U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutvalget for lærerutdanning Det humanistiske fakultet

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutvalget for lærerutdanning Det humanistiske fakultet INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING tirsdag 9.februar, kl , rom 372, HF-bygget, 3.etasje. I Godkjenning av innkalling og saksliste. II Godkjenning av protokoll fra møte III Orienteringssaker 1. Studentrepresentanter i PUHF våren Lærerutdanningsutvalget (LUHF) våren 2010 og forholdet til PUHF 3. Programsensorrapport underveis 4. Programsamling ved HF våren Lærerutdanningskonferanse på Voss, mars (Fleischers hotell) 6. Nasjonalt lektorutdanningsseminar i Bergen, april (innspill til program ønskes) 7. Nytt fra programstyret - Nye retningslinjer for programsensorene - Parpraksis - HF ønske om å få en fagkoordinator inn som representant i programstyret 8. Målform i sakspapirer for PUHF IV Saker S10/01 Skoleovertakelse (diskusjonssak) S10/02 Eksamensform på PPU 1. og 2.semester S10/03 Innspill til frafallsundersøkelsen (diskusjonssak) S10/04 Søknad om å få gå opp til eksamen i RELDI111 (vedtakssak) S10/05 Spanskundervisningen på IL høsten 2009 e-post post@hf.uib.no Internett Postadresse Postboks Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Sakshandsamar tel Sakshandsamer Erna Synnøve Kjensjord side 1 av 22

2 side 2 av 22 V EVENTUELT Anne-Brit Fenner Erna Synnøve Kjensjord

3 side 3 av 22 PROTOKOLL 10.desember 2009 Møte i PROGRAMUTVALET FOR LÆRARUTDANNING onsdag 9.desember, kl , rom 372, HF-bygget, 3.etasje. Til stades: Leiar Endre Brunstad LLE Torodd Kinn IF Anne-Brit Fenner AHKR Sven-Erik Grieg-Smith Studentrepresentant, IL Frå administrasjonen Elin Stengrundet Erna Synnøve Kjensjord (sekretær) I Godkjenning av innkalling og sakliste. Innkalling og sakliste vart godkjende utan merknader. II Godkjenning av protokoll frå møte Protokoll frå møte vart godkjend utan merknader. III Orienteringssaker 1. Evaluering av fråfallet på integrert lektorutdanning Brunstad/Oldervoll orienterte. Utdanningsutvalet ved UiB har løyvt kr. til ei evaluering, det vil seie ei form for spørjeundersøking/intervju. HF har fått i oppgåve å kome med innspel til designen for spørjeundersøkinga. Fokuset skal vere på dei studentane som har slutta på programmet. Det er et poeng at evalueringa bør skje fort, og det er eksterne aktørar som skal gjennomføre undersøkinga. PUHF vil verte sentral i analysen av resultatet. 2. Dialogmøte med IL-studentar 17. november Det kom merknader til nokre punkt i oppsummeringa av dialogmøtet, og Kjensjord vil sende ut ei ny oppsummering til utvalsmedlemene for godkjenning. I diskusjonen av tilbakemeldingane frå studentane vart det lagt vekt på at studentane tidleg (når dei søkjer) må få god informasjon om programmet, slik at dei er førebudd på at det er et fastlagt løp. Dei ulike haldningane til utdanninga og utfordringa med dei reduserte emna vart òg diskutert. Oppfølginga av dialogmøtet vil skje i programutvalet, og nokre punkt må takast opp med fagmiljøa. 3. Forskingsseminar med Ernesto Macaro 23. november 4. Orienteringsmøte våren 2010 Førebels forslag til orienteringsmøte frå Kjensjord er måndag 11.januar kl.10.15, men endeleg tidspunkt vert bestemt per e-post i etterkant av møtet. Det vert planlagd å halde eit møte for kull 06 og 07, og eit for kull 08 og 09.

4 side 4 av Nye undervisningsemne i lærarutdanninga våren 2010 Brunstad orienterte om - Fellesseminar i språkdidaktikk 8. januar Fagdidaktikk på 200-nivå, IL, 5 stp. - Fagdidaktikk på 300-nivå, IL, 10 stp. 6. Eksamensordninga på første semester PPU for språkfaga Saka vart utsett. 7. Eksamensavviklinga hausten 2009 Fenner viste til gode erfaringar på ENGDI101 i haust, Brunstad orienterte om situasjonen på nordisk. 8. Lærarutdanningsadministrasjonen ved HF og PUHF frå 1. januar 2010 Saka vart endra til ei vedtakssak, sjå 09/ Nytt frå programstyret - Programstyremøte - UHR-seminar ved NTNU om PPU 10. Kva skjer med LUHF? Visedekan for utdanning vart minna om at LUHF må samlast til eit møte våren 2010, utvalet skal ha eit møte kvart semester. Programutvalet skal rapportere til LUHF kvart semester. 11. Sideblikk: Utviklinga av grunnskulelærarutdanning ved høgskulane Medlemene kommenterte at det var interessant å sjå kva for fag ein fokuserar på, og at ordninga vil føre med seg visse praktiske problem for skulene. Det vart påpeikt at det virka som det mangla ei konsekvensanalyse av ordninga. Rammeplanarbeidet vart òg diskutert, blant anna vart det uttrykt at representantar for universitetet burde ha vore tyngre inne i arbeidet. Det vart stilt spørsmål om kvar ein finn fagdidaktikken i fagplanane. HF skal gi tilbakemelding til programstyret på bakgrunn av innspel frå fagmiljøa ved institutta. 12. Juleavslutning for tilsette i lærarutdanninga 10.desember 13. Avslutningsmarkering for PPU 11.desember 14. Vedtak i programstyret om felles retningslinjer for praksisbesøk Brunstad meinte at ein del av den opphavlege formuleringa på punkt 2 mangla, og at det skal vere [Max antall besøk] ( ) skal som norm ikkje overgå 14 besøk. Utvalet merka seg elles oppfordringa om å søkje midlar frå sentralt hald ved ekstrakostnader knytt til praksisbesøk. IV Saker

