Kan kunnskap om nevrokognisjon øke vår psykoseforståelse?

Transkript

1 Kan kunnskap om nevrokognisjon øke vår psykoseforståelse? Else-Marie Løberg Førsteamanuensis, Inst. biol. med. psykologi, UIB Psykologspesialist, Forskningsenheten, Div. Psykiatri Seksjonsleder, TOPS, Avd. for Tidlig Psykose, Div. Psykiatri

2 Hjernen krøller det til Påkjenninger > kapasitet Drøm som analogi. Moderne hjerneforskning som evidens Tegn på overbelastning

3 En sårbar hjerne? Nevrokognitiv sårbarhet for schizofreni i interaksjon med miljø. Støttes av: # Nevrokognitive vansker før utviklingen av psykotiske symptomer # Nevrokognitive vansker (subtile) hos foreldre og søsken # Nevrokognitive vansker etter behandling/stabilisering av mer klassiske, kliniske symptomer Nevrokognitive vansker ikke bare et resultat av symptomer, kronisitet og/eller medisiner Nyere antipsykotika heller svak positiv effekt. (Johnsen, E., Jørgensen, H.A, Kroken, R.A., Løberg, E.-M. (2011). European Psychiatry).

4 Noe skjer i ungdomstiden Samtidig med utvikling av schizofreni i sen ungdomstid/tidlig voksen Funksjonell modning av Prefrontale cortex: 1. Myelinisering 2. Effektivisering gjennom tap av mange synapsekontakter. Stress og utviklingsoppgaver

5 Schizofreni og nevrokognisjon generelt På nevropsykologiske tester presterer ofte schizofrene pasienter (på gruppenivå) med et avvik på 1-2 SD fra gjennomsnittet. Mange nevropsykologiske dysfunksjoner har vært observert, særlig innenfor områdene oppmerksomhet, arbeidshukommelse (evnen til mental bearbeiding), verbal innlæring og executive funksjoner (avansert planlegging/problemløsning). Men ingen schizofreni profil har kommet fram! Perc. T-skåre >84 > Max. <0,1<20 Min.

6 Har alle sch. pasienter nevrokognitive vansker? Studie; stort nevrokogn. batteri (Palmer et al., 1997): 90 % vansker på en eller flere nevrokognitive områder, 75 % på minst to De fleste har signifikante nevrokogn. vansker, men en stor minoritet har i slike vansker. Støttes av våre egne res., og studie der 23 % viste intakt funksjonsnivå (Kremen et 2004)

7 Auditive hallusinasjoner og hjernefunksjon Vansker med lateralisering av grunnleggende språkprosessering er relatert til positive symptomer, og særlig auditive hallusinasjoner (AH). Adferdsdata og fmri Løberg, Hugdahl, Green (1999). Biological Psychiatry. Løberg, E.-M., Hugdahl, K., Jørgensen, H. A. (2001). Society for Neuroscience, abstract Løberg, Jørgensen, Hugdahl (2002). Psychiatry Research. Løberg, Jørgensen, Hugdahl (2004). Psychiatry Research. Løberg, E.-M., Jørgensen, H. A., Green, M. F., Rund, B., Hugdahl, K. (2004). Schizophrenia Research, abstract. Løberg, Jørgensen, Green, Rund, Lund, Diseth, Øie, Hugdahl (2006). Acta Psychiatrica Scandinavica. Hugdahl Løberg, Specht, Steen, van Wageningen, Jørgensen (2007). Frontiers in human Neuroscience. Hugdahl, Løberg, Jørgensen, Lundervold, Lund, Green, Rund (2008). Cognitive Neuropsychiatry. Hugdahl, Løberg, Nygård (2009). Frontiers in Neuroscience. Løberg, E-M, Jørgensen, H., Nygård, M., Berle, J.Ø. & Hugdahl, K. (2010). Schizophrenia Research, abstract Løberg, E.-M., Jørgensen, H. A, Kroken, R. A, Johnsen, E. (submitted). Psychiatry Research.

8 Cannabis og psykose Opptil 50 % cannabisbruk hos pasienter med schizofreni. Bekreftes av våre egne tall; der 45 % av en gruppe med heterogene schizofrene pasienter i alle faser av lidelsen hadde brukt cannabis tidligere (Løberg et al., 2003). Oversiktsartikkel i the Lancet, konkluderte med økt risiko på omtrent 40 % for psykose for mennesker som har brukt cannabis (Moore og medarbeidere, 2007).

9 Hypoteser virkning Interaksjon mellom det cannabinoide systemet og dopamin systemet i hjernen. THC, den aktive ingrediensen i cannabis, vil generelt sett ku gi psykotiske symptomer. En studie har vist at schizofrene pasienter er enda mer sensitive for denne effekten (D Souza et al, 2005) Sårbarhet for å tåle cannabis dårligere, bl.a. genetisk (COMT). Henquet et al interaksjon

10 Barndomstraumer vanlig ved schizofreni? Større andel personer med barndomstraumer i psykosegruppe enn i normalbefolkningen har vært funnet. Read et al, 2005, Acta psychiatrica Scandinavica, På tross av metodologiske problemer kan det synes som en svak økende enighet om en overhyppighet av barndomstraumer ved psykoser og schizofreni. Oversikstartikkel konkluderer med preliminær støtte. Bendall et al, 2008, Schizophrenia Bulletin.

11 Sensitivitet for senere belastninger? Sensitivisering = økende styrke på respons ved gjentatt eksponering. Hos sch. pas. med økt reaktivitet på stress, belastninger økte psykose (Docherty et al, 2009)

12 Traume og schizofreni teori Gjør symptomene verre pga en økt/dysfunksjonell reaktivitet på stress. Skyldes bl.a. effekten av HPA aksen på dopamin-systemet (dopamin syntesen og involverte reseptorer) Økte dopaminnivåer funnet hos jenter som har vært seksuelt misbrukt HPA dysregulering hos mishandlete jenter, og hos voksne kvinner som har vært seksuelt mishandlet som barn Dysregulering av hormonet kortisol hos personer med schizofreni og barndomstraumer. Funnet av Braehler et al., 2005, Schizophrenia Research, men flere studier må til for å fastslå Barndomstraumer korrelerte med stress-sensitivitet ved psykose (Lardinois et al, 2011, Acra Psychiatr Scand)

13 Allostatisk overbelastning Kroppen og hjernen lærer! Langvarig mental og fysiologiske belastning kan gi bl.a. autonom dysfunksjon, endringer i immunforsvaret, kronisk lavgradig inflammasjon, endokrine forstyrrelser genetisk endringer

14 Opplevelsen av at det blir for mye «Things are coming in to fast. I loose my grip of it and get lost. I am attending to everything at once and as a result I do not really attend to anything» (McGhie & Chapman, 1961, p. 104) Eksempel på fenomenologisk opplevelse beskrevet av schizofrene pasienter, som fikk McGhie and Chapman (1961) til å konkludere at vansker med oppmerksomhet er en sentral side ved schizofreni.

15 Overload Følelsen av at det blir for mye hodet sprenges klarer ikke mer møtt veggen. Påvirker kropp, hode, persepsjon, humør, søvn.

16 Fra stressforskning Negativt med kronisk forhøyet stress og kroppslig aktivering, alltid i beredskap, ikke mestringsopplevelse. Positivt med stress som mestres Daglig stress predikerer tilbakefall ved psykose Reaktivitet på stress korrelert med sub-klinisk psykose funnet hos tvillinger: psykosefenotype? (Lataster et al, 2009, Acta Pychiatrica Scand)

17 Snakke om dette Du er inne i en periode hvor du ikke tåler så mange belastninger. Ta hensyn til dette. Jeg kan hjelpe deg til å finne ut hva som er vanskelig. Individuelle: stress for noen er hvile for andre!

18 Anbefalinger behandling Evidensnivå Familiesamarbeid Gradering 1b 1a 1a 2a 1a I tidlig fase av en psykose inviteres pasient og nære familiemedlemmer til et kunnskapsformidlende familiesamarbeid i en enkeltfamiliegruppe. Pasienter som, på grunn av sykdommens alvorlighetsgrad, vil ha behov for hjelp over lengre tid, tilbys å delta sammen med nære familiemedlemmer i en kunnskapsformidlende flerfamiliegruppe. Kognitiv atferdsterapi Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykotiske symptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser ved psykoselidelsen. Psykodynamisk psykoterapi Psykoanalytiske og psykodynamiske prinsipper kan anvendes av helsepersonell for å forstå erfaringene til mennesker med psykoselidelser, både i ifht til deres eget følelsesliv og i forholdet til andre mennesker. Etter individuell vurdering kan tilpasset støttende psykodynamisk psykoterapi etter fasespesifikke prinsipper tilbys i ikke-psykotisk fase. Kunstterapi Kunstterapi (unntatt danseterapi) anses å fremme recovery og behandlingen bør starte i akuttfase med henblikk på å moderere de negative symptomene. Behandlingen må utføres av offentlig godkjente kunstterapeuter. A A A B A

19 Stress/angstreduksjon ved å forstå symptomene - Symptomfokus - Lære å tenke konstruktivt rundt alternative opplevelser: - Er hjernen som spiller et puss, ikke virkelig. - Trenger ikke å få angst, utvikle vrangforestillinger for å forstå. Bruke kunnskap om hjernen ved schizofreni som poeng her?

20 Foreldre og pårørende Viktige støttespillere! Øke generøsiteten hos pårørende gjennom forståelse. Minske belastning gjennom allianse med pårørende. Kanskje vi skaper mindre press/angst/stress/belastning?

21 Husk nevrokognisjon Hva kan vi forvente av pasienten i forhold til hverdagslig fungering? Fallgrube; Ta deg sammen, da! Økt generøsitet gir lavere EE Kompenserende teknikker Tilpasse utfordringer

22 Stimulere hjernen Hjernen mer plastisk enn tidligere trodd Trene Stimulere

23 Hjernekrøll Når hjernen krøller det til må den få ro! Det har vi gode forutsetninger til å hjelpe pasientene med gjennom vår terapeutiske praksis! - minske angst - øke generøsitet - tilpasse belastning

24