SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for Næring,drift og miljø har møte. den kl. 10:00. i møterom Møterom Komagfjord

Transkript

1 SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for Næring,drift og miljø har møte den kl. 10:00 i møterom Møterom Komagfjord Eventuelle forfall meldes til tlf eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer: Asfalt Gjennomføring resultat. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 61/12 12/3661 BRØYTEKONTRAKTER - INNLEIDE TJENESTER - ØKTE KOSTNADER 62/12 12/3717 PRIORITERING AV INVESTERINGSTILTAK FOR VANN OG AVLØP /12 12/3676 VALG AV AVLØPSLØSNING FOR TVERRELVDALEN 64/12 08/1028 FORBEDRING AV VANNKVALITETEN VED KOMAGFJORD VANNVERK 65/12 12/3600 ETABLERING AV TRAFIKKFORUM VEST-FINNMARK Alta kommune ALTA Tlf

2 Side 2 av 31 66/12 12/3653 INDUSTRITOMT ARONNESKJOSEN - ERIKSEN MASKIN AS 67/12 12/3788 INDUSTRITOMT ARONNESKJOSEN - OLEIF SIMENSEN TRANSPORT AS 68/12 12/3762 LANDBRUKSPLAN , HØRING Alta, den Ivar Pettersen Leder Gro Anita Parken Sekretær

3 Sak 61/12 BRØYTEKONTRAKTER - INNLEIDE TJENESTER - ØKTE KOSTNADER Saksbehandler: May Qvive Arkiv: Q03 Arkivsaksnr.: 12/3661 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/12 Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget for Næring, drift og miljø tar saken vedrørende økte brøytekostnader til etterretning. 1. For budsjettet 2012 må brøytebudsjettet reguleres med kr ,-. For budsjettet 2013 må brøytebudsjettet styrkes med kr ,- i forhold til opprinnelig.budsjett for 2012 SAKSUTREDNING: Vedlegg: - Instruks for brøyteoppdrag. Andre saksdok.: - PS 40/11 Økte brøytekostnader - PS 104/11 Snøbrøyting 2012 Bakgrunn: Administrasjonen viser til hovedutvalgets vedtak i sak PS 40/11 økte brøytekostnader der hovedutvalget ba om å få styrket 2012 budsjettet med kr ,-. Det er ikke kompensert for de økte kostnadene i årets budsjett. For brøytesesongene 2012/ /17 er følgende 12 brøyteanbud lyst ut: Rode 2 Tverrelvdalen, rode 03 Lerresfjord, rode 04 Kaiskuru Nærmiljøsenter, rode 06 Kviby, rode 07 Storekorsnes/Nyvoll, rode 08 Øvre Alta skole, rode 13 Talvik, rode20 Rafsbotn, rode 22 Langfjorden, rode 33 Mathisdalen/Kåfjord skole/kåfjord sykehjem, rode 39 Elvebakken sykehjem/altagård og rode 41 Isnestoften. Etter kontroll forekommer slik oppstilling: Side 3 av 31

4 Sak 61/12 Nye kontrakter Tidligere kontrakter Rode 2 Tverrelvdalen - kr ,- kr ,- Rode 03 Lerresfjord - kr ,- kr ,- Rode 04 Kaiskuru Nærmiljøsenter (antatt) kr ,- kr ,- Rode 06 Kviby - kr ,- kr ,- Rode 07 Storekorsnes/Nyvoll kr ,- kr ,- Rode 08 Øvre Alta skole kr ,- kr ,- Rode 13 Talvik kr ,- kr ,- Rode 20 Rafsbotn (antatt) kr ,- kr ,- Rode 22 Langfjorden kr ,- kr ,- Rode 33 Mathisdalen/Kåfjord skole og sykehjem kr ,- kr ,- Rode 39 Elvebakkken sykehjem/ Altagård kr ,- kr ,- Rode 41 Isnestoften kr ,- kr ,- Total kr ,- kr ,- Årets anbudsrunde medførte altså kostnadsøkning på kr ,-. I tillegg kommer en indeksøkning på ca ,- for løpende kontrakter. Administrasjonen vurderer det slik at kostnadsøkningen på nye kontrakter skyldes: - økt volum av brøyting på enkelte kontrakter - mer krevende vedlikehold av skoler og barnehager - brøyteoppdrag i distrikt har liten konkurranse og høyere enhetspriser - entreprenører har mer vinterarbeid på maskinparken nå enn tidligere noe som gir økte priser - økte drivstoffutgifter - enkelte av kontraktene fra tidligere har vært veldig lavt priset Omfang brøyting: Det har i tidligere hovedutvalgsmøter vært gjennomført både kutt og vurderinger av kutt på brøytetjenester. Gjennom de anbudsprosesser som nå har vært gjennomført er det ikke lagt opp til ytterligere kutt i omfanget på brøytetjenestene. Det betyr at kontraktsomfanget på brøyting medfører samme brøytetjenester som tidligere. Side 4 av 31

5 Sak 61/12 Økonomiske konsekvenser: I år vil vi få et overforbruk i brøytebudsjettet på kr ,- som skyldes manglende dekning av fjorårets anbudskontrakter og årets nye kontrakter. For 2013 forventes et enda større mulig overforbruk på grunn av udekte kostnader fra i år. I tillegg blir det indeksregulering og en antatt økning på ca. 20% på anbud som lyses ut i Økte kostnader for dette beregnes til kr ,- og budsjettet for 2013 må styrkes tilsvarende. Vurdering: Administrasjonen vurderer det som helt nødvendig å få styrket brøytebudsjettet tilsvarende den faktiske kostnadsøkning dersom vi fortsatt skal ha brøytetjenester på nivå med det vi har hatt de siste år. Det er ikke rom på veibudsjettet forøvrig til å dekke disse økte kostnadene. Instruks brøyting: Administrasjonen har registrert at det er etterspurt hvilke krav som stilles til brøyting. Instruks for brøyting vedlegges til orientering. Vedlegget berører ikke saken direkte og er ment som informasjon om hvilke krav som er til brøyting. Side 5 av 31

6 Sak 62/12 PRIORITERING AV INVESTERINGSTILTAK FOR VANN OG AVLØP Saksbehandler: Per Ole Israelsen Arkiv: M00 Arkivsaksnr.: 12/3717 Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/12 Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg for næring, drift og miljø vedtar å prioritere følgende budsjett for 2013 under forutsetning av bevilgningsramme fra kommunestyret: Prosjekt Ansvar % Bevilgning Vann Avløp (1000 kr) K303 Rafsbotn avløpsrenseanlegg K304 Aronnes avløpspumpestasjon K359 Alta by vest avløpsrensing K367 Lekkasjekontroll K369 Komagfjord vannverk barrieretiltak K402 Talvik VA langs E K431 Avløpsleding fra Marienlund til Bossekopfjæra K432 Samling av avløp fra Tollevika og Skaialuft K434 Samling av avløp fra Apanes K437 Kvenvik UV-anlegg K438 Sentrum-Kirkebakken avløpsrehabilitering Nytt Løkkeveien øvre del avløpsrehabilitering SUM herav vann herav avløp Prioritering av tiltak for perioden frem til 2016 følger forslag til investeringsplanen for slik den er vedlagt saksfremlegget. Hovedutvalget anmoder Kommunestyret om å sette av 27 mill kr til investeringstiltak på selvkostområdene for vann og avløp for SAKSUTREDNING: Vedlegg: - Investeringsplan vann og avløp, Side 6 av 31

7 Sak 62/12 Andre saksdok.: - Kommunedelplan for avløp , vedtatt i Kommunestyret i sak 28/07 - Hovedplan vann , vedtatt i Kommunestyret i sak 28/05 - Gebyrbudsjett vann 2012, Alta kommune - Gebyrbudsjett avløp 2012, Alta kommune - Prioritering av investeringstiltak for vann og avløp , sak 41/11 i HDM - Investeringsbudsjett for vann og avløp 2011, Regulering 2, august 2011 i HDM - Regulering av investeringsbudsjett for vann og avløp 2011, sak 23/11 i HDM - Prioritering av investeringsbudsjett 2010 og investeringsplan for vann og avløp, sak 53/10 i HDM - Investeringstiltak vann og avløp, Regulering av prioriteringer og budsjett, sak 38/10 i HDM - Prioritering av investeringsbudsjett 2010 og investeringsplan for vann og avløp, sak 47/09 i HDM - Prioritering av investeringstiltak vann og avløp 2009, sak 34/08 i HDM - Prioritering av investeringstiltak - vann og avløp 2008, sak 42/07 i HDU - Valg av avløpsløsning for Tverrelvdalen, HNDM, september Forbedring av vannkvaliteten ved Komagfjord vannverk, HNDM, september Samling og rensing av avløp - Alta by vest for Komsa, sak 44/10 i HDM - Teknisk og økonomisk vurdering av reservevannsløsning for Alta vannverk, , Rosim - Soneplan vannforsyning Alta by, , Rosim - Avløpstraseer Alta sentrum - Kostnadsoverslag, Rambøll - Soneplan avløp for Sentrum og Aronnes, , Rosim - Øvrige prosjektdokumenter Bakgrunn: Hovedplan vann og kommunedelplan for avløp danner grunnlaget for å prioritere tiltak. Forprosjekt, soneplaner og andre utredninger og undersøkelser benyttes for å vurdere tiltak nærmere. Hovedplan vann for planperioden beskriver tiltak på områdene driftskontroll, kilde-/barriereutbedring, klausulering/sikring, beredskapskilde, rehabilitering, utbyggingsområder og forsyningssikkerhet/forsterkning. Hovedplanens tiltaksomfang utgjør 129,6 millioner kroner fordelt over planens 12 år. Kommunedelplan for avløp for planperioden inkluderer tiltaksområdene driftskontrollanlegg, saneringstiltak, overvannssystemer, renseanlegg Alta by, tilknytning av nye boligfelt, samt nye avløpsanlegg i Rafsbotn, Tverrelvdalen, Talvik, Øvre Alta og Simanes. Kommunedelplanens tiltakplan beskriver prosjektkostnader på 175,2 milloner kroner over 12- årsperioden. Side 7 av 31

8 Sak 62/12 Utredninger, forprosjekt, soneplaner og annet forarbeid har identifisert tiltaksbehov som vesentlig overstiger rammene som er gitt i hovedplanene. Dette gjelder blant annet avløpsrenseanleggene, forsyningssikkerheten til Alta by vannverk og barrieretiltak på øvrige vannverk. Foruten prosjektene som finansieres over selvkostområdene for vann og avløp, leder kommunalteknisk avdeling kommunale investeringsprosjekteter med utbygging av boligfelt, industriområder og veianlegg. I tillegg kommer betydelig mengde oppfølging av private utbyggingstiltak med for eksempel krav til utførelse, tilrettelegging og feltutbyggingsavtaler om overtagelse av anleggsdeler. Økonomiske konsekvenser: Tabell Hovedplan vann Kommunedelplan avl SUM Hovedplaner Tabell 1 viser de økonomiske rammeforutsetningene for investeringene vedtatt i hovedplan vann og kommunedelplan for avløp Tabell Vann Avløp SUM Regnsk/Budsj Tabell 2 viser regnskapstallene for investeringene for vann og avløp i perioden For vises budsjett/investeringsplan slik det ble vedtatt i fjor. Tabell Vann Avløp SUM Budsjett Tabell 3 viser forslag til budsjett/investeringsplan for i henhold til administrasjonens innstilling. Etter at hovedplan vann og kommunedelplan for avløp ble vedtatt i henholdsvis 2005 og 2007 har vi sett at flere viktige og store prosjekt har blitt vesentlig mer kostbar. Det samme gjelder etter kostnadsberegning i forprosjekt. Vi ser også at prosjektmengden har økt blant annet som følge av tiltak identifisert i andre planer og gjennom øvrig drift og forvaltning. Hovedplanenes vedtatte rammer vil være begrensende i forhold til mulighetene for å oppnå målene og for å få løst alle identifiserte behov. Side 8 av 31

9 Sak 62/12 Investeringsplanen for viser at rundt 70 % av midlene foreslås brukt til avløpstiltak og kun 30 % til vann. Årsaket til prioriteringen av avløp skyldes krav til etablering av renseanlegg for utslippene fra Alta by, Rafsbotn og Talvik, i tillegg til at Tverrelvdalen og Øvre Alta samles. Store utfordringer med behov for rehabilitering av vann- og avløpsanlegg, hygieniske barrierer og leveringssikkerhet ved vannverkene, tilrettelegging for utvikling og en rekke andre behov er kun i mindre grad prioritert i planperioden. Økning av investeringsrammen vil påvirke gebyrutviklingen. I gebyrbudsjettet for avløp for framkommer det en gebyrvekst på henholdsvis 2, 6, 7 og 8 % for årene For vann viser gebyrbudsjettet en vekst i gebyrene på henholdsvis 2, 4, 4 og 5 % for perioden Gebyrbudsjettene behandles årlig i forbindelse med kommunestyrets budsjettbehandling. Vurdering: Administrasjonen har i de følgende avsnittene vurdert tiltak for K074 Kum- og sluseutskifting Fortsatt utskiftningen av felleskummer, dårlig armatur og kummer for å forbedre sikkerhet for personell og forsyning. K266 Alta by reservevann 2014 og 2015 Etablering av brønner pågår i høst. Prosjektet inkluderer tilkobling til Alta by vannverk med en ekstra ledningstrase fra Jordfallet over Altaelva mot Elvestrand. Tiltaket forutsetter at prøvepumpingen viser tilstrekkelig kapasitet og god vannkvalitet. K303 Rafsbotn avløpsanlegg Tiltaket skal gi bedre miljøforhold ved utslippet fra det kommunale avløpsanlegget i Rafsbotn. Det er utløst av krav i forurensningsregelverket og mål i kommunedelplanen for avløp. K304 Aronnes pumpestasjon 2013 Tiltaket er beskrevet i kommunedelplan for avløp, i soneplanen for Aronnes og i HMShandlingsplanen til kommunalteknisk avdeling. Det innebærer samling av tre eksisterende avløpspumpestasjoner til en ny. I soneplanen er nytten vurdert til å være blant annet reduserte pumpekostnader og reduserte driftsproblemer. I forhold til helse, miljø og sikkerhet vil en stasjon gi redusert risiko med driften. Særlig en av de tre eksisterende stasjonene har dårlig tilstand. Tiltaket er rødt og prioritert på høyeste nivå i HMS-handlingsplanen. Utbygging i Side 9 av 31

10 Sak 62/12 K359 Alta by vest avløpsrensing Forprosjektet viser en totalkostnad for samling av spillvann mellom Komsa og Hjemmeluft med rensing og utslipp ved Bossekopfjæra på nær 50 millioner kroner i 2010-verdi hvorav 18 millioner er beregnet til renseanlegget. Vi viser for øvrig til sak 44/10 i hovedutvalget. K359 finansierer selve renseanlegget i Bossekopfjæra. K364 Talvik avløpsrensing For å oppfylle kravene i avløpsregelverket og målene i kommunedelplanen, etableres rensing av avløpsutslippet i Talvik. Forslaget innebærer prosjektering i 2014 og utbygging i K367 Lekkasjekontroll 2013 Vannverkene våre har betydelige lekkasjer. Lekkasjene fører til høyere ressursforbruk, risiko for innlekk og mindre kapasitet til ordinært vannforbruk. Soneplanen for Alta by vannverk foreslår en oppdeling i målesoner for å oppnå uavbrutt kontroll av vannforbruket og identifisering av større lekkasjer. Tiltaket er påbegynt og delfinansieres i K369 Barrieretiltak Komagfjord vannverk 2013 Etablering av fullrenseanlegg skal gi bedre vannkvalitet og sikrere vannforsyning ved vannverket som forsyner bygdene Komagfjord, Korsfjord og Rakaluft. Viser for øvrig til egen sak om tiltaket i dette møtet hvor valg av utbyggingsløsning drøftes. K379 Tverrelvdalen avløpsanlegg Tiltaket skal bedre miljøtilstanden og legge til rette for utbygging i Tverrelvdalen. Forslaget innebærer prosjektering og annet forarbeid i 2014 og Etablering av første del fra skolen og ned mot Alta by øst renseanlegg i Samling og overføring fra Mobakken og Sønvismoen til skolen vil i henhold til forslaget gjennomføres etter Viser for øvrig til egen sak i dette møtet. K380 Øvre Alta overføringsledninger Første del av prosjektet er gjennomført i 2011 med rehabilitering av vannledning og etablering av pumpeledning for spillvann mellom Salkobekken og Thomasbakken. Resten av prosjektet omfatter to pumpestasjoner og ledningsanlegg mellom Øvre Alta og Salkobekken, samt ledningsanlegg over Thomasbakken. Ledningsanlegget mellom Øvre Alta og Salkobekken forutsetter samkjøring med etablering av gang- og sykkelvei langs riksvei 93. Veitiltaket er flyttet flere ganger og det er usikkert når dette kommer til gjennomføring. Ledningsanlegget over Thomasbakken forutsettes samordnet med utvidelsen av industriområdet på Thomasbakken. Se for øvrig prosjektet med intern samling av spillvann i Øvre Alta. Side 10 av 31

11 Sak 62/12 K402 Talvik VA langs E Utbyggingen av europavei 6 gjennom Talvik utløser behov for rehabilitering og omlegging av vann- og avløpsledninger i tillegg til noe nyanlegg. Avhengig av endelig omfang på tiltakene forutsettes kommunens andel dekket over dette prosjektet. Første del fra tunnellen til brua over Storelva bygges ut nå. K431 Avløpsledning fra Marienlund til Bossekopfjæra 2013 Prosjektet skal gi ny hovedavløpsledning for avløpet fra Sentrum og Midtbakken til renseanlegget i Bossekopfjæra. For å legge til rette for bolig- og næringsutbygging i Skaialuft og Bossekopområdet, samt for å bedre forsyningssikkerheten i området, tas ny vannledning med i samme trase. For å redusere overvann i spillvannssystemet slik at renseanlegget i Bossekopfjæra kan driftes godt, vurderes også overvannsleding tatt med fra Midtbakkveien til eget utløp i Bossekopfjæra. Prosjektering i 2012 og utbygging i K432 Samling av avløp fra Skaialuft og Tollevika Skaialuft og Tollevika har i dag hvert sitt utslipp. Avløp fra disse to områdene skal i henhold til vedtatt plan overføres til Bossekopfjæra for rensing. Prosjektering i 2013 og utbygging i 2014 og Tiltaket innebærer graving i eller langs kommunale veier og medfører behov for gjenoppbygging av disse. Dersom det er mulig, vil bygging av ledningsanlegget bli samkjørt med bygging av gang- og sykkelveien langs Bossekopveien for å redusere totalkostnadene. K433 Samling av avløp fra Gakori og Bossekop 2014 Avkjærende ledningsanlegg i Strandveien. Prosjektering i 2012 og utbygging i Tiltaket innebærer graving i eller langs kommunale veier og medfører behov for gjenoppbygging av disse. Samkjørt utbygging av ledningsanlegget med gang- og sykkelvei langs Strandveien vil kunne gi lavere totalkostnader. K434 Samling av avløp fra Apanes Pumping av avløpsvann fra dagens utslipp i Apanes til ny avkjærende ledning i Strandveien. Hvis tiltaket ikke lar seg samkjøre med planlagt vei i samme trase fra planlagt boligfelt i Apanesfjæra, bør utbyggingsåret revurderes. Trykksonene for vann i Apanes og Bossekop anbefales i soneplanen for Alta by vannverk, sammenkoblet for bedre forsyningssikkerhet og kapasitet. I tillegg til pumpestasjon og ledning for avløp omfatter tiltaket derfor også vannleding. Prosjektering i 2013 og utbygging i K437 Kvenvik UV-anlegg 2013 Side 11 av 31

12 Sak 62/12 Innkjøp av et andre UV-aggregat for å gi tilfredsstillende sikkerhet i vannbehandlingen. K438 Sentrum-Kirkebakken rehabilitering av avløpsledning 2013 Hovedavløpsledningen fra Sentrum oppgraderes for å fjerne motfall og gi nødvendig kapasitet for fortsatt utbygging av Alta sentrum. Første del av tiltaket er utført med styrt boring nå i høyst. Andre del ønskes utført i 2013 for å få anlegget satt i drift. I forslaget er det gitt rom for etablering av overvannsledning fra Midtbakkveien for tilkobling til foreslått overvannsledning videre til Bossekopfjæra (se for øvrig K431). K439 Sentrum syd ledningsrehabilitering Avløpsledningen mellom Møbelringen og Fagmøbler på Sentrum har svært dårlig funksjon og behøver rehabilitering før videre utbygging av området. Utbyggingen er foreslått forskjøvet til 2015 for å gi rom for blant annet utbyggingen av Komagfjord vannverk, rehabililtering av avløpsledning i Løkkeveien, samt vann- og overvannsledning fra Midtbakken til Bossekopfjæra. Samling av avløp fra Hjemmeluft Prosjektet er med i samlingen av avløp til Alta by vest renseanlegg. Pumping av avløpet fra Hjemmeluft mot Gakori er satt sist på listen i forslaget til utbyggingsrekkefølge og prioriteres her med prosjektering i 2015 og utbygging av en av to delområder i Løkkeveien øvre del Rehabilitering av avløpsledningen i øvre del av Løkkeveien skal fjerne behovet for jevnlige driftstiltak for å holde ledningen åpen. I tillegg vil flytting av ledingen ut i veiarealet legge til rette før utbygging av tomtene nord for Løkkeveien slik reguleringsplanen for Alta sentrum legger opp til. Øvre Alta samling av spillvann 2014 Tiltaket skal bedre miljøet i Altaelva og legge til rette for videre utbygging i Øvre Alta. Prosjektet er beskrevet i kommunedelplan for avløp, men må defineres nærmere for optimalisering av lokalisering av ledningstraseer og pumpestasjon. Tiltaket skal samle spillvannet innad i Øvre Alta for pumping til Thomasbakken (via overføringsledningene i K380). Det vil også innebære rehabilitering av vannledninger i det aktuelle området. Tiltaket forutsettes gjennomført trinnvis når de aktuelle boligfeltene skal anlegges. Finansieringen innebærer prosjektering i 2014 for å avklare nødvendige traseforhold slik at dette kan fastsettes før arealet blir disponert til annet formål. Området som dekkes, omfatter Øvre Alta fra ALI-bygget og til området sør for Lærer Rustens vei. I tillegg til eksisterende bebyggelse er det satt av flere nye felt til boligformål i kommuneplanens arealdel. Området har i dag rundt 75 boliger og drøyt 200 fastboende. Side 12 av 31

13 Sak 62/12 Avløpssystemet for Øvre Alta vil også åpne for tilknytting av et industriområde på Skillemoen. Se for øvrig prosjekt K380 med overføringsledinger fra Øvre Alta. Oppgradering av vannledning langs E6 ved Tømmerveien boligfelt 2014 Regulering av boligfelt og butikk ved Tømmerveien pågår. For å benyttes arealet nær E6 er det behov for å flytte vannledningen nærmere E6. Ledningens tilstand er dårlig og dimensjonen bør økes for å bedre kapasiteten mellom Kronstand og Nerskogen. Dette vil også bidra til å gi bedre forsyningssikkerhet til Kronstad fra Saga høydebasseng. Utbyggeren ønsker at ledningen flyttes før utbyggingen av boligfeltet og er positiv til en deling av kostnadene med kommunen. Kommunedelplan for drikkevann revidering 2014 Gjeldende hovedplan for vann ble vedtatt av kommunestyret i sak 28/05. Det er nå behov for revidering av vurderingene av status og utfordringer, samt revidering av mål og tiltak. Barrieretiltak Årøya, Lille Lerrefjord, Isnestoften og Kåfjord 2014 og 2016 Gjennom driftserfaringer og tilbakemeldinger fra tilsynsmyndighetene er det kjent at flere av de mindre vannverkene til Alta kommune har behov for å bedre de hygieniske barrierene. Rehabilitering av vannledinger på Kronstad, Aronnes, Midtbakken og i Tverrelvdalen 2014 og 2016 Behovet for rehabilitering av vannledninger ved Alta by vannverk er betydelig. Lekkasjer fører til høyere ressursforbruk, risiko for innlekk og mindre kapasitet til ordinært vannforbruk. Styrkning av personellsituasjonen med en ny stillingsressurs på vann og bruk at nytt materiell i form av blant annet sonevannmålere, lekkasjeloggere og multikorrolator, skal bedre virksomhetens evne til å identifisere og redusere disse utfordringene. Dette prosjektet skal finansiere rehabilitering av problemledinger. Øvrig vurdering Prosjektmengden har et omfang som har gjort det nødvendig for administrasjonen i prioritere prosjektene stramt. Viktige tiltak er forskjøvet eller ikke tatt med innenfor planperioden. Prioriteringene er gjort med basis i krav fra regelverk, kommunens eget planverk og en rekke andre rammebetingelser. En del av rammebetingelsene er med i listen over andre saksdokumententer. Både budsjettrammer og gjennomføringskapasitet har påvirket prioriteringen. Egne ansatte prosjektledere vurderes av administrasjonen å være viktig for gjennomføringskapasitet, samt for å sikre ønsket kvalitet på rammefastsettelse, styring, oppfølging og kontroll av prosjektene. Ny prosjektleder er nylig ansatt gjennom etter en intern utlysning. Tiltakene i siste del av planperioden har en betydelig grad av usikkerhet særlig knyttet til kostnadsrammer. Dette skyldes i stor grad at det er behov for nærmere vurdering av tiltakene med nødvendig kostnadskalkulering. Side 13 av 31

14 Sak 63/12 VALG AV AVLØPSLØSNING FOR TVERRELVDALEN Saksbehandler: Per Ole Israelsen Arkiv: M30 Arkivsaksnr.: 12/3676 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/12 Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Som fremtidig avløpsløsning for Tverrelvdalen samles avløp fra Mobakken, Sønvismoen og området rundt skolen med overføring og tilknytning mot Alta by øst avløpsrenseanlegg. SAKSUTREDNING: Vedlegg: - Utredninger Avløp Tverrelvdalen, Sweco Norge AS, Andre saksdok.: - Kommunedelplan for avløp, , Sweco Grøner, Kommunestyresak 28/07, Bakgrunn: Eksisterende bybyggelse med avløpsanlegg i Tverrelvdalen strekker seg mellom Saga og Kaiskuru i nord og Mobakken og Stilla i sør. Ved Tverrelvdalen skole og Mobakken er det i dag etablert kommunale avløpsanlegg. For øvrig benyttes separate avløpsanlegg i hovedsak med slamavskillere og infiltrasjon i grunnen. Tverrelva er påvirket av forurensning. En del av denne forurensningen kommer fra avløp fra husholdningene. Kommuneplanens arealdel setter rammebetingelser for Tverrelvdalen i form av arealdisponering til utbyggingsformål. For perioden er det satt av tre områder; Mobakken vest, Kvitberget og Svennbakken/Falsen. Kommunedelplan for avløp beskriver Tverrelvdalen med status, mål og tiltak. Målene tar sikte på å rydde opp i avløpssituasjonen i Tverrelvdalen for å bedre miljøtilstanden i Tverrelva. I tillegg er det behov for å legge til rette for de planlagte feltutbyggingene i dalen. Hovedutvalget har prioritert midler til utredning av avløpsløsninger for Tverrelvdalen. Gjennom en anskaffelsesprosess fikk Sweco Norge AS utredningsoppdraget. Rapporten fra utredningen ligger vedlagt. Side 14 av 31

15 Sak 63/12 Vurdering: Gjennom innledende vurderinger har fire alternativer pekt seg ut for nærmere utredning og sammenligning: Alternativ 0: Oppgradering av eksisterende renseanlegg ved Mobakken og skolen Alternativ 1: Samling av avløp fra Mobakken og Sønvismoen til nytt renseanlegg nedenfor Sønvismoen og samling av avløp rundt skolen til nytt renseanlegg ved skolen Alternativ 2: Samling av avløp fra Mobakken, Sønvismoen og rundt skolen til nytt renseanlegg ved skolen Alternativ 3: Samling av avløp fra Mobakken, Sønvismoen og rundt skolen og overføring til Alta by øst renseanlegg i Bukta Det har i tillegg blitt sett på muligheten til å inkludere resten av Tverrelvdalen fordelt på hele eller deler av områdene Romsdal, Stilla, Bælgiouda og nedre Tverrelvdalen mellom skolen, Saga og Kaiskuru. Alternativ 1, 2 og 3 innebærer tilnærmet like stor tilknytning av nåværende og potensielle nye boliger i Tverrelvdalen. Uttak fra matrikkelen og bruk av geodataverktøy viser at de tre alternativene vil gi avløpstilknytning til drøyt halvparten av dagens boliger. Når planlagt feltutbygging og 50 år med antatt fortetting tas med, vil de tre alternativene løse avløpshåndteringen for rundt 60 % av boligene. Alternativ 3 kan likevel sies å ha større potensial på grunn av at den ikke er begrenset av kapasitet i renseanlegg og siden ledningen går gjennom nedre Tverrelvdalen. Alternativ 0 tilrettelegger ikke tilknytning av boliger ut over de som er tilknyttet dagens kommunale avløpsrenseanlegg ved Mobakken og skolen. Selv om det ikke synes samfunnsøkonomisk å tilknytte Romsdal, Stilla, Bælgiouda eller nedre Tverrelvdalen, vil alternativ 1, 2 og 3 åpne for dette. Kostnadene for tilknyting av boliger i sonene Romsdal, Stilla, Bælgiouda eller nedre Tverrelvdalen vil være høyere enn ved utbygging eller rehabilitering av separate avløpsrenseanlegg for boligene her, Det vil likevel være mulig å tilknytte områder utenfor det som dekkes av alternativene 1, 2 og 3 hvis for eksempel utbygging av et utenforliggende boligfelt gjør det lønnsomt å etablere tilknytningen. Alternativ 3 kan bygges ut trinnvis med tilkobling av skoleområdet som første del, og deretter videre utbygging opp til Sønvismoen og Mobakken. Første del vil da åpne for tilknytning av det planlagte boligfeltet ved Kvitberget. En mulig utbyggingstakt basert på gjeldende investeringsplan kan være forprosjektering (med nærmere vurdering av trasealternativer, dimensjonering, grunnundersøkelser og kartlegging av private anlegg) og detaljprosjektering (med anbudgrunnlag) før 2016, etablering av første anleggsdel i 2016 og fullføring påfølgende år. Side 15 av 31

16 Sak 63/12 Alternativ 3 kan medføre at renseanlegget i Bukta og overføringsledningene mellom Tverrelvdalen og Bukta må oppgraderes tidligere enn anleggene måtte uten tilknytning av Tverrelvdalen. For de boligene som ikke omfattes av en kommunal samling av avløpsutslipp, vil fortsatt bruk av separate avløpsrenseanlegg være nødvendig. Administrasjonen legger opp til å kartlegge anlegg og tilstand til de eksisterende anleggene. Der tilstanden ikke er tilfredsstillende og i henhold til forurensningsregelverket, vil det være aktuelt å gi pålegg om utbedringer slik at forurensningen kan reduseres og ønsket miljøtilstand kan oppnås i Tverrelvdalen. Det aktuelle alternativene er evaluert innenfor i hovedsak følgende tema: - Kostnader (utbygging og drift samlet til årskostnader fordelt på boligtilknytninger) - Miljø (reduksjon av utslipp, effekt på Tverrelva, miljømål) - Drift og HMS (helse, miljø og sikkerhet) Alternativ 3 kommer best ut i vurderingene innenfor de aktuelle temaene. Når kostnadene kapital- og driftskostnadene fordeles per tilknyttbar bolig, viser sammenligningen (tabell 9 i vedlagt rapport) små forskjeller med alternativ 3 lavest. Alternativ 0, 1 og 2 vil alle ha kommunale renseanlegg med begrensede utslipp, mens alternativ 3 vil ha pumpestasjoner hvor overløp kun unntaksvis vil gi utslipp. Det er også vurdert at alternativ 3 med pumpestasjoner vil være mer driftseffektiv og arbeidsmiljøvennlig enn alternativ 0, 1 og 2 med renseanlegg. Utbygging av et større kommunalt avløpssystem med samling av separate avløpsanlegg vil legge til rette for fremtidig utbygging og bedre miljøet i Tverrelvdalen. Økonomiske konsekvenser Utbyggingskostnaden for det anbefalte alternativet er beregnet til drøyt 22 millioner kroner. Driften av anlegget anslås å utgjøre noe over kroner årlig. Kapital- og driftskostnader utgjør samlet nær 1,6 millioner kroner årlig. Dette tilsvarer en kostnad på cirka kroner per nåværende abonnent årlig. Med 50 år antatt boligvekst vil årskostnaden per abonnent være nær kroner målt i dagens kroneverdi. Dette er mer enn dobbelt så høyt som dagens avløpsinntekter per abonnent og vil bidra til en vekst i avløpsgebyrene. Anbefaling Administrasjonen slutter seg til konsulentens anbefaling om å håndtere avløpsvann i Tverrelvdalen ved å samle avløpet fra Mobakken, Sønvismoen og rundt skolen for overføring mot Alta by øst renseanlegg i Bukta. Side 16 av 31

17 Sak 64/12 FORBEDRING AV VANNKVALITETEN VED KOMAGFJORD VANNVERK Saksbehandler: Per Ole Israelsen Arkiv: NAVN Komagfjord/ Korsfjord vannverk Arkivsaksnr.: 08/1028 Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/12 Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Komagfjord vannverk prioriteres utbygd med et nytt vannbehandlingsanlegg basert på ultrafiltrering og høydebasseng. SAKSUTREDNING: Vedlegg: - Utredning Barrieretiltak Komagfjord vannverk, Rambøll, Andre saksdok.: - Prioritering av investeringstiltak for vann og avløp , Hovedutvalg for drift og miljø, Sak 41/11, Komagfjord/Korsfjord vannverk Vanngebyr ved dårlig vannkvalitet, Hovedutvalg for næring, drift og miljø, Sak 32/12, Bakgrunn: Komagfjord vannverk forsyner bygdene Komagfjord, Korsfjord og Rakaluft. Kilden er en bekkedam. Vanntilsigsområdet er ca 2,9 km 2. Kildens kapasitet er begrenset og det har vært behov for pumping/heving av vann som supplering. Vannkvaliteten varierer betydelig med blant annet periodisk høy farge og turbiditet i tillegg til mikrobiologisk påvirkning. Forsyningssystemet har i dag en hygienisk barriere med trykksil og UV. Anlegget ble etablert ved årtusenskiftet med kravene som gjalt da. Det er nylig oppgradert med nytt bygg. I dette bygget er det også satt inn kloranlegg som er i drift som sikkerhet mot mikrobiologisk forurensning. Vannverket forsyner 74 registrerte fastboende i tillegg til fritidsbebyggelse, skole, bedrifter og gårdsbruk. Det faktureres 65 vannabonnement for dette området hvorav 35 for ordinære boenheter, 25 abonnement for fritidsboliger, fire næringsenheter og en skole. Side 17 av 31

18 Sak 64/12 Vannverket er godkjenningspliktig etter drikkevannsforskriften. Godkjenning av Komagfjord vannverk etter drikkevannsforskriften ble behandlet i kommunestyret i sak 65/03. Godkjenningen ble gjort tidsbegrenset til ett år og fikk i tillegg vilkår fra kommunehelsetjenesten og det daværende næringsmiddeltilsynet. På dette tidspunkt var kommunen godkjenningsmyndighet. Etter en endring i drikkevannsforskriften har nå Mattilsynet godkjenningsmyndigheten. I tiden etter kommunestyrets godkjenning har administrasjonen vært i dialog med Mattilsynet om vannverket. Hovedplan vann ble vedtatt av Kommunestyret i sak 28/05. I Mattilsynets skriftlige uttalelse til høringen av hovedplanen ble de ikke gitt kommentarer direkte knyttet til Komagfjord vannverk. Det ble likevel blant annet gitt en tilbakemelding om at kommunen må ha et konkret mål for når to hygieniske barrierer skal være på plass. I den vedtatte hovedplanen er dette håndtert ved at det ble beskrevet i tiltaksplanen at det skal kartlegges nye kilder og/eller eventuelt forbedre vannbehandlingen. Høsten 2011 prioriterte hovedutvalg for drift og miljø å sette av midler til tiltak ved vannverket. 300 kr i 2012 og kr i Fremlegget til prioriteringssaken vurderte den gang: Gjennom den siste tiden har vannverket opplevd svikt i kapasitet og kvalitet på vannet. Administrasjonen vurderer at det er behov for en gjennomgang av alternativer for kilde og vannbehandling for å komme fram til en langsiktig bærekraftig forsyningsløsning. Forslaget innebærer at alternativene vurderes og valgt løsning detaljprosjekteres gjennom finansiering i Foreslått beløp i 2013 vil vesentlig påvirkes av eventuelt løsningsvalg i Gjennom en anskaffelsesprosess fikk Rambøll oppdraget med utrede barrieretiltak for Komagfjord vannverk. Rapporten fra utredningen ligger vedlagt. Vurdering: Vannkilde Dagens vannkilde er en dam i en bekk. Når tilrenningen er lav og forbruket høyt må den naturlige tilrenningen til bekken suppleres med vann tilført fra vann eller tjern i det samme nedbørsfeltet. Basert på våre erfaringer skjer dette sjeldnere enn hver tiende år. En ny kilde vil kunne bidra til bedre vannkvalitet i tillegg til høyere og mer stabil kapasitet. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har vurdert grunnvannsmulighetene gjennom befaring og ved bruk av kartverk som viser geologisk informasjon om løsmasser og berg. Det er ingen løsmasser i nærområdet som synes egnet til uttak av grunnvann til drikkevannsformål. Etablering av borete brønner i fjell vil kunne gi vann. Dette vil kreve et større antall brønner fortrinnsvis i kombinasjon med utjevningsmagsin for å gi tilstrekkelig kapasitet. Med tilsvarende uttelling som på Storekorsnes, kreves kanskje mer enn 20 borehull. Uttak av vann fra fjellbrønner innebærer noe risiko for uønsket vannkvalitet i forhold til fysiske og kjemiske parametre og mikrobiologi. Side 18 av 31

19 Sak 64/12 Inntak i vann eller innsjø kan gi stabil vanntilførsel og kvalitet. Ingen vann nær dagens forsyningssystem i Komagfjord peker seg ut som gode kandidater til dette formålet både på grunn av kapasitet og kvalitet. Tilførsel av vann fra andre vannverk er heller ikke vurdert å være realistisk. Nyvoll ligger nærmest, men også her har eksistende kilde begrenset kapasitet. Etter administrasjonens vurdering kan ikke uttaket herfra økes vesentlig. Uten tiltak for å forbedre kildekapasiteten, er det svært viktig at vannbehandling gir minst mulig vanntap. Et nytt behandlingsanlegg vil ha fleksibilitet for å kunne håndtere vann fra eventuelle framtidige vannkilder. Administrasjonen konkluderer derfor med at den mest nærliggende løsningen er å fortsatt benytte eksisterende bekkedam som vannkilde. Oppgradert pumpe- og hevertsystem i beredskap forutsettes å kunne gi tilstrekkelig vanntilførsel når naturlig tilrenning til bekkedammen er lav og vannforbruket er normalt. Vannbehandling Basert på Folkehelseinstituttets veiledere, konsulentselskapets kunnskap, samt kommunens egne erfaringer, er det i den vedlagte rapporten valgt ut og utredet fem ulike systemløsninger med tanke på å tilfredsstille kravet om to hygieniske barrierer. Ett av alternativene består av to desinfeksjonstrinn i serie i form av ultrafiolett bestrålning og kloring. De øvrige fire alternativene er metoder som kan karakteriseres som fullrensing. Fullrensing fjerner i stor grad fysisk og kjemisk innhold i tillegg til mikrobiologisk innhold. Utredningen har sett på ulike forhold som har betyding for valg av løsning. I sammenligningen mellom alternativene er det vektet følgende kriterier (se kapittel 5.1 i vedlagt rapport): - Barrierehøyde - Vannskvalitet (særlig evne til å håndtere variasjoner i råvannet og til fargefjerning) - Vannproduksjon (særlig tap av vann) - Drift og vedlikehold - Investerings- og driftskostnader Utbygging med to desinfeksjonstrinn vil i prinsippet innebære å optimalisere dagens vannbehandlingsanlegg med blant annet kraftigere UV-anlegg. Løsningen vil være vesentlig rimeligere å etablere og drive enn fullrenseanleggene. Den desinfiserende effekten vil reduseres når innholdet av partikler, humus og farge er høyt. Slik vannkvaliteten tidvis er ved Komagfjord vannverk vil denne løsningen gi liten hygienisk barriere. Administrasjonen vurderer derfor at to desinfeksjonstrinn ikke gir god nok vannkvalitet eller høy nok barriereeffekt for periodene når råvannskvaliteten er på sitt dårligste. Av de fire fullrensesystemene vurderer utredningen to løsninger som relativt like gode: - Ozonering, biofilter og UV - Ultrafiltrering (med eventuell sesongtilpasset forkoagulering) og UV Side 19 av 31

20 Sak 64/12 Ozon er et kraftig oksidasjonsmiddel. Ved tilsetting i drikkevann vil gassen desinfisere og i tillegg ved å bryte ned humus redusere farge. Et biofilter etter ozoneringen vil fjerne organisk stoff. Ultrafiolett bestrålning vil her være det andre desinfeksjonstrinnet som også skal fjerne biologisk vekst etter biofilteret. Metoden gir lite tap av vann i produksjonen. Ultrafiltrering fjerner partikler ned til størrelsen på porene i membranene. Ultrafiltrering vil fjerne alle bakterier og parasitter i tillegg til en stor andel av virus. Kombinert med tilsetning av koagouleringsmiddel før membranet vil også fargetallet reduseres vesentlig. Nanofiltrering som benyttes ved Talvik vannverk skal til sammenligning også fjerne alle virus og så godt som all farge i vannet. Selv om både løsningen med ozonering og ultrafiltrering beskrives av leverandørene å kreve lite tilsyn, drift og vedlikehold, vil behovet øke i forhold til i dag. Ingen av metodene er utnyttet i stor grad i Norge i dag, noe som gir en usikkerhet både ved valg av løsning og i forhold til utfordringer ved bruk av slike anlegg. Administrasjonen slutter seg til konsulentens anbefaling om å basere en utbygging av Komagfjord vannverk på vannbehandling med ultrafiltrering for å gi to hygieniske barrierer og god vannkvalitet. Vi viser for øvrig til vedlagt rapport. Drikkevannsmagasin For å gi vannforsyning når vannbehandlingsanlegget ikke leverer vann som følge av returspyling eller andre driftssituasjoner, må fullrenseanleggene ha vannmagasin. Vannmagasin vil også bidra til at vannbehandlingstrinnene kan dimensjoneres for maksdøgnforbruket istedenfor makstimeforbruket. Konsulenten og leverandørene av de atuelle anleggene anbefaler at magasinet minst er 30 m³. Større magasin vil gi bedre forsyningssikkerhet ved utfall av vannkilde eller behandlingsanlegg, samt bedre brannvannskapasitet. 24 timers magasinkapasitet ved maksimalt døgnforbruk tilsvarer drøyt 180 m³ vannvolum. En begrenset brannvannskapasitet på 12 l/s i 2 timer tilsvarer knapt 90 m³. Magasin i form av høydebasseng vil ytterligere redusere sårbarheten mot feil. Økonomiske konsekvenser Budsjettkostnad for etablering av nytt vannbehandlingsanlegg basert på ultrafiltrering er kr. Etablering av et høydebasseng med kapasitet til forsyningssikkerhet og brannvann istedenfor utjevningstank med kapasitet til kun drift av vannbehandlingsanlegget, vil gi et kostnadstillegg på rundt kr. Størrelse og funksjonalitet til et magasin vil vurderes i forhold til pris. Behovet for ressurser og kompetanse til drift av et nytt renseanlegg vil øke i forhold til dagens anlegg. Sett i sammenheng med tilsvarende økte behov ved flere av kommunens øvrige vannverk inkludert ved byvannverket, legger dette forutsetninger på driftspersonell og - budsjett. Gebyrbudsjettet for vann legger opp til å øke personellressursene med en stilling i 2013 slik at fire heltidsstillinger er tilgjengelig til drift av vannverkene. Administrasjonen vil komme tilbake til dettet i egen sak. Side 20 av 31

21 Sak 65/12 ETABLERING AV TRAFIKKFORUM VEST-FINNMARK Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 12/3600 Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/12 Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Trafikkforum Vest-Finnmark v/ Avinor Alta, innvilges utviklingstilskudd med kr til gjennomføring av tiltak i henhold til søknad. Tilskuddet dekkes over Kraftfondet, og kan utbetales når prosjektet er gjennomført og kostnaden i henhold til søknad er dokumentert. SAKSUTREDNING: Vedlegg: Søknad om tilskudd Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Gode flyforbindelser inn og ut av Finnmark er avgjørende for vekst og utvikling i fylket. For å sikre fylket gode flyforbindelser, tok Avinor våren 2012 initiativ til et møte med næringslivsaktører i Vest-Finnmark for å avklare interessen for etablering av et felles trafikkforum for Vest-Finnmark. Næringslivet viste stor interesse for ideen og det ble i første møte nedsatt et interimsstyre som fikk i oppgave å jobbe fram et mandat for forumet. Mandatet for Vest-Finnmark Trafikkforum er: Tilpasning av flyruter og øvrig transporttilbud til kundens ønkser og behov. Skape et samlet forum som vil styrke vår stemme ift flyselskapene, myndigheter, charterfond med mer. Andre oppgaver som kan frontes i fellesskap. Side 21 av 31

22 Sak 65/12 Eierne av Trafikkforum Vest-Finnmark er Avinor, SGS, Næringsforeningene i Alta, Hammerfest, Kautokeino, Nordkapp og Porsanger, Regionrådet, Thon, Rica og Via. Det ønskes nå gjennomført et forprosjekt for etablering av forumet hvor man ønsker utredet modeller for organisering, arbeidsmetodikk og finansiering. Mål og aktiviteter må defineres og det ønskes utarbeidet prosjektplan for det videre arbeid. I forporosjektet skal følgend aktiviteter gjennomføres: 1. Studietur for å innhente erfaringer fra andre steder i landet. 2. Utrede alternative modeller for organisering med konklusjoner for det videre arbeid. 3. Utarbeide prosjektplan for videre arbeid inklusive forslag til finansiering og organisering av et hovedprosjekt. Kostnadsrammen for forprosjektet er kr som forutsettes løst slik: Alta kommune kr Porsanger kommune kr Hammerfest kommune kr Avinor kr Kautokeino kommune kr Karasjok kommune kr Sum kr I tillegg til prosjektkostnaden på kr , må deltakende bedrifter dekke egne reisekostnader og egen tid ved deltakelse på møter og reiser. Det søkes videre om at Alta kommunes andel økes til kr dersom ikke alle kommunene ønsker å delta i prosjektet. Økonomiske konsekvenser: Slik søknaden er formulert søkes det Alta kommune om tilskudd med kr Side 22 av 31

23 Sak 65/12 Vurdering: Etablering av Vest-Finnmark Trafikkforum et strategisk viktig grep for å sikre gode kommunikasjoner inn / ut av Finnmark. Forumet kan bli et viktig talerør opp mot flyselskapene når ruteprogrammene skal legges. Et slikt talerør burde vært operativt rimelig raskt slik at det kan påvirke sommerrutene, som snart er under planlegging. Trafikkforumets eierskap representerer flertallet av fylkets innbyggere, bør kunne bli en viktig samarbeidspart for flyselskaper og ikke minst en viktig samarbeidspart for kommunene i regionene. Administasjonen er positiv til å støtte søknaden med et utviklingstilskudd stort kr Side 23 av 31

24 Sak 66/12 INDUSTRITOMT ARONNESKJOSEN - ERIKSEN MASKIN AS - ERIKSEN MASKIN AS Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: L83 Arkivsaksnr.: 12/3653 Saksnr.: Utvalg Møtedato 66/12 Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Eriksen Maskin gis opsjon på tomt på Aronnes industriområde for planlegging av industribygg i henhold til søknad. 2. Tomten er avmerket på vedlagte kart og har et samlet areal på kvm. 3. Opsjonenen gis på følgende vilkår: Opsjonen gjelder til forutsatt at forskudd tilsvarende 2% av tomtas omsetningsverdi er innbetalt innen Dersom forskuddet ikke blir innbetalt innen fristen, faller tilsagnet om opsjon bort. Ved salg av tomt skal tomteprisen være i samsvar med til enhver tid gjeldende kommunalt gebyrregulativ på avhendelsestidspunktet. Innbetalt forskudd går til fradrag i salgssummen. Planlegging, prosjektering og bygging skal være i samsvar med tildelingsvilkår samt reguleringsplan og reguleringsbestemmelser. Dersom bygging ikke har startet innen oppsjonsfristen, frafalles tilsagnet automatisk. Ved bortfall av opsjon tilbakebetales ingen del av innbetalt forskudd. Tomt kan selges fra Alta kommune til opsjonshaver når byggetillatelse i samsvar med tildelingsvilkårene er gitt, og finansieringsbekreftelse fra finansieringsinstitusjon om finansiering av totalprosjektet foreligger. Ved salg av tomt skal det tinglyses gjenkjøpsklausul som sikrer Alta kommune tilbakekjøpsrett av ubebygd tomt. Det er ikke tillatt å ta tomta i bruk eller gjennomføre noen form for tiltak på tomta før skjøte på tomta er tinglyst. Side 24 av 31

25 Sak 66/12 SAKSUTREDNING: Vedlegg: Søknad om tomt på Aronnes industriområde. Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Eriksen Maskin AS er maskinentreprenør som i dag har tilhold i et boligområde på Kronstad. Bedriften har en maskinpark bestående av hjullastere, lastebiler, gravemaskiner, hengere i tillegg til kontainere og annet anleggsutstyr. Bedriften ønsker seg ut av boligområdet og søker derfor om tomt på Aronnes industriområde. Det søkes om en tomt og i søknaden pekes det på 3 ulike alternativer med noenlunde samme størrelse. Dersom bedriften får tildelt tomt, planlegges det bygd et industribygg bestående av verksted, lager og kontor. Bygget planlegges såpass stort at det også vil være mulighet for utleie av deler av bygningen. Vurdering: Det er verken ønskelig eller tillatt å drive anleggsvirksomhet i boligområder, og i så måte er det positivt at bedriften ønsker seg ny lokalisering. Hovedutvalget vedtok i møte nye retningslinjer for tildeling av tomter på Aronnes industriområde. I tildelingskriteriene gis det følgende prioriteringer: Flytting av industri- og servicevirksomhet fra byens sentrumsområder Engrosvirksomhet Småindustri og serviceetableringer som ikke er arealkrevende Eriksen Maskin AS faller inn under gruppen småindustri, og er i så måte prioritert i forhold til tomt på Aronnes industriområde. Det bør også vektlegges at etableringe faktisk også vil skape et bedre bomiljø nå anleggsvirksomheten flyttes ut fra boligområdet. Med bakgrunn i nylig vedtatte tildelingskriterier for tomter på Aronnes industriområde, innstiller administrasjonen på at Eriksen Maskin AS gis opsjon på tomt. I søknaden peker selskapet på 3 ulike tomtealternativer. Adminstrasjonen innstiller på at det gis opsjon på tomt i område F med areal på 2673 kvm. Side 25 av 31

26 Sak 67/12 INDUSTRITOMT ARONNESKJOSEN - OLEIF SIMENSEN TRANSPORT AS Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Arkiv: L83 Arkivsaksnr.: 12/3788 Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/12 Hovedutvalg for Næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: 1. Oleif Simensen Transport AS gis opsjon på tomter på Aronnes industriområde for planlegging av industribygg i henhold til søknad. 2. Tomtene er avmerket på vedlagte kart og har et samlet areal på kvm. 3. Opsjonenen gis på følgende vilkår: Opsjonen gjelder til forutsatt at forskudd tilsvarende 2% av tomtas omsetningsverdi er innbetalt innen Dersom forskuddet ikke blir innbetalt innen fristen, faller tilsagnet om opsjon bort. Ved salg av tomt skal tomteprisen være i samsvar med til enhver tid gjeldende kommunalt gebyrregulativ på avhendelsestidspunktet. Innbetalt forskudd går til fradrag i salgssummen. Planlegging, prosjektering og bygging skal være i samsvar med tildelingsvilkår samt reguleringsplan og reguleringsbestemmelser. Dersom bygging ikke har startet innen oppsjonsfristen, frafalles tilsagnet automatisk. Ved bortfall av opsjon tilbakebetales ingen del av innbetalt forskudd. Tomt kan selges fra Alta kommune til opsjonshaver når byggetillatelse i samsvar med tildelingsvilkårene er gitt, og finansieringsbekreftelse fra finansieringsinstitusjon om finansiering av totalprosjektet foreligger. Ved salg av tomt skal det tinglyses gjenkjøpsklausul som sikrer Alta kommune tilbakekjøpsrett av ubebygd tomt. Det er ikke tillatt å ta tomta i bruk eller gjennomføre noen form for tiltak på tomta før skjøte på tomta er tinglyst. Side 26 av 31

27 Sak 67/12 SAKSUTREDNING: Vedlegg: Søknad om tomt. Andre saksdok.: Ingen Bakgrunn: Oleif Simensen Transport AS er i dag samlokalisert med Jaro AS på Aronneskjosen. Bedriften ønsker nå å etablere seg i egne lokaler, og søker derfor om tomt. Oleif Simensen Transport AS har i dag 18 ansatte og har 14 vogntog som har følgende faste oppdrag: 3 vogntog i fast trafikk mellom Stavanger og Hammerfest for Bring Cargo 2 vogntog i fast trafikk mellom Alta og Mo i Rana 6 vogntog i fast trafikk for Jaro AS 3 vogntog i løstfrakt I tillegg til transportvirksomheten er selskapet engrosforhandler for Sundolitt isolasjon og grunnmurselementer, samt Malthus forskalingssystemer med tilbehør. Størrelsen på nybygget blir minimum 1200 kvm grunnflate. Dette dekker bedriftens eget arealbehov. I bedriftens eget arealbehov inngår også Finnmark Liftutleie AS samt et familieeid regnskapsbyrå blir tatt under samme tak. Det framgår også av søknaden at det jobbes med å skaffe leietaker som driver salg/ utleie innen byggebransjen. Vurdering: Oleif Simensen Transport AS har tidligere søkt om industritomt på Aronnes industriområde. Denne søknaden ble med bakgrunn i tidligere retningslinjer for tomtetildeling avslått. Hovedutvalget endret i møte tildelingskriteriene. I de nye kriteriene blir følgende type etableringer prioritert: Flytting av industri- og serviceetableringer fra byens sentrumsområder Engrosvirksomhet Småindustri og serviceetableringer som ikke er arealkrevende Oleif Simensen Transport AS kan prioriteres både ut fra engrosvirksomhet og småindustri som ikke er arealkrevende. Primært søkes det om sammenslåing av 2 tomter i område A, hvorav den ene tomta har kombinert formål industri med tilhørende forretning. Side 27 av 31