foreliggende planprogram skal være en felles plattform og et redskap for å utarbeide en plan som i best mulig grad benytter seg av den kompetansen og det engasjementet som offentlige- og private sentrumsaktører har samlet. Planarbeidet er møtt med et svært positivt engasjement fra en rekke sentrumsaktører og forventningene til kommunedelplanen er store. Vi ser fram til et fortsatt spennende og konstruktivt samarbeid med alle interesserte parter både i utarbeidelse- og realisering av planen. 9

10 2 Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å utarbeide en kommunedelplan som skal gi nye rammer for utviklingen av Stavanger sentrum (KDP Stavanger sentrum/sentrumsplanen). KDP Stavanger sentrum skal være en utviklingsplan som skal drøfte, foreslå og fastlegge visjoner og strategier for den langsiktige utviklingen av Stavanger sentrum, med tydelig definerte mål og virkemidler for å oppnå disse. Sentrumsplanen skal utarbeides i tett samarbeid mellom offentlige myndigheter og private sentrumsaktører, med mål om felles eierskap og forståelse av egen og andres rolle i gjennomføringen av planen. Arbeidet er et svar på den politiske bestillingen som ble innledet med vedtak i Stavanger formannskap 2008 og senere fulgt opp ifm Kommuneplan for Stavanger og sist i Kommunalutvalgets behandling av 74/11: Plan 129K Ny kommunedelplan for Stavanger sentrum. Mandat og igangsetting, i november Arbeidet vil også være en direkte oppfølging av Regionalplan for Jærens målformulering 3.1.4: Styrke byens og tettstedenes sentra som viktigste arena for handel, kultur, service og næring. 10

11 3 Utgangspunkt for planarbeidet Utgangspunktet for planarbeidet er tidligere politiske vedtak, - utviklingstrekk siste år, - erfarte behov, utfordringer og muligheter, samt forutsetninger for framtidig sentrumsutvikling. 3.1 Politiske vedtak Gjeldende kommunedelplan for Stavanger sentrum ble vedtatt i 1996 og hadde en planhorisont fram til Bystyret har forlenget planperioden ved to anledninger, siste gang ved behandlingen av kommuneplan I 2008 fattet Stavanger formannskap et vedtak som ble opptakten til utarbeidelse av en ny kommunedelplan. Vedtaket er siden fulgt opp ifm Kommuneplan og sist i Kommunalutvalget i november 2011, sak 74/11: Plan 129K Ny kommunedelplan for Stavanger sentrum. Mandat og igangsetting vedtok Stavanger formannskap: Kommunedelplan for Stavanger sentrum vurderes tatt opp til rullering med utbyggingspotensial og mulige sentrumsutvidelser, med særlig fokus på infrastrukturtiltak. Vedtaket kom ifm behandlingen av rapporten Strategi for næringsarealer (Stavangerregionen Næringsutvikling/Asplan Viak, 2007). I rapporten framgår det at Forus har en klar dominans mht. vekst i antall arbeidsplasser, mens utviklingen i Stavanger sentrum nærmest har stagnert. Dette forklares imidlertid med å være utslag av kapasitetsmangel, snarere enn stagnasjon. Formannskapsvedtaket ble fulgt opp av bystyret året etter. I behandlingen av planprogram for kommuneplan vedtok Stavanger bystyre følgende om sentrumsplanen: Det må gjennomføres en utredning med sikte på at det i arealdelen kan gis rammer for rullering av kommunedelplan for Stavanger sentrum, ref. formannskapsvedtak Grunnlagsmateriale for en slik utredning foreligger allerede, tilknyttet FDP-J. En delutredning ble gjennomført våren 2009 og brukt i arbeidet med sentrumskapitlet og bestemmelsene i kommuneplanen. Kapitlet beskriver Stavanger sentrum som overordnet viktig både for byen selv og storbyregionen, og er i stor grad opptakten til revisjon av kommunedelplan for sentrum med konkret beskrivelse av sentrale tema i ny kommunedelplan for Stavanger sentrum. Bystyret vedtok kommuneplanen sommeren 2011 og formulerte følgende tilleggsoppgave: En utvidelse av lokalsenteret Tinnfabrikken vurderes i kommunedelplanen for Stavanger sentrum som del av en avklaring om sentrumsutvidelse , behandlet Kommunalutvalget sak 74/11: Plan 129K Ny kommunedelplan for Stavanger sentrum. Mandat og igangsetting, hvor det ble fattet følgende vedtak: 1. Arbeidet med revisjon av kommunedelplan for Stavanger sentrum settes i gang som omtalt i saken. 2. Prosessen skal ivareta åpenhet og gode medvirkningsmuligheter for interesserte parter. Arbeidet skal munne ut i forslag til en strategisk plan, iht. kommuneplanens vedtatte strategi for utviklingen av Stavanger sentrum: Styrke og utvikle Stavanger sentrum som regionens viktigste senter for handel, offentlig og privat tjenesteyting, kultur, uteliv, opplevelser og som regionens ledende arbeidsplassområde. Ivareta sentrums historiske identitet som sjøfartsby, industriby og trehusby. 11

