Norsk næringsliv foran hovedoppgjøret 2016

Transkript

1 Norsk næringsliv foran hovedoppgjøret 2016 Bodø 2. mars Økonomiske utsikter 2 2. Arbeidsmarkedet 5 3. Produktivitet, valuta og bytteforhold 6 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling 6 5. Endringer i tariffavtalene 8 6. Tjenestepensjon 9 7. Gjennomføring av lønnsoppgjøret i

2 1. Økonomiske utsikter Norsk økonomi i lavkonjunktur Året 2016 vil nok preges av fortsatt nedbygging av petroleumsnæringen og at den sterke nedgangen gradvis sprer seg til flere næringer enn leverandørindustrien. Virkningene er særlig merkbare på Sør- og Vestlandet. Petroleumsinvesteringene, som lenge har vært en viktig driver for norsk økonomi, nådde et høydepunkt i Den varslede investeringsnedgangen ble forsterket av oljeprisfallet 1 som startet sommeren Investeringsnedgangen var betydelig i fjor og vil også være betydelig i år. Vedlikeholdsmarkedet er også redusert. Samlet gir dette sterke negative ringvirkninger til norsk økonomi, noe som først merkes i leverandørindustrien. Verdiskapingen i industrien falt som følge av dette i Bruttoproduktet i verfts- og transportmiddelindustrien har falt med 15 prosent det siste året, se figur. Det har også vært en merkbar nedgang i produksjonen av metallvarer og maskiner, bransjer som er tunge i leverandørindustrien. Det høye kostnadsnivået og den lave oljeprisen gjør det på kort sikt, ifølge Norsk olje og gass, utfordrende for oljeselskapene på norsk sokkel å finne lønnsomme utbygginger. Flere prosjekter er derfor satt på vent til kostnadsnivået er redusert og markedssituasjonen er bedret. Ekspansiv pengepolitikk bidrar fortsatt med lav rente og svak kronekurs. Det støtter opp under vekst og omstilling i næringslivet og hjelper til med å holde etterspørselen etter varer og tjenester oppe. Norges Bank besluttet å holde styringsrenten uendret i desember i fjor, mens rentebanen ble justert ned, se figur. I deres vurdering ble utsiktene til vekst fremover vurdert som litt svakere enn ventet, mens risikoen for vekst i eiendomspriser og gjeld tilsier forsiktighet i rentesettingen. Hjemme- og eksportkonkurrerende næringer som tidligere har vært presset på grunn av sterk kronekurs, drar nå fordel av valutasvekkelsen. Det har imidlertid blitt dyrere for bedriftene å importere produktinnsats. Den todelingen vi tidligere hadde i norsk økonomi mellom oljeklyngen og andre næringer kan dermed være på vei til å bli utvisket. Dette gir mulighet for å styrke grunnlaget for fortsatt bredde i norsk næringsliv. Den svake kronekursen, se figur, gir drahjelp for norsk vareeksport, se figur Makroøkonomiske hovedstørrelser. Moderat økonomisk vekst internasjonalt gir imidlertid begrensede markedsmuligheter. Leverandørindustrien, som har utviklet seg til å være en betydelig eksportnæring, møter et internasjonalt marked i sterk tilbakegang. Eksporten fra denne 1 Oljeprisen på Brent Blend var på USD/fat 115 sommeren 2014, 26. februar 2016 er prisen 35,4 og forventet pris i februar 2017 er i dag 42,6. Side 2

3 sektoren falt gjennom fjoråret som følge av nedgangen i den globale petroleumsindustrien. Ifølge Norges Banks regionale nettverk vil denne eksporten falle betydelig det neste halvåret. Reiselivsnæringen drar også nytte av at valutakursen svekkes siden det blir relativt sett dyrere å feriere i utlandet og billigere å feriere i Norge. Det har resultert i god vekst i husholdningenes konsum av overnattingsog serveringstjenester. Også utlendingers konsum i Norge har økt. Kostnadsnivået på restauranter og hoteller er imidlertid fortsatt høyt sammenliknet med utlandet 2. Ekspansiv finanspolitikk løfter konsumveksten i offentlig forvaltning mer enn tidligere. Dette bidrar til å holde etterspørselen etter varer og tjenester oppe og trekker BNP-veksten i Norge opp. Tilstrømmingen av flyktninger vil løfte BNP på kort sikt, men situasjonen kan ifølge SSB håndteres uten at det skapes særlig press i økonomien. Aktiviteten i bygg- og anleggssektoren ser ut til å øke. Lav rente stimulerer til økt etterspørsel etter boliger, samtidig som finanspolitikken også genererer økt aktivitet. Ifølge NHOs økonomibarometer er imidlertid bedriftene i bygg og anlegg negative til markedsutsiktene i 2016, selv om bedriftene forventer noe økt sysselsetting. Konsumet i husholdningene er en vesentlig etterspørselskomponent i norsk økonomi. Dette påvirkes av utviklingen i husholdningenes realdisponible inntekter. Konsumveksten har i den senere tid vært avtakende, og konsumet har vokst saktere enn inntektsveksten skulle tilsi. Sparingen har dermed økt. SSBs anslår en konsumvekst på 1,5 prosent i 2016, noe som er svakere enn trendvekst. De forventer "at lønnsinntektene vil utvikle seg nokså svakt framover på grunn av relativt lav årslønnsvekst". Isolert sett kan dette dempe konsumveksten. Selv om investeringene ventes å øke i 2016, har den brede investeringsoppgangen i bedriftene så langt uteblitt, se figur. I industrien var investeringsnedgangen etter finanskrisen særlig stor. SSBs investeringstelling antyder økte investeringer i industrien fremover, og dette henger trolig sammen med noen store enkeltinvesteringer. NHOs investeringsindeks, se figur, viser at det fortsatt er et flertall av bedriftene som planlegger å redusere investeringsaktiviteten i Bedriftene peker på synkende omsetning eller ordretilgang og reduserte salgspriser som investeringshindringer. BNP Fastlands-Norge økte med 1,0 prosent i 2015, den laveste veksten siden finanskrisen i 2009 og 1¼ prosentpoeng under trendvekst. Samlet venter SSB en vekst i fastlandsøkonomien på 2 prosent i , mens 2 SSB, Prisnivået var i prosent høyere enn i EU28. 3 Økonomiske analyser 4/2015 Side 3

4 Norges Bank nylig anslo en vekst på 1,1 prosent 4. Banken forventer samtidig at kapasitetsutnyttingen avtar frem til sommeren Internasjonal økonomi i svak fremgang Verdensøkonomien har i lang tid bidratt til å dempe veksten i norsk økonomi. Verdens vekstutsikter er fortsatt svake. BNP-veksten blant Norges handelspartnere 5 er anslått til 2,3 prosent i 2016, se tabell. Samlet sett gir dette et uendret vekstbilde fra året før. I Euroområdet ventes en BNP-vekst på 1,4 prosent. Veksten i fremvoksende økonomier er ventet å gå noe ned, bortsett fra i India. Det er ventet økonomisk nedgang i råvareeksporterende land som Brasil og Russland. Privat forbruk vil bidra til sterkere vekst i amerikansk økonomi i Den gode utviklingen i økonomien med lavere arbeidsledighet, økt sysselsetting og inflasjonen som ventes å ta seg opp, har ført til at den årelange perioden med svært ekspansiv pengepolitikk er historie. Den amerikanske sentralbanken, FED, besluttet før jul 6 å heve styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 0,25-0,5 prosent. Sentralbanken har signalisert flere rentehevinger utover i I Euroområdet er det lite som tyder på at perioden med ekspansiv pengepolitikk er over. Arbeidsledigheten er fortsatt svært høy og inflasjonen lav. Den europeiske sentralbanken, ECB, valgte nylig å forlenge sitt program med kvantitative lettelser samt senke innskuddsrenten for kommersielle banker i ECB. De fremvoksende økonomiene utvikler seg ulikt. I India og Kina er vekstratene fortsatt relativt høye. Den økonomiske veksten i disse landene er viktig for land som eksporterer råvarer. Veksten i Kina er imidlertid avtakende samtidig som den går fra en investeringsdrevet til en mer konsumdrevet vekst. Dette betyr mindre etterspørsel mot resten av verden, også etter råvarer. Lønnskostnadsveksten per ansatt hos Norges handelspartnerne er anslått til 2,6 prosent i Usikkerheten om utviklingen i internasjonal økonomi framover er betydelig og bidrar til ustabilitet i finansmarkedene. Særlig har usikkerhet om kinesisk økonomi fått mye oppmerksomhet. Et økonomisk tilbakeslag i Kina vil redusere veksten i verdensøkonomien og kan gi ytterligere fall i råvarepriser og uro i finansmarkedene. Også den spente geopolitiske situasjonen gir usikkerhet. 4 Pengepolitisk rapport 4/ Består av de 25 landene som i omfang er viktigste konkurrenter i forhold til import og eksport av industrivarer, se boks 3.2, NOU 2011: desember 2015 Side 4

5 2. Arbeidsmarkedet Slakkere arbeidsmarked med økte regionale forskjeller Arbeidsmarkedet speiler utviklingen i norsk økonomi. Sysselsettingen i oljerelaterte næringer går tilbake. Det rammer særlig kysten fra Agder til Møre og Romsdal, se figur. Arbeidsledigheten har derfor økt i denne delen av landet. I nasjonalregnskapet vises sysselsettingsnedgangen tydelig både innen utvinning og tjenester tilknyttet utvinning av råolje og naturgass og innen industri som primært leverer til petroleumsindustrien. Dette er blant annet verfts- og transportmiddelindustri, samt reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, se figur. Det er størst vekst i arbeidsledigheten for personer med yrkesbakgrunn fra ingeniør- og ikt-fag, samt industrifag. Det er dermed bedre tilgang på kompetent arbeidskraft i arbeidsmarkedet. Ifølge SSB vil denne arbeidsledigheten bidra til å trekke ned lønnsglidningen. At jobbutsiktene er svake, fremgår også av utviklingen i antall utlyste stillinger. Nedgangen i ledige stillinger har vart lenge og tiltatt i styrke for utvinning og industri, samt forretningsmessig tjenesteyting hvor utleie av arbeidskraft inngår. I sum venter SSB 7 at sysselsettingen vil øke med 0,7 prosent i 2016 som følge av den generelle konjunkturutviklingen. Norges Banks anslag, som er nyere 8, ligger på 0,3 prosent, se figur. SSB forventer økt sysselsetting i bygg og anlegg og varehandel. I offentlig sektor ventes moderat, stabil vekst i sysselsettingen fremover. I industrien vil sysselsettingen fortsette å gå ned. Blant bedriftene i NHOs økonomibarometer 9 er forventningene til sysselsettingsvekst klart negative hos de petroleumsintensive bedriftene, men også de eksportintensive bedriftene ser for seg en nedgang i sysselsettingen i Arbeidsinnvandring østfra vil fortsatt gi god tilgang på arbeidskraft til norsk næringsliv. Flyktningsituasjonen kan etter hvert også påvirke arbeidsmarkedet. Siden arbeidstilbudet antas å øke sterkere enn sysselsettingsveksten, vil ledigheten fortsatt stige. Blant bedriftene i Næringslivets økonomibarometer 10 svarer mange av de eksport- og petroleumsintensive bedriftene at de fremover vil permittere eller si opp ansatte. 7 Økonomiske analyser 4/ Pengepolitisk rapport 4/ Økonomisk overblikk 4/ kvartal 2015 Side 5

6 3. Produktivitet, valuta og bytteforhold Avdempingen av produktivitetsveksten de siste årene gir grunn til bekymring. Produktiviteten i industrien, målt ved bruttoprodukt per timeverk, falt med 0,6 prosent i Tiåret sett under ett har den årlige produktivitetsveksten vært på 1,5 prosent, 0,7 prosentpoeng lavere enn hos handelspartnerne. Svakere produktivitetsvekst begrenser muligheten for lønnsvekst med tilhørende velstandsutvikling. Relativ svak utvikling i produktiviteten har tidligere blitt veiet opp av et svært gunstig bytteforhold. Bytteforholdet uttrykker forholdet mellom eksport- og importpriser, og påvirkes nå negativt av fallet i oljeprisen og svekkelsen av valutakursen. Etter mange år med sterk norsk krone, snudde utviklingen i Gjennom 2014 og 2015 har konkurransekursindeksen 11 svekket seg markant. Usikkerheten om den videre utviklingen er som vanlig stor. Hvis oljeprisen kryper oppover igjen i år forventer valutamarkedet at kronekursen vil styrke seg gradvis. Bytteforholdet overfor utlandet har forverret seg utover fra 2013, se figur. Nedgangen i prisene på olje og en sterkere prisvekst på import enn eksport, var medvirkende årsaker. Bytteforholdet for varer og tjenester uten olje og gass har også gått tilbake de siste årene, se figur. SSB anslår negativ utvikling i bytteforholdet for tradisjonelle varer også i Prisutviklingen på industriens verdiskaping har imidlertid vært positiv i , men det er store variasjoner mellom bedrifter og næringer. 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling En tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt sektor er nødvendig for en balansert økonomisk utvikling. Konkurranseevnen må støtte opp under dette slik at bedrifter finner det attraktivt å drive virksomhet i Norge. Høyt lønnskostnadsnivå til tross for svekket valuta Konkurranseevnen målt ved nivået på de relative timelønnskostnadene for alle ansatte i industrien i felles valuta er redusert fra 56 prosent i 2013 til 37 prosent i 2015 målt mot handelspartnerne i EU, se figur. Denne reduksjonen skyldes en svekket krone. Selv om de relative timelønnskostnadene er redusert de to siste årene, er kostnadssituasjonen fortsatt krevende. Risikoen for en nedbygging av konkurranseutsatt sektor er klart til stede, og sårbarheten er stor. 11 Indeks som viser verdien av norske kroner målt mot et veid gjennomsnitt av valutaene til 25 av Norges viktigste handelspartnere. 12 Prisene på i industriens bruttoprodukt økt med 8,5 prosent i Side 6

7 Bedret lønnsomhet i industrien, men fortsatt sårbart Når fordelingen av verdiskapingen mellom eier og arbeidstakerne er stabil indikerer det at også lønnsevnen og konkurransekraften er stabil. Med andre ord et sunnhetstegn for fortsatt vekst. Etter finanskrisen har vi sett en utvikling hvor kostnadene til lønn har økt, noe som betyr at det blir mindre igjen til eierne. Lav avkastning på kapitalen som ligger i bedriften kan medføre at eierne ikke lenger vil investere og videreutvikle bedriften i Norge. Valutasvekkelsen vil isolert sett forbedre bedriftenes driftsresultat. Lønnskostnadene som andel av verdiskapingen 13 i industrien, er beregnet til 78 prosent i 2015, se figur. Dette var under gjennomsnittet de siste ti årene og 4 prosentpoeng under andelen i Nedgangen fra 2014 til 2015 forklares av en kraftig reduksjon i lønnskostandsandelen for råvarebasert industri som oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri. Driftsresultatsandelen ligger tilsvarende høyere. Lavere lønnsvekst også i 2015 På bakgrunn av vurderinger gjort av NHO, i forståelse med LO, ble frontfagets økonomiske ramme anslått å gi en årslønnsvekst i industrien samlet i NHO-området på 2,7 prosent i 2015, se figur. Partene forsøkte i utarbeidelsen av anslaget for lønnsrammen å ta tilstrekkelig hensyn til de økonomiske utsiktene og behovet for omstilling næringslivet har. Ifølge foreløpig rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, anslås årslønnsveksten i 2015 til om lag 2 ½ prosent for industriarbeidere. Av dette bidro overhenget fra året før med 1,0 prosentpoeng, tarifftilleggene med 0,2 prosentpoeng, mens lokale tillegg og strukturendringer er beregnet til 1 ¼ prosentpoeng. For industrifunksjonærer anslår TBU årslønnsveksten til om lag 2 ½ prosent, hvorav 1,3 prosentpoeng var overheng fra året før. For NHObedrifter i industrien samlet er årslønnsveksten foreløpig anslått til om lag 2 ½ prosent i 2015, tett på rammen fra mellomoppgjøret. Overhenget 14 fra 2015 til 2016 er anslått til 1 prosent for både industriarbeidere og industrifunksjonærer. Ikke lenger rom for forbedret kjøpekraft Konsumprisene steg med 2,1 prosent i 2015 og veksten i gjennomsnittlig årslønn var 2,8 prosent ifølge nasjonalregnskapet. For en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn ga dette en reallønnsvekst på 0,7 prosent, se figur. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, har 13 Målt ved netto faktorinntekt. 14 Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste blir dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer det andre året. Side 7

8 anslått konsumprisveksten til om lag 2 ½ prosent for Valutasvekkelsen vil gi en midlertidig økning i prisene inneværende år. Det er viktig at partene ser gjennom denne effekten. Reallønnsveksten for en lønnstaker med gjennomsnittlig årslønn har vært på 1,9 prosent i snitt i årene fra og med Dette gir en samlet reallønnsvekst på 24 prosent i denne perioden. Den svært gode reallønnsveksten har vært drevet av betydelige bytteforholdsgevinster som i et langsiktig perspektiv er unormale. 5. Endringer i tariffavtalene I hovedoppgjør blir samtlige av våre tariffavtaler sagt opp til revisjon. Det betyr at det kan forhandles om både store og prinsipielle saker som kan ha betydning for alle til mer bransjespesifikke og tekniske løsninger. Hver landsforening vil fremme krav om endringer i tariffavtalene for å styrke medlemsbedriftenes evne til å forbedre produktiviteten og ta ned enhetskostnadene knyttet til sin produksjon. Arbeidstid Arbeidstiden er en sentral faktor for bedriftenes produktivitet og lønnsomhet. Jo flere timer det må betales for uten gjenytelse i form av arbeid, jo lavere produktivitet. Tilsvarende vil regler som begrenser driftstiden medføre økte faste kostnader. I en periode med lavere inntjening og økt behov for omstilling, må arbeidslivets parter understøtte denne omstillingen gjennom å åpne opp for arbeidstidsordninger som gir økt konkurransekraft. Dagens strenge regler for normalarbeidsdagen må løses opp. Vi må også få regler og praksis som åpner for gjennomsnittsberegning og innarbeidingsordninger som gjør det hensiktsmessig for utenlandsk arbeidskraft å ta arbeid i Norge uten å måtte flytte hit. Arbeidstiden defineres i dagens lov- og tariffavtaler som arbeidstid per dag og per uke. NHO vil avvise ethvert krav om reduksjon av den daglige og ukentlige arbeidstid. I forhold til bedriftenes konkurranseevne er antall arbeidede timer per år like viktig som reguleringen av arbeidstiden per dag og per uke. Alminnelige, generelle rettigheter til fri fra arbeidet, som for eksempel ytterligere ferie eller seniordager, har samme kostnad som redusert dageller ukearbeidstid. Det er det verken behov eller rom for i Norge i dag. Det partene i arbeidslivet må konsentrere seg om er å øke nærværsfaktorene slik at vi får sykefraværet ytterligere ned. Ut fra den økonomiske situasjonen norsk næringsliv befinner seg i, bør vi også unngå å innvilge ytterligere individuell rett til fri i særskilte situasjoner eller på særskilte vilkår. Side 8

9 Minstelønn og garantibestemmelser Kombinasjonen mellom sentrale og lokale lønnstillegg er hovedmodellen for norsk lønnsdannelse. Modellen ivaretar både samordning av den nasjonale lønnsdannelsen og sikrer en lønnsutvikling basert på den enkelte bedrifts økonomiske situasjon. Modellen må gjelde tilsvarende for minstelønnssatsene i de enkelte tariffavtaler. Det er ingen automatikk i at minstelønnssatsen skal følge den alminnelige lønnsutvikling, verken generelt eller for bransjen. Minstelønnssatsene er etablert for å sikre at de svakeste bedriftene betaler en minimum timelønn. Hver bransje må derfor uavhengig av andre bransjer forhandle om hvilken økning av minstelønnssatsene de svakeste bedriftene i bransjen kan tåle samtidig som et anstendig minstenivå opprettholdes. God tilgang på arbeidskraft tilsier forsiktighet i forhold til å heve minstegulvet i tariffavtalene. En rekke tariffavtaler, både minstelønn- og normallønnsavtaler, har garantiordninger i tillegg til lønnssatser. Garantiordningene gir enten et tillegg på utgående lønn til alle eller sikrer en minimum regulering av satsene i tariffavtalen. Felles for disse ordningene er at de gir automatisk lønnsvekst basert på statistisk lønnsvekst i en referansegruppe, gjerne egen bransje eller industrien i alt. Det innebærer en lønnsvekst løsrevet fra forhandlinger basert på bedriftene og den enkelte bransjes økonomiske situasjon. Garantiordningene medfører også en sammenpresset lønnsspredning mellom bransjer i Norge. Det er etter NHOs syn en uheldig situasjon. Dagens garantiordninger ligger på et så høyt nivå at ytterligere heving av garantinivået må være utelukket. Målet på sikt må være å avskaffe garantiordningene. Fremforhandlede minstelønnssatser bør være tilstrekkelig kollektiv sikring av et minste inntektsnivå innen den enkelte bransje. 6. Tjenestepensjon Intensjonene og prinsippene bak pensjonsreformen må gjennomføres fullt ut i hele arbeidslivet for å sikre økt og forlenget yrkesdeltakelse, mobilitet i arbeidsmarkedet og fremtidig bærekraft. Pensjonssystemet må samlet sett være økonomisk bærekraftig, både for samfunnet og for den enkelte bedrift. Pensjonsreformen er et bidrag i så måte. Etter NHOs mening gir dagens pensjonsordning der folketrygden legges i bunn, obligatorisk tjenestepensjon (OTP) kommer i tillegg og til slutt for mange avtalefestet pensjon (AFP), en god alderspensjon. For de som ikke vil få AFP gir også folketrygd og OTP et tilstrekkelig nivå. NHO avviser derfor å innføre ytterligere obligatoriske pensjonsforpliktelser for våre tariffbundne medlemmer. Dette vil medføre svekkelse av norsk næringslivs kostnadsmessige konkurranseevne og øke forskjellene Side 9

10 mellom organiserte og uorganiserte arbeidsgivere og arbeidstakere i arbeidsmarkedet. Tariffsystemer med to års varighet er ikke egnet til å håndtere ordninger som skal sikre pensjoner år frem i tid. Eventuelle pensjonsrettigheter ut over det som følger av folketrygden, OTP og AFP må derfor fortsatt være basert på bedriftenes egne vurderinger av behov og evne til å tilby slike ytelser. NHO vil avvise et hvert krav om innføring av nye pensjonsrettigheter gjennom lovgivning eller tariffavtaler. Dette gjelder både nivå og organisering. Når det gjelder AFP er partene enige om at denne ordningen skal evalueres i Gjennomføring av lønnsoppgjøret i 2016 Årets oppgjør gjennomføres som et forbundsvist oppgjør. Den økonomiske situasjonen i norsk næringsliv, og spesielt for deler av den konkurranseutsatte industrien, tilsier at lønnsveksten i frontfaget må bli ytterst moderat. Det er svært viktig at lønnsoppgjøret bidrar til økt omstillingsevne og bedret konkurransekraft for næringslivet. NHO understreker viktigheten av frontfagsmodellen, og forutsetter at etterfølgende oppgjør, både i privat og offentlig sektor, tilpasser lønnsutviklingen til den økonomiske rammen som følger av frontfagsoppgjøret. Lokale forhandlinger For overenskomster som hjemler rett til lokale forhandlinger, skal slike forhandlinger gjennomføres med grunnlag i de fire kriterier; bedriftens økonomi, produktivitet, konkurranseevne og framtidsutsikter. De lokale parter har et felles ansvar for at resultatet av de lokale forhandlingene bidrar til å sikre og utvikle bedriftens konkurranseevne. Det bør legges vekt på tiltak som kan bidra til at den totale produktiviteten forbedres. De lokale forhandlingene skal ikke påbegynnes før resultatet av forhandlingene om revisjon av den sentrale tariffavtalen bedriften er bundet av er vedtatt. Ledere og funksjonærer Lønnsutviklingen for ledere må, på samme måte som for øvrige grupper, skje med utgangspunkt i de fire kriterier. Innenfor rammen av kriteriene må virksomhetene prioritere slik at de er konkurransedyktige også overfor grupper av medarbeidere hvor etterspørsel eller spesialkompetanse er mer fremtredende enn hos øvrige grupper. NHO vil imidlertid understreke signaleffekten av at ledere og funksjonærer faktisk får en lønnsutvikling i tråd med bedriftenes øvrige ansatte. Side 10