5 side 5 av 22 S 09/12 Master i utdanningsvitskap (drøftingssak) Visedekan for utdanning, Jan Oldervoll, har presentert HF sitt forslag for arbeidskomiteen. Forslaget fekk støtte frå representanten for Det matematisknaturvitskaplege fakultet, og det vart ikkje lagt frem nokon alternativ plan i møtet. Masteroppgåva skal vere på anten 60 eller 45 studiepoeng. Ved ei oppgåve på 45 poeng er det ein føresetnad at det eine kurset på 15 poeng nærmast blir ein integrert del av oppgåva. Komiteen sa seg einig i å ha eit fellesemne i fag, fagdidaktikk og pedagogikk. Det er framleis uvisst kva for midlar institutta vil verte tildelt i samband med studietilbodet. Det vart stilt spørsmål om når oppstarten blir, og om det er bestemt at studiet skal vere eit fulltidsstudium. Det vart påpeikt at desse forholda vil ha konsekvensar for bemanninga ved institutta. Oldervoll la vekt på at ressursane som skal følgje med studiet må innebere at miljøa ikkje tapar på tilbodet. Ein kan også rekne med at studiet vert eit deltidsstudium, og oppstarten skal etter planane skje hausten S 09/13 Møtedatoar våren 2010 Vedtak: Sidan ikkje alle hadde kalender med seg på møtet, vert møtedagar avtalt i etterkant på e-post blant dei som skal sitje i utvalet i S 09/14 Integrasjon i lektorutdanningsmodellen (drøftingssak) Oldervoll gjorde reie for bakgrunnen for saka, og nemnde som moment - ønsket om å gjere utdanninga så bra som mogleg - ansvaret for å rettferdiggjere fråfallet (i samband med den generelle nedskjeringa) Han spurde etter ein strategi for korleis situasjonen skal bli betre for studentane som skal byrje utdanninga hausten Utvalet melde tilbake innvendingar mot modellen som vart presentert, m.a.: - umogleg å plassere så mange studentar i skulene med berre eitt fag - vil føre til at færre studentar vel fagdidaktisk oppgåve - dette er den tredje modellen introdusert sidan 2004, og den noverande modellen har enno ikkje vorte evaluert - vil føre til større fråfall, ikkje mindre - utan ein form for integrasjon fell poenget med den femårige lektorutdanninga bort Det vart også nemnt bekymring over dei administrative argumenta. Ein slik forenkling kan føre med seg at fagmiljøa ikkje er seg programmet bevisst. Det vart samstundes uttrykt vilje til å sjå på forbetringar innanfor dagens modell. Ikkje alle medlema i utvalet var overtydde om at den noverande modellen er ei god ordning.

6 side 6 av 22 S 09/15 Lærarutdanningsadministrasjonen ved HF og PUHF frå 1. januar 2010 O-sak 8 vart meldt inn som ei ekstra vedtakssak, og eit framlegg til vedtak presentert i møtet. På bakgrunn av merknader i møtet, vart det bestemt at framlegget til vedtak skulle sendast ut til medlemene i etterkant av møtet for godkjenning og endeleg vedtak. Vedtak: Framlegget til vedtak vert sendt ut til medlemene i etterkant av møtet for godkjenning og endeleg vedtak, og brev om vedtaket vert sendt til dei ulike institutta ved HF og programstyret for lærarutdanning. V EVENTUELT Endre Brunstad Erna Synnøve Kjensjord

7 side 7 av 22 S10/01 Skoleovertakelse (diskusjonssak) Saken gjelder skoleovertakelse i forbindelse med et personalseminar for kollegiet ved Bjørgvin videregående skole. Lærerutdanningen ved UiB har blitt forespurt av rektor Sissel Aas om å lage et pedagogisk opplegg for skolens elever 2-3 dager i september 2010, hvor studenter fra både integrert lektorutdanning og ettårig PPU skal være involvert. Det ble informert om den aktuelle saken på møte i Programstyret 14. januar, med frist for å uttale seg onsdag 27.januar. De involverte fagdidaktikerne ble forespurt per e-post fra programutvalgets leder om å gi tilbakemelding på saken. Følgende tilbakemelding ble gitt programstyret ved utvalgsleder: Etter å ha mottatt tilbakemeldinger fra flere av fagdidaktikerne angående skoleovertakelse på Bjørgvin, er meningene delte. De fleste stiller seg positive til å prøve ut en slik skoleovertakelse, særlig fordi vi har et meget godt samarbeid med Bjørgvin. En av fagdidaktikerne er avvisende til skoleovertakelsen. Det er viktig å si at etter skolens plan, vil bare noen få av oss være involvert. Vi regner med at skolen er villig til å revurdere planen hvis det faglige innholdet blir vanskelig å gjennomføre. Denne saken vil bli behandlet i Programutvalget for lærerutdanning på HF 9. februar. Da vil vi også diskutere skoleovertakelse mer prinsipielt. Programutvalget bes om å diskutere saken på et prinsipielt grunnlag. Vedlegg: Brev til lærerutdanningen fra rektor Sissel Aas e-post post@hf.uib.no Internett Postadresse Postboks Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Sakshandsamar tel Sakshandsamer Erna Synnøve Kjensjord

8 side 8 av 22 S10/01 Vedlegg Lærerudanningen v/kari Smith Psykologisk fakultet Christiesgt BERGEN Vår ref.: SAA Dykkar ref.: Bergen, 12. januar 2010 FORESPØRSEL OM SKOLEOVERTAKELSE I FORBINDELSE MED PERSONALSEMINAR Som Partnerskole med UiB henvender vi oss med forespørsel om det er mulig at Lærerutdanningen lager et pedagogisk opplegg for elevene ved Bjørgvin videregående skole 2-3 dager i september Vi vedlegger foreløpig søknad til Opplæringsavdelinga v/opplæringsdirektør Svein Erik Fjeld. Han har gitt oss muntlig tilbakemelding på godkjenning av seminaret fra rådmannen. Det er svært sjelden at et samlet kollegium får tillatelse til å reise utenlands og vi er strålende fornøyd med det. Vi må sende detaljert program for seminaret og et skikkelig opplegg for elevene våre disse dagene. Vi tenker oss at det er fokus på et fag blokkdag/fagdag 6 timer om dagen. Opplegg som tar utgangspunkt i læreplanmål i Kunnskapsløftet. Både studenter fra integrert lektorutdanning og PPU 2. semester er aktuelle. Forslag til tidspunkt: mandag 20., tirsdag 21. september Forslag til opplegg: Alle Vg1-elever (ca 108 elever på Stusp og 28 elever på YF (service og samferdsel): mandag 20. matematikk tirsdag 21. naturfag Vg2-elever (ca 108 elever på Stusp + 90 elever på YF (60 elever service og samferdsel + 56 elever på helse- og sosialfag) mandag 20. norsk tirsdag 21. Stusp: historie/yf: samfunnsfag Vg3-elever (ca 135 elver på Stusp): mandag 20. religion tirsdag 21. norsk

9 side 9 av 22 Vg3-elever ca 30 elever fra HS: mandag 20. kommunikasjon og samhandling (psykologistudenter) tirsdag 21. Onsdag 22: Studiedag for alle elevene rapportskriving fra opplegget hjemme Vi har ikke organisert et slikt opplegg tidligere og er åpen for innspill/forslag fra dere. Vi er i forberedelsesfasen og ingen ting er fastlagt enda. Vi håper på positivt svar. Vennlig hilsen Sissel Aas konst. rektor

10 side 10 av 22 S10/02 Eksamensform på PPU 1.og 2.semester a) 2.semester - spørsmål om felles eksamensform Programstyret for ettårig PPU tok i sitt forrige møte 26.januar opp sak om felles eksamensform i pedagogikk og didaktikk i 2.semester av PPU. Slik eksamenordninga ved eittårig PPU er organisert i dag, har studentane 6 eksamenar på to semester. Gruppa meiner at dette er for ressurskrevande for alle partar ( ) Gruppa ynskjer at følgjande framlegg vert drøfta: 1. Ein avsluttande eksamen for eittårig PPU ved avsluttinga av 2. semester. 2. Felles eksamen for pedagogikk og eitt eller to diaktikkfag HF har ennå ikke fått noen formell henvendelse om å ta stilling til saken, men det er ønskelig at programutvalget diskuterer ønsket om felles eksamen, og slik forhåndsvurderer saken for fremtidig behandling. b) 1.semester sammenlikning av eksamensform Didaktikkemnene på PPU 1.semester har noe varierende ordlyd når det gjelder eksamensform. Oppfølgingen av emnebeskrivelsene på instituttene kan ha vært noe sviktende, og det bør foretas en kontroll av de beskrivelsene som nå ligger ute på nettsidene. Utvalget bes om å diskutere om det er behov for en gjennomgang av eksamensform på PPU 1.semester blant de emneansvarlige, og klargjøre hva slags status de felles retningslinjene (vedlegg 3 og 4) har. Vedlegg: 1. Sak 06/10 fra møte i programstyret for ettårig PPU 26. januar 2. Oversikt over Vurderingsformer, hentet fra emnebeskrivelser for didaktikkemner, PPU 1.semester 3. Eksamen for første semester av PPU (infoskriv fra eksamenskonsulent, PPU) 4. Retningslinjer for prosjektoppgaven (infoskriv fra eksamenskonsulent, PPU) e-post post@hf.uib.no Internett Postadresse Postboks Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Sakshandsamar tel Sakshandsamer Erna Synnøve Kjensjord

11 side 11 av 22 S10/02 Vedlegg 1 Sak 06/10 Felles avsluttende eksamen for 2. semester PPU Ove Skarpenes, Ketil Langørgen, Kari Kruger og Ingrid Helleve har som gruppe hatt i mandat å vurdere eksamensordninga på eitt-årig PPU. Det er fleire årsaker til at det er kome ynskje om endring av eksamensordninga. M.a. sikrar ikkje mappe-eksamen som studentane har i pedagogikk i begge semester i stor nok grad at studentane les pensum. Ei anna årsak er at fristar for innleveringar og tilbakemeldingar er med på å forsterke tidspresset i eit elles hektisk studium. Det gruppa kom fram til er at ein ynskjer munnleg eksamen etter 1. semester og at ein vil halde fast på mappe-eksamen i 2. semester i tråd med framlegget som er lagt fram. Årsaka til at gruppa ikkje legg fram forslag om aksjonslæring på 2. semester slik det var stemning for, er delvis tilbakemeldingane frå studentane då dette vart drøfta med dei. Slik ordninga er no, så skriv studentane ei prosjektoppgåve i det eine didaktikkfaget (ca ord) og har munnleg eksamen i det andre. Argumentet frå studentane var at dei ikkje kunne ha endå ei oppgåve der dei skulle hente empiri frå praksis noko som fører til for stort arbeidspress i haustsemesteret. Dei har då svært kort frist frå praksis og til innlevering av eksamen. Vi valde difor å halde fast på mappe-eksamen på 6000 ord si tråd med noverande ordning. Dette fører oss over til saka som me gjerne vil at programstyret skal drøfte og ev. ta vidare til det overordna programstyret for lærarutdanning: Slik eksamenordninga ved eittårig PPU er organisert i dag, har studentane 6 eksamenar på to semester. Gruppa meiner at dette er for ressurskrevande for alle partar. Dessutan er det vanskeleg å få til gode prosessar med så korte tidsrammer. Studiet blir oppdelt og prega av manglande samanheng. Me ynskjer at programstyret vurderer ei eksamensordning med ein avsluttande eksamen etter 2. semester slik det er vanleg ved PPU andre stader i landet. Fleire institusjonar har også ordningar der pedagogikk og didaktikk har felles eksamensmappe etter to semester. M.a. har NTNU følgjande eksamensordning på eittårig PPU: Mappe: 1. Pedagogikk, og fagdidaktikk i begge fag har felles eksamen. Pedagogikk: Metatekst refleksjonsnotat. Ett arbeid fra del 2 av studiet sider. Utviklingsdokument som bygger på dokument 1 fra studiet sider. Fag 1: Ett arbeid fra del 1 eller 2 av studiet 7-10 sider. Fag 2: Ett arbeid fra del 1 eller 2 av studiet 7-10 sider. 2. FoU prosjekt Vekting Pedagogikk 1/3, fag 1 1/3 Prosjektrapport sider Prosessrapport 5-10 sider

12 side 12 av 22 Gruppa ynskjer at følgjande framlegg vert drøfta: 3. Ein avsluttande eksamen for eittårig PPU ved avsluttinga av 2. semester. 4. Felles eksamen for pedagogikk og eitt eller to diaktikkfag Diskusjonssak

13 side 13 av 22 S10/02 Vedlegg 2 Vurderingsformer, hentet fra emnebeskrivelser for didaktikkemner, PPU DIDATYS1: Eksamensformen er en veiledet eksamensmappe. Eksamensmappen skal ha et omfang på ca ord, litteraturliste og vedlegg ikke medregnet. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F. DIDAENG1: Eksamensformen er en veiledet eksamensmappe bestående av to tekster og et refleksjonsnotat. Mappen skal ha et omfang på ca 3000 ord, vedlegg ikke medregnet. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F. DIDAFRAN1: Eksamensformen er en veiledet eksamensmappe. Eksamensmappen skal ha et omfang på ca 3000 ord, litteraturliste og vedlegg ikke medregnet. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F. DIDASPA1: Eksamensformen er en veiledet eksamensmappe. Eksamensmappen skal ha et omfang på ca 3000 ord, litteraturliste og vedlegg ikke medregnet. Det benyttes gradert karakterskala fra A til F. DIDAHIS1: Mappevurdering DIDAREL1: Mappeeksamen DIDAFIL1: Mappevurdering som omfattar: 1) Det korrigerte refleksjonsnotatet (sjå obligatoriske aktivitetar). Refleksjonsnotatet skal vere på mellom og ord. 2) Prosjektoppgåve der studenten skal vurdere praksis opp mot teori ( ord) Dei to mappeelementa tel like mykje ved utrekning av endeleg karakter for emnet. DIDANOR1: Mappevurdering med to tekstar: til saman ca 3000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna. Oppmelding til eksamen skjer samstundes med registreringa i byrjinga av semestret. Som ved alle skriftlege eksamenar i nordiskfaget blir rett og god språkføring vektlagd. Oppgåva skal leverast etter retningslinjer gjeve på Mi side.

14 side 14 av 22 S10/02 Vedlegg 3 Eksamen for første semester av ppu: retningslinjer Mappe er eksamensform innenfor alle de tre fagområdene som inngår i første semester av praktisk-pedagogisk utdanning. Studentene på første semester skal levere inn én mappe i pedagogikk og én i hvert av fagdidaktikk-fagene. Innhold Mappene bygger på tekster studenten har utviklet underveis i studiet, og skal samlet dokumentere bredde i faget. De skal gjenspeile studentens egen kunnskap, refleksjon og forståelse. Mappene tar utgangspunkt i obligatorisk arbeid som er produsert over en lengre tidsperiode og med tidsfrister underveis. Mappene skal innledes med et refleksjonsnotat der studenten begrunner utvalget av tekster og reflekterer over egen læreprosess sett i forhold til målene for studiet. Oppgavens form Tekstene skrives som artikler eller essay, dersom ikke annet er oppgitt. Veiledning Det forutsettes at mappene skrives under veiledning. En del av veiledningen vil være den responsen studenter gir og får fra medstudenter og de tilbakemeldinger faglærer gir i seminarer og andre undervisningssituasjoner. I tillegg er det avsatt inntil 4 timer per student til individuell veiledning. To av timene er knyttet til pedagogikk og to til fagdidaktikk, dvs. én time per fagdidaktisk emne. I denne ressursen ligger både direkte veiledning og veileders forberedelser. Studentene vil tidlig i semesteret få oppgitt hvem som er deres veileder i de ulike fagene. Vurdering Når det gjelder kriterier for vurdering av eksamensarbeid, vises det til studieplanen. Formelle krav til oppgaven Mappen i pedagogikk skal være på 6000 ord (+/-10%) og bestå av minst to tekster samt et refleksjonsnotat. Detaljerte retningslinjer er beskrevet i dokumentet "Eksamensmappe og obligatorisk arbeid". Dette dokumentet finner studentene ved å logge seg inn på "Mi side" i Studentportalen og slå opp i fillageret for PEDA101. Mappene i fagdidaktikk skal være på 3000 ord hver (+/-10%) og bestå av minst to tekster samt et refleksjonsnotat. Innholdsfortegnelse, litteraturliste og evt. pensumliste kommer i tillegg. Evt. bilder, tabeller, intervjuguider, elevtekster o.l. kommer også i tillegg. Hver mappe skal innledes med et refleksjonsnotat på inntil 400 ord. Oppgaven skal være anonymisert i forhold til elever og lærere. Ikke skriv eget navn i oppgaven eller på forsiden du skal bare bruke kandidatnummer, fag og tittel på forsiden. Bruk 12 punkts font og halvannen linjeavstand. Venstre marg må være på 3 4 cm.

15 side 15 av 22 Oppgaven må ha en innholdsfortegnelse med sidetall og en litteraturliste. Bruk enhetlige systemer for overskrifter, fotnoter og litteraturhenvisninger. Skriv bare på én side av arket. Innlevering Frister for innleveringer av tekster som skal inngå i mappen og ferdig oppgave, blir gitt ved semesterstart. Mappene skal leveres i Vurderingsmappen på Mi side. Innholdet i de ulike mappene Nærmere opplysninger om oppgavene gis i det enkelte fag. Alle oppgavene stiller krav til drøfting i forhold til teori. Mappen i pedagogikk Se egne retningslinjer i fillageret for PEDA101 i Studentportalen. Mappen for språkfagene Mappen består av to tekster som velges blant følgende fem oppgaver: 1) Elevtekstanalyse med forslag til veiledning 2) Drøfting av en eller flere pensumtekst(er) 3) Presentasjon og drøfting av et undervisningsopplegg 4) Drøfting av et sentralt tema i språkdidaktikken på bakgrunn av en forumdiskusjon 5) Drøfting av forholdet mellom læreplan og praktisk erfaring i språkfaget Tekstene må ha en tydelig problemstilling, være drøftende og knyttet til teori. Mappen for samfunnsfagene Mappen består av to tekster som velges blant følgende fem oppgaver: 1) Presentasjon av et undervisningsopplegg 2) Drøfting av en eller flere pensumtekster 3) Drøfting av fagets plass i skolen 4) Presentasjon og drøfting av en elevtekst 5) Presentasjon av et intervju med en samfunnsfaglærer For tekstene gjelder at både praksis og teori skal gjøres til gjenstand for drøfting og skal gjensidig belyse hverandre. Studenter som har to samfunnsfag i fagkretsen, leverer også to mapper. Mappen for KRL Mappen består av to tekster som velges blant følgende fem oppgaver: 1) Presentasjon og drøfting av et undervisningsopplegg 2) Drøfting av en eller flere pensumtekster 3) Prinsippet om tilpasset opplæring og KRL-faget 4) Drøfting av fagets plass i skolen med utgangspunkt i problemstillinger hentet fra læreplanen 5) Presentasjon og drøfting av samtale med en KRL-lærer

16 side 16 av 22 Mappen for naturfagene Mappen består av to tekster. Det er ikke nødvendig å skrive refleksjonsnotat. Hver mappe i naturfagdidaktikk må inneholde minst én tekst fra de fire første oppgavene. Disse fire har krav til bruk av empiri fra egen undervisning i praksistiden.. Det er rom for å bruke empiri fra alle tema en har undervist i selv om mappen er knyttet til biolog-, fysikk- eller kjemididaktikk. Det er mulig å skrive den ene teksten i en mappe før praksistiden hvis en velger oppgave 5, 6 eller 7. Se også utfyllende råd om oppgaveskriving i fillageret for naturfagdidaktikk i Studentportalen. 1) Tilpasset opplæring i forhold til elevers hverdagsforestillinger. Inkluder erfaringer fra praksistiden om dine elevers forestillinger om et naturfaglig fenomen. 2) Elevaktive arbeidsmåter i naturfagene. Inkluder og diskuter en eller flere elevaktive arbeidsmåter i naturfagene som du prøvde ut i praksisperioden. Dette kan for eksempel være ekskursjon eller elevøvelser. Inkluder empiri samlet inn i praksisperioden som kan belyse vurderingene dine. 3) Vurdering av elevprestasjoner (prøvebesvarelser, muntlig eller forsøk) i naturfagene Inkluder empiri samlet inn i praksisperioden som kan belyse vurderingene dine. 4) Tilpasset opplæring i forhold til elevers interesseområder. Inkluder empiri samlet inn i praksisperioden om elevers interesseområder. 5) Læring av naturvitenskap som prosess (naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte) 6) Utvikling av forståelse gjennom bruk av språk (skriving og/eller muntlig dialog) 7) Drøft formålet med naturfaget i skolen i forhold til læreplaners krav og innhold Studenter som har to naturfag i fagkretsen, leverer også to separate mapper. Til sammen må studenten da skrive minst to tekster fra de fire første oppgavene. Mappen for matematikk/informatikk Mappen består av to tekster. Hver mappe må innholde to tekster blant følgende fem oppgaver: 1) Tilpasset opplæring og matematikkfaget/informatikkfaget 2) Drøfting av en eller flere pensumtekster 3) Presentasjon og drøfting av et undervisningsopplegg 4) Læring av matematikk/informatikk som prosess 5) Presentasjon og drøfting av samtale med en matematikklærer/lærer i informatikk Alternativt kan andre tema avtales direkte med veileder. Mappen for kunsthistorie Mappen består av to tekster som velges blant følgende fem oppgaver: 1) Du skal ta med klassen din på et museum. Drøft forarbeide, gjennomføringen av selve museumsbesøket og evaluering. 2) Drøfting faget kunsthistorie i skolen. Kunsthistorie inngår som en del av Kunst og håndverk. Drøft hvordan du kan fremme faget gjennom prosjektarbeid. 3) Drøft hvordan du kan bruke kunsthistorie sammen med andre fag du har. 4) Drøft hvordan du kan bruke naturen og miljøforhold i en elevoppgave i Kunst og håndverk der byggeskikk, håndverk, brukskunst og utøvende kunst inngår. 5) Drøft forholdet mellom læreplan og dine praktiske erfaringer med undervisning i Kunst og håndverk.

17 side 17 av 22 S10/02 Vedlegg 4 Prosjektoppgaven Retningslinjer for skriving og levering Skjemaet Tema for prosjektoppgaven Innhold: Innledning Oppgavens innhold Oppgavens form Veiledning Vurdering Formelle krav til oppgaven Innlevering Innledning I andre semester skal alle skrive en prosjektoppgave, som utgjør én av to eksamener i fagdidaktikk. Prosjektoppgaven skal være en dokumentasjon av et arbeid knyttet til egen praksis. Det vil si at studentene gjennom arbeidet med prosjektoppgaven skal undersøke en hypotese eller problemstilling som formuleres i praksissituasjonen. Praksis i både første og andre semester kan være grunnlag for oppgaven. Studentene må formulere problemstillinger, velge en relevant tilnærmingsmåte, og skaffe seg et materiale for sine undersøkelser. Problemstillingen skal drøftes både i lys av ervervet praksis og relevant fagdidaktisk teori. Målet er å få til en oppgave hvor det teoretiske og empiriske materialet gjensidig belyser hverandre i forhold til den valgte problemstillingen, og som gjenspeiler egen refleksjon og forståelse. Oppgavens innhold Prosjektoppgaven skal knyttes til praksis i faget den bygger på og til fagdidaktisk teori. Oppgaven er knyttet til ett fag, men kan perspektiveres mot andre fag komparativt. Fordi prosjektoppgaven er praksisbasert, vil det være nødvendig å bestemme tema og problemstilling tidlig, slik at en får tid nok til gjøre de nødvendige undersøkelser i praksis. Før gjerne en logg over opplevelser fra praksis, som f.eks. utsagn fra lærere eller elever, overraskende situasjoner, en god time, en time da alt skar seg, kommunikasjonsmønstre osv. Du kan gjerne bygge videre på den obligatoriske oppgaven fra første semester. Oppgavens form Oppgaven skrives vanligvis som en artikkel, men kan også skrives som et essay. Tema og problemstilling kan være avgjørende for dette valget. Det vil ofte være naturlig å inkludere seg selv som et 'jeg' i teksten fordi problemstillingen formuleres ut fra egne erfaringer og observasjoner.

18 side 18 av 22 Veiledning Når studenten innen fristen har levert inn skriftlig forslag til tema og problemstilling, får hun/han tildelt veileder. Det forutsettes at prosjektoppgaven blir skrevet under veiledning. Det er avsatt inntil 3 timer per student/studentpar/gruppe. I denne ressursen ligger både direkte veiledning og veileders forberedelser (gjennomlesing av oppgaven, skriving av kommentarer, etc.). Studenten må selv ta kontakt med sin veileder tidlig i skriveprosessen. Det er rom for å forandre problemstilling underveis etterhvert som arbeidet skrider fram. Vurdering I studieplanen står følgende om vurdering av skriftlige eksamensarbeid: I vurderingen av skriftlige eksamensarbeid legges det vekt på følgende: Studenten må dokumentere kunnskap og innsikt innenfor det fagfeltet han skriver om [...]. Studenten må kunne problematisere og drøfte sentrale spørsmål i [...] fagdidaktikk. Ren beskrivelse, eller gjengivelse av pensumstoff er ikke tilstrekkelig til å bestå prøven. Studenten må vise evne til å vurdere ulike teorier i forhold til hverandre og i forhold til egen erfaring. Studenten må kunne dokumentere kompetanse i å undersøke forhold som angår elevers læring, enten ved å analysere og tolke tekster (elevtekster, klasseromstekster), eller ved å analysere forhold som påvirker læring. (Studiehåndbok Psykologiske fag og praktisk pedagogisk utdannig. Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. S. 33.) Formelle krav til oppgaven Prosjektoppgaven skal være på 5000 ord (+/-10 %). Innholdsfortegnelse, litteraturliste og evt. pensumliste kommer i tillegg. Evt. bilder, tabeller, intervjuguider, elevtekster o.l. kommer også i tillegg. Oppgaven skal være anonymisert i forhold til elever og lærere. Ikke skriv ditt eget navn i oppgaven eller på forsiden - du skal bare bruke kandidatnummer, samt fag og tittel på forsiden. Bruk 12 punkts font og halvannen linjeavstand. Skriv bare på én side av arket. Venstre marg må være på 3-4 cm. Oppgaven må ha en innholdsfortegnelse med sidetall og en litteraturliste. Bruk enhetlige systemer for overskrifter, fotnoter og litteraturhenvisninger. Dersom studentene selv velger hele eller deler av pensum, skal pensumlisten vedlegges prosjektoppgaven, enten som en separat pensumliste, eller merket med * i litteraturlisten. To studenter kan skrive oppgave sammen innen samme fagområde eller skolefag. (Unntaksvis, etter skriftlig søknad, kan veileder gi tillatelse til at de skriver i ulike fag.) Studenter som skriver sammen, får samme karakter.

19 side 19 av 22 Innlevering Frister for innlevering av tema og ferdig oppgave går fram av semesterplanen. Forslag til tema og problemstilling må fylles ut i skjemaet som ligger her. Skjemaet sendes som vedlegg til e-post til instituttadministrasjonen: post@psypp.uib.no. Disse opplysningene er grunnlag for tildeling av veileder. Oppgaven skal leveres i tre (3) papireksemplarer til informasjonssenteret, Christiesgt.13. Skriv bare fag, tittel og kandidatnummer på forsiden.

20 side 20 av 22 S10/03 Innspill til frafallsundersøkelsen (diskusjonssak) Den planlagte spørreundersøkelsen i forbindelse med frafallet på kull 07 er under utarbeidelse og ble diskutert i forrige møte i programstyret for lærerutdanningen. Programutvalget bør se på hva som kom frem i programstyremøtet (se punktene under) og diskutere hva som er viktig at kommer med i undersøkelsen, for i neste omgang å kunne gi innspill når henvendelsen fra programstyret kommer. Hentet fra foreløpig referat fra programstyremøte : Frafallsundersøkelsen - innspill Følgende innspill til frafallsundersøkelsen fremkom i møtet: 1. Målgruppe: både gjenværende studenter og studenter som har sluttet på MN og HF 2. Forslag til spørsmål: Hvor har det blitt av dem som har sluttet? Har de fortsatt på andre studieprogram ved UiB? Andre institusjoner? Har de sluttet av personlige/familiære grunner? Eller skyldes det stryk på eksamen? Eller misnøye med selve modellen? Eller manglende informasjon eller feilinformasjon? 3. Intervjuform: Det ble foreslått å benytte telefonintervju 4. Sammenligning: Undersøkelsen bør ta for seg forskjeller mellom MN og HF. Det ble også foreslått å sammenligne med frafall på andre lektorutdanningsprogram på andre universitet og med andre integrerte studieprogram på UiB, samt andre bachelorprogram og profesjonsstudier på UiB. 5. Navn: Det ble foreslått å endre navn på undersøkelsen slik at ordet frafall ikke står i navnet. 6. Offentliggjøring: Det ble foreslått at resultat fra undersøkelsen ikke bør offentliggjøres før undersøkelsen er helt ferdig. Innspill fra fakultet: Det ble påpekt at HF ønsker å komme med innspill til undersøkelsen og det ble enighet om at fakultetene kan sende inn sine innspill med frist ut februar. e-post post@hf.uib.no Internett Postadresse Postboks Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Sakshandsamar tel Sakshandsamer Erna Synnøve Kjensjord

21 side 21 av 22 S10/04 Søknad om å få gå opp til eksamen i RELDI111 (vedtakssak) Problemstillingen er knyttet til skoleerfaring som obligatorisk aktivitet. En student som gjennomførte emnet RELDI111 høsten 2008 ønsker nå å ta emnet på nytt for å forbedre karakteren. Emnet har ikke undervisning om våren, og forutsetningen for å gå opp til midtsemesterseksamen er at de obligatoriske aktivitetene er gjennomført og fortsatt gyldige. En obligatorisk aktivitet er kun gyldig i tre semestre, med mindre annet er spesifisert i emnebeskrivelsen. Studentens obligatoriske aktiviteter er her dermed ikke lenger gyldige, og neste anledning til å ta hele emnet på nytt blir høsten For studenten blir dette i tilfelle samtidig med praksis. Studenten søker dermed om å få gå opp til eksamen våren 2010, til tross for at de obligatoriske aktivitetene per definisjon ikke lenger er gyldige. Forslag til vedtak: Programutvalget anbefaler religionsvitenskapsmiljøet å godkjenne søknaden om å få gå opp til eksamen i et undervisningsfritt semester, på tross av at de obligatoriske aktivitetene per definisjon ikke er gyldige. Det er utvalgets oppfatning at det ikke er hensiktsmessig eller faglig nødvendig å gjennomføre skoleerfaringen på nytt, særlig ikke i et semester med praksis. Utvalget vil på et senere tidspunkt vurdere hvorvidt emnebeskrivelsene bør spesifisere at skoleerfaringen vil være gyldig utover tre semestre. e-post post@hf.uib.no Internett Postadresse Postboks Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Sakshandsamar tel Sakshandsamer Erna Synnøve Kjensjord

22 side 22 av 22 S10/05 Spanskundervisningen på IL høsten 2009 I dialogmøtet med studentene på kull 07 og 08 kom det frem at det i høstsemesteret hadde vært liten eller ingen faglig oppfølging av de to studentene som hadde spansk som fag II, ettersom det ikke ble tilbudt undervisning i de to emnene som skal være tilpasset integrert lektorutdanning. Det er utvalgets ansvar å følge opp slike tilbakemeldinger. Der er økonomiske grunner til at undervisning reduseres eller kuttes når det er få studenter på et emne, men fagmiljøet forplikter seg til å gi en form for faglig veiledning som erstatning for vanlig undervisning. På integrert lektorutdanning vil studentene fordele seg på mange fag på fjerde og femte semester, og det er viktig at både fagdidaktikere og emneansvarlige er bevisste på at de kan ha studenter fra integrert lektorutdanning. Generelt bør det gjelde at studentene tilbys gruppe- eller individuell veiledning som erstatning for forelesninger. Ved redusert undervisning i didaktikkemner for IL bør det vurderes om studentene kan følge noe av PPU-undervisningen i samme fag, og studentene bør få et forslag til hvilke forelesninger de kan følge. Forslag til vedtak: Programutvalget v/leder orienterer instituttleder ved IF om problemstillingen, og ber om at saken tas opp med spanskmiljøet. e-post post@hf.uib.no Internett Postadresse Postboks Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Sakshandsamar tel Sakshandsamer Erna Synnøve Kjensjord