MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Ås kommune MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtetid: kl. 18:30 Møtested: Ås kulturhus, Store sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Side Referatsaker Eventuelt 1/15 Avklare januarmøte 2016 for HOK 2 Saker til behandling 1/15 Rådmannens forslag til Handlingsprogram med økonomiplan /15 Utbygging av Rustad skole 9 3/15 Rehabilitering av Follo barne- og ungdomsskole 16 4/15 Endring av retningslinjer for tildeling av tilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager og familiebarnehager i Ås. 21 5/15 Ungdomsråd - Politisk representant fra HOK 28 Ås, Ivar Ekanger Leder Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/ Rita Stensrud Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 15/00140

2 Referatsaker 1/15 Informasjon om Barn- og unges kommunestyre 3. desember 2/15 Innkalling SU - Frydenhaug barnehage 3/15 Referat fra SU - Togrenda barnehage Eventuelt Avklare januarmøte 2016 Møteplanen for 2016 behandles i formannskap og kommunestyre i november. Basert på dette vedtar hovedutvalg og råd sine møteplaner for 2016 i januarmøtene. Dato for januarmøtet bør avtales i dette møtet. Forslag jamfør vedlegg 1, er at HOK har møte onsdag 13. januar. t Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 2 av 29

3 HOK-1/15 Rådmannens forslag til Handlingsprogram med økonomiplan 2016 Gå til saksliste Neste sak>> Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 2 Arbeidsmiljøutvalget 3 Kommunalt råd for funksjonshemmede 12/ Ungdomsrådet 4 Ås eldreråd 11/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur / Hovedutvalg for teknikk og miljø / Administrasjonsutvalg / Hovedutvalg for helse og sosial / Formannskap / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Forslag til handlingsprogram med økonomiplan 2016 vedtas. 2. Forslag til drifts- og investeringsbudsjett for 2016 vedtas. a) Skattesatsene for 2015 fastsettes lik høyeste sats i henhold til Stortingets vedtak i statsbudsjettet for b) Forslag om nye stillinger og omgjøringer av stillinger vedtas, jf. vedlegg 9 c) Forslag til kommunale avgifter og gebyrer vedtas som Ås kommunes avgifter og gebyrer for 2016, jf. vedlegg 10. d) Opptak av ordinært lån på 212,033 mill. kroner vedtas. I tillegg tas det opp startlån for videre utlån på 20 mill. kroner. Rådmannen gis fullmakt til å benytte mellomfinansiering i form av trekkfasilitet på inntil 15 mill. kroner. e) Det utskrives eiendomsskatt på verker, bruk og annen næring i Ås kommune med 6 promille av takstverdien. f) Det settes i gang med taksering av boliger i Ås kommune med sikte på å innføre eiendomsskatt på bolig med 2 promille fra g) Det innføres avgiftsparkering på kommunale parkeringsplasser i Det fremmes en sak våren 2016 med forslag til innretning og omfang av avgiftsparkering. h) Gebyrene på selvkostområdene prisjusteres i henhold til selvkost. i) Det budsjetteres med 4,97 mill. kroner (ca 2,7 %) avkastning på kommunens e-verksmidler i Eventuell meravkastning utover dette skal avsettes til styrking av bufferfond. Ås, Trine Christensen Rådmann Emil Schmidt Økonomisjef Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 3 av 29

4 Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Arbeidsmiljøutvalg Kommunalt råd for funksjonshemmede Ås eldreråd Ungdomsråd Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for teknikk og miljø Administrasjonsutvalg Formannskap 1. gang Formannskap 2. gang - innstilling til kommunestyret Kommunestyre Vedlegg: (Separat trykk/ Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, høst Delt ut i møter i formannskap og kommunestyre ) Rådmannens forslag 21. oktober 2015 til Handlingsprogram Vedtak i saken sendes til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Follo distriktsrevisjon SAKSUTREDNING: Sammendrag: Rådmannen har utarbeidet et forslag til handlingsprogram med økonomiplan for Forslaget er utarbeidet med bakgrunn i kommunens overordnede mål og strategier, jf. Kommuneplanen Samfunnsdelen i ny kommuneplan for Ås ble vedtatt høsten 2015 og vil gjelde for perioden Arealdelen vedtas våren 2016 på grunn av innsigelser og mekling. Hovedmålene i Kommunestyrets vedtatte kommuneplan setter retningen for rådmannens budsjettforslag. Videre bygger forslaget på føringer gitt av formannskapet og utvalgene under budsjettprosessen som startet våren Budsjettet skal legge til rette for gode tjenester for innbyggerne og legge til rette for et grønt skifte i Ås kommune. Kommunen har stor befolkningsvekst. Nødvendige investeringer i skoler, helse- og omsorgsboliger er innarbeidet for å sikre et godt tjenestetilbud. Ås kommune står foran sitt største investeringsløft noensinne, med investeringer i planperioden på 1,2 milliarder kroner. Kommunestyret har vedtatt en investeringsplan og denne setter retningen for rådmannens forslag til investeringer for Planen er imidlertid justert noe som følge av at oppdaterte befolkningsprognoser gir behov for endring av prioriteringer. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 4 av 29

5 Videre er investeringstakten tilpasset kommunens økonomiske ressurser. Rådmannen fremmer følgende forslag til endringer i forhold til tidligere vedtatt plan: Prosjekt Foreslått endring Fremmes som egen sak? Åsgård skole Utbygging av Åsgård skole er i sak 18/15 Ja, vinter 2016 beskrevet ferdigstilt til skolestart Prosjektet foreslås utsatt til 2021 for å utnytte kapasiteten ved planlagte modulskole på grusbanen, Ås stadion. Det vil heller ikke, basert på prosjektets status, være praktisk mulig å ferdigstille skolen til høsten Sjøskogen skole Prosjektet foreslås utsatt som en Nei konsekvens av oppdatert befolkningsprognose som tilsier at det ikke vil være behov for en utvidelse i planperioden. Skolen har en samlet kapasitet på 250 elever. Etter prognosen vil det være en topp i 2016 med 246 elever for deretter å synke til 227 i slutten av planperioden. Rustad skole Oppdaterte kalkyler viser at rammen for Ja, høst 2015 Rustad skole, inklusive Rustadtunet, må økes fra 360 mill. til 402,8 mill. inklusive prisjustering til 2016 priser. Ljungbyveien Oppdaterte kalkyler viser at rammen for utvidelse av Ljungbyveien må økes 4,1 mill. Ja, høst 2015 Videre vil Rådmannen bemerke at det er budsjettert med 20 mill. kr i tilskudd til Solberg og Rustad skoler. Dette gjelder spillemidler og eventuelle andre tilskuddsordninger. Nye beregninger viser at dette sannsynligvis er for høyt. Rådmannen vil komme tilbake med oppdaterte beregner på dette. For å finansiere det ekstraordinære investeringsløftet i kommende år, anbefaler rådmannen å innføre eiendomsskatt på boliger fra Rådmannen forutsetter i budsjettforslaget at samlede inntekter fra eiendomsskatt skal gå til å dekke økningen i finansutgiftene knyttet til nye investeringer. Rådmannen vil derfor i framtidige budsjetter og årsrapporter utarbeide nøkkeltall som viser driftsresultater justert for eiendomsskatt og ekstraordinære finanskostnader, i tillegg til kommunens samlede driftsresultater. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 5 av 29

