Kvalitetsmelding 2011 Barnehage og skole

Transkript

1 Kvalitetsmelding 2011 Barnehage og skole Behandlet i Mandal bystyre (j.nr.: 2010/731)

2 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Struktur og innhold... 4 Dokumentasjon og kilder... 5 Økonomi... 6 Målsettinger... 6 Status... 6 Vurderinger... 9 Måloppnåelse Medarbeidere Målsettinger Status Kompetanseutvikling Medarbeidertilfredshet Vurderinger Styrke lederrollen Styrke kompetansen til pedagogisk personell Rekruttering Måloppnåelse Brukere Målsettinger Status Foreldretilfredshet Vurderinger Tilsyn v/fylkesmannen vedrørende elevenes psykososiale miljø Felles ordensreglement Skoleutviklingsprogrammet Respekt Måloppnåelse Resultatkvalitet Målsettinger Status Fokus på tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid

3 Overgang mellom barnehager og skoler Nasjonale prøver Avgiverskoler Digital kompetanse Avgangskarakterer og grunnskolepoeng Vurderinger Tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid Overganger mellom barnehager og skoler Nasjonale prøver Kartleggingsprøve i digital kompetanse Avgangskarakterer på 10. trinn Måloppnåelse Kilder

4 Sammendrag K valitetsmeldingen 2011 har som formål å synliggjøre dokumentasjon og innsatsfaktorer som ligger til grunn for kvalitetsutviklingen i barnehager og skoler i Mandal kommune. Våren 2009 ble plandokumentet Fra god til bedre vedtatt i bystyret og med dette dokumentet tydeliggjøres prioriteringer og målsettinger for utviklingsarbeidet innen oppvekstsektoren. Inndelingen i denne meldingen følger Mandal kommune sitt system for resultatstyring Fasett. Ut fra fire perspektiver økonomi, medarbeidere, barn/foreldre og resultatkvalitet blir ulike forutsetninger, tiltak og resultater vurdert med hensyn til i hvilken grad målsettinger definert i Fra god til bedre er oppnådd. Innenfor økonomi var det i 2010 en klar prioritering om å styrke lærertettheten i skolen særlig på trinn. En slik målsetting har man ikke oppnådd. Skolene opplevde en økonomisk skvis i forhold til andre lovpålagte funksjoner, og det ble vanskelig å prioritere ressursene nedover til de laveste årstrinnene. I tillegg ble det ikke tilført ekstra økonomiske ressurser for å øke pedagogtettheten slik satsingen i Fra god til bedre la opp til. Kompetansenivået til ansatte i barnehager og skole er godt over landsgjennomsnittet i de fleste sammenhenger. I 2010 har det vært en satsing på kompetanseheving for personalet både i barnehage og skole. Mange av skolelederne er i gang med lederutdanning, og flere av styrerne i både de kommunale og de ikke kommunale barnehagene har planer om å begynne lederutdanning for styrere høsten Resultatene i elevundersøkelsen viser at det er en positiv utvikling i hvordan elevene opplever læringsmiljøet ved skolen. Resultatene fra barnehageundersøkelsen, SFO undersøkelsen og foreldreundersøkelsen viser at også foreldrene opplever et godt samarbeid med tjenestetilbyderne i kommunen, og at denne utviklingen beveger seg i riktig retning. Samtidig er det rom for forbedringer i det systematiske arbeidet som gjøres for å forbedre elevenes læringsmiljø. Ikke minst har dette blitt avdekket gjennom fylkesmannens tilsyn ved skolene i august Tiltak for å bedre dette er iverksatt ved eksempelvis å utforme et felles ordensreglement og gjennom innføringen av skoleutviklingsprogrammet Respekt. I 2010 er det gjort flere systemrettede tiltak med hensyn til tidlig innsats for å fange opp barn som har atferdsproblemer, språklige vanskeligheter eller barnehagebarn som opplever omsorgssvikt. Det er også arbeidet mer systematisk med rutiner for overganger fra barnehage til skole og mellom skoleslagene. Resultatene fra de nasjonale prøvene viser at elevene i Mandal er så vidt under eller på nivå med landsgjennomsnittet. Det er imidlertid store forskjeller mellom skolene i resultatoppnåelse og i det videre arbeidet må det identifiseres hva den store spredningen skyldes. Enda viktigere er det å sørge for at suksessfaktorer blir overført til andre ferdigheter, skoler og nivå. Selv om man ikke helt oppnår målsettingene i resultater målt ved nasjonale prøver i 2010, så finner man at 10.trinn i Mandal oppnår stadig bedre resultater i sine avgangskarakterer. Den positive utviklingen innebærer at avgangselevene i 2010 i gjennomsnitt oppnådde bedre resultater enn landsgjennomsnittet og målsettingen definert i Fra god til bedre. Med et slikt utgangspunkt skal elevene i Mandal være godt rustet til videre opplæring i videregående skole. 3

5 Innledning Å rets kvalitetsmelding er den andre i rekken siden Fra god til bedre 1 ble vedtatt av bystyret i juni En av målsettingene i planen er at bystyret får en årlig rapportering av resultatoppnåelse på utvalgte områder. Også opplæringsloven 2 pålegger skoleeiere å utarbeide en årlig rapport 3 til behandling. Denne meldingen ivaretar opplæringslovens minimumskrav til innhold, men inneholder også andre perspektiver og måleparametre. En slik systematisk dokumentasjon og analyse av innsatsfaktorer og resultater, kan bidra til god dialog og læringssløyfer mellom barnehager, skoler og det politiske nivået. Erfaringsutvekslingen skal gi grunnlag for vurderinger og debatt som kan bidra til god planlegging og bedret kvalitet. Fra god til bedre er ambisiøs i sine målsettinger når det gjelder læringsutbytte. Denne meldingen inneholder forslag til revisjon av ambisjonsnivået målt ved nasjonale prøver. Nytt av året er at barnehagene i større grad er inkludert i rapporteringen. Rammeplan for barnehagen og læreplan for grunnskolen er utarbeidet med tanke på å skape sammenheng og helhet i utdanningsløpet (St.melding 41 Kvalitet i barnehagen, ). Perspektiver på hvordan man ivaretar sammenheng og samarbeid mellom barnehage og skole er viktig i en rapportering som denne. Struktur og innhold Strukturen i denne meldingen tar utgangspunkt i Mandal kommunes system for resultatstyring, Fasett: Økonomi Medarbeidere Barn og foreldre Resultatkvalitet De fire dimensjonene i dette styringssystemet gir en helhetlig oversikt over rammebetingelser og resultater i henhold til målsettinger definert i Fra god til bedre. Innenfor hvert perspektiv blir det gitt en statusbeskrivelse i forhold til målsettinger og vurderinger knyttet til disse, samt en oppsummering relatert til graden av måloppnåelse for I tillegg har flere barnehager og skoler bidratt med en refleksjon fra egen praksis. Dette blir gjort både for å belyse aktuelle tema sett fra en virksomhets ståsted, men også for å synliggjøre en del av det systematiske arbeidet som gjøres for å bedre kvaliteten i tjenestetilbudet. 1 Plan for oppvekst og utvikling med særlig fokus på læringsutbytte og kvalitet i barnehage og skole. 2 Lov om grunnskolen og den videregående opplæring 3 Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. (Opplæringslova 13.10) 4

6 Dokumentasjon og kilder Vurdering av kvalitet i barnehage og skole byr på mange utfordringer. Det er omstridt hva som skaper den gode barnehage og skole, og det er mange kvaliteter og ferdigheter som ikke så lett lar seg dokumentere. Samtidig har det de siste årene blitt etablert flere verktøy, både nasjonalt og lokalt, som bidrar til en bedret kontroll. For å gi et best mulig bilde, bygger meldingen på et bredt spekter av grunnlagsdata. Meldingen henter data fra mange ulike kilder som både hver for seg og sammen sier noe om kvalitetsutviklingen. Kvalitetsmeldingen bygger på lokale data fra kompetansekartlegging, foreldreundersøkelse i barnehage, SFO og skole og medarbeiderundersøkelsen. Av nasjonale data blir Statistisk Sentralbyrå sine Kostratall 4, BASIL 5 og GSI 6 benyttet. En svært viktig ressurs er utdanningsdirektoratets datakilder i Skoleporten. Skoleporten samler og presenterer tilgjengelige data om skoler innenfor grunnopplæringen i Norge. Kvalitetsmeldingen bestreber seg på å omfatte de nyeste data som finnes fremfor å avgrense meldingen til et bestemt tidsspenn. Meldingen gjelder imidlertid i hovedsak budsjettåret SSBs kommune stat rapportering 5 barnehage statistikk innrapportering 6 Grunnskolens informasjonssystem 5

7 Økonomi D e økonomiske rammebetingelsene er viktige forutsetninger for hvordan barnehage og skoletilbudet fremstår. Enhetsledere og styrere må innenfor sine økonomiske rammer planlegge organiseringen av sitt tjenestetilbud med bakgrunn i føringer fra statlige og kommunale myndigheter. Målsettinger I planen Fra god til bedre har man laget en prioritert handlingsplan for områder man i planperioden skal ha særlig fokus på. For 2010 var målsettingen å prioritere følgende tiltak: Tiltak 2010 Økonomi (tusen kr.) Økt lærertetthet trinn i fagene norsk og matematikk Økt lærerressurs trinn. 700 Spesialpedagogisk kompetanse, 25 % av årskullet Etter og videreutdanning av lærere System for vurdering inkl. utarbeidelse av 400 årlig kvalitetsmelding til bystyret. Oversikten viser at prioriteringene ble gjort med begrunnelse i viktigheten av tidlig innsats og vektleggingen av grunnleggende ferdigheter i basisfagene norsk og matematikk. I tillegg understrekes betydningen av kompetanseutvikling og mer systematiske tilbakemeldingsrutiner til skoleeier. Barnehagesektoren ble ikke tilgodesett med økte midler på grunn av finansieringsordningen som lå til grunn da planen ble vedtatt. Status Barnhager Barnehagesektoren i Mandal består av 23 barnehager. Frøysland, Kvisla og Skjebstad er kommunale barnehager, og 22,3 % av kommunens barnehagebarn er tilknyttet disse. 8 av de private barnehagene er familiebarnehager. Antall barn i barnehage Kommunale Private Totalt Utviklingen de siste årene viser at stadig flere barn i Mandal kommune går i barnehage. Veksten har særlig vært tydelig i de private barnehagene. I barnehagebehovsplan skisseres det et behov for ytterligere plasser i planperioden. 6

8 I 2009 trådte retten til barnehageplass i kraft. Dermed har kommunene måtte ta et krafttak for å sikre full barnehagedekning. Samtidig som plasser er bygget ut, er prisen redusert. Antall barn i barnehagene i Mandal er stigende, og skal man opprettholde lovens krav om barnehageplass til alle som oppfyller vilkårene, så må det etableres flere plasser. Det er planlagt utbygging ved Frøysland i løpet av 2011/ avdelinger her vil gi tilbud til 32 barn flere enn i dag. Samtidig vil en slik utbygging være kostnadskrevende med hensyn til driftskostnader. % Andel Andel barn 1 5 år med barnehageplass Mandal Landet Kom.gr ,5 83,3 85, ,9 85,1 87, ,6 85,1 89, ,8 86,4 88,6 Diagrammet ovenfor viser at dekningsgraden for barn mellom 1 5 år i Mandal har vært stigende frem til og med I 2010 gikk dekningsgraden ned med 1,8 %. Dette skjer til tross for at man har flere plasser til rådighet. Årsaken er at det i 2010 bodde flere barn i alderen 1 til 5 år i Mandal. Barnehagedeltakelse ser ut til å ha en sterk positiv innvirkning på barns utdanning og yrkesaktivitet som voksne (NOU 2010:8) Fram til har barnehagesektoren i all hovedsak vært finansiert gjennom øremerkede statlige midler. Etter dette tidspunktet blir også barnehagene finansiert gjennom rammetilskudd. Dette betyr at kommuner som lokal barnehagemyndighet får et større og mer helhetlig ansvar for barnehagene. Som en del av opptrappingen om likebehandling av kommunale og private barnehage, økes minimumstilskuddet til private barnehager fra 88 % til 91 % fra Siden Mandal har en stor andel private barnehager, vil denne utviklingen bety betydelig økte utgifter til barnehagesektoren. For inneværende år blir kostnadsøkningen i hovedsak finansiert gjennom oppsparte fondsmidler. Brutto driftsutgifter 7 per barn i barnehage er i 2010 noenlunde på nivå med landsgjennomsnittet, men er noe over gjennomsnittet for kommunegruppe 7. En viktig faktor i overføringene av midler til de private barnehagene etter ny finansieringsordning fra beregnes med utgangspunkt i kapitalkostnader per barn i de kommunale barnehagene. Et lavt kostnadsnivå her vil bety lavere utgifter for kommunen også med hensyn til overføringer. Kroner Brutto driftsutgifter per barn i kommunale bhg Mandal Landet Kom.gr Tallene må benyttes med varsomhet fordi de inkluderer alle kommunens utgifter til barn med spesielle behov. Siden Mandal kommune har stor andel private barnehager blir gjennomsnittet her uforholdsmessig høyere enn de fleste sammenligningskommuner. 7

9 Skoler Grunnskolene i Mandal er organisert i seks virksomheter; Blomdalen og Vassmyra er ungdomsskoler, mens Frøysland, Furulunden, Holum og Ime gir opplæring til elever på barnetrinnet. I tillegg drives det en mottaksskole i regi av Kvalifiseringsenheten. Barn som får opplæring ved mottaksskolen tilhører sin nærskole og blir overflyttet til nærskolen så snart norskkunnskapene er på et nivå som gjør at barna får utbytte av ordinær undervisning. I inneværende skoleår er det 2038 elever i grunnskolen. I løpet av de siste årene har det vært en økning i elevtallet, og med all sannsynlighet vil denne trenden vedvare i årene fremover. Figuren under viser elevtallsutviklingen på skolene i løpet av de siste 5 årene og hvilken elevtallsutvikling man forventer i mandalsskolen de neste årene. Oversikten bygger på reelle tall ifølge folkeregisteret mars 2011 og tar derfor ikke høyde for flytting til og fra kommunen. De siste årene har man sett en nettotilflytting til Mandal kommune og dersom dette fortsetter også i fremtiden, så vil man forvente et enda høyere elevtall enn hva diagrammet viser. Antall elever i skolen Serie Det ser også ut til at flere av elevene vil sokne til Ime skole de kommende årene. Ifølge folkeregisteret per mars 2011 vil elevtallet ved Ime skole være på 467 elever i I dag er elevtallet 394. Det kan se ut til at flere småbarnsfamilier etablerer seg i bostedsområder som har Ime skole som nærskole. Dette fører til en massiv elevtilvekst til denne skolen de neste årene en utvikling som også vil forplante seg til ungdomstrinnet ved Vassmyra ungdomsskole på sikt. Denne utviklingen vil være kostnadskrevende fordi man må påregne en kapasitetsutvidelse ved Ime skole i de nærmeste årene. 8

10 Kroner Brutto driftsutgifter per elev Mandal Landet Kom.gr Økning i utgifter per elev ift foregående år 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Mandal Landet Kom.gr % 6% 6% % 7% 7% % 6% 6% % 5% 4% 8 Den totale budsjettrammen for skolesektoren i 2010 var 129,2 millioner kroner. Dette tilsvarte, som diagrammet under viser, kroner i korrigerte brutto driftsutgifter per elev i Dersom vi sammenligner dette med landet for øvrig, finner vi at ressursbruken per elev er mindre enn landsgjennomsnittet, og det kan se ut som om forskjellene er økende. I årene fram mot 2008 var det en relativt sterk satsing økonomisk på skolene i Mandal. Ressursøkningen var i disse årene større enn landet for øvrig, og større enn kommunegruppe 7. De siste årene har imidlertid den relative ressursøkningen stoppet opp, og forskjellene til andre kommuner er igjen økende. Vurderinger Gruppestørrelse En indikator for ressursbruk i skolen som blir mye brukt er gjennomsnittlig lærertetthet 9. Utgangspunktet for indikatoren er at man får inntrykk av størrelsen på undervisningsgruppen ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer. Selv om antall elever i en gitt undervisningssituasjon vil variere innenfor den enkelte skole og det enkelte årstrinn, gir indikatoren et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjon til den enkelte lærer. Diagrammene nedenfor viser at gruppestørrelsene i Mandal generelt er store og at de har blitt større år for år. Når undervisningen foregår i stadig større grupper kan dette medføre utfordringer for skolene i tilretteleggingen av tilpasset undervisning for elevene. Samtidig viser tallene at man i Mandal har en effektiv skole. Skolene driver opplæringen ved at mange får undervisning med begrensede lærerressurser. 8 Tallene varierer noe fra Kvalitetsmelding 2010 fordi man da tok utgangspunkt i netto driftsutgifter. 9 Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. 9

11 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1. til 7. trinn 1. til 7. trinn Mandal Landet Kom.gr.10/ ,7 13, ,3 13,2 13, , , , ,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8. til 10. trinn Mandal Landet Kom.gr ,9 16, ,6 15, ,7 14,6 15, ,9 14, Det er også interessant å legge merke til at det ikke er store forskjeller i lærertettheten mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet i Mandal. Ellers i landet er tendensen at lærertettheten er en god del større på de lavere barnetrinnene sammenlignet med ungdomstrinnet. I Mandal er ikke dette tilfellet gruppestørrelsene er relativt like gjennom hele grunnopplæringen. På ungdomstrinnet er også gruppestørrelsene i Mandal relativt store dersom man sammenligner med andre kommuner. Også Kommunebarometeret (økonomiplan , Mandal kommune)har fokus på gruppestørrelse. Mandal oppnår laveste score på denne indikatoren både i 2010 og I plandokumentet Fra god til bedre er tidlig innsats et viktig satsingsområde. Dette ser man ikke minst i de økonomiske prioriteringene som blir gjort rede for innledningsvis i denne meldingen. Dersom man ser gruppestørrelse som et uttrykk for hvorvidt man klarer å sette inn ekstra ressurser i de første årstrinnene, så har man ikke lykkes i dette arbeidet i mandalsskolen så langt. Årsaken er i all hovedsak at et slikt virkemiddel er svært kostnadskrevende. En styrking av pedagogtettheten er et viktig tiltak for å kunne gi tilpasset undervisning og sikre at alle elever innehar grunnleggende ferdigheter på et så tidlig tidspunkt som mulig. Et slikt tiltak krever økte ressurser og man snakker her om en satsing på flere millioner kroner i ekstra årlige lønnsutgifter til pedagoger. Flere lovpålagte tiltak økonomiske utfordringer I inneværende skoleår har flere lovpålagte funksjoner presset skolene ytterligere økonomisk. Det har blitt en timetallsutvidelse på 1 time på første trinn og det har blitt etablert en timetallsutvidelse til fysisk aktivitet for elever på trinn. I tillegg har leksehjelpstilbud for elever på årstrinn blitt etablert. Ordningen er organisert etter skoletid elever på 1. 4 trinn får tilbud om to timer leksehjelp per uke. Etter skolenes vurdering hadde man ønsket at leksehjelpstilbudet kunne benyttes mer 10 Mandal tilhører fra 2010 kommunegruppe 7. Sammenligningsgrunnlaget i denne tabellen for er basert på kommunegruppe

12 fleksibelt. Blant annet skulle man gjerne sett at leksehjelpstilbudet kunne benyttes i større grad til elever høyere oppe i alderstrinnene. Ved Furulunden skole, avdeling Skriverhaven, har man fra skoleåret utvidet tilbudet til barn med nedsatte funksjonsevner for barn over barneskolealder. Dette er et uhjemlet behovsprøvd SFOtilbud som blir tilbudt på særskilte vilkår. Spesialundervisning Andelen elever i grunnskoleopplæringen som mottar spesialundervisning i Mandal kommune er relativt stabil. De siste årene har cirka 6 % av alle elever fra trinn hatt et slikt tilbud. Dette er noe under landsgjennomsnittet, som i 2010 var på 8,2 %. Samtidig ser vi at Mandal kommune bruker stadig større andel av lærertimene totalt til spesialundervisning. Andelen lærertimer som blir brukt til dette økte fra 13,4 % til 17,5 %. I praksis betyr dette at den enkelte elev som mottar spesialundervisning får tilbud om flere timer enn tidligere. Altså blir behovet vurdert som større hos den enkelte som har krav på tilbud. Dette er svært kostnadskrevende for skolene, og man hadde i 2010 flere eksempler på elever som trengte spesialundervisning hele skoledagen. Måloppnåelse De prioriterte målsettingene i Fra god til bedre innenfor et økonomisk perspektiv er i all hovedsak rettet inn mot tidlig innsats og kompetanseheving blant de ansatte. Man ønsker å styrke de laveste trinnene for å identifisere eventuelle behov hos elever tidlig, og sørge for at alle mestrer grunnleggende ferdigheter innenfor lesing og regning. Indikatoren på gruppestørrelse vitner om at man ikke har oppnådd målsettingen i 2010 om å styrke lærertettheten og mer spesialpedagogisk kompetanse på trinn. Årsakene til at man ikke har oppnådd disse målsettingene er i hovedsak at skolene opplever en økonomisk konflikt i forhold til andre lovpålegg i I tillegg har ikke den økte økonomiske satsingen på tidlig innsats slik det ble foreslått i Fra god til bedre blitt gjennomført. Ressurser til kompetanseheving har blitt tilført, og dette satsingsområdet har blitt gjennomført i Dette gjelder både innenfor videreutdanning og etterutdanning. Hvordan disse midlene har blitt brukt, vil bli utdypet i kapitlet om medarbeidere. 11

13 Ståstedsanalysen Bidrag fra Holum skole H olum skole hadde et lederskifte september Ny rektor kjente ikke Holum skole fra tidligere og ønsket en best mulig kvalitetsvurdering før virksomhetsplanen 2011 ble skrevet. Samtidig var det viktig å kjenne til personalets oppfatning av skolens situasjon og rotfeste utviklingsarbeidet videre. I dette arbeidet var Ståstedsanalysen et godt verktøy. Ståstedsanalysen er et nettbasert hjelpemiddel for å sette i gang utvikling og forbedring ved skolen. Det er et refleksjonsog vurderingsverktøy levert av Utdanningsdirektoratet. Målet er å skape en felles oppfatning av skolens praksis og hvilke områder skolen bør arbeide videre med. Analysen består av to hoveddeler. Den første er datainnsamling av fakta om skolen, resultater fra elevundersøkelsen og resultater fra nasjonale prøver. Den andre delen er en vurderingsdel der medarbeidere svarer på en rekke påstander som beskriver tegn på god praksis og sammenlikner disse med arbeidshverdagen ved skolen. Temaområdene medarbeiderne svarer på gjelder: faglig og sosial læring, gjennomføring av undervisning, lære å lære og motivasjon, tilpasset opplæring og vurdering, og miljø. Ved hjelp av ståstedsanalysen var arbeidet med å finne gode satsingsområder et lettere arbeid. Ved å sammenlikne resultater, brukerundersøkelse og personalets egenvurdering, var valget av satsingsområdene gjort på et bredt grunnlag. Holum skole valgte to satsingsområder, ett med faglig fokus og ett med læringsmiljø som fokus. Det faglige fokuset for skolens utviklingsarbeid vil være første og andre leseopplæring. Elevenes evne til å lese påvirker sterkt deres mulighet til å lykkes i alle teoretiske fag. Skolens andre satsingsområde er klasseledelse og vil være knyttet til skoleutviklingsprogrammet Respekt. Skolen arbeidet videre med disse dataene for så å kunne sette retning for utviklingsarbeid videre. Ståstedsanalysen gjorde det enklere å diskutere sammenhengen mellom faglige resultater, skolens vurdering av læringsmiljøet og elevenes faglige og sosiale læring. 12

14 Kompetanseheving gjennom veiledning av studenter og nyutdannede lærere Bidrag fra Furulunden skole F urulunden skole har gjennom mange år tatt imot studenter fra den tidligere lærerhøyskolen, høyskolen og nå Universitetet i Agder. Dette har vært et kompetansehevende samarbeid for skolen. Flere av våre lærere har tatt videreutdanning i veiledning, i regi av UiA, for å få en best mulig veiledningskompetanse når de skal veilede studentene som skal bli lærere. Andre ansatte på skolen har veiledet studentene i profesjonskunnskap. Den beste praksis er kun god nok for våre studenter. De er våre fremtidige kollegaer som skal være med å utvikle et godt læringsmiljø og øke læringsutbyttet for den fremtidige generasjon. Formålet med praksisopplæringen i lærerutdanningen er å forberede studentene til arbeid som lærere. Samspillet mellom teori og praksis skal danne grunnlag for utviklingen av den yrkeskompetansen studentene skal oppnå. Praksisopplæringen er en sentral komponent i lærerutdanningen. Den skal gi studentene nødvendig erfaring for å bli skikket til å arbeide i dagens skole. Furulunden tar imot allmenn og førskolelærerstudenter. Ved avsluttende periode evaluerer praksisgruppene praksisperioden skriftlig til Furulunden og UiA. Vurderingen viser at studentene er svært godt fornøyde med praksisperiodene på Furulunden. Studentene skårer høyt både på deres eget læringsutbytte og læringsmiljø. Nytt av året er at skole og barnehageeiere, som arbeidsgivere, er ansvarlig for at nyutdannede lærere får den veiledning og oppfølging som de trenger. Veiledningen skal gi den nyutdannede hjelp til den praktiske utøvelsen av yrket, til større selvtillit og til videreutvikling av kunnskap. UiA har tilbudt skoleeiere støtte i forbindelse med deres arbeid med oppfølging og veiledning av nyutdannede lærere gjennom å tilby studiet Veiledning for mentorer. I høst deltok to av skolens ansatte, og i vår har to nye lærere startet på dette studiet. Den viktigste innsatsfaktoren i arbeidslivet i dagens kunnskapssamfunn er menneskene selv. Kunnskap skiller seg ut fra andre faktorer ved at den øker i verdi jo mer den deles og brukes. Samtidig vil kunnskapsutviklingen gi økt behov for en kontinuerlig oppdatering av kunnskap. Skolens samarbeid med Universitetet i Agder gir Furulunden skole en mulighet for å være i utvikling. Å være en av UiAs partnerskoler, betyr at øvingslærerne og skolens ansatte må holde seg orientert og tenke som en lærende organisasjon. Det betyr at lærere og skoleledere må skaffe seg nødvendig kompetanse, få kunnskap om skolens sterke og svake sider og skape en kultur for læring og utvikling. Furulunden skole skal være en profesjonell støtte i studentens og i den nyutdannedes utvikling av læreridentitet i et krevende og komplekst yrke. Gjennom dette får skolens ansatte selv kompetanseheving gjennom veiledning av studenter og nyutdannede lærere. 13

15 Medarbeidere Ledere og ansatte i barnehage og skole G ode lederegenskaper vektlegges som en viktig indikator for kvalitetsutvikling. Samtidig er de personlige og faglige egenskapene til den enkelte medarbeider i barnehage og skole, avgjørende for i hvilken grad barnehagen og skolen er gode arenaer for omsorg, lek og læring. Plan for oppvekst og utvikling Fra god til bedre er opptatt av å styrke både lederes og andre ansattes forutsetninger for å yte best mulig kvalitet på sitt tjenesteområde. Målsettinger Høy kompetanse er en viktig innsatsfaktor for å gi barn et godt pedagogisk innhold. En slik erkjennelse medfører at man også i årets kvalitetsmelding har fokus på hva som har blitt gjort i 2010 for å styrke de ansattes kompetanse. Følgende satsingsområder for kompetanseheving i barnehage og skole blir omhandlet i planen Fra god til bedre: Styrke rollen til ledere og eierfunksjonen i barnehage og skole Styrke kompetansen til pedagogisk personell med utgangspunkt i grunnleggende ferdigheter For å synliggjøre status i barnehagepersonale og lærernes kompetansegrunnlag i forhold til fagutdanning, vil vi bruke Statistisk Sentralbyrås Kostra oversikt og kommunens egen kompetansekartlegging fra Status Barnehage De ansatte i en barnehage består av ulike yrkesgrupper; førskoleledere, personer med annen pedagogisk utdanning, personer med fagbrev (barne og ungdomsarbeidere), assistenter og annet personale. I Kommunebarometeret, som i 2010 ble gjort rede for i arbeidet med Økonomiplanen , vektes Andel ansatte med pedagogisk utdanning svært høyt i forhold til andre indikatorer. Dette sier noe om hvor vesentlig man mener at betydningen av et godt fagutdannet personale er for den kvaliteten som tilbys i den % Andel Ansatte med pedagogisk utdanning i barnehager Mandal Landet Kom.gr ,8 21,6 24, ,9 26,6 29, ,9 25,3 27, ,2 enkelte barnehagen. Tabellen viser at andelen med fagutdanning i barnehagesektoren i Mandal kommune er høy, sammenlignet med landet for øvrig og kommunegruppe 7. Samtidig ser man at det i løpet av de siste årene har vært en nedadgående trend i andel ansatte med pedagogisk utdanning i barnehagene i Mandal. Også i 2010 er Mandal over landsgjennomsnittet, men forskjellene fra Mandal og landet for øvrig er ikke like store. 14

16 Kommunale barnehager Private barnehager Førskolelærerutdanning 3 % Førskolelærerutdanning 30 % 22 % 48 % Barne og ungdomsarbeiderfag 37 % 19 % 41 % Barne og ungdomsarbeiderfag Annen bakgrunn Annen bakgrunn Annen pedagogisk utdanning Det er noen forskjeller mellom de private og kommunale barnehagene i fordelingen av kompetanse. I diagrammene over er både styrer, pedagogiske ledere og andre ansatte inkludert. Diagrammene viser at andelen ansatte med førskoleutdanning er noe større i de kommunale barnehagene sammenlignet med de private. Barnehageloven 11 med forskrifter fastsetter normkrav til pedagogisk bemanning og utdanningskrav for styrere og pedagogiske ledere. I Mandal har man de siste årene gitt svært få dispensasjoner i forhold til disse kravene. Skole Kompetansen til undervisningspersonalet i Mandal kommune blir kartlagt gjennom kommunens digitale kartleggingsverktøy. Siste kartlegging blant skolens ansatte ble foretatt i Sommeren 2010 ble denne kartleggingen supplert med de som ikke hadde gjort denne i Denne kartleggingen er et viktig verktøy for skoleeier og skoleledere for å ha god oversikt over det pedagogiske personalet sin formelle kompetanse. Lærerne i Mandal har høy fagkompetanse. De fleste er adjunkter eller adjunkter med tilleggsutdannelse. I overkant av 3 % har høyere universitets /høyskoleutdanning med pedagogikk. Landsgjennomsnittet er 3,5 %. Samtidig har skolene i Mandal ingen faste ansatte i undervisningsstillinger som ikke har en pedagogisk 3 % 1 % Utdanning 11 % fagkompetanse. I et nasjonalt perspektiv er det en økende trend til ufaglært arbeidskraft i skolesektoren, men en slik utvikling er fortsatt ikke tilstede i Mandal. 46 % 39 % Førskolelærer I de følgende diagrammene vil det bli gitt en oversikt over fagene norsk, engelsk, matematikk og IKT og ansatte som har fordypning i disse fagene i Mandal 12. Tallene som vises er absolutte tall noe som i denne sammenhengen betyr antall personer med fordypning i det enkelte fag. Med fordypning menes minst 1 års studium i faget. lærer Adjunkt Adjunkt m/tillegg Lektor m/tillegg 11 Lov om barnehager 12 Med muligheter for feil da fortsatt ikke samtlige ansatte har gjennomført kartleggingen. 15

17 Norsk Norsk 60 studiepoeng 90 studiepoeng 120 studiepoeng Det er relativt mange personer som har minimum 60 studiepoeng fordypning i norskfaget. Det er også god spredning i alderssammensetningen Matematikk Det er til sammen 14 ansatte som har minimum 60 studiepoeng i matematikk. Det er særlig personer i alderen år som har denne kompetansen. I forhold til timefordeling er dette i underkant av hva man trenger i skolen. Engelsk Dersom man ser på aldersprofilen til de personene som har fordypning engelsk, ser man at denne skiller seg fra de andre basisfagene. Mellom 25 % og 30 % av de ansatte som har engelsk fordypning er i aldersgruppen over 60 år. I rekrutteringssammenheng og i strategi for kompetanseutvikling er dette en faktor man må ta hensyn til. IKT Ved første øyekast på tabellen kan det virke som at den formelle IKT kompetansen er liten. Det som i denne sammenhengen er viktig å understreke, er at 12 pedagoger (som ikke fremkommer i diagrammet) har 30 studiepoeng i dette faget. Det betyr at selv om man har få personer som har stor fordypning i faget, så har man relativt mange som har en halvårsenhet tilknyttet digital kompetanse. I tillegg har Pedagogisk Senter tilbudt en rekke etterutdanningskurs innen IKT som en stor andel av lærerne har deltatt på. Under 30 år år år år Over 60 år Under 30 år 4 Matematikk 60 studiepoeng 90 studiepoeng 120 studiepoeng Under 30 år år år år Over 60 år 3 3 Engelsk 60 studiepoeng 90 studiepoeng 120 studiepoeng år år år Over 60 år IKT 60 studiepoeng 90 studiepoeng 120 studiepoeng år år Over 60 år

18 Kompetanseutvikling Lærernes kompetanse er den aller viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring når en ser bort fra elevenes bakgrunn (St. meld. nr.31 Kvalitet i skolen, ). Videreutdanning Gjennom den statlige satsingen Kompetanse for kvalitet 13 har man en målrettet strategi for å styrke lærerens faglige og pedagogiske kompetanse. Satsingen er landsdekkende og skal bidra til å styrke lærerens status og skolens kvalitet. Denne strategien trådte i kraft fra og med skoleåret og er vedtatt gjeldende i nåværende form i tre skoleår. I dette systemet for videreutdanning stilles frikjøpte studieplasser til disposisjon. De som deltar i denne videreutdanningen frigjøres fra deler av sine ordinære oppgaver. Staten dekker 40 % av vikarkostnadene til skoleeiere som har fått tildelt studieplasser. Skoleeier dekker en tilsvarende andel av vikarkostnadene samt kostnader knyttet til reise, opphold og læremidler. I det første året dette programmet ble lansert deltok ingen lærere fra Mandal. I skoleåret 2010/11 er det en lærer fra hver av ungdomsskolene som har mottatt dette tilbudet. Disse lærerne styrker sin fagkompetanse i henholdsvis norsk og engelsk. Mandal kommune har bidratt med støtte til videreutdanning i IKT. Totalt fem lærere fikk dekket halvparten av kostnadene tilknyttet et IKT studium kalt Web 2.0 i Også ledere i skolen har gjennomført videreutdanning i løpet av Rektor ved Furulunden skole har sammen med inspektør og lærere ved egen skole og Frøysland skole gjennomført videreutdanningsstudier i veiledningspedagogikk i regi av Universitetet i Agder. I løpet av 2010 har både Holum skole og Vassmyra skole fått nye skoleledere. Begge disse nytilsatte rektorene har påbegynt studier ved BI i Kristiansand for å gjennomføre rektorskolen. Dette er i tillegg til en rektor og en inspektør som var i gang med disse studiene allerede i Dette videreutdanningstilbudet for ledere i skolen har blitt svært godt mottatt av samtlige deltakere fra Mandal kommune. Et tilsvarende statlig tiltak er på trappene for styrere i barnehagen fra og med høsten Utdanningen tilsvarer 30 studiepoeng og kan inngå i en masterutdanning i ledelse. Alle styrerne i de kommunale barnehagene og flere av styrerne i de private barnehagene har meldt sin interesse for dette studiet. Etterutdanning For hele Lindesnesregionen er det Pedagogisk Senter som er hovedtilbyder av kurs til barnehager og skoler i distriktet. Etterutdanningskurs kvalifiserer ikke til studiepoeng slik videreutdanning gjør, siden dette ofte er snakk om kortere kursrekker av en eller noen få dagers varighet. Pedagogisk Senter skal bidra til at kommunen oppfyller opplæringslovens 10 8, det vil si at kommunen har riktig og nødvendig kompetanse i skolen. I 2010 har satsingsområdene for deres kurstilbud vært: Lesing og skriving (kun skole) Atferd sosial kompetanse IKT 13 Strategi for videreutdanning av lærere

19 Pedagogisk Senter har ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av kursopplegg som ivaretar disse satsingsområdene. Pedagogisk Senter arrangerer felles kursdager for alle ansatte i barnehager og skoler i forbindelse med planleggingsdager. I tillegg tilbys mer skreddersydde kurs etter behov for kommunen eller den enkelte barnehage og skole. Medarbeidertilfredshet Hvorvidt de ansatte trives med kolleger og ledere, om innholdet i jobben er tilfredsstillende og i hvilken grad man er fornøyd med lønns og arbeidstidsordninger er faktorer som blir belyst i den årlige medarbeiderundersøkelsen i Mandal kommune. I forrige kvalitetsmeldingen hadde vi fokus på indikatoren trivsel der den enkelte medarbeider blir spurt om å svare på hvor fornøyd han eller hun er med arbeidssituasjonen sin på en skala fra 1 6 (best). Tanken var at tilfredse medarbeidere yter mer og gjør en bedre jobb sammenlignet med om man ikke trives i jobben. Årets kvalitetsmelding gir et bilde på den totale medarbeidertilfredsheten. Indeksen innbefatter således både trivsel, forholdet til ledelsen og kolleger, samt faglig og personlig utvikling. Tabellen under oppsummerer denne undersøkelsen i et treårig perspektiv: Mandal 4,6 4,5 4,6 Barnehagene samlet 4,8 4,8 4,8 Skolene samlet 4,6 4,6 4,7 Frøysland 4,7 4,6 4,6 Furulunden 4,7 4,7 5 Holum 4,6 4,6 4,4 Ime 4,7 4,7 4,7 Blomdalen 4,2 4,2 4,4 Vassmyra 4,6 4,6 4,7 Barnehagene og skolene ses på som samlede enheter og i tillegg finner man scoren for den enkelte skole. Barnehagene vurderes å være for små enheter til at man kan se hver barnehage for seg. Resultatene viser at medarbeidertilfredsheten ved skolene og barnehagene samlet sett er god. Barnehagene ligger på et stabilt nivå tilsvarende 4,8 i gjennomsnitt. Dette er et høyt nivå, også i intern målestokk. Det som også kjennetegner barnehagene er at tilfredsheten er så stabilt god over flere år. Også skolene scorer høyt på medarbeidertilfredshet. Dette betyr at det store flertallet er svært godt fornøyd med skolen som arbeidsplass og de har et godt samarbeid med ledelse og kolleger. Samtidig finner man at det er noen forskjeller mellom skolene. Furulunden har hatt en høy score over flere år, og i 2010 fikk Furulunden et så godt resultat som 5 i gjennomsnitt. 18

20 Vurderinger Styrke lederrollen Ledelse, ledelse, ledelse er det som behøves mest i norsk skole Kirsti Kolle Grøndahl da hun la frem rapporten fra det såkalte Tidsbrukutvalget 15. desember Her presenteres mange forslag til forbedringer, men viktigst av alt er behovet for bedre ledelse på alle nivåer. Dette er et tydelig signal om at ledelse bør komme høyere på dagsorden i utdanningssektoren i Norge. Bakgrunnen for denne uttalelsen er at man nå har relativt stor kunnskap gjennom erfaringer, utredninger og forskning om hvordan det står til i opplæringssektoren. Følgelig er det ikke bare kunnskapsmangel som er problemet i norsk skole, men snarere evnen til å anvende kunnskapen evnen til å styre og få til utvikling, implementering av nytt og endring i praksis. Lederrollen i barnehage og skole er mer omfattende enn tidligere. Det er i praksis overvekt av administrasjon, på bekostning av personalledelse og kanskje særlig på bekostning av faglig ledelse (Talis, 2009). Lederrollen kan oppleves som langt mer kompleks og krevende enn tidligere. I lys av dette er det bra at kommunen er en så tydelig pådriver og tilrettelegger for at skoleledere og styrere i barnehagen skal delta i kompetansehevende tiltak som rektorskole og nasjonal lederutdanning for styrere. Samtidig er det en kultur og vilje blant ledere i Mandal til påfyll av ny kompetanse og oppdatert kunnskap. Pedagogisk senter igangsatte skoleåret 2008 et lederopplæringsprogram i Lindesnesregionen. Fokuset var tydelig ledelse og målgruppen var skolefaglige rådgivere, skoleledere og inspektører. I 2010 har det vært flere en og to dagers samlinger med eksterne foredragsholdere og samlinger der man reflekterer over egen praksis og utveksler erfaringer innad i regionen. Tydelig ledelse blir av deltakerne vurdert som kompetansefremmende og nyttige i så stor grad at dette tiltaket vil fortsette også i Rektorer og den øvrige skoleledelse er viktig for elevens utbytte av opplæringen. Skoleledernes kompetanse har stor betydning (St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen, ). Styrke kompetansen til pedagogisk personell Både tall fra Statistisk Sentralbyrå og den lokale kompetansekartleggingen viser at det er mye erfaring, stor stabilitet og et gjennomsnittlig høyt utdanningsnivå blant ansatte i barnehager og skoler. Barnehagene i Mandal kjennetegnes av et mangfold av yrkesgrupper der hovedvekten av de ansatte er førskolelærere eller barne og ungdomsarbeidere. Ellers i landet er det en større andel av ufaglært arbeidskraft i barnehagene enn det som er tilfellet i Mandal. Det er noen forskjeller i utdanningsprofilen mellom de private og kommunale barnehagene, men alt i alt vurderes disse forskjellene som små. Andelen menn i barnehagene i Mandal er på landsgjennomsnittet cirka 10 % av alle ansatte. Det er en målsetting å øke denne andelen og det er noen barnehager i kommunen som har lykkes bedre med dette arbeidet enn andre. 19