Måler krefter med naturen [ side 4 ] Matvareproduksjon og forbrukeransvar [ side 10 ] Rekrutteringsutfordringer for marin sektor [ side 20 ]

Transkript

1 NUMMER Måler krefter med naturen [ side 4 ] Matvareproduksjon og forbrukeransvar [ side 10 ] Rekrutteringsutfordringer for marin sektor [ side 20 ] Fangstskader reduserer produktverdi [ side 40 ]

2

3 [ LEDER ] Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Håvard Y. Jørgensen Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim norsk.sjomat@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Lauritzsen Kristin Sæther Svein Reppe NSL Oppdrett er redningen for villaksen Oppdrettsnæringen har en svært positiv effekt på villaksbestanden. På tross av alle sleivspark mot næringen er min påstand at akkurat denne stesønnen har gjort mer for villaksen enn alle andre tiltak til sammen. Her kommer et lite tankeeksperiment. I 1970 var det ikke uvanlig å betale 50 kr pr kilo for laksen i første ledd. Justert for dagens kurs, og med en årlig endring på 5,3 %, får vi hele 332 kr pr kilo laks i dagens valuta! For å presisere: Uten oppdrettsnæringen ville vi muligens sett priser rundt 300 kr kiloen for villaks i Og hva så? Hvis kilosprisen blir høg nok på en råvare vil det tiltrekke seg uheldig og ulovlig aktivitet, det er tilnærmet en naturlov. I dag fisker og smugler turistfiskere et uant antall kilo hvitfisk ut av landet, dette på tross av lave kilopriser og en kvote på 15 kilo. Tenk deg tilsvarende hvis prisen på laks var 300 kr pr kilo! Presset på laksestammen ville vært ufattelig stort, svartfiske ville florert, og bestanden ville stupt med hode først utenfor marebakken. Glem avtaler mellom kilnotfiskere og elveeiere, det ville rett og slett vært for dyrt. Den jevne nordmann ville lagt sin flid i tyvfiske, og jublet lenge og høyt for hver laks. Uten oppdrett deler villaksen seng med krypskyting, elfenbein og nesehorn. Takk og lov for oppdrett. Web: Abonnementspris: kr. 390,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp Forsidefoto: Svein Reppe, NSL Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Grytting AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. [ innhold ] Stort utemarked Viktig hjemmemarked 8 Pemieutdeling NM Røkt og Gravet Laks Tildeling av laksekonsesjoner og utfordringer for den nordlige landsdel 14 Trygg Mat Dag Teknologi akvarena en øvelse i samarbeid 22 Bølgeskvulp fra Atlanteren 25 Miljøgifter i torsk fra Barentshavet? 26 Forskningsformidling en svøpe eller mulighet? 28 Hvordan vil norske forbrukere reagere på fangst- og slaktedato? 32 Fangstredskaper i fiskeindustrien 34 NM Sjømat APS Automasjon AS: Vi vil robotisere fiskeindustrien 48 FIAS-NYTT 51 norsk sjømat

4 Lovundlaks sitt anlegg på Bukkøya er det første anlegget der lasteceller vil bli koblet inn i fortøyningene. Foto: Marko Cavlek Lasteceller blir koblet inn i fortøyningene ved anleggets 6 løftebøyer. Foto: Vidar Vassvik Foto: Marko Cavlek 4 norsk sjømat

5 [ ] Av: Erik Sterud, Teknologisk Institutt Måler krefter med naturen Fortøyningslinene til flytende oppdrettsanlegg står flere år på samme sted og blir kontinuerlig utsatt for store krefter når bølger, strøm og vind drar i anlegget. Disse kreftene skal nå måles. Norske Sjømatbedrifters Landsforening, Seløy Undervannsservice og Teknologisk Institutt er norske deltakere i forskningsprosjektet SmartCatch. En av oppgavene i prosjektet er å koble lasteceller inn i fortøyningssystemet til flere norske oppdrettsanlegg. De kreftene som hittil kun har vært simulert og beregnet ut i fra ulike miljøparametre kan vi nå få eksakte langtidsmålinger av. Dette kan brukes som et enda sikrere grunnlag for korrekt dimensjonering av flytende oppdrettsanlegg. Norsk Standard NS 9415 forklarer hvilke krefter fortøyningene til et flytende oppdrettsanlegg blir utsatt for, og hvordan kreftene skal beregnes. Når nye anlegg dimensjoneres, eller dugelighetsbevis skal utarbeides for eksisterende anlegg, er det konsulentselskaper som står for beregningene, analysene og simuleringene. Generelt for denne typen beregninger er at resultatene aldri kan bli sikrere enn det de grunnleggende dataene gir muligheter til. I denne sammenhengen dreier dette seg lokalitetsspesifikke oseanografiske og meteorologiske data for bølger strøm og vind. Usikre tall Det er viktig at de dataene man registrerer for miljøparameterne er representative for den aktuelle lokaliteten. Fordi man nødvendigvis må registrere over en relativ kort periode tar NS 9415 statistisk høyde for at ekstremsituasjoner vil oppstå med jevne mellomrom, og at disse situasjonene nødvendigvis ikke har skjedd i de periodene meteorologiske og oseanografiske registreringer er foretatt. Ved å legge inn spesifikke sikkerhetsfaktorer sikrer NS 9415 at man dimensjonerer for ekstremvær som statistisk sett ikke forekommer hyppigere enn hvert 50 år. Eller sagt på en annen måte; at anlegg skal dimensjoneres for å tåle vær som det bare er 2 % sannsynlighet for skal forekomme et gitt år. I tillegg skal man gjennom ulike sikkerhetsfaktorer ta høyde for forskjeller mellom, og svakheter i, ulike materialer som brukes i fortøyningselementer. Fordi alle styrkeberegninger og simuleringer er basert på modeller, ligger det i sakens natur at også disse er belemret med visse usikkerheter. Vil anlegg oppføre seg nøyaktig slik som modellen forutsetter, og vil de rådende kreftene være slik man tror? Kort sammenfattet kan man si at alle tilfeller av utstyrssvikt, med eller uten rømming som resultat, viser at praksis (nok en gang) er noe annet enn teori. Konkrete lastmålinger Gjennom prosjektet SmartCatch vil vi forsøke å fjerne noen av de eksisterende usikkerhetene (se egen rammetekst om SmartCatchprosjektet). For å få mer konkrete tall å dytte inn i beregningene som må gjøres for den nye tausensoren, vil vi nå sette i gang med lastmålinger på et antall norske og italienske oppdrettsanlegg som samarbeider med NSL, TI, Seløy og de andre internasjonale deltakerne i prosjektet. Ved å montere inn såkalte lasteceller i fortøyningene vil vi foreta konstante målinger av de kreftene som river og sliter i disse anleggene. Deltakende anlegg vil ligge på lokaliteter med ulik eksponeringsgrad. En rimelig umiddelbar og høyst velkommen bieffekt av disse lastmålingene, er at vi nå vil få helt faktiske verdier for de kreftene som virker på fortøyningslinene til et oppdrettsanlegg, og hvordan de endrer seg som resultat av endringer i vind, strøm og bølger og andre faktorer. Det er meningen at målingene skal foregå kontinuerlig over et år til halvannet. Samtidig med lastmålingene vil vi foreta strøm- og bølgemålinger. I tillegg vil vi benytte oss av offentlig tilgjengelige meteorologiske og oseanografiske data for områdene der anleggene er lokalisert. På denne måten vil vi kunne få en kontroll av flere usikkerhetsmomenter. For det første får vi med langtidsserier sjekket at de grunnleggende dataene som ligger til grunn for beregninger av ulike lastfaktorer, er representative for lokaliteten. Videre vil resultatene kunne brukes for å sjekke at modellene som ligger til grunn for styrkeberegningene er rimelig korrekte, og at kreftene fordeler seg og endrer seg slik disse modellene antyder. Enkel HiTec På det første forsøksanlegget, Lovundlaks, lokalitet Bukkøya, vil lastecellene bli koblet inn i kjetting/tau som går fra løftebøye til selve rammefortøyningen. Sikkerheten er viktig og lastecellene som skal benyttes vil være kraftig overdimensjonert. De er konstruert for å tåle dobbelt så store belastninger som sjaklene i den eksisterende fortøyningen, men som en ekstra sikkerhet vil allikevel eksisterende fortøyning bli brukt som en dobbelt sikring. Det er viktig å påpeke at lastecellene ikke bare skal registrere store krefter. Mesteparten av tiden vil cellene måle krefter som ligger langt under det anlegget er dimensjonert for å tåle. 50-årsforhold vil jo mest sannsynlig ikke forekomme i den tiden registreringene foregår. Skulle de mot formodning oppstå flere ganger vil dette i seg selv være en indikasjon på at grunndataene er for dårlige. Det er Seløy undervannsservice som med sin kompetanse vil stå for selve innkoblingen av lastecellene, mens Teknologisk Institutt, bygger og styrer kontrollenhetene som registrerer og samler data fra lastecellene. Det strekkes kabler fra lastecellene til signalforsterkere og så videre til en sentral dobbeltisolert kontrollenhet. Her sitter dataloggerne som kan stilles inn til å registrere data helt ned til hvert sekund om nødvendig. Via mobiltelefonnettet kan teknikere sitte på kontorene til Teknologisk Institutt i Oslo og hente data fra anlegget. Databehandling Når lastecellene er montert og dataregistreringen fungerer som planlagt vil vi ha full kontroll med de kreftene som til enhver tid virker på rammefortøyningens 6 festepunkter. Dette norsk sjømat

6 Foto: Erik Sterud Oppdrettsanlegg vil utsettes for store krefter som over tid vil kunne svekke vitale anleggskomponenter. er nyttig i seg selv, men riktig interessant blir det når kreftene korreleres med oseanografiske, meteorologiske og driftsoperasjonelle opplysninger. Hvordan endres kreftene ved ulike vindforhold? Er det bølgehøyde eller strømhastighet som betyr mest for kreftene? I hvilken grad vil begroing/notvasking endre presset på linene? Er draget i de ulike linene som forventet ved påvirking fra ulike retninger? Hvordan endres draget ved fortøyning av båter til anlegget? Er det andre driftsforhold som endrer lastpåvirkningen? Resultatene fra lastmålingene vil etter all sannsynlighet være nyttige for oppdrettere, styrkeberegnere og utstyrsleverandører. Prosjektet selv vil bruke resultatene som grunnlag for signalbehandlingen når prosjektets hovedprodukt sensortauet skal utvikles. Tauverk svekkes Selv om tau leveres med en spesifikk levetid vil de svekkes over tid og gradvis miste noe av sin styrke. Dette er for en stor del knyttet til de kreftene tauet er utsatt for. Selv et nytt tau vil raskt svekkes om det utsettes for store påvirkninger, selv om påvirkningene i seg selv er innefor rammen av det tauet skal tåle. Ansvarsbevisste fjellklatrere vet dette veldig godt og skifter ut klatretau dersom det har vært brukt til å stoppe en fallende klatrer noen få ganger, selv om tauet er relativt nytt og synes uskadd. Men når skal fortøyningstau skiftes ut? Eller sagt med klatreterminologi hvilke krefter er å anse som et lederfall og hvor mange slike fall skal fortøyningstauet tåle? I dag har man små muligheter til å vurdere dette, men når utviklingsprosjektet til slutt er ferdig vil man ha et produkt som gir helt andre muligheter til kontinuerlig kontroll med anleggets fortøyninger. SMARTCATCH Et europeisk forskningsprosjekt for å utvikle et nytt tau med en innbygget sensor for å registrere belastning og slitasje på tau brukt i fiskeri- og akvakulturnæringen. Budsjett: ca 2,5 millioner Euro, hvorav ca 2 mill er støtte gjennom EUs 7. rammeprogram, forskning for SMBorganisasjoner Prosjektets varighet: 36 md (fra okt 2008) Prosjektdeltakere fra industrien: Scottish white fish producers association (UK) - koordinator Norske Sjømatbedrifters Landsforening Bundesverband der Deutschen Fishindustrie und des Fischgrosshandels (Tyskland) Wirebelt (UK) Webster Horsfall (UK) Denebula (UK) Seløy Undervannsservice Refamed (Italia) Deltakende forsknings- og utviklingsinstitusjoner: UK Health and Environment Research Institute, HERI (UK) Teknologisk Institutt Instituto Pedro Nunes, IPN (Portugal) Gdansk Teknologiske Universitet (Polen) Mer informasjon: Teknologisk Institutt v/erik Sterud, tel: , epost: erik.sterud@teknologisk.no 6 norsk sjømat

7 Stand nr. C-210 prosessutstyr til næringsmiddelindustrien Formeutstyr, panerings- og stekelinjer Kverner Blandere Emulgeringsmaskiner Komplette prosesslinjer Løftere Transportører Pressetårn Røke- og kokeanlegg Intensivkjølere Slicere Sager Vekter og prismerkere Pølsestoppere Opphengere Sveisemaskiner for tarmer Kombidampere Ismaskiner Sene- og benseparatorer Utstyr for mykseparering slitedeler Forskjærere, kniver og hullskiver, for alle typer kverner. ØVRIG UTSTYR Hakkere Terningkuttere Vakumpakkemaskiner Trommelmaskiner Rustfrie båndsager Bakkevaskere Skinnemaskiner Kotelettkuttere Trykkluftkniver Kniver, revisita, m.m. CORNELIUSSEN-MYHRVOLD INDUSTRI AS FRYSJAVEIEN 33, 0884 OSLO TLF FAX norsk sjømat

8 8 norsk sjømat Foto: Ingvar Eriksson/EFF

9 [ ] Av informasjonsdirektør Christian Chramer, Eksportutvalget for fisk Stort utemarked Viktig hjemmemarked Norsk sjømateksport passerte 39 milliarder kroner i Sjømat er Norges tredje største eksportnæring og bidrar positivt i en eksportstatistikk som ellers er preget av finanskrise og nedgangstider. Hver dag serveres over 27 millioner måltider norsk sjømat og våre sjømatprodukter selges i over 150 land. Noe å være stolt av, men også noe vi må jobbe hardt for å opprettholde. Som en av få norske næringer finansierer sjømatnæringen sin egen generiske markedsføring gjennom en lovpålagt avgift. Midlene som tas inn gjennom toll og avgiftdirektoratet går direkte til Eksportutvalget for fisk (EFF) som i samråd med næringen bestemmer hvor og hvordan markedsføringen skal utføres. EFF sitt styre består av representanter fra næringen som er oppnevnt av vår eier; Fiskeri- og Kystdepartementet. Hver bransje (laks og ørret, konvensjonell, pelagisk, hvitfisk, reker og skalldyr) i EFF har sin egen markedsgruppe som møtes tre ganger i året for å diskutere prioriteringer og konkrete problemstillinger. Disse rådgivende gruppene, som består av inntil ti representanter for den enkelte bransje, er av stor betydning for arbeidet vårt. Dialogen med markedsgruppene, andre næringsaktører og EFF sitt styre bidrar til at EFF sine strategiske beslutninger er i tråd med næringens egne prioriteringer og ønsker. I 2009 er Eksportutvalget for fisk sitt totale markedsbudsjett på 264 millioner kroner. Disse midlene benyttes i de 20 markeder næringen har besluttet å prioritere i inneværende planperiode. I halvparten av disse 20 markedene vil man finne egne fiskeriutsendinger fra EFF. I Japan, Kina, Singapore, Russland, Italia, Tyskland, Brasil, Frankrike, Portugal og Spania har EFF egne utsendinger som jobber direkte for næringen. I tillegg vil vi fra høsten 2009 etablere kontor i USA med en egen landansvarlig. De øvrige markedene håndteres enten fra et av utekontorene eller fra EFFs hovedkontor i Tromsø. Fra Tromsø styres blant annet investeringer i Storbritannia, Ukraina og Sverige og ikke minst i vårt eget hjemmemarked. Når vi ser på det globale konsumet av norsk sjømat plasserer Norge seg helt i toppen. Nordmenn spiser stadig mer sjømat, 25 kg i rene produkter per år, og vi er det landet i verden som spiser mest laks. Hele åtte kilo rød fisk spiser Ola og Kari Nordmann hvert år. Med en samlet verdi av sjømatkonsumet på rundt fire milliarder er det åpenbart at Norge er et stort og viktig marked. Derfor investeres det også betydelig i å utvikle det viktige hjemmemarkedet videre. Med utgangspunkt i at hver nordmann spiser 70 kg rødt kjøtt, så mener vi at potensialet for å øke konsumet av sjømat er svært stort. Både fordi nordmenn flest av helsemessige årsaker spiser mer sjømat, men også fordi vi ser at også den yngre generasjonen i stadig større grad velger sjømat fordi det er godt. I inneværende budsjettår investerer EFF 20 millioner kroner i markedsføring bare i Norge. Skrei-kampanjen, som markedsfører kvalitetsmerket skrei med et noe høyere prisnivå til selger, leverandør og fisker er allerede gjennomført med stor suksess i EFF og sjømatnæringen jobber for tiden med en rekke nye kvalitetsstandarder og først ut er oppdrettskveite, fersk torsk, reker og ishavsrøye. Ørret, saltfisk, klippfisk og lutefisk kommer i neste omgang. Nå i sommer starter vi vår tredje grillkampanje, der budskapet er at det er så lett å legge laks på grillen at middagen er ferdig på Tidligere hadde laksekonsumet et markert fall i sommermånedene. I perioden når nordmenn flytter matlagingen ut på verandaen og samles rundt grillen var det frem til 2006 ingen selvfølge at laks eller annen sjømat var et grillalternativ. Før den første kampanjen spiste vi litt over tonn laks fra mai til september. I løpet av kampanjens to første år steg laksekonsumet i denne perioden til nesten tonn og vi jobber for å utvikle dette videre i Nå kan man kjøpe sjømat som kan legges rett på grillen i enhver dagligvarebutikk, og de store kjedene bruker laks for å friste nordmenn til å grille enda mer. Vårt mål, nå som laks har blitt en naturlig del av grillsesongen, er å jobbe for at andre grillfisker følger etter. Budsjettprosessen i EFF gir prioriteringer for tre år av gangen. Planprosessen for perioden er godt i gang og beslutningene som leder frem til nye markedsplaner tas i løpet av september måned. Svært mange av våre 50 ansatte er på en eller annen måte involvert i denne prosessen. Vi har gjennomført grundige analyser av våre konkurrentland, nye markeder og utviklingen og utsiktene i eksisterende markeder. Sjømat fra kalde, klare norsk farvann går svært godt inn i de dominerende globale trender som: Tilgjengelighet, helse, nytelse og miljø. Disse trendene skal vi utnytte aktivt for å styrke vår posisjon i markedene, både hjemme og ute. norsk sjømat

10 [ ] Tekst og foto: Kristin Lauritzsen Matvareproduksjon og forbrukeransvar Når verdens befolkning nærmer seg 9 milliarder, kan virkeligheten være helt forskjellig fra i dag for tilgjengeligheten på mat. Dersom man antar at matforbruket fortsetter som nå, vil det være behov for en kraftig økning av produksjonen både fra blå og grønn sektor. For forbrukeren handler det om noe mer enn å kjøpe mat for å spise seg mett. Valget av matvare kan settes i en større sammenheng. Norsk matproduksjon Norge produserer glimrende landbruksprodukter, eksporterer flott villfanget og bearbeidet fisk og vi ligger på 7. plass i verden når det gjelder produksjon av sjømat fra oppdrett. Lille Norge bidrar derfor betraktelig til å mette verdens befolkning. Slik bør det fortsette å være. Men norske matvareprodusenter har en rekke utfordringer. En av de store utfordringene er prisen på produktet. Kostnadsnivået i Norge er høyt sammenlignet med resten av verden, og de høye lønningene reduserer konkurransekraften når det gjelder bearbeidede produkter. Dette får størst konsekvenser på eksportmarkedet, men det betyr også noe på innenlandsmarkedet hvor norske produkter konkurrerer på pris med importerte matvarer. Et godt eksempel fra blå sektor når det gjelder innenlandsmarkedet er, billig pangasius- og tillapia-filet som mange norske kunder kjøper til fordel for norsk hvitfisk-filet. Sammenligner vi hva den norske lønningsposen går til av forbruksvarer med hva den gikk til for år siden, ser vi at andelen til mat har sunket betraktelig. I dag bruker norske forbrukere mesteparten av lønna på å bo, mens maten utgjør knappe 10-15% av kostnadene. Vi velger å skifte ut kjøkkeninnredningen og stuemøblement hvert 10 år, men klager samtidig på at maten koster for mye. Dette er et verdivalg vi gjør som forbrukere. Vi prioriterer å bo flott fremfor å bygge helse via mat som smaker godt, er sunn og ernæringsmessig riktig sammensatt. Hvorfor er utviklingen blitt slik? Er dette en villet utvikling for folk flest i Norge? Det er vanskelig å se helheten og gi enkle svar på disse spørsmålene. En faktor er utviklingen av store matvarekjeder til fordel for små lokale nærbutikker. De små dagligvarebutikkene har over tid blitt lagt ned til fordel for større kjøpesentra med et større vareutvalg og med en parkeringsplass i nærheten. Vi har lagt til rette for å bruke privatbilen til daglige innkjøp. Etter hvert som matvarebutikkene er slått sammen til landsdekkende kjeder, har dette ført til en forskyvning av makt 10 norsk sjømat

11 fra matvareprodusentene til sluttleddet/ detaljistleddet. For å kunne levere varer til en landsdekkende matvarekjede, må produsentene senke prisene. Det er Lille David som forhandler pris med Store Goliat, og resultatet blir i mange tilfeller at prisen på produktet blir for lav til at produsentene klarer å overleve på lang sikt. Når det gjelder landbruksprodukter, har dette til en viss grad blitt kompensert for ved de årlige overføringene via jordbruksavtalen. I blå sektor derimot, har man hovedsakelig fjernet slike virkemidler. Norsk sjømatproduksjon er mest eksportrettet og foregår uten nevneverdig bruk av offentlige midler. Antallet sjømatprodusenter er kraftig redusert de siste årene, og i mange tilfeller har produsenter med fokus på høy kvalitet dessverre gått tapt. På den ene siden velger den norske forbrukeren billigste matvare, og på den andre siden signaliserer forbrukeren et ønske om økt tilgang på kortreistmat og matvarer av høy kvalitet. Forbrukeren er et mangehodet vesen som sier ja takk begge deler. Kortreistmat Lokalmat Tilbudet på kortreist- eller lokalmat fra blå sektor, er svært begrenset per dags dato. De siste årene har vi sett mange TV-reportasjer som viser at utmerket fiskeråstoff fra norske farvann, blir transportert i fryst tilstand til Kina hvor fisken blir tint og bearbeidet til fiskeprodukter som til slutt havner i norske frysedisker i dagligvarehandelen. Umiddelbart tenker man at dette er en enorm sløsing med energi til å transportere sjømat Norge - Kina- Norge. Dette fordi vi har erfart at innenlandstransport av ferske matvarer er både kostbart og utfordrende å få til optimalt i dag. Dessuten virker det ulogisk at ferskt og flott fiskeråstoff fanget utenfor norskekysten, blir fryst, tint og bearbeidet i Kina, for deretter å bli fryst enda en gang i Kina, før produktet til slutt blir tilbudt og spist av norske forbrukere. Forbrukere som bor ikke langt fra der hvor fisken opprinnelig ble fanget. Kan noen gi en grei forklaring på hvorfor det blir slik og hvorfor ingen stopper utviklingen? Til en viss grad kan man si at vi får de produktene vi fortjener siden forbrukermønsteret over tid har bidratt til en utvikling i gal retning. De store landsdekkende matvarekjedene bør også ta en del av ansvaret for dette, sammen med fraværet av offentlig støtte til sjømatsektoren og mangelen på aktiv styring og tilrettelegging for å få lokalt produsert sjømat tilgjengelig i norske nærbutikker. Hvert år spiser den norske forbrukeren sjømat tilsvarende en verdi på 4-5 milliarder norske kroner. Det burde være liv laga for mange sjømatprodusenter å levere sine varer til dette markedet. Matsikkerhet Det er en generell oppfatning i Norge at det er viktig å opprettholde et desentralisert landbruk. Tilsynelatende ser vi bort fra nødvendigheten av en desentralisert sjømatsektor. Hva skal vi gjøre dersom vi opplever global matvaremangel i 2030? Hvordan sikrer vi tilgang på sunn og god mat til befolkningen i Norge? Vil landbruket alene kunne levere nok mat til folket? Dersom vi velger å opprettholde infrastrukturen og kompetansen til å produsere sjømat i Norge, kan sjømaten bli redningen for folket ved en langvarig matvarekrise. Bærekraft og økologi Landbruks- og matdepartement har etablert en nasjonal plan for opptrapping av økologisk produksjon og forbruk i Norge. Målet er at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i Ved både blå og grønn økologisk produksjon, må man arbeide mer enn konvensjonelle produsenter mot samme betaling. Nøysomhet og genuin interesse for å produsere maten på en bærekraftig måte, er beskrivende stikkord for produksjonsformen. Et annet aspekt ved økologisk produksjon, er den generelle motstanden mot utnytting av arbeidskraften, som ofte foregår ved konvensjonell produksjon. Solidaritetstanken er et viktig aspekt. Det er ikke tilfeldig at nesten alle Ø-merkede produkter fra U-land også er Fairtrade merket. Det må også nevnes at økologisk landbruk har standarder for dyrevelferd, som er bedre enn man har for konvensjonelt landbruk. Industrialisert og høyintensivt jordbruk slik det foregår i dag, er ikke bærekraftig. Fra artikkelen Maten plyndres for næring av Hans Geelmeyden, Aftenposten siteres følgende - Verdens grunnvannsreserver tappes med 3,5% pr. år og andre vannkilder blir forurenset. 50% av overflatevannet er udrikkelig/giftig i Kina. Verdens fosforressurser vil dale dramatisk i Fosfor er en uerstattelig bestanddel i kunstgjødsel. Andelen av ødelagt jord i verden utgjør ca. 15%, og øker for hvert år. Mineralinnholdet i amerikansk matjord er redusert med 85% de siste 70 år. Jerninnholdet i spinat er sunket med 60% og magnesiuminnholdet i gulrøtter er nesten forsvunnet. Dagens amerikanske brokkoli innholder 75% mindre kalsium og eplet inneholder 80% mindre vitamin C. Poenget med økologisk matproduksjon, er å bruke integrerte metoder hvor man forsøker å utnytte mest mulig av ressursene man har på stedet. Hvis man ser utelukkende på forbruket av CO 2 i matvareproduksjonen, vil det sannsynligvis være større utslipp av CO 2 fra økologisk enn konvensjonell produksjon. Med hensyn på klimautslippene, vil man på kort sikt få produsert færre kilo mat økologisk enn konvensjonelt. Men i et hundreårs perspektiv, vil vi kunne produsere mat på en større andel av jordskorpa ved økologisk enn konvensjonell produksjon. Dette fordi den konvensjonelle produksjonen utarmer jorda og fører til forvitring og forørkning av matjorda. Konsekvensene av en utstrakt økologisk matvareproduksjon, kan bli at den industrialiserte delen av verden må senke sitt forbruk. Sett i lys av den generelle økningen av fedme og andre livsstilssykdommer som diabetes, hjerte-karlidelser og kreft i denne delen av verden, vil en generell reduksjon av matinntaket i i-landene kunne bidra positivt til folkehelsen globalt sett. Når vi kjøper mat, er vi med på å opprettholde matvareproduksjonen. Prisen alene bør ikke avgjøre hva vi velger. Smaken, innholdet og kvaliteten på produktet sammen med bærekraften til produksjonen, bør vi også ta hensyn til. Vi bygger helse i utvidet sammenheng i hvert måltid. norsk sjømat

12 [ ] Tekst: Svein Reppe og Kari Merete Griegel, Foto: Kari Merete Griegel bronse sølv Arrangementet avholdes i forbindelse med Aqua Nor, nærmere bestemt torsdag 20.august kl Utdelingen vil foregå i minglerommet mellom hallene og premieutdelingen vil bli foretatt av representanter fra Eksportutvalget for Fisk. gull Pemieutdeling NM Røkt og Gravet Laks 2009 Foto: IEksportutvalget for fisk Samlet har 32 bedrifter deltatt med i alt 80 produkter i de innledende faser av arrangementet. Konkurransen var inndelt i 4 klasser; kaldrøkt, varmrøkt, gravet og åpen klasse. Av de 80 påmeldte produkter gikk i alt 26 produkter fra 19 bedrifter videre til finalebedømmingen. Disse var: KALDRØKT Lofotprodukt AS Sunnmøre Røykeri AS Sjømat Norsk Sjømat AS Kystlam AS Sotra Fiskeindustri AS Mikals Laks Holmefjord Lakseprodukter AS Isfjord Seafood AS GRAVET Lofotprodukt AS Seafood Farmers of Norway AS Sotra Fiskeindustri AS Gjendemsjø Fisk AS Mikals Laks Trondheim Fiskmat og Røkeri VARMRØKT Norsk Sjømat AS M. Aakervik AS Maritim Food AS Mikals Laks AS Askøy Røkeri ÅPEN Espevær Røykeri AS Seafood Farmers of Norway AS Bofisk AS Leica Fiskeprodukter AS (med 2 forskjellige produkter) Holmefjord Lakseprodukter AS I finalen ble de 3 beste i hver klasse kåret. Og uten å røpe her hva den enkelte bedrift har vunnet av valør og i hvilken klasse, vil vi kun liste de som har vunnet en premie. Disse er: Lofotprodukt AS Isfjord Seafood AS Holmefjord Lakseprodukter AS Seafood Farmers of Norway AS Bofisk AS M. Aakervik AS Maritime Food AS Gjendemsjø Fisk AS Mikals Laks Det skal utdeles ialt 12 premier så den skarpe leser vil forstå at noen bedrifter vil bli premiert i flere enn en klasse. Vi ønsker alle velkommen til en festlig premieutdeling og minner om at det vil bli servert smaksprøver av vinnerproduktene på NSLs stand rett etter at utdelingen er over. Til slutt ønsker vi å takke alle deltakende bedrifter, samt alle som har deltatt i arbeidet med kåringen og som har bidratt til å gjøre NM 2009 til et minneverdig arrangement. 12 norsk sjømat

13 norsk sjømat

14 [ ] Tekst: Lars Olav Sparboe og Jan Seiring, Akvaplan-niva AS Tildeling av laksekonsesjoner og utfordringer for den nordlige landsdel Foto: Per Eide/EFF 14 norsk sjømat

15 Regjeringen har besluttet å tildele 37 av 60 geografisk øremerkede konsesjoner til de fire nordligste fylkene i Vestlandet får 15 konsesjoner. Dette medfører en større vekst i nord enn i resten av landet. Videre bebuder regjeringen at den ønsker å tildele konsesjoner oftere enn tidligere, kanskje hvert eneste år. Vil fremtidens vekst i lakseoppdrett først og fremst komme i den nordlige landsdel? Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord- Trøndelag (LU) har utredet hvilke faktorer som kan skape økt laksevekst i nord, og om det i så tilfelle bør gjøres tiltak for å sikre en sunn utvikling. Veksten i lakseoppdrett antas å fortsette i årene fremover. I 2008 produserte næringen tonn laks og ørret på 1038 lokaliteter langs norskekysten. Faktorer som påvirker vekst i nord Den viktigste pådriver for utviklingen i nord vil være politisk, nemlig hvordan regjeringen velger å fordele fremtidige konsesjoner mellom landsdeler. Foruten konsesjonstildelinger, påvirker også andre faktorer om lakseoppdrett i fremtiden vil øke i den nordligste landsdel: - klimaendring og sjøtemperaturer - sykdomssituasjonen - lokalitetsstruktur - arealtilgang Klimaendring og sjøtemperaturer Det er en veletablert oppfatning at sjøtemperaturene i nord er blitt varmere. Men studerer man statistikk over temperaturutviklingen på havstrømmene, er trenden de siste 30 årene at temperaturen ikke har økt mer enn 0,5 til 1º C. Lokale forhold i fjordene kan likevel gi større utslag; det kan ha blitt enda varmere, men sågar også kaldere noen steder. De neste 100 år forventer Havforskningsinstituttet at temperaturen på havstrømmene vil øke 2-4 ºC. Innenfor næringens planleggingshorisont på 5-10 år, er likevel dette perspektivet for langsiktig til at det vil fremme en vekst i nord fremfor i sør. Sykdomssituasjonen I dag er PD fortsatt et problem på Vestlandet, og det kan tenkes at denne situasjonen vil fremme en økt satsing i nord. Næringsaktører som ble intervjuet i LU s utredning bekreftet at dagens sykdomssituasjon på Vestlandet gjør at de i en tenkt situasjon hvor de kunne etablere seg på nytt, ville preferert den nordlige landsdel. Likevel, et tilbakeblikk på tidligere sykdomsproblemer i næringens Jan Seiring og Lars Olav Sparboe fra Akvaplan-niva AS historie, viser at disse løses gjennom vaksiner og driftstiltak innen relativt få år, figur 1. Sykdom anses derfor ikke å utgjøre en vesentlig pådriver på sikt mot etablering i nord. Ikke desto mindre vil en utfordring i fremtiden være å kontrollere sykdomssituasjonen med stadig økende antall konsesjoner og økt belastning på lokalitetene. Lokalitetsstruktur Lokalitetsstrukturen påvirkes av avstand mellom lokaliteter, biologisk bæreevne for Utbrudd Oppdrettslaks, Norge. Antall utbrudd (linjer, v. akse) og produksjonsvolum (stolper, h. akse) Lakseproduksjon i tonn ILA IPN PD Furunkulose BKD Kaltvannsvibriose Vibriose (klassisk) HSMB Ny sykdom (ukjent årsak) Figur 1. Sykdomssituasjonen i norsk laksenæring i perioden Kilde: Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening Produksjonsvolum (tonn) lokalitetene, antall konsesjoner, størrelsen på selskapene (grad av samlokalisering). Transportårer for settefisk og slaktefisk er også en del av bildet, og påvirkes i sin tur av lokalitetsstrukturen. I et enkelt resonnement kan en betrakte antall lakselokaliteter og lengde kystlinje for de ulike landsdelene. I figur 2, ser en at den nordlige landsdelen har nærmere 40 % av landets kystlinje, og omtrent tilsvarende andel av landets lokaliteter. På Vestlandet derimot er det langt tettere mellom lokanorsk sjømat

16 litetene. Nærmere 50 % av lokalitetene ligger på Vestlandet, mens landsdelen bare har ca. 30 % av Norges kystlinje. 0,6 0,5 Andel kystlinje m/øyer Andel lakselokaliteter Dette enkle resonnementet viser at det fortsatt er en luftigere, dvs. bedre lokalitetsstruktur i nord enn i vest. Dette stemmer da også med det som er erkjent av næring og myndigheter i forbindelse med bekjempelsen av PD på Vestlandet; at lokalitetsstrukturen i forhold til sykdomsbekjempelse ikke er optimal. I pågående arbeid for å bekjempe PD, inngår en forbedring av lokalitetsstrukturen som et av tiltakene. Arbeidet vil naturligvis også være viktig for å unngå fremtidige trusler fra nye/andre patogener. Arealtilgang Et lignende resonnement som ovenfor kan gjøres for konsesjoner, og da ser en at i 2008 hadde Vestlandet 67 km kystlinje pr. konsesjon, mens den nordlige landsdel hadde 112 km kystlinje pr. konsesjon. Faglige vurderinger fra flere hold (Fiskeridirektoratet og Akvaplan-niva) viser at tilgangen på nye arealer fortsatt er størst i den nordlige landsdel. Intervjuer med de største lakseselskapene i Norge, bekrefter denne konklusjonen. Oppsummert er svaret på vårt innledende spørsmål; Ja, i dag ser det ut som om tre sterke pådrivere vil gi økt vekst i nord: Tildeling av nye konsesjoner politisk styrt Arealtilgang det er færre konsesjoner i nord Lokalitetsstruktur avstander, færre og større selskaper Kan økt satsing i nord få negative konsekvenser? Hva bør gjøres for å sikre en god utvikling? Utviklingen den neste tiårsperioden Dersom en tenker seg årlige tildelinger på samme nivå som i 2009, vil norsk laksenæring produsere 1,5 mill. tonn laks i 2018 og nærmere halvparten av konsesjonene vil befinne seg i den nordlige landsdel, figur 3. Lokalitetsstrukturen i nord vil bli tettere og arealtilgangen mindre. Kystlinje pr. konsesjon i 2018 vil halveres fra 112 km til 57 km pr. konsesjon. Vestlandet vil gå ned til 49 km pr. konsesjon. Når en vet at Vestlandet har problemer i en situasjon med 67 Andel ,4 0,3 0,2 0,1 0 Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nordlige landsdel (Sør-Trøndelag) Figur 2. Kystlinje og lakselokaliteter i de forskjellige landsdeler. Kilde: Statistisk sentralbyrå og Fiskeridirektoratet. Nordlige landsdel km kystlinje pr. konsesjon, viser dette at her bør en være føre var. Vesentlige forutsetninger for å utnytte det skisserte tildelingsregimet i den nordlige landsdel vil være: 25 nye settefiskanlegg á 4 mill. smolt i landsdelen Tilgang på rogn må sikres Slakteri og foredling må bygges ut Større krav til infrastruktur (vei, ferger, landarealer) Offentlig forvaltning må styrkes (kystsoneplanlegging, utdanning, saksbehandlingskapasitet) Hver av disse forutsetningene vil kunne være avgjørende, men to av disse vil være spesielt viktige. Rammebetingelsene for settefisknæringen er allerede under press som følge av flere forhold, ikke bare begrensninger i vannkapasiteten. Det tar Resten av landet Figur 3. Antall konsesjoner i dag og i et mulig 10-årsperspektiv. Nye Til og med 2009 lang tid å planlegge og bygge nye anlegg, og settefisk kan således bli en flaskehals for videre vekst. I forhold til arealtilgang og lokalitetsstruktur vil god kystsoneplanlegging være meget viktig, da konkurransen i kystsonen om arelaer øker. Myndigheter på alle nivåer bør sørge for at det legges nok av ressurser ned i gode, faglig funderte kystsoneplaner. Dette vil sikre optimale forhold for utnyttelse av kysten vår for alle interessenter. Vesentlige utfordringer for øvrig vil knyttes til: Miljø (organisk belastning, rømming, båndlegging av areal) Økt ressursbruk (fôr, m.m.) Økt sykdomsrisiko Markedsforhold 16 norsk sjømat

17 Besøk oss på stand C-210 norsk sjømat

18 18 norsk sjømat

19 [ ] Tekst: Frode Kvamstad. foto: EFF Trygg Mat Dag 2009 Oppdrett i fokus Britannia Hotel, Trondheim 19. august 2009 NSL Programpost Foredragsholder Dyrevelferd og kvalitet metoder for beste avliving kl Slakting og dyrevelferd Cecilie Marie Mejdell, Forsker Metoder for beste avliving ved Veterinærinstituttet, avd. for husdyrhelse og velferd Presentasjon av slaktebåten MS Tauranga Trenging, pumping, flytting like viktig for velferd og kvalitet som god bedøving Kaffepause kl Stephen Harris, Manager Onsite Harvest marine Harvest Region South Kjell Midling, Seniorforsker i Nofima Hemmes kvalitetsutviklingen med et norsk laksemonopol Presentasjon av prosjektet økologisk røkt Mørelaks ståle Høyem, Managing Director suempol Norge AS arne Sverre Modahl ksl Matmerk LUNSJ kl Forskrifter og nye sertifiseringskrav kl Slakteriforskriften Nye EU-regler Kan Globalgap standarden bli til nytte for oppdrettsnæringen? Inger Fyllingen, Seniorrådgiver i Mattilsynet, seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavd. kari-anne Lenvik Daglig leder i Essentia AS Kaffepause kl Status for revisjon og implementering av hygienepakken og status for forskrift om tilleggskrav til merking av visse fiskeprodukter Fersk Fisk undersøkelse Geir Valset, Seniorrådgiver i Mattilsynet, avd. for mattrygghet margrethe Esaiassen seniorforsker, Nofima marked Vi tar forbehold om endringer i programmet. Møt oss også på Aqua Nor 2009 NSL: stand C 209 FIAS: stand C 210 Velkommen til Trondheim! Deltageravgift pr. person inkl. lunsj og servering i pausene: Hele dagen: 750,- Prisen er eks. mva. Påmelding: Påmeldingsfrist senest 14. august Elektronisk påmelding på eller ring Påmelding er bindende Deltagerbekreftelse og faktura vil bli tilsendt norsk sjømat

20 [ ] tekst: Jahn Petter Johnsen og Signe Sønvisen, Norges fiskerihøgskole og Jostein Vik Bygdeforskning, Trondheim Foto: Jahn Petter Johnsen Rekrutteringsutfordringer for marin sektor i framtida Vil realisering av et verdiskapingspotensial i marin sektor i framtida være avhengig av befolkningsutviklinga i Kyst-Norge? Hvis svaret er ja, så er spørsmålene følgende: Vil folk bo i kystsamfunn i framtida? Statistisk Sentralbyrå (SSB) sine tall over befolkningsutviklinga i norske kystkommuner de siste årene viser at vi ikke kan svare ja på det spørsmålet. Tvert i mot, så viser SSB sine tall at unge mennesker trekkes mot større sentra. Dette faller sammen med forskning som vi har gjort, som viser at vi i løpet av de nærmeste årene kan forvente at omkring 20 % av dagens fiskere vil være pensjonert. Sjøl om fiskeflåten i dag ikke opplever rekrutteringssvikt, så kan dette ha betydning for hvem og hvordan fiskeflåten skal rekruttere i framtida [1]. I forhold til fiskeflåten har vi i dag en viss systematisk innsikt i sysselsettings- og rekrutteringsforholdene, mens vi mangler slik kunnskap om foredlingsindustrien og oppdrett. Her er nok bildet variert og mer komplekst enn i flåten fordi muligheten til å rekruttere utenlandsk arbeidskraft er større enn i fiskeflåten. Hvorfor er det viktig med kunnskap om rekrutteringsforhold i fiskeri- og havbruksnæringa? Tatt i betraktning at dagens marine næringer fortsatt har sitt tyngdepunkt i mindre kommuner i nord og vest, dvs. fra de områdene der befolkningsutviklinga kan forventes å bli svakest, kan det være grunn til å være bekymret for tilgangen på faglært og ufaglært arbeidskraft til marin sektor. I den grad kystsamfunn og kystnæringer forgubbes, vil det ha stor betydning for muligheten til å drive verdiskaping på kysten. Dette vil igjen ha konsekvenser for næringsstruktur, næringsorganisering, eierskap og for hvor inntektene fra de marine ressursene havner i framtida.[2] Dette ser vi også gjennom at framtidsanalyser av det «Marine Norge» har i stor grad fokusert på potensialet for verdiskaping på kysten, men har i liten grad drøftet hvordan befolknings- og samfunnsutviklinga på kysten vil påvirke framtidig verdiskaping i marin sektor. Det er ikke sikkert at potensialet lar seg realisere, hvis det ikke finnes hender og hoder som vil arbeide i marin sektor. [1] Økte rekrutteringsutfordringer i marin sektor i framtida? Marin sektor har i flere år vært pekt ut som et satsingsområde for forskning, utdanning og næringsutvikling for å bidra til nyskaping og økt verdiskaping i Norge. Bakgrunnen for dette er den tradisjonen og tyngden vi allerede har, særlig i sjømatindustrien. Samfunn langs Norskekysten som for eksempel Bekkjarvik, Tromsø, Havøysund, Veidholmen, Bergen, Husøy eller Ålesund har alle fiske, fangst, fiskeindustri, havbruk og tilgrensende aktiviteter og servicevirksomheter som viktige næringer. Nærhet til de marine ressursene har vært en viktig forutsetning 20 norsk sjømat