12 Sentrale tema som ble trukket opp i saken var: Et levende, åpent og inkluderende sentrumsmiljø for byens beboere og besøkende. Rom og rammer åpne nok til et blomstrende og mangfoldig sentrum, med handel og næringsliv, tjenester og offentlig virksomhet. En effektiv og bærekraftig infrastruktur. Som oppfølging av kommunalutvalgets vedtak ble arbeidet med planprogrammet igangsatt. De generelle krav til planprogram følger av plan- og bygningslovens bestemmelse: Plan- og bygningsloven, 4-1. Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et plan program som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. 3.2 Utviklingstrekk siste år Under har vi sammenfattet enkelte utviklingstrekk knyttet til sentrumsutviklingen innenfor utvalgte områder Utvikling i detaljvarehandelen Det foreligger indikasjoner på at siste års negative utvikling i sentrumshandelen har snudd. Likevel er utviklingen svakere enn for andre senter og handelskonsentrasjoner i regionen og det gjenstår viktig arbeid for å styrke Stavanger FIGUR 1 sentrum som kommunens- og regionens fremste handelsarena. Utviklingen innen detaljvarehandelen er en sterk indikator på om bysentrum fyller sin rolle som handelsarena. Siden 2007 har Stavanger sentrum hatt en negativ utvikling i detaljvarehandelen, til tross for en samlet handelsvekst i Stavanger-regionen. Eksempelvis hadde Stavanger sentrum fra 2009 til 2010 en negativ omsetningsutvikling på 2,2%, mens gjennomsnittet for Stavangerregionen var på +3,1%, i Rogaland på +3,0% og på landsgjennomsnittet +2,6%, alle målt i kroneverdi på rapporteringstidspunktet. 4% 2% 0% -2% -4% -6% -8% Figur 1. Utvikling i varehandel Fra 2010 til 2011 er det imidlertid indikasjoner på FIGUR en positiv 2 endring, med en vekst på 1,7% i sentrumshandelen. Tar man i betraktning at sentrumshandelen har en høy andel handel med klær og sko, som har hatt svak prisvekst i perioden, og lav andel dagligvare, som har hatt høy prisvekst, er 22% veksten reelt sett enda sterkere. Likeledes påvirkes utviklingen totalt sett av kraftig reduksjon av varegruppen Byggevarer (ref. flytting Montér/Øgreid) 20% og ombyggingsarbeider i sentrums største varehus, Arkaden. Det foreligger også konkrete 18% etableringsplaner for flere nye handelskonsepter i sentrum. Likevel er vekstutviklingen svakere enn 16% for Stavanger-regionen samlet (3,3%), for Rogaland (3,4%) og for landsgjennomsnittet (2,0%). 14% Handelsveksten er også betydelig svakere enn for Forus (10,1%) og Sola (13,6%). Lura er i dag Stavanger-regionens 12% klart største handelsområde, med Stavanger Sentrum som nummer to, fulgt av Hillevåg/Mariero og Sandnes Sentrum. 10,1 % 10% [Kilde: Varehandelsrapporten, Sparebanken 1 SR-Bank] 8% 6% 2,7 % 4% 12 1,7 % 2,0 % 2% 0,7 % Andel 1

