Måler krefter med naturen [ side 4 ] Matvareproduksjon og forbrukeransvar [ side 10 ] Rekrutteringsutfordringer for marin sektor [ side 20 ]

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Måler krefter med naturen [ side 4 ] Matvareproduksjon og forbrukeransvar [ side 10 ] Rekrutteringsutfordringer for marin sektor [ side 20 ]"

Transkript

1 NUMMER Måler krefter med naturen [ side 4 ] Matvareproduksjon og forbrukeransvar [ side 10 ] Rekrutteringsutfordringer for marin sektor [ side 20 ] Fangstskader reduserer produktverdi [ side 40 ]

2

3 [ LEDER ] Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Håvard Y. Jørgensen Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Lauritzsen Kristin Sæther Svein Reppe NSL Oppdrett er redningen for villaksen Oppdrettsnæringen har en svært positiv effekt på villaksbestanden. På tross av alle sleivspark mot næringen er min påstand at akkurat denne stesønnen har gjort mer for villaksen enn alle andre tiltak til sammen. Her kommer et lite tankeeksperiment. I 1970 var det ikke uvanlig å betale 50 kr pr kilo for laksen i første ledd. Justert for dagens kurs, og med en årlig endring på 5,3 %, får vi hele 332 kr pr kilo laks i dagens valuta! For å presisere: Uten oppdrettsnæringen ville vi muligens sett priser rundt 300 kr kiloen for villaks i Og hva så? Hvis kilosprisen blir høg nok på en råvare vil det tiltrekke seg uheldig og ulovlig aktivitet, det er tilnærmet en naturlov. I dag fisker og smugler turistfiskere et uant antall kilo hvitfisk ut av landet, dette på tross av lave kilopriser og en kvote på 15 kilo. Tenk deg tilsvarende hvis prisen på laks var 300 kr pr kilo! Presset på laksestammen ville vært ufattelig stort, svartfiske ville florert, og bestanden ville stupt med hode først utenfor marebakken. Glem avtaler mellom kilnotfiskere og elveeiere, det ville rett og slett vært for dyrt. Den jevne nordmann ville lagt sin flid i tyvfiske, og jublet lenge og høyt for hver laks. Uten oppdrett deler villaksen seng med krypskyting, elfenbein og nesehorn. Takk og lov for oppdrett. Web: Abonnementspris: kr. 390,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp Forsidefoto: Svein Reppe, NSL Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Grytting AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. [ innhold ] Stort utemarked Viktig hjemmemarked 8 Pemieutdeling NM Røkt og Gravet Laks Tildeling av laksekonsesjoner og utfordringer for den nordlige landsdel 14 Trygg Mat Dag Teknologi akvarena en øvelse i samarbeid 22 Bølgeskvulp fra Atlanteren 25 Miljøgifter i torsk fra Barentshavet? 26 Forskningsformidling en svøpe eller mulighet? 28 Hvordan vil norske forbrukere reagere på fangst- og slaktedato? 32 Fangstredskaper i fiskeindustrien 34 NM Sjømat APS Automasjon AS: Vi vil robotisere fiskeindustrien 48 FIAS-NYTT 51 norsk sjømat

4 Lovundlaks sitt anlegg på Bukkøya er det første anlegget der lasteceller vil bli koblet inn i fortøyningene. Foto: Marko Cavlek Lasteceller blir koblet inn i fortøyningene ved anleggets 6 løftebøyer. Foto: Vidar Vassvik Foto: Marko Cavlek 4 norsk sjømat

5 [ ] Av: Erik Sterud, Teknologisk Institutt Måler krefter med naturen Fortøyningslinene til flytende oppdrettsanlegg står flere år på samme sted og blir kontinuerlig utsatt for store krefter når bølger, strøm og vind drar i anlegget. Disse kreftene skal nå måles. Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Seløy Undervannsservice og Teknologisk Institutt er norske deltakere i forskningsprosjektet SmartCatch. En av oppgavene i prosjektet er å koble lasteceller inn i fortøyningssystemet til flere norske oppdrettsanlegg. De kreftene som hittil kun har vært simulert og beregnet ut i fra ulike miljøparametre kan vi nå få eksakte langtidsmålinger av. Dette kan brukes som et enda sikrere grunnlag for korrekt dimensjonering av flytende oppdrettsanlegg. Norsk Standard NS 9415 forklarer hvilke krefter fortøyningene til et flytende oppdrettsanlegg blir utsatt for, og hvordan kreftene skal beregnes. Når nye anlegg dimensjoneres, eller dugelighetsbevis skal utarbeides for eksisterende anlegg, er det konsulentselskaper som står for beregningene, analysene og simuleringene. Generelt for denne typen beregninger er at resultatene aldri kan bli sikrere enn det de grunnleggende dataene gir muligheter til. I denne sammenhengen dreier dette seg lokalitetsspesifikke oseanografiske og meteorologiske data for bølger strøm og vind. Usikre tall Det er viktig at de dataene man registrerer for miljøparameterne er representative for den aktuelle lokaliteten. Fordi man nødvendigvis må registrere over en relativ kort periode tar NS 9415 statistisk høyde for at ekstremsituasjoner vil oppstå med jevne mellomrom, og at disse situasjonene nødvendigvis ikke har skjedd i de periodene meteorologiske og oseanografiske registreringer er foretatt. Ved å legge inn spesifikke sikkerhetsfaktorer sikrer NS 9415 at man dimensjonerer for ekstremvær som statistisk sett ikke forekommer hyppigere enn hvert 50 år. Eller sagt på en annen måte; at anlegg skal dimensjoneres for å tåle vær som det bare er 2 % sannsynlighet for skal forekomme et gitt år. I tillegg skal man gjennom ulike sikkerhetsfaktorer ta høyde for forskjeller mellom, og svakheter i, ulike materialer som brukes i fortøyningselementer. Fordi alle styrkeberegninger og simuleringer er basert på modeller, ligger det i sakens natur at også disse er belemret med visse usikkerheter. Vil anlegg oppføre seg nøyaktig slik som modellen forutsetter, og vil de rådende kreftene være slik man tror? Kort sammenfattet kan man si at alle tilfeller av utstyrssvikt, med eller uten rømming som resultat, viser at praksis (nok en gang) er noe annet enn teori. Konkrete lastmålinger Gjennom prosjektet SmartCatch vil vi forsøke å fjerne noen av de eksisterende usikkerhetene (se egen rammetekst om SmartCatchprosjektet). For å få mer konkrete tall å dytte inn i beregningene som må gjøres for den nye tausensoren, vil vi nå sette i gang med lastmålinger på et antall norske og italienske oppdrettsanlegg som samarbeider med NSL, TI, Seløy og de andre internasjonale deltakerne i prosjektet. Ved å montere inn såkalte lasteceller i fortøyningene vil vi foreta konstante målinger av de kreftene som river og sliter i disse anleggene. Deltakende anlegg vil ligge på lokaliteter med ulik eksponeringsgrad. En rimelig umiddelbar og høyst velkommen bieffekt av disse lastmålingene, er at vi nå vil få helt faktiske verdier for de kreftene som virker på fortøyningslinene til et oppdrettsanlegg, og hvordan de endrer seg som resultat av endringer i vind, strøm og bølger og andre faktorer. Det er meningen at målingene skal foregå kontinuerlig over et år til halvannet. Samtidig med lastmålingene vil vi foreta strøm- og bølgemålinger. I tillegg vil vi benytte oss av offentlig tilgjengelige meteorologiske og oseanografiske data for områdene der anleggene er lokalisert. På denne måten vil vi kunne få en kontroll av flere usikkerhetsmomenter. For det første får vi med langtidsserier sjekket at de grunnleggende dataene som ligger til grunn for beregninger av ulike lastfaktorer, er representative for lokaliteten. Videre vil resultatene kunne brukes for å sjekke at modellene som ligger til grunn for styrkeberegningene er rimelig korrekte, og at kreftene fordeler seg og endrer seg slik disse modellene antyder. Enkel HiTec På det første forsøksanlegget, Lovundlaks, lokalitet Bukkøya, vil lastecellene bli koblet inn i kjetting/tau som går fra løftebøye til selve rammefortøyningen. Sikkerheten er viktig og lastecellene som skal benyttes vil være kraftig overdimensjonert. De er konstruert for å tåle dobbelt så store belastninger som sjaklene i den eksisterende fortøyningen, men som en ekstra sikkerhet vil allikevel eksisterende fortøyning bli brukt som en dobbelt sikring. Det er viktig å påpeke at lastecellene ikke bare skal registrere store krefter. Mesteparten av tiden vil cellene måle krefter som ligger langt under det anlegget er dimensjonert for å tåle. 50-årsforhold vil jo mest sannsynlig ikke forekomme i den tiden registreringene foregår. Skulle de mot formodning oppstå flere ganger vil dette i seg selv være en indikasjon på at grunndataene er for dårlige. Det er Seløy undervannsservice som med sin kompetanse vil stå for selve innkoblingen av lastecellene, mens Teknologisk Institutt, bygger og styrer kontrollenhetene som registrerer og samler data fra lastecellene. Det strekkes kabler fra lastecellene til signalforsterkere og så videre til en sentral dobbeltisolert kontrollenhet. Her sitter dataloggerne som kan stilles inn til å registrere data helt ned til hvert sekund om nødvendig. Via mobiltelefonnettet kan teknikere sitte på kontorene til Teknologisk Institutt i Oslo og hente data fra anlegget. Databehandling Når lastecellene er montert og dataregistreringen fungerer som planlagt vil vi ha full kontroll med de kreftene som til enhver tid virker på rammefortøyningens 6 festepunkter. Dette norsk sjømat

6 Foto: Erik Sterud Oppdrettsanlegg vil utsettes for store krefter som over tid vil kunne svekke vitale anleggskomponenter. er nyttig i seg selv, men riktig interessant blir det når kreftene korreleres med oseanografiske, meteorologiske og driftsoperasjonelle opplysninger. Hvordan endres kreftene ved ulike vindforhold? Er det bølgehøyde eller strømhastighet som betyr mest for kreftene? I hvilken grad vil begroing/notvasking endre presset på linene? Er draget i de ulike linene som forventet ved påvirking fra ulike retninger? Hvordan endres draget ved fortøyning av båter til anlegget? Er det andre driftsforhold som endrer lastpåvirkningen? Resultatene fra lastmålingene vil etter all sannsynlighet være nyttige for oppdrettere, styrkeberegnere og utstyrsleverandører. Prosjektet selv vil bruke resultatene som grunnlag for signalbehandlingen når prosjektets hovedprodukt sensortauet skal utvikles. Tauverk svekkes Selv om tau leveres med en spesifikk levetid vil de svekkes over tid og gradvis miste noe av sin styrke. Dette er for en stor del knyttet til de kreftene tauet er utsatt for. Selv et nytt tau vil raskt svekkes om det utsettes for store påvirkninger, selv om påvirkningene i seg selv er innefor rammen av det tauet skal tåle. Ansvarsbevisste fjellklatrere vet dette veldig godt og skifter ut klatretau dersom det har vært brukt til å stoppe en fallende klatrer noen få ganger, selv om tauet er relativt nytt og synes uskadd. Men når skal fortøyningstau skiftes ut? Eller sagt med klatreterminologi hvilke krefter er å anse som et lederfall og hvor mange slike fall skal fortøyningstauet tåle? I dag har man små muligheter til å vurdere dette, men når utviklingsprosjektet til slutt er ferdig vil man ha et produkt som gir helt andre muligheter til kontinuerlig kontroll med anleggets fortøyninger. SMARTCATCH Et europeisk forskningsprosjekt for å utvikle et nytt tau med en innbygget sensor for å registrere belastning og slitasje på tau brukt i fiskeri- og akvakulturnæringen. Budsjett: ca 2,5 millioner Euro, hvorav ca 2 mill er støtte gjennom EUs 7. rammeprogram, forskning for SMBorganisasjoner Prosjektets varighet: 36 md (fra okt 2008) Prosjektdeltakere fra industrien: Scottish white fish producers association (UK) - koordinator Norske Sjømatbedrifters Landsforening Bundesverband der Deutschen Fishindustrie und des Fischgrosshandels (Tyskland) Wirebelt (UK) Webster Horsfall (UK) Denebula (UK) Seløy Undervannsservice Refamed (Italia) Deltakende forsknings- og utviklingsinstitusjoner: UK Health and Environment Research Institute, HERI (UK) Teknologisk Institutt Instituto Pedro Nunes, IPN (Portugal) Gdansk Teknologiske Universitet (Polen) Mer informasjon: Teknologisk Institutt v/erik Sterud, tel: , epost: 6 norsk sjømat

7 Stand nr. C-210 prosessutstyr til næringsmiddelindustrien Formeutstyr, panerings- og stekelinjer Kverner Blandere Emulgeringsmaskiner Komplette prosesslinjer Løftere Transportører Pressetårn Røke- og kokeanlegg Intensivkjølere Slicere Sager Vekter og prismerkere Pølsestoppere Opphengere Sveisemaskiner for tarmer Kombidampere Ismaskiner Sene- og benseparatorer Utstyr for mykseparering slitedeler Forskjærere, kniver og hullskiver, for alle typer kverner. ØVRIG UTSTYR Hakkere Terningkuttere Vakumpakkemaskiner Trommelmaskiner Rustfrie båndsager Bakkevaskere Skinnemaskiner Kotelettkuttere Trykkluftkniver Kniver, revisita, m.m. CORNELIUSSEN-MYHRVOLD INDUSTRI AS FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO TLF FAX norsk sjømat

8 8 norsk sjømat Foto: Ingvar Eriksson/EFF

9 [ ] Av informasjonsdirektør Christian Chramer, Eksportutvalget for fisk Stort utemarked Viktig hjemmemarked Norsk sjømateksport passerte 39 milliarder kroner i Sjømat er Norges tredje største eksportnæring og bidrar positivt i en eksportstatistikk som ellers er preget av finanskrise og nedgangstider. Hver dag serveres over 27 millioner måltider norsk sjømat og våre sjømatprodukter selges i over 150 land. Noe å være stolt av, men også noe vi må jobbe hardt for å opprettholde. Som en av få norske næringer finansierer sjømatnæringen sin egen generiske markedsføring gjennom en lovpålagt avgift. Midlene som tas inn gjennom toll og avgiftdirektoratet går direkte til Eksportutvalget for fisk (EFF) som i samråd med næringen bestemmer hvor og hvordan markedsføringen skal utføres. EFF sitt styre består av representanter fra næringen som er oppnevnt av vår eier; Fiskeri- og Kystdepartementet. Hver bransje (laks og ørret, konvensjonell, pelagisk, hvitfisk, reker og skalldyr) i EFF har sin egen markedsgruppe som møtes tre ganger i året for å diskutere prioriteringer og konkrete problemstillinger. Disse rådgivende gruppene, som består av inntil ti representanter for den enkelte bransje, er av stor betydning for arbeidet vårt. Dialogen med markedsgruppene, andre næringsaktører og EFF sitt styre bidrar til at EFF sine strategiske beslutninger er i tråd med næringens egne prioriteringer og ønsker. I 2009 er Eksportutvalget for fisk sitt totale markedsbudsjett på 264 millioner kroner. Disse midlene benyttes i de 20 markeder næringen har besluttet å prioritere i inneværende planperiode. I halvparten av disse 20 markedene vil man finne egne fiskeriutsendinger fra EFF. I Japan, Kina, Singapore, Russland, Italia, Tyskland, Brasil, Frankrike, Portugal og Spania har EFF egne utsendinger som jobber direkte for næringen. I tillegg vil vi fra høsten 2009 etablere kontor i USA med en egen landansvarlig. De øvrige markedene håndteres enten fra et av utekontorene eller fra EFFs hovedkontor i Tromsø. Fra Tromsø styres blant annet investeringer i Storbritannia, Ukraina og Sverige og ikke minst i vårt eget hjemmemarked. Når vi ser på det globale konsumet av norsk sjømat plasserer Norge seg helt i toppen. Nordmenn spiser stadig mer sjømat, 25 kg i rene produkter per år, og vi er det landet i verden som spiser mest laks. Hele åtte kilo rød fisk spiser Ola og Kari Nordmann hvert år. Med en samlet verdi av sjømatkonsumet på rundt fire milliarder er det åpenbart at Norge er et stort og viktig marked. Derfor investeres det også betydelig i å utvikle det viktige hjemmemarkedet videre. Med utgangspunkt i at hver nordmann spiser 70 kg rødt kjøtt, så mener vi at potensialet for å øke konsumet av sjømat er svært stort. Både fordi nordmenn flest av helsemessige årsaker spiser mer sjømat, men også fordi vi ser at også den yngre generasjonen i stadig større grad velger sjømat fordi det er godt. I inneværende budsjettår investerer EFF 20 millioner kroner i markedsføring bare i Norge. Skrei-kampanjen, som markedsfører kvalitetsmerket skrei med et noe høyere prisnivå til selger, leverandør og fisker er allerede gjennomført med stor suksess i EFF og sjømatnæringen jobber for tiden med en rekke nye kvalitetsstandarder og først ut er oppdrettskveite, fersk torsk, reker og ishavsrøye. Ørret, saltfisk, klippfisk og lutefisk kommer i neste omgang. Nå i sommer starter vi vår tredje grillkampanje, der budskapet er at det er så lett å legge laks på grillen at middagen er ferdig på Tidligere hadde laksekonsumet et markert fall i sommermånedene. I perioden når nordmenn flytter matlagingen ut på verandaen og samles rundt grillen var det frem til 2006 ingen selvfølge at laks eller annen sjømat var et grillalternativ. Før den første kampanjen spiste vi litt over tonn laks fra mai til september. I løpet av kampanjens to første år steg laksekonsumet i denne perioden til nesten tonn og vi jobber for å utvikle dette videre i Nå kan man kjøpe sjømat som kan legges rett på grillen i enhver dagligvarebutikk, og de store kjedene bruker laks for å friste nordmenn til å grille enda mer. Vårt mål, nå som laks har blitt en naturlig del av grillsesongen, er å jobbe for at andre grillfisker følger etter. Budsjettprosessen i EFF gir prioriteringer for tre år av gangen. Planprosessen for perioden er godt i gang og beslutningene som leder frem til nye markedsplaner tas i løpet av september måned. Svært mange av våre 50 ansatte er på en eller annen måte involvert i denne prosessen. Vi har gjennomført grundige analyser av våre konkurrentland, nye markeder og utviklingen og utsiktene i eksisterende markeder. Sjømat fra kalde, klare norsk farvann går svært godt inn i de dominerende globale trender som: Tilgjengelighet, helse, nytelse og miljø. Disse trendene skal vi utnytte aktivt for å styrke vår posisjon i markedene, både hjemme og ute. norsk sjømat

10 [ ] Tekst og foto: Kristin Lauritzsen Matvareproduksjon og forbrukeransvar Når verdens befolkning nærmer seg 9 milliarder, kan virkeligheten være helt forskjellig fra i dag for tilgjengeligheten på mat. Dersom man antar at matforbruket fortsetter som nå, vil det være behov for en kraftig økning av produksjonen både fra blå og grønn sektor. For forbrukeren handler det om noe mer enn å kjøpe mat for å spise seg mett. Valget av matvare kan settes i en større sammenheng. Norsk matproduksjon Norge produserer glimrende landbruksprodukter, eksporterer flott villfanget og bearbeidet fisk og vi ligger på 7. plass i verden når det gjelder produksjon av sjømat fra oppdrett. Lille Norge bidrar derfor betraktelig til å mette verdens befolkning. Slik bør det fortsette å være. Men norske matvareprodusenter har en rekke utfordringer. En av de store utfordringene er prisen på produktet. Kostnadsnivået i Norge er høyt sammenlignet med resten av verden, og de høye lønningene reduserer konkurransekraften når det gjelder bearbeidede produkter. Dette får størst konsekvenser på eksportmarkedet, men det betyr også noe på innenlandsmarkedet hvor norske produkter konkurrerer på pris med importerte matvarer. Et godt eksempel fra blå sektor når det gjelder innenlandsmarkedet er, billig pangasius- og tillapia-filet som mange norske kunder kjøper til fordel for norsk hvitfisk-filet. Sammenligner vi hva den norske lønningsposen går til av forbruksvarer med hva den gikk til for år siden, ser vi at andelen til mat har sunket betraktelig. I dag bruker norske forbrukere mesteparten av lønna på å bo, mens maten utgjør knappe 10-15% av kostnadene. Vi velger å skifte ut kjøkkeninnredningen og stuemøblement hvert 10 år, men klager samtidig på at maten koster for mye. Dette er et verdivalg vi gjør som forbrukere. Vi prioriterer å bo flott fremfor å bygge helse via mat som smaker godt, er sunn og ernæringsmessig riktig sammensatt. Hvorfor er utviklingen blitt slik? Er dette en villet utvikling for folk flest i Norge? Det er vanskelig å se helheten og gi enkle svar på disse spørsmålene. En faktor er utviklingen av store matvarekjeder til fordel for små lokale nærbutikker. De små dagligvarebutikkene har over tid blitt lagt ned til fordel for større kjøpesentra med et større vareutvalg og med en parkeringsplass i nærheten. Vi har lagt til rette for å bruke privatbilen til daglige innkjøp. Etter hvert som matvarebutikkene er slått sammen til landsdekkende kjeder, har dette ført til en forskyvning av makt 10 norsk sjømat

11 fra matvareprodusentene til sluttleddet/ detaljistleddet. For å kunne levere varer til en landsdekkende matvarekjede, må produsentene senke prisene. Det er Lille David som forhandler pris med Store Goliat, og resultatet blir i mange tilfeller at prisen på produktet blir for lav til at produsentene klarer å overleve på lang sikt. Når det gjelder landbruksprodukter, har dette til en viss grad blitt kompensert for ved de årlige overføringene via jordbruksavtalen. I blå sektor derimot, har man hovedsakelig fjernet slike virkemidler. Norsk sjømatproduksjon er mest eksportrettet og foregår uten nevneverdig bruk av offentlige midler. Antallet sjømatprodusenter er kraftig redusert de siste årene, og i mange tilfeller har produsenter med fokus på høy kvalitet dessverre gått tapt. På den ene siden velger den norske forbrukeren billigste matvare, og på den andre siden signaliserer forbrukeren et ønske om økt tilgang på kortreistmat og matvarer av høy kvalitet. Forbrukeren er et mangehodet vesen som sier ja takk begge deler. Kortreistmat Lokalmat Tilbudet på kortreist- eller lokalmat fra blå sektor, er svært begrenset per dags dato. De siste årene har vi sett mange TV-reportasjer som viser at utmerket fiskeråstoff fra norske farvann, blir transportert i fryst tilstand til Kina hvor fisken blir tint og bearbeidet til fiskeprodukter som til slutt havner i norske frysedisker i dagligvarehandelen. Umiddelbart tenker man at dette er en enorm sløsing med energi til å transportere sjømat Norge - Kina- Norge. Dette fordi vi har erfart at innenlandstransport av ferske matvarer er både kostbart og utfordrende å få til optimalt i dag. Dessuten virker det ulogisk at ferskt og flott fiskeråstoff fanget utenfor norskekysten, blir fryst, tint og bearbeidet i Kina, for deretter å bli fryst enda en gang i Kina, før produktet til slutt blir tilbudt og spist av norske forbrukere. Forbrukere som bor ikke langt fra der hvor fisken opprinnelig ble fanget. Kan noen gi en grei forklaring på hvorfor det blir slik og hvorfor ingen stopper utviklingen? Til en viss grad kan man si at vi får de produktene vi fortjener siden forbrukermønsteret over tid har bidratt til en utvikling i gal retning. De store landsdekkende matvarekjedene bør også ta en del av ansvaret for dette, sammen med fraværet av offentlig støtte til sjømatsektoren og mangelen på aktiv styring og tilrettelegging for å få lokalt produsert sjømat tilgjengelig i norske nærbutikker. Hvert år spiser den norske forbrukeren sjømat tilsvarende en verdi på 4-5 milliarder norske kroner. Det burde være liv laga for mange sjømatprodusenter å levere sine varer til dette markedet. Matsikkerhet Det er en generell oppfatning i Norge at det er viktig å opprettholde et desentralisert landbruk. Tilsynelatende ser vi bort fra nødvendigheten av en desentralisert sjømatsektor. Hva skal vi gjøre dersom vi opplever global matvaremangel i 2030? Hvordan sikrer vi tilgang på sunn og god mat til befolkningen i Norge? Vil landbruket alene kunne levere nok mat til folket? Dersom vi velger å opprettholde infrastrukturen og kompetansen til å produsere sjømat i Norge, kan sjømaten bli redningen for folket ved en langvarig matvarekrise. Bærekraft og økologi Landbruks- og matdepartement har etablert en nasjonal plan for opptrapping av økologisk produksjon og forbruk i Norge. Målet er at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i Ved både blå og grønn økologisk produksjon, må man arbeide mer enn konvensjonelle produsenter mot samme betaling. Nøysomhet og genuin interesse for å produsere maten på en bærekraftig måte, er beskrivende stikkord for produksjonsformen. Et annet aspekt ved økologisk produksjon, er den generelle motstanden mot utnytting av arbeidskraften, som ofte foregår ved konvensjonell produksjon. Solidaritetstanken er et viktig aspekt. Det er ikke tilfeldig at nesten alle Ø-merkede produkter fra U-land også er Fairtrade merket. Det må også nevnes at økologisk landbruk har standarder for dyrevelferd, som er bedre enn man har for konvensjonelt landbruk. Industrialisert og høyintensivt jordbruk slik det foregår i dag, er ikke bærekraftig. Fra artikkelen Maten plyndres for næring av Hans Geelmeyden, Aftenposten siteres følgende - Verdens grunnvannsreserver tappes med 3,5% pr. år og andre vannkilder blir forurenset. 50% av overflatevannet er udrikkelig/giftig i Kina. Verdens fosforressurser vil dale dramatisk i Fosfor er en uerstattelig bestanddel i kunstgjødsel. Andelen av ødelagt jord i verden utgjør ca. 15%, og øker for hvert år. Mineralinnholdet i amerikansk matjord er redusert med 85% de siste 70 år. Jerninnholdet i spinat er sunket med 60% og magnesiuminnholdet i gulrøtter er nesten forsvunnet. Dagens amerikanske brokkoli innholder 75% mindre kalsium og eplet inneholder 80% mindre vitamin C. Poenget med økologisk matproduksjon, er å bruke integrerte metoder hvor man forsøker å utnytte mest mulig av ressursene man har på stedet. Hvis man ser utelukkende på forbruket av CO 2 i matvareproduksjonen, vil det sannsynligvis være større utslipp av CO 2 fra økologisk enn konvensjonell produksjon. Med hensyn på klimautslippene, vil man på kort sikt få produsert færre kilo mat økologisk enn konvensjonelt. Men i et hundreårs perspektiv, vil vi kunne produsere mat på en større andel av jordskorpa ved økologisk enn konvensjonell produksjon. Dette fordi den konvensjonelle produksjonen utarmer jorda og fører til forvitring og forørkning av matjorda. Konsekvensene av en utstrakt økologisk matvareproduksjon, kan bli at den industrialiserte delen av verden må senke sitt forbruk. Sett i lys av den generelle økningen av fedme og andre livsstilssykdommer som diabetes, hjerte-karlidelser og kreft i denne delen av verden, vil en generell reduksjon av matinntaket i i-landene kunne bidra positivt til folkehelsen globalt sett. Når vi kjøper mat, er vi med på å opprettholde matvareproduksjonen. Prisen alene bør ikke avgjøre hva vi velger. Smaken, innholdet og kvaliteten på produktet sammen med bærekraften til produksjonen, bør vi også ta hensyn til. Vi bygger helse i utvidet sammenheng i hvert måltid. norsk sjømat

12 [ ] Tekst: Svein Reppe og Kari Merete Griegel, Foto: Kari Merete Griegel bronse sølv Arrangementet avholdes i forbindelse med Aqua Nor, nærmere bestemt torsdag 20.august kl Utdelingen vil foregå i minglerommet mellom hallene og premieutdelingen vil bli foretatt av representanter fra Eksportutvalget for Fisk. gull Pemieutdeling NM Røkt og Gravet Laks 2009 Foto: IEksportutvalget for fisk Samlet har 32 bedrifter deltatt med i alt 80 produkter i de innledende faser av arrangementet. Konkurransen var inndelt i 4 klasser; kaldrøkt, varmrøkt, gravet og åpen klasse. Av de 80 påmeldte produkter gikk i alt 26 produkter fra 19 bedrifter videre til finalebedømmingen. Disse var: KALDRØKT Lofotprodukt AS Sunnmøre Røykeri AS Sjømat Norsk Sjømat AS Kystlam AS Sotra Fiskeindustri AS Mikals Laks Holmefjord Lakseprodukter AS Isfjord Seafood AS GRAVET Lofotprodukt AS Seafood Farmers of Norway AS Sotra Fiskeindustri AS Gjendemsjø Fisk AS Mikals Laks Trondheim Fiskmat og Røkeri VARMRØKT Norsk Sjømat AS M. Aakervik AS Maritim Food AS Mikals Laks AS Askøy Røkeri ÅPEN Espevær Røykeri AS Seafood Farmers of Norway AS Bofisk AS Leica Fiskeprodukter AS (med 2 forskjellige produkter) Holmefjord Lakseprodukter AS I finalen ble de 3 beste i hver klasse kåret. Og uten å røpe her hva den enkelte bedrift har vunnet av valør og i hvilken klasse, vil vi kun liste de som har vunnet en premie. Disse er: Lofotprodukt AS Isfjord Seafood AS Holmefjord Lakseprodukter AS Seafood Farmers of Norway AS Bofisk AS M. Aakervik AS Maritime Food AS Gjendemsjø Fisk AS Mikals Laks Det skal utdeles ialt 12 premier så den skarpe leser vil forstå at noen bedrifter vil bli premiert i flere enn en klasse. Vi ønsker alle velkommen til en festlig premieutdeling og minner om at det vil bli servert smaksprøver av vinnerproduktene på NSLs stand rett etter at utdelingen er over. Til slutt ønsker vi å takke alle deltakende bedrifter, samt alle som har deltatt i arbeidet med kåringen og som har bidratt til å gjøre NM 2009 til et minneverdig arrangement. 12 norsk sjømat

13 norsk sjømat

14 [ ] Tekst: Lars Olav Sparboe og Jan Seiring, Akvaplan-niva AS Tildeling av laksekonsesjoner og utfordringer for den nordlige landsdel Foto: Per Eide/EFF 14 norsk sjømat

15 Regjeringen har besluttet å tildele 37 av 60 geografisk øremerkede konsesjoner til de fire nordligste fylkene i Vestlandet får 15 konsesjoner. Dette medfører en større vekst i nord enn i resten av landet. Videre bebuder regjeringen at den ønsker å tildele konsesjoner oftere enn tidligere, kanskje hvert eneste år. Vil fremtidens vekst i lakseoppdrett først og fremst komme i den nordlige landsdel? Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord- Trøndelag (LU) har utredet hvilke faktorer som kan skape økt laksevekst i nord, og om det i så tilfelle bør gjøres tiltak for å sikre en sunn utvikling. Veksten i lakseoppdrett antas å fortsette i årene fremover. I 2008 produserte næringen tonn laks og ørret på 1038 lokaliteter langs norskekysten. Faktorer som påvirker vekst i nord Den viktigste pådriver for utviklingen i nord vil være politisk, nemlig hvordan regjeringen velger å fordele fremtidige konsesjoner mellom landsdeler. Foruten konsesjonstildelinger, påvirker også andre faktorer om lakseoppdrett i fremtiden vil øke i den nordligste landsdel: - klimaendring og sjøtemperaturer - sykdomssituasjonen - lokalitetsstruktur - arealtilgang Klimaendring og sjøtemperaturer Det er en veletablert oppfatning at sjøtemperaturene i nord er blitt varmere. Men studerer man statistikk over temperaturutviklingen på havstrømmene, er trenden de siste 30 årene at temperaturen ikke har økt mer enn 0,5 til 1º C. Lokale forhold i fjordene kan likevel gi større utslag; det kan ha blitt enda varmere, men sågar også kaldere noen steder. De neste 100 år forventer Havforskningsinstituttet at temperaturen på havstrømmene vil øke 2-4 ºC. Innenfor næringens planleggingshorisont på 5-10 år, er likevel dette perspektivet for langsiktig til at det vil fremme en vekst i nord fremfor i sør. Sykdomssituasjonen I dag er PD fortsatt et problem på Vestlandet, og det kan tenkes at denne situasjonen vil fremme en økt satsing i nord. Næringsaktører som ble intervjuet i LU s utredning bekreftet at dagens sykdomssituasjon på Vestlandet gjør at de i en tenkt situasjon hvor de kunne etablere seg på nytt, ville preferert den nordlige landsdel. Likevel, et tilbakeblikk på tidligere sykdomsproblemer i næringens Jan Seiring og Lars Olav Sparboe fra Akvaplan-niva AS historie, viser at disse løses gjennom vaksiner og driftstiltak innen relativt få år, figur 1. Sykdom anses derfor ikke å utgjøre en vesentlig pådriver på sikt mot etablering i nord. Ikke desto mindre vil en utfordring i fremtiden være å kontrollere sykdomssituasjonen med stadig økende antall konsesjoner og økt belastning på lokalitetene. Lokalitetsstruktur Lokalitetsstrukturen påvirkes av avstand mellom lokaliteter, biologisk bæreevne for Utbrudd Oppdrettslaks, Norge. Antall utbrudd (linjer, v. akse) og produksjonsvolum (stolper, h. akse) Lakseproduksjon i tonn ILA IPN PD Furunkulose BKD Kaltvannsvibriose Vibriose (klassisk) HSMB Ny sykdom (ukjent årsak) Figur 1. Sykdomssituasjonen i norsk laksenæring i perioden Kilde: Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening Produksjonsvolum (tonn) lokalitetene, antall konsesjoner, størrelsen på selskapene (grad av samlokalisering). Transportårer for settefisk og slaktefisk er også en del av bildet, og påvirkes i sin tur av lokalitetsstrukturen. I et enkelt resonnement kan en betrakte antall lakselokaliteter og lengde kystlinje for de ulike landsdelene. I figur 2, ser en at den nordlige landsdelen har nærmere 40 % av landets kystlinje, og omtrent tilsvarende andel av landets lokaliteter. På Vestlandet derimot er det langt tettere mellom lokanorsk sjømat

16 litetene. Nærmere 50 % av lokalitetene ligger på Vestlandet, mens landsdelen bare har ca. 30 % av Norges kystlinje. 0,6 0,5 Andel kystlinje m/øyer Andel lakselokaliteter Dette enkle resonnementet viser at det fortsatt er en luftigere, dvs. bedre lokalitetsstruktur i nord enn i vest. Dette stemmer da også med det som er erkjent av næring og myndigheter i forbindelse med bekjempelsen av PD på Vestlandet; at lokalitetsstrukturen i forhold til sykdomsbekjempelse ikke er optimal. I pågående arbeid for å bekjempe PD, inngår en forbedring av lokalitetsstrukturen som et av tiltakene. Arbeidet vil naturligvis også være viktig for å unngå fremtidige trusler fra nye/andre patogener. Arealtilgang Et lignende resonnement som ovenfor kan gjøres for konsesjoner, og da ser en at i 2008 hadde Vestlandet 67 km kystlinje pr. konsesjon, mens den nordlige landsdel hadde 112 km kystlinje pr. konsesjon. Faglige vurderinger fra flere hold (Fiskeridirektoratet og Akvaplan-niva) viser at tilgangen på nye arealer fortsatt er størst i den nordlige landsdel. Intervjuer med de største lakseselskapene i Norge, bekrefter denne konklusjonen. Oppsummert er svaret på vårt innledende spørsmål; Ja, i dag ser det ut som om tre sterke pådrivere vil gi økt vekst i nord: Tildeling av nye konsesjoner politisk styrt Arealtilgang det er færre konsesjoner i nord Lokalitetsstruktur avstander, færre og større selskaper Kan økt satsing i nord få negative konsekvenser? Hva bør gjøres for å sikre en god utvikling? Utviklingen den neste tiårsperioden Dersom en tenker seg årlige tildelinger på samme nivå som i 2009, vil norsk laksenæring produsere 1,5 mill. tonn laks i 2018 og nærmere halvparten av konsesjonene vil befinne seg i den nordlige landsdel, figur 3. Lokalitetsstrukturen i nord vil bli tettere og arealtilgangen mindre. Kystlinje pr. konsesjon i 2018 vil halveres fra 112 km til 57 km pr. konsesjon. Vestlandet vil gå ned til 49 km pr. konsesjon. Når en vet at Vestlandet har problemer i en situasjon med 67 Andel ,4 0,3 0,2 0,1 0 Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nordlige landsdel (Sør-Trøndelag) Figur 2. Kystlinje og lakselokaliteter i de forskjellige landsdeler. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Fiskeridirektoratet. Nordlige landsdel km kystlinje pr. konsesjon, viser dette at her bør en være føre var. Vesentlige forutsetninger for å utnytte det skisserte tildelingsregimet i den nordlige landsdel vil være: 25 nye settefiskanlegg á 4 mill. smolt i landsdelen Tilgang på rogn må sikres Slakteri og foredling må bygges ut Større krav til infrastruktur (vei, ferger, landarealer) Offentlig forvaltning må styrkes (kystsoneplanlegging, utdanning, saksbehandlingskapasitet) Hver av disse forutsetningene vil kunne være avgjørende, men to av disse vil være spesielt viktige. Rammebetingelsene for settefisknæringen er allerede under press som følge av flere forhold, ikke bare begrensninger i vannkapasiteten. Det tar Resten av landet Figur 3. Antall konsesjoner i dag og i et mulig 10-årsperspektiv. Nye Til og med 2009 lang tid å planlegge og bygge nye anlegg, og settefisk kan således bli en flaskehals for videre vekst. I forhold til arealtilgang og lokalitetsstruktur vil god kystsoneplanlegging være meget viktig, da konkurransen i kystsonen om arelaer øker. Myndigheter på alle nivåer bør sørge for at det legges nok av ressurser ned i gode, faglig funderte kystsoneplaner. Dette vil sikre optimale forhold for utnyttelse av kysten vår for alle interessenter. Vesentlige utfordringer for øvrig vil knyttes til: Miljø (organisk belastning, rømming, båndlegging av areal) Økt ressursbruk (fôr, m.m.) Økt sykdomsrisiko Markedsforhold 16 norsk sjømat

17 Besøk oss på stand C-210 norsk sjømat

18 18 norsk sjømat

19 [ ] Tekst: Frode Kvamstad. foto: EFF Trygg Mat Dag 2009 Oppdrett i fokus Britannia Hotel, Trondheim 19. august 2009 NSL Programpost Foredragsholder Dyrevelferd og kvalitet metoder for beste avliving kl Slakting og dyrevelferd Cecilie Marie Mejdell, Forsker Metoder for beste avliving ved Veterinærinstituttet, avd. for husdyrhelse og velferd Presentasjon av slaktebåten MS Tauranga Trenging, pumping, flytting like viktig for velferd og kvalitet som god bedøving Kaffepause kl Stephen Harris, Manager Onsite Harvest marine Harvest Region South Kjell Midling, Seniorforsker i Nofima Hemmes kvalitetsutviklingen med et norsk laksemonopol Presentasjon av prosjektet økologisk røkt Mørelaks ståle Høyem, Managing Director suempol Norge AS arne Sverre Modahl ksl Matmerk LUNSJ kl Forskrifter og nye sertifiseringskrav kl Slakteriforskriften Nye EU-regler Kan Globalgap standarden bli til nytte for oppdrettsnæringen? Inger Fyllingen, Seniorrådgiver i Mattilsynet, seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavd. kari-anne Lenvik Daglig leder i Essentia AS Kaffepause kl Status for revisjon og implementering av hygienepakken og status for forskrift om tilleggskrav til merking av visse fiskeprodukter Fersk Fisk undersøkelse Geir Valset, Seniorrådgiver i Mattilsynet, avd. for mattrygghet margrethe Esaiassen seniorforsker, Nofima marked Vi tar forbehold om endringer i programmet. Møt oss også på Aqua Nor 2009 NSL: stand C 209 FIAS: stand C 210 Velkommen til Trondheim! Deltageravgift pr. person inkl. lunsj og servering i pausene: Hele dagen: 750,- Prisen er eks. mva. Påmelding: Påmeldingsfrist senest 14. august Elektronisk påmelding på eller ring Påmelding er bindende Deltagerbekreftelse og faktura vil bli tilsendt norsk sjømat

20 [ ] tekst: Jahn Petter Johnsen og Signe Sønvisen, Norges fiskerihøgskole og Jostein Vik Bygdeforskning, Trondheim Foto: Jahn Petter Johnsen Rekrutteringsutfordringer for marin sektor i framtida Vil realisering av et verdiskapingspotensial i marin sektor i framtida være avhengig av befolkningsutviklinga i Kyst-Norge? Hvis svaret er ja, så er spørsmålene følgende: Vil folk bo i kystsamfunn i framtida? Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine tall over befolkningsutviklinga i norske kystkommuner de siste årene viser at vi ikke kan svare ja på det spørsmålet. Tvert i mot, så viser SSB sine tall at unge mennesker trekkes mot større sentra. Dette faller sammen med forskning som vi har gjort, som viser at vi i løpet av de nærmeste årene kan forvente at omkring 20 % av dagens fiskere vil være pensjonert. Sjøl om fiskeflåten i dag ikke opplever rekrutteringssvikt, så kan dette ha betydning for hvem og hvordan fiskeflåten skal rekruttere i framtida [1]. I forhold til fiskeflåten har vi i dag en viss systematisk innsikt i sysselsettings- og rekrutteringsforholdene, mens vi mangler slik kunnskap om foredlingsindustrien og oppdrett. Her er nok bildet variert og mer komplekst enn i flåten fordi muligheten til å rekruttere utenlandsk arbeidskraft er større enn i fiskeflåten. Hvorfor er det viktig med kunnskap om rekrutteringsforhold i fiskeri- og havbruksnæringa? Tatt i betraktning at dagens marine næringer fortsatt har sitt tyngdepunkt i mindre kommuner i nord og vest, dvs. fra de områdene der befolkningsutviklinga kan forventes å bli svakest, kan det være grunn til å være bekymret for tilgangen på faglært og ufaglært arbeidskraft til marin sektor. I den grad kystsamfunn og kystnæringer forgubbes, vil det ha stor betydning for muligheten til å drive verdiskaping på kysten. Dette vil igjen ha konsekvenser for næringsstruktur, næringsorganisering, eierskap og for hvor inntektene fra de marine ressursene havner i framtida.[2] Dette ser vi også gjennom at framtidsanalyser av det «Marine Norge» har i stor grad fokusert på potensialet for verdiskaping på kysten, men har i liten grad drøftet hvordan befolknings- og samfunnsutviklinga på kysten vil påvirke framtidig verdiskaping i marin sektor. Det er ikke sikkert at potensialet lar seg realisere, hvis det ikke finnes hender og hoder som vil arbeide i marin sektor. [1] Økte rekrutteringsutfordringer i marin sektor i framtida? Marin sektor har i flere år vært pekt ut som et satsingsområde for forskning, utdanning og næringsutvikling for å bidra til nyskaping og økt verdiskaping i Norge. Bakgrunnen for dette er den tradisjonen og tyngden vi allerede har, særlig i sjømatindustrien. Samfunn langs Norskekysten som for eksempel Bekkjarvik, Tromsø, Havøysund, Veidholmen, Bergen, Husøy eller Ålesund har alle fiske, fangst, fiskeindustri, havbruk og tilgrensende aktiviteter og servicevirksomheter som viktige næringer. Nærhet til de marine ressursene har vært en viktig forutsetning 20 norsk sjømat

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef

Utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hans Inge Algrøy Regionsjef Utdanningsvalg i ungdomsskolen Hans Inge Algrøy Regionsjef Norsk matproduksjon 4 000 000 3 500 000 Produsert mengde ( 1000 kg) 3000000 2 500 000 2000000 1500000 1000000 500000 0 Skall- og blødtdyr Villfanget

Detaljer

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009

Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Erfaringer med klyngeutvikling- Teknologi akvarena TEKMAR 2009 Trude Olafsen Prosjektleder Innhold Klynger i oppdrettsnæringen Kort om akvarena Erfaringer så langt Veien videre Teknologi AkvARENA et initiativ

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune

Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune Vedlegg til søknad om ny lokalitet ved Gaukværøy i Bø kommune 1 Innledning I dette vedlegget til søknaden forsøker vi å gi en vurdering av økonomiske og sosiale konsekvenser som støtter opp om vår søknad

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Blue Planet AS Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av organisasjoner med felles interesse for oppdrettsindustrien

Detaljer

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) Sjømat Mot Nord Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) INNHOLD: 1. Sjømat i et arktisk perspektiv 2. Kampen om råstoffetr 3. Situasjonen

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av Februar. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Februar 30. mars Status per utgangen av Februar Nøkkelparametre Februar Endring fra Laks Biomasse 550

Detaljer

Strategi Riktig Laks!

Strategi Riktig Laks! Strategi Riktig Laks! Uke 25 21. juni 2002 Prisutvikling (Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FNL: levert fra slakteri. NSL: FCA Oslo) Uke Kilde 12 kg 23 kg 34 kg 45 kg 56 kg 67 kg +7 kg Gj. Snitt

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no havbruk@fhl..no 8 16. februar Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 1-2 kg 2-3 kg

Detaljer

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark?

Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Fortsatt avindustrialisering av Finnmark? Er det rom for en sjømatindustri i Norge? Av Geir Ove Ystmark Generalsekretær Kysten inn i EU KYSTEN SKAPER VERDIENE Tromstun Ungdomskole KYSTEN SKAPER VERDIENE

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

Value propositions i nordisk marin sektor

Value propositions i nordisk marin sektor Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet

Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Mål: Økt FoU-aktivitet i sjømatbedriftene med sikte på størst mulig verdiskapende og lønnsom virksomhet Viderutdanningstilbud nytt kull i 2015!

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL

Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL Utfordringer i næringen fremover Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL Verdens sjømatbehov 250 9 8 200 7 6 150 100 5 4 3 Millioner tonnn Milliarder personer 50 2 1 0 0 1970 1975 1980 1985 1990

Detaljer

Workshop 15-16 juni 2011 Fangstbasert Akvakultur

Workshop 15-16 juni 2011 Fangstbasert Akvakultur Workshop 15-16 juni 2011 Fangstbasert Akvakultur Vesterålen Fiskeripark AS Nofima FHF Workshop Fangstbasert Akvakultur Vesterålen Fiskeripark AS har gleden av å invitere til workshop i Fangstbasert Akvakultur

Detaljer

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson.

Tromsø. Et historisk vekstgrunnlag for byen var den første kirke som ble bygd på Tromsøya i 1252 på befaling av kong Håkon Håkonson. Tromsø Porten til Ishavet. Nord-Norges hovedstad, Nordens Paris, er noen av de betegnelser byen på nesten 70 0 nord har fått på grunn av sin karakter, aktivitetet og beliggenhet. Arkeologiske funn viser

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre

Akvafakta. Status per utgangen av September. Nøkkelparametre Akvafakta Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no September 26. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametre September Endring fra Laks Biomasse

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Havbruk og intelligente transportsystemer (som et element i integrert kystsoneutvikling) -muligheter og trusler i vann sett i

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg. Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Aina Valland, dir næringsutvikling og samfunnskontakt Stort potensiale for mer klimavennlig mat BÆREKRAFTIG SJØMAT- PRODUKSJON All aktivitet, også produksjon av mat,

Detaljer

FHF Handlingsplan 2011

FHF Handlingsplan 2011 FHF Handlingsplan 2011 NTP Food for life dialogmøte Gardermoen 2.desember 2010 Fagsjef FoU havbruk i FHF Kjell Maroni FHF-apparatet Styre med 7 medlemmer, oppnevnt av FKD nytt styre oppnevnes pr 1.1.2011

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene 25.02.2012 Anders Sæther «En HMS seilas i havbruksnæringen» Kort om Marine Harvest, vårt hovedprodukt og

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet?

Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet? Kunnskapsbasert utvikling - noen i førersetet? Forsker Arne Fredheim 1 Kunnskap som strategisk virkemiddel for utviklingen av havbruksnæringen og forvaltning av villaksressurser Kunnskap fra andre sektorer

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd?

Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd? Lakseoppdrett på land - break even med lakseoppdrett i merd? Kristian Henriksen TEKMAR 2015 1 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Kvalitetsmerke for Norsk Fersk Torsk. Bardon Steene Eksportutvalget for fisk

Kvalitetsmerke for Norsk Fersk Torsk. Bardon Steene Eksportutvalget for fisk Kvalitetsmerke for Norsk Fersk Torsk Bardon Steene Eksportutvalget for fisk Stortingsmelding nr 19 Initiere en frivillig merkeordning som representerer en nærmere definert kvalitet som skal være vesentlig

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd

Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Opplegg Samspill mellom fangst- og produksjonsledd Resultater fra en intervjuundersøkelse i fiskeindustrien To prosjekter Vertikal organisering Frysehoteller Påskjøt innenfor samarbeid og koordinering

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no 33 10. august Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket. FCA Oslo Prisutvikling 12 kg 23 kg

Detaljer

Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler

Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler FoU-samling, onsdag 17.des Om FHF Prioriteringer fiske og fangst Prioriteringer hvitfisk fersk frossen Fangstbasert akvakultur eksempler Eirik Sigstadstø, Fagsjef Lov og forskrift Formålet med loven er

Detaljer

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT

FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT FINANSIERINGSORDNINGER I TORSKEOPPDRETT Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge Sats på Torsk nettverksmøte, Scandic City Hotel, Bergen 15.Februar 2007, HVA SKAL TIL FOR AT TORSKE- OPPDRETTAKTIVITETER

Detaljer

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling

Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

UKESTATISTIKK FOR LAKS, ØRRET, MAKRELL OG SILD, UKE 45 (08.11 14.11) Norsk eksport av fersk laks (03021201) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense

UKESTATISTIKK FOR LAKS, ØRRET, MAKRELL OG SILD, UKE 45 (08.11 14.11) Norsk eksport av fersk laks (03021201) Mengde i tonn, FOB-priser norsk grense Til: Abonnenter av ukestatistikk, presse Fra: Eksportutvalget for fisk og Statistisk Sentralbyrå Tlf. 77 60 33 33, fax 77 68 00 12 5 sider, 17 november 2010 Vedrørende rundvekt. Vekt i forhold til rund

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette?

Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette? Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette? Global oppdrettsproduksjon kan norske storbyer spille en rolle? Frank Asche Storby marin, 22. januar 2013

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen Ragnar Tveterås Seminar Fremtidige muligheter innen fiskeriteknologi, 16. august 2012 Den globale kunnskapsnav modellen Miljø attraktivitet

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. September. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no September 25. oktober Status per utgangen av September Nøkkelparametere September Endring fra Laks Biomasse 661 000 tonn

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 25. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 674 000 tonn

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? ERFA 2016 Norske Maritime Eksportører Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? Forskningsleder Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk AS leif.m.sunde@sintef.no / 90099485

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Landbasert oppdrett. Et nytt industrieventyr for Norge? Norheimsund, 08.05.2015

Landbasert oppdrett. Et nytt industrieventyr for Norge? Norheimsund, 08.05.2015 Landbasert oppdrett Et nytt industrieventyr for Norge? Norheimsund, 08.05.2015 Hvem er Deloitte? Deloitte er verdens største leverandør av profesjonelle tjenester Deloitte har mer enn 210.000 ansatte fordelt

Detaljer

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk

Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Vilkår for landbasert oppdrett av laksefisk Jens Chr Holm Levende kyst, Bodø 29.01.2015 Jens Chr Holm er fiskeribiolog, direktør for Kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratets

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer