Bo - konsepter for Martodden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bo - konsepter for Martodden"

Transkript

1 LAA341 Martin Vikhagen Åfløy Byreg. Bo - konsepter for Martodden Innledning til oppgaven Denne oppgaven tar utgangspunkt i de areal og bygningsvolum som er avsatt til boliger i gruppearebeidet. Den setter også dagens boliggsituasjon og befolkningssammensetning opp mot visjonen for nye Martodden. Oppgaven går videre i å begrunne hvilke bo - konsepter som kan bidra til å gjøre Martodden til den sosiale, miljøbevisste og grønne bydelen vi har satt som mål i gruppearbeidet. Disse bokonseptene skal besvare og tildels løse utfordringer i dagens boligsistuasjon, som blir presentert i oppgaven. Hovedtrykket i denne oppgaven ligger på å forklare bo - konseptene, dette innebærer hvordan det er å bo der, hvem som er typiske beboere og lokaliseringen på Martodden. Denne lokaliseringen blir gjort med bakgrunn i ønsket om en variert bydel, i realiteten vil marked og etterspørsel spille inn på i hvor stort omfang hvert bo - konsept gjennomføres. Oppgaven må forstås som en ønsket fremtid på Martodden, og som en ideologi for fremtidig boligutvikling. Oppgaven går derfor ikke i dybden på forvaltning og gjennomføringsprosesser. Visjon Min visjon er at Martodden skal bli et spennende sted med mennesker i forskjellige aldersgrupper, med forskjellig bakgrunn og fra forskjellige sosiale lag. Martodden blir en bærekraftig bydel som huser boliger som kan være aktuelle for de fleste. Når den dag kommer der din bolig ikke lenger fyller dine ønsker, skal du kunne finne en annen bolig på Martodden som passer deg bedre. Slik skal man slippe å flytte fra hjemstedet og omgangskretsen sin selv om man for eksempel trenger større bolig, eller en bolig med begrenset vedlikehold. Martodden skal ha en blandet og variert befolkning, slik vil man kunne nærme seg målet om et bærekraftig og strekt samfunn. Problemstilling Kan Martoddens boliger bidra til å skape en økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig bydel? Omtrentlig aldersfordeling på Martodden i dag prinsipiell aldersfordeling på nye Martodden 0-19 år 0-19 år år år år år 60 år år Prosent Prosent 1

2 Hamar, en by i vekst Hamar er en by i vekst, milliardinvesteringer i både offentlig og privat sektor plasserer Hamar blant de øverste på listen over kommuner der det bygges mest i forhold til innbyggertall. Denne investeringsevnen og satsningen i Hamar, samt gode kollektivtrafikkløsninger kan føre til at folk vurderer Hamar som bosted fremfor Oslo. Martodden vil med denne foreslåtte utbygningen kunne tilby forholdsvis rimelige boliger i forhold til i storbyer som Oslo. Med kvaliteter som godt utbygget infrastruktur, et rolig miljø, god barnehagedekning, kort vei til skole, et godt kulturtilbud samt nærhet til natur og rekreasjonsmuligheter bør gjøre Martodden til et sted de fleste vurderer når de skal finne seg et nytt sted å bo. I Hamar skal det heller ikke være en stor utfordring å finne seg en god jobb, slik kan man si at Martodden forener kvalitetene fra storbyen og bygda. I Hamar står i dag eneboligen med egen hage sterkt, Eneboligen utgjør over 50 prosent av boenhetene i Hamar. Den vedtatte planen for Martodden er allerede under utbygging, det bygges rekkehus og leiligheter i blokk. I følge Terra eiendomsmegling er det av 200 solgte boenheter på Martodden er det kun en barnefamilie på kjøperlisten. De resterende 199 boenhetene er solgt til godt etablerte mennesker som gjerne har solgt villaen til fordel for en bolig med mindre vedlikehold. Dette er en skremmende utvikling, så homogene områder som Martodden nå ser ut til å bli bør unngås. Hamar: ca bebodde boliger. Prosentandel boligtyper. Hamar Enebolig Tomannsbolig Rekkehus og andre småhus Boligblokk Bygning for bofellesskap og andre bygningstyper Prosent Årlig behov på nye boliger. Nye Martodden bydel: ca boliger. Utfordinger i dagens boligsituasjon Bolig for unge For ungdom og unge i etableringsfasen er det i dag utfordrende å komme inn på boligmarkedet, dette avhenger først og fremst av prisnivået på dagens boliger. Men kravet til 15% egenkapital er også en utfordring, mange ønsker å skaffe seg bolig for eksempel etter endte studier, de fleste har da ikke pengene som kreves for å få boliglån. Enda en årsak er at det er mangel på midlertidige boliger, altså mindre boliger med en standard som gjør at unge mennesker kan bo der til de får økonomi og har behov for en annen bolig. Livsløpsbolig En livsløpsbolig skal være tilrettelagt slik at den kan brukes i alle livsfaser, også med tanke på at man en dag kan bli funksjonshemmet. Det er i dag regler og retningslinjer i byggeforskriftene om tilgjengeligheten i nye boliger, dette har som mål at folk kan bo lengre i egen bolig. Slik vil pleieinstitusjonene bli avlastet og den samfunnsmessige belastningen av den kommende eldrebølgen vil bli begrenset. Dimensjoneringen gjøres på bakgrunn av plassbehov og fremkommelighet for vanlig rullestol, men retningslinjene krever ikke at enhver bolig skal utformes som spesialbolig. De fleste mennesker vil i løpet av livet oppleve å ha funksjonsnedsettelse eller å være syk, en bolig som tar hensyn til dette vil da være viktig. I dag fører nedsatt funksjonsevne ofte til at man må bygge om egen bolig eller finne seg en bedre egnet bolig, dette på tross av at de fleste mennesker trives best i eget hjem og i det miljøet man allerede bor i. Livsstilbolig Livsstilboliger er noe mer enn kun et tak over hodet. Livsstilboliger omfatter de boliger som er tilpasset et spesielt ønske om hvordan man vil leve og bo. Det kan være alt fra ønsket om et liv i luksus i alderdommen til ønsket om å leve bærekraftig og miljøvennlig. Dette kan betegnes som ideologiske boliger, man symboliserer en mening eller et ønske gjennom boligen. De fleste boliger i Norge er kun tilpasset nettopp det å bo, riktignok i varierende standarder. De som ønsker at boligen skal symbolisere og utgjøre noe mer kan ofte ha problemer med å finne dette. En livsstilbolig sier i seg selv ikke noe om hvilken bolig det er snakk om, disse må tilpasses de ønsker og behov boligkjøperne søker. Effektiv arealbruk Areal og transportplanleggingsmodellen (ATP modellen) er et planverktøy for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Denne modellen vil komme frem til at steder med et godt utviklet transportsystem også kan ha en effektiv arealbruk. Med bakgrunn i dette mener jeg Martodden i dag ikke tilfredsstiller en effektiv arealbruk. En høyere utnyttelse på dette sentrumsnære området med mange kvaliteter er å trakte etter, om man klarer å forene fortetting med dagens kvaliteter på Martodden. Valg av bo - konsepter for Martodden Disse utfordringene i dagens boligsituasjon har ledet frem til de tre bo - konseptene denne oppgaven beskriver. Bo - konseptene ble valgt med bakgrunn i at de svarer til utfordringene ovenfor. Oppgaven omhandlet tidligere også forskjellige eierformer, men disse var vanskelig å sette i en systematisk sammenheng med bo - konseptene, da for eksempel det å bo i en økolandsby ikke sier noe om eierformen man har til boligen. Oppgaven endte med å beskrive bo - konseptene kollektivbolig, bo smart og økolandsby. Sammen med boliger av vanlig karakter skal disse 3 bo-konseptene gjøre Martodden til en bydel som passer de fleste boligbehov, boligønsker og budsjett, samt stå for en effektiv arealbruk. Det skal også være boenheter som dekker den enkelte kjøpers ønsker og behov på Martodden. dette skal samlet gjøre bydelen attraktiv og fremtidsrettet. 2

