Kunnskap for bærekraftig utvikling - etterutdanning for voksne
|
|
- Ine Egeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kunnskap for bærekraftig utvikling - etterutdanning for voksne Et forslag til utarbeidelse av en nordisk etterutdanningsmodul 1
2 Innhold Forord 1. Innledning og bakgrunn for forslaget 2. Beskrivelse og begrunnelse for en nordisk etterutdanningsmodul 3. Et forslag til pilotprosjekt 4. Beskrivelse av arbeidsmetode for denne rapporten 5. Fire forslag fra arbeidsgruppen 6. Avslutning 7. Referanser 8. Vedlegg Vedlegg 1 Program for seminar 7. oktober 2012 Vedlegg 2 Deltakere på seminar 7. oktober 2012 Vedlegg 3 Program, Kunnskap for bærekraft 15. juni 2012 Vedlegg 4 Ressursgruppe og deltakere Kunnskap for bærekraft 15. juni Vedlegg 5 Legfolkskonferanse 2
3 Forord VOFO og Stiftelsen Idébanken takker NVL og NMR for å ha fått mulighet til å følge opp det spennende arbeidet med rapporten Kunnskap for bærekraftig utvikling en oversikt over tilbud til voksne i Norden, som ble levert NMR i VOFO og Idébanken fikk i oppdrag av NVL å arbeide videre med aktuelle forslag som kom opp i rapporten og under seminaret der rapporten ble lagt fram og drøftet (5. oktober 2011, København). Hensikten er gjennom forslag til konkrete tiltak å bidra til utviklingen av en nordisk strategi for utdanning for bærekraftig utvikling. Nordisk Ministerråds Strategi Hållbar utveckling En ny kurs för Norden, ( ) uttrykker behovet for kunnskap som en essensiell utfordring hvis Norden skal være en foregangsregion i arbeidet med å sikre en god framtid. De nordiske landene er godt i gang med å utvikle strategier for utdanning for bærekraftig utvikling. Hovedfokus er på hvordan kunnskap for bærekraftig utvikling kan implementeres i grunnutdanningen. Flere universitet og høyskoler tar også utfordringene alvorlig ved å utvikle mål og strategier for sine utdanningstilbud og sine organisasjoner. Frivillige organisasjoner er aktive og engasjerte tilbydere av kunnskap og innsikt. Det finnes gode eksempler på samarbeid mellom utdanning, myndigheter og bedrifter på regionalt nivå. Slik sett skjer det mye bra. Men det har kommet tydelig frem i vår arbeidsprosess med «Kunnskap for bærekraftig utvikling» at voksne ikke får den oppmerksomheten som er nødvendig for at strategiene skal lykkes full ut. Voksne må bli en tydeligere målgruppe. De er på ulike nivåer aktive beslutningstagere i samfunnet, de er foresatte, og de er rollemodeller. Vårt forslag er derfor at det må utvikles en nordisk etterutdanningsmodul som kan løfte muligheten for å engasjere og motivere voksne til å leve og agere i takt med de utfordringene vi står overfor. Som første skritt på veien foreslår vi å etablere et forprosjekt, (side 7) som undersøker forutsetningene for en slik modul og gir anbefalinger til hvordan den kan gjennomføres på nordisk nivå. Oslo 1. november 2012 Ellen Stavlund Voksenopplæringsforbundet Kirsten Paaby Stiftelsen Idébanken 3
4 1) Innledning 1.1 Kunnskap for en bærekraftig utvikling Nordisk strategi I den nordiske strategien for bærekraftig utvikling er både formel og uformell utdanning fremhevet som en sentral innsatsfaktor, dersom man skal lykkes med den nødvendige omstillingen til et bærekraftig samfunn. Folkeopplysningen og voksenopplæringen, som vi har en sterk tradisjon på i Norden, har sammen med formelle utdanningsinstitusjoner en viktig rolle i denne nødvendige dannelsesprosessen, som i nordisk strategi beskrives slik: «Utbildning för hållbar utveckling syftar till att utveckla kunskap, ferdigheter, förmåga og visioner för en hållbar livsstil och att ge medborgarna de insikter som behövs för nödvendiga omställningar. Byggandet av en hållbar framtid förutsätter visioner om förändringsbehoven, ansvar för den nationalla och globala jämlikheten, fördelning av välståndet samt förmåga att sammanjämka olika interessen.» 1 I kapitlet om utdanningens betydning og om befolkningens deltakelse knyttes det an til nordiske foregangskommuner og deres mangeårige arbeid med Agenda 21 som en viktig referanseramme. Det finns strategier og praksiser man kan lære av. En aktiv nordisk deltakelse i FNs utdanningstiår for en bærekraftig utvikling er et prioritert område i den reviderte strategien. 1.2 FNs tiår Learning to change our world slik ble FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling introdusert (Education for Sustainable Development , heretter ESD10). En bærekraftig utvikling imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov - og den krever en bedre balanse mellom økologiske, sosiale og økonomiske hensyn. Målet for tiåret er å styrke handlingskompetansen og å fremme en kunnskapsformidling som setter oss i stand til å tenke nytt ved å utløse bærekraftige handlinger. Målgruppa er ikke bare skoler og utdanningsinstitusjoner, men samfunnet som helhet. Verdens regjeringer oppfordres til å fremme en offentlig bevissthet om og bred deltakelse i tiåret, blant annet gjennom samarbeid med sivilsamfunnet. UNESCO leder dette arbeidet og har ansvar for å overvåke og evaluere arbeidet globalt. I sin seneste rapport «Shaping the Education of Tomorrow» 2 oppsummeres det blant annet følgende angående fremdriften i tiåret: 1 Hållbar utveckling En ny kurs for Norden. Reviderad utgåva med mål og prioriteringar , Nordisk Ministerråd. København Kap. 5 Utbildning och forskning, befolkningens deltagande och lokala hållbarhetsstrategiers 28 ff. 2 «Shaping the Education of Tomorrow Report on the UN Decade of Education for Sustainable Development. Abridhed. DESD Monitoring and Evaluation. UNESCO 2012, s. 5 4
5 «ESD is emerging as the unifying theme for many types of education that focus on different aspects of sustainability,( )ESD is increasingly perceived as a catalyst for innovation in education(.)boundaries between schools, universities, communities and the private sector are blurring due to a number of trends. ESD is often at the heart of new creative multi-stakeholder configurations involving these ESD-stakeholders.(...) With the challenge of sustainable development as considerable as ever, recognition is growing that technological advances, legislation and policy frameworks are not enough. These need to be accompanied by changes in mind-sets, values and lifestyles, and the strengthening of people s capacities to bring about change. (Vår utheving.) 