Saksfremlegg. Prosjek t Ansvar % Bevilgning Van n

Transkript

1 Saksfremlegg Saksnr.: 08/829-7 Arkiv: M00 Sakbeh.: Per Ole Israelsen Sakstittel: PRIORITERING AV INVESTERINGSBUDSJETT 2011 OG INVESTERINGSPLAN FOR VANN OG AVLØP Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& Hovedutvalg for drift og utbygging vedtar å prioritere følgende budsjett for 2011 under forutsetning av bevilgningsramme fra kommunestyret: Prosjek t Ansvar % Bevilgning Van n Avlø p (1000 kr) K074 Kum- og sluseutskifting K226 Utskifting maskiner VVA K266 Alta by reservevann K299 Driftskontrollanlegg K304 Aronnes pumpestasjon K359 Alta by vest avløpsrensing K366 Forsyningssikkerhet Gakori K367 Lekkasjekontroll; sonemålere og korrolator K380 Øvre Alta overføringsanlegg K389 Saga høydebasseng K404 Vaskehall Nytt Holtenjordet Nytt Englandsskogen brønn SUM herav vann herav avløp Prioritering av tiltak for perioden frem til 2014 følger forslag til investeringsplan for slik den er vedlagt saksfremlegget. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&& Saksopplysninger:... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Vedlegg: - Prioritering av investeringsbudsjett 2011 og investeringsplan for vann og avløp, Andre saksdok.: - Kommunedelplan for avløp , vedtatt i Kommunestyret i sak 28/07

2 - Hovedplan vann , vedtatt i Kommunestyret i sak 28/05 - Investeringstiltak vann og avløp, Regulering av prioriteringer og budsjett, juni 2010, sak 38/10 i HDM - Prioritering av investeringsbudsjett 2010 og investeringsplan for vann og avløp, sak 47/09 i HDM - Prioritering av investeringstiltak vann og avløp 2009, sak 34/08 i HDM - Prioritering av investeringstiltak - vann og avløp 2008, 42/07 i HDU - Gebyrbudsjett vann 2010, Alta kommune - Gebyrbudsjett avløp 2010, Alta kommune - Maskinbudsjett VVA 2010, Alta kommune - Vaskehall, sak 45/10 i HDM - Samling og rensing av avløp - Alta by vest for Komsa, sak 44/10 i HDM - Soneplan avløp Bossekop, september 2010, Rosim - Teknisk og økonomisk vurdering av reservevannsløsning for Alta vannverk, , Rosim - Soneplan vannforsyning Alta by, , Rosim - Avløpstraseer Alta sentrum - Kostnadsoverslag, Rambøll - Soneplan avløp for Sentrum og Aronnes, , Rosim - Møllenes næringspark vannforsyning, Kommunestyresak 46/06 - Øvrige prosjektdokumenter Bakgrunn: Hovedplan vann og kommunedelplan for avløp danner grunnlaget for å prioritere tiltak for neste år og fireårsperiode. Forprosjekt, soneplaner og andre utredninger og undersøkelser benyttes i tillegg for å vurdere tiltak. Hovedplan vann for planperioden beskriver tiltak på områdene driftskontroll, kilde-/barriereutbedring, klausulering/sikring, beredskapskilde, rehabilitering, utbyggingsområder og forsyningssikkerhet/forsterkning. Hovedplanens tiltaksomfang utgjør 129,6 millioner kroner fordelt over planens 12 år. Kommunedelplan for avløp for planperioden inkluderer tiltaksområdene driftskontrollanlegg, saneringstiltak, overvannssystemer, renseanlegg Alta by, tilknytning av nye boligfelt, samt nye avløpsanlegg i Rafsbotn, Tverrelvdalen, Talvik, Øvre Alta og Simanes. Kommunedelplanens tiltakplan beskriver prosjektkostnader på 175,2 milloner kroner over planperioden. Forprosjektet for samling og rensing av avløp for Alta by vest for Komsa ble behandlet i sak 44/10 i hovedutvalg for drift og miljø. Forprosjektet viser at utbyggingen krever nær 50 millioner kroner i 2010-verdi. Kommunedelplan for avløp kom fram til 20,2 millioner i verdi for dette prosjektet. Forureningsregelverket stiller krav til og frister for rensing av avløpsutslippene. Foruten utslippsanleggene for Alta by, påvirker dette kommunens øvrige avløpsutslipp. Anleggene i Rafsbotn og Talvik må oppgraderes. Soneplan for Bossekop avløpssone har etter analyser med bruk av en nettmodell, kommet fram til behov for to hovedtiltak i dette området. Oppgradert overvannsledning fra Holtenjordet skal håndtere overvanns- og dreneringsutfordringene her. Ny spillvannsledning

3 over Breverudmyra skal på sikt klargjøre for økt avløpsbelasning fra bolig- og industriområder på Thomasbakken, Skoddavarre, Øvre Alta og Skillemoen. Soneplan for Sentrum og Aronnes avløpssoner har identifisert, vurdert og rangert en rekke tiltak for de to avløpssonene for både å utbedre eksisterende problem og å legge til rette for videre utvikling. For Sentrum er det anbefalt tiltak for 35,6 millioner i 2007-verdi, mens det for Aronnes anbefales tiltak for 19 millioner kroner. Tiltakene forutsettes gjennomført over en lengre periode, men omfanget overgår det som er satt av i kommunedelplanen. Blant tiltakene i planen er flere prosjekter som er nødvendig for videre utbygging i Sentrum. Soneplan for Alta by vannverk anbefaler kostnads- og kapasitetseffektive trykksoner for å bedre forsyningssikkerheten i distribusjonssystemet i et langsiktig tidsperspektiv. Det anbefales etablering av høydebasseng i Eiby, Øvre Tverrelvdalen og Saga, samt at det etableres ledninger og pumpeanlegg for å etablere en samlet lavtrykksone for Aronnes, Elvebakken og Kronstad som i dag er separert i tre trykksoner. (Forstudien for utbyggingen av Skoddavarre forutsetter i tillegg til forsterkning av ledningsnettet for vann og avløp også at det etableres høydebasseng ved Skoddavarre.) Planen skisserer samlede kostnader på rundt 15 millioner kroner, men vi ser allerede i forprosjektet til Saga høydebasseng at kostnadene vil overstige dette. I hovedutvalgets behandling av Saga høydebasseng i sak 19/10 forutsettes totalrammen til høydebassenget å være 14 mill kroner. Soneplanen foreslår også flere tiltak for å gi bedre forsyningssikkerhet med ringledninger, samt bedre kapasitet til brannvannsdekning til boligområder og utsatte bygg. Den tekniske og økonomiske vurderingen av reservevann for Alta by vannverk gir et beslutningsgrunnlag for å velge en løsning som skal gi sikkerhet og dekke nåværende og fremtidig forsyningsbehov dersom hovedkilden faller ut. Rapporten konkluderer med at det beste tilgjengelige alternativet er å etablere et reservebrønnanlegg i Englandsskogen vest for dagen kilder, eventuelt med damanlegget på Raipas som suppleringskilde. Etablering av grunnvannsanlegg og ringledning mot hovedfordelingen på Elvestrand er beregnet å koste drøyt 23 millioner kroner. Foruten prosjektene som finansieres over selvkostområdene for vann og avløp, leder kommunalteknisk avdeling kommunale investeringsprosjekteter med utbygging av boligfelt, industriområder og veianlegg. Det er også nødvendig for avdelingen å følge opp private feltutbygginger med for eksempel krav til utførelse, tilrettelegging og feltutbyggingsavtaler om overtagelse av anleggsdeler. Både de kommunale og private utbyggingsprosjektene har ofte grensesnitt med tiltak og tilpasninger mot kommunens øvrige vann- og avløpsanlegg. Gakorimyra sør og Aspemyra er eksempler på henholdsvis kommunale og private prosjekt som planlegges nå. Utbygging av Aspemyra forutsetter etablering av høydebasseng for å gi tilfredsstillende trykkforhold. Økonomiske konsekvenser: Den øverste halvdelen av tabellen under viser de økonomiske rammeforutsetningene for investeringene vedtatt i hovedplan vann og kommunedelplan for avløp. Den nederste halvdelen av tabellen viser regnskapet for investeringer i perioden og budsjettet for slik det ble vedtatt i fjor. For 2010 gjelder budsjettjusteringen fra juni i år Hovedplan vann Kommunedelplan avløp

4 SUM Hovedplaner Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Vann Avløp SUM Regnskap/Budsjett Tabellen viser et lavere forbruk enn forutsatt i hovedplanene for I fjorårets behandling av investeringsplanen og gebyrbudsjettene ble det satt av et større beløp for investeringer i 2011 og 2012 enn fastsatt i hovedplanene. Dette ble gjort i hovedsak for at ta igjen noe av etterslepet fra perioden Etter at hovedplan vann og kommunedelplan for avløp ble vedtatt i henholdsvis 2005 og 2007 har vi sett at flere viktige og store prosjekt har fått vesentlig større budsjettbehov etter kostnadsberegning på forprosjektnivå. Samtidig ser vi at prosjektmengden har økt blant annet som følge av tiltak identifisert i soneplanene. Hovedplanenes vedtatte rammer vil være begrensende i forhold til mulighetene for å oppnå målene. Økning av investeringsrammen vil påvirke gebyrutviklingen. Særlig vil dette bli tydelig for avløp hvor kommunedelplanen allerede før en ytterligere økning i investeringene, legger opp til en vekst vesentlig høyere enn forventet lønns- og prisvekt i planperioden. I gebyrbudsjettet for avløp for framkommer det 12 % årlig gebyrvekst for perioden med forutsetningene som ligger til grunn. For vann viser gebyrbudsjettet en årlig vekst i gebyrene på 3 % for samme periode. Vann og avløp er to separate ansvarsområder i regnskapssystemet. I forslaget til investeringsplan har administrasjonen holdt den årlige investeringsrammen for slik den ble vedtatt i fjorårets revidering av investeringsplan og gebyrbudsjett. Fordelingen mellom vann og avløp foreslås justert innad hvert år, men opprettholdt over planperioden slik den så å si var i fjorårets budsjett. Fram til 2013 medfører dette at den samlede gebyrutviklingen ikke blir endret som følge av forslaget til investeringsplan. For 2014 foreslås det en økning i investeringsbudsjettet som vil utløse økt gebyrbehov. Vurdering: Administrasjonen har i de følgende avsnittene vurdert tiltak for I innstillingen til vedtak er tiltakene for 2011 opplistet. Investeringsplanens rammer etter 2011 vil være førende for neste års behandling av investeringstiltak for vann og avløp. K074 Kum- og sluseutskifting Fortsatt utskiftningen av felleskummer, dårlig armatur og kummer for å forbedre sikkerhet for personell og forsyning. K226 Utskifting av maskiner og utstyr 2011 Bevilgning skal dekke selvkostområdenes bidrag til innkjøp av maskinutstyr til driftsseksjonen. For 2011 skal 140 kr dekke to tredjedeler av en stimkjel. Investeringsbudsjettet skal dekke den siste tredjedelen for veiområdet. K266 Alta by reservevann 2011 og 2014 En resevevannsløsning til Alta by vannverk skal gi byen forsyningssikkerhet på kildesiden. Leting etter reservevann har blitt gjort i form av feltundersøkelser og teoretiske betraktninger.

5 Grunnvannsundersøkelser har identifisert et aktuelt reservekildeområde vest for dagens kilde ved Jordfallet. Selv om området er en del av dagens grunnvannsmagasin, vil avstanden til uttaket i Englandsskogen gi økt sikkerhet med et separat teknisk system ved kilden. Etter omfattende undersøkelsesaktivitet utført av NGU er det ikke funnet grunnforhold til uavhengig vannuttak utenom Jordfallet egnet for forsyning til Alta by vannverk. En tekniske og økonomiske vurdering (jamfør bakgrunnskapittelet over) bekrefter at en løsning med bruk at grunnvann fra grunnvannsmagasinet i Jordfallet er teknisk og økonomisk bærekraftig. For 2011 foreslås det satt av midler til etablering av to grunnvannsbrønner. Brønnene må i første omgang testes ut før tilkobling som ordinær beredskapskilde. Midlene skal derfor også gå til pumper, strømforsyning og ledningsanlegg for prøveperioden. For 2014 foreslås det nye brønnanlegget tilkoblet hovedforsyningen. Kostnadsrammen baserer seg på reservevannsrapporten, men tiltaket må forprosjekteres for å definere utbyggingen og kostnadene nærmere. K290 Amtmannsnesveien rehabilitering av vannledning I fjorårets budsjettbehandling ble det forutsatt at vannledningen i Amtmannsnesveien skulle rehabiliteres samtidig som det ble etablert gang- og sykkelvei i 2010 og Som følge av dårlige grunnforhold er del 3 og del 4 av prosjektet lagt på is. K299 Driftskontrollanlegg 2011 Finansiering av hoveddelen av siste fase av utskiftningen av driftskontrollanlegget for vann- og avløpsstasjonene i samsvar med fjorårets rullering av investeringsplanen. K303 Rafsbotn avløpsanlegg Tiltaket skal gi bedre miljøforhold etter utslippet fra det kommunale avløpsanlegget i Rafsbotn. Det er utløst av krav i forurensningregelverket og mål i kommunedelplanen for avløp. Prosjektet er forskjøvet fra slik det var angitt i fjorårets investeringsplan, til delvis gjennomføring i 2014 med etablering av nytt renseanlegg og senere etablering av nytt nødvendig utslippsanlegg. Tidligere gjennomføring for å tilfredsstille regelverkskravene forutsetter annen prioritering eller økte rammer. K304 Aronnes pumpestasjon 2011 og 2013 Tiltaket er beskrevet i kommunedelplan for avløp, i soneplanen for Aronnes og i HMShandlingsplanen til kommunalteknisk avdeling. Det innebærer samling av tre eksisterende avløpspumpestasjoner til en ny. I soneplanen er nytten vurdert til å være blant annet reduserte pumpekostnader og reduserte driftsproblemer. I forhold til helse, miljø og sikkerhet vil en stasjon gi redusert risiko med driften. Særlig en av de tre eksisterende stasjonene har dårlig tilstand. Tiltaket er rødt og prioritert på høyeste nivå i HMS-handlingsplanen. Tiltaket var satt opp i 2008 og 2009 i kommunedelplanen. Det er tidligere forskjøvet på grunn av kapasitet og for å gi rom for andre prosjekter. Midler foreslås satt av til prosjektering i 2011 og utbygging i 2013, men det er ønskelig å framskynde utbyggingen til 2012 hvis det blir rom for det enten gjennom økte økonomiske rammer eller reduksjon i andre prosjekter. K350 Møllenes næringspark vannforsyning Det planlegges etablert et næringsområde på Møllenes ved Kåfjord. Kommunestyret satte i sak 46/06 av 2,6 millioner kroner til vannforsyning. Etter å ha vurdert alternativ med forsyning fra Kvenvik eller Alta by, ble bruk av grunnvann fra løsmassene er vurdert å som det beste alternativet med tanke på forsyningssikkerhet samt investeringskostnader og driftsøkonomi. Det er gjennomført en rekke grunnundersøkelser som viser at kilden har tilfredsstillende

6 kapasitet. Vannkvaliten er god, men kort oppholdstid i grunnen gir lavere barriere mot mikrobiologisk påvirkning fra overflatevannet. Utbygging av industriområdet forutsetter at veien forskyves opp i avsetningen. De eksisterende brønnene kommer derved inntil veigrunnen. Hydrogeologen anbefaler derfor at det etabeleres nye brønner lengre opp, noe som igjen vil medføre mer utfordrende tilsigsforhold. Nye brønner må derfor testes ut. Prosjektet settes ikke opp med nye investeringsrammer i 2011 for å finansiere ytterligere brønnboring og prøving. Den videre framdriften for utbygging av industriområdet er usikker. K359 Alta by vest avløpsrensing Forprosjektet viser en totalkostnad for samling av spillvann mellom Komsa og Hjemmeluft med rensing og utslipp ved Bossekopfjæra på nær 50 millioner kroner i 2010-verdi hvorav 18 millioner er beregnet til renseanlegget. Basert på erfaringene fra utbyggingen i Bukta foreslår administrasjonen at det settes av 15,8 millioner til utbyggingen hvor 1,8 planlegges brukt til prosjektering og utfylling av tomt til renseanlegget i Vi viser for øvrig til sak 44/10 i hovedutvalget. Bossekop utslippsanlegg 2012 Utslippsløsning fra det planlagte renseanlegget i Bossekop. Avløpsledning fra Marienlund til Bossekopfjæra Oppgradering av hovedavløpsledningen fra Sentrum. For nederste del av strekningen vil også benyttes av avløpet som skal pumpes fra Skaialuft og Tollevika. Prosjektering i 2012 og utbygging i Samling av avløp fra Skaialuft og Tollevika Skaialuft og Tollevika har i dag hvert sitt utslipp. Disse to skal overføres til Bossekopfjæra for rensing. Prosjektering i 2012 og utbygging i Tiltaket innebærer graving i eller langs kommunale veier og medfører behov for gjenoppbygging av disse. Langs Bossekopveien er det planer om etablering av gang- og sykkelvei. Dersom det er mulig, vil bygging av ledningsanlegget bli samkjørt med gang- og sykkelveien for at totalkostnadene skal bli minst mulig. Samling av avløp fra Gakori og Bossekop Avkjærende ledningsanlegg i Strandveien. Tiltaket innebærer graving i eller langs kommunale veier og medfører behov for gjenoppbygging av disse. Det er planer om etablering av sammenhengende gang- og sykkelvei langs Strandveien. Samkjørt utbygging av ledningsanlegget med gang- og sykkelveien vil kunne gi lavere totalkostnader. Samling av avløp fra Apanes Pumping av avløpsvann fra dagens utslipp i Apanes til ny avkjærende ledning i Strandveien. Sammenkobling av lavtrykksonene for vann i Apanes og Bossekop anbefales sammenkoblet i soneplanen for Alta by vannverk og bør etableres samtidig. Samling av avløp fra Hjemmeluft Tiltaket er med i forprosjektet for Alta by vest renseanlegg. Pumping av avløpet fra Hjemmeluft mot Gakori er satt sist på listen i forprosjektets forslag til utbyggingsrekkefølge. For å etterfølge kravene i avløpsregelverket bør tiltaket gjennomføres i investeringsplanen, men det er i forslaget ikke funnet rom i gjeldende periode.

7 K361 Nerskogen avskjærende avløpsanlegg 2014 Tiltaket ble først prioritert i budsjettet for 2009 for å samle de private avløpsanleggene. Samtidig vil det gjøre at vi får rehabilitert vannledningen som går langs E6 og også legge til rette for fremtidig utbygging i dette området. Prosjektet ble ikke satt til utførelse som følge av økt kostnadsomfang definert i forprosjektfasen, lang prosjekteringstid og tilbaketrekking av investeringsmidlene for Prosjektet er ikke en del av tiltakslisten i kommunedelplan for avløp, men er kommet som følge av ekstern etterspørsel. For å få konkret oversikt over hvor mange av huseierne i området som ønsker å koble seg på et nytt anlegg, må vi forespørre om dette. Hvis tiltaket iverksettes, vil et krav om påkobling fra alle private anlegg måtte påkreves for at tiltaket skal være hensiktsmessig. Miljøtilstanden langs traseen vil bli bedre som resultat av avløpssamlingen. Men det vil også være mulig å oppnå god miljøtilstand hvis det stilles krav om utbedring av de private anleggene med dårlig funksjon. Kostnadsmessig vil det være langt rimeligere per hus å utbedre de private anleggene enn å etablere et offentlig fellessystem for området. Investeringen på 10 millioner 2009-kroner fordelt på knapt 40 boliger tilsvarer over 250 kroner per bolig. Standardanlegg med ny slamavskiller og kunstig infiltrasjon vil koste i størrelsesorden mellom 1/3 og 1/4 av dette. Vannledningen langs E6 er en støpejernsledning fra Vi har hatt en del lekkasjereperasjoner på ledningen, men den burde fortsatt ha en restlevetid. Ledninger vi legger ned i nå har gjerne en dimensjonerende levetid på 100 år. Støpejernsledninger fra slutten av 70-tallet har ikke god nok korrosjonsbeskyttelse. Kombinert med grunnforhold med korrosive egenskaper medfører det at vi må forvente begrenset levetid. Behovet for rehabilitering vil derved øke med tiden parallelt med reperasjonsbehovet. Boligeierne langs traseen ble orientert om at prosjektet var planlagt gjennomført i I og med at dette ikke vil skje, må det nå gis orientering om forskyvning til 2014 eller eventuelt på ubestemt tid. Forskyvning til 2014 forutsetter at investeringsrammen dette året øker ut over rammen definert i hovedplan vann og kommunedelplan for avløp. K363 Kreta syd vann Det er etablert en brønn ved Mathisfoss syd på Kreta for å undersøke muligheten for å levere vann til et mindre boligfelt. Prøveperioden viser god vannkvalitet og kapasitet til å levere vann til noen boliger. Det er ikke tatt beslutning om utbygging av feltet. En finansieringsløsning av feltet kan innebære at selvkostområdet dekker kostnadene ved utbygging av vannkilden og avløpsrenseanlegget. Små boligfelt som krever offentlig finansiering av utbygging og drift vil normalt gi høyere driftskostnader enn gebyrinntekter. K364 Talvik avløpsrensing 2014 For å oppfylle kravene i avløpsregelverket og målene i kommunedelplanen, må det etableres rensing av avløpsutslippet i Talvik. Investeringsplanen finansierer kun prosjektering av store slamavskillere i I kommunedelplan for avløp er tiltaket forutsatt utbygd i K366 Forsyningssikkerhet Gakori 2011 Soneplanen for Alta by vannverk identifiserte behov for en ny sammenkobling mellom Bossekop og Gakori. Dagens ene sammenkobling gjør sonen sårbar for ledningsbrudd. Prosjektet ble prioritert i 2009, men på grunn av manglende kapasitet den gang, reprioriteres tiltaket i 2011.

8 K367 Lekkasjekontroll Alta har betydelige lekkasjeutfordringer. Lekkasjene fører til høyere ressursforbruk, risiko for innlekk og mindre kapasitet til ordinært vannforbruk. Soneplanen for Alta by vannverk foreslår en oppdeling i målesoner for å oppnå uavbrudd kontroll av vannforbruket og identifisering av større lekkasjer. Kommunalteknisk avdeling vil også anskaffe en ny type korrolator. Korrolatorer benyttes til å lokalisere lekkasjer på enkeltledninger, og den nye korrolatoren vil effektivisere arbeidet ved muliggjøring av utsetting på flere ledningsstrekk samtidig og uten behov for oppfølging på natten. K380 Øvre Alta overføringsledninger Vannledningen mellom Thomasbakken og Salkobekken er en av våre ledninger med dårligst tilstand og bør skiftes ut. Kommunedelplan for avløp har et mål om å bedre miljøtilstanden i Øvre Alta og Altaelva ved å etablere et kommunalt avløpsanlegg for området. Administrasjonen anbefaler at avløpsanlegget for Øvre Alta utføres med overføring til utslipp i Bossekop avløpssone. Vegvesenet planer om omlegging av riksveien med gang- og sykkelvei medfører at VA-tiltaket bør samkjøres med dette. For 2011 viser kostnadsberegningen 3,6 millioner kroner for rehabilitering av vannledningen og legging av pumpeledning mellom Salkobekken og Thomasbakken. Dette byggetrinnet er klar for anbudsrunde i vinter. Bygging av pumpestasjoner ved Salkobekken og ALI samt ledningsanlegg over Thomasbakken foreslås i Finansieringen forutsetter samkjørt med utbygging av den sørlige utvidelsen av industriområdet på Thomasbakken. Pumpestasjoner og ny ledning over Thomasbakken foreslås i Samleledning internt i Øvre Alta er ikke foreslått tatt med og forutsettes gjennomført trinnvis når de aktuelle boligfeltene skal anlegges. Øvre Alta er et av de prioriterte utbyggingsområdene i forslaget til kommuneplanens arealdel som er på høring nå. K389 Saga høydebasseng 2011 Hovedutvalget behandlet Saga høydebasseng i sak 19/10. Det ble da vedtatt å et bassengvolum på m³. Prosjektet kostnadsramme ble økt i henhold til forprosjektet kostnadsberegning til 14 millioner kroner inkludert prosjektering. Det var satt av 4,5 millioner i 2009, men dette ble trukket tilbake i dette årets siste budsjettregulering. Videre utbygging på Aspemyra og i Sagaområdet avhenger av trykkutjevningen som bassenget vil gi. Prosjektet forutsettes utsendt på anbud rundt nyttår. K402 Talvik VA langs E Utbyggingen av Europavei 6 gjennom Talvik utløser behov for rehabilitering og nye vann- og avløpsledninger i tillegg til omlegging av ledninger. Avhengig av forhandlingene mellom Vegvesenet og kommunen om kostnadsfordeling, samt endelig omfang på tiltakene forutsettes kommunens innsats dekket over dette prosjektet. Prosjektet avhenger av når veianlegget bygges ut. K404 Vaskehall 201l Bygget vil fungere som garasje til spylevogna. Kjøretøyet benyttes daglig i drift og vedlikehold av avløpssystemet. Vaskehallen/garasjen vil sørge for frostsikring av bilen når den ikke er i bruk og gi nødvendig anlegg for hygienisk sikring av kjøretøyet. Bygging starter så snart kontrakt inngås. Anbudene viser høyere kostnader enn det beregningen viste før anbudsrunden, og det er derfor behov for 2 millioner kroner i 2012.

9 Holtenjordet 2011 Flere tilbakeslag i Holtenområdet i Bossekop viser en kombinasjon av dårlig funksjon i ledningsanlegg fram til private boliger. For å redusere risikoen for tilbakeslag er det nødvendig å utbedre utbedre eksisterende avløpssystem fra Holtenområdet til Bekkefaret. Tiltaket er analysert og anbefalt i avløpssoneplanen for Bossekop. Det er ikke laget en detaljert kostnadsberegning for tiltaket. Den foreslåtte prosjektrammen er basert på en beregning av meterpriser for lignende prosjekt i Alta. Detaljprosjektering pågår med mål om å ha anlegget ferdig utbygd før snøsmeltingen til våren. Englandsskogen brønn For å høyne sikkerheten fra hovedvannkilden og bedre kapasiteten til vannverket, foreslås brønn 4 i Englandsskogen bygget ut for å bli satt i drift. Brønnen har stått i beredskap siden vannverket ble satt i drift, men behøver teknisk tilrettelegging for å kunne settes i ordinær drift. Forbruket er i dag så høyt at to av dagens tre brønner må kjøres for å kunne levere ved normale makstimeforbruk. Ved feil på en av brønnene vil vi derved ikke ha noen reserve. Detaljprosjektering pågår og kan sendes på anbud inneværende år. Kvenvik UV-anlegg 2012 Vannbehandlingen ved Kvenvik vannverk anbefales oppgraderes med to nye UV-aggregater for å oppnå god driftssikkerhet på desinfiseringen. Sentrum-Kirkebakken rehabilitering av avløpsledning 2012 Hovedavløpsledningen fra Sentrum må oppgraderes for å fjerne motfall og øke kapasiteten for fremtidig utbygging. Tiltaket er allerede under detaljprosjektering for å kunne utbygges i 2011, men foreslås forskjøvet til 2012 siden de øvrige prosjektene i 2011 ansees som viktigere innenfor investeringsrammen. Anlegget detaljprosjekteres nå. Prosjektet er sentralt for å legge til rette for fortsatt utbygging av Alta sentrum. Sentrum syd ledningsrehabilitering Avløpsledningen mellom Møbelringen og Fagmøbler på Sentrum har svært dårlig funksjon med motfall og behøver rehabilitering før videre utbygging av området. Bygg som planlegges nå vil påvirkes av dette. Eksiterende vann- og avløpsledning i området er fra Vannledningen er av typen grått støpejern og har trolig begrenset restlevetid basert på kunnskapen om alder og material. For å etablere Markveien mellom Møbelringen og Aksis uten grøft i sentrumsområdet er det i tillegg nødvendig å lage et overvannssystem, noe som bør gjøres samtidig med rehabiliteringen av vann og avløp her. Framskynding av prosjektet kan gjøres mulig ved at det gis økt investeringsbudsjett eller omprioritering innenfor eksisterende rammer. Prosjektet er prioritert i avløpssoneplanen for Sentrum. Nedprioriterte prosjekter Kommunedelplan for avløp beskriver etablering av renseanlegg i Talvik og ny rense- og utslippsløsning i Rafsbotn fordelt over perioden for å tilfredsstille kravene i forurensningsregelverket og målene om miljøtilstad i planen. Kun utbygging av selve renseanlegget i Rafsbotn er tatt med i planen. Eksisterende renseanlegg i Rafsbotn har ikke kapasitet til større vekst i belastningen. Utslippet i Hjemmeluft er heller ikke funnet rom til i forslaget til investeringsplan for Av hensyn til miljømålene og for å tilrettelegge for videre utbygging er det foreslått etablering av kommunale anlegg for samling av avløp i utbygde områder som i dag har private renseanlegg. De største prosjektene er i Tverrelvdalen, Øvre Alta, Nerskogen og Rafsbotn.

10 Isolert sett i forhold til miljømålene er kostnader per mulig tilknyttet bolig vesentlig høyere enn alternativet med utbedring av de dårlige private anleggene. Derved blir det tungtveiende hvilke av de aktuelle områdene hvor det er beskrevet utbygging i kommunens arealplaner. Øvre Alta er i tillegg til utbyggingsplanene prioritert for å rehabilitere en vannledning og for å samkjøre med vegvesenets utbyggingsplaner. I avveiningen mellom Nerskogen og Tverrelvdalen er Nerskogen satt opp i 2014 som følge av at den har vært prioritert i investeringsplanen tidligere. Men tiltaket i Nerskogen utløser ikke i betydelig grad nye boligfelter for kort sikt slik Tverrelvdalen gjør. For å legge til rette for de planlagte feltutbyggingene i Tverrelvdalen burde Tverrelvdalen av den grunn prioriteres forran Nerskogen. Miljømålet er også klarere for Tverrelva og Tverrelvdalen er prioritert i kommunedelplanen for avløp med hensyn til dette målet. Investeringsplanen oppnår ikke den rehabiliteringstakten som planverket legger opp til. Gjennom planarbeid og driftserfaringer ser vi at behovet er stort til tross for en relativt ung gjennomsnittsalder på ledningsnett og stasjoner. På vannforsyningen registres urovekkende høye lekkasjeverdier. Rehabliteringsprosjekter som administrasjonen ikke har funnet plass til innenfor de gjeldende investeringsrammene, er blant annet på Kronstad langs E6 og på Midtbakken. Langs E6 på Kronstad ligger en av våre aller dårligste vannledninger. I tillegg til lekkasjer og hyppig reparasjonsbehov, innvirker den dårlige tilstanden på leveringssikkerheten til forsyningsområdet. Det er også behov for å vurdere kapasiteten på spillvannsledningen langs samme trase. Spillvannsledningen får økt belastning fra stadig nye boligfelt i randsonen i Saga og mot Tverrelvdalen. Karl Johnsens vei er et eksempel på en tidlig vei på Midtbakken hvor ledningene nå smuldrer opp. Dette er blant annet registrert på spillvannsledningen i den aktuelle veien. Det er allerede gjennomført rehabilitering på flere av sideveiene til Midtbakkveien, deriblant i Nordre Ringvei, Brønnveien, Kjelkeveien og Skiveien. Hovedplaneen beskriver også behov for tiltak i Midtbakkveien fra Brønnveien til Kirkebakken. Det er behov for oppgradering av flere vannverk på kilde og vannbehandling. Vannverket som forsyner Komagfjord og Korsfjord fikk vi sist vinter kapasitetsproblemer ved. Tilsvarende ekstremsituasjon med frost kan fortsatt håndteres med hevert, men administrasjonen har lett etter mer permanente løsninger. Ingen framkomne alternativer er foreløpig vurdert som fullgode. Prosjektmengde og kapasitet Siden hovedplan vann og kommunedelplan for avløp ble vedtatt i henholdsvis 2005 og 2007 har antallet prosjekt økt blant annet som følge av behov identifisert i soneplaner og nyere driftserfaringer. I tillegg er flere prosjekt fått økte rammekostnader etter forprosjektering og lignende. Samling og rensing av avløp fra Alta by vest for Komsa skiller seg ut med høyest absolutt økning. Veksten i prosjektene gjør at høyt prioriterte oppgaver må forskyves for at ikke tidligere definerte investeringsrammer skal overskrides. Kommunalteknisk avdeling foreslår at summen for 2014 økes i forhold til rammen som var satt for dette året i hovedplan vann og kommunedelplan for avløp. Dette gjøres for å begrense utsettelsen av prioriterte tiltak og behov.

11 For å tilfresstille ambisjonene til utbygging av vann og avløp har det vært behov for styrket kapasitet til administrasjon. Siden opprettelsen av ekstra stillingshjemler i 2005, har Kommunalteknisk avdeling hatt tre ulike personer ansatt som prosjektledere i kortere tidsrom. Den siste av de tre har nå sagt opp. Samtidig er det ansatt to nye prosjektledere med tidsavgrenset engasjement. Administrasjonen anser det som en fordel å opprettholde organiseringen av anleggstiltakene ved å ha prosjektledere ansatt internt for å sikre ønsket kvalitet på rammefastsettelse, styring, oppfølging og kontroll av prosjekteringen. Effekten av de to nye prosjektlederne vil bli tydeligst på prosjekter som skal komme til utførelse fra 2012 og senere. Tiltak som skal bygges ut i 2011 er i stor grad allerede under prosjektering, men også for disse prosjektene vil de nye prosjektelederne bidra til tiltrengt prosjektstyringskapasitet. Bengt Fjellheim driftssjef Trond Einar Uglebakken avd.leder VVA... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&&