Prop. 1S ( ) Den lokale kyrkjeøkonomien

Transkript

1 Vedlegg til rundskriv Prop. 1S ( ) Den lokale kyrkjeøkonomien Hovudtal frå den økonomiske utviklinga i Den norske kyrkja vert presentert for Stortinget i departementet sin budsjettproposisjon (Prop. 1 S) på bakgrunn av siste års rekneskap frå dei kyrkjelege fellesråda. I eit eige rundskriv kvart år vert det orientert utførleg om utviklinga i fellesråda sin økonomi. Ein heilskapleg gjennomgang av økonomien i Den norske kyrkja er tidlegare gjeve i St. meld. Nr. 14 ( ) Børs og katedral og i St. meld. Nr. 41 ( ) Om økonomien i Den norske kirke. Omtalen i departementet sin budsjettproposisjon for 2012 om kyrkjeøkonomien og kyrkjebygg, jf. Prop. 1 S ( ) Fornyings-, administrasjons-, og kyrkjedepartementet, er framstilt i sin heilskap under pkt. 1 nedanfor. Ein nærare gjennomgang av kyrkjerekneskapane er gjeve i pkt. 2 og 3 nedanfor med tillegg. 1. Kyrkjerekneskapane Prop 1 S ( ) I Prop. 1 S ( ) vart kyrkjeøkonomien og tilstanden for kyrkebygga i Den norske kyrkja omtala som følgjer: Kirkeøkonomien Av de offentlige bevilgningene til Den norske kirke kommer nær 2/3 fra kommunale overføringer. Kommunene har det økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av kirker, kirkegårder og andre lokalkirkelige utgifter. Staten finansierer prestetjenesten. I tillegg bidrar staten til å finansiere kirkens trosopplæring og kateket- og diakonstillinger i menighetene. I 2010 ble det over kommunebudsjettene bevilget nær 2,4 mrd. kroner til kirken lokalt. I tillegg kommer overføringer på 529 mill. kroner til investeringer. Over statsbudsjettet ble det til driften av Den norske kirke utgiftsført 1,5 mrd. kroner i 2010, hvorav utgiftene til prestetjenesten var på 895 mill. kroner. De samlede offentlige utgiftene til Den norske kirke var etter dette på 3,9 mrd. kroner i Det er de kirkelige fellesrådene i den enkelte kommune som forvalter de kommunale overføringene og som drifter kirkebyggene og kirkegårdene. Fellesrådenes økonomiske situasjon utrykker langt på vei den økonomiske situasjonen for Den norske kirke. I tabellen nedenfor er utviklingen i fellesrådenes økonomi fra 2008 til 2010 framstilt på bakgrunn av fellesrådenes regnskapstall som er innrapportert til Statistisk sentralbyrå. Side 4

2 Tabell 5.6 De kirkelige fellesrådenes inntekter og utgifter (i mill. kroner) Inntekter Endr. i pst. 09/10 Driftsinntekter ,2 Investeringsinntekter ,2 Utgifter Driftsutgifter ,2 Investeringsutgifter Netto driftsresultat Overføringer fra kommune og stat til drift Kommunale overføringer ,4 Statlige overføringer ,1 1 Netto driftsresultat framkommer som differansen mellom driftsinntekter og -utgifter samt finansinntekter og -utgifter. I 2010 var det et negativt netto finansresultat på 17 mill. kroner. 2 Verdien av finansielle overføringer fra kommunene, kommunal tjenesteyting og nettoutgifter for kirkegårdsdrift ført i kommuneregnskapet inngår i totalbeløpet. Som det går fram av tabellen, økte fellesrådenes driftsinntekter fra 3,3 mrd. kroner i 2008 til 3,7 mrd. kroner i Fellesrådenes driftsutgifter økte noe mindre i samme periode. Karakteristisk for utviklingen de senere årene har vært en betydelig økning i fellesrådenes investeringsinntekter og -utgifter. De relativt høye investeringsutgiftene i 2009 er i vesentlig grad videreført i 2010, noe som i første rekke skyldes fortsatt økt istandsetting av kirkebygg, jf. nærmere omtale under kap. 1590, post 72. Investeringsutgifter knyttet til oppgradering og utvidelse av kirkegårdsanlegg/gravlunder økte fra 177 mill. kroner i 2008 til 214 mill. kroner i 2009 og til 217 mill. kroner i Netto driftsresultat, som viser driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, var lavere i 2010 enn i Resultatet var 124 mill. kroner i 2010, mot 155 mill. kroner i mill. kroner av netto driftsresultat ble i 2010 overført til investeringsregnskapet for å dekke investeringsutgifter. Tilsvarende tall var 105 mill. kroner i 2009 og 87 mill. kroner i Overføringene fra kommunene er den viktigste finansieringskilden for fellesrådene. Veksten i de kommunale overføringene i 2010 til dekning av fellesrådenes driftsutgifter var på 3,4 pst. Lønns- og prisveksten i kommunesektoren fra 2009 til 2010 er beregnet til det samme, dvs. 3,4 pst. 1 Fra 2008 til 2009 økte de kommunale overføringene til fellesrådene med 5,7 pst. Lønns- og prisutviklingen for kommunesektoren var da lavere (3,9 pst.). Fordelt på kommunestørrelse viser regnskapstallene at inntektsøkningen de to siste årene fordeler seg noe ulikt mellom fellesrådene i små og større kommuner. Til fellesråd i kommuner med færre enn innbyggere (230 fellesråd) økte de kommunale overføringene med 12,2 pst. fra 2008 til De kommunale overføringene til fellesrådene i kommuner med innbyggertall (88 fellesråd) økte med 9,4 pst. Til fellesråd i kommuner med flere enn 1 Rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi, april 2011 Side 5