1.3 Utviklingsarbeid NVL Folkeopplysningen bærer! NVL har siden 2006 samarbeidet med Idébanken om å fremme folkeopplysningens viktige rolle i den nødvendige omstillingsprosessen som beskrives i sitatet fra UNESCO-rapporten: Hvordan kan vi gjennom bruk av folkeopplysningens pedagogikk legge til rette for en dannelse som fører til en endring i både våre tankemønstre, vår verdier og livsstil og hvordan kan vi som borgere praktisk delta i og bidrag til den nødvendige endringen? Grundtvigs begrep om «en skole for livet»», hvor «livsdygtighet» både på det individuelle og samfunnsmessige nivå var det sentrale elementet, aktualiseres av målene med FN tiåret. Under overskriften «Folkeopplysningen bærer!» har NVL gjennomført en seminarserie som har satt fokus på sammenhengen mellom folkeopplysning, demokrati og bærekraftig utvikling. NVL har fremmet eksempler på folkeopplysende praksis med faglig bistand fra Idébanken, og senest utarbeidet NVL på oppdrag fra NMR rapporten «Kunnskap for bærekraftig utvikling» - en kartlegging av voksnes muligheter til å få kunnskap om hvordan en bærekraftig utvikling kan sikres og hvordan de selv kan bidra. Med utgangspunkt i rapportens anbefalinger ble det arrangert et seminar 7. oktober 2011 med spesielt inviterte deltakere fra nordiske universitet/høgskoler, folkehøgskoler, studieforbund, studiesentre og frivillige organisasjoner. Hensikten med seminaret var å utarbeide konkrete forslag med utgangspunkt i rapportens viktigste fund og anbefalinger. Vi vil her trekke frem følgende: «En gjennomgang av policydokumenter viser at de nordiske landene har utviklet strategi og fagplaner for bærekraftig utvikling i forskning og utdanning og at flere universitet og høyskoler har strategier for implementering av kunnskap om bærekraftig utvikling i sin utdanning. Voksne er nevnt i noen dokumenter, særlig i sammenheng med livslang læring. Men det har ikke resultert i en offentlig tiltaksplan for hvordan voksne og sivilsamfunnet kan involveres i planer og utvikling og hvilke ressurser man er villig til å bruke for å motivere voksne og legge til rette for kunnskap og engasjement i lokalsamfunn og nærmiljø( ) Til tross for gode policydokumenter mangler den praktiske oppfølgingen spesielt med hensyn til sivilsamfunnet og den voksne befolkningen. ( )Arbeidet med denne rapporten viser at utdanning må få et utvidet innhold og omfatte mange læringsarenaer og læringsformer(.)utfordringene er ressurser til og anerkjennelse av utradisjonelle tiltak og 5
6 samarbeid mellom forskning, utdanningsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, næringsliv og lokalmiljøer.» 3 Hovedtrekkene i de forslag kom frem på seminaret var følgende: Etterutdanning om bærekraftig utvikling for undervisere innen voksenopplæringen Styrke det tverrsektorielle samarbeid mellom ulike utdanningsinstitusjoner, formelle, ikke-formelle på nasjonalt og nordisk nivå Folkelig formidling av forskningsresultater, herunder legfolkskonferanse som metode og praktisk eksempel Formidling og synliggjøring av lokal kompetanse, erfaringer fra lokalsamfunn i Norden som læringsarena og inspirasjonskilde til handling. 3 Kunnskap for en Bærekraftig Utvikling en oversikt over tilbud til voksne i Norden. VOFO og Nordisk Ministerråd juni 2011, s. 31 6
7 1.4 Forprosjekt: Etterutdanning - kunnskap for en bærekraftig utvikling En ressursgruppe (vedlegg 4) møttes 15. juni i Oslo for å gjennomarbeide og konkretisere disse forslag. Heretter ble materialet fra arbeidsmøtet bearbeidet av VOFO med faglig bistand fra Idébanken. På bakgrunn av dette arbeidet fremmer vi her et forslag om et nordisk forprosjekt som undersøker hvordan en etterutdanning om bærekraftig utvikling for undervisere innen voksenopplæringen kan tilrettelegges og gjennomføres i overensstemmelse med målene i FN tiåret, funn og anbefalinger i rapporten «Kunnskap for en bærekraftig utvikling», samt arbeidet i ressursgruppen. Vi foreslår en varighet på 6 måneder med oppstart Organisatorisk foreslår vi prosjektledelse i kombinasjon med en prosjektgruppe, deltakerne i denne bør representere alle de nordiske landene, gruppen bør ha en tverrsektoriell referanse, både faglig og organisatorisk, og den bør forholde seg til formell og ikke-formell utdanning. Forprosjektet skal ta for seg følgende: a) Utarbeide en plan for igangsettelsen av en etterutdanningspilot, herunder kartlegge strategiske samarbeidspartnere på nordisk nivå innen ulike sektorer i forhold til gjennomføringen av piloten. b) Kartlegge aktuelle målgrupper c) Avklare mulighetene for hvordan etterutdanningsmodulen kan bli kompetansegivende. d) Utarbeide en mer detaljert fremdriftsplan for gjennomføringen av piloten i overensstemmelse med de anbefalinger til form og innhold som vi presenterer i det følgende avsnitt. e) Plan for evaluering av piloten f) Forprosjektet vil også foreslå en finansieringsplan for oppstarten av en pilot. - 7
8 2 Hvorfor nordisk etterutdanningsmodul? 2.1 Nordisk overbygging Et etterutdanningspilot for bærekraftig utvikling egner seg spesielt som et nordisk samarbeid. Problemstillingene /utfordringene er på mange måter like i de nordiske landene. I den grad det velges forskjellige strategier og løsninger, er de enkle å sammenligne og overførbare. Strategien Hållbar utveckling - En ny kurs för Norden , innledes med en deklarasjon underskrevet av de nordiske statsministrene der de sier at: «De nordiske länderna har en läng tradisjon av samarbete för at söka gemensamma svar på gemensamma utmaningar. Vi har funnit en styrka i att utbyta erfarenheter och lära av varandra, men också i att ta tydelig utgångspunkt i allt som förenar oss". 4 I strategien for utdannings- og forskningsområdet i perioden understrekes det at det nordiske samarbeidet er en av verdens mest omfattende regionale samarbeidsformer, og at det nordiske samarbeidet er både politisk, økonomisk og kulturelt forankret. Bærekraftig utvikling er vår tids viktigste utfordring, nasjonalt og globalt. Viktige problemstillinger er på dagsorden i klima og miljødebatten. Norden har som region et ansvar og et unikt grunnlag for å løse utfordringene i fellesskap. Parallelt med forskning, innovasjon, konferanser og politiske beslutninger, er behovet for informasjon og kunnskap ut til folk generelt i Norden stort. En felles utfordring er at diskusjonen ofte foregår på et nivå som er vanskelig å forholde seg til for vanlige folk. Mange tenker «ja, men hva kan jeg gjøre i den store sammenhengen». I tillegg ligger angsten for å måtte gi fra seg noen goder ofte til grunn for folks vegring for å gå inn i problematikken. Den danske professor Jeppe Læssøe har i sin forskning satt et søkelys på arbeidet med bærekraftig utvikling i et hverdagsperspektiv. I sin artikkel «12 veje til fremme af den folkelige deltagelse» 5 retter han et kritisk søkelys på den nordiske folkeopplysningens arbeid med temaet bærekraftig utvikling, samtidig åpner han opp for en nytenkning av didaktikken for en folkeopplysning om bærekraftig utvikling: 4 Side 4, deklarasjon fra de nordiske ministrene 5 S. 5. Artikkelen ble bestilt av Idébanken og publisert i heftet Synlige mål synlige skritt, Idébankens bidrag til nordisk konferanse om bærekraftig samfunnsutvikling (Oslo 2006) Artikkelen kan i sin helhet lastes ned fra 8
