ÅRSMELDING FOR 2008 NORSK INNEMILJØORGANISASJON (NIO)

Transkript

1 ÅRSMELDING FOR 2008 NORSK INNEMILJØORGANISASJON (NIO) Årsmøter Årsmøte for 2008 ble holdt i Undervisningsbyggs lokaler i Oslo i Fredrik Selmers vei 2, hvor styrets sammensetning, budsjett og fremdriftsplan ble vedtatt. Styret Styret har i 2008 bestått av Sverre Holøs: leder José S. Delgado: nestleder Kariann Magnussen: sekretær (fødselspermisjon) Pia Kruse: varamedlem og fungerende kasserer Britt Ann Kåstad Høiskar, styremedlem Tor Erik Danielsen: styremedlem Inger Elisabeth Dahl: styremedlem Hege Hansesveen: styremedlem Ingunn Saga: styremedlem Jon E. Hammerås: varamedlem Cecilie With Thoresen: varamedlem (fritatt fra oktober 2008) Styremøter I perioden er det holdt styremøter 31/1, 6/3, 21/5, 1/9, 8/10 og 23/10. Fagmøter Fagmøte om inneklima i skoler og barnehager ble holdt i forbindelse med årsmøtet 23. april 2008 hos Undervisningsbygg. Fagmøte om renhold og inneklima ble holdt i Høgskolen i Oslos nye lokaler 2. desember Norsk Innemiljøorgansiasjon Årsberetning

2 Frokostmøte Det har ikke vært arrangert frokostmøte i Innemiljøkonferanse på Beitostølen Sverre Holøs har bidratt med møteledelse på Nasjonal Inneklimakonferanse 2008 som ble arrangert av Norges Astma- og Allergiforbund oktober Økonomi Styret har i 2008 hatt bokførte inntekter og kostnader, se vedlagte regnskap. Medlemmer Vi har i løpet av 2008 økt antallet medlemmer fra 180 til 205. Firmamedlemsskap Arbeidet med verving av nye firmamedlemmer har ikke vært prioritert i Våre firmamedlemmer i 2008 har vært: SINTEF Byggforsk Interfil Undervisningsbygg Mycoteam Norsk Gipsplateforening NILU sponsor ved å være leverandør av web-løsning Høgskolen i Oslo sponsor ved å være leverandør av møtelokaler til fagmøtene Sponsoravgiften er kr. 4900,- årlig. Høringsuttalelser Styret leverte høringsuttalelse til OED vedr. utkast til endring i Energiloven. Denne uttalelsen er vedlagt. Sverre Holøs representerte også NIO på høringsmøte om innføring av ny energimerkeordning, og avdekket at det ikke er foretatt noen form for vurdering av helsekonsekvensene ved innføring av denne ordningen. Dessverre uten at dette ser ut til å ha hatt noen merkbar effekt. Derimot noterer vi at vår høringsuttalelse vedr. utkast til Norsk standard for universell utforming NS bidro til at det ble tatt inn noen flere formuleringer for å tilrettelegge for miljøhemmede. Brukerundersøkelse Vi henvendte oss til samtlige medlemmer i en medlemsundersøkelse, for å kartlegge deres interesser. Vi mottok 54 svar, som ga verdifulle innspill til foreningens videre arbeid. En kortfattet oppsummering er gitt i vedlegg. Utfordringsdokument Styret har fortsatt prosess for å identifisere de viktigste innemiljøutfordringene. Som et ledd i dette ble medlemmene spurt om hva de så som de viktigste utfordringene. Norsk Innemiljøorgansiasjon Årsberetning

3 Presseutspill Styrets leder har skrevet referat i Norsk VVS fra Indoor Air-konferansen 2008, se vedlegg. Hjemmesider Web-sidene har i 2008 vært noe mindre aktive enn ønsket, da både webansvarlig og styreleder har hatt liten kapasitet til dette arbeidet. Den nye publiseringsløsningen er vesentlig mer brukervennlig enn den vi har hatt tidligere. Samarbeid med andre organisasjoner NIO er nasjonalt chapter av International Society of Indoor Air Quality and Climate som bl.a. utgir tidsskriftet Indoor Air og arrangerer Indoor Air- og Healthy Buildingskonferansene. Vi konstaterer at de fleste norske deltakerne på Indoor Air 2008 er NIOmedlemmer, og oppfordrer alle våre medlemmer til å støtte ISIAQs aktiviteter ved medlemsskap, abonnementer eller konferansedeltagelse. NIO har felles interesseområde med Norges Astma- og Allergiforbund, og har tidligere samarbeidet med disse om bl.a. kriteriesett for merking av inneklima i skoler og barnehager. Samarbeidet er ytterligere styrket i 2008 i og med at Fagsjef for Inneklima i NAAF, Britt Ann Kåstad Høiskar er valgt inn i NIOs styre. Styreleder har også deltatt i en uformell kontaktgruppe med representanter for VVSforeningen, Norske Ventilasjonsentreprenørers forening og BNLs miljøsekretariat. Et konkret resultat av dette var artikkelen fra Indoor Air i Norsk VVS. Vedlegg: 1. Revisjonsberetning og regnskap for Forslag til budsjett for Forslag til handlingsplan for Oppsummering av brukerundersøkelse 5. Høringsuttalelse til energimerkeordning forskere diskuterte innemiljø. Manus til artikkel i Norsk VVS. Norsk Innemiljøorgansiasjon Årsberetning

4 Vedlegg 3 til NIOS Årsberetning for BUDSJETT 2009 Inntekter: Firmasponsorer Renter 500 Årsmøte vår Fagmøte Høst Sum inntekter Utgifter Årsmøte Fagmøte Høst Markedsføring, profilering Adm, telefon, gebyr Styrehonorar Sum utgifter Resultat Norsk Innemiljøorgansiasjon Årsberetning

5 Vedlegg 3 til NIOS Årsberetning for Styrets forslag til HANDLINGSPLAN 2009 A. Ordinære medlemmer settes til kr. 0,- B. Studentmedlemmer settes til kr. 0,- C. Medlemsbedrifter og organisasjoner settes til kr. 4900,- Styret ønsker for 2009 å stå ansvarlig for ett større faglig arrangement på vårparten samt ett fagmøte om høsten. I tillegg ønsker vi å videreføre positive erfaringer med frokostmøter, samt innføre åpne informative møter for befolkningen. Det siste muliggjøres gjennom lokalene på Høgskolen i Oslo. Følgende punkter foreslås som fokusområder i 2008, da med bakgrunn i NIOs hovedmålsetting gitt i vedtektenes 2 og medlemmenes ønsker: - Videreutvikle eksisterende og etablere allianser som kan benytte NIO som samarbeidende part for felles sak (LO, Vernesiden, leietakersiden, brukergrupper innen skole, utdanning, helse, pleie og omsorg mm.) Bruke disse alliansene til å anspore myndigheter og byggherrer / byggeiere til styrket arbeid for bedre innemiljø - Fastholde tradisjonen med fagmøter vår og høst. - Søke å spre kunnskap også i flere kanaler, Norsk Innemiljøorgansiasjon Årsberetning

6 Vedlegg 4 til NIOS Årsberetning for Brukerundersøkelse blant NIOs medlemmer Brukerundresøkelsen ble sendt ut til alle NIOs registrerte medlmmer ved hjelp av QUESTBACK-verktøyet. Vi mottok 54 svar. De fleste som svarte er menn bosatt på Østlandet som ikke er plaget av dårlig innemiljø. 50 % arbeider som rådgivere eller i entreprenørbedrifter. De arbeider relativt ofte med innemiljø. Faktorer som fukt, renhold, temperatur og dårlige kunnskaper ble fremhevet som viktige, både som faktorer som skaper dårlig innemiljø, og som områder som NIO bør engasjere seg i. I forhold til fokus fremover kommer emisjoner, økonomi og bedret forvaltning inn i bildet. Myndigheter og byggeiere/herrer skårer høyest som viktigste samarbeidspartnere. Det er også en forventning om at vi skal spre kunnskap, samt at vi skal prioritere skoler og barnehager dersom enkeltgrupper skal prioriteres, men de fleste mener at mennesker generelt skal prioriteres. Når det gjelder arbeidsmåter synes medlemmene at det å spre eksisterende kunnskap og påvirke byggherrer / byggeiere må være det viktigste. Å få fram ny kunnskap og skape møteplasser regnes også som viktig. Norsk Innemiljøorgansiasjon Årsberetning

7 Vedlegg 5 til årsberetning. Høringsbrev til Energimerkeordning. Olje- og energidepartementet PB 8148 Dep 0033 Oslo Norsk Innemiljøorganisasjons uttalelse om forslag til endringer i energiloven. Sammenfatning Forslaget til innføring av energimerkeordning slik det fremkommer av høringsbrev og presentasjon 18.juni innebærer etter vår vurdering en uakseptabel risiko for helse- og bygningsskader, og vi fraråder å innføre ordningen som foreslått. Vi finner det uakseptabelt å innføre en ordning med konsekvenser for store deler av bygningsmassen uten at helsemessige konsekvenser av dette er vurdert. Vi vil anbefale departementet å se hen til Utredningsinstruksen av : 2.2 Forhåndsvurdering av økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser Når arbeidet med en sak begynner, skal det foretas en forhåndsvurdering av forventede økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser, jf. punkt 4.2. Befolkningens helse er nevnt som et eksempel på vesentlige konsekvenser. Norsk Innemiljøorganisasjon foreslår at det utarbeides et forslag til energimerkeordning som tar tilbørlig hensyn til mulige skadevirkning av ukritisk strømsparing og der faktagrunnlaget kommer klart fram, og der det grundig vurderes hvordan innføringen av lovendringen antas å påvirke helse og komfort, og hvordan dette senere skal evalueres. Norsk Innemiljøorganisasjon foreslår videre at en energimerkeordning først innføres for offentlige bygg, og at ordningen for disse byggene inneholder en synliggjøring av hvordan inneklimaet i bygget faktisk er, med anbefalte verdier til sammenligning. Innføring av merking av boliger bør koordineres med arbeidet med tilstandsvurdering ved omsetning av bolig, slik at tiltaksplaner bygger på et kvalitetssikret faktagrunnlag utarbeidet av kompetente, uavhengige fagpersoner, slik EU-direktivet legger opp til. Om Norsk innemiljøorganisasjon Norsk innemiljøorganisasjon er en ideell forening av personer som arbeider med, eller interesserer seg for innemiljø, og arbeider for bedre innemiljø i norske bygg. Vi oversender med dette våre kommentarer til det utsendte høringsbrev. Hensikten med direktivet. Norsk Innemiljøorganisasjon støtter utarbeidelsen av et regelverk som tar sikte på å effektivisere energibruken i Bygninger i tråd med EU-direktivet om bygningers energiytelse. Imidlertid er det angitt viktige premisser i direktivets Artikkel 1: Formålet med dette direktiv er å fremme en forbedring av energiytelsen i bygninger i Fellesskapet, idet det tas hensyn til uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet. Slik forslaget er fremmet, finner vi det åpenbart at det ikke er tatt hensyn til hvordan inneklimaet påvirkes av forbedringene i energiytelse. Innføringen av merkeordning Vi finner det oppsiktsvekkende at man har avgrenset målgruppen for forslaget til boligeiere og næringsliv (Kap 1.2, avsnitt 4). Slik vi tolker kapittel 2.1 kan ikke sertifiseringsordningen gi grunnlag for effektiviseringstiltak, eller si noe om lønnsomheten i slike tiltak. Det er vanskelig å forstå at den foreslåtte ordningen dermed tilfredsstiller intensjonene i Bygningsenergidirektivet, jfr. Direktivets Artikkel 7, og begrunnelsene for i det hele tatt å innføre en slik ordning blir da ytterst vag. Å iverksette ordningen for boliger før offentlige bygg og yrkesbygg, slik Departementet legger opp til kan vi ikke se at det er gitt noen tilfredsstillende begrunnelse for. Norsk Innemiljøorganisasjon mener at det ikke er forsvarlig framgangsmåte å bruke allmennheten som forsøkskaniner for en slik ordning, mens NVE som ansvarlig myndighet samler erfaring Norsk Innemiljøorgansiasjon Årsberetning

8 over tid. Det er ikke presentert noen plan for hvordan slik erfaring skal samles, og hvilken kompetanse NVE har eller har knyttet til seg på dette området. På presentasjonen 18. juni fremgikk det klart at NVE hittil ikke har sett behov for å knyttet til seg noen forrm for kompetanse på inneklima og helse Tidligere erfaringer tilsier at ukritisk energisparing kan føre til alvorlige skader på bygninger og beboere, og i og med at helseaspektet er totalt fraværende i høringsnotatet og det senere arbeidet, finner vi grunn til å reise spørsmål om NVE er kompetent til å treffe de nødvendige tiltak for å forebygge skader. Vi kan ikke se at Regjeringens utredningsinstruks er fulgt ved innføringen av ordningen, og mener at dette er et meget godt eksempel på hva denne instruksen har til hensikt å forebygge: utilsiktede konsekvenser på andre samfunnshensyn en dem regelverket har til hensikt å regulere. Forslag til innføring Norsk Innemiljøorganisasjon forslår at energimerking innføres på offentlige bygg først. For disse byggene foreslår vi at ordningen inneholder en grundig tilstandskontroll foretatt av uavhengige personer med dokumentert kompetanse. Energiytelse handler om å skape et tilfredsstillende inneklima med minst mulig energibruk. Merkeordningen bør dermed også inneholde en vurdering av om inneklimaet i bygningen er forsvarlig. Norsk Innemiljøorganisasjon synes også det er en god idé å synliggjøre aktuelt inneklima sammenlignet med ønsket inneklima, slik det foreslås i Bygningsenergidirektivets artikkel 7.3. I den sammenheng vil det være naturlig å synliggjøre for eksempel temperatur og ventilasjonsgrad, og gjerne også vedlikeholdsparametere som tid til neste filterskift. Arbeidet bør evalueres både i forhold til endret energibruk og helse / opplevd innemiljø. Erfaring fra arbeidet kvalifiserte aktører utfører med offentlige bygg er et godt utgangspunkt for å vurdere hvordan ordningen bør innføres for næringsbygg, og til slutt for boliger. Det er i alle fall helt nødvendig å gjøre en kvalifisert evaluering av hvilke effekter det vil ha at en hvilken som helst boligselger skal kunne generere en attest basert på egendeklarasjon. Spesielt er vi skeptisk til kvaliteten på de arbeider som gjennomføres for å oppnå en bedre merking rett før et salg. Vi minner om at selv om beregningsmåten for energibruk tilsvarer den metodikken som brukes i Byggeforskriftene, er de fleste tiltak som blir gjennomført sannsynligvis ikke søknadspliktige etter Plan og bygningsloven, og er dermed ikke kvalitetsmessig sikret gjennom dette lovverket. Selve lovteksten 1-1 gir OED og NVE et sterkt utvidet myndighetsområde. Det ligger utenfor Norsk Innemiljøorganisasjons mandat å mene noe om hensiktsmessigheten i dette, utover å peke på at det da er nødvendig at departement og direktorat bygger opp omfattende fagkompetanse på miljømedisin og på bygningstekniske spørsmål, herunder bygningsvern. 1-3 definerer et sentralt begrep som klimaanlegg nokså vidløftig. Installasjoner som inneholder befuktningsanlegg, varmepumper, vifter og luftrensere (bl.a.) vil være omfattet. Avgrensningen om at anlegg over 12 kw er hensiktsmessig, men det burde vært presisert hva over 12 kw betyr. Med en så vid definisjon er det åpenbart vesentlig at det finnes ordninger som sikrer relevant kompetanse hos de som skal gjennomføre kontrollene. Det er noe foruroligende at betegnelsen energirådgivere benyttes i 5C-5 om denne gruppen. Norsk Innemiljøorgansiasjon Årsberetning

9 Definisjonen av offentlig bygg er snevrere enn den tilsvarende definisjonen i BED, og vi mener den siste er mer hensiktsmessig. Med vennlig hilsen Norsk Innemiljøorganisasjon Sverre B. Holøs Leder Norsk Innemiljøorgansiasjon Årsberetning

10 Norsk Innemiljøorgansiasjon Årsberetning