1. Elever med et særlig talent skal få utvikle sitt talent innenfor rammen av den offentlige skolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Elever med et særlig talent skal få utvikle sitt talent innenfor rammen av den offentlige skolen"

Transkript

1 Oslo kommune Byrådet Byrådssak 249/12 BYRÅDETS STRATEGI FOR TALENTUTVIKLING I SKOLEN Sammendrag: Norsk skole skal ha høye ambisjoner på vegne av alle elever. Det gjelder også talentene. Vi må ha som mål at våre flinkeste elever i dag skal være spydspisser innen internasjonal forskning, innovasjon og entreprenørskap på flere fagområder og bransjer om år. Dette forutsetter systematisk satsing på kunnskap og kompetanse i skolen, og ikke minst vilje til å satse på talentene. Resultatene fra flere internasjonale undersøkelser viser imidlertid at norsk skole ikke er i stand til å ivareta de største talentene på en god måte. Byrådet mener det er bekymringsfullt at våre flinkeste elever ikke når opp i konkurransen med talenter fra andre land. Det finnes ingen gode grunner til at Norge skal ha færre elever som presterer på høyt nivå enn elever i våre naboland og andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Norsk skole er verdensledende i ressursbruk, men ressursene må brukes smartere og mer målrettet slik at alle elever får opplæring tilpasset sine faglige forutsetninger. Byrådet legger med dette frem sin strategi for talentutvikling i norsk skole. Følgende målsettinger ligger til grunn for byrådets satsing på talenter i Oslo-skolen: 1. Elever med et særlig talent skal få utvikle sitt talent innenfor rammen av den offentlige skolen 2. Elever med særlig talent gis en valgfrihet, gjennom talentsatsing ved bostedsskolene og i egne byomfattende tilbud 3. Oslo-skolen skal hente inspirasjon internasjonalt og sette standarden for talentsatsing i norsk skole. Saksfremstilling: 1. Norsk skole utfordrer ikke de største talentene Mye tyder på at norsk skole ikke er i stand til å ivareta talentene på en god nok måte: Elevundersøkelsen 2011 viser at en betydelig andel elever i norsk skole ikke får tilstrekkelige faglige utfordringer. Om lag 20% av elevene på ungdomstrinnet og i VGS oppgir at de får faglige utfordringer bare i noen fag, i svært få fag eller i ingen fag. Norge hadde ingen elever på avansert nivå i matematikk på 8. trinn i den internasjonale skoleundersøkelsen TIMSS i OECD- snittet er 6 %. I Japan plasserte over 25 % av elevene seg på dette nivået.

2 Side 2 Kun 0,07 % av elevene, eller 39 av totalt elever på landsbasis, fikk rett svar på alle oppgaver i nasjonale prøver i regning på 8. trinn i Norge hadde lavest andel elever på høyeste nivå i matematikk og naturfag på PISA i 2009, sammenlignet med de andre nordiske landene og Tyskland. Andelen norske elever på nivå 6 er synkende for perioden (2.7% i 2003, 2,1% i 2006 og 1,8% i 2009). 6,0 % PISA 2009 Andel elever på nivå 6 matte og naturfag 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 4,9 % 4,6 % 3,1 % 2,5 % 2,5 % 1,8 % 3,3 % 1,9 % 0,9 % 1,0 % 0,8 % 0,5 % Norge Danmark Sverige Island Tyskland Finland 0,0 % matte naturfag Det er utbredt oppfatning i norsk skole at de flinke elevene alltid klarer seg. Dette kan muligens forklare hvorfor talentfulle elever har fått lite oppmerksomhet fra skolen, nasjonale myndigheter og i norsk skoleforskning. Skogen og Idsøe (2011) peker også på at kompetansen til å ivareta de talentfulle/evnerike elevene i norsk skole er svak. Dette begrunnes blant annet med at talentfulle/evnerike elever er et tema som ikke vektlegges i lærerutdanningen eller i studier i spesialpedagogikk. Forskning viser at faglig sterke elever som ikke blir tilstrekkelig forstått, stimulert og utfordret i skolehverdagen står i fare for å mistrives på skolen, både faglig og sosialt. Disse barna har på lik linje med andre barn behov for anerkjennelse, tilbakemeldinger og et faglig opplegg som gir mulighet for ytterligere læring og utvikling. Dersom elever med særlige forutsetninger ikke får et undervisningsopplegg tilpasset deres evner og forutsetninger, kan dette føre til at de kjeder seg, mistrives, inntar en klovnerolle i klassen, bevisst underyter og i verste fall dropper ut av skolen Hattie (2009) har gjort en analyse av ulike undervisningsmetoder for elever med særlig talent. Konklusjonen er at forsert løp ( acceleration ) ser ut til være den mest hensiktsmessige metoden, men at både nivådelt undervisning ( ability grouping ) og beriket undervisning (enrichment), dvs. at elevene får supplerende og varierte oppgaver, ser ut til å ha positiv effekt. I Oslo-skolen benyttes disse undervisningsmetodene. Oslo er den kommunen i landet som i klart størst grad benytter seg av muligheten til å gi elever et forsert opplæringsløp. Skoleåret 2011/2012 var over 40% av alle elever i kommunale skoler i Norge som benyttet seg av forsert løp elever i Oslo-skolen.

3 Side 3 2. Hvem er de talentfulle elevene? En arbeidsgruppe nedsatt av den danske regjeringen la i 2011 frem rapporten Talentudvikling Evaluering og strategi, hvor følgende forståelse av talentfulle elever ble lagt til grunn: Barn og unge i utdanningssystemet er talentfulle, når de: Har særlige forutsetninger innenfor ett eller flere områder Har lyst og vilje til å yte en særlig innsats Har mulighet til å bli en av de beste, dersom potensialet stimuleres En slik forståelse av talent bygger både på medfødte og tillærte evner, og på lyst og vilje hos eleven til å utvikle og utnytte sitt talent. I rapporten vises det videre til at det innenfor talentutvikling kan snakkes om to grupper barn og unge: De talentfulle barn og unge, som utgjør om lag 10-15% av et årskull De høytbegavede barn og unge, som utgjør om lag 1-2% av en årgang Byrådet legger til grunn en bred forståelse av talent, i tråd med det som er betegnet som talentfulle barn og unge ovenfor. Talentene er de veldig flinke elevene i skolen. Det er også lagt vekt på at talent finnes og bør stimuleres innen flere områder, både innenfor allmenne fag, praktisk rettede fag og estetiske fag. Dette gjenspeiles også i de tiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt i Oslo-skolen. 3. Byrådets mål og ambisjoner Byrådets mål er at Oslo-skolen skal være blant Europas beste. For å oppnå dette målet må skolen gi alle elever mulighet til å dyrke og utvikle sitt talent. Både elever som strever med de grunnleggende ferdighetene og elever med sterke faglige forutsetninger skal få utfordringer tilpasset sitt nivå. Kunnskap er vår viktigste ressurs. Derfor må de flinkeste elevene gis de beste forutsetninger for å utvikle sitt talent. Dette forutsetter en skole som kan se et talent og som kan skreddersy et opplegg som bidrar til videreutvikling av dette. Skolen må legge til rette for at elever med særskilt talent får mulighet til å dyrke og utvikle sitt talent. Elever med særlig talent har i likhet med alle andre elever krav på et tilpasset undervisningsopplegg ved bostedsskolen. Foreldre og barn med særlig talent skal også gis en valgfrihet, gjennom tilbud om alternative og supplerende opplæringstilbud. Oslo-skolen skal være i forkant nasjonalt når det gjelder talentsatsing i skolen. Å satse på våre største talenter er en fremtidsrettet virksomhet som kommer hele samfunnet til gode. I Norge trenger vi dyktige leger, økonomer, forskere og ingeniører, i et samfunn som i økende grad er kunnskapsbasert og som må være internasjonalt konkurransedyktig. En satsing på talenter er viktig for å bidra til en høy kompetanse i befolkningen. Befolkningens kompetanse er avgjørende for landets fremtidige vekst, utvikling og innovasjonsevne. Flere elever må prestere på et høyt nivå og vi må sikre godt samsvar mellom nyutdannedes kompetanse og næringslivets og samfunnets fremtidige kompetanse- og kunnskapsbehov. Følgende målsettinger ligger til grunn for byrådets satsing på talenter i Oslo-skolen:

4 Side 4 1. Elever med et særlig talent skal få utvikle sitt talent innenfor rammen av den offentlige skolen 2. Elever med særlig talent gis en valgfrihet, gjennom talentsatsing ved bostedsskolene og i egne byomfattende tilbud 3. Oslo-skolen skal hente inspirasjon internasjonalt og sette standarden for talentsatsing i norsk skole. 4. Nasjonale rammer for talentsatsing En styrket og helhetlig innsats overfor særlig begavede elever er et område som har fått relativt lite oppmerksomhet fra nasjonale myndigheter. I Prop 1. S ( ) pekes det på at Elevundersøkelsen og annet dokumentasjon viser at tilpasning av opplæringen både til svake og sterke elever er en utfordring. At så få norske elever presterer på høyt nivå i internasjonale tester indikerer at faglig sterke elever ikke får tilstrekkelige utfordringer i skolen. I St.meld. 22 ( ) Motivasjon mestring muligheter understrekes det at prinsippet om tilpasset opplæring også gjelder for talentfulle elever. Det vises videre til ulike metoder for å tilpasse undervisningen til høyt presterende elever. Akselerasjon, eksempelvis gjennom et forsert løp og beriket undervisning, trekkes frem som de mest aktuelle metodene. Det fremgår av lov nr. 61 om grunnskolen og den videregåande opplæringa (senere kalt opplæringsloven) 1-3 at opplæringen skal tilpasses elevenes evner og forutsetninger. Særlig begavende eller talentfulle elever har krav på tilpasset opplæring etter denne bestemmelsen. Elever som har forutsetninger for å lære mer eller raskere enn gjennomsnittet har ikke på det grunnlaget rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1. Opplæringsloven Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper, legger rammer for organisering av opplæringen, og understreker blant annet at elevene ikke til vanlig skal deles inn etter faglig nivå: I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå (vår understrekning), kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har gjennom sitt tilsyn lagt til grunn en snever fortolkning av opplæringsloven 8-2. En streng praktisering av 8-2 kan vanskeliggjøre bruk av nivådifferensiering som virkemiddel for å legge til rette for tilpasset opplæring. Forskrift til opplæringsloven 1-15 regulerer ungdomstrinnselevenes adgang til å ta fag på videregående nivå. Forskriftens 3-25 fastsetter at elevene skal være med i eksamenstrekket det året faget blir avsluttet. Dette ble innført fra august 2012 og innebærer at elevene nå også kan avlegge forsert eksamen i grunnskolen slik at faget blir endelig avsluttet.

5 Side 5 Utdanningsdirektoratet har nylig avslått søknader om privateskolegodkjenning av Norges Realfaggymnas etter modell fra Norges toppidrettsgymnas. Avslaget begrunnes bl.a. i at skolene ikke representerer en anerkjent pedagogisk retning etter privatskoleloven. 5. Erfaringer fra andre land I en rekke land har man lang tradisjon for å tilrettelegge tilbud for elever med særlig talent. I USA ble den første skolen for begavede elever åpnet på begynnelsen av 1900-tallet, og siden da har amerikanske ideer vært viktige også for talentutvikling i Europa. EU arrangerte våren 2011 en konferanse om talentsatsning: EU Presidential conference on Talent Support. I Storbritannia har The National Association for Gifted Children (NAGC) og National Association for Able Children in Education (NACE) vært sentrale i arbeidet med talentutvikling. Grunnleggeren av NACE, Johanna Raffan er sentral i tenkningen rundt arbeid med talentfulle barn også internasjonalt. Danmark Den danske undervisningsministeren tok i 2005 til orde for en økt satsing på talentutvikling i den offentlige skolen. Det ble igangsatt flere tiltak lokalt og nasjonalt, blant annet særlig tilrettelagt undervisning for talenter, opprettelse av et nasjonalt talentsenter, gjennomføring av talentcamps m.m. Et eksempel på en kommunal satsing på særlige talenter på grunnskolenivå er Da Vinci Linjen på den offentlige folkeskolen Blåbergskolen i Esbjerg. Det finnes også flere private skoler rettet mot særlige talentfulle elever. Mentiqa-skolene i Gladsaxe, Odense og Aalborg retter seg eksempelvis mot særlig begavede elever som ikke får de faglige utfordringer de har behov for i den offentlige skolen. København kommune igangsatte en satsing på talenfulle elever i Sentrale tiltak i dette arbeidet er utviklingen av profilskoler på barne- og ungdomstrinnet, særlige talentklasser innen realfag og tilbud til elevgruppen utenom ordinær skoletid. Et eksempel på sistnevnte er Akademiet for talentfulde unge, som tilbyr elevene deltakelse på faglige samlinger, i samarbeid med forskningsinstitusjoner og næringsliv. I 2009 åpnet Mærsk Mc-Kinney Møller Vidensenter i Sorø. Senteret er et resultat av et samarbeid mellom flere aktører, herunder det danske Undervisningsministeriet og Mc- Kinney Møllers fond til almene formål, som støttet etableringen med 130 millioner kroner. Senteret skal være et inspirasjons- lærings- og vitensenter for realfag. Vitensenteret huser organisasjonen ScienceTalenter, som tilbyr undervisningsopphold for talentfulle elever innen realfag fra hele Danmark, samt kurs og opplæring for lærere. På videregående skoles nivå ble det i 2010 forskriftsfestet at den enkelte skole skal tilrettelegge et tilbud for talentfulle elever og at skolene skal avsette ressurser til formålet. I 2011 ble rapporten Talentutvikling - Evaluering og strategi lagt frem av en arbeidsgruppe nedsatt av den danske undervisningsministeren. Rapporten oppsummerer status for talentsatsningen i dansk skole og fremmer forslag til en helhetlig strategi for talentutvikling i skolen. Sverige I Sverige foregår talentsatsningen i den offentlige skolen blant annet gjennom tilbud om såkalt spetsutbildning. På videregående nivå finnes det per i dag om lag 20 ulike teoretiske spetsutbildninger for særlige talentfulle og motiverte elever innen naturvitenskap, matematikk, samfunnsfag og humaniora. Tilbudene er spredt utover Sverige, har riksdekkende rekruttering og tett kontakt med høyskoler og universiteter.

6 Side 6 På bakgrunn av endringer i den svenske Skollagen, ble det fra 2012 åpnet for spetsutbildning i ungdomsskolen. Den nye loven åpner også for bruk av ferdighetstester og inntaksprøver for elever ned på syvende klassetrinn. Skollagen understreker videre eksplisitt talentfulle elevers behov for et tilpasset undervisningsopplegg: Alla barn och elever skal ges den ledning och stimulans som de behöver i sitt lärande och sin personliga utveckling för att de utifrån sina egna förutsättningar ska kunna utvecklas så långt som möjligt enligt utbildningens mål. Elever som lätt når de kunskapskrav som minst ska uppnås ska ges ledning och stimulans för att kunna nå längre i sin kunskapsutveckling. (Skollagen kap. 3, 3) I Sverige har man også lang tradisjon for talenttilbud innen musikk og dans. Et eksempel er Adolf Fredriks Musikklasser (AF-skolan), en kommunal grunnskole etablert i 1939 med en klar musikalsk profil. Utover ordinær undervisning får skolens 1100 elever 5-7 timer musikkundervisning i uken. Elevene tas inn til skolen på bakgrunn av en opptaksprøve. 6. Tilbud til talenter i Oslo-skolen I Oslo-skolen får spesielt dyktige og talentfulle elever i dag mulighet til å utvikle sine evner og anlegg innenfor den offentlige skolens rammer. Nedenfor følger en gjennomgang av igangsatte tiltak i Oslo-skolen. Realfag og språk Forsert løp Skoleåret 2011/2012 tok 378 elever på ungdomstrinnet fag på videregående nivå, hovedsakelig i matematikk og engelsk. Et langsiktig mål er at 10 % av elevene på 10. trinn skal lese fag og fullføre eksamen på videregående skoles nivå. Som ledd i et forsert løp gis elever i ungdomsskolen anledning til å ta avsluttende 10. trinns eksamen når faget er avsluttet, og kan gjøre det allerede på 8. trinn. For å kunne gi elevene bedre tilpasset opplæring og få til gode overganger mellom nivåene, har Utdanningsetaten inngått en samarbeidsavtale med Universitetet i Oslo (UiO) som gir elever på Vg3 mulighet til å ta emner fra høyere utdanning. Ordningen er rettet mot særlig talentfulle elever som ønsker ekstra faglige utfordringer. Ordningen kom i gang skoleåret 2009/2010. Til nå har 31 elever benyttet seg av tilbudet. Fra skoleåret 2012/2013 har videregående-elevene fått sin egen matematikklasse ved UiO, med undervisning på ettermiddagen. 21 elever startet på tilbudet høsten Elevene som fullfører kurset mottar et stipend på 5000 kroner. Ordningen gjør det lettere å kombinere den forserte opplæringen med vanlig skolegang, og er et samarbeid mellom Universitetet i Oslo, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. I tillegg til ovennevnte er det også igangsatt et arbeid med å systematisere muligheten for forsert løp på barne- og ungdomstrinnet, med særlig fokus på overgangen mellom 7. og 8. trinn. Matematikk Høsten 2012 ble det igangsatt et byomfattende tilbud om faglig fordypning i matematikk til særlig interesserte og faglig flinke elever på 8. trinn ved 6 skoler i Oslo. Omfanget av undervisningen er 2-3 timer per uke og gis etter ordinær skoletid. Elevene rekrutteres fra omkringliggende skoler. Tilbudet gis til 100 elever. Målgruppen er elever med særlige forutsetninger og interesse for matematikk. Tilbudet gir elevene mulighet for faglig

7 Side 7 fordypning i matematikk og støtte til en raskere progresjon som grunnlag for et forsert løp. Bostedsskolen søker om plass på vegne av aktuelle elever, og søknaden skal anbefales av faglærer. Språk Elever i Oslo-skolen med særlig interesse for tysk får mulighet til å ta Vg2 i Berlin gjennom Nordstrandprosjektet. 21 elever tar i dag Vg2 i Berlin og byrådet ønsker å utvide ordningen. Enkelte elever som gjennomførte Vg2 i Berlin forrige skoleår tar nå emner i tysk på Universitetet i Oslo (UiO). Det er videre tatt et initiativ overfor UiO, NHO og Statoil for å drøfte hvordan interessen for tysk språk, kultur, samfunns- og næringsliv kan vekkes hos norsk ungdom. Det vurderes flere nye tiltak, blant annet et samarbeid med UiO om et forsert opplæringsløp i tysk for talentfulle elever, tilsvarende tilbudet som i dag gis i matematikk. Estetiske fag Musikk Majorstuen skole gir et tilrettelagt tilbud på grunnskolenivå for særlige talenter i musikk. Tilbudet er byomfattende og gis fra 5. trinn. Elevene tas opp på bakgrunn av en opptaktsprøve. I tillegg til det ordinære timetallet får elevene et utvidet musikktilbud på 6 timer. Skolen samarbeider med Barratt Due Musikkinstitutt, Norges musikkhøgskole og Oslo musikk og kulturskole om tilbudet. Talensatsing i musikk på videregående nivå gis i dag gjennom tilbudet i Musikk, dans og drama (MDD) på Foss og Manglerud videregående skoler. Fra høsten 2012 er det gjort enkelte endringer i tilbudet for å muliggjøre en spissing av talentsatsingen innenfor MDD. Byrådet vil vurdere om dette er tilstrekkelig for å møte elevgruppens behov, og vil eventuelt gjøre ytterligere tilpasninger for å sikre de største talentene en god faglig utvikling gjennom tilbudet på videregående nivå. Ballett Ruseløkka skole gir et tilbud til særlige talenter i dans på trinn. Elevene deltar i normal klasseundervisning sammen med elever fra de øvrige klassene, og får i tillegg til ekstra ballettopplæring. Ballettlinjen samarbeider med Ballettskolen ved Den norske Opera og Ballet om opplæringstilbudet i dans. 7. Byrådets vurdering utfordringer og nye tiltak Mål 1: Elever med et særlig talent skal få utvikle sitt talent innenfor rammen av den offentlige skolen En styrket satsing på talenter i Oslo-skolen I Oslo-skolen får spesielt dyktige og talentfulle elever mulighet til å utvikle sine evner og anlegg innenfor den offentlige skolens rammer. Det er opprettet byomfattende tilbud rettet mot særlige talenter innenfor både språk, realfag og estetiske fag. For å styrke satsingen på særlige talenter ytterligere, har byrådet i budsjettet for 2013 foreslått å øke talentsatsingen med 6 mill. Gjennom en satsing på talentutvikling ønsker byrådet å tilrettelegge for en best mulig utnyttelse av vårt samfunns viktigste ressurser; den kunnskap og kompetanse vi skal bygge fremtiden på. Talentfulle elever får gjennom de igangsatte tiltakene utfordringer tilpasset deres nivå. Samfunnet får kunnskap og kompetanse som er avgjørende for fremtidig vekst og utvikling. De iverksatte tiltakene imøtekommer etter byrådets vurdering kritikken fra

8 Side 8 enkelte hold om at flinke elever ikke får anledning til å ta et skritt videre, men i den norske skolen snarere blir møtt med mer av det samme. Samarbeid med kunnskapsmiljøer Utvikling av gode læringsarenaer med tydelig faglig profil kan bidra positivt til å støtte opp under utviklingen til særlig talentfulle elever. Det planlegges flere prosjekter i Osloskolen hvor det legges vekt på å utnytte synergien som oppstår i møtet mellom skole og kunnskapsmiljøer. Eksempler på dette er: Kuben yrkesarena, som åpner høsten 2013, vil gi Oslo-skolen et nytt, innovativt og fremtidsrettet tilbud innen flere yrkesfaglige utdanningsprogram, hvor det blant annet legges stor vekt på tett samarbeid mellom skole og næringsliv. Nye Ullern videregående skole samlokaliseres med forskning, næringsliv og sykehus. Dette gir skolen mulighet til å utnytte tilgangen til kunnskap og kompetanse på en måte som er unik i både norsk og internasjonal sammenheng. Det skal samarbeides med Universitetet i Oslo om etablering av et akademisk skoletilbud på trinn, samt etablering av en ny videregående skole i skoleanlegget til Hersleb skole, med spesialisering i biologi. Kompetanseheving En grunnleggende forutsetning for økt satsing på talentutvikling i skolen er en erkjennelse av talentfulle elevers behov og rettigheter, samt at skolene innehar nødvendig kompetanse til å se og ivareta et talent. Som beskrevet tidligere i saken kan både kultur og kompetanse på den enkelte skole, samt rammer og føringer gitt fra nasjonalt hold, vanskeliggjøre en helhetlig satsing på talentutvikling i skolen. Flere forskere har pekt på at norsk skole tradisjonelt har vært preget av en oppfatning om at de flinke elevene klarer seg alltid. Tilpasset opplæring for denne gruppen ofte vært ensbetydende med mer av det samme. Svak kompetanse i å tilrettelegge undervisning for elevgruppen trekkes frem som mulig årsak, blant annet med henvisning til at talentfulle barn ikke vektlegges som tema i lærerutdanningen. Byrådet ser behov for å styrke bostedsskolenes forutsetninger for særskilt tilrettelegging for talentfulle elever. Det tas blant annet sikte på systematisk spredning av best-practice, utvikling av skriftlig materiell og kurs/opplæring for lærere om talentfulle elever. Nivådifferensiering I en nylig fremlagt rapport fra Nordlandsforskning (Hodgson et al. 2012) vises det til at tilpasset opplæring etter opplæringsloven 1-3 ofte kan oppleves som en vanskelig rettighet å etterleve i en helklassesituasjon. Muligheten for å gi tilpasset opplæring er større dersom elevene deles inn i grupper basert på faglig nivå. Tilrettelegging for nivådelt undervisning er begrenset av opplæringsloven 8-2. Hvorvidt nivådelt undervisning vil være i tråd med opplæringslovens bestemmelse om gruppeinndeling, vil blant annet avhenge av begrunnelse og hvor permanent en slik inndeling er. I Oslo-skolen har man igangsatt en rekke tiltak skreddersydd for talentfulle elever innenfor rammen av hva lov og nasjonale føringer tillater. Oslo kommune har erfart at Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennom sitt tilsyn legger en streng fortolkning av opplæringslovens 8-2 til grunn. En slik praksis kan være til hinder for at differensiering kan benyttes som et pedagogisk virkemiddel for å gi bedre tilpasset opplæring til alle elever. Byrådet mener at økt bruk av differenisert undervisning bør være hovedregelen i norsk skole, og vil derfor ta et initiativ overfor nasjonale myndigheter for å anmode om at det åpnes for økt bruk nivådifferensiert undervisning.

9 Side 9 Byrådet erfarer at enkelte skoler i Oslo opplever en usikkerhet knyttet til hvordan differensiert undervisning kan benyttes som et virkemiddel for tilpasset opplæring uten å komme i konflikt med opplæringsloven 8-2. Byrådet vil derfor ta initiativ til utarbeidelse av en praktisk veileder om opplæringsloven 8-2. Skoleeier kan omdisponere inntil 25 prosent av timene som er fastsatt i det enkelte fag for enkeltelever dersom dette fører til bedre måloppnåelse i fagene samlet sett. En av rapportene som har evaluert Kunnskapsløftet (Hodgson et al. 2012) viser imidlertid at 25%-regelen er lite kjent og brukt. Ordningen oppleves som lite hensiktsmessig, rigid og ressurskrevende, både organisatorisk og økonomisk. I kommunale skoler i Oslo ble ordningen benyttet i 34 tilfeller i skoleåret Ordningen kan være et interessant virkemiddel også rettet mot elever som lett når kompetansemålene i fag, og som ønsker å fordype seg ytterligere i enkelte emner. Byrådet vil derfor vurdere tiltak for å gjøre ordningen mer kjent og vil se på hvordan ordningen kan benyttes på en hensiktsmessig måte overfor talentfulle elever. Mål 2: Elever med særlig talent gis en valgfrihet, gjennom talentsatsing ved bostedsskolene og i egne byomfattende tilbud Byrådet ønsker at foreldre skal ha en valgfrihet. Derfor vil det satses videre både på utvikling av de spesialiserte byomfattende tilbudene og på å styrke bostedsskolenes forutsetninger for å tilrettelegge gode tilbud for elevgruppen. I tillegg vil det vurderes flere tilbud rettet mot elevgruppen som del av Sommerskolen. En økt innsats for å styrke bostedsskolene i arbeidet med denne elevgruppen, er etter byrådets vurdering avgjørende. Dette med bakgrunn i at de fleste elever vil ønske å gå på bostedsskolen. Byrådet anser det ikke som realistisk eller ønskelig at det opprettes egne byomfattende tilbud til alle elever med et særlig talent. Alle elever har krav på et undervisningsopplegg tilpasset deres evner og forutsetninger ved bostedsskolen. Styrking av bostedsskolens arbeid med elevgruppen vil derfor være viktig fremover. Mål 3: Oslo-skolen skal hente inspirasjon internasjonalt og sette standarden nasjonalt for talentsatsing i skolen I Danmark og Sverige har man forankret talentfulle elevers rettigheter i lovverket. I Danmark har man eksempelvis hatt positive erfaringer med forskriftsfesting av at videregående skoler skal tilrettelegge særlige tilbud til talentfulle elever. Byrådet vil oppfordre nasjonale myndigheter til å vurdere tilsvarende presiseringer i lov og forskrift. Det er liten politisk og faglig debatt om talentsatsing i Norge, og en styrket innsats overfor særlig begavede elever er et område som har fått lite oppmerksomhet fra statlige myndigheter. Byrådet vil ta initiativ overfor nasjonale myndigheter for å etterlyse en styrket nasjonal satsing på talentfulle elever. Byrådet er bekymret for at Norge har færre elever som presterer på høyt nivå enn land det er naturlig å sammenligne seg med. Av den grunn mener byrådet at nasjonale myndigheter - både av hensyn til samfunnets og den enkeltes utvikling bør legge frem nasjonale mål, føringer og tiltak for talentutvikling i norsk skole. Det vises blant annet til at det i Danmark er etablert et nasjonalt kompetansesenter for talentsatsing innen realfag i samarbeid mellom offentlige og private aktører gjennom Vitensenteret i Sorø. Etter byrådets vurdering bør et tilsvarende nasjonalt kompetansesenter for talentutvikling også vurderes etablert i Norge.

10 Side 10 Byrådet ønsker å stimulere til en faglig debatt som kan bidra til å øke kunnskapen om hvordan denne elevgruppen best kan ivaretas i norsk skole. Byrådet vil på den bakgrunn ta initiativ til en fagkonferanse om talentutvikling i skolen. Temaet talentfulle elever og norsk skole vil belyses, blant annet med forskning og praktisk erfaring fra andre land. For å realisere målsettingene i Byrådets strategi for talentutvikling i skolen vil følgende nye tiltak iverksettes: Styrke bostedskolenes kompetanse i tilrettlegging av undervisning for talentfulle elever gjennom utvikling av skriftlig materiell og kurs/opplæring Arrangere en nasjonal fagkonferanse om talentsatsing i skolen Etterspørre nasjonale mål, føringer og tiltak for talentsatsing i skolen Anmode nasjonale myndigheter om å legge til rette for økt bruk av nivådifferensiert undervisning i norsk skole Videreutvikle igangsatte tiltak rettet mot talenter i Oslo-skolen Vurdere nye tilbud til talenter som del av Sommerskolen Utarbeide en praktisk veileder om opplæringsloven 8-2 Vurdere tiltak for å gjøre 25% - regelen bedre kjent, og se på hvordan ordningen kan benyttes på en hensiktsmessig måte overfor talentfulle elever Økonomiske og administrative konsekvenser Kostnader til tiltak under byrådets strategi for talentsatsing forutsettes dekket innenfor eksisterende rammer. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bystyret tar sak om byrådets strategi for talentutvikling i skolen til orientering. Byrådet, den Stian Berger Røsland Torger Ødegaard Vedlegg tilgjengelig på Internett: Litteraturliste Vedlegg ikke tilgjengelig på Internett: Ingen

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013

«På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 «På rett vei» Anne Tingelstad Wøien, Senterpartiet Lillehammer 4.4.2013 Tre grunnprinsipp: En inkluderende opplæring i fellesskolen Grunnopplæring for framtidens samfunn Fleksibilitet og relevans i videregående

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Velkommen til foreldremøte for Vg1 i Bjergsted Agenda: Innledning ved rektor Programområde MDD, kort informasjon Orientering om fagvalg Samtale

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018 Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201432944-11 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-022 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 28. august 2015 Svar på

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom grunnskole og videregående Rutiner for grunnskolene i Vadsø Overgang mellom Plan for overgang grunnskole- Mål: Sikre god overgang fra grunnskole til Unngå omvalg /frafall Opprettholde og

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4486-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BUDSJETT 2009 - UTFORDRINGER BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4486-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BUDSJETT 2009 - UTFORDRINGER BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 08/4486-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: BUDSJETT 2009 - UTFORDRINGER BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Ordningen med realfagskommuner inngår i den nye nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011

Strategisk plan Bjørnholt skole 2011 Strategisk plan Bjørnholt skole Forelagt driftsstyret 07.12.2010 og vedtatt i driftstyret 18.01. sist endret 18.01. side 1 av 7 Strategisk mål 1.1: Elevenes grunnleggende ferdigheter er betydelig bedre

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 FYSISK AKTIVITET I SKOLEN â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: Rådmannens forslag

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra RULLERING AV PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT Utarbeidet dato/sign. Feb.15/hra Kommune: Telemark fylkeskommune Prosjekt: 700034 Frafall i videregående opplæring Prosjektplan Bestilling Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak i møte 05.11.14, jf. sak

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO

Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO Privat forslag: pilotprosjekt «Aktivitetsskole» og ny rammeplan for SFO 1. Bakgrunn Forslagsstiller, Pål Hafstad Thorsen (Ap), mener at Bergen kommune må tenke nytt omkring skolefritidsordningen (SFO)

Detaljer

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Organisering av prosjektlederne Prosjektlederne organisert direkte under fylkesutdanningssjefen med delegert fag- og personalansvar på siden av linjeorganisasjonen men i

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Vi skal bli flinke i matte!

Vi skal bli flinke i matte! VERDAL KOMMUNE i samarbeid med Verdal videregående skole Vi skal bli flinke i matte! TILTAKSPLAN FOR MATEMATIKKFAGET 2008-2010 Forord Denne tiltaksplanen er en oppfølging av den tidligere Strategisk satsingsplan

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Prosjekt til fordypning

Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning Retningslinjer 2011 2 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Føringer fra fylkesutdanningssjefen... 3 3. Omfang og formål... 4 3.1 Presisering fra fylkesutdanningssjefen... 4 4. Planlegging...

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Ski videregående skole

Ski videregående skole Ski videregående skole Velkommen til Ski videregående skole Vi gir deg: Studiekompetanse Faglig kunnskap Gode opplevelse gjennom skolearbeid og aktiviteter Vi tilbyr: Lærere med høy kompetanse Godt læringsmiljø

Detaljer

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13 Kjeller skole Virksomhetsplan 2014 utkast pr 29.11.11 25.11.13 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-48 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO

Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag. Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud i den videregående skolen og læreplanrevisjon i fellesfag Dag Fjæstad NAFO Innføringstilbud Departementet har foreslått at innføringstilbud skal bli lovlig «regelverket ikke bør være til

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov)

NORLANGUE - ASSOCIATION DES PARENTS D ELEVES NORVEGIENS. Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Oslo Dep 0032 Oslo St Germain en Laye, 14/1 2015 Svar - Høring forslag om endringer av privatskoleloven (ny friskolelov) Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet,

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Presentasjon til møtet med Kunnskapsdepartementet 11. Februar 2010

Presentasjon til møtet med Kunnskapsdepartementet 11. Februar 2010 Presentasjon til møtet med Kunnskapsdepartementet p 11. Februar 2010 Videregående trinn 1 Fellesfag Ingen programfag Videregående trinn 3 Fellesfag 15 timer/uke Programfag 15 timer/uke Videregående trinn

Detaljer