9 «Bæredygtig udvikling er et tema, som det er svært at få greb om, fordi det handler om usikre risici, om afvejning af idealer om globale hensyn med egne behov og muligheder, om valg mellem løsninger med forskellige sociale, kulturelle og økonomiske konsekvenser, om interessekonflikter og kompromisser. Forestillingen om bæredygtig udvikling som noget eksakt, vi blot skal oplære befolkningen i, er derfor for simpel. Bæredygtig udvikling er snarere i sig selv en fortløbende udviklings- og læreproces, som vi må sørge for bliver demokratisk og udbredt gennem befolkningens deltagelse.» Vi mener derfor det er behov for ambassadører, i denne sammenhengen lærere og pedagogiske tilretteleggere som gjennom spennende metoder og synliggjøring av gode eksempler kan vise, at å følge opp Gro Harlem Brundtlands utfordring ikke gir noe dårligere liv: En bærekraftig utvikling er en utvikling som oppfyller nåværende generasjoners behov uten å bringe framtidige generasjoners mulighet for oppfylle deres behov i fare. 2.2 Pedagogisk referanse Som referert til tidligere har de nordiske landene utarbeidet strategier for hvordan kunnskap for bærekraftig utvikling kan implementeres i grunnopplæringen. Universitet og høyskoler har gjerne egne planer. Det finnes ingen spesiell strategi eller målsetning for den store gruppen av voksne som på mange måter er drivere av samfunnet vårt. De er foreldre (modeller), de er beslutningstagere, de er medlemmer i frivillige organisasjoner, de er tillitsvalgte. Som Læssøe peker på er bærekraftig utvikling en fortløpende utviklings- og læreprosess som krever en demokratisk tilgang og styrkes gjennom folkelig deltakelse. Det er i denne sammenhengen vi foreslår å utvikle en etterutdanningsmodul for lærere og pedagogiske tilretteleggere av studietilbud for voksne i Norden. Hensikten er at deltakerne i etterutdanningsmodulen i neste omgang skal bidra til at voksne generelt skal få en mulighet til å tilegne seg kunnskap for et bærekraftig liv. Målet er å gi voksne kunnskap om hvordan vi kan justere våre tankemønstre, vår verdier og livsstil og hvordan vi som borgere praktisk kan delta i og bidrag til den nødvendige omstillingsprosessen. I stedet for «å skremme» med trusselen om globale ødeleggelser, konsekvenser av klimaendringene med mer er det viktig å gi deltakerne en innsikt i hva de selv kan gjøre. Veien til en bærekraftig livstil går via den «grundtvigske samtalen» om hva som er det gode livet for enkeltindividet, lokalsamfunnet og verdenssamfunnet. Modulen skal utvikle metoder og verktøy som kan bidra til at kunnskap for bærekraftig utvikling integreres i all undervisning og også kan være grunnlag for egne kursopplegg. Deltakerne skal bli dedikerte tilbydere av kunnskap for bærekraftig utvikling for voksne. Hvor kan så denne kunnskapen som disse lærerne og tilretteleggerne tilegner seg benyttes? Vi ser for oss følgende: Studieforbundene Folkehøyskolene 9
10 Borettslag Velforeninger Bedrifter Frivillige organisasjoner I formell utdanning; som for eksempel videregående opplæring og universitet og høyskoler Når voksne mennesker med forskjellig bakgrunn og erfaringer kommer sammen for å tilegne seg mer kunnskap, er det viktig at opplegget har et pedagogisk perspektiv som tar hensyn til det. Det vil si at etterutdanningsmodulen samtidig som den tilfører ny kunnskap også vil bygge på og dra nytte av den kunnskapen deltakerne besitter. Prinsippet er viktig både i den nordiske etterutdanningsmodulen som tilbys lærere og tilretteleggere og som pedagogisk grunnlag i kunnskapsformidlingen til folk generelt. 3 Pilot etterutdanning av lærere og pedagogiske tilretteleggere i studieforbund i temaet «Kunnskap for bærekraftig utvikling» Vi vil her skissere noen rammer for form og innhold i etterutdanningsmodulen, som integrerer flere av de forslag som ressursgruppen arbeidet med. Det er denne skissen som forprosjektet skal gå nærmere inn på å videreutvikle og avklare. 3.1 Formål Piloten skal teste ut en modell for et etterutdanningsforløp innen voksenopplæringen med fokus på temaet «kunnskap for bærekraftig utvikling» og har til hensikt å skaffe erfaringsgrunnlag for en mer permanent etterutdanning. Opplegget vil integrere tre kunnskapsformer: Praktiske ferdigheter, teoretisk kunnskap, verdivalg/holdninger. Det vil bli lagt vekt på å anvende handlingsbaserte pedagogiske metoder og praktiske eksempler, som viser hvordan kunnskap om bærekraftig utvikling kan integreres i flere fagområder og som demonstrerer hvordan både det formelle og uformelle utdanningssystemet kan lære av «de levende eksempler som finnes i nordiske lokalsamfunn. Etterutdanningsforløpet vil derfor bli knyttet tett til deltakernes egen praksis. Det er et mål til at etterutdanningsmodulen skal gi formell kompetanse. Tiltaket er forankret i nordiske strategi for bærekraftig utvikling, kap. 5,: «Utbilding för hållbar utveckling syftar till att utveckla kunskap, färdigheter, förmåga och visjoner för en hållbar livsstil oav att ge medborgarna de insikter som behövs för nödvendiga imställningar.» (s. 5) 10
11 3.2. Målgruppe Lærere innen voksenopplæringen i Norden og pedagogiske tilretteleggere av studietilbud. Vi ønsker å rekruttere en eller flere representanter fra henholdsvis folkehøgskolene, studieforbundene og frivillige organisasjoner fra hvert av de nordiske land. Deltakerne skal søke om å få delta. Hver deltaker danner et nettverk lokalt i sitt hjemland bestående av opp til 5 andre lærere/pedagogiske tilretteleggere, hvor erfaringene fra etterutdanningsforløpet presenteres, drøftes og testes ut. Det forutsettes i tillegg at deltakerne mellom samlingene jobber i felt med konkrete prosjekter som planlegges på første samling. 3.3 Innhold og arbeidsform Vi vil foreslå en varighet på 1 år og at det arrangeres 4 samlinger i løpet av piloten av to dagers varighet. To på vårsemesteret og to på høstsemesteret. Samlingene arrangeres på ulike steder i de nordiske land og planlegges slik at man i løpet av samlingen kan besøke lokale eksempler på bærekraftig praksis der kunnskapsbygging står i fokus. Det bør legges vekt på at vertskapet for samlingene representerer ulike typer utdanningsinstitusjoner både formelle og uformelle. Innholdsmessig foreslår vi at etterutdanningsmodulen gir en pedagogisk innføring i begrepet om en bærekraftig utvikling ut fra både et historisk, kunnskapsteoretisk og strategisk perspektiv. Presentasjonen skal ta for seg både de viktigste samfunnsmessige utfordringene lokalt og globalt og de muligheter som finnes, belyst med gode nordiske eksempler på bærekraftig utvikling. Eksemplene som benyttes bør vise en bredde av muligheter innenfor økologi, sosial utvikling, demokrati og deltakelse og hva folk i nordiske hjem, skoler, kommuner og bedrifter har gjort for å minske miljøbelastningen og samtidig øke sin egen og andres livskvalitet. Deltakernes egne eksempler vil også være et nyttig materiale og en presentasjon av de prosjekter de ønsker å arbeide med i etterutdanningsforløpet. Andre tema det kan arbeides med for eksempel: Innføring i det økologiske kretsløp og kretsløpspedagogikk Rettferdig fordeling og global solidaritet, det gode livet Bærekraftig livsstil hva er en bærekraftig forbruker Demokrati og deltakelse 11
12 4 Dette prosjektets arbeidsmetode I oktober 2011 inviterte vi til et seminar i København der forslagene til tiltak i rapporten Kunnskap for bærekraftig utvikling en oversikt over tilbud til voksne i Norden ble diskutert og nye forslag kom til. Ca 30 deltakere fra hele Norden deltok i denne prosessen. (se vedlegg 1 og 2). Deltakerne på konferansen representerte forskjellige utdanningssektorer, formell og ikke-formell utdanning, det sivile samfunn, frivillige organisasjoner og myndighetene, men var alle enige om at det er stort behov for informasjon og kunnskapsformidling. Mange av forslagene hadde de samme elementene i seg, så i dette prosjektet ble de bearbeidet og slått sammen til fire. 5 Fire forslag Formidling av forskningsresultater Formidling og synliggjøring av lokal kompetanse Etterutdanning for voksne i Norden Styrke tverrsektorielt samarbeid mellom utdanningsorganisasjoner (formell, ikkeformell), frivillige organisasjoner og myndigheter Vi inviterte en nordisk ressursgruppe (se vedlegg 4) til arbeidsmøte i Oslo i juni Gruppen konkretiserte og diskuterte fire forslag. Forslagene gjengis under. I løpet av prosessen har vi vurdert ett av forslagene som mer relevant enn de andre: en etterutdanningsmodul. Samtidig har vi sett det som hensiktsmessig å trekke inn elementer fra de andre forslagene i beskrivelsen av etterutdanningsmodulen. Arbeidet med denne rapporten er gjort i samarbeid med referansegruppen som har fått tilsendt teksten og gitt anledning til å kommentere og foreslå endringer. 5.1 Formidling av forskningsresultater Forskere sitter på verdifull kunnskap om miljø og klimaendringer. Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt innrømmet under sitt inspirerende foredrag i København 7. oktober (2011) at miljøforskerne føler et stort behov for å nå ut til det sivile samfunnet med sin kunnskap, men at det er en utfordring å prioritere det internt i forskermiljøene, og å finne en god og engasjerende formidlingsform. Deltakerne på seminaret i 2011 uttrykte til gjengjeld at de savnet lettfattelig og troverdig faktainformasjon. Arbeidsgruppen som arbeidet videre med dette tema i møtet 15. juni mener at legfolkskonferansen som arbeidsform er et godt verktøy for demokratisk formidling av viktig kunnskap. «Lekfolkskonferanser har dialog, demokrati, konsensus, lengre tidsperspektiv, 12
13 Kunnskapsformer bærekraftig utvikling med føre-var-prinsipp som sentrale og bærende prinsipper. Lekfolkskonferanse er en variant av dialogkonferanse, som har lekfolk i sentrum og som utgangspunkt, for en dialog med aktuelle eksperter, med et budskap til politikere eller andre beslutningstakere og opinionen.» (sitert fra Øyvind Brandt: Legfolkskonferanser, se vedlegg nr 5, hvor metoden er beskrevet mer detaljert og med referanser til gjennomførte legfolkskonferanser.) I denne sammenheng foreslo arbeidsgruppen å anvende metoden til å sette fokus på NVLs videre satsing på kunnskap for bærekraftig utvikling. Den ønsket å bruke metoden som et møte mellom forskere, nordiske politikere, media og allmennheten. Målet er i et avgrenset tidsrom(over ca 3 dager) å gjøre riktig og nødvendig kunnskap forståelig for allmennheten. Kunnskapsbehovene som avdekkes kan danne grunnlaget for innholdet i en etterutdanning for voksne. I tillegg til legfolkskonferansen anbefalte arbeidsgruppen i tillegg å vurdere «The Innovation Plan Model» utviklet av professor Kaj Mickos 6 som en mulig tilnærming til temaet om formidling av forskningsresultater. (Denne metoden ble presentert på Nordisk konferanse om Innovasjon juni 2011.) 5.2 Formidling og synliggjøring av lokal kompetanse (eksempler) Arbeidsgruppen foreslo å ta utgangspunkt i den eksisterende eksempelsamlingen til NVL og andre liknende eksempelsamlinger og videreutvikle samlingen slik at den dekker hele bredden av bærekraften (=den økologiske, den sosiale og den økonomiske bunnlinje). Eksemplene kan analyseres og systematiseres med utgangspunkt i Idébankens bærekraftmatrise. Balanseakten Praktiske ferdigheter Teoretisk kunnskap Verdivalg - holdninger Alle kunnskapsformer Bunnlinjer økologisk økonomisk sosial Alle tre Alt sammen Kriteriene for beskrivelsene skal være følgende: Å få frem metodene i eksemplene
14 Vise til og dokumentere partnerskapet Være tversektorielle Vise hvordan det er arbeidet med lokale problemstillinger Prosjektets omfang: Gruppen foreslår en pilot som varer 2 år. Eksemplene kan også sendes på turné til hverandre, mht felles læring og erfaringsutveksling. Det er viktig å vurdere ulike formidlingsformer og kommunikasjonskanaler mht spredningen av eksemplene til bruk for voksenopplæringen. Gruppen så også for seg at en slik mer utdypende eksempelsamling i tekst og levende bilder vil være viktig pensum/materiale i det etterutdanningsforløp som en annen gruppe arbeidet med. 5.3 Etterutdanning for voksne Dette forslaget vi ønsker å fremme som relevant innspill til strategiarbeidet. Det blir beskrevet under punkt 3, side 10. De andre tre har interessante poenger som vi mener det er relevant å implementere i en etterutdanningsmodul. 5.4 Styrke tverrsektorielt samarbeid! Rapporten som ble levert NMR i 2011 om tilbud til voksne i Norden, viser at de forskjellige sektorene ønsker å utvikle strategier og planer for hvordan kunnskap for bærekraftig utvikling kan implementeres i utdanningen, i frivillige organisasjoner, i lokalmiljøene osv. Men hovedinntrykket er at det er behov for informasjon og kunnskap på tvers av miljøene. Det er behov for møteplasser slik at interessen for hva som skjer i de ulike miljøene utvikles og fører til samarbeid og gode synergieffekter. Noen eksempler viser at samarbeid mellom organisasjoner, regionale myndigheter og utdanningsinstitusjoner gir stor uttelling og skaper engasjement. En gruppe i arbeidsmøtet forslo tverrsektoriell samkjøring i form av: «Tvärsturen Tvärsektoriellt lärande på väg mot ett stärkt nordiskt samarbete.» Gruppen kom opp med en spenstig idé. Den foreslår å samle folk som representerer forskjellige utdanningsorganisasjoner; tilbydere av formelle og ikke-formell utdanning på ulikt nivå, frivillige organisasjoner og myndigheter til en ekskursjon. Deltakerne skal ha som oppdrag å se på nordiske eksempler og nordiske metoder når det gjelder utdanning for bærekraft. Eksemplene skal synliggjøre «på tvers-arbeid». Gruppen sendes på en «på tversstudietur» rundt om i Norden for å besøke noen av de eksempler man på forhånd har kartlagt. Hensikten er å undersøke spørsmålet: Har tverrsektoriell læring i denne sammenhengen noen effekt? Studiebesøket skal gi grunnlag for å vurdere og analysere spørsmålet ved å benytte de 14
15 praktiske eksemplene som case. Deltakere er representanter fra ulike områder innen voksenopplæringen som arbeider med feltet utdanning for bærekraft. De skal representere de ulike regionene i Norden. I tillegg skal det være ulike beslutningstakere innen feltet utdanning for voksne. I tilretteleggingen av turen er det viktig å tenke i regioner og hvilke felles utfordringer de ulike regionene har når det gjelder miljø og bærekraftig utvikling. (Eksempel: Arktis, Ny energi) Turen skal synliggjøre tverrsektorielt samarbeid og vise effekten av det ved at resultatene presenteres i de rette fora. Et resultat kan være et nordisk på tvers forum. 15
16 6 Avslutning Vi har valgt å konsentrere oss om ett forslag av flere, en etterutdanningsmodul, fordi vi mener det er relevant og gjennomførbart på nordisk nivå. Forslaget som er presentert side under punkt 3, side 10, er forholdsvis detaljert, for å gi en forståelse av idéen bak og gjennomførbarhet. Vi tenker at kunnskap for bærekraftig utvikling i stor grad innebærer et mål om holdningsendring og nytenkning. Det vil si at alle medlemmer i et samfunn, politikere, beslutningstakere, byråkrater, lærere, medlemmer i frivillige organisasjoner, foreldre og barn skal få en kunnskap om hva bærekraftig utikling betyr for den enkelte og samfunnet og de neste generasjonene. Og at den kunnskapen skal gi inspirasjon til å leve et liv i tråd med det. Vår tanke er at en slik modul skal ha et pedagogisk grunnsyn som ivaretar denne målsettingen. Samtidig skal metodikken og innholdet være slik at det inspirerer til implementering og bruk i utdanningssektoren, de frivillige organisasjonene, folkehøgskoler og studieorganisasjoner. At en slik modul får et nordisk perspektiv mener vi er svært relevant. De nordiske landene er opptatt av bærekraftig utvikling, men har likevel forskjellige strategier og erfaringer som samlet er et bredt bakteppe for etterutdanningen. Det finnes også mange gode og forskjellige eksempler på tiltak som er verdifulle i overføring av kunnskap og erfaringer. Det er et stort arbeid å bygge opp en etterutdanningsmodul som har som mål å være et seriøst tilbud til formidlere og tilretteleggere av utdanning for voksne. En måte å få realisert forslagene i denne rapporten på er: NVL etablerer en ressursgruppe som har som mål -å gjennomføre forprosjektet beskrevet under punkt 1.4 side 7. -å bidra til etableringen av prosjektgruppe for gjennomføring av pilotmodul. -å fungere som referanse- og støttegruppe for prosjektet -å bidra til evaluering av piloten. - å bidra til at prosjektet blir kjent og omtalt (artikler, presentasjoner, seminarer og konferanser). Mulig finansiering: NVL finansierer ressursgruppens arbeid. Gjennomføringen av piloten søkes finansiert gjennom NordPlus Voksen og gjennomføres av en ekstern prosjektgruppe (ikke NVLbasert). 16
17 7 Referanser Balanseboka mellom nåtid og framtid, stiftelsen Idébanken, 2010, Hållbar utveckling en ny kurs för Norden, redigerad utgåva med mål og prioriteringar Kunnskap for bærekraftig utvikling en oversikt over tilbud til voksne i Norden. 2011, NMR/NVL Kunnskap for grønn vekst og velferd. Ministerrådet for utdannings- og forskningsområdet (NMR) Learning for a sustainable future NORDIC success stories in Sustainability, stiftelsen Idébanken Shaping the Education of Tomorrow SIGNALS local action success stories in Sustainability,The Ideas Bank, Sustainable Futures, edited by Marko Ulvila og Jarna Pasanen, 2009 «12 veje til folkelig deltagelse» Jeppe Læssøe i Synlige mål synlige skritt (stiftelsen Idébanken 2006) Og i Demos, En antologi om magt, demokrati og aktivt medborgerskap i Norden,2007 Vårt sätt at leva tilsammans kommer att ändras: 27arbetspunkter för rödgrön förändring (Daniel Suhonen,
18 8 Vedlegg 1) Program for seminar i København 7. oktober Hva slags kunnskapstilbud får voksne om bærekraftig utvikling? NVL inviterer til nordisk seminar 7. oktober kl Grundtvigsk Forum, Vartov, Farvergade 27, 1463 København Seminaret er gratis. Påmelding innen 15. september til ellen.stavlund@vofo.no Hvorfor skal du delta? Fordi det gir deg mulighet til å påvirke. Seminaret vil fokusere på tilbud fra Universitet- og høgskoler, folkehøgskoler, studieforbund, studiesentre og frivillige organisasjoner. Målet er å definere behov og muligheter og å drøfte relevante strategier for samarbeid, gjensidig inspirasjon, formidling til målgruppene og oppmerksomhet fra myndighetenes side. Seminaret vil inneholde: Kort presentasjon av rapporten Kunnskap for bærekraftig utvikling en oversikt over tilbud til voksne i Norden Kirsten Paaby,Stiftelsen Idébanken gir en kort innledning om FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling og Nordens oppfølging.. Learning to change our world slik ble FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling introdusert. (Education for Sustainable Development , ESD10). Målet for tiåret er å styrke handlingskompetansen og å fremme en kunnskapsformidling som setter oss i stand til å tenke nytt ved å utløse bærekraftige handlinger. Klimaforsker Rasmus Benestad følger opp sin uttalelse: Det satses mye på forskning, men ikke på opplysning og formidling til folk flest. Vi har skapt noen kunstige avstander og må gjøre forskningen mer interessant. Han vil gi oss innsikt i klimaendringene og hva de betyr, og hvordan denne kunnskapen kan formidles til folk flest. Hver av utdanningssektorene vil presentere seg og gi eksempler på hvordan de arbeider. Og hvilke behov og muligheter de ser for samarbeid. Seminarets siste bolk er hva slags samarbeid er det er behov for, hva er mulig og hva slags strategi for samarbeid, god formidling og oppmerksomhet, kan vi anbefale myndighetene. 18
19 Bakgrunnen for seminaret er en kartlegging som NVL og NMR tok initiativet til; hva slags kunnskapstilbud voksne i Norden får om bærekraftig utvikling. De ønsker et grunnlag for konkrete sammenligninger, for erfaringsutveksling til gjensidig inspirasjon og læring mellom de nordiske landene. Og et grunnlag for utarbeidelse av hensiktsmessige og effektive strategier for utvikling og implementering av nye utdannings elementer innen klima og miljø. Rapporten Rapporten har nok ikke fått med seg alt som skjer. Men den gir likevel et nyttig bilde av aktiviteter, og det skjer mye. Kartleggingen har hatt som mål å gi et tverrsektorielt bilde av aktivitetene. Rammen om det hele er FNs utdanningstiår for bærekraftig utvikling. For å gi et sammenlignbart inntrykk, har vi valgt å si noe om hvem vi mener er aktuelle tilbydere i Norden generelt. Rapporten gir så en kort oversikt fra hvert av de fem landene når det gjelder voksenopplæring, strategi for bærekraftig utvikling og aktuelle tilbydere med eksempler på tilbud og tiltak. Oppsummeringen tar utgangspunkt i tre av de punktene NMR ønsker at rapporten skal være bakgrunn for: Et grunnlag for konkrete sammenligninger, grunnlag for erfaringsutveksling til gjensidig inspirasjon og læring mellom de nordiske landene, grunnlag for utarbeidelse av hensiktsmessige og effektive strategier for utvikling og implementering av nye utdannings elementer innen klima og miljø. Anbefaling Forskning og kunnskap er grunnleggende elementer i arbeidet for en bærekraftig utvikling, områdene må styrkes og utvikles, slik det også presiseres i policy- og strategidokumenter, og kunnskapen må gjøres attraktiv og tilgjengelig. Like nødvendig er det at samfunnet med sine innbyggere blir motivert til å endre holdninger og adferd og at de små skritt blir like viktige for myndighetene som de store og synlige tiltakene. Rapporten viser at verktøyene er der, de må benyttes. Vårt forslag er at rapporten blir grunnlaget for et tverrsektorielt nordisk samarbeid, der oversikten og eksemplene er utgangspunkt for gjensidig læring og inspirasjon. Målet må være å bidra til å utvikle hensiktsmessige og effektive strategier for utvikling og implementering av nye utdannings elementer innen klima og miljø. Begrepet utdanning må i denne sammenhengen utvides og utvikles slik at det favner forskjellige læringsarenaer, følger opp en tverrsektoriell tenkning og omfatter alle voksne som målgruppe. 19
20 2) Deltakere på seminar 7.oktober NVL-seminar om bærekraftig utvikling 7. oktober 2011 Organisasjon Navn E-post Borgarholtsskóli Treenigheten Ágústa Elín Ingƥórsdóttir Ann-Britt Andersen m Landsforeningen for Økosamfund Ditlev Nissen ditlev@involvering.nu Bestyrelsesmedlem, Øko-net Ella Hilker emh@ellahilker.dk NVL/Voksenopplæringsforbundet Ellen Stavlund ellen.stavlund@vofo.no Bestyrelsesmedlem i FN-forbundet Flemming Thøgersen fbt@tdcadsl.dk Tidl. Undervisningsministeriet Gunvor Barnholt gunvor.barnholt@hotmai l.com Undervisningsministeriet Helle Glen Petersen Helle.Glen.Petersen@uv m.dk Dansk Folkeopplysings Samråd Helle H. Bjerregård hhb@dfs.dk University College SJÆLLAND Helle Hillers hhi@ucsj.dk Uddannelsesstyrelsen Henrik Saxtorph Henrik.Saxtorph@udst.dk Head of Adult Education in Reykjavik City Education Department ZERO-Zero Emission Resource Organisation VIA University College Idunn Antonsdóttir Irene McIntyre Kristensen Karen Frederiksen idunn.antonsdottir@reyk javik.is irene@zero.no kafr@viauc.dk Stiftelsen Idébanken Kirsten Paaby kirsten@idebanken.no Øko-net Lars Myrthu- Nielsen lmn@eco-net.dk Medborgarinstitutet i Kyrsklätt Lyytikäinen Anna anna.lyytikainen@kirkko nummi.fi Niels Johan Juel njohan@juhl-nielsen.dk Økolariet Miljo Vejle Kommune Ole Due oledu@vejle.dk Habitats Rasmus Vincentz rvincentz@hotmail.com 20
21 University College i København Roskilde Universitet Søren Cruys- Bagger Thomas Skou Grindsted scb@ucc.dk tskoug@ruc.dk Novia, University of Applied Sciences Tove Holm Tove.Holm@novia.fi SjøMil med Sjøsamisk Studieforbund Willy K. Åmo hovedorgsekr@sjomil.no Folkeghøgskolelag Øyvind Brandt øyvind.brandt@folkehogs kole.no Association for World Education, medlem av Øko-net Foreningen NVU-netværk for voksenpædagogisk Udvikling Rex O. Schade Carina Brit Christensen rex.schade@gmail.com carina.brit@gmail.com Kunnskapsdepartementet Anne Skomedal anne.skomedal@kd.dep. no Meteorologisk institutt Hans Olav Hygen hans.olav.hygen@met.no Samsø Energi Camp & Safari Malene Lunden ml@energiakademiet.dk Förbundet för arbetar- och medborgarinstitut i Svenskfinland, FAMI rf / Bildningsforum Ulrica Taylor ulrica.taylor@fami.fi Landvern Sigrun Palsdottir sigrunpals@landvernd.is 3) Program, Kunnskap for bærekraft, 15. juni 2012 Kl (ca) Velkommen til Idébanken Praktisk informasjon/bakgrunn for møtet Presentasjon av deltakerne Presentasjon av forslagene med kort innledning Gruppearbeid på hvert forslag, tre på hver gruppe Rapportering fra gruppene Kommentarer fra alle Finpussing Hva skjer videre 21
22 4) Ressursgruppe og deltakere Kunnskap for bærekraft 15. juni Navn Land Institusjon E-post Rex O Schade Danmark AWE rex.schade@gmail.com Jimmy Z. Hagen Danmark Fagkonsulent - almen voksenuddannelse Ministeriet for Børn og Undervisning Uddannelsesstyrelsen Jimmy.Z.Hagen@uvm.dk Thomas Skoug Grinstedt Danmark RUC, Roskilde Universitet/ Miljø, Samfund og Rumlig Forandring Tove Holm Finland Miljösamordnare vid Yrkeshögskolan Novia, kvalitetskoordinator vid enheten för Forskning och utveckling Ulrica Taylor Finland Verksamhetsledare Förbundet för arbetaroch medborgarinstitut i Svenskfinland, FAMI rf / Bildningsforum Øyvind Brandt Norge Leder Norsk Folkehøgs kolelag tskoug@ruc.dk tove.holm@novia.fi ulrica.taylor@fami.fi Oyvind.Brandt@folkehogskole.no ne.net/ Brita Phuthi Norge Internasjonal sekretær, Folkehøgskolerådet Odd Erik Randen Norge Rådgiver Studieforbundet Natur og Miljø brita@folkehogskole.no n odd.erik.randen@naturogmiljo.no no/iu no Barbro Kalla Sverige Rådgivare Hållbar info@barbrokalla.se utveckling, Kallas Kompass Bryndis Island Landvernd bthorisdottir@gmail.com Thorisdottir Kirsten Paaby Norge Seniorrådgiver Stiftelsen kirsten@idebanken.no Idébanken Ellen Stavlund Norge Ass. gen.sek. es@vofo.no VOFO Carl Lindberg Kan ikke delta den 15. Sverige Unesco, ESD carl.g.lindberg@telia.com Kaisu Sammalisto Kan ikke delta den 15. Sverige Ass professor, Vice President for Sustainable DevelopmentUniversity of Gävle kso@hig.se 22
23 5) Lekfolkskonferanser Lekfolkskonferanser har dialog, demokrati, konsensus, lengre tidsperspektiv, bærekraftig utvikling med føre-var-prinsipp som sentrale og bærende prinsipper. Lekfolkskonferanse er en variant av dialogkonferanse, som har lekfolk i sentrum og som utgangspunkt, for en dialog med aktuelle eksperter, med et budskap til politikere eller andre beslutningstakere og opinionen. Lekfolkskonferanser begynner med spørsmål fra lekfolket, til eksperter, ikke omvendt, som virkeligheten ofte kan fortone seg. Lekfolkskonferanser vitalisering av det folkelige demokratiet nesten alle som var involvert i de lokale lekfolkskonferansene understreker hvor viktige deres lokale rundebord hadde vært som tiltak for å knytte kommunen nærmere sammen, for å klargjøre deres egne sterke og svake sider, og for å skape bred enighet om den langsiktige fremtidsutviklingen i kommunen. (..) I denne sammenheng så man 23
Kunnskap for Bærekraftig utvikling: Kunnskapsdeling, åpenhet, samarbeid, informasjon, motivasjon, læring. Kirsten Paaby Ellen Stavlund 1
Kunnskap for Bærekraftig utvikling: Kunnskapsdeling, åpenhet, samarbeid, informasjon, motivasjon, læring Kirsten Paaby Ellen Stavlund 1 Innovasjon Nye (?)ideer/produkter/prosesser som fører til økt verdiskaping.
DetaljerKUNNSKAP UtviKliNg NORDISK ETTERUTDANNING FOR VOKSNE. BæReKRAFtig
SyNliggjøRe HANdliNgSmUligHeteR UtNytte NORdeNS StyRKe BæReKRAFtig SAmFUNNSUtviKliNg KUNNSKAP FOR BæReKRAFtig UtviKliNg NORDISK ETTERUTDANNING FOR VOKSNE øke KUNNSKAP Og FeRdigHeteR RettFeRdig FORdeliNg
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerSamarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling. 17. september 2014
Samarbeid med eksterne aktører i undervisning for bærekraftig utvikling 17. september 2014 Forankring? Samarbeid med eksterne aktører og Generell del av læreplanen «Det miljøbevisste menneske» «Undervisningen
DetaljerNOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning
Til Kunnskapsdepartementet Pb 8119 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse til Stjernøutvalget: NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Voksenopplæringsforbundet (VOFO) takker for muligheten til
DetaljerEksterne aktører i Den naturlige skolesekken
Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken Nasjonal konferanse i Den naturlige skolesekken Utdanning for bærekraftig utvikling Fredag 16. september 2016 Samling for eksterne aktører Eksterne aktører
DetaljerPUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai
PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.
DetaljerTematikk og prioriteringer
Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:
DetaljerBALANSE AKTEN Nordisk samarbeid om utdanning for bærekraftig utvikling
BALANSE AKTEN Nordisk samarbeid om utdanning for bærekraftig utvikling Et prosjekt fra Idébanken, Ekocentrum og Øko-net til FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvikling 2005 2014 Vil du delta i prosjekt
DetaljerAsker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:
Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi
DetaljerVOFO Læring og kompetanse
VOFO Læring og kompetanse Seminarer 2009 LÆRING OG KOMPETANSE VOFO Læring og kompetanse 2009 VOFO Læring og kompetanse er VOFOs nye arena for læring og kompetanseutvikling i og for studieforbund, frivillige
DetaljerKan alt som teller måles, og måler vi det som teller? PISA
Kan alt som teller måles, og måler vi det som teller? PISA Albert Einstein Fysiker, filosof og kunstner Prøv ikke å bli vellykket, prøv heller å bli et verdifullt menneske. Det viktige er ikke å stoppe
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010
Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre
DetaljerNordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016
Nordisk modul for bærekraftig utvikling Seminar og workshop, Lysebu 23.-24. mai 2016 Program tirsdag 24. mai 09:15 09:30 Oppstart dag 2 intro på lekse 09:30 10:30 Materiell og verktøy 10:30 11:30 Design
DetaljerTil: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14
Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerRegional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for perioden 2015-2019
Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for 2015-2019 Regional kompetanseplan for Østfold mot 2050 0 Innholdsfortegnelse HANDLINGSPROGRAM 2015-2019... 2 4.1 Kultur/holdninger... 2
DetaljerStrategitips til språkkommuner
Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.
DetaljerTil og fra ungdommen, ( )
Til og fra ungdommen, (2013-1-113) Kjelsås, 27. januar 2016 Forord Læringsprogrammet Til og fra ungdommen ble initiert som et tiltak for å øke barn og unges refleksjoner rundt det å leve i et demokratisk
DetaljerInnovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015
Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerNordisk modul for bærekraftig utvikling. Oppstart og erfaringsdeling, Lysebu 21.-22. januar 2016
Nordisk modul for bærekraftig utvikling Oppstart og erfaringsdeling, Lysebu 21.-22. januar 2016 12:00 13.00 Lunsj Program Torsdag 21. januar 13:00 14:00 Velkommen og presentasjon av deltaker 14:00 14:10
DetaljerHva er NODE Eyde Women?
Hva er NODE Eyde Women? NEW er et nettverk for kvinner i GCE NODE og NCE Eyde på Sørlandet. Vi jobber for å styrke kvinner i industrien, øke antall kvinner på alle nivå i operative stillinger, samt skape
DetaljerVåre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.
Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet
DetaljerStrategi for fagfornyelsen
Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av
DetaljerDigitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg
Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse
DetaljerSeminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018
Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne 5.desember 2018 2 Langtidsplan 2019-2028 Humaniora og samfunnsvitenskap tydeligere inne i alle langsiktige prioriteringer Hum/sam også
DetaljerInvitasjon til Veivalgkonferansen 2014
Til (vær vennlig å videresend til) Rektor Inspektør Tillitsvalgte Styremedlemmer Vår ref.: 54/14/A 1.08 Oslo, 25.08.2014 FHF-rundskriv 22/2014 Invitasjon til Veivalgkonferansen 2014 Vedlagt ligger invitasjon
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-
DetaljerUtlysning av midler i Den naturlige skolesekken
Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre
DetaljerHandlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité
Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2006-2009 ANP 2006:725 Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité 2006-2009 ANP 2006:725 Nordisk Ministerråd, København 2006 ISBN 92-893-1315-3
DetaljerPK15 rapport evaluering og oppfølging. VSV 4. februar 2015
PK15 rapport evaluering og oppfølging VSV 4. februar 2015 Agenda Deltakernes evaluering av PK 15 Hovedpunkter fra PK 15 Drøfting Oppfølging PK 15 - Formål Økt kunnskap Inspirasjon og engasjement Synliggjøre
DetaljerKOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN
KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN Vedtatt 5. april 2016 1. Innledning Vedtektene er styrende for Kollektivtrafikkforeningens virksomhet, og inneholder visjon og formål. Visjonen er:
DetaljerMED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL
STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at
DetaljerSkoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune
Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-
DetaljerDEICHMANSKE BIBLIOTEK
DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang
DetaljerFronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012
Fronte fremtiden for voksnes læring Strategiplan Voksenopplæringsforbundet 2009 2012 VOFO er VOFO (Voksenopplæringsforbundet) er studieforbundenes interesseorganisasjon i Norge, og har 19 studieforbund
DetaljerLæring for bærekraft
Læring for bærekraft Rapport fra konferansen 19. og 20. oktober 2006, Voksenåsen, Oslo Voksenopplæringsforbundet 2006 www.vofo.no Link til vedlegg som er nevnt i rapporten: http://www2.vofo.no/produkter/index.html
DetaljerNettverk - omdømme. Velkommen
Nettverk - omdømme Samling 18. og 19. mars 2013 Velkommen Kommunal- og regionaldepartementet Saman om ein betre kommune Et samarbeids, ramme - og utviklingsprogram Gardermoen 18. og 19. mars 2013 Kommunal-
DetaljerLivskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast
Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes
DetaljerInternasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015
Internasjonale program- og prosjektmuligheter Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter
DetaljerHVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?
NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens
DetaljerHva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre?
Hva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre? Ledelse, innovasjon og demokrati -et masterprogram ved Høgskolen i Sørøst-Norge. OPPSTART FEBRUAR 2018 Velkommen til en innovativ læringsreise Masterprogrammet
DetaljerFOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)
FOLKEHØGSKOLERÅDET Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) Folkehøgskolene J.nr. 182/07- rundskriv Folkehøgskoleorganisasjonene FHSR-rundskriv 15/07 Folkehøgskolebladene Oslo
DetaljerInvitasjon til dialogkonferanse Fremtidens helhetlige digitale løsninger for barnehager og skoler
Invitasjon til dialogkonferanse Fremtidens helhetlige digitale løsninger for barnehager og skoler 0 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Målsetting... 2 3 Behovet for digitale løsninger i oppvekstsektoren... 3 4
DetaljerNorsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018
Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.
DetaljerForskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.
Forskningssirkler fagutvikling i samarbeid mellom praksisfelt, forskning og utdanning. Sissel Seim Høgskolen i Oslo og Akershus Sissel.seim@hioa.no 19.09.2014 Hva er en forskningssirkel? En form for studiesirkel
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerNasjonal kompetansepolitisk strategi. Rapportering om oppfølging fra Virke
Nasjonal kompetansepolitisk strategi Rapportering om oppfølging fra Virke 1 Tiltak 4: Videreutvikle samarbeidet mellom opplærings- og utdanningstilbydere og arbeidslivet, for å gjøre utdanningen relevant
DetaljerVeivalgskonferanse 16.-17. oktober
: Til skolen Rundskriv S 14-2014 Oslo, 25.08.2014 Veivalgskonferanse 16.-17. oktober Folkehøgskoleforbundet og NKF inviterer til Veivalgkonferansen 16.-17. oktober 2014. Åsane og Nordhordland folkehøgskole
DetaljerMEDVIRKNINGSSTRATEGI KOMMUNEPLAN LARVIK KOMMUNE
MEDVIRKNINGSSTRATEGI KOMMUNEPLAN LARVIK KOMMUNE 2020 2032 INNLEDNING Hovedmål for planen vedtatt i KST- 224/18: Bærekraftig økologisk, sosial og økonomisk utvikling på kort og lang sikt og mer detaljert
DetaljerKurs som virker KURS I STUDIEFORBUND GIR. Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte. Trivsel i godt læringsmiljø. Motivasjon for videre læring
Utdrag fra forskningsrapporten En ordning, et mangfold av løsninger (2014) KURS I STUDIEFORBUND GIR Høyt faglig nivå og godt læringsutbytte Trivsel i godt læringsmiljø Foto: vofo.no Motivasjon for videre
DetaljerTilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier
Tilgang på kompetent arbeidskraft regionale kompetansestrategier Herdis Floan, Fagenhet for videregående opplæring, STFK Karen Havdal, Enhet for regional utvikling, STFK Plan og bygningsloven 3 4 Regional
DetaljerSluttrapport Forebygging, prosjektnr Skriv det! Foreningen Vi som har et barn for lite
Sluttrapport Forebygging, prosjektnr. 2008-0085 Skriv det! 1 Forord Vi ble inspirert til prosjektet Skriv det! etter at Landsforeningen uventet barnedød (LUB) hadde sitt skriveprosjekt Gi erfaringen et
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
DetaljerENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp
ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene
DetaljerSTRATEGI. Org.nr: Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo
2019-2023 STRATEGI Org.nr: 918 982 728 Postboks 7100 St Olavs Plass, 0130 Oslo Klart vi må prioritere for å forandre verden! Changemakers strategi for 2019-2023 1. Visjon Changemakers visjon er en rettferdig
Detaljerdyktige realister og teknologer.
Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom
DetaljerFramtidas kompetanse. Samskaping om fagfornyelsen
Framtidas kompetanse Samskaping om fagfornyelsen Hovedfunn i medlemsdialogen om framtidas kompetanse 1. Et bredt kompetansebegrep 2. Et helhetlig utdanningsløp 3. Nye samarbeidsformer 4. Nye arbeidsformer
DetaljerLokaldebatten (Ref #ef356591)
Lokaldebatten (Ref #ef356591) Søknadssum: 90 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Rana bibliotek / 974550717 Boks 173 8601
DetaljerTilbudet skal sendes på e-post til kontaktpersonen. Eventuelle spørsmål skal også rettes til kontaktpersonen på e-post.
Konkurransegrunnlag Utarbeidelse av innovasjonsprosess for bærekraftig byutvikling 1. Om oppdragsgiveren Design og Arkitektur Norge (DOGA) ble stiftet 1. mai 2014, etter sammenslutning mellom Norsk Form
DetaljerForprosjekt stedsutvikling Bardufoss
Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging
DetaljerOverordnet del og fagfornyelsen
Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av
DetaljerFå et profesjonelt nettverk i ryggen
Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede
DetaljerEtablererskolen i Orkdalsregionen
Orkladal BedriftsUtvikling as Etablererskolen i Orkdalsregionen Grunnkurs okt./nov. 2010 (På kveldstid kl 18.00 kl 21.00) påmelding til OBU, v/ Knut Wold telefon 928 444 42 eller e-post: kw@orkladal.no
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerSkoleverket. Introduseres i 2012
Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden
DetaljerStudentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet
DetaljerStrategi for Osloregionens Europakontor OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR. Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017
Strategi for Osloregionens Europakontor 2017-2021 Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017 Osloregionens Europakontor ble etablert som forening 1. januar 2004 og har i dag 21 medlemmer: Kommuner: Oslo, Bærum,
DetaljerUtdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret
Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt Doris Jorde, Naturfagsenteret Utdannnig for bærekraftig utvikling globalt FNs strategi for utdanning for bærekraftig utvikling 2005-2014
DetaljerTil deg som vil noe mer:
Til deg som vil noe mer: Ønsker du at starte egen sosial virksomhet? Vil du avklare om sosial ansvarlighet er noe for deg? Ønsker du inspirasjon til hvordan du kan skape sosial endring der du er? Vil du
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerUNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN
UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN 2020 2024 VISJON Å være Norges viktigste møteplass for ung kultur. OPPDRAG FRA KULTURDEPARTEMENTET UKM skal stimulere og synliggjøre ungdommens kulturelle aktivitet, lokalt,
DetaljerEvaluering av dagens styringsmodell
US 98/2015 Evaluering av dagens styringsmodell Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aarflot, Elizabeth de Jong Arkiv nr: 15/03694-1 Forslag til vedtak: 1. Universitetsstyret
DetaljerStrategi for barn og unge i Norden
2 3 NORDISK MILJØMÆRKNING Strategi for barn og unge i Norden Strategi for børn og unge i Norden ANP 2010:709 Nordisk ministerråd, København 2010 ISBN 978-92-893-2011-5 Layout: Jette Koefoed Fotos: ImageSelect
DetaljerFor vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.
Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en
DetaljerDagfinn Høybråten. Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse. Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2.
Dagfinn Høybråten Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2.2017 [Innledning: Norden i toppen] «Norden skal være det beste stedet
DetaljerPED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid
PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper
DetaljerVELKOMMEN. Nettverksmøte Fagfornyelsen
VELKOMMEN Nettverksmøte Fagfornyelsen 1 Fagfornyelsen «å utbedre det som var og gjøre det nytt igjen modernisere» «opne dører mot verda og framtida» 2 Desentralisert ordning for kompetanseutvikling Bruken
DetaljerKommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring
Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,
DetaljerV E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål
V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerErfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ
Erfaringer fra mangfoldsatsingen i NCE Smart og lansering av nye initiativ Klyngesamling om Smart Cities & Smart People Strømstad, 30. 31. mai 2013 Ingrid Solberg Sætre og Åse Gustavsen 1 NCE SMART ENERGY
DetaljerDen gode skole i Alta
Den gode skole i Alta Alta kommune inviterer til en dugnad for skolen i Alta. Vi ønsker å skape engasjement, og vi ønsker å få innspill fra våre innbyggere. Vi inviterer derfor alle som bryr seg om skole
DetaljerLærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015
Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i
DetaljerPROSJEKTPLAN INNOVASJONSLØFT GUDBRANDSDALEN 2017
PROSJEKTPLAN INNOVASJONSLØFT GUDBRANDSDALEN 2017 Gudbrandsdalen Industrinettverk (GIN) i samarbeid med Skåppå Kunnskapspark as (Skåppå) Innovasjonsprosjektet bidrar til at din bedrift blir mer lønnsom
DetaljerNasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering
Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering En nasjonal forskningssatsing i regi av NSG er basert på nasjonal konsensus blant partene og organiseres som
DetaljerIR-seminar 19. november
IR-seminar 19. november Hva er idrettsrådenes rolle? Hva står det i loven? Lovnorm for idrettsråd (Vedtatt av Idrettsstyret 28. november 2011) Lov for NN idrettsråd, stiftet (dato/år), med senere
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerInformasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte
Illustrasjon: Jorun Roaldseth Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Håndbok for ansatte 1.0 Innledning Oppland fylkeskommune skal aktivt bruke informasjon og kommunikasjon som strategiske virkemidler
DetaljerPolitisk dokument Digitalisering av høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 08/1808-10 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN
Saksfremlegg Saksnr.: 08/1808-10 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Formannskapet
DetaljerMetodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag
Metodefrihet og profesjonsfelleskap Tolkning av Oslo Kommunes oppdrag Oslo kommunes oppdrag Fra vedtaket Det etableres obligatorisk spra kkartlegging av alle 3-a ringer i forbindelse med 3-a rskontroll
DetaljerFramtidens universitet
1 Framtidens universitet Aktuelle trender og tema Tone Merethe Aasen, september 2013 2 Aktuelle tema som påvirker utviklingen av universitetene Globalisering, konkurranse, alliansebygging og kompleksitet
DetaljerFolkeopplysningen bærer! Fra Odense til København og videre mot Åbo
Folkeopplysningen bærer! Fra Odense til København og videre mot Åbo Rapport fra workshop 30. oktober 2008 v/kirsten Paaby Bakgrunn og formål NVL og Stiftelsen Idébanken ønsker å styrke folkeopplysningens
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
DetaljerStrategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt
Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet
DetaljerHvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15
Hvilke muligheter tilbyr Erasmus+ Henrik Arvidsson SIU Molde/3.12.15 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter som fremmer internasjonalt
DetaljerSkulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen
Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Velkommen Unge MEDarbeidere og «litt» eldre MEDarbeidere Hva er «MED ungdom i fokus»? Hva er vi? 3-årig prosjekt Interkommunalt prosjekt med Brønnøy,
Detaljer