13 FIGUR 2 22% 20% 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 2,7 % 4% 1,7 % 2,0 % 2% 0,7 % 0% -2% Lura Stavanger Hillevåg- Sandnes Sentrum Mariero Sentrum Figur 2. Andel handel og utvikling Andel Endring ,6 % 10,1 % 3,9 % 1,6 % 1,2 % -1,0 % Forus Bryne Sola Madla Tasta Hinna FIGUR Forus/Lura Stavanger sentrum Hillevåg/Mariero Sandnes sentrum Utvikling i antall arbeidsplasser Mellom 2003 og 2010 har antallet arbeidsplasser vært nærmest stabilt i Stavanger sentrum, mens utviklingen har vært betydelig i andre næringsområder og størst på Forus/Lura. Mellom 2010 og 2011 er det imidlertid for første gang siden 2003 en positiv utvikling av antall arbeidsplasser i sentrum. På tilsvarende måte som for handel, er det imidlertid fortsatt et stort behov for å tilrettelegge for flere arbeidsplasser i Stavanger sentrum. Utvikling i antall arbeidsplasser er en annen viktig indikator for vurdering av sentrums utvikling og rolle i regionen. Det gir et bilde av aktivitetsnivået i sentrums næringsliv, representerer stabile brukere av byens øvrige handel, service og bybilde, samt styrker kundegrunnlaget for et dekkende kollektivtilbud. Arbeidsplasser innenfor handel utgjør i tillegg en sentral lokaliseringspreferanse for etablering av ny handelsvirksomhet. Fram til 2003 var Stavanger Sentrum regionens største arbeidsplasskonsentrasjon. Fram til 2010 har imidlertid antall arbeidsplasser i Sentrum lagt nærmest stabilt på i overkant av arbeidsplasser (+3,8% mellom 2003 og 2010), mens det i samme periode har vært en betydelig vekst i Forus/Lura-området fra drøyt i 2003 til nær i 2010 (+73%). 13

14 2% FIGUR Forus/Lura Stavanger sentrum Hillevåg/Mariero Sandnes sentrum Figur 3. Utvikling antall arbeidsplasser, FIGUR 4 50% 40% 30% Andel Endring 10/11 43,2 % 20% 10% 0% 5,6 % 7,5 % 2,0 % 7,1 % 12,1 % 4,6 % 10,5 % 2,3 % 5,7 % -10% -20% -14,1 % Figur 4. Arbeidsplasser, andel og utvikling siste år ( ) FIGUR 5 Mellom 2010 og 2011 har det imidlertid skjedd en positiv utvikling, der veksten i antall arbeidsplasser i Sentrum har økt med 7,5%. Veksten på Forus/Lura er i samme periode på 150% +5,4%. [Kilde: Greater Stavanger / Asplan Viak as] 140% Utvikling i antall beboere 130% Folkemengden innenfor kommuneplanens sentrumsavgrensing har de siste 10 årene hatt en høyere prosentvis økning enn for Stavanger kommune samlet. 120% Folkemengden innenfor kommuneplanens sentrumsavgrensing (dagens sentrumsgrense) har de 110% siste 10 årene økt med 908 beboere, fra 3306 personer til 4214 personer. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning i denne perioden på 2,7% mens tilsvarende økning i hele Stavanger kommune var på 1,6% pr. år. Innenfor Sentrumsplanens studieområde (ref. kap 5) har folkemengden i 100% tilsvarende årsperiode økt fra personer 2006 til personer, 2008 noe 2009som 2010 tilsvarer 2011 en gjennomsnittlig årlig vekst på 4,5% 2012 planområdet dagens sentrumsgrense stavanger Ser vi på aldersfordeling for hhv dagens sentrumsgrense, planområde og hele Stavanger kommune, viser det at de aller yngstes andel er relativt høg i sentrumsområdet. Sentrumsbefolkningen FIGUR 6 har få i alderen 2-år til slutten av tenåra. Andelen unge voksne er meget høg. Fra 40 til utpå 50-åra er igjen sentrumsbefolkningen andeler lave. Deretter er avviket lite. Innenfor planområde er det en klar 4% overvekt av 1-2 roms boliger, 71% mot 41% i hele kommunen. Andelen er 1-roms er på 8% 3% 14

15 FIGUR 5 FIGUR 5 150% 150% 140% 140% 130% 130% 120% 120% 110% 110% 100% 100% planområdet dagens sentrumsgrense stavanger 2012 planområdet dagens sentrumsgrense stavanger Figur FIGUR 5. Utvikling 6 antall beboere fra FIGUR 6 4% 4% 3% 3% 2% 2% 1% 1% 0% 0% dagens sentrumsgrense planområdet stavanger dagens sentrumsgrense planområdet stavanger Figur 6. Aldersfordeling mot 4% i resten av kommunen. 4-6 roms-andelen i planområdet er 21% mot kommunens samlede 55%. Av boligtyper i planområdet er det størst antall blokkleiligheter (40%,) fulgt av horisontaldelte tomannsboliger (33%) og eneboliger (14%). For hele Stavanger kommune er andel størst for eneboliger (36%), deretter blokkleiligheter (23%) og vertikal- og horisontaldelte tomannsboliger (18 % av hver) Øvrige utviklingstrekk Kulturaktiviteten i sentrum har økt de siste år. Både Sølvberget, Domkirken, St. Petri, Folken, Stavanger konserthus, Rogaland teater, Sting, Checkpoint Charlie, Tou Scene og alle museene har hatt stabil og voksende aktivitet. Med nytt konserthus og ny aktivitet i Kulturbanken vil dette kunne forsterke seg ytterligere. Tross økt aktivitet er besøkstallene imidlertid varierende. Eksempelvis hadde Sølvberget, inkl. kino og bibliotek, et daglig besøk i 2007 på 3771 personer, via 4049 personer i 2009, til 3791 personer i I samme tidspunkt har det imidlertid vært en befolkningsøkning, slik at tilsvarende tall pr. innbygger pr. år blir 11,4 i 2007, via 11,8 i 2009 til 10,4 i Festivalkulturen har også vokst fra at Stavanger kommune nå støtter 29 festivaler, mot kun 13 for 10 år siden. Det er innført fast sommerstengning av Vågen, hvor bl.a. byens større folkefester avholdes. Dette har utviklet seg radikalt fra første storarrangement med Tall Ships Races i 1997, med årlige besøk av flere hundre tusen publikummere. Stavanger2008 bidro også til økt bruk av byens uterom. I tillegg benyttes Torget til en rekke mindre arrangementer, 110 registrerte i