3 Boligen Gode boliger og et godt bomiljø spiller en stor rolle for gode leve og livsvilkår for de fleste. I Norge har vi internasjonalt sett en svært høy boligstandard, og det har fra et boligpolitisk ståsted i snart 70 år vært et mål at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt miljø. I Norge er det mest vanlig å eie egen bolig, noe som skiller oss fra mange land vi kan sammenlignes med. Det å komme inn på boligmarkedet og å kjøpe egen bolig medfører for de fleste den største investeringen man gjør i løpet av livet. Den høye boligstandarden vi har, i tillegg til dyre byggetomter medfører også at boutgiftene ofte er det som veier tyngst i de fleste nordmenns budsjett. Nordmenn tilbringer ca. 90 % av tiden innendørs, en bolig man kan trives i og ikke minst klare å betjene økonomisk er derfor viktig. Bolig i Hamar Boligmassen i Hamar består i dag i stor grad av eneboliger som opptar store arealer, her bor det forholdsvis få mennesker på store arealer. Om denne boformen fortsatt skal være majoriteten i fremtiden vil byen fortsette å vokse utover sine grenser og derfor utgjøre en trussel for rekreasjonsområder og dyrkbar jord. Boligmønsteret rundt og til dels på Martodden i dag. Gjennomsnittlig antall personer per boenhet ligger i Hamar på 2. Majoriteten av boliger i Hamar er over 160 m2. Om man sammenligner disse tallene ser vi at vi har en forholdvis lav tetthet. Disse store boligene krever også store ressurser å bygge, drifte og vedlikeholde. Bruksareal per beboer. Hamar i dag 100 m 2 + Bruksareal per beboer. Nye Martodden 100 m m m m m m m m m m m 2 under 20 m under 20 m Prosentandel Prosentandel 3

4 Kollektivbolig Konsept Utviklingen av bofellesskap er i dag i fremgang i Norge, dette kan kanskje ha bakgrunn i det vi stadig oftere hører om ensomhet og at lite sosial omgang er et problem. De økonomiske sidene ved å bo kollektivt er også et viktig aspekt. Det å bo kollektivt er også en miljøvennlig og plassbesparende boform. Slik sett er ikke en kollektivbolig kun en bolig, det er nærmest en ideologi der man dyrker verdier som fellesskap, trygghet, sparing, miljø m.m. En begrensning i frihet og privatliv kan være en ulempe ved dette bo konseptet. Dette bo-konseptet kan løse flere av dagens boligutfordringer. Å bo kollektivt vil ofte være rimeligere enn alternativene. Slik kan unge mennesker i etableringsfasen også komme seg inn på boligmarkedet. Å bo kollektivt vil gi en effektiv arealbruk, og kan også være en livsstilbolig for mennesker som ønsker en sosial hverdag. Bofellesskap for eldre kan spesialtilpasses dette, slik vil man kunne bo lengre i det sosiale bofellesskapet før man eventuelt må flytte på eldrehjem. Utforming Et bofellesskaps størrelse er avgjørende for denne boformen. Et lite bofellesskap vil for eksempel være mer forpliktende enn et stort fellesskap, der det er enklere å stikke seg bort. Således vil også evnen til å samarbeide være avgjørende for trivselen i et bofellesskap. Et bofellesskap kan utformes som flere forskjellige boligformer og i varierende størrelser. Det finnes eksempler på familieboliger som er slått sammen rundt et felles oppholdsrom eller hage. Her har man alt man trenger i egen bolig, men også muligheten til å delta i fellesskapet. Det vil typisk kunne skje i form av rekkehus eller i to og tremannsboliger. Et kollektiv kan også bestå av at hver beboer har sitt private rom, men deler nødvendigheter som bad, kjøkken, vaskerom og stue med andre. Dette kan skje i eneboliger så vell som i større leiligheter, men også i bygninger som er spesialtilpasset et bofellesskap. For hvem Det å bo i kollektiv er kanskje først og fremst noe man forbinder med studenter og andre unge, dette er nok også hovedgruppen av beboere i landets bofellesskap. For unge mennesker utgjør denne boformer som oftest noe midlertidig. Unge mennesker kan bo kollektivt av sosiale grunner, men det kan også være et nødvendig onde, da andre boligalternativer kan være langt dyrere. Eldre og pensjonister er den gruppen som i dag har størst fremgang med å flytte inn i bofellesskap. Det er flere eksempler på at seniorer liker tanken på å bo kollektivt, og det er kanskje det sosiale aspektet som spiller størst rolle. Et sosialt nettverk og tryggheten det medfører, er noe mange pensjonister og eldre i dag mangler. Ved å bo kollektivt vil man også kunne klare seg lengre i egen bolig, og kollektive eldreboliger gir færre besøksadresser for hjelpepleien og andre tilbud. Slik sparer også kommunene store ressurser, derfor finnes det også eksempler på at kommunen tilbyr frynsegoder til de som velger å bo kollektivt. Dette kan være redusert priser på tjenester som kommunen tilbyr. Kommunene er også ofte behjelpelige i realiseringen av eldrekollektiv. Barnefamilier kan også velge bofellesskap, dette kan være på bakgrunn av økonomi, politisk ståsted, miljømessige hensyn eller sosiale aspekter. Referanseprosjekt Bofellesskapet Doyèn på Eidsvoll. Den tidligere husmorskolen på Eidsvoll ble bygd om til et eldrekollektiv. Her bor de eldre i private leiligheter, men deler funksjoner som hobbyrom, trimrom og boblebad. Bilder fra Doyèn: Lokalisering Martodden Storhamar kornsilo skal bygges om til å huse studentboliger, disse boenhetene vil kunne utformes rundt nødvendige fellesfunksjoner for mindre grupper studenter. Men også fellesfunksjoner for alle studentene, typisk hobbyrom, trimrom o.l. Plasseringen av andre kollektivboliger har jeg gjort på bakgrunn av å kunne tilby kollektivboliger nært Martodden sentrum med kort avstand til servicetilbud, men også i noe roligere omgivelser. Et bofellesskap kan også bestå av større bygninger som inneholder flere private boenheter. Disse boenhetene kan være felles om funksjoner som de kan unne seg fordi det er mange som deler regningen, typisk badstue, trimrom, hobbyrom og lignende. Man kan også gå til innkjøp av for eksempel hageutstyr og andre hjelpemidler som alle i bofellesskapet kan benytte. Eierskap, regler og rettigheter En boenhet i et bofellesskap kan være både selveie eller en leiebolig, dette kommer an på hvilke føringer som ligger i hvert enkelte bofellesskap. Regler og rettigheter for beboerne vil også variere mellom bofellesskapene, dette kommer i stor grad an på eierformen. Det viktigste vil nok være viljen til å samarbeide, være sosial og ha toleranse overfor de andre deltagerne i kollektivet, for å få en godt fungerende bolig. Grunerløkka studentkollektiv Kollektivbolig N 4

