Høring - Forslag om forskrift om ballastsystem på flyttbare innretninger

Transkript

1 Vår dato Vår referanse Vår saksbehandler / Nina Hanssen Åse Deres referanse Arkivkode Direkte telefon 33-25/ Høringsinstanser i henhold til liste Høring - Forslag om forskrift om ballastsystem på flyttbare innretninger Sjøfartsdirektoratet sender med dette forslag om ny forskrift om ballastsystem på flyttbare innretninger på høring. Høringsfristen er 1. desember Forslaget inneholder noen endringer, men er i hovedsak en opprydning av regelverket for å gjøre forskriften mer brukervennlig for alle typer flyttbare innretninger. Høringsfristen er noe kortere enn vanlig. Vi ser det som mest hensiktsmessig at forskriften trer i kraft 1. januar 2016 ettersom dette tidspunktet for innføring av regelverk er noe næringen er godt kjent med. Ettersom det ikke er store endringer i forskriftsforslaget og at vi ønsker ikrafttredelse 1. januar er det vår vurdering at en høringsfrist på ca. 10 uker istedenfor den normale friste på 3 måneder vil ivareta hensyn som ligger til grunn for en offentlig høring. Høringsinstansene følger av vedlagt høringsliste. Høringen blir lagt ut på Sjøfartsdirektoratets hjemmeside Det bes om at høringsuttalelsene sendes som e-post til post@sdir.no. For spørsmål om høringen ta kontakt med awa@sdir.no aot@sdir.no laa@sdir.no eller nha@sdir.no Bakgrunnen for forslaget Krav til ballastsystem på flyttbare innretninger følger i dag av forskrift 20. desember 1991 nr. 879 (heretter omtalt som gjeldende forskrift). I gjeldende forskrift er MODU-kodens 1 avsnitt 4.10 gjort gjeldende for norske flyttbare innretninger i den grad som vist i tabellen under. Gjeldende forskrift har dermed i hovedsak det samme materielle innholdet som MODU-koden, men med noen få tilleggskrav. Kun mindre endringer er gjort i gjeldende forskrift siden ikrafttredelsen, og etter 2003 er endringene som er gjort kun redaksjonelle. 1 Code for the construction and equipment of Mobile Offshore Units, 2009, 2015 Edition. Postadresse: Postboks 2222 Tlf: Organisasjonsnr: NO MVA N-5509 HAUGESUND Faks: Besøksadr.: Smedasundet 50 A E-post: post@sdir.no N-5528 HAUGESUND Internett:

2 Gjeldende forskrift har ikke krav som er tilpasset innretninger med skipsskrog og oppjekkbare innretninger, og retter seg først og fremst mot halvt nedsenkbare innretninger. Reglene i forskriften må dermed tilpasses alle typer flyttbare innretninger. I tillegg foreslår vi å ta inn deler av kravet i MODUkoden punkt , som ikke reguleres i gjeldende forskrift. Det er også behov for å gjøre endringer, både på grunn av ny design og ny teknologi i markedet når det gjelder ballastsystemer, og fordi det er behov for språklige oppdateringer og endring av systematikken i forskriften. Endringsforslagene er ment å bidra til at regelverket blir mer brukervennlig, og på den måten vil det skape et bedre arbeidsverktøy for brukerne. Oversikt over hvor en finner MODU-kodens punkter i forskriftsforslaget MODU-kode Forslag til ny ballastforskrift Gjeldende forskrift Ikke tatt inn, anses som 7 unødvendig (1) 11 nr (1) 12 nr (2) - (4) 11 nr (2) 12 nr (3) 12 nr (2) og nr nr.2 og 13 nr (1) a, 6 (1) og (1) c (2) 19 nr (4) 19 nr Dekkes i DSBs forskrift om maritime elektriske anlegg (3) 14 nr Kommentarer til de enkelte bestemmelsene Forslag om ny ballastforskrift er i stor grad en videreføring av gjeldende rett, men innebærer også forslag om nye krav. Nedenfor omtales de enkelte bestemmelsene. Til 1 Virkeområde I virkeområdebestemmelsen spesifiseres det at forskriften kommer til anvendelse for ballastsystemer på norske flyttbare innretninger. Til 2 Plassering av rør- og operasjonssystemer Denne bestemmelsen er ny. Dette nye sikkerhetskravet begrunnes med viktigheten av at rør og styresystemer plasseres utenfor skadeområder, og skal bidra til at en eventuell kollisjon ikke er med på å ødelegge ballastsystemet. Hva som skal anses som skadeområde følger av stabilitetsforskriften 2 25 til 27. Til 3 Redundans og sikring av ballastsystemet 2 Forskrift 20. desember 1991 nr. 878 om stabilitet, vanntett oppdeling og vanntette/værtette lukningsmidler på flyttbare innretninger (stabilitetsforskriften) 2

3 Første, andre og tredje ledd viderefører 12 nr. 1, nr. 2 og nr. 3 i gjeldende forskrift, med kun språklige endringer. I fjerde ledd videreføres 7 nr. 2. Til 4 Kapasitetskrav I første ledd stilles det krav til hvilken pumpekapasitet som kreves i et ballastsystem, og bestemmelsen er en videreføring av gjeldende forskrift 11 nr. 1. Dette kravet må ikke forstås slik at prelastingssystem på oppjekkbare innretninger skal ha samme kapasitet. Andre ledd viderefører i hovedsak gjeldende forskrift 11 nr. 2, men med språklige endringer. Istedenfor ordlyden «opprett tilstand» jf. 11 nr. 2 foreslår vi å bruke «null grader krengning» for å beskrive den aktuelle tilstanden som skal oppnås. På bakgrunn av våre erfaringer fra de siste årene mener vi at en slik presisering er nødvendig. Noe av teksten i gjeldende forskriftskrav er ikke videreført fordi vi mener den ikke er nødvendig. Tredje ledd er en videreføring av 11 nr. 3, men med språklig endring for å tydeliggjøre at det kun gjelder for vannfyllingsskade. Hvilken som helst pumpe er her ment å vise til alle pumper som kan brukes som ballastpumper og ikke bare dedikerte ballastpumper. Det er gitt unntak for skipsskrog der ballastsystemet ikke er sikkerhetskritisk for stabiliteten og for oppjekkbare innretninger. Kravet i fjerde ledd retter seg kun mot halvt nedsenkbare innretninger og viderefører 11 nr. 4. Første setning gir ikke et absolutt krav ettersom det i andre setning åpnes for at motfylling kan utføres forutsatt at det foreligger prosedyrer som dekker styrke og stabilitet. I gjeldende forskrift 2 defineres operasjonsdypgang, forflytningsdypgang og sikkerhetstilstand. Vi definerer ikke disse uttrykkene i det nye forskrifteforslaget, ettersom vi antar at dette er begreper som er kjent for næringen. Til 5 Operasjon av ballastsystemet Gjeldende forskrift 18 regulerer krav til lokal betjening. Bestemmelsen videreføres til dels i første og andre ledd, men det gis et tillegg i første ledd bokstav b om at ballastsystemet skal kunne opereres fra et sekundært nivå. Dette kravet er ment som et sikkerhetskrav, og etter vår vurdering er det viktig at kontrollsystemene til ballastsystemet er redundante. I første ledd bokstav c gis det unntak for innretninger med skipsskrog med ballastsystem som ikke er kritisk for stabiliteten og for oppjekkbare innretninger. Ingen av disse innretningstypene har behov for, og gjerne heller ikke mulighet til, betjening av ballastssystemet på laveste nivå, og kravet er dermed ikke aktuelt. Gjeldende forskrift 18 skiller ikke mellom de ulike type innretninger, slik at unntaket blir en lemping av kravet i gjeldende forskrift 18. Andre ledd er delvis et nytt krav, og må sees i sammenheng med første ledd. Kravet skal bidra til at ballastsystemet kan brukes uansett om software-feil eller ulykker med innretningen inntreffer. Dersom det skulle oppstå en software-feil skal kravet medføre at feilen ikke skjer på flere nivåer. Det er derfor viktig at nivåene fungere uavhengig av hverandre. Kravet i tredje ledd er nytt. Kravet begrunnes i at pumper og ventiler ikke skal plasseres lite tilgjengelig, slik at en i krisesituasjon har lett tilgang til ventilene og pumpene. Fjerde ledd er også nytt. En skal enkelt ha tilgang til nødvendig utstyr. 3

4 Ettersom det lokalt ikke er mulig å kontrollere pumper og ventiler på samme sted samtidig, videreføres ikke ordlyden i gjeldende forskrift 18 andre setning om at «[d]en uavhengige lokale betjeningen av hver ballastpumpe og av dens tilhørende ballasttankventiler skal være plassert på samme sted.» Til 6 Plassering av høyeste og sekundært nivå I denne bestemmelsen reguleres krav til selve plasseringen av høyeste og sekundært nivå. Tilsvarende tekst står i MODU-koden I gjeldende forskrift fremgår dette indirekte i og med det er krevd i 16 at ballastkontrollen skal være i samme rom som kontroll for vanntette lukningsmidler, som igjen kreves plassert tilsvarende teksten i forslaget i stabilitetsforskriften 37 nr.3. Bestemmelsen er utvidet til å dekke sekundært nivå som ikke er omtalt i gjeldende forskrift. Til 7 Ballastkontrollen Første ledd viderefører 16 i gjeldende forskrift. I andre ledd videreføres i hovedsak 15 nr. 1 i gjeldende forskrift, men med en endring i bokstav g om at det skal finnes to uavhengige metoder for krenge- og trimindikering. I bokstav c videreføres kravet om at ballastkontrollen skal ha indikatorsystem for hydraulisk eller pneumatisk trykk i ballastsystemet. Vi ber særlig om tilbakemelding på om «pneumatisk» er nødvendig å videreføre. Til 8 Kontroll- og indikeringssystemer Første ledd viderefører gjeldende forskrift 14 nr. 1, med kun språklige endringer. Andre ledd tilsvarer 19 nr.1 i gjeldende forskrift, med kun språklig endring Tredje ledd viderefører 13 nr. 1 andre setning og 14 nr. 2. Fjerde ledd viderefører 19 nr. 2 første og andre setning. Paragraf 19 siste setning videreføres ikke særskilt. Forskriftsutkastet inneholder en generell dispensasjonsbestemmelse i 20, og det vil være mulig å søke om dispensasjon etter denne bestemmelsen. Det er i tillegg gitt unntak for skipsskrogsinnretninger med ballastsystem som ikke er kritisk for stabiliteten og for oppjekkbare innretninger i andre setning. Til 9 Nødstopp I første ledd oppstilles et nytt krav om at nødstoppen skal ha en fysisk aktiveringsknapp. Her har vi foretatt en presisering av ordlyden i tråd med praksis. Årsak til at det er praksis å kreve fysisk knapp er at nødstopp skal brukes i kritiske situasjoner, og da skal en ikke måtte lete i et datasystem etter rette funksjon. I andre og tredje ledd videreføres i stor grad gjeldende forskrift 17, men med noen språklige endringer. Til 10 Tankpeilesystem Bestemmelsen tilsvarer gjeldende forskrift 20, med noen språklige endringer. Tankespeilsystemet skal bidra til kontinuerlig å holde oversikt over innretningens stabilitet. Det er viktig at korrekte målinger vises ettersom dette gir oversikt over kondisjonen til innretningen, noe som er avgjørende i stabilitetssammenheng. I gjeldende forskrift 20 bokstav c er det gitt en oppramsing av hva som menes med andre typer tanker. Eksempler på væskenivå i andre tanker kan være brennolje, ferskvanns- og borevanns/væsketanker som, når de fylles eller tømmes virker inn på innretningens stabilitet. Denne oppramsingen er ikke tatt med i forslaget. 4

5 Gjeldende 20 bokstav a krever en sekundær metode for tankpeiling. Vi foreslår i andre ledd en endring av ordlyden fra «metode» til «system». Det er vanlig å ha to like system som fungerer uavhengig av hverandre. Sjøfartsdirektoratet har til nå innvilget en rekke søknader om dispensasjon fra dette kravet. Begrepsendringen vil etter dette samsvare med dagens praksis, og vi mener at endringen ikke vil gå ut over sikkerheten såfremt en har gode metoder for kalibrering. Til 11 Indikatorsystem for dypgående Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift 21. Til 12 Lufterør Første og andre ledd viderefører 13 nr. 2 i gjeldende forskrift, men med endret ordlyd. Tredje ledd viderefører 13 nr. 3, men med språklig endring og en henvisning til stabilitetsforskriften 21. Til 13 Sugeledninger og ballastrør Første ledd viderefører 13 nr.4 i gjeldende forskrift, men med en språklig endring. Kravet skal sikre at en får mest mulig vann ut av ballasttanken. Andre ledd er nytt og gjennomfører MODU-koden andre setning. Bestemmelsen skal bidra til å ivareta og forenkle vedlikehold. Til 14 Intern kommunikasjon Bestemmelsen tilsvarer gjeldende forskrift 10, med en utdyping og presiseringer i forhold til hvilket kommunikasjonssystemet som kreves. Kravet i andre setning er tilpasset mer dagens teknologi hvor og vi har endret til redundant strømtilførsel istedenfor uavhengig av hovedkraftkilden. Til 15 Krav til enkeltkomponenter Bestemmelsen viderefører gjeldende forskrift 9, men med noe enklere formulering. Til 16 Merking Første setning viderefører 13 nr. 1 første setning i gjeldende forskrift, med et nytt krav om at lufterør også skal være enkle å identifisere. Ventiler inkluderer her også solenoidventiler. I andre setning oppstilles et nytt krav. Kravet foreslås for å sikre rask og enkel identifikasjon av pumper og ventiler, hvilken funksjon de har og hvilken tank de hører til. Dette er særlig viktig i en krisesituasjon hvor enkel identifikasjon kan være avgjørende. Til 17 Overflatebehandling av ballasttanker Dette kravet er nytt, og skal blant annet bidra til å forhindre korrosjon. Krav til overflatebehandling av ballasttanker følger av SOLAS kapittel II-1 regel 3-2 for skip. Vi mener dette er et krav som også bør gjøres gjeldende for flyttbare innretninger. Etter hva vi er kjent med er det allerede eksisterende innretninger som har utført overflatebahendling av ballasttankene sine i tråd med MSC.2015 (82). Til tross for dette oppstiller vi et unntak i andre ledd, slik at kravet i første ledd retter seg kun mot nye innretninger. Til 18 Permanent tilkomst i ballasttanker Dette er et nytt krav, som også er det samme kravet som stilles til skip. Permanent innvendig tilkomster skal bidra til at en lettere kan få inspisert hele tanken og at vedlikehold blir enklere. FPSO og FSO skal bruke de samme kravene som gjelder for oljetankskip i tabell 1, øvrige innretninger kan velge tabell etter hva som blir mest hensiktsmessig i forhold til design. 5

6 I andre ledd er det gitt et unntak for innretninger som er sertifisert før 1. januar 2016 eller som har inngått kontrakt om bygging før 1. januar Eksisterende innretninger kan dermed unnlate å følge kravet i første ledd. 19 Operasjonsprosedyre Bestemmelsen viderefører i hovedsak 22 i gjeldende forskrift, men med nye krav i første ledd bokstav b og c. Formålet med bestemmelsen er å hindre at manglende informasjon om hvordan ballastsystemet fungerer og skal brukes medfører uheldig utvikling i krisesituasjoner. Vi har gitt en presisering i forhold til 22 om at det også skal gis en beskrivelse av bruk av nødstopp, noe som vil være med på å sikre en lav terskel for bruk. Andre ledd viderefører 22 nr. 2 andre strekpunkt. Tredje ledd viderefører gjeldende 22 nr. 2 siste strekpunkt siste setning og har i tillegg et nytt krav om tiltak etter skade i vannlinjen. Det er her også sagt at dette skal angis i beredskapsdokumentet, ikke i operasjonsinstruks som i gjeldende forskrift. Årsaken til endringen er at vi mener at skadetiltak bør nevnes i beredskapsdokument og ikke i et operasjonsdokument. Grunnen til at dette kun skal gjelde for halvt nedsenkbare innretninger er at motfylling etter skade samt tiltak etter skade i vannlinjen ikke har det samme risikopotensialet på oppjekkbare innretninger og skipsskrog som på halvt nedsenkbare innretninger. På halvt nedsenkbare innretninger kan en risikerer at motfyllingen påvirker dypgangen i så stor grad at skroget imploderer. Skade i vannlinje vil gi tap av vannlinjeareal vil gi drastisk svekkelse av stabilitetsegenskaper. Feil bruk av ballastering vil derfor gjøre situasjonen verre. 20 Dispensasjon Denne dispensaksjonsbestemmelsen er den samme som blir brukt i alle andre nye eller oppdaterte forskrifter for flyttbare innretninger som er sendt og som sendes på høring etter april I gjeldende forskrift er det en fraviksbestemmelse i 4. Denne bestemmelsen gir ikke klare holdepunkter for når søknader om dispensasjon kan innvilges, noe som fører til usikker rettstilstand for brukerne. Direktoratet ser at det er behov for å videreføre en dispensasjonsadgang som også inkluderer en presisering av muligheter for innovative løsninger. Paragraf 20 innebærer derfor en oppdatert og klarere ordlyd sammenlignet med dagens fraviksbestemmelse. Til 21 Overgangsbestemmelse Fram til nå har det i Sjøfartsdirektoratets nye forskrifter for flyttbare innretninger vært en ordning som har gitt en valgmulighet for eksisterende innretninger om å forholde seg til nytt eller gammelt regelverk fram til neste sertifikatfornyelse. Etter denne ordninger har gammel forskrift først blitt opphevet fem år etter ny forskrift er trådt i kraft. Istedenfor denne ordningen, hvor vi da får to forskrifter samtidig i en periode, foreslår vi i forslag til ny forskrift en overgangsregel i 21. Etter ordlyden kan innretninger som omfattes av 21 velge å følge kravene i vedlegg I fram til neste sertifikatfornyelse istedenfor å følge 2 til 19. Vedlegg I består av kravene til gjeldende ballastforskrift, som blir opphevet som egen forskrift ved ikrafttredelsen av denne. Forslaget innebærer ikke en endring av praksis, men vil etter vår vurdering gjør regelverket mer oversiktlig og praktisk for både næringen og for oss. Til 22 Ikrafttredelse Sjøfartsdirektoratet foreslår at forskriften trer i kraft 1. januar 2016, samtidig som gjeldende forskrift oppheves. 6

7 Administrative og økonomiske konsekvenser Til 2 Plassering av rør- og operasjonssystemer Etter hva vi er kjent med så vil ikke dette nye kravet få noe konsekvens for nye eller eksisterende innretninger, fordi rør- og operasjonssystemene tilknyttet ballastsystemene på de eksisterende innretningene vi har ført tilsyn med er plassert slik som denne regelen krever, og at det på nye design ikke vil få spesielle kostnader ved å ta hensyn til dette kravet. Risikoanalyseforskriften 22 tolkes også slik, men vi mener det er behov for en presisering i ballastforskriften. Til 5 Operasjon av ballastsystemet Tillegget om sekundær nivå i første ledd bokstav b vil ikke medføre noen konsekvenser ettersom de innretninger vi har ført tilsyn med er konstruert og utstyrt i tråd med kravet. De nye kravene i tredje og fjerde ledd mener vi ikke vil ha konsekvens fordi dette er presisering av gjeldende praksis. Til 6 Plassering av høyeste- og sekundært nivå Det er kun krav til plassering av sekundært nivå som er nytt. Vi mener at innretninger vi har ført tilsyn med i hovedsak er konstruert i samsvar med kravet, og at det derfor ikke få særlig konsekvens. Til 7 Ballastkontroll Det nye kravet i bokstav g har liten økonomisk konsekvens for næringen for her foreslås to istedenfor en, og etter hva vi vet så er dette noe alle har siden det har vært praksis å ha. Hvis noen likevel ikke skulle ha en manuell metode i tillegg til elektronisk, kan en manuell metode sikres til et svært lite beløp. Til 9 Nødstopp Det nye kravet i første ledd er i samsvar med praksis og vil derfor ikke ha konsekvens. Til 13 Sugeledninger og ballastrør Kravet i andre ledd er et designkrav som etter vår vurdering vil gi minimale eller ingen kostnad. Kravet følger også av MODU-koden og vi antar derfor at dette er noe næringen allerede tar høyde for. Til 16 Merking I andre setning fremgår det nytt krav om «tag-merking» som vil medføre noe kostnad dersom kravene ikke allerede er oppfylte som følge av rederiets/operatørs interne krav. Vi kan imidlertid ikke se grunn til at dette kravet skal være vanskelige eller særlig kostbare å gjennomføre. Noe av kostnaden vil dessuten bli spart inn ved at vedlikeholdsarbeid blir forenklet. Samlet mener vi at nytten av tiltaket med rask og enkel identifikasjon særlig i en krisesituasjon vil være større enn kostnaden. Til 17 Overflatebehandling Bestemmelsene retter seg bare mot nye innretninger jf. andre ledd. Dette er som nevnt allerede et internasjonalt krav for skip, og verftene er dermed vant til å levere i henhold til resolusjonen. Vi mener derfor at det derfor er snakk om minimale kostnader som vil gi sikrere drift i innretningens levetid. Til 18 Permanent tilkomst i ballasttanken Det er gitt unntak for eksisterende innretninger. Dette er som nevnt allerede et internasjonalt krav for skip, og verftene er dermed vant til å levere i henhold til resolusjonen. Vi mener derfor at det derfor er snakk om minimale kostnader, samt at dette vil gi sikrere drift i innretningens levetid. 7

8 Til 19 Operasjonsprosedyre Her er det kun snakk om å tilføre dokumentasjon til allerede styrende dokumentasjon dersom en ikke allerede har inkludert dette. Kostnaden vil derfor være minimal. Administrativt vil noen nye krav gi merarbeid, mens andre endringer vil gi redusert antall dispensasjonssøknader. Med hilsen Olav Akselsen Sjøfartsdirektør Bjørn E. Pedersen avdelingsdirektør Vedlegg: Forslag om forskrift om ballastsystem på flyttbare innretninger Liste over høringsinstansene Kopi til: Nærings- og fiskeridepartementet 8