16 Utviklingen i cruisetrafikken har vokst betydelig de siste årene fra 56 anløp i 2007 med til sammen besøkende til 130 anløp i 2011 med til sammen besøkende. I 2012 er det samlet berammet 165 anløp og besøkende. Dette er kun et utdrag av utviklingstrekk for Stavanger sentrum i nyere tid. Samtlige tema i kap vil utredes videre som grunnlag for planarbeidet, supplert med tilsvarende informasjon fra andre relevante områder. 3.3 Erfarte behov, muligheter og utfordringer Gjennom en bred dialog med ulike sentrumsaktører har det kommet innspill som understreker og utdyper både muligheter og utfordringer i Stavanger sentrum. For å øke forståelsen av hvordan statussituasjon, muligheter og utfordringer oppleves av aktører med ulik faglig- og funksjonell relasjon til sentrum, har vi i programfasen samlet inn en rekke innspill. Det er bl.a. gjennomført en stor workshop med representanter fra 11 av kommunens fagavdelinger og en åpen workshop i samarbeid med Storhaug og Eiganes- og Våland bydelsutvalg. Det er etablert samarbeid med Stavanger Sentrum as, Kontaktforum for sentrum, Næringsforeningens Ressursgruppe for sentrum og Grønn by. Planarbeidet er også presentert for Ungdommens Bystyre med påfølgende etablering av en arbeidsgruppe. Videre har det vært en rekke samtaler med sentrale sentrumsaktører, en mindre spørreundersøkelse til tilfeldig utvalgte respondenter, samt presentasjoner/diskusjoner i diverse fora. Samlet har dette gitt et relativt omfattende materiale, som danner grunnlag for arbeidet med sentrums utfordringer, muligheter og temaområder. I struktureringen av innspillene har vi sett det som formålstjenlig dele innspillene inn hovedgruppene: Tilbud, Infrastruktur, Rammevilkår og Identitet/omdømme. I hovedtrekk stemmer innspillene godt overens med det utfordrings- og mulighetsbilde som er omtalt innledningsvis i dette kapittelet mht arbeidsplasser, handel og infrastruktur. I tillegg har det kommet gode innspill på sentrum som viktig møteplass for opplevelse og rekreasjon, med kunst/ kultur, ikke-kommersielle tilbud og nye og/eller forbedrede offentlige uterom som viktige elementer. Det har også kommet innspill fra en rekke aktører mht. problemstillinger knyttet til samhandling mellom de ulike sentrumsaktørene og utfordringer knyttet til realisering av prosjekter i sentrum. En rekke innspill berører også polariseringer som f.eks vern vs. utvikling, handel vs. opplevelse og fortetting-/høyhusdebatten. For samtlige områder har innspillene gitt økt detaljert forståelse av både utfordringer og muligheter. Innspillene er sammenfattet i Kap. 9 Vedlegg 9.1 Innspill. 3.4 Rammer for framtidig sentrumsutvikling Et annet viktig grunnlag for planarbeidet er å se på hvilken utvikling som kan forventes, og/eller stimuleres, i årene som kommer Befolkningsframskriving I utviklingen av Stavanger Sentrum må det legges til grunn at kommunens befolkning øker og endrer seg. Befolkningsutviklingen følges nøye, med årlige framskrivinger. Pr. i dag legges det til grunn at Stavanger kommune i 2025 vil ha drøyt innbyggere. Statistisk Sentralbyrå legger årlig fram befolkningsframskrivinger. I framskrivingen som ble lagt fram 20. juni 2012 er folkemengden i Stavanger beregnet til å være i Dette er en betydelig nedgang fra fjorårets framskriving fra SSB, da tilsvarende tall var Stavangers kommunes egen framskriving på samme tid, la til grunn at folkemengden i 2025 på Stavanger Formannskap vedtok i februar 2012 at denne framskrivingen skal legges til grunn for planlegging i Stavanger, med årlig revisjon. Ny revisjon vil foreligge høsten