5 Bo smart Konsept Bo smart er en betegnelse på det å bo på et lite areal, men fortsatt ha de mest nødvendige funksjonene ved hjelp av innovative og smarte løsninger. Små leiligheter er naturlig nok billigere både å drifte, kjøpe eller leie enn større boenheter, slik vil man være mindre avhengig av høy inntekt for å kunne bo. Når man kan klare seg på et lite areal kommer også arealbesparelsen inn som et eget aspekt. Mange steder er det i dag et stort utbyggingspress på arealene, små boenheter kan øke befolkningstettheten på stedet og derfor spare ytterligere nedbygging av rekreasjoneområder og jordbruksjord i byenes ytterkant. Det er også et faktum at mange i dag bor alene på forholdsvis store arealer, og ikke minst at mange har boliger der rom står ubrukte året igjennom. Overflødige arealer, på lik linje med arealer som er i bruk koster penger å vedlikeholde og varme opp. Ulemper med små boenheter vil selvfølgelig være om man opplever plassmangel. Dette bo-konseptet vil bidra til at unge kommer seg lettere inn på boligmarkedet. Denne boligformen symboliserer helt klart effektiv arealbruk og kan også være en livsstilbolig for mennesker som ønsker å leve et enklere liv. For hvem Slike små boenheter vil ofte være et midlertidig bosted. De egner seg best for de med en stram økonomi, men som ønsker å bo sentralt, det gjelder som oftest unge mennesker i etableringsfasen. Denne boformen vil også for noen være en ideologi på den måte at man eier kun det nødvendigste, og slik får mer plass til livet. En annen grunn til å bo på et såpass begrenset areal kan være miljømessige hensyn. Referanseprosjekt Weehouse er modulbygninger der hver modul kan utgjøre en boenhet. Disse kan stables i høyden og bredden og slik utgjøre arealeffektive og rimelige små boliger. Weehouse: To øverste bilder Lokalisering Martodden Disse små leilighetene har jeg plassert i og rundt Martodden sentrum i bygninger på 5-3 etasjer. Ved at man bor foholdsvis tett i dette området økes bruken av sentrumsområdet og torget. Dette gir også unge mennesker muligheten til å kjøpe eller leie en leilighet sentralt på Martodden. Utforming Små leiligheter vil som oftest finnes i sentrumsnære omgivelser der mange mennesker bor forholdsvis tett. Bygårder og annen blokkbebyggelse vil typisk kunne huse små boenheter. Slike leiligheter ligger gjerne på ca m2, disse gjennomføres som oftest med åpen planløsning mellom stue og kjøkken, der sengen gjerne er plassert i et hjørne på stua. Når man bor på et så lite areal gjelder det ikke å dra inn for mye møbler og annet som reduserer plassen i leiligheten. God takhøyde vil også forsterke romfølelsen. Det finnes også eksempler på mennesker som bor i en bolig på under 10 m2, men dette er ekstremtilfeller og må kunne sies å være for spesielt interesserte. Plassbesparende interiørløsninger Ferdigbygde modulløsninger kan også benyttes for dette bo-konseptet, disse kan stables i høyden og bredden og slike sammen utgjøre flere små boenheter. Eierskap, regler og rettigheter En slik liten boenhet kan være både selveie, andel eller en leiebolig. Regler og rettigheter kan variere etter hvilket eierskap man har til boenheten, og hvilke regler for eksempel et borettslag, huseier eller en velforening har pålagt boenheten. Det er mulig å trives på små arealer Bo smart Å eie kun det nødvendigste gir mer plass til livet N 5

6 Økolandsby Konsept Livskvalitet og ønsket om å bo mere bærekraftig er ofte hovedgrunnen til å bo i en økolandsby eller økobolig. Man kan også av politiske grunner ønske å bo på en innovativ og fremtidsrettet måte. Ønsket om mer tid til livet, mer økologi, selvutvikling, selvberging, fellesskap, natur, kultur og husbygging inngår i tankene bak en økolandsby. Målet er å redusere ressursbruken på alle tenkelige måter, alternative løsninger kreves for både forurensing, transportbehov, avfallshåndtering, energi, mat og materiale goder. Målet om å gjøre seg mindre avhengig av pengeøkonomien står også sterkt, utgiftene kan minskes ved å trappe ned på behovene ved hjelp av lokal produksjon av mat og tjenester. Dette er også å betrakte som en ideologisk boform, der beboerne ønsker å ta grep i forhold til de økende miljøproblemene vi har i dag. Slik bærer både boligene og utarealene preg av en økologisk tankegang. Det å bo i en Økolandsby eller en økobolig er et livsstilvalg. Økoboliger kan også være rimelige alternativer til andre boliger. For hvem En økolandsby passer for dem som ønsker å ta grep i forhold til de økende miljøproblemene en overdådig levemåte medfører seg. Man bør være ganske dedikert for å flytte inn i en økolandsby og faktisk gjennomføre forventningene som følger. En økolandsby er mest typisk bebodd av unge mennesker, gjerne par eller barnefamilier. Referanseprosjekt Hurdal økolandsby, denne økologiske landsbyen er et privat initiativ som baserer seg på målet om en bærekraftig utvikling. Denne landsbyen baserer seg på sosialt fellesskap, Økologiske boliger, grønn dyrkning, miljøvennlig livsstil og kulturelle aktiviteter. Sammen skal disse aspektene skape et spennende og fremtidsrettet sted. To øverste bilder: Fra Hurdal økolandsby Lokalisering Martodden Lokaliseringen av økoboliger/landsby på Martodden har bakgrunn i ønsket om en miljøvennlig og grønn bydel. Disse legges i rolige omgivelser der bebyggelsen tillater hager og forholdene ligger til rette for spesialiserte økohus i form av eneboliger. Små rekkehusordninger i tun er også ideelt for dette økokonseptet. På Martodden er det ikke areal til å dyrke mat for salg i betydelig grad, derfor vil egendyrkingen av frukt og grønnsaker kun være for å supplere det hverdagslige forbruket. Utforming I utgangspunktet kan de fleste boligformer inngå i en økolandsby, men på Martodden omhandler dette eneboliger og mindre rekkehus. Økologiske boliger er ofte utført ved hjelp av selvbygging, men det finnes i dag også ferdighus som passer til konseptet økobolig. Disse bærer også preg av begrenset materialforbruk og lave kostnader. Boligene blir som oftest bygget i naturlige materialer som tre, halm eller leire. Men det finnes også økolandsbyer med mer tradisjonelle byggematerialer. Hvor gjennomført en økolandsby faktisk er, vil variere fra sted til sted, noen vier all sin tid og krefter på å leve økologisk. Andre søker kun å begrense sin utslipp, men fortsatt ha en moderne livsstil. Økobeboerne på Martodden dyrker mat til eget forbruk, men kan også ha avtale med lokale gårder om ukentlig leveranse av kjøtt, egg, melk m.m. Om det er behov for bil kan flere boenheter gå sammen om en bil, slik reduserer man utslippende. Enebolig av halm Utstillingshus i halm med leirpuss, Oslo Eierskap, regler og rettigheter Som nevnt kan mange boligformer inngå i en økolandsby, slik vil også eierskapet og rettigheter kunne variere. Regler må kunne settes av økolandsbyen i fellesskap, og slike steder har ofte en introduksjonsrunde for beboerne der de lære mer om hvordan livet som øko - beboer er. Landsbyer er menneskehetens eldste og mest varige sosiale institusjon Richard Critchfield Ehem. Trabrennbahn Farmsen: Økosamfunn i Hamburg Økolandsby N 6

7 Boliger av vanlig karakter Nye Martodden skal ikke kun ha boliger for spesielle ønsker og behov, det skal også bli en bydel for alle som ønsker å bo og oppholde seg der. Derfor skal bydelen også ha mer generelle boenheter som dekker normale ønsker og boligbehov. Dette vil være boenheter med varierende størrelser og standarder, slik skal folk flest kunne bosette seg på Martodden. Disse boligene varierer mellom bymessige leiligheter med felles uteareal og rekkehus med private hager. Hovevekten vil her ligge på å få barnefamilier til Martodden, en stor del av disse boenhetene med tilhørende utearealervil være tilpasset dette. Disse boenhetene kan være selveieboliger, leieboliger eller andelsboliger som inngår i borettslag. Lokalisering Martodden Jeg har anlagt disse boenhetene i kvartalstrukturen øst på Martodden, samt i mindre blokkbebyggelse og rekkehus ned mot Mjøsa. Dette er områder som kan inneha forskjellige boligformer, etter hva markedet og den enkelte boligkjøper vil ha. Gjennomføring En bydel med en såpass blandet sammensetning av boligkonsepter kan i utgangspunktet være vanskelig å realisere, da det meste av boligbygging i dag er markedsstyrt. Det ville stilt seg annerledes om kommunen selv eide hele Martodden, og var innstilt på å gjennomføre planen, men dette er ikke tilfellet. Tanken på at en utbygger vil benytte et område til for eksempel økolandsby kan virke noe fjern, da de fleste søker maks profitt av et prosjekt. Derfor blir denne planen med boligkonsepter å anse som en ønsket og reell fremtidssituasjon, noe jeg mener også er en nødvendig vending boligmarkedet må ta. Dette med hensyn til økende miljøproblemer, svært høye boligpriser, ensomme mennesker og utbyggingspressede arealer som hovedargumenter. Kollektivbolig: Studentkollektivet i Storhamar silo blir finansiert og realisert av staten gjennom studentsamskipnaden i Hamar. Bokollektiv for eldre kan realiseres ved at de selv finansierer og bygger boligene, Kommunen er ofte behjelpelige og støtter slike prosjekt. Også en privat boligutbygger kan realisere dette konseptet, boligene vil da typisk gå til de som betaler mest, på det åpne markedet Bo smart: Dette er leiligheter og andre boenheter som kan bygges av private utbyggere, boenhetene vil da gå til markedspriser. Men små boenheter med begrenset standard holder kostnadene nede. Kommunen kan også bygge disse boligene, noen kan tilrettelegges som sosiale boliger for vanskeligstilte. Økolandsby: De med ønske om å bo og leve økologisk bør selv gå sammen å realisere dette. En utbygger som brenner for konseptet kan også bygge ut økoboliger, eller legge ut tomter med forbehold om at fremtidig boliger skal inngå i økolandsby-konseptet. Generelle boliger N Nye Martodden: Boliger som tillater unge å komme inn på boligmarkedet. Boliger for alle livsfaser. Livsstilboliger for de med spesielle ønsker. Miljøvennlig og materialbesparende boligbygging. Effektiv arealutnyttelse. En sosialt sterk bydel. Et bærekraftig lokalsamfunn. 7

8 Referanseprosjekter Skissearbeid Hurdal økolandsby: 45 boenheter fra 28m2 til 160m2 55 minutter fra Oslo Doyèn, Eidsvoll, bofellesskap for godt voksne: 24 selveierleiligheter Privat initiativ Bakgrunnsmateriale: Martens, Johan-Ditlef (1993) Norske boliger. Norsk arkitekturforlag, Oslo 8

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

EKSEMPLER PÅ HVA ET BOFELLESSKAP KAN VÆRE, FYSISK, SOSIALT, ORGANISATORISK. Innledning på medlemsmøte 6.9.2014 Per Erik Fonkalsrud

EKSEMPLER PÅ HVA ET BOFELLESSKAP KAN VÆRE, FYSISK, SOSIALT, ORGANISATORISK. Innledning på medlemsmøte 6.9.2014 Per Erik Fonkalsrud EKSEMPLER PÅ HVA ET BOFELLESSKAP KAN VÆRE, FYSISK, SOSIALT, ORGANISATORISK Innledning på medlemsmøte 6.9.2014 Per Erik Fonkalsrud Verdigrunnlag 2 Bofellesskapet skal utformes slik at det er et bærekraftig

Detaljer

Hvordan bygge attraktive boliger i sentrum

Hvordan bygge attraktive boliger i sentrum Hvordan bygge attraktive boliger i sentrum INNLANDSBYKONFERANSEN 2014 UT AV OLJESKYGGEN Hvordan kan byene styrke Innlandet? Hamar 11. september 2014 Kjell Magne Brobakken regiondirektør Her finner du oss

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2016

Innbyggerundersøkelsen 2016 Innbyggerundersøkelsen 2016 Vi vil gjerne vite hvordan du vil bo når du blir eldre! I denne undersøkelsen får du spørsmål om hvor og hvordan du vil bo når du blir eldre. Videre får du noen spørsmål om

Detaljer

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

PLANSTRATEGI I PRAKSIS Erfaringskonferansen 2015 WORKSHOP: PLANSTRATEGI I PRAKSIS Innledning og prosessleder: Rune Kippersund Workshopens gang Introduksjon: 20 minutter Erfaringer fra prosjektarbeid i Vestfold Arbeid i grupper:

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oslo

Boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oslo Boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oslo Landskonferansen om Down syndrom 2016 Tone Fostervold Elisabeth Sommer Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1 Overordnet rammeverk FN konvensjonen, vedtatt

Detaljer

Fra tomrom til tomter

Fra tomrom til tomter Mikroinfill Fra tomrom til tomter Vi er i dag alle kjent med behovet for flere boliger i Oslo. Etter vår mening er det rom for mange flere boliger i sentrum av byen. Vi ser på smale tomrom mellom eksisterende

Detaljer

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Om undersøkelsen Metode Kvalitativ metode vi skal forstå ikke telle Har intervjuet 10 personer ansikt til ansikt Utvalg 35 personer

Detaljer

ARBEIDSBOK FOR BOLIGPRATEN. - vendepunkt gjennom målrettet samarbeid

ARBEIDSBOK FOR BOLIGPRATEN. - vendepunkt gjennom målrettet samarbeid ARBEIDSBOK FOR BOLIGPRATEN - vendepunkt gjennom målrettet samarbeid Boligpraten er et tilbud til beboere ved overgangsboligen som baseres på samtalegrupper. Beboere som ønsker å delta melder seg på til

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Jan Petter Sæther. Studentlivet

Jan Petter Sæther. Studentlivet Studentlivet i et bitte lite rom på loftet? I et bittelite rom oppå loftet har jeg seng og bord og vaskestell og et skap med dress og lusekofte, men jeg koser meg likevel, ja, jeg koser meg likevel. Fra

Detaljer

Boligpolitikk og byutvikling

Boligpolitikk og byutvikling Boligpolitikk og byutvikling Byutviklingskonferansen, Grieghallen, Bergen 29. november 2013 Berit Nordahl, UMB Forutsetning for vellykket fortetting 1. Hva skjer? Nye boliger som drivkraft i byutvikling

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Fra industri til boligområde

Fra industri til boligområde LAA341 Sigrid Hauglin Martin Vikhagen Åfløy Dina Fonn Sætre Martodden Martodden ligger ca. 2 km vest for Hamar sentrum og er allerede i dag et spennende område, men har jevnt over dårlig arealutnyttelse.

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya Statistikk HERØYA Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya FORORD Dette temanotatet inngår som en del av arbeidene med områderegulering på Herøya.

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken

Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken Å bo trygt og godt hjemme! Adelheid Kristiansen Husbanken Vi blir heldigvis eldre! 2 78% over 80 år bor i boliger som ikke er universelt utformet 3 4 Husbankens rolle supplere der markedet svikter Øke

Detaljer

Boligpolitisk dokument for Velferdstinget i Oslo og Akershus

Boligpolitisk dokument for Velferdstinget i Oslo og Akershus 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Boligpolitisk dokument for Velferdstinget i Oslo og Akershus Nasjonalt: Studentboliger er et utdanningspolitisk virkemiddel for å sikre lik rett til

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Suksessfaktorer i bosetting.

Suksessfaktorer i bosetting. Suksessfaktorer i bosetting. Bosettingsprisen 2012 Torstein Fuglseth Daglig leder Molde Utleieboliger KF Samhandlingsstruktur KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP MOLDE UTLEIEBOLIGER KF RÅDMANN NAV MOLDE FLYKTNINGTJENESTEN

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007

Innhold. Samarbeidsrapport NIBR/SINTEF 2007 3 Innhold Forord...1 Innhold...3 Tabelloversikt...12 Figuroversikt...15 Sammendrag...18 Summary...34 Del I Utviklinghemmedes bo- og tjenestesituasjon 10 år etter HVPUreformen...45 1 Om bakgrunn for prosjektet

Detaljer

BOKOLLEKTIV OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING FREDERICA MILLER

BOKOLLEKTIV OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING FREDERICA MILLER BOKOLLEKTIV OG BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING FREDERICA MILLER Arkitekt - GAIA-Oslo as ØKOLOGISK FOTAVTRYKK 14 12 10 8 6 4 2 0 Nordamerikaner Nordmann Osloborger Ghaneser Rettferdig, Verden OSLOS ØKOLOGISKE FOTAVTRYKK

Detaljer

Velkommen til økolandsbyen på Bruvik!

Velkommen til økolandsbyen på Bruvik! Velkommen til økolandsbyen på Bruvik! Foto: Kristian Flo Eldre tegning og foto: Lise Kismul Ønsker du å leve i pakt med naturomgivelsene og delta i et bærekraftig og sosialt fellesskap? Her vil BØL- Bergen

Detaljer

i grønne og blå omgivelser

i grønne og blå omgivelser - ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN Grødem Gård Innholdsrike FAMILIEboliger i grønne og blå omgivelser Grønt. blått. ut mot havet. Grødem ligger godt plassert i den grønne landsbyen Randaberg, der 65 prosent

Detaljer

Steds- og boligutvikling i Risør kommune

Steds- og boligutvikling i Risør kommune Steds- og boligutvikling i Risør kommune Presentasjon for komiteene 16. mars 2016 Senterstruktur Søndeled Moen/Akland Risør sentrum Hope/Sandnes Kommuneplanens målsettinger (2014) Bakgrunn Etterspurt fra

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det?

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? LLS er en sammenslåing av voksenopplæring, flyktningavd., tospråklige lærere og innføringsklasse. Totalt 65 ansatte og ca. 350 elever. Flyktningavdelingen

Detaljer

3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse

3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse 3.0 Lokalisering og utnyttelse - boligbebyggelse Utvikling av dette sentrumsnære boligområdet er i tråd med nasjonale målsettinger om samordna areal og transportplanlegging. Det gir en bosituasjon som

Detaljer

TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag

TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag Har du en drøm om å bygge ditt eget hus, eller vil du helst sette nøkkelen i døra og flytte rett inn i en helt ferdig leilighet eller hus? Trolldalen har litt av

Detaljer

TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag

TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag LAMPHOLMEN TENNFJORD TROLLDALEN TROLLDALEN I TENNFJORD - et godt nabolag Har du en drøm om å bygge ditt eget hus, eller vil du helst sette nøkkelen i døra og flytte rett inn i en helt ferdig leilighet

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Rimelige boliger for etablerere Utleiemarked og kommunale boliger Erfaringer i og med kommunene. Halvor Nerheim, Partner og Gründer

Rimelige boliger for etablerere Utleiemarked og kommunale boliger Erfaringer i og med kommunene. Halvor Nerheim, Partner og Gründer Rimelige boliger for etablerere Utleiemarked og kommunale boliger Erfaringer i og med kommunene Halvor Nerheim, Partner og Gründer Ideen - hvordan skal de unge ha råd til å kjøpe et sted å bo? Undersøkelser

Detaljer

Leiligheter for funksjonshemmede i Østre skolepark - endring av vedtekter

Leiligheter for funksjonshemmede i Østre skolepark - endring av vedtekter Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.02.2012 11134/2012 2010/3173 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/40 Formannskapet 07.03.2012 Leiligheter for funksjonshemmede i Østre skolepark

Detaljer

En undersøkelse av boforhold på Nygårdshøyden, Sydnes og Nedre Nygård

En undersøkelse av boforhold på Nygårdshøyden, Sydnes og Nedre Nygård VEDLEGG En undersøkelse av boforhold på Nygårdshøyden, Sydnes og Nedre Nygård Husbanken Studentsamskipnaden Bergen kommune Innhold 1. Detaljkart over Nygårdshøyden, Sydnes og Nedre Nygård... 3 2. Befolkningsoversikt

Detaljer

Grendehusvegen, 1929 Auli

Grendehusvegen, 1929 Auli Grendehusvegen, 1929 Auli Nybygg, Borettslag. 2 mannsboliger i flotte omgivelser, innflyttningsklare. BTA 151 kvm inkl. Utebod, terrasse BRA 123 kvm Primærareal 96,9 kvm Innskudd: fra 590 000,- Felleskostnader

Detaljer

Budafjellet Boligområde

Budafjellet Boligområde Naturskjønt område på Roald, Vigra - 9 km fra Ålesund sentrum Budafjellet Boligområde Gled deg til en enklere hverdag i din nye bolig! www.baarevika.no Her skal vi bygge en boligblokk med 16 leiligheter,

Detaljer

6 TOMANNSBOLIGER 2 ENEBOLIGER

6 TOMANNSBOLIGER 2 ENEBOLIGER FINN DIN BOLIG I LANDLIGE OMGIVELSER, MEN LIKEVEL SENTRALT I SELBU. 6 TOMANNSBOLIGER 2 ENEBOLIGER I dette rolige og familievennlige området i Innbygda har du gangavstand til det aller meste. Her bygges

Detaljer

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV

BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN. Tegnet av Arkitektkontoret STAV BOGAFJELL, SANDNES: RIMELIGE OG ROMSLIGE REKKEHUS I TYTTEBÆRSTIEN Tegnet av Arkitektkontoret STAV Det kommer fire rekkehus i felt B10, tre rekkehus i B11 og tre rekkehus i B14. Dette fotoet er tatt august

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 3/20/2013 018/13 Kommunestyret 4/3/2013

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 3/20/2013 018/13 Kommunestyret 4/3/2013 Hattfjelldal kommune Prosjekt - Bygging av flyktningeboliger. Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-613 13/343 13/1877 Gunnar Thomasli 3/14/2013 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Pilestredet Skanska Bolig AS Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Forbehold Alle opplysningene i denne beskrivelse er gitt med forbehold om rett til endringer som er

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

- ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN GRØDEM GÅRD B4, B5, B8 OG B11

- ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN GRØDEM GÅRD B4, B5, B8 OG B11 - ET PRODUKT FRA ØSTER HUS GRUPPEN GRØDEM GÅRD B4, B5, B8 OG B ENEBOLIGER MED KORT VEI TIL SJØEN PÅ GRØDEM, RANDABERG GRØNT. BLÅTT. UT MOT HAVET. Grødem Gård ligger godt plassert med kort vei til småbåthavnen

Detaljer

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten?

Økolandsbyen i Hurdal. Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? Økolandsbyen i Hurdal Er det mulig å leve bærekraftig og samtidig øke livskvaliteten? HULDRA BORETTSLAG GJØDING GÅRD - Tidl. Hurdal Prestegård - Areal: 690 daa. - 170 daa. dyrket mark - 300 daa. skog/kulturlandskap

Detaljer

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø Eldre 10 år etter 9. 10. september 2008 Solvår I. Wågø Eldre -10 år etter Et forskningsprosjekt om bokvalitet og hverdagsliv for eldre NBBL Husbanken Statens seniorråd: Eldre og bolig Trondheim 09. og

Detaljer

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12 HB 8.E.12 Dialogverktøy for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger en introduksjon til,og oversikt over innholdet i dialogverktøyet 2 DIALOGVERKTØY for planlegging og

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth

Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Omsorgsplan 2015 hva nå? Husbanken Midt-Norge Randi Selseth Investeringstilskudd Alle skal bo godt og trygt Tilskuddet er Husbankens oppdrag ifm. Omsorgsplan 2015 og Omsorg 2020: Det skal bidra til å fornye

Detaljer

Verdidokument Oslo krets av NKHF

Verdidokument Oslo krets av NKHF Verdidokument Oslo krets av NKHF Sjur Bjørnar Hanssen og Ole-Martin Holmen Oslo krets av Norsk kolonihageforbund 2010/2011 Innledning Oslokretsen ønsker å belyse kolonihagene sin viktige plass i byutviklingen.

Detaljer

Kortere vei til hoteller, leiligheter og studenboliger med modulbygg fra Malthus Living.

Kortere vei til hoteller, leiligheter og studenboliger med modulbygg fra Malthus Living. Kortere vei til hoteller, leiligheter og studenboliger med modulbygg fra Malthus Living. Malthus Living er vår satsing på hoteller, studenthybler og leiligheter. Vi sørger for en permanent og fullverdig

Detaljer

Forslag til kommunedelplan for bolig - boligpolitisk plan for Fredrikstad kommune - Utlegging til offentlig ettersyn

Forslag til kommunedelplan for bolig - boligpolitisk plan for Fredrikstad kommune - Utlegging til offentlig ettersyn Saksnr.: 2013/29969 Dokumentnr.: 60 Løpenr.: 71223/2015 Klassering: 141 Saksbehandler: Kjersti Lie Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Fredrikstad ungdomsråd Mangfold- og integreringsråd

Detaljer

Et splittet og utfordrende boligmarked

Et splittet og utfordrende boligmarked Boligmarkedsanalyse Knutepunkt 2015: Et splittet og utfordrende boligmarked 21. oktober 2015, Düsseldorf Jan Håvard Valstad, Analysesjef EM1MN 1 2 3 4 Status: Totalt ulike boligmarked i Norge Etterspørsel

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

NSOs boligpolitiske dokument (2011)

NSOs boligpolitiske dokument (2011) Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs boligpolitiske dokument (2011) 20XX0000X NSOs boligpolitiske dokument (2011) Boligpolitisk dokument Dette

Detaljer

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019

Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Boligstrategi for Orkdal kommune 2016 2019 Orkdal kommune etter tredje kvartal 2014 1 Innholdsfortegnelse 1 Boligutvikling... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Status... 3 1.2.1 Fakta om tjenesteområdet... 3 1.3

Detaljer

BoSmart. 9 kompakte og praktiske hus. Se nærmere på. Utgitt desember 2013

BoSmart. 9 kompakte og praktiske hus. Se nærmere på. Utgitt desember 2013 BoSmart Utgitt desember 2013 Se nærmere på 9 kompakte og praktiske hus Det er ingen selvfølge å ha råd til egen bolig BoSmart Spesielt hvis du er i etableringsfasen, eller kun har én inntekt. Blink Hus

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR.

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. UNDERSØKELSEN ER ET LEDD I KOMMUNENS DELTAGELSE I KVALTETSKOMMUNEPRGRAMMET Bakgrunn: Båtsfjord kommunes ønske om å bedre

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010

Temaer. Bostadsforum 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 Konserndirektør Arne Giske, Eiendom Skandinavia Stockholm, tirsdag 18. mai 2010 www.veidekke.no Temaer Litt om Veidekke Boligpolitikken i Norge etter krigen Status boligstruktur, politikk, leiemarkedet,

Detaljer

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune.

Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Plan for boligutvikling mot 2025 for personer som trenger tilrettelagte boliger i Vennesla kommune. Innledning Formål Denne planen skal være et redskap som kan brukes for å bedre bomiljø og levekår for

Detaljer

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år.

BILDE 2 Og jeg gjør det under sterk påvirkning av Bjørnstjerne Bjørnsons det er tross alt Bjørnson-år i år. BY- OG BOKVALITET 28. SEPTEMBER 2010 BILDE 1. Trengs en nasjonal byfortettingspolitikk? Dersom målet utelukkende er å fortette byen med nye boliger, er svaret nei. Det greier utbyggerne selv. Men om vi

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Hus C. www.jessheimpark.no

Hus C. www.jessheimpark.no Hus C www.jessheimpark.no Om prosjektet P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede Høringsuttalelse fra Rådet for funksjonshemmede, bydel Frogner, vedrørende Byggteknisk forskrift, TEK 10 Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk av 2010-03-26 nr 489 Oslo, 2014-08-18 Rådet for

Detaljer

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI

Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI Kommunale boliger i Oslo - fra sosialpolitikk til melkeku? SAMSVAR 27.august 2015 Ingar Brattbakk, AFI Lite «social housing» i Norge og Oslo Disposisjonsform Danmark Finland Norge Sverige Eie 53 59 64

Detaljer

Notat. Boligområder og egnethet. Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert 18.11.2013: Gitte føringer for egnethet: strukturelle rammefaktorer

Notat. Boligområder og egnethet. Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert 18.11.2013: Gitte føringer for egnethet: strukturelle rammefaktorer VEDLEGG 6.1 Notat Prosjektnummer / -navn 13056 Kommuneplan Skaun kommune Oppdragsgiver Skaun kommune PMU 06.05.2014 Saksbehandler Tittel Boligområder og egnethet Kommentar til brev fra Fylkesmannen, datert

Detaljer

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og

Detaljer

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/3415-13 Dato: 22.04.2015 26/254, NORDBYLIA BORETTSLAG, MINDRE REGULERINGSENDRING

Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/3415-13 Dato: 22.04.2015 26/254, NORDBYLIA BORETTSLAG, MINDRE REGULERINGSENDRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Enger Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 14/3415-13 Dato: 22.04.2015 26/254, NORDBYLIA BORETTSLAG, MINDRE REGULERINGSENDRING ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

30 boliger i 1., 2. og 3. etasje. Fila 10, 3070 Sande Fra 51-102 kvm, 2-3 rom og kjøkken.

30 boliger i 1., 2. og 3. etasje. Fila 10, 3070 Sande Fra 51-102 kvm, 2-3 rom og kjøkken. Sandetorg Borettslag Nedre Buskerud Boligbyggelag NBBO utbygging Drammensmegler n NBBO Byggtek w w w. g n i z t r e k l a m e. n o Sande Torg ligger i rolige og solfylte omgivelser med nærhet til barnehage,

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende oppgave.

Detaljer

Bostedsundersøkelse blant alle over 62 år i Verran kommune

Bostedsundersøkelse blant alle over 62 år i Verran kommune Bostedsundersøkelse blant alle over 62 år i Verran kommune Verran kommune ønsker å bidra til at kommunen sitt boligmarked blir mer tilpasset de generelle behovene i boligmarkedet. I korte trekk dreier

Detaljer

FOBBL en samfunnsaktør

FOBBL en samfunnsaktør FOBBL en samfunnsaktør FOBBL en samfunnsaktør FOBBL har ca 13 000 medlemmer i alle aldre. FOBBL en samfunnsaktør FOBBL har ca 13 000 medlemmer i alle aldre. 5010 boenheter i 170 boligselskaper. FOBBL en

Detaljer

En skole i samfunnet Et samfunn i skolen

En skole i samfunnet Et samfunn i skolen En skole i samfunnet Et samfunn i skolen 100990 1.1 27/9/12 Når kommuneøkonomien ikke strekker til. behov behov behov Oslo Kommune: Kjøper en tomt på 22 mål i transformasjonsområde i Groruddalen Har behov

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STARTLÅN I STRAND KOMMUNE Fastsatt av Strand kommune, rådmannen mai 2014 INNHOLD RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN I STRAND KOMMUNE... 3 1. Formål... 3 2. Hvem behandler søknadene...

Detaljer

Berørte naboer i Tors vei 7600 Levanger 18.06.2009

Berørte naboer i Tors vei 7600 Levanger 18.06.2009 1 Berørte naboer i Tors vei 7600 Levanger 18.06.2009 Levanger kommune Plan - og Utviklingskomiteen Uttalelse i forbindelse med høring i Rådmannens sak PS 57/09 1719/3/16 Reguleringsplan Bunnpristomta,

Detaljer

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter! Omsorgssenteret består av: 48 serviceleiligheter (7 leiligheter brukes til bokoll

Detaljer

I IJSD NKEN 10. august 1990 BOLIGER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING

I IJSD NKEN 10. august 1990 BOLIGER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING Rundskriv HB-1212 I IJSD NKEN 10. august 1990 Til kommunene, takstbestyrerne og distriktsarkitektene BOLIGER FOR MENNESKER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING 1. januar 1991 overtar kommunene ansvaret for tiltak

Detaljer

Bedre og billigere boliger Hva skal til?

Bedre og billigere boliger Hva skal til? Bedre billigere boliger Hva skal til? Innlegg på konferansen HIT EIT STEG, OG DIT EIT STEG i Bergen 27. september 2012 v/ Magnus Helland i ByBo AS For å komme dit man vil må man vite hvor man er Gode boliger

Detaljer

Ett år lenger hjemme. 9. 10. september 2008. Anne Ragnhild Ruud

Ett år lenger hjemme. 9. 10. september 2008. Anne Ragnhild Ruud Ett år lenger hjemme 9. 10. september 2008 Anne Ragnhild Ruud FOBBL en samfunnsaktør FOBBL har ca 13 000 medlemmer i alle aldre. 5010 boenheter i 170 boligselskaper. Vår forretningsidé er å bygge, selge

Detaljer

Husbankkonferansen 2015. Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg

Husbankkonferansen 2015. Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg Husbankkonferansen 2015 Dag 2-1. oktober Startlån Vigdis Ulleberg De statlige virkemidlene Kommunale boliger er et kommunalt virkemiddel Startlån Bostøtte Tilskudd til kommunale boliger Grunnlån kommunale

Detaljer

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud «Kan jeg bli boende i min bolig livet ut?» 3.september 2014 Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud Innhold Kort om min rolle som

Detaljer

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015.

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato: 2.6.2015. Feltene B1 og B2 ligger lengst vest i planområdet. Arealets beliggenhet

Detaljer

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser

Landsstyrets innstilling. Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Landsstyrets innstilling Dagsordens punkt 9: Diverse saker - uttalelser Side 2 Forslagsnr: Fra: 73 (9 - Uttalelser) 701 SOSIALE INSTITUSJONERS

Detaljer

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag

Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbankens ordninger overfor boligbyggelag Husbanken v/ Britt Nina Borge og Torben Blindheim Granfos, Lysaker 02.05.16 Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

ORD LYS HUS. Moderne boliger. levert som element

ORD LYS HUS. Moderne boliger. levert som element ORD LYS HUS Moderne boliger levert som element NORD LYS HUS MODERNE BOLIGER LEVERT SOM ELEMENT Boliger som blir levert som element har kort byggetid og blir da betegnet som «tørre bygg». Nye boliger er

Detaljer