3 innbyggere (108 fellesråd), var økningen disse årene på 8,3 pst. Lønns- og prisveksten for kommunesektoren er beregnet til 7,4 pst. De samlede kommunale overføringene til fellesrådene i økte til sammenlikning med 9,3 pst. For fellesrådene under ett har de kommunale overføringene fra 2008 til 2010 dermed økt mer enn lønns- og prisveksten i kommunesektoren. Samtidig vil det være variasjoner fellesrådene imellom. De statlige overføringene til fellesrådene økte med 19 mill. kroner fra 2009 til 2010, dvs. med 6,1 pst. Samlet sett utgjorde de statlige og kommunale overføringene 73,1 pst. av fellesrådenes driftsinntekter i 2010, mot 73,4 pst. i Av den registerbaserte personellstatistikken for kirken som Statistisk sentralbyrå utarbeider, framgår at antallet årsverk under de kirkelige fellesrådene hadde en økning fra i 2009 til i Kirkebyggenes istandsettings- og vedlikeholdsbehov Tilstandsrapporter og undersøkelser i regi av Riksantikvaren og KA har tidligere avdekket et etterslep i vedlikeholdet av kirkebyggene. Dette ble i 2004/2005 beregnet til ca. 5 mrd. kroner for alle kirkebygg. I tillegg kommer utgifter til oppgradering og ombygging. De senere år er innsatsen for å sette i stand kirkebyggene vesentlig forsterket. Blant annet har den generelle styrkingen av kommuneøkonomien og rentekompensasjonsordningen for kirkebygg bidratt til dette. I 2005 hadde 33 av landets 426 fellesråd bygge-/rehabiliteringsprosjekter på sine kirkebygg med utgifter på minst 1 mill. kroner. I 2009 var antallet økt til 90 og i 2010 gjaldt dette for 88 fellesråd. Kirkeregnskapene viser at vedlikeholds- og investeringsutgiftene til kirkebygg har hatt en vesentlig økning de seneste år, jf. figur nedenfor. Figur 5.2 Kirkebyggene. Fellesrådenes utgifter til ordinært vedlikehold og til istandsetting (rehabilitering), nybygg mv. i perioden (i mill. kroner). Under rentekompensasjonsordningen for istandsetting av kirkebygg ble investeringsrammen utvidet med 400 mill. kroner i 2011, jf. Prop. 1 S ( ) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Gjennom ordningen kompenserer staten for renteutgiftene ved investeringer til Side 6

4 istandsetting av kirker, inventar og utsmykning. Samlet investeringsramme for ordningen utgjør 2,9 mrd. kroner i Siden ordningen ble etablert i 2005, er det gitt tilsagn om rentekompensasjon til prosjekter ved i alt 605 kirker fordelt på 255 kommuner. Det foreslås ikke ny investeringsramme for Etterspørselen etter ordningen har utover i 2011 vært lav sammenliknet med tidligere år. Per 1. september 2011 er det gitt tilsagn om rentekompensasjon for 140 mill. kroner av rammen på 400 mill. kroner for Ordningen administreres av Husbanken og budsjetteres under Kommunal- og regionaldepartementet, jf. kap. 582, post 61. KA gjennomførte i 2009/2010 en undersøkelse av vedlikeholdstilstanden for kirkene. Rapporten «Vel bevart? En tilstandsrapport for norske kirker 2009/2010» ble ferdigstilt høsten Prosjektet ble finansiert med tilskudd fra Riksantikvaren og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, og omfattet blant annet kontroll av elektriske anlegg, lynvernanlegg, elektriske varmeovner og kirkenes bygningsmessige tilstand med hensyn til vedlikehold og istandsetting. Materialet som er kommet til gjennom prosjektet, gir kommunene og de kirkelige fellesrådene detaljert kunnskap om tilstand og sikringsbehov ved hver enkelt kirke. Etter kirkeloven ligger ansvaret for å iverksette sikringstiltak hos kommunen og kirkeeier (menighetsråd/kirkelig fellesråd). Side 7

5 2. Driftsrekneskap kyrkjelege fellesråd Driftsinntekter Driftsinntekter til dei kyrkjelege fellesråda for 2008, 2009 og 2010 fordelt på ulike inntektskjelder er presentert i tabell 2.1. Tabell 2.1 Driftsinntekter kyrkjelege fellesråd fordelt på inntektskjelder (i 1000 kr) Art Endring 08/09 Endring 09/10 Kommunale overføringar ,7 % 3,4 % Statlege overføringar ,7 % 6,1 % Overføring frå sokneråd ,3 % 11,4 % Sal og leigeinntekter ,7 % 12,0 % Refusjon av lønn frå trygdeforv ,2 % 0,0 % Gåver, ofringar o.a ,1 % -16,0 % Andre inntekter ,3 % 14,3 % Refusjon av mva frå inv. rekneskap ,6 % -0,7 % Refusjon av mva frå driftsrekneskap ,8 % 3,8 % Sum ,0 % 4,2 % Tabellen syner ein auke i driftsinntektene til kyrkjelege fellesråd på 8,0 pst. frå 2008 til 2009, medan auken for perioden 2009 til 2010 var på 4,2 pst. Den viktigaste inntektskjelda til fellesråda er kommunale overføringar. Veksten i overføringane frå kommunane var på 5,7 pst. frå 2008 til 2009, for perioden var auka 3,4 pst. Lønns- og prisutviklinga for kommunesektoren er av det tekniske berekningsutvalet for kommunal og fylkeskommunal økonomi (rapport april 2011) berekna til 3,9 pst. frå 2008 til 2009 og 3.4 pst. frå 2009 til Av dei totale inntektene til fellesråda utgjorde kommunale overføringar 66,1 pst. i 2008, 64,6 pst. i 2009 og 64,1 pst. i Dei kommunale overføringane består av tre ulike delar (a+b+c) som er summert i tabell 2.1. Hovuddelen (a) er dei finansielle overføringane som var på 2135 mill. kroner i 2009 og 2210 mill. kroner i Den andre delen (b) er tenesteytingar som kommunen utfører på vegne av kyrkjelege fellesråd. Desse tenestene vart verdsett til 121 mill. kroner i 2009 og 119 mill. kroner i Utover disse to inntektskjeldene har nokre kommunar drifts- og/eller forvaltningsansvar for kyrkjegardane. Enkelte stader er dette ført som tenesteyting i fellesrådet sin rekneskap, medan andre stader er utgifter ved kyrkjegardsdrifta berre ført i kommunerekneskapen (c). I tabell 2.1 og tabell 2.2 er det henta rekneskapstal frå kommunerekneskap der utgiftene ved kyrkjegardsdrifta ikkje er ført i fellesråda sin rekneskap. Desse nettoutgiftene utgjorde 38 mill. kroner i 2009 og 43 mill. kroner i Gjeld kommunane: Gjesdal, Lenvik, Modum, Vennesla, Time, Nesodden, Sola, Sandefjord, Skedsmo og Oslo Side 8