17 FIGUR Figur 7 Befolkningsframskriving til 2025 SSB 2011 SSB 2012 Stavanger kommune SSBs framskrivinger fra 2011 og 2012 føres fram til Folkemengden dette år er henholdsvis og Tilsvarende tall fra SSB sin framskrivning i 2011/2012 for Stavangerregionen er at befolkningsmengden skal øke fra / til / i 2025 og / i [Kilde: SSB og Stavanger kommune] Overordnede føringer for framtidig sentrumsutvikling Overordnede statlige-, regionale- og lokale føringer styrker rammene for en positiv utvikling av Stavanger sentrum. Statlige føringer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging har som målsetning: «Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen.» I retningslinjene påpekes bl.a. i pkt. 3.2: «Det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by og tettstedsområder. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder.» Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre har som hensikt: «å styrke eksisterende by- og tettstedssentra, unngå en utvikling som fører til unødvendig byspredning og hindre økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil». Framtidens byer et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Stavanger kommune deltar i programmet som varer fram til I arbeidet vektlegges bl.a. den økte tettheten i framtidens byer og viktigheten av samarbeid. «Framtidens byer er bygget tett, så vi bor samlet. Da kan vi gå og sykle i stedet for å bruke bil, og vi forurenser mindre. Med færre biler og veier blir det også mer plass til sykkelstier og parker. Det gjør byen vakrere - og oss litt sunnere. Vi må samarbeide for å bygge byer for framtiden. Med næringslivet, slik at klimavennlige produkter blir hverdagslige. Med staten, så ikke den legger store arbeidsplasser dit det ikke går buss eller trikk. Med innbyggerne, slik at vi hele tiden bygger byer der folk vil bo. Framtidens byer skal sørge for nettopp dette samarbeidet.» 3 17

18 Regionale føringer Styrking av regionens hovedsenter var også et viktig tema i Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Nord-Jæren, vedtatt i Som det framkommer under kapittel 3.1, har imidlertid utviklingen knyttet til handel i stor grad ikke gått i den retning planen la opp til. Virkemiddelbruken knyttet til handelsetablering er derfor langt sterkere i den nye Regionalplan for Jæren, som nå er lagt ut på offentlig ettersyn. Planen gir klare føringer for ønsket byutvikling med styrking av byens og tettsteders sentra som viktigste arena for handel, kultur, service og næring. Regionalplanen legger også vekt på sentrum som møteplass mellom mennesker både som bosted og destinasjon. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren, kap Styrke byens og tettstedenes sentra som viktigste arena for handel, kultur, service og næring Målet om å styrke sentraene innebærer at by- og kommunesentraene i planområdet skal styrkes som de viktigste møtepunktene for handel, kultur, næringsliv og innbyggere imellom. Sentraene skal være motorer for vekst, kreativitet, mangfold, og skal videreutvikle sin rolle som viktige identitetsbærere for innbyggerne i planområdet. Dette betyr at tilrettelegging for arbeidsplassintensive- og publikumsrettede virksomheter og institusjoner i sentraene må ha prioritet i kommunal planlegging. Viktige funksjoner som skal lokaliseres til sentraene er; handel og service, næring, privat- og offentlig tjenesteyting og kulturinstitusjoner. Også boliger har en viktig plass i sentrumsområdene. Regionalplanens retningslinjer kan påvirke flere faktorer av betydning for veksten i sentrum. - Lokalisering av viktige samfunnsfunksjoner, handel, kultur og næringsliv - God tilgjengelighet inn og ut av sentra - Tilrettelegging for vekst i senter- og byomformingsområder En byplanlegging som styrker sentraene vil gi økt livskvalitet og attraktivitet i byområder. Det motvirker utflytende byer og økt transport- og energibehov. Sterke sentra vil stimulere til miljøvennlig reisemiddelvalg (gang-, sykkel-, kollektiv-) og konsentrasjon av handel og tjenester vil stimulere konkurransen i varehandelen i sentraene. En slik regional politikk er også en videre oppfølging av nasjonale føringer gitt i Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentra. Indikatorer på måloppnåelse: Fordeling av handelsomsetning i senterstrukturen. Fordeling av arbeidsplasser i senterstrukturen. Funksjonssammensetning i senterområdene. Regionalplan for Jæren, Høringsforslag Lokale føringer Kommuneplanen for Stavanger gir klare føringer for arbeidet med KDP Stavanger Sentrum: «Stavanger sentrum er overordnet viktig for storbyregionens identitet og funksjonsdyktighet. Sentrum er fylkets og byens fellesrom for mennesker, for næringsliv, handel og kultur. Sentrum er også et lokalsamfunn med mange ulike menneskegrupper representert. Varehandel vil alltid være det bærende elementet i sentrumsutviklingen. Derfor er det viktig å forsterke Stavanger sentrums rolle som handelsmotor og arbeidsplassområde særlig for offentlig og privat tjenesteyting, kompetansebedrifter og nyskapingsmiljø. Stavanger sentrum skal samtidig videreutvikles som regionalt kollektivknutepunkt. Etablering av sammenhengende gangveger, fortau og gågater skal øke sikkerhet og framkommelighet for myke traffikanter. Det skal også sikres gode sykkelruter og parkeringsanlegg for sykler. For å oppnå målet om redusert privatbilbruk i sentrum, må arbeidet med tiltak som kan bedre tilgjengeligheten for alle gis høy prioritet. Dette vil kommunen blant annet kunne oppnå ved å gi kollektivtrafikken betydelige fordeler og ved å samle parkering i større, offentlige anlegg med tilbud for korttidsparkering. Trafikksikker og effektiv varetransport bør skje på 18

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

KDP Stavanger Sentrum

KDP Stavanger Sentrum Trondheim 29. april 2014 KDP Stavanger Sentrum Kristin Gustavsen, Rådgiver Kommuneplanavdeingen Formålet med planen (oppgave) Konkret løsningsforslag til: «Styrke og utvikle Stavanger sentrum som regionens

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Trondheim Bolig og byplanforening, 21.01.2015 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle Stavanger sentrum

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Nytt teaterbygg i Stavanger

Nytt teaterbygg i Stavanger NCN Malmø 27.08.2014 Nytt teaterbygg i Stavanger Ellen F. Thoresen, Stavanger kommune Stavanger Norges fjerde største by Samlet areal 67,67 km2 Ca130 000 innbyggere Storbyområdet har ca 240 000 Trondheim

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk 2014-2017 INNHOLD Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk... - 1-1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planprogrammet...

Detaljer

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029

Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen for Stavanger kommune, 2014-2029 Til: Stavanger kommune v/ kommuneplansjef Ole Martin Lund Fra: Næringsforeningen i Stavanger-regionen Stavanger, 6. oktober 2014 Høringsuttalelse fra Næringsforeningen i Stavanger-regionen til kommuneplanen

Detaljer

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14

Planprogram. for justering av. Regional plan for senterstruktur og handel. Endring. Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Planprogram for justering av Regional plan for senterstruktur og handel. Endring Forslag til vedtak Dato: 24.9.14 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Formål... 3 3. Endringer som skal vurderes:... 4 3.1 Bestemmelse/retningslinje

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram Vefsn kommune har lagt planprogram for ny kommunedelplan for Mosjøen ut til høring og offentlig ettersyn. Vi ønsker derfor å fortelle

Detaljer

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) STAVANGER KOMMUNE

Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) STAVANGER KOMMUNE Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned avstander) Plangrep: Knytte Bjergsted kulturpark tettere til sentrum (benytte ny kapasitet til å korte ned

Detaljer

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering

Områdereguleringsplan for sentrum - igangsetting og finansiering ARENDAL KOMMUNE Vår saksbehandler Kristin Fløystad, tlf 37013094 Saksgang: Saksfremlegg Referanse: 2011/7587 / 6 Ordningsverdi: xxxx Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Bystyret Områdereguleringsplan

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD MULIGHETER OG BEGRENSNINGER OPPSTARTSMØTE 9. MAI 2014, TYRIFJORD HOTELL ELLEN KORVALD, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - REGULERINGSENDRING FORUS SØR GNR. 67, BNR 246 - FELT B13

SANDNES KOMMUNE - REGULERINGSENDRING FORUS SØR GNR. 67, BNR 246 - FELT B13 Saksutredning: SANDNES KOMMUNE - REGULERINGSENDRING FORUS SØR GNR. 67, BNR 246 - FELT B13 Trykte vedlegg: 1. Reguleringsplankartet 2. Reguleringsplanbestemmelsene 3. Kommunens saksframstilling Utrykte

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON

MØTEINNKALLING SAKLISTE GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg skole, oppvekst- og kultur Møtested: Gratangen rådhus Møtedato: 04.12.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 77 02

Detaljer

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... - 3-1.1 Bakgrunn... - 3-1.2 Hensikten med planarbeidet... - 3-1.3 Planprogram... - 3-2. DAGENS SITUASJON... - 4-2.1 Beliggenhet... -

Detaljer

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 4.4 Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum I forbindelse med høringen av Sandnes kommunes

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren KBU 28.08.14 Høringsuttalelse: Forslag til Bypakke Nord-Jæren Hildegunn Hausken og Ellen F. Thoresen Grunnlag for Bypakke Nord-Jæren Dagens bompengeordning utløper 31.12.2016. fra 2017 er det ikke bompenger

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren 14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune Stavangerområdet har hatt en sterk vekst gjennom lang tid. Ustrukturert vekst

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019. Planprogram høringsforslag Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og naturopplevelse 2016-2019 Planprogram høringsforslag INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1. BAKGRUNN 2. FORMÅL 2.1. Innhold 3. RAMMER OG FØRINGER 3.1. Kommunale føringer

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN. Regionalenheten Arkivsak-dok. 201307440-186 Saksbehandler Per Erik Fonkalsrud Saksgang Fylkesutvalget Møtedato REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER I OPPLAND. UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN.

Detaljer

Høringsuttalelsen fra Stavanger Sentrum AS er strukturert etter planens delmål om kapasitet, innhold og tilgjengelighet.

Høringsuttalelsen fra Stavanger Sentrum AS er strukturert etter planens delmål om kapasitet, innhold og tilgjengelighet. Stavanger kommune, Kultur og byutvikling Postboks 8001 4068 Stavanger Høringsuttalelse fra PLAN 129 K, KDP STAVANGER SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) INNLEDNING Stavanger sentrum har som regionens handelsområde

Detaljer

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT RINGSAKER KOMMUNE HAMAR KOMMUNE OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT 1. Bakgrunn Målsetting Utredningen skal i utgangspunktet gi grunnlag for

Detaljer

TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN

TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN TEMAUTREDNING: LIVSKRAFTIGE LOKALSAMFUNN-INNSPILL TIL REVISJON AV KOMMUNEPLANEN Arkivsaksnr.: 11/455 Arkiv: 140 Saksnr.: Utvalg Møtedato 25/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 18.02.2013 /

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET...3 LOVVERK...3 PLANPROGRAM...3 FØRINGER FOR PLANARBEIDET...3 NASJONALE OG REGIONALE RAMMER

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

Forslag til endringer: Planprogram for kommunedelplan: Ny bro over Glomma i Fredrikstad

Forslag til endringer: Planprogram for kommunedelplan: Ny bro over Glomma i Fredrikstad Forslag til endringer: Planprogram for kommunedelplan: Ny bro over Glomma i Fredrikstad Side x, avsnitt y 1. Side 4, 2.2 Formål med planarbeidet 2. Side 5, 3.3 Alternativer 3. Side 6, 3.3.1 Alternativ

Detaljer

Behov for å dreie utviklingsretning på Haugalandet?

Behov for å dreie utviklingsretning på Haugalandet? Behov for å dreie utviklingsretning på Haugalandet? Plankonferanse Haugalandet 17. februar 2014. Bernt Østnor, rådgiver Rogaland fylkeskommune Hva er fylkesdelplan/regional plan? Regionalt koordinerte

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1

PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Dato 27-11-14 PLANPROGRAM for oppstart av detaljregulering for Langåsen øst felt N1 Planprogram detaljregulering for Langåsen Side 1 av 11 FORORD Arbeidet med regulering av Langåsen næringsområde har pågått

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

Littebittegrann om Bærum

Littebittegrann om Bærum Landskonferanse - Vellenes fellesorganisasjon 10. mars 2012 Muligheter og begrensninger i den nye plan og bygningsloven Kjell Seberg reguleringssjef i Bærum kommune Skal si litt om: Utviklingen i Bærum

Detaljer

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Effektiv konsekvensutredning 3.juni 2014 Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 1 Disposisjon 1. Situasjonen i Oslo

Detaljer

29.01.2014 2013/8749-4

29.01.2014 2013/8749-4 Saksfremlegg Dato: Arkivref: 29.01.2014 2013/8749-4 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg 10.06.2014 Hovedutvalg for plan, næring og miljø 04.06.2014 Hovedutvalg for samferdsel 04.06.2014 Hovedutvalg for

Detaljer

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

SOLA KOMMUNES STARTPAKKE

SOLA KOMMUNES STARTPAKKE SOLA KOMMUNES STARTPAKKE Krav til privat forslagstiller om kvalitet, innhold og leveranse av digital plan og planbeskrivelse. Sola kommune Fakta om Sola kommune Lokalisert på Nord-Jæren og grenser til

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune fl DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT MCy"g Statsráden Fylkesmannen Moloveien 10 8002 BODØ i Nordland rmoel E Deres ref Vàr ref Dato 2006/1718 200703754-7 15.05.2003 Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM

PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM blå arkitektur landskap ab PLANFORSLAG FOR DETALJREGULERING Bjerkelivegen Vestre Strøm, del av gnr./bnr. 106/1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Planforslag 2480 Områdeplan for deler av Forus øst NKF fagkonferanse 04.11.2014

Planforslag 2480 Områdeplan for deler av Forus øst NKF fagkonferanse 04.11.2014 Planforslag 2480 Områdeplan for deler av Forus øst NKF fagkonferanse 04.11.2014 Prosjektorganisasjon: Styringsgruppe Prosjektgruppe Intern referansegruppe i Stavanger kommune Eksterne referansegrupper,

Detaljer

Regional næringsarealstrategi for Stavanger- regionen

Regional næringsarealstrategi for Stavanger- regionen Regional næringsarealstrategi for Stavanger- regionen Oppdatering og videreutvikling av regional næringsarealstrategi Bakgrunn Bestilling fra kommunene Sandnes, Sola, Randaberg og Stavanger Noen viktige

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014

Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Planprogram områdeplan for Nodeland sentrum oktober 2014 Innhold: I. Innledning II. Formål III. Prosess IV. Behov for utredninger V. Føringer for planarbeidet I. Innledning I henhold til plan og bygningslovens

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030.

Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Kommuneplanen for Bodø kommune. Bodø mot år 2030. Bestilling til kommende planarbeid Behandles hvert 4 år Kommunal planstrategi - Statusmelding - Sentrale utfordringer (langsiktig) - Planbehov i valgperioden

Detaljer

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014

Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Bossekop områdeplan Planprogram 28. januar 2014 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og formål... 3 1.1 Kommuneplanens Arealdel... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Formål... 3 2. Overordnede rammer... 4

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

BRUK AV KRAV OM MINIMUM/MAKSIMUM UTNYTTELSESGRAD FOR ERVERVSOMRÅDER I OVERORDNA PLANER

BRUK AV KRAV OM MINIMUM/MAKSIMUM UTNYTTELSESGRAD FOR ERVERVSOMRÅDER I OVERORDNA PLANER Oppdragsgiver: Vestfold fylkeskommune Oppdrag: Del: Dato: 2013-01-09 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: BRUK AV KRAV OM MINIMUM/MAKSIMUM UTNYTTELSESGRAD FOR ERVERVSOMRÅDER I OVERORDNA INNHOLD 1

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE

HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING AV KJØPESENTER - KRØGENES - ARENDAL KOMMUNE Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 27.02.2009 2008/2816-3917/2009 / 511/132/L40 Saksframlegg Saksbehandler: Anita Henriksen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget HØRINGSUTTALELSE - SØKNAD OM OPPFØRING

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune 16.nov. 2011 Ole Magnus Huser kommunalsjef Hvorfor planlegge? Kommuneplanen skal samordne samfunnsutviklingen, økonomi og tjenesteutviklingen i et langsiktig

Detaljer

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad Bakgrunn og historikk Utgangspunktet for arbeidet med en felles

Detaljer

Bakgrunn og mål. Faser og leveranser. Alternativer til utbyggingsmønster. Konsekvensbeskrivelser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser

Bakgrunn og mål. Faser og leveranser. Alternativer til utbyggingsmønster. Konsekvensbeskrivelser. Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Bakgrunn og mål Faser og leveranser Alternativer til utbyggingsmønster Konsekvensbeskrivelser Virkemidler og gjennomføringsforpliktelser Organisering I påvente av planen Bakgrunn Folketallet i Oslo og

Detaljer

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HWI-04/2885-100 PLN 122K 24169/11 08.04.2011 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling

Detaljer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R 2 0 1 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER HVOR ER VI OG HVA HAR FRAMKOMMET SÅ LANGT I PROSJEKTET P R O S J E K T L E D E

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14. Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024

Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14. Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av fylkesra det i sak 52/14 Planprogram for regional plan for handel og service i Troms 2014-2024 Innhold 1 Innledning hensikt med planprogrammet og formål med høringen... 3 1.1

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV 2013-2016 MANDAL KOMMUNE Dato: 15. november 2012 PLANPROGRAM - I FORBINDELSE MED HOVEDRULLERING AV KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer