Bo - konsepter for Martodden

Transkript

1 LAA341 Martin Vikhagen Åfløy Byreg. Bo - konsepter for Martodden Innledning til oppgaven Denne oppgaven tar utgangspunkt i de areal og bygningsvolum som er avsatt til boliger i gruppearebeidet. Den setter også dagens boliggsituasjon og befolkningssammensetning opp mot visjonen for nye Martodden. Oppgaven går videre i å begrunne hvilke bo - konsepter som kan bidra til å gjøre Martodden til den sosiale, miljøbevisste og grønne bydelen vi har satt som mål i gruppearbeidet. Disse bokonseptene skal besvare og tildels løse utfordringer i dagens boligsistuasjon, som blir presentert i oppgaven. Hovedtrykket i denne oppgaven ligger på å forklare bo - konseptene, dette innebærer hvordan det er å bo der, hvem som er typiske beboere og lokaliseringen på Martodden. Denne lokaliseringen blir gjort med bakgrunn i ønsket om en variert bydel, i realiteten vil marked og etterspørsel spille inn på i hvor stort omfang hvert bo - konsept gjennomføres. Oppgaven må forstås som en ønsket fremtid på Martodden, og som en ideologi for fremtidig boligutvikling. Oppgaven går derfor ikke i dybden på forvaltning og gjennomføringsprosesser. Visjon Min visjon er at Martodden skal bli et spennende sted med mennesker i forskjellige aldersgrupper, med forskjellig bakgrunn og fra forskjellige sosiale lag. Martodden blir en bærekraftig bydel som huser boliger som kan være aktuelle for de fleste. Når den dag kommer der din bolig ikke lenger fyller dine ønsker, skal du kunne finne en annen bolig på Martodden som passer deg bedre. Slik skal man slippe å flytte fra hjemstedet og omgangskretsen sin selv om man for eksempel trenger større bolig, eller en bolig med begrenset vedlikehold. Martodden skal ha en blandet og variert befolkning, slik vil man kunne nærme seg målet om et bærekraftig og strekt samfunn. Problemstilling Kan Martoddens boliger bidra til å skape en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig bydel? Omtrentlig aldersfordeling på Martodden i dag prinsipiell aldersfordeling på nye Martodden 0-19 år 0-19 år år år år år 60 år år Prosent Prosent 1

2 Hamar, en by i vekst Hamar er en by i vekst, milliardinvesteringer i både offentlig og privat sektor plasserer Hamar blant de øverste på listen over kommuner der det bygges mest i forhold til innbyggertall. Denne investeringsevnen og satsningen i Hamar, samt gode kollektivtrafikkløsninger kan føre til at folk vurderer Hamar som bosted fremfor Oslo. Martodden vil med denne foreslåtte utbygningen kunne tilby forholdsvis rimelige boliger i forhold til i storbyer som Oslo. Med kvaliteter som godt utbygget infrastruktur, et rolig miljø, god barnehagedekning, kort vei til skole, et godt kulturtilbud samt nærhet til natur og rekreasjonsmuligheter bør gjøre Martodden til et sted de fleste vurderer når de skal finne seg et nytt sted å bo. I Hamar skal det heller ikke være en stor utfordring å finne seg en god jobb, slik kan man si at Martodden forener kvalitetene fra storbyen og bygda. I Hamar står i dag eneboligen med egen hage sterkt, Eneboligen utgjør over 50 prosent av boenhetene i Hamar. Den vedtatte planen for Martodden er allerede under utbygging, det bygges rekkehus og leiligheter i blokk. I følge Terra eiendomsmegling er det av 200 solgte boenheter på Martodden er det kun en barnefamilie på kjøperlisten. De resterende 199 boenhetene er solgt til godt etablerte mennesker som gjerne har solgt villaen til fordel for en bolig med mindre vedlikehold. Dette er en skremmende utvikling, så homogene områder som Martodden nå ser ut til å bli bør unngås. Hamar: ca bebodde boliger. Prosentandel boligtyper. Hamar Enebolig Tomannsbolig Rekkehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap og andre bygningstyper Prosent Årlig behov på nye boliger. Nye Martodden bydel: ca boliger. Utfordinger i dagens boligsituasjon Bolig for unge For ungdom og unge i etableringsfasen er det i dag utfordrende å komme inn på boligmarkedet, dette avhenger først og fremst av prisnivået på dagens boliger. Men kravet til 15% egenkapital er også en utfordring, mange ønsker å skaffe seg bolig for eksempel etter endte studier, de fleste har da ikke pengene som kreves for å få boliglån. Enda en årsak er at det er mangel på midlertidige boliger, altså mindre boliger med en standard som gjør at unge mennesker kan bo der til de får økonomi og har behov for en annen bolig. Livsløpsbolig En livsløpsbolig skal være tilrettelagt slik at den kan brukes i alle livsfaser, også med tanke på at man en dag kan bli funksjonshemmet. Det er i dag regler og retningslinjer i byggeforskriftene om tilgjengeligheten i nye boliger, dette har som mål at folk kan bo lengre i egen bolig. Slik vil pleieinstitusjonene bli avlastet og den samfunnsmessige belastningen av den kommende eldrebølgen vil bli begrenset. Dimensjoneringen gjøres på bakgrunn av plassbehov og fremkommelighet for vanlig rullestol, men retningslinjene krever ikke at enhver bolig skal utformes som spesialbolig. De fleste mennesker vil i løpet av livet oppleve å ha funksjonsnedsettelse eller å være syk, en bolig som tar hensyn til dette vil da være viktig. I dag fører nedsatt funksjonsevne ofte til at man må bygge om egen bolig eller finne seg en bedre egnet bolig, dette på tross av at de fleste mennesker trives best i eget hjem og i det miljøet man allerede bor i. Livsstilbolig Livsstilboliger er noe mer enn kun et tak over hodet. Livsstilboliger omfatter de boliger som er tilpasset et spesielt ønske om hvordan man vil leve og bo. Det kan være alt fra ønsket om et liv i luksus i alderdommen til ønsket om å leve bærekraftig og miljøvennlig. Dette kan betegnes som ideologiske boliger, man symboliserer en mening eller et ønske gjennom boligen. De fleste boliger i Norge er kun tilpasset nettopp det å bo, riktignok i varierende standarder. De som ønsker at boligen skal symbolisere og utgjøre noe mer kan ofte ha problemer med å finne dette. En livsstilbolig sier i seg selv ikke noe om hvilken bolig det er snakk om, disse må tilpasses de ønsker og behov boligkjøperne søker. Effektiv arealbruk Areal og transportplanleggingsmodellen (ATP modellen) er et planverktøy for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Denne modellen vil komme frem til at steder med et godt utviklet transportsystem også kan ha en effektiv arealbruk. Med bakgrunn i dette mener jeg Martodden i dag ikke tilfredsstiller en effektiv arealbruk. En høyere utnyttelse på dette sentrumsnære området med mange kvaliteter er å trakte etter, om man klarer å forene fortetting med dagens kvaliteter på Martodden. Valg av bo - konsepter for Martodden Disse utfordringene i dagens boligsituasjon har ledet frem til de tre bo - konseptene denne oppgaven beskriver. Bo - konseptene ble valgt med bakgrunn i at de svarer til utfordringene ovenfor. Oppgaven omhandlet tidligere også forskjellige eierformer, men disse var vanskelig å sette i en systematisk sammenheng med bo - konseptene, da for eksempel det å bo i en økolandsby ikke sier noe om eierformen man har til boligen. Oppgaven endte med å beskrive bo - konseptene kollektivbolig, bo smart og økolandsby. Sammen med boliger av vanlig karakter skal disse 3 bo-konseptene gjøre Martodden til en bydel som passer de fleste boligbehov, boligønsker og budsjett, samt stå for en effektiv arealbruk. Det skal også være boenheter som dekker den enkelte kjøpers ønsker og behov på Martodden. dette skal samlet gjøre bydelen attraktiv og fremtidsrettet. 2

3 Boligen Gode boliger og et godt bomiljø spiller en stor rolle for gode leve og livsvilkår for de fleste. I Norge har vi internasjonalt sett en svært høy boligstandard, og det har fra et boligpolitisk ståsted i snart 70 år vært et mål at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt miljø. I Norge er det mest vanlig å eie egen bolig, noe som skiller oss fra mange land vi kan sammenlignes med. Det å komme inn på boligmarkedet og å kjøpe egen bolig medfører for de fleste den største investeringen man gjør i løpet av livet. Den høye boligstandarden vi har, i tillegg til dyre byggetomter medfører også at boutgiftene ofte er det som veier tyngst i de fleste nordmenns budsjett. Nordmenn tilbringer ca. 90 % av tiden innendørs, en bolig man kan trives i og ikke minst klare å betjene økonomisk er derfor viktig. Bolig i Hamar Boligmassen i Hamar består i dag i stor grad av eneboliger som opptar store arealer, her bor det forholdsvis få mennesker på store arealer. Om denne boformen fortsatt skal være majoriteten i fremtiden vil byen fortsette å vokse utover sine grenser og derfor utgjøre en trussel for rekreasjonsområder og dyrkbar jord. Boligmønsteret rundt og til dels på Martodden i dag. Gjennomsnittlig antall personer per boenhet ligger i Hamar på 2. Majoriteten av boliger i Hamar er over 160 m2. Om man sammenligner disse tallene ser vi at vi har en forholdvis lav tetthet. Disse store boligene krever også store ressurser å bygge, drifte og vedlikeholde. Bruksareal per beboer. Hamar i dag 100 m 2 + Bruksareal per beboer. Nye Martodden 100 m m m m m m m m m m m 2 under 20 m under 20 m Prosentandel Prosentandel 3

4 Kollektivbolig Konsept Utviklingen av bofellesskap er i dag i fremgang i Norge, dette kan kanskje ha bakgrunn i det vi stadig oftere hører om ensomhet og at lite sosial omgang er et problem. De økonomiske sidene ved å bo kollektivt er også et viktig aspekt. Det å bo kollektivt er også en miljøvennlig og plassbesparende boform. Slik sett er ikke en kollektivbolig kun en bolig, det er nærmest en ideologi der man dyrker verdier som fellesskap, trygghet, sparing, miljø m.m. En begrensning i frihet og privatliv kan være en ulempe ved dette bo konseptet. Dette bo-konseptet kan løse flere av dagens boligutfordringer. Å bo kollektivt vil ofte være rimeligere enn alternativene. Slik kan unge mennesker i etableringsfasen også komme seg inn på boligmarkedet. Å bo kollektivt vil gi en effektiv arealbruk, og kan også være en livsstilbolig for mennesker som ønsker en sosial hverdag. Bofellesskap for eldre kan spesialtilpasses dette, slik vil man kunne bo lengre i det sosiale bofellesskapet før man eventuelt må flytte på eldrehjem. Utforming Et bofellesskaps størrelse er avgjørende for denne boformen. Et lite bofellesskap vil for eksempel være mer forpliktende enn et stort fellesskap, der det er enklere å stikke seg bort. Således vil også evnen til å samarbeide være avgjørende for trivselen i et bofellesskap. Et bofellesskap kan utformes som flere forskjellige boligformer og i varierende størrelser. Det finnes eksempler på familieboliger som er slått sammen rundt et felles oppholdsrom eller hage. Her har man alt man trenger i egen bolig, men også muligheten til å delta i fellesskapet. Det vil typisk kunne skje i form av rekkehus eller i to og tremannsboliger. Et kollektiv kan også bestå av at hver beboer har sitt private rom, men deler nødvendigheter som bad, kjøkken, vaskerom og stue med andre. Dette kan skje i eneboliger så vell som i større leiligheter, men også i bygninger som er spesialtilpasset et bofellesskap. For hvem Det å bo i kollektiv er kanskje først og fremst noe man forbinder med studenter og andre unge, dette er nok også hovedgruppen av beboere i landets bofellesskap. For unge mennesker utgjør denne boformer som oftest noe midlertidig. Unge mennesker kan bo kollektivt av sosiale grunner, men det kan også være et nødvendig onde, da andre boligalternativer kan være langt dyrere. Eldre og pensjonister er den gruppen som i dag har størst fremgang med å flytte inn i bofellesskap. Det er flere eksempler på at seniorer liker tanken på å bo kollektivt, og det er kanskje det sosiale aspektet som spiller størst rolle. Et sosialt nettverk og tryggheten det medfører, er noe mange pensjonister og eldre i dag mangler. Ved å bo kollektivt vil man også kunne klare seg lengre i egen bolig, og kollektive eldreboliger gir færre besøksadresser for hjelpepleien og andre tilbud. Slik sparer også kommunene store ressurser, derfor finnes det også eksempler på at kommunen tilbyr frynsegoder til de som velger å bo kollektivt. Dette kan være redusert priser på tjenester som kommunen tilbyr. Kommunene er også ofte behjelpelige i realiseringen av eldrekollektiv. Barnefamilier kan også velge bofellesskap, dette kan være på bakgrunn av økonomi, politisk ståsted, miljømessige hensyn eller sosiale aspekter. Referanseprosjekt Bofellesskapet Doyèn på Eidsvoll. Den tidligere husmorskolen på Eidsvoll ble bygd om til et eldrekollektiv. Her bor de eldre i private leiligheter, men deler funksjoner som hobbyrom, trimrom og boblebad. Bilder fra Doyèn: Lokalisering Martodden Storhamar kornsilo skal bygges om til å huse studentboliger, disse boenhetene vil kunne utformes rundt nødvendige fellesfunksjoner for mindre grupper studenter. Men også fellesfunksjoner for alle studentene, typisk hobbyrom, trimrom o.l. Plasseringen av andre kollektivboliger har jeg gjort på bakgrunn av å kunne tilby kollektivboliger nært Martodden sentrum med kort avstand til servicetilbud, men også i noe roligere omgivelser. Et bofellesskap kan også bestå av større bygninger som inneholder flere private boenheter. Disse boenhetene kan være felles om funksjoner som de kan unne seg fordi det er mange som deler regningen, typisk badstue, trimrom, hobbyrom og lignende. Man kan også gå til innkjøp av for eksempel hageutstyr og andre hjelpemidler som alle i bofellesskapet kan benytte. Eierskap, regler og rettigheter En boenhet i et bofellesskap kan være både selveie eller en leiebolig, dette kommer an på hvilke føringer som ligger i hvert enkelte bofellesskap. Regler og rettigheter for beboerne vil også variere mellom bofellesskapene, dette kommer i stor grad an på eierformen. Det viktigste vil nok være viljen til å samarbeide, være sosial og ha toleranse overfor de andre deltagerne i kollektivet, for å få en godt fungerende bolig. Grunerløkka studentkollektiv Kollektivbolig N 4

5 Bo smart Konsept Bo smart er en betegnelse på det å bo på et lite areal, men fortsatt ha de mest nødvendige funksjonene ved hjelp av innovative og smarte løsninger. Små leiligheter er naturlig nok billigere både å drifte, kjøpe eller leie enn større boenheter, slik vil man være mindre avhengig av høy inntekt for å kunne bo. Når man kan klare seg på et lite areal kommer også arealbesparelsen inn som et eget aspekt. Mange steder er det i dag et stort utbyggingspress på arealene, små boenheter kan øke befolkningstettheten på stedet og derfor spare ytterligere nedbygging av rekreasjoneområder og jordbruksjord i byenes ytterkant. Det er også et faktum at mange i dag bor alene på forholdsvis store arealer, og ikke minst at mange har boliger der rom står ubrukte året igjennom. Overflødige arealer, på lik linje med arealer som er i bruk koster penger å vedlikeholde og varme opp. Ulemper med små boenheter vil selvfølgelig være om man opplever plassmangel. Dette bo-konseptet vil bidra til at unge kommer seg lettere inn på boligmarkedet. Denne boligformen symboliserer helt klart effektiv arealbruk og kan også være en livsstilbolig for mennesker som ønsker å leve et enklere liv. For hvem Slike små boenheter vil ofte være et midlertidig bosted. De egner seg best for de med en stram økonomi, men som ønsker å bo sentralt, det gjelder som oftest unge mennesker i etableringsfasen. Denne boformen vil også for noen være en ideologi på den måte at man eier kun det nødvendigste, og slik får mer plass til livet. En annen grunn til å bo på et såpass begrenset areal kan være miljømessige hensyn. Referanseprosjekt Weehouse er modulbygninger der hver modul kan utgjøre en boenhet. Disse kan stables i høyden og bredden og slik utgjøre arealeffektive og rimelige små boliger. Weehouse: To øverste bilder Lokalisering Martodden Disse små leilighetene har jeg plassert i og rundt Martodden sentrum i bygninger på 5-3 etasjer. Ved at man bor foholdsvis tett i dette området økes bruken av sentrumsområdet og torget. Dette gir også unge mennesker muligheten til å kjøpe eller leie en leilighet sentralt på Martodden. Utforming Små leiligheter vil som oftest finnes i sentrumsnære omgivelser der mange mennesker bor forholdsvis tett. Bygårder og annen blokkbebyggelse vil typisk kunne huse små boenheter. Slike leiligheter ligger gjerne på ca m2, disse gjennomføres som oftest med åpen planløsning mellom stue og kjøkken, der sengen gjerne er plassert i et hjørne på stua. Når man bor på et så lite areal gjelder det ikke å dra inn for mye møbler og annet som reduserer plassen i leiligheten. God takhøyde vil også forsterke romfølelsen. Det finnes også eksempler på mennesker som bor i en bolig på under 10 m2, men dette er ekstremtilfeller og må kunne sies å være for spesielt interesserte. Plassbesparende interiørløsninger Ferdigbygde modulløsninger kan også benyttes for dette bo-konseptet, disse kan stables i høyden og bredden og slike sammen utgjøre flere små boenheter. Eierskap, regler og rettigheter En slik liten boenhet kan være både selveie, andel eller en leiebolig. Regler og rettigheter kan variere etter hvilket eierskap man har til boenheten, og hvilke regler for eksempel et borettslag, huseier eller en velforening har pålagt boenheten. Det er mulig å trives på små arealer Bo smart Å eie kun det nødvendigste gir mer plass til livet N 5

6 Økolandsby Konsept Livskvalitet og ønsket om å bo mere bærekraftig er ofte hovedgrunnen til å bo i en økolandsby eller økobolig. Man kan også av politiske grunner ønske å bo på en innovativ og fremtidsrettet måte. Ønsket om mer tid til livet, mer økologi, selvutvikling, selvberging, fellesskap, natur, kultur og husbygging inngår i tankene bak en økolandsby. Målet er å redusere ressursbruken på alle tenkelige måter, alternative løsninger kreves for både forurensing, transportbehov, avfallshåndtering, energi, mat og materiale goder. Målet om å gjøre seg mindre avhengig av pengeøkonomien står også sterkt, utgiftene kan minskes ved å trappe ned på behovene ved hjelp av lokal produksjon av mat og tjenester. Dette er også å betrakte som en ideologisk boform, der beboerne ønsker å ta grep i forhold til de økende miljøproblemene vi har i dag. Slik bærer både boligene og utarealene preg av en økologisk tankegang. Det å bo i en Økolandsby eller en økobolig er et livsstilvalg. Økoboliger kan også være rimelige alternativer til andre boliger. For hvem En økolandsby passer for dem som ønsker å ta grep i forhold til de økende miljøproblemene en overdådig levemåte medfører seg. Man bør være ganske dedikert for å flytte inn i en økolandsby og faktisk gjennomføre forventningene som følger. En økolandsby er mest typisk bebodd av unge mennesker, gjerne par eller barnefamilier. Referanseprosjekt Hurdal økolandsby, denne økologiske landsbyen er et privat initiativ som baserer seg på målet om en bærekraftig utvikling. Denne landsbyen baserer seg på sosialt fellesskap, Økologiske boliger, grønn dyrkning, miljøvennlig livsstil og kulturelle aktiviteter. Sammen skal disse aspektene skape et spennende og fremtidsrettet sted. To øverste bilder: Fra Hurdal økolandsby Lokalisering Martodden Lokaliseringen av økoboliger/landsby på Martodden har bakgrunn i ønsket om en miljøvennlig og grønn bydel. Disse legges i rolige omgivelser der bebyggelsen tillater hager og forholdene ligger til rette for spesialiserte økohus i form av eneboliger. Små rekkehusordninger i tun er også ideelt for dette økokonseptet. På Martodden er det ikke areal til å dyrke mat for salg i betydelig grad, derfor vil egendyrkingen av frukt og grønnsaker kun være for å supplere det hverdagslige forbruket. Utforming I utgangspunktet kan de fleste boligformer inngå i en økolandsby, men på Martodden omhandler dette eneboliger og mindre rekkehus. Økologiske boliger er ofte utført ved hjelp av selvbygging, men det finnes i dag også ferdighus som passer til konseptet økobolig. Disse bærer også preg av begrenset materialforbruk og lave kostnader. Boligene blir som oftest bygget i naturlige materialer som tre, halm eller leire. Men det finnes også økolandsbyer med mer tradisjonelle byggematerialer. Hvor gjennomført en økolandsby faktisk er, vil variere fra sted til sted, noen vier all sin tid og krefter på å leve økologisk. Andre søker kun å begrense sin utslipp, men fortsatt ha en moderne livsstil. Økobeboerne på Martodden dyrker mat til eget forbruk, men kan også ha avtale med lokale gårder om ukentlig leveranse av kjøtt, egg, melk m.m. Om det er behov for bil kan flere boenheter gå sammen om en bil, slik reduserer man utslippende. Enebolig av halm Utstillingshus i halm med leirpuss, Oslo Eierskap, regler og rettigheter Som nevnt kan mange boligformer inngå i en økolandsby, slik vil også eierskapet og rettigheter kunne variere. Regler må kunne settes av økolandsbyen i fellesskap, og slike steder har ofte en introduksjonsrunde for beboerne der de lære mer om hvordan livet som øko - beboer er. Landsbyer er menneskehetens eldste og mest varige sosiale institusjon Richard Critchfield Ehem. Trabrennbahn Farmsen: Økosamfunn i Hamburg Økolandsby N 6

7 Boliger av vanlig karakter Nye Martodden skal ikke kun ha boliger for spesielle ønsker og behov, det skal også bli en bydel for alle som ønsker å bo og oppholde seg der. Derfor skal bydelen også ha mer generelle boenheter som dekker normale ønsker og boligbehov. Dette vil være boenheter med varierende størrelser og standarder, slik skal folk flest kunne bosette seg på Martodden. Disse boligene varierer mellom bymessige leiligheter med felles uteareal og rekkehus med private hager. Hovevekten vil her ligge på å få barnefamilier til Martodden, en stor del av disse boenhetene med tilhørende utearealervil være tilpasset dette. Disse boenhetene kan være selveieboliger, leieboliger eller andelsboliger som inngår i borettslag. Lokalisering Martodden Jeg har anlagt disse boenhetene i kvartalstrukturen øst på Martodden, samt i mindre blokkbebyggelse og rekkehus ned mot Mjøsa. Dette er områder som kan inneha forskjellige boligformer, etter hva markedet og den enkelte boligkjøper vil ha. Gjennomføring En bydel med en såpass blandet sammensetning av boligkonsepter kan i utgangspunktet være vanskelig å realisere, da det meste av boligbygging i dag er markedsstyrt. Det ville stilt seg annerledes om kommunen selv eide hele Martodden, og var innstilt på å gjennomføre planen, men dette er ikke tilfellet. Tanken på at en utbygger vil benytte et område til for eksempel økolandsby kan virke noe fjern, da de fleste søker maks profitt av et prosjekt. Derfor blir denne planen med boligkonsepter å anse som en ønsket og reell fremtidssituasjon, noe jeg mener også er en nødvendig vending boligmarkedet må ta. Dette med hensyn til økende miljøproblemer, svært høye boligpriser, ensomme mennesker og utbyggingspressede arealer som hovedargumenter. Kollektivbolig: Studentkollektivet i Storhamar silo blir finansiert og realisert av staten gjennom studentsamskipnaden i Hamar. Bokollektiv for eldre kan realiseres ved at de selv finansierer og bygger boligene, Kommunen er ofte behjelpelige og støtter slike prosjekt. Også en privat boligutbygger kan realisere dette konseptet, boligene vil da typisk gå til de som betaler mest, på det åpne markedet Bo smart: Dette er leiligheter og andre boenheter som kan bygges av private utbyggere, boenhetene vil da gå til markedspriser. Men små boenheter med begrenset standard holder kostnadene nede. Kommunen kan også bygge disse boligene, noen kan tilrettelegges som sosiale boliger for vanskeligstilte. Økolandsby: De med ønske om å bo og leve økologisk bør selv gå sammen å realisere dette. En utbygger som brenner for konseptet kan også bygge ut økoboliger, eller legge ut tomter med forbehold om at fremtidig boliger skal inngå i økolandsby-konseptet. Generelle boliger N Nye Martodden: Boliger som tillater unge å komme inn på boligmarkedet. Boliger for alle livsfaser. Livsstilboliger for de med spesielle ønsker. Miljøvennlig og materialbesparende boligbygging. Effektiv arealutnyttelse. En sosialt sterk bydel. Et bærekraftig lokalsamfunn. 7

8 Referanseprosjekter Skissearbeid Hurdal økolandsby: 45 boenheter fra 28m2 til 160m2 55 minutter fra Oslo Doyèn, Eidsvoll, bofellesskap for godt voksne: 24 selveierleiligheter Privat initiativ Bakgrunnsmateriale: Martens, Johan-Ditlef (1993) Norske boliger. Norsk arkitekturforlag, Oslo