6 Statlege overføringar utgjorde 8,9 pst. av fellesråda sine inntekter i 2010, delen av inntektene held seg dermed på om lag same nivå som det føregåande året (8,8 pst.). Andre driftsinntekter henta frå tabell 2.1 har auka med 5,6 pst. frå 943 mill. kroner i 2009 til 996 mill. kroner i I tabell 2.2 og 2.3 er driftsinntekter og kommunale overføringar summert for fellesråd som tilhøyrer same innbyggjarintervall. Inndelinga i innbyggjarintervall for alle år, jf. tabell 2.2 er bestemt ut i frå talet på innbyggjarar i fellesrådsområdet i Tabell 2.2 Driftsinntekter kyrkjelege fellesråd etter innbyggjartal (i 1000 kr) Driftsinntekter, fellesråd innb.intervall Endring 08/09 Endring 09/10 Under ,6 % 0,4 % ,3 % 3,2 % ,9 % 2,0 % ,9 % 2,8 % ,6 % 3,6 % Over ,9 % 7,8 % Sum ,0 % 4,2 % For perioden utgjorde den gjennomsnittlege auka i driftsinntekter 12,6 pst. Veksten har vore sterkast for kyrkjelege fellesråd i kommunar med meir enn innbyggjarar (16,2 pst), og lågast for kyrkjelege fellesråd i kommunar med mellom og innbyggjarar (8,0 pst.). Tabell 2.3 Kommunale overføringar, drift, fordelt etter innbyggjarintervall (i 1000 kr) Kommunale overføringar, innb.intervall Endring 08/09 Endring 09/10 Under ,9 % 1,6 % ,5 % 4,2 % ,9 % 5,3 % ,8 % 3,3 % ,5 % 0,2 % Over ,3 % 4,9 % Sum ,8 % 3,4 % Dei kommunale overføringane auka gjennomsnittleg med 8,6 pst. i perioden Sterkast vekst i overføringar har det vore for fellesråd i kommunar med under innbyggjarar og i kommunar med mellom og innbyggjarar. Den svakaste veksten er for fellesråd i kommunar med mellom og innbyggjarar. Side 9

7 2.2 Driftsutgifter Driftsutgiftene til dei kyrkjelege fellesråda for er vist i tabell 2.4. Tabell 2.4 Driftsutgifter kyrkjelege fellesråd fordelt på artar (i 1000 kr) Driftsutgifter, art Endring 08/09 Endring 09/10 Lønnsutgifter ,3 % 4,6 % Utstyrsinnkjøp ,0 % 4,5 % Vedlikehaldsutgifter ,7 % -0,8 % Andre driftsutgifter ,0 % 7,7 % Overføringsutgifter ,9 % 6,4 % Utgifter til mva -drift ,8 % 4,3 % Kommunal kyrkjegardsdrift ,3 % 13,2 % Sum ,5 % 5,3 % Driftsutgiftene til dei kyrkjelege fellesråda auka med 206 mill. kroner frå 2008 til 2009, medan auken frå 2009 til 2010 var på 177 mill. kroner. Lønnsutgiftene auka med 143 mill. kroner frå 2008 til 2009, og 97 mill. kroner frå 2009 til Veksten skuldast fleire ulike faktorar og må mellom anna sjåast i samanheng med statlege løyvingar til trusopplæringsreforma. Andre driftsmidlar er også ein kategori med relativt stor vekst i perioden. Samla sett har desse utgiftene auka med 114 mill. kroner frå 2008 til Innunder denne kategorien høyrer mellom anna energi- og oppvarmingsutgifter som auka frå 116 mill. kroner i 2008 til 129 mill. kroner i I 2010 var kostnader knytt til energi og oppvarming 158 mill. kroner. I tabell 2.5 er driftsutgiftene presentert etter innbyggjartal. Tabell 2.5 Driftsutgifter kyrkjelege fellesråd fordelt på innbyggjarintervall (i 1000 kr) Driftsutgifter, innb.intervall Endring 08/09 Endring 09/10 Under ,5 % 1,5 % ,9 % 6,0 % ,7 % 4,0 % ,8 % 6,4 % ,8 % 2,3 % Over ,1 % 7,9 % Sum ,5 % 5,3 % Frå 2009 til 2010 var det dei største kommunane som hadde sterkast vekst i driftsutgiftene. Når ein ser perioden mellom 2008 og 2010 under eitt har veksten vore sterkast for kyrkjelege fellesråd i kommunar med mellom og innbyggjarar. Side 10

8 Tabell 2.6 Driftsutgifter kyrkjelege fellesråd fordelt på føremål (i 1000 kr) Driftsutgifter, føremål Endring 08/09 Endring 09/10 Kyrkjeleg administrasjon ,2 % 1,2 % Kyrkjer ,9 % 5,0 % Kyrkjegardar ,6 % 5,2 % Andre kyrkjelege føremål ,4 % 13,3 % Sum ,5 % 5,3 % Andre kyrkjelege føremål har den sterkaste utgiftsauka både i 2009 og 2010, når ein samanliknar med dei andre kategoriane. Tabell 2.7 Driftsutgifter til kyrkjene i (i 1000 kr) Driftsutgifter, kyrkjer Endring Endring 08/09 09/10 Lønnsutgifter ,9 % 2,8 % Utstyrsinnkjøp ,2 % 16,7 % Vedlikehaldsutgifter ,0 % -11,1 % Andre driftsutgifter ,4 % 10,2 % Overføringsutgifter ,0 % 40,0 % Utgifter til mva -drift ,1 % 6,0 % Sum ,8 % 5,1 % Tabellen syner at det har vore ein nedgong i vedlikehaldsutgiftene frå 2008 til Andre driftsutgifter auka med 26 mill. kroner både frå 2008 til 2009 og frå 2009 til Driftsrekneskapet kyrkjelege fellesråd 2010 Tabell 2.2 og 2.5 viser fellesråda sine driftsinntekter og driftsutgifter i Differansen mellom desse to tabellane er brutto driftsresultat, som var på 141 mill. kroner i Brutto driftsresultat i 2009 var på 169 mill. kroner. Tabell 2.8 syner netto driftsresultat, dvs. resultatet frå drifta etter at det er tatt omsyn til renter og avdrag. Tabell 2.8 Netto driftsresultat fordelt på innbyggjarintervall (i 1000 kr) Netto driftsresultat, innb.intervall Under Over Sum Side 11

9 Netto driftsresultat i 2010 var 124 mill. kroner summert for alle fellesråda. I alt 104 mill. kroner vart overført til dekning av utgifter i investeringsrekneskapen og 26 mill. kroner var udisponert overskott. Netto avsetting var samla sett negativ for I alt 133 mill. kroner vart sett av til fond og dekning av tidlegare års rekneskapsmessig meirforbruk, medan bruk av fond og tidlegare avsetningar utgjorde 139 mill. kroner. 3. Investeringsrekneskap kyrkjelege fellesråd 3.1 Investeringsinntekter og investeringsutgifter Dei samla investeringsinntektene for fellesråda utgjorde 623 mill. kroner. Investeringsinntektene til dei kyrkjelege fellesråda for perioden fordelt på artar og etter innbyggjartal er presentert i tabell 3.1 og tabell 3.2. Tabell 3.1 Investeringsinntekter for fellesråda fordelt på inntektskjelder (i 1000 kr) Investeringsinntekter, art Kommunale overføringar Statlege overføringar Overføring frå sokneråd Gåver, ofringar o.a Andre inntekter Sum Tabell 3.2 Investeringsinntekter kyrkjelege fellesråd fordelt etter innbyggjartal (i 1000 kr) Investeringsinntekter, innb.intervall Under Over Sum Dei samla investeringsutgiftene for fellesråda utgjorde 902 mill. kroner i Investeringsutgiftene til fellesråda fordelt på ulike artar er vist i tabell 3.3. Side 12

10 Tabell 3.3 Investeringsutgifter kyrkjelege fellesråd fordelt på utgiftsartar (i 1000 kr) Investeringsutgifter Lønnsutgifter Utstyrsinnkjøp Vedlikehald, byggtenester, nybygg Andre investeringsutgifter Utgifter til mva investering Sum Tabell 3.4 syner korleis investeringsutgiftene i åra vart fordelt på ulike føremål. Investeringsutgiftene for fellesråd gruppert etter innbyggjartal er presentert i tabell 3.5. Tabell 3.4 Investeringsutgifter kyrkjelege fellesråd fordelt på føremål (i 1000 kr) Utgiftsformål Kyrkjeleg administrasjon Kyrkjer Kyrkjegardar Anna kyrkjeleg verksemd Sum Tabell 3.5 Investeringsutgifter kyrkjelege fellesråd fordelt etter innbyggjartal (i 1000 kr) Investeringsutgifter, innb.intervall Under Over Sum Samla sett syner investeringsrekneskapane at inntektene i 2010 var 279 mill. kroner lågare enn utgiftene, jf. tabell 3.1 og tabell 3.4. I tillegg vart i alt 292 mill. kroner sett av til fond, dekning av tidlegare års underskott o.l. Det samla inndekningsbehovet på 572 mill. kroner vart dekka av overføringar på 104 mill. kroner frå driftsrekneskapet, 284 mill. kroner ved bruk av avsetningar og 158 mill kroner ved bruk av lån, medan 26 mill. kroner var rekneskapsmessig udekka. Side 13

11 4. Tillegg Tabellane som er presentert ovanfor, er summert utgifts- og inntektsartar som inngår i fellesråda sin kontoplan. I tillegga som følgjer (tillegg 1a-d,2a-c) er det gjeve ein samla oversikt over fellesråda sine drifts- og investeringsrekneskapar for , i tillegg til oversikt over beløp som er utgifts- og inntektsført under kvar enkel art i drifts- og investeringsrekneskapet i perioden. Utgifter og inntekter ved kyrkjegardsdrift som berre er ført i kommunerekneskapet kjem ikkje fram på desse tabellane. Side 14

12 Inntekter Tillegg 1a Oversikt driftsregnskapet Regnskap 2008 Regnskap 2009 Regnskap 2010 L Brukerbetaling, salg, avg. og leieinnt L Salg av driftsmidler/fast eiendom L Refusjoner/overføringer L Kalk. inntekt ved kommunal tjenesteyting L Statlige tilskudd L Overføring/tilskudd fra egen kommune L Tilskudd fra fellesråd/menighetsråd L Andre tilskudd, gaver, innsamlede midler L 9 Sum (L1:L8) Sum driftsinntekter Utgifter L Lønn og sosiale utgifter L Kjøp av varer og tjenester L Refusjoner/overføringer L Kalk. inntekt ved kommunal tjenesteyting L Tilskudd og gaver L 15 Sum (L10:L14) Sum driftsutgifter L 16 (L9-L15) Brutto driftsresultat Finansinntekter/-utgifter L Renteinntekter og utbytte L Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg L Renteutgifter og låneomkostninger L Avdrag på lån L Utlån, kjøp av aksje, andeler og lignende L 22 (L17+L18)-(L19:L21) Netto finansinntekter/-utgifter L Avskrivninger L Motpost avskrivninger L 25 (L16+L22) Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner L Bruk av udisponert fra tidligere år L Bruk av disposisjonsfond L Bruk av bundne fond L Bruk av likviditetsreserve L 30 (Sum L26:L29) Sum bruk av avsetninger L Avsatt til dekning fra tidligere år L Avsatt til disposisjonsfond L Avsatt til bundne fond L Avsatt til styrking av likviditetsreserven L Overført til investeringsregnskapet L 36 Sum avsetninger L25+L30-L36 (art 580) Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) L25+L30-L36 (art 980) Regnskapsmessig merforbruk (underskudd) Side 15

13 Tillegg 1b til vedlegg Oversikt over driftsutgifter Art Driftsutgifter Fastlønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Trekkpliktige godtgjørelser Godtgjørelse folkevalgte Pensjonsinnskudd Trekkpliktige forsikringsordninger Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Aktivitetsrelatert forbruksmateriell/utstyr/tjenester Annet forbruksmateriell Post, bank, telefoni og datalinjer Annonser, reklame, informasjon og representasjon Opplæring, kurs (ikke oppgavepliktige) Reiseutgifter, opplæring (ikke oppgavepliktige) Utg. og godtgj. for reiser og diett, bil mv, oppgavepliktige, men ikke trekkpl Andre oppgavepliktige, men ikke trekkpliktige ytelser Reiseutgifter/drift av egne transportmidler Energi Forsikringer Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer og lisenser Inventar og utstyr Leie, leasing, kjøp av transportmidler Leie, leasing, kjøp av maskiner Vedlikehold og byggetjenester, nybygg Serviceavtaler og reparasjoner Materialer til vedlikehold Renhold- vaskeri og vaktmestertjenester Vakthold og vektertjenester, alarmsystemer Konsulenttjenester/kjøpte tjenester Grunnerverv Kjøp av eksisterende bygg og anlegg Refusjon til staten/statlige institusjoner Refusjon til kommune Refusjon til fellesråd Refusjon til menighetsråd Refusjoner til andre Interne overføringer Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting Tilskudd til staten/statlige institusjoner Moms generell kompensasjonsordning Tilskudd til kommunen/kommunale institusjoner Tilskudd/gaver til fellesråd Tilskudd/gaver til menighetsråd Overføring av ofringer/innsamlede midler til andre Tilskudd/gaver til andre Driftsutgifter Renteutgifter Avdragsutgifter Utlån, kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger til ubundne fond Avsetninger til bundne fond Avsetning til likviditetsreserven Overføring til investeringsregnskapet Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) Avskrivninger Finansutgifter Side 16

14 Tillegg 1 c Oversikt over driftutgifter 2010 Fordelt på føremål Art Driftsutgifter 2010 Adm Kirker Kirkegårder Annet SUM 010 Fastlønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Trekkpliktige godtgjørelser Godtgjørelse folkevalgte Pensjonsinnskudd Trekkpliktige forsikringsordninger Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Aktivitetsrelatert forbruksmateriell/utstyr/tjenester Annet forbruksmateriell Post, bank, telefoni og datalinjer Annonser, reklame, informasjon og representasjon Opplæring, kurs (ikke oppgavepliktige) Reiseutgifter, opplæring (ikke oppgavepliktige) Utg. og godtgj. for reiser og diett, bil mv, oppgavepliktige Andre oppgavepliktige, men ikke trekkpliktige ytelser Reiseutgifter/drift av egne transportmidler Energi Forsikringer Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer og lisenser Inventar og utstyr Leie, leasing, kjøp av transportmidler Leie, leasing, kjøp av maskiner Vedlikehold og byggetjenester, nybygg Serviceavtaler og reparasjoner Materialer til vedlikehold Renhold- vaskeri og vaktmestertjenester Vakthold og vektertjenester, alarmsystemer Konsulenttjenester/kjøpte tjenester Grunnerverv Kjøp av eksisterende bygg og anlegg Refusjon til staten/statlige institusjoner Refusjon til kommune Refusjon til fellesråd Refusjon til menighetsråd Refusjoner til andre Interne overføringer Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting Tilskudd til staten/statlige institusjoner Moms generell kompensasjonsordning Tilskudd til kommunen/kommunale institusjoner Tilskudd/gaver til fellesråd Tilskudd/gaver til menighetsråd Overføring av ofringer/innsamlede midler til andre Tilskudd/gaver til andre Driftsutgifter Renteutgifter Avdragsutgifter Utlån, kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger til ubundne fond Avsetninger til bundne fond Avsetning til likviditetsreserven Overføring til investeringsregnskapet Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) Avskrivninger Finansutgifter Side 17

15 Tillegg 1d til vedlegg Oversikt over driftsinntekter Art Driftsinntekter Brukerbetaling ved kirkelige tjenester Betaling fra deltakere Salg av varer og tjenester, gebyrer mv. utenfor avgiftsområdet Husleieinntekter/utleie av lokaler/festeavgift Avgiftspliktig salg av varer og tjenester Salg av driftsmidler Salg av fast eiendom Refusjoner fra staten/statlige institusjoner Sykelønnsrefusjon/refusjoner fra trygdeetaten Refusjon for mva påløpt i inv.regnskapet Refusjon for mva påløpt i driftsregnskapet Refusjon fra kommunen/kommunale institusjoner Refusjon fra fellesråd Refusjon fra menighetsråd Refusjon fra andre Interne overføringer Kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting Tilskudd fra staten/stalige institusjoner Tilskudd fra kommunen/kommunale institusjoner Tilskudd fra fellesråd Tilskudd fra menighetsråd Offer/innsamlet til egen virksomhet Offer/innsamlet til annen virksomhet (eksterne offer) Tilskudd/gaver fra andre Driftsinntekter Renteinntekter Utbytte Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, andeler mv Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne fond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Overført fra driftsregnskap Regnskapsmessig merforbruk (underskudd) Motpost avskrivninger Finansinntekter Side 18

16 Utgiftspesifikasjon oppgitt i vedlegget til rundskrivet, jf. bla. Tabell 2.4, består av følgende: Lønn: Artene ( ) Utstyrsanskaffelser: Artene ( ) Vedlikeholdsutgifter: Art 230+Art 250 Øvrige driftsutgifter: Artene ( )+Art 240+Artene ( ) Overføringsutgifter: Artene ( ) +Art 390+ Art 400+Artene ( ) Utgifter til mva. drift: Art 429 Kommunal kirkegårdsdrift, netto: Kommuneregnskapet Inntektskildene oppgitt i vedlegget til rundskrivet, jf. bl.a. tabell 2.1, består av følgende arter: Kommunale overføringer: Art Art komm. Kirkegårdsdrift (netto) (kommuneregnskapet) Statlige overføringer: Art Art 800 Overføring fra menighetsråd: Art Art 850 Salgs- og leieinntekter: Artene ( ) Refusjon av lønn fra trygdeforvaltningen: Art 710 Gaver, ofringer o.a: Art 860+Art 865+Art 870 Andre inntekter: Art 660+Art 670+Art 730+Art 740+Art 770+Art 780+Art 840 Refusjon for mva påløpt i inv. Regnskapet: Art 728 Refusjon for mva påløpt i driftregnskapet: Art 729 Side 19

17 Investeringsutgifter Tillegg 2a til vedlegg Oversikt investeringsrekneskapet Regnskap 2008 Regnskap 2009 Regnskap 2010 L Investeringer i anleggsmidler L Refusjoner, mva m.m L Renteutgifter, låneomkostninger L Avdrag på lån (ekstraordinært) L Utlån, kjøp av aksjer, andeler o.l L Dekning av tidligere års udekket L Avsetninger L 8 Sum (L1:L6) Årets finansieringsbehov Finansiert slik: L Bruk av lånemidler L Inntekter fra salg av driftsmidler/fast eiendom L Refusjoner L Tilskudd til investeringer L Mottatte avdrag på utlån (ekstraordinært) L 13 Sum (L8:L12) Sum ekstern finansiering L Overført fra driftsregnskapet L Bruk av avsetninger L Bruk av tidligere års udisponert L 17 Sum (L 13+L14:L16) Sum finansiering L17-L8 (art 580) udisponert L8-L17 (art 980) udekket Side 20

18 Tillegg 2b til vedlegg Investeringsrekneskapet utgifter Art Investeringsutgifter Fastlønn Vikarer Ekstrahjelp Overtid Annen lønn Trekkpliktige godtgjørelser Godtgjørelse folkevalgte Pensjonsinnskudd Trekkpliktige forsikringsordninger Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Aktivitetsrelatert forbruksmateriell/utstyr/tjenester Annet forbruksmateriell Post, bank, telefoni og datalinjer Annonser, reklame, informasjon og representasjon Opplæring, kurs (ikke oppgavepliktige) Reiseutgifter, opplæring (ikke oppgavepliktige) Utg. og godtgj. for reiser og diett, bil mv, Andre oppgavepliktige, men ikke trekkpliktige ytelser Reiseutgifter/drift av egne transportmidler Energi Forsikringer Leie av lokaler og grunn Avgifter, gebyrer og lisenser Inventar og utstyr Leie, leasing, kjøp av transportmidler Leie, leasing, kjøp av maskiner Vedlikehold og byggetjenester, nybygg Serviceavtaler og reparasjoner Materialer til vedlikehold Renhold- vaskeri og vaktmestertjenester Vakthold og vektertjenester, alarmsystemer Konsulenttjenester/kjøpte tjenester Grunnerverv Kjøp av eksisterende bygg og anlegg Refusjon til staten/statlige institusjoner Refusjon til kommune Refusjon til fellesråd Refusjon til menighetsråd Refusjoner til andre Interne overføringer Kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting Tilskudd til staten/statlige institusjoner Moms generell kompensasjonsordning Tilskudd til kommunen/kommunale institusjoner Tilskudd/gaver til fellesråd Tilskudd/gaver til menighetsråd Overføring av ofringer/innsamlede midler til andre Tilskudd/gaver til andre Investeringsutgifter Renteutgifter Avdragsutgifter Utlån, kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsetninger til ubundne fond Avsetninger til bundne fond Avsetning til likviditetsreserven Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) Avskrivninger - 0 Finansutgifter Side 21

19 Tillegg 2c til vedlegg Investeringsrekneskapet Art Investeringsinntekter Brukerbetaling ved kirkelige tjenester Betaling fra deltakere Salg av varer og tjenester, gebyrer mv. utenfor avgiftsområdet Husleieinntekter/utleie av lokaler/festeavgift Avgiftspliktig salg av varer og tjenester Salg av driftsmidler Salg av fast eiendom Refusjoner fra staten/statlige institusjoner Sykelønnsrefusjon/refusjoner fra trygdeetaten Refusjon for mva påløpt i inv.regnskapet Refusjon for mva påløpt i driftsregnskapet Refusjon fra kommunen/kommunale institusjoner Refusjon fra fellesråd Refusjon fra menighetsråd Refusjon fra andre Interne overføringer Kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting Tilskudd fra staten/stalige institusjoner Tilskudd fra kommunen/kommunale institusjoner Tilskudd fra fellesråd Tilskudd fra menighetsråd Offer/innsamlet til egen virksomhet Offer/innsamlet til annen virksomhet (eksterne offer) Tilskudd/gaver fra andre Investeringsinntekter Renteinntekter Utbytte Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg, andeler mv Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne fond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Overført fra driftsregnskap Regnskapsmessig merforbruk (underskudd) Finansinntekter Side 22

20 Utgiftspesifikasjonene oppgitt i vedlegget til rundskrivet, jf. tabell 3.3, består av følgende arter: Lønn: Artene ( ) Utstyrsanskaffelser: Artene ( ) Vedlikehold, byggtjenester, nybygg Art Art 250 Øvrige investeringsutgifter: Artene ( )+Art 240+Artene ( )+Artene ( )+Art 400+Artene ( ) Utgifter til mva. investering: Art 429 Inntektskildene oppgitt i vedlegget til rundskrivet, jf. tabell 3.1, består av følgende arter: Kommunale overføringer: Art 790+Art 830 Statlige overføringer: Art Art 800 Overføring fra menighetsråd: Art Art 850 Gaver, ofringer o.a.: Art 860+ Art Art 870 Andre inntekter: Artene ( ) + Art Art Art Art Art 840 Side 23