6 Økonomiske konsekvenser: Budsjettforslaget for 2016 viser et netto driftsresultat på 0,1 %. Resultatet svekkes med 16,6 mill. kr i forhold til revidert budsjett 2015: Endringene fra 2015 til 2016 er som følger: Endring i Inntekter Skatt og rammetilskudd Andre inntekter Finansinntekter Sum endringer i inntekter (Positivt tall betyr en redusert inntekt, negativt tall betyr en økt inntekt) Endringer i utgifter Driftsutgifter Finansutgifter Sum endringer utgifter Netto endringer (Positivt tall betyr en økt utgift) Finanskostnader Finansutgiftene øker med ca 10,6 mill. kr Det er økningen i avdrag på 13 mill. kr som gir den største økingen i finanskostnader. Dette skyldes dels nye investeringer og dels endring av prinsipp for regnskapsføring av avdrag. Kommunens renteutgifter går ned med 2,4 mill. kr som følge av det lave rentenivået. Samtidig reduseres kommunens finansinntekter (renteinntekter og avkastning kapitalforvaltning) med 7,5 mill. kr. Dette skyldes lavere innskuddsrenter og lavere forventet avkastning på kapitalforvaltningen. I tillegg er Ås kommune ute på anbud på ny bankavtale som vil gjelde fra Resultater fra andre bankavtaler som er inngått den senere tiden, viser at kommunen må påregne lavere margin på innskuddsrenten. Dette gir ytterligere reduksjon i renteinntektene. Driftsutgifter Kommunens driftsutgifter øker med 72,3 mill. kr. Det er mange konsekvensjusteringer og det er lagt vekt på å få et så realistisk budsjett som mulig. For å begrense utgiftsveksten foreslår rådmannen 4,5 mill. kr i reduksjon i ikke lovpålagte tjenester, jf Tabell 7 - Oversikt over alle besparelser og inntektsøkninger som inngår i rådmannens budsjettforslag. Skatt og rammetilskudd Skatt og rammetilskudd øker med 61,6 mill. kr. Andre inntekter Andre inntekter øker med 12,2 mill. kr. Uten ekstraordinære inntekter på 12,9 mill. kr (Ålerudmyra, parkeringsgebyr og inntektsprosjekt) som rådmannen foreslår for å saldere budsjettet, ville det vært en nedgang i andre inntekter. Inntektene reduseres som følge av reduserte gebyrinntekter fra selvkostområder. Her må gebyrinntektene reduseres da utgifter skal dekkes av fond som er opparbeidet fra overskudd tidligere år. I tillegg reduseres inntekter fra ressurskrevende tjenester med 5,2 mill. kr. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 6 av 29

7 Eiendomsskatt på bolig Med innføring av eiendomsskatt på bolig fra 2017 vil netto driftsresultat i gjennomsnitt ligge på omtrent 2 % i perioden med rådmannens budsjettforslag. Dette forutsetter fortsatt stram økonomisk styring og klar prioritering av kommunens kjerneoppgaver for å møte veksten fremover. Rådmannen vil derfor fortsette arbeidet med omstilling og effektivisering. Alternativer: Kommunebarometeret viser at kommunen gjennomgående leverer gode tjenester innenfor de økonomiske rammebetingelser. Et godt resultat på kommunebarometeret indikerer at dimensjoneringen og innretningen på kommunens tjenesteproduksjon i hovedsak er riktig. Det totale kostnadsnivået er imidlertid for høyt, dersom man ikke utnytter kommunens inntektspotensial gjennom eiendomsskatt på bolig. 1. Reduksjon i stillinger Alternativet til innføring av eiendomsskatt på bolig vil derfor være å nedjustere tjenestetilbudet på alle områder i kommunen. Dette forutsetter reduksjon i stillinger, da det allerede er kuttet mye i andre driftsutgifter. En reduksjon i alle enheter med ca 25 årsverk vil tilsvare årlige besparelser på ca 15 mill. kr. Dette vil gi et årlig netto driftsresultat på ca 1 % i planperioden. Etter 2020 må det påregnes nye kutt, da full driftseffekt av nye investeringer først kommer i perioden Tiltaket vil være utfordrende sett i lys av den store befolkningsveksten Ås kommune opplever og vil kreve en betydelig omstilling. Det er da helt avgjørende at reduksjonen i stillingene også medfører reduksjoner i oppgavene som kommunen i dag utfører. Fordelingen av kutt i stillinger per etat vil være som følger: Reduksjon i Etat Lønnsbudsjett Kostnadsreduksjon årsverk Oppvekst og kultur ,6 Helse og sosial ,3 Teknikk og miljø ,1 Sentraladministrasjonen ,6 Sum Tiltaket innebærer følgende for de ulike etater: Oppvekst og kultur Reduksjon i lærertetthet og ansatte i barnehager. Konsekvensene vil være mindre oppfølging av elever i skolen og ikke servering av mat i barnehager. Kutt i ikke lovpålagte oppgaver innen kulturområdet vil kunne føre til nedleggelse av fritidsklubbene, reduksjon i tilbudet på kulturskolen og evt stenging av kulturhuset. Helse og sosial Redusert pleiefaktor og reduksjon av ikke lovpålagte oppgaver som frisklivssentral, aktivitørtilbud, dagtilbud for personer med funksjonshemminger og psykiatrisk dagsenter. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 7 av 29

8 Teknikk og miljø Aktivitetsnivået må reduseres på flere områder ved reduksjon i stillinger og risikoen for feil og avvik øker ytterligere. Det kreves bemanning til oppfølging og gjennomføring av vedtatte investerings- og vedlikeholdstiltak. Kutt i stillinger medfører derfor redusert gjennomføringsevne innen drift, vedlikehold og investeringer innen både eiendom, vei, park og idrett. Sentraladministrasjonen Kutt i ansatte i Sentraladministrasjonen medfører redusert bistand til tjenestestedene, bortfall av oppgaver, redusert oppfølging av kvalitetssystemet og mindre utviklingsarbeid. Aktuelle konsekvenser vil være økt nedetid på ikt-systemer og mindre støtte til arbeid med økonomistyring, lederstøtte/-opplæring og HMS-arbeid. Dette medfører at effektiviteten i tjenesteenhetene går ned. Arbeidet med lærlinger, politiske tjenester og kommunikasjon til innbyggere må også reduseres. 2. Redusert kjøp av plasser fra private Det er innarbeidet midler til økt kjøp av sykehjemsplasser med 10,5 mill. kr som følge av innstilling i Formannskapet om kjøp av 15 plasser fra Granås frem til , jf. F-sak 65/15. Samtidig er det forutsatt å ta i bruk Demenssenteret gradvis fra 2017, da det ikke er økonomiske rammer til både å åpne nytt demenssenter fullt ut og samtidig kjøpe 15 plasser. Videre er lønnsbudsjettet til drift av kommunale sykehjemsplasser redusert med 3 mill. kr. En reduksjon av omfang og varighet for kjøp av plasser fra private kan gi rom for å styrke kommunens eget driftsbudsjett, samt frigjøre midler til forsert oppstart av Demenssenteret. 3. Kutt i vedlikehold Skal det kuttes i vare- og tjenesteposter medfører det kutt i vedlikehold. Rådmannen vil da komme tilbake til hvilke prosjekter som må utsettes. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannens forslag til handlingsprogram setter kommunen i stand til å gjennomføre nødvendige investeringer for å møte befolkningsveksten og legge til rette for et grønt skifte i tråd med vedtatt kommuneplan. Rådmannen foreslår på denne bakgrunn at Handlingsprogram med økonomiplan 2016 vedtas. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 8 av 29

9 HOK-2/15 Utbygging av Rustad skole Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Ungdomsrådet 2 Hovedutvalg for oppvekst og kultur / Formannskap / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kostnadsrammen for utbygging av Rustad skole til en 4 parallell skole med flerbrukshall økes til 402,86 mill. kroner. 2. Kostnadsrammen for modulskole, inventar og IKT-struktur vedtas på 30,9 mill. kroner. 3. Modulskolen på grusbanen etableres med TEK10 standard. Ås, Trine Christensen Nils Erik Pedersen Ellen Benestad Rådmann Teknisk sjef Oppvekst og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Ungdomsrådet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: (Separat trykk/ Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, høst 2015) 1. Høringsinnspill fra Ås Idrettstråd 2. Høringsinnspill fra Ås IL 3. Høringsinnspill fra Ås IL fotball 4. Planskisse for modulskole på grusbanen ved Ås stadion 5. Høring - Mulig forlengelse av tidsrom for midlertidig modulskole 6. K-sak 51/15, Kapasitetsutvidelse av avdeling Rustadtunet - Rustad skole 7. K-sak 19/15, Alternative løsninger for elevene på Rustad skole ved skoleutbygging 8. K-sak 18/15, Tidsplan for prosjekter 9. K-sak 72/14, Skolekapasitet fram mot 2030 Øvrige dokumenter som ligger i saken: Handlingsprogram med økonomiplan Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 9 av 29

10 Vedtak i saken sendes til: Rådmann Oppvekst og kultursjef Teknisk sjef Eiendomssjef Økonomisjef Rektor Rustad skole SAKSUTREDNING: 1. Sammendrag Ås kommune trenger i årene som kommer flere store skoleutbygginger. De siste befolkningsprognosene viser at elevtallet øker raskere enn tidligere vist og det er viktig at utbyggingen av Rustad skole gjennomføres som planlagt. Rustad skole er tidligere vedtatt utbygd til en 4-parallell skole som skal stå ferdig høsten Prosessen med utbygging av Rustad skole er i gang og er nå i forprosjektfase. Rådmannen har sett på ulike alternativer for utbygging av Rustad skole for å redusere kostnadene. Rådmannen anbefaler på bakgrunn av dette at vedtatte planer for Rustad skole med utbygging til en 4-parallell skole, med ferdigstillelse i 2019, opprettholdes og at budsjettrammen økes til 402,86 mill. kr. (jf. HP ). Midlertidig modulskole plasseres som tidligere vedtatt på grusbanene ved Ås stadion, men den settes opp med TEK 10 standard slik at den kan brukes av elever og lærere ved flere skoleutbygginger. Kostnadsrammen for moduler, inventar og IKTinfrastruktur for Rustad skole er 30,9 mill. kr og skal dekke kostnadene ved oppsett av modulskole i TEK 10 standard. Ved å vedta rådmannens innstilling vil prosjekteringen av Rustad skole fortsette etter vedtatt tidsplan og skolen vil etter planen stå ferdig sommer/høst Fakta i saken På bakgrunn av tidligere befolkningsprognoser og elevtallsvekst er det vedtatt utbygging av en 4-parallell skole med flerbrukshall på Rustad (K-sak 72/14) samt en tidsplan for skoleutbyggingsprosjekter (K-sak 18/15). I utbyggingsperioden skal elevene ved Rustad skole gå på midlertidig modulskole som settes opp på grusbanen ved Ås stadion(k-sak 19/15). Det er også vedtatt en kapasitetsutvidelse av avd. Rustadtunet (K-sak 51/15). Det har vært avholdt dialogmøter med idretten, og kommunen har utarbeidet en planskisse som vil ivareta en kastebane for friidretten i tiden modulskolen står på grusbanen. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 10 av 29

11 Forprosjekt for utbygging av Rustad skole er igangsatt i mai 2015 og planlagt ferdig i mars Forprosjektet tar utgangspunkt i mulighetsstudiet fra Overtakelse, innkjøring og innflytting er planlagt ferdig i juli Nåværende vedtatte kostnadsramme er kr 360 mill. (Rustad skole kr 345 mill. jfr. handlingsprogram med økonomiplan for og utvidelse av avd. Rustadtunet 15 mill. jfr. K-sak 51/15). Dette er 2015 priser. Kostnadsramme på 345 mill. ble beregnet under mulighetsstudiet. Det er alltid knyttet betydelig usikkerhet til prosjekt i en så tidlig fase (jf. K-sak 18/19). Ny befolkningsprognose viser at befolkningen i Ås sentrum øker hurtigere enn tidligere antatt (jfr. nye befolkningsprognoser). År Rustad Åsgård Totalt Ås kommune beregner 28 elever pr. klasse og realistisk kapasitet regnes som 90% av makskapasitet og skyldes at elevkullene på trinnene varierer. Realistisk kapasitet for 1-parallell skole er ca. 176 elever Realistisk kapasitet for 2-parallell skole er ca. 352 elever Realistisk kapasitet for 3-parallell skole er ca. 530 elever Realistisk kapasitet for 4-parallell skole er ca. 700 elever Realistisk kapasitet for Rustad som en 4-parallell skole for 1.-7.trinn vil være 700 elever + avd. Rustadtunet. 3. Vurdering Rådmannen vurderer på bakgrunn av forhold som er synliggjort i forprosjektet det som nødvendig å revidere den vedtatte bevilgningen på 345 mill. (jfr. handlingsprogram med økonomiplan for ) + 15 mill. (jfr. K-sak 51/15 utvidelse av Rustadtunet). Kostnadsrammen på 345 mill. kr ble beregnet under mulighetsstudiet, og det er alltid knyttet betydelig usikkerhet til et prosjekt i en så tidlig fase. Optimalt uteareal og trafikksituasjonen i området er utfordrende, og dette medfører behov for tiltak på både vei og gang-/sykkelvegnettet. Prosjektet er i dialog med Statens Vegvesen uten at endelig løsning er avklart. Den oppdaterte kalkylen for rammen til en 4-parallell skole med flerbrukshall og Rustadtunet er kr 402,806 mill. Utbygging av Rustad skole er nå i forprosjektstadiet og det er igangsatt en brukerprosess. I forbindelse med denne har oppvekst- og kulturetaten jobbet aktivt med å redusere arealet så mye som mulig for å redusere kostnadene, samtidig som alle krav til skolebygg blir ivaretatt. Kostnader til oppsett av midlertidig modulskole, inventar og IKT-infrastruktur er vurdert til 30,9 mill. kroner. Dette er i tillegg til kostnadsramme for utbygging. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 11 av 29

12 Det er gjennomført en trafikkanalyse for å se på trafikksikkerhetstiltak (jfr K-sak 19/15). Norconsult som har gjennomført analysen, har kommet med noen anbefalinger til trafikale tiltak. Rådmannen har ikke vurdert hvorvidt noen av disse anbefalingene skal gjennomføres. Eventuelle trafikale tiltak er på nåværende tidspunkt ikke kostnadsvurdert. Det har vært dialogmøter med idretten i Ås for å se på muligheten for å finne gode løsninger for idretten i perioden modulskolen skal være på grusbanen. En løsning kan være å flytte dagens kastebane for å møte idrettens behov. Dette er en løsning rådmannen anser som akseptabel for å imøtekomme idrettens behov i perioden modulskolen skal stå på grusbanene. Idretten aksepterer også denne løsningen, selv om den ikke er ideell. Rådmannen vurderer nå om modulskolen skal kunne stå lenger enn 2 år ved en utsatt oppstart av byggeprosjektet ved Åsgård skole. I denne forbindelse har rådmannen bedt idretten om å uttale seg på nytt gjennom en høring. Idretten er tydelige på at modulskoleplassering på grusbanen utover 2 år ikke er ønskelig. De stiller spørsmål om ikke de allerede oppsatte modulene på Åsgård skole vil kunne dekke behovet til skolen og om det må søkes om en omregulering av grusbanen ved en forlengelse av perioden for moduler utover 2 år. Rådmannen ser på bakgrunn av befolkningsprognosene at de modulene som er satt opp på Åsgård er sprengt allerede i 2017, men at ved en 3-parallell modulskole på grusbanen i og en 4-parallell skole på Rustad fra 2019 vil dekke elevtallsveksten i sentrum. Skolekapasiteten for Rustad og Åsgård samlet er ivaretatt ved en 3-parallell skole og 4-parallell Rustad til Rådmannen har i HP foreslått at byggingen av Åsgård skole får oppstart høst 2019 og ferdigstillelse sommer/høst Rådmannen vurderer på bakgrunn av dette at modulskolen på grusbanen bør settes opp i TEK10 standard, slik at den kan benyttes i mer enn 2 år, og at elevene ved Åsgård skole fra høst 2019 kan benytte seg av allerede oppsatt modulskole på grusbanen. Det vil ikke være tilstrekkelig areal ved Åsgård til å dekke både en modulskole i drift og et nytt byggeprosjekt. Ved en forlengelse av oppsatt modulskole på grusbanen trenger ikke området en omregulering, men det kreves en midlertidig dispensasjon. Rådmannen vil da søke om midlertidig dispensasjon for oppsett av modulskole. Kapasitetsbehov for midlertidig Rustad skole vil i utbyggingstiden være en modulskole med plass til 3- parallell skole + avd. Rustadtunet. Det er tidligere vurdert økonomiske konsekvenser ved å bygge en 3-parallell skole på Rustad opp mot en 4-parallell, og vurderingen har vist at det er økonomisk fordelaktig å bygge en 4-parallell. Krav til alle fellesareal, administrasjon, lærerarbeidsplasser, kroppsøving og støttearealer er de samme ved 3- parallell som ved 4-parallell. Det er også vurdert å bygge 2 gymsaler istedenfor flerbrukshall. Gjennomførte vurderinger tilsier at det ikke vil være betydelige økonomiske forskjeller på å bygge flerbrukshall, med mulighet til å søke spillemidler, kontra det å bygge 2 separate gymsaler. Dette er imidlertid ikke kostnadsberegnet i detalj, men en flerbrukshall vil gi Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 12 av 29

13 større fleksibilitet. Den vil kunne benyttes av andre enn skolen og kunne leies ut til idretten og andre lag/foreninger til ulike arrangementer. Vurdering av alternativene er gjort med utgangspunkt i de siste befolkningsprognoser og prognosen viser at elevtallet i sentrumsområdet vokser langt raskere enn tidligere antatt. Prosessen med utbygging av Rustad skole er kommet betydelig lenger enn Åsgård, så rådmannen vurderer at den beste løsningen i forhold til økonomi, fremdrift og behov er at utbyggingen av Rustad fortsetter som planlagt og at modulskolen ivaretar elevkapasiteten først for Rustad og så for Åsgård, frem til Åsgård skole er ferdig. Med en stopp i Rustad prosjektet nå vil det ikke være mulig å håndtere elevtallsveksten de nærmeste årene. Skolebehovet i Ås sentrum kan kun dekkes av nye skoler på Rustad og Åsgård med en justering av skolekretsene. Arbeidet med planlegging og endring av skolekretsene starter opp i Når forslag til nye skolegrenser er ferdige, vil dette sendes ut på høring og det vil komme en politisk sak i løpet av Rådmannen har vurdert ulike alternativer og sett på konsekvensene av en gjennomført utbygging med de nye kostnadsoverslagene, opp mot alternativer som i større grad tilfredsstiller vedtatte kostnadsrammer. Det er vurdert å bruke «Vestbymodellen» hvor flerbrukshall ikke bygges som en del av skolen. Den bygges i nærheten av skolen og skolen kan benytte denne. Dette alternativet vil imidlertid føre til at skolen vil ha lang vei til hallen og dermed få et dårligere kroppsøvingstilbud enn det opplæringsplanen krever. Skoledagen vil måtte utvides for å ivareta gangtiden. I motsatt fall vil tiden man bruker på å gå måtte tas av kroppsøvingstimen. Utvidelse av skoledagen vil kunne føre til utfordringer rundt busstransport. Rådmannen anser denne modellen som uaktuell for Ås Kommune, da det ikke vil være egnet plassering i umiddelbar nærhet. 3.1 Alternativer med konsekvenser: Alternativ 1 Rustad bygges ut til 4-parallell skole med flerbrukshall som ferdigstilles i henhold til tidsplan - høsten Realistisk elevkapasitet vil være 700. Alternativet inkluderer en 3-parallell modulskole, inkludert Rustadtunet, med en realistisk kapasitet på 530 elever som settes opp på grusbanen ved Ås stadion våren Modulskolen settes opp med TEK10 standard og har mulighet til å stå mer enn 2 år. Konsekvenser: Ved å vedta alternativ 1 vil man kunne gjennomføre planlagt utbygging i henhold til vedtatt tidslinje for Rustad skole. Man får et funksjonelt og moderne skoleanlegg med flerbrukshall, men tidligere vedtatt kostnadsramme må økes. Det gir overkapasitet for Rustad skole, men dekker elevtallsveksten for Ås sentrum. Dette medfører at Rustad skole kan ivareta elevtallsveksten frem til Åsgård skole er ferdig ved at skolekretsgrensene endres. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 13 av 29

14 Ved å bygge en flerbrukshall får idretten i Ås kommune den hallen de ønsker som dekker deres primære behov. Det er en hall for tradisjonelle innendørsaktiviteter som håndball, volleyball, innebandy og basketball. Det er også et ønske om en hall med innendørs løpebane, men det vil det ikke være plass til i denne hallen. Idretten deltar i prosessen ved planlegging av flerbrukshallen. Dette alternativet gir mulighet for å utnytte modulskolen, etter at Rustad skole står klar, i forbindelse med andre skoleutbygginger, men medfører at grusbanen ved Ås stadion kan bli brukt til skoleformål i mer enn 2 år. Dette vil få konsekvenser for idretten som mister treningsarena over en lengre periode. Idretten har gjennom høring gitt tilbakemelding på at dette ikke er noe de ønsker. Det blir tilrettelagt for en midlertidig kastebane på grusbanen i denne perioden. Økonomiske konsekvenser: Ny kostnadsberegning av prosjektet tilsier et budsjettbehov på 402,86 mill. kr. Modulkostnaden vil øke ved en oppgradering til TEK10, men kostnaden ved leie i 4 år vil ha en betydelig lavere årsleie enn ved leie i 2 år. Kostnadsrammen for moduler, inventar og IKT-infrastruktur er beregnet til 30,9 mill. kr. Kommunen vil kunne benytte modulskolen ved andre skoleutbygginger og slippe ekstra økonomiske kostnader ved å sette opp 2 separate modulskoler i samme tidsrom. Alternativ 2 Rustad bygges ut til 4-parallell skole med redusert størrelse på flerbrukshall sett i forhold til mulighetsstudiet og opprinnelig bestilling. Skolen ferdigstilles i henhold til tidsplan høst Realistisk elevkapasitet vil være 700. Alternativet inkluderer en 3-parallell modulskole med realistisk kapasitet på 530 elever samt avdeling Rustadtunet, som settes opp på grusbanen ved Ås stadion i perioden vår 2017 til høst Konsekvenser: Ved å vedta alternativ 2 vil man få en 4-parallell skole som står ferdig til skolestart 2019, men det er stor usikkerhet rundt konsekvensene for dette alternativet da byggets organisering og funksjonelle sammenheng ikke er tilstrekkelig vurdert. Det vil kunne føre til et dårligere læringsmiljø på skolen. Det er ikke gjennomført en brukerprosess på dette alternativet. Idretten vil ved dette alternativet få en flerbrukshall som ikke tilfredsstiller deres behov, men hallen vil dekke skolens behov med tre gymsaler. Alternativet sikrer skolekapasiteten i Ås Sentrum ved en utsettelse av Åsgård skole til Økonomiske konsekvenser: Alternativ 2 vil gi en kostnadsreduksjon på mill. kr, men vil også gi et fratrekk i tilskudd av spillemidler på 6 mill. kroner. Ellers vil det være samme økonomiske konsekvenser som i alternativ 1. Alternativ 3 Rustad bygges ut til 3-parallell skole med flerbrukshall. Realistisk elevkapasitet vil være 530. Alternativet inkluderer en 3-parallell modulskole med realistisk kapasitet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 14 av 29

15 på 530 elever samt plass for avdeling Rustadtunet, som settes opp på grusbanen ved Ås stadion i perioden vår 2017 til høst Konsekvenser: Ved å vedta alternativ 3 vil prosjekteringen måtte starte på nytt og skolen vil ikke kunne stå ferdig til skolestart Konsekvensen vil være at det ikke vil være nok elevplasser i sentrum i perioden 2017 til tidligst Dette vil medføre behov for oppsetting av flere moduler. Ved å bygge ut Rustad som en 3-parallell skole og Åsgård som en 4-parallell skole vil dette gi totalt 1230 elevplasser. Dette vil dekke skolekapasiteten frem til Det er imidlertid en risiko for at kapasiteten vil sprekke før 2022 siden fremlagte prognose er moderat i vekstanslaget i forhold til utviklingen i boligmarkedet. Dette medfører at man senest i 2018 må starte planleggingen av et nytt byggetrinn på Rustad skole, alternativt finne en ny skoletomt. Økonomiske konsekvenser: Utbyggingskostnaden av en 3-parallell skole kontra en 4-parallell skole gir en isolert kostnadsreduksjon på ca. 25 mill. kr, men totalt for kommunen blir besparelsen meget kortvarig, siden man da ikke har inndekning for den kommende elevtallsveksten. Det må allerede i 2018 startes et arbeid med planlegging av en utvidelse, alternativt ny skole, og i god tid før dette, finne areal for plassering av en eventuelt ny skole. Det vil i tillegg være behov for etablering av flere midlertidige moduler. Dette er ikke kostnadsberegnet, men vil komme til fratrekk på besparelsen. 4. Konklusjon med begrunnelse: Rådmannen vurderer at alternativ 1 er det beste alternativet totalt sett med tanke på den raskt voksende elevtallsveksten, for læringsmiljøet og for tilrettelegging for idretten. Prosjektet med utbygging av Rustad skole er i en forprosjektfase og vil med vedtak om økt kostnadsramme sikre at Ås kommune har en 4-parallell skole som står klar høsten 2019 samt at modulskolen med TEK10 standard kan benyttes til andre skoleutbygginger. Rådmannen vurderer utfra siste befolkningsprognoser, som viser at elevtallsveksten øker langt hurtigere enn tidligere antatt, at det allerede fra ca vil være behov for 2 x 4-parallell skole (1400 elever) i Ås sentrum. Rådmannen vurderer at behovene for idretten i Ås sentrum blir ivaretatt ved at det legges til rette for både modulskole og kastebane på grusbanen. Rådmannen vil eventuelt vurdere om det kan være aktuelt med andre tiltak ved en forlengelse av driftsperioden for modulskolen, og ha en dialog med idretten på dette. Rådmannen anbefaler at alternativ 1 vedtas og at kostnadsrammen økes til 402,86 mill. kroner. Kostnadsrammen på 30,9 mill. kroner for moduler, inventar og IKTinfrastruktur vedtas, samt at modulskolen på grusbanen settes opp med TEK10 standard. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 15 av 29

16 HOK-3/15 Rehabilitering av Follo barne- og ungdomsskole Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Kommunalt råd for funksjonshemmede 15/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur / Formannskap / Kommunestyret Rådmannens innstilling: Follo barne- og ungdomsskole rehabiliteres iht. alternativ 1 for en total prosjektkostnad på kr ,- eks. mva. Kostnadene for Ås kommune vil bli kr Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen M. Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Kommunalt råd for funksjonshemmede Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskap Kommunestyre Vedlegg: Ingen Vedtak i saken sendes til: Rådmann Oppvekst- og kultursjef Ski kommune Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 16 av 29

17 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Follo barne- og ungdomsskole (FBU) har betydelig behov for rehabilitering av eksisterende bygg og for noe økt kapasitet ved nybygg. FBU har i flere år hatt utilfredsstillende arealer til gruppe-, møte-, arbeids- og lagerrom. Deler av bygningsmassen er svært nedslitt og bærer preg av utilstrekkelig vedlikehold og manglende oppgradering over lengre tid. Gymbygget har et kritisk rehabiliteringsbehov. Fakta i saken: Det er nå gjennomført en mulighetsstudie av rehabilitering / nybygg ved Follo barneog ungdomsskole, ut fra følgende to alternativer som rådmannskollegiet ga sin tilslutning til i møte den : Alternativ 1: Det skal forprosjekteres rehabilitering av gymbygget, rehabilitering og ombygging av både administrasjonsbygget og undervisnings- og møteromsarealer i nytt påbygg til gymbygget. Kostnader og tempoplan for gjennomføring skal kvalitetssikres. Rehabiliteringen innebærer at utvendig kledning, vinduer og dører skiftes ut av administrasjonsbygget og gymsalen. Innvendig blir det total rehabilitering av vegger, loft, gulv og vvs arbeider. Nytt tilbygg til gymsalen blir utført og med nytt ventilasjonsanlegg for de to byggene. 1. Follo barne- og ungdomsskole rehabiliteres og bygges om i henhold til standardsakens vedtak i de 7 eierkommunene, dog med en prisøkning slik UnionConsult har beskrevet. Kostnadene beløper seg da til Kr ,- eks mva. 2. I alternativ 1 blir fordelingen mellom eierkommunene slik: Kommune Eierandel/ skoleplasser Forprosjektmidler 2015 (tidl. bevilgning) Estimat, Investeringsmidler 2016 (eks moms) Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Ås kommune Frogn kommune Vestby kommune Enebakk kommune Sum * * Summen er forutsatt bygging i Ved senere oppstart kan en påregne en prisøkning pr år på ca. 2-3 %. Alternativ 2: Her rives undervisningsbygget og gymbygget, og gjenoppbygges i en større bygning. Administrasjonsbygget og utomhusarealene rehabiliteres. 1. Follo barne- og ungdomsskole rehabiliteres og det bygges nytt undervisningsbygg i henhold til vedtak fra Frogn, Ås og Ski kommunestyrer. UnionConsult har Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 17 av 29

18 utarbeidet tegninger og pris for dette, med en kostnadsramme på kr ,- eks. moms. Bygningsmassen inneholder da noe mere lagerplass, samt arealer til sanserom og en inndeling i flere, mindre rom. 2. I alternativ 2 blir fordelingen mellom eierkommunene slik: Kommune Eierandel/ skoleplasser Forprosjektmidler 2015 (tidl. bevilgning) Estimat, Investeringsmidler 2016 (eks moms) Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Ås kommune Frogn kommune Vestby kommune Enebakk kommune Sum * * Summen er forutsatt bygging i Ved senere oppstart kan en påregne en prisøkning pr år på ca. 2-3 %. Vurdering: Alternativ 1 gir skolen bedre lokaliteter totalt sett og et garderobe- og dusjanlegg som er hygienisk og mer tidsriktig. Det vil være noe økning av det totale arealet, for å kunne øke kapasitet på møterom og personalarbeidsplasser. Tilbygget til gymsalen er en økning av arealet ved skolen. Bygningsmassen vil også være tilpasset for elever med fysisk funksjonsnedsettelse. t Administrasjons- og elevarealer blir skilt, og de ansatte får bedret sine arbeidsforhold med bedre plass. Møteromskapasiteten blir også bedre. Skolen mangler likevel fortsatt en del lagerkapasitet, særlig i forhold til utstyr for elever med funksjonsnedsettelse. Eksisterende kjeller på undervisningsbygget kan ikke brukes til slikt utstyr da adkomsten ikke er tilfredsstillende. Dersom denne skal brukes til lager for slikt utstyr kreves heis til/fra disse arealene. Skolen får ikke økt kapasitet i forhold til grupperom/antall elever eller tilpasning for elever med behov for stor grad av 1-1 oppfølging/skjerming. I dette alternativet gjøres det ikke noe med klasseroms bygningen i det hele tatt. Denne har svært dårlig lydisolering mellom rommene og er dårlig ventilert. Den har også lange ganger, med mye støy som kan være en utfordring for mange av autistene. Denne bygningen ble rehabilitert/pusset opp for 2-3 år siden. Da ble det byttet vinduer, noen dører og gulvbelegg, toaletter ble rehabilitert, samt malt innvendig. Mat- og helserom ble pusset opp, men ikke tilpasset dagens krav til universell utforming. Alternativ 2 gir skolen et stort løft hva gjelder muligheten for, i ennå større grad, å kunne tilpasse opplæringen til elevenes behov. Her får skolen plass til små baser med mye skjerming, samtidig som det er gode fellesarealer der man kan møtes på tvers av grupper/klasser. Det vil være tilgang på sanserom og fysioterapirom. Nå låner skolen sanserom ved Drømtorp når det er behov for slikt, dersom det er tilgjengelig. Elever med fysisk funksjonsnedsettelse vil lettere få tilgang på alle arealer når de er i ett bygg. Her vil det være bedre arealer for trening på dagligdagse Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 18 av 29

19 gjøremål (ADL). I et nytt bygg vil også lydisolasjon og ventilasjon være oppgardert og tilpasset dagens krav. Det vil også være mulig, innenfor denne rammen, å kunne ta imot noen flere elever. Plasseringen av bygget gir muligheter for ytterligere utvidelse, dersom det skulle bli et behov. Skolen blir da en sammenhengende bygningsmasse; noe som er en stor fordel både for ansatte og elever hva gjelder forflytningsproblematikk. Økonomiske konsekvenser: Alternativ 1: Driftskostnader blir noe høyere enn ved nybygg. I samarbeid med UnionConsult er det utarbeidet arealbehov og et kostnadsestimat. Det viser seg at, ut fra de areal- og rehabiliteringsbehov som ble anslått i saken allerede fra starten, har prisestimatet fra virksomhet Eiendom i Ski vært for lav. UnionConsult har laget tegninger og kostnadsberegninger, som ligger vedlagt saken. Prisen på alternativ 1 beregner UnionConsult til ca. 39,6 mill eks. moms. Her er det da lagt inn sikkerhetsmarginer, reserver og entreprisekostnader. Det er da også beregnet noe til utomhusarealene og inventar. Alternativ 2: Her rives undervisningsbygget og gymbygget og gjenoppbygges i en bygning. Administrasjonsbygget rehabiliteres. Grovt kostnadsoverslag ble estimert til 71 mill. eks. mva., dersom undervisningsbygget og gymbygget rives og gjenoppbygges. Administrasjonsbygget rehabiliteres. Det vil være et økt arealbehov i nytt bygg da man mister kjellerrom. UnionConsult har laget tegninger og kostnadsberegninger, som ligger vedlagt saken. Prisen på alternativ 2 beregner UnionConsult til 104,5 mill, eks mva. Her er det medtatt kostnader til utomhus arealene og noe til inventar. Alternativer: Alt. 1 I alternativ 1 blir byggene, administrasjonsbygg og gymsal inkl, tilbygg oppgradert til dagens tekniske krav (TEK10). Innemiljø blir vesentlig bedre med nytt ventilasjonsanlegg og tilpassende arbeidsmiljø for de ansatte i administrasjonsbygget. Alt. 2. Alternativ 2 er et helt nytt bygg. Ved oppgradering til dagens tekniske krav vil også morgendagens krav bli møtt på en bedre måte for eventuelt senere oppgraderinger. I et nytt bygg vil det bli stor gevinst energiøkonomisk og driftsmessig. Det vurderes også alternativ energi. Ved å velge alternativ 2 med nybygg og rehabilitering av administrasjonsbygget, vil tomteutnyttelsen bli mer effektiv enn dagens situasjon. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 19 av 29

20 Alternativ 2 vil gi et mye bedre innemiljø for elever og ansatte i forhold til dagens situasjon. Ved ikke å vedta noen av alternativene må man være klar over at det er nødvendig å bruke noen midler på vedlikehold av tekniske anlegg samt en generell oppgradering av bygningsmassen. Konklusjon med begrunnelse: Ut fra en totalvurdering når det gjelder økonomi og hva alternativene gir av merverdi for Follo barne- og ungdomsskole går rådmannen inn for alternativ 1. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: 2016 Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 20 av 29

21 HOK-4/15 Endring av retningslinjer for tildeling av tilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager og familiebarnehager i Ås Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Vigdis Bangen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur / Rådmannens innstilling: 1. «Lokale retningslinjer for tildeling av driftstilskudd og kapitaltilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager i Ås» endrer navn til «Kommunal retningslinje for tildeling av tilskudd til private barnehager i Ås» fra Punktene i retningslinjen endrer overskrift og innhold i henhold til forslag. 3. Rapporteringsdatoer for private barnehager endres til 1.februar, 1.mai, 1. september og 15. desember. 4. Punkt 8. Vilkår for kommunalt tilskudd i retningslinje vedtatt i HOK utgår. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Hovedutvalg for- oppvekst- og kultur Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for- oppvekst- og kultur Vedlegg: 1. Forslag til endret retningslinje for tildeling av tilskudd til private barnehager gjeldende fra Retningslinjer for tildeling av offentlig tilskudd til ordinære ikke-kommunale barnehager fra Retningslinjer for tildeling av offentlig tilskudd til ikke kommunale familiebarnehager fra Vedtak i saken sendes til: Ellen Benestad, oppvekst- og kultursjef Vigdis Bangen, rådgiver Kari Birgitte Finstad, økonomiavdeling Anja Skaug, økonomiavdelingen Private barnehager i Ås Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 21 av 29

22 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Fra gjelder ny «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager». Rådmannen foreslår at gjeldende «Lokale retningslinjer for tildeling av driftstilskudd og kapitaltilskudd til ikke-kommunale ordinære barnehager i Ås» vedtatt i hovedutvalget for oppvekst- og kultur endres i henhold til ny «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager». Rådmannen foreslår at «Lokale retningslinjer for tildeling av driftstilskudd og kapitaltilskudd til ikke-kommunale familiebarnehager i Ås» utgår som egen retningslinje. Familiebarnehagene innlemmes i «Kommunal retningslinje for tildeling av tilskudd til private barnehager i Ås». Rådmannens foreslår at «Lokale retningslinjer for tildeling av driftstilskudd og kapitaltilskudd til ikke-kommunale ordinære barnehager i Ås» skifter navn til «Kommunal retningslinje for tildeling av tilskudd til private barnehager i Ås». Rådmannen foreslår at punkt 1. Rapporteringsdatoer i gjeldende retningslinje endrer navn og innhold til «Vedtak om kommunalt tilskudd» i nytt forslag til retningslinje. Rådmannen foreslår at punkt 1.«Rapporteringsdatoer» i gjeldende retningslinje endres til punkt 2. «Rapporteringsdatoer» i nytt forslag til retningslinje. Rådmannen foreslår videre at rapporteringsdatoene i punkt 2. endres fra 15.februar, 15.mai, 15.oktober og 15.desember i til 1.februar 1.mai, 1.september og 15.desember. Det er enklere å administrere endringer i barnehagenes tilskudd når endringen gjelder fra 1. i måneden. Rapporteringstidspunktet 15. oktober anbefales flyttet frem til 1.september da 15.oktober er ett veldig sent rapporteringspunkt i forhold til barnehageåret. De fleste barnehagene har større endringer i barnegruppene ved oppstart av nytt barnehageår i august. Rådmannen foreslår at punkt 8. «Vilkår for kommunalt tilskudd» i gjeldende retningslinje utgår da vilkårene kun gjelder den delen av tilskuddet som gis utover kommunens minimumsforpliktelse. Fra 2016 er minimumsforpliktelsen for alle kommuner 100 %. Fakta i saken: «Forskrift om likeverdig behandling av tildeling av offentlige tilskudd til ikkekommunale barnehager» ble innført med virkning fra Fra gjelder ny «Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager». Hovedutvalget for oppvekst- og kultur vedtok «Lokale retningslinjer for tildeling av driftstilskudd og kapitaltilskudd til ikke-kommunale ordinære barnehager i Ås». Hovedutvalget for oppvekst- og kultur vedtok «Lokale retningslinjer Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 22 av 29

23 for tildeling av driftstilskudd og kapitaltilskudd til ikke-kommunale familiebarnehager i Ås». «Lokale retningslinjer for tildeling av driftstilskudd og kapitaltilskudd til ikkekommunale ordinære barnehager i Ås» ble endret i hovedutvalget for oppvekst- og kultur , , og Rådmannens forslag til endringer: «Lokale retningslinjer for tildeling av driftstilskudd og kapitaltilskudd til ikkekommunale ordinære barnehager i Ås» vedtatt , tilpasses og endres i henhold til ny forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. For å tilpasses ny forskrift skifter retningslinjen navn til «Kommunal retningslinje for tildeling av tilskudd til private barnehager i Ås». Forslag til endringer med vurdering/begrunnelser: Kommunal retningslinje for tildeling av tilskudd til private barnehager i Ås. Tildeling av offentlig tilskudd til private barnehager skjer i henhold til barnehagelovens 14 om tilskudd til godkjente private barnehager samt forskrift om tildeling av offentlig tilskudd til private barnehager. Endret av hovedutvalget for oppvekst- og kultur , , , og.. Ikrafttredelse Forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 12 Rapportering av barn i private barnehager: Eiere av private barnehager skal hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen pr. 15. desember. Kommunen skal bruke de private barnehagenes rapportering fra året før tilskuddsåret til utregning av tilskuddet til de private barnehagene. Kommunen kan i kommunale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. De lokale retningslinjene skal fastsettes før tilskuddsåret begynner De private barnehagene skal rapportere til kommunen om store aktivitetsendringer i barnehagen. Kommunen skal i disse tilfellene beregne tilskuddet til de private barnehagene på nytt. Ved rapportering etter andre og tredje ledd gjelder følgende: Blir et barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i tilskuddsåret sju første måneder, utløser dette driftstilskudd for småbarnsplass. Blir barn som fyller tre år i tilskuddsåret, rapportert i årets fem siste måneder, utløser dette driftstilskudd for storebarnsplass resten av året. Vurdering/begrunnelse for forlag til endring: Rådmannen foreslår at innledningen til retningslinjen endres i henhold til 12. Rapportering av barn i private barnehager i ny forskrift. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 23 av 29

24 1. Vedtak om kommunalt tilskudd jf. forskriftens 1 Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte vedtak om tilskudd til private barnehager en gang i året, i samsvar med forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. Kommunen skal uten ugrunnet opphold fatte nytt vedtak om tilskudd til private barnehager hvis det følger av lokale retningslinjer eller det foreligger store aktivitetsendringer etter forskriftens 12. Til 1 første ledd: Kommunen skal etter å ha mottatt årsmelding fra barnehagen beregne tilskuddet til barnehagen på bakgrunn av rapporterte barnetall og sats fastsatt i medhold av forskriftens 3, 7 og 8. Til 1 andre ledd: Bestemmelsen slår fast at kommunen har plikt til å fatte nye vedtak om tilskudd til private barnehager hvis det følger av «lokale retningslinjer» eller det foreligger «store aktivitetsendringer» etter 12 andre og tredje ledd. Vedtakene er nye vedtak for tiden fremover og ikke omgjøring av tidligere vedtak. Ved ny beregning av tilskudd til den private barnehagen som følge av lokale retningslinjer eller «store aktivitetsendringer», skal det nye barnetallet ganges med satsene fastsatt i medhold av forskriftens 3 jf. 4 og 5 samt 6. Vurdering/begrunnelse: Punkt 1. i forslaget til ny retningslinje er tilsvarende punkt 2. i gjeldende retningslinje. Rådmannen foreslår at punkt 1. i gjeldende retningslinje endres til punkt 2. i nytt forslag til retningslinje. Overskriften og ordlyden endres i henhold til ny forskrift 2. Rapporteringstidsdatoer Private barnehager i Ås skal pr. 15.desember hvert år gi opplysninger til Ås kommune om antall barn, barnas alder og ukentlig oppholdstid I tillegg til 15.desember skal private barnehager rapportere til Ås kommune om antall barn, barnas alder og oppholdstid pr. 1. februar og 1. mai og 1. september. Det skal samtidig rapporteres om antall ansatte/årsverk etter stillingskategori. Vurdering/begrunnelse: Punkt 2. Rapporteringsdatoer er tilsvarende punkt 1. i gjeldende retningslinje. Rådmannen foreslår at punkt 1. i gjeldende retningslinje endres til punkt 2. i nytt forslag til retningslinje. Jf. forskriftens 12 skal eiere av private barnehager hvert år rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen pr. 15. desember. Kommunen skal bruke de private barnehagenes rapportering fra året før tilskuddsåret til utregning av tilskuddet til de private barnehagene. Kommunen kan i kommunale retningslinjer bestemme at de private barnehagene skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid ved flere tidspunkter i tilskuddsåret, og hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året. Ås kommune innførte i fra rapportering pr. 15. februar, 15. mai og 15. oktober. Rådmannen foreslår at rapporteringsdatoene endres til 1.februar 1. mai og 1. september. Dette vil være enklere å administrere ved endringer i barnehagenes tilskudd. Rådmannen foreslår også å flytte rapporteringstidspunktet 15.oktober frem